DOCSLIB.ORG

Byrapport: Harstad 12.01.2021

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Byrapport: Harstad 12.01.2021 Byrapport: Harstad 12.01.2021 Område Totalpris_Gj PrisPerKvm_Gj Antall_TilSalgs Husleie_Gj HusleiePerKvm Antall_Leie ÅrligReturn Harstad NOK 2,593,990 NOK 29,586 64 NOK 8,282 NOK 171 13 3.83% Kjøp/salg: Utvidet tabell etter antall soverom (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Prisantydning_Gj Fellesgjeld_Gj Felleskost_Gj Omkostninger_Gj Totalpris_Gj Primrom_Gj Bruksar_Gj Etasje_Gj Byggeår_Gj Ny_An Heis_An Peis_An Balkong_An 1 8 40913 1361156 545199 5046 16176 1852358 46 47 4 1972 0 0.38 0 0.62 2 18 41990 2373889 1550332 3745 48964 2936910 73 77 2 1985 0 0.33 0.11 0.5 3 17 21543 2252941 455579 3021 44414 2404550 114 135 2 1950 0 0 0.47 0.35 4 11 22769 2905000 114919 2774 68200 2983647 136 161 2 1943 0 0 0.27 0.09 5 3 15693 2466667 #NUM! #NUM! 62837 2529503 159 191 #NUM! 1968 0 0 0.67 0.33 6 4 16173 3248750 #NUM! #NUM! 82400 3331150 208 252 4 1963 0 0 0.75 0.5 7 1 5674 1200000 #NUM! #NUM! 31170 1231170 217 302 2 1967 0 0 1 0 Utleie: Utvidet tabell etter antall soverom i utleieobjekt (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Husleie_Gj Dep_Gj Kvm_Gj Etasje_Gj Bilder_Gj Heis_An Umøbl_An Balk_An Sentralt_An Rolig_An Utsikt_An Moderne_An 0 1 320 6400 12800 20 4 4 0 0 0 1 0 0 1 1 7 179 7151 14053 44 1.5 9 0.14 0.29 0.57 0.71 0.57 0.71 0.57 2 4 132 9925 19933 76 1 13 0 0.5 0.25 0.5 0.75 0.5 0.5 3 1 128 11500 20000 90 1 19 0 0 0 0 0 0 0 1/3 Forklaring til tabeller 1. For «AntallSoverom» Y er det hentet X «Antall» annonser. 2. For eiendommer med «AntallSoverom» lik Y, er «PrisPerKvm_Gj» lik X. 3. For utleieobjekter med «AntallSoverom» lik Y, var andelen av utleieobjektene som hadde balkong («Balk_An») lik X. 4. #NUM! Vil si at det ikke er noe informasjon tilgjengelig. 2/3 Kjøp/salg: Tilfeldig utvalg av analyserte annonser. Mer informasjon er samlet per annonse enn det som vises nedenfor. area city address prisAnt fellesgjeld omkostningertotalpris felleskost primrom bruksareal soverom etasje boligtype eieform energimerkingbyggeaar Troms og FinnmarkBalsfjord Indre Malangseidet 41, 9055 Meistervik 1500000 38842 1538842 81 98 4 Enebolig Eier (Selveier) 1938 Troms og FinnmarkHarstad Fagervikveien 150, 9426 Bjarkøy 600000 16342 616342 79 79 3 2 Gårdsbruk/SmåbrukEier (Selveier) 1890 Troms og FinnmarkMålselv Mellombygdveien 403, 9321 Moen 1500000 38842 1538842 119 169 4 Enebolig Eier (Selveier) 1915 Troms og FinnmarkSenja VARDNESVEIEN 90, 9372 Gibostad 800000 21170 821170 130 176 3 2 Enebolig Eier (Selveier) G - oransje 1967 Troms og FinnmarkHammerfest Fjellgata 47, 9603 Hammerfest 2090000 53420 2143420 110 110 3 Enebolig Eier (Selveier) G - oransje 1954 Troms og FinnmarkTjeldsund LØBAKKVEIEN 6, 9436 Kongsvik 650000 17420 667420 154 191 3 Enebolig Eier (Selveier) F - gul 1983 Troms og FinnmarkHarstad St Olavs gate 184, 9407 Harstad 1750000 44920 1794920 850 72 74 2 1 Leilighet Eier (Selveier) G - oransje 1953 Troms og FinnmarkHarstad Kongsveien 58, 9408 Harstad 2950000 74920 3024920 144 188 3 Enebolig Eier (Selveier) F - oransje 1959 Troms og FinnmarkHarstad Andreas Linds gate 21 - Seksjon 2, 9406 Harstad 3250000 82592 3332592 1822 91 91 4 2 Leilighet Eier (Selveier) G - mørkegrønn 1953 Troms og FinnmarkHammerfest Saragammen 4, 9610 Rypefjord 3650000 92420 3742420 140 149 3 Enebolig Eier (Selveier) E - oransje 1996 Troms og FinnmarkAlta Granshagen 5, 9511 Alta 3360000 4802 85377 3450179 1950 76 95 2 2 Leilighet Eier (Selveier) C - rød 2008 Troms og FinnmarkHarstad Grønnliveien 11B, 9409 Harstad 2350000 246326 12602 2608928 5148 86 90 3 2 Leilighet Andel E - rød 1972 Troms og FinnmarkAlta Sagabrinken 1B, 9517 Alta 2350000 67742 2417742 1413 45 47 2 1 Leilighet Eier (Selveier) C - rød 2008 Troms og FinnmarkAlta Russeluftveien 186, 9538 Alta 2500000 63670 2563670 113 113 3 1 Enebolig Eier (Selveier) F - gul 1980 Troms og FinnmarkHarstad Anemoneveien 7, 9430 Sandtorg 3000000 76170 3076170 218 267 5 Enebolig Eier (Selveier) E - gul 1983 Utleie: Tilfeldig utvalg av analyserte annonser. Mer informasjon er samlet per annonse enn det som vises nedenfor. area city address price dep primrom bruksareal soverom etasje boligtype energimerkingbyggeaar pictures umoeblert heis Troms og FinnmarkBalsfjord Tennesveien 332, 9050 Storsteinnes 8000 16000 140 5 2 Enebolig 0 0 Troms og FinnmarkLyngen STRANDVEIEN 22, 9060 Lyngseidet 9500 9500 50 2 2 Leilighet A - mørkegrønn 5 0 0 Troms og FinnmarkBalsfjord Balsfjordveien 1162, 9055 Meistervik 9000 18000 82 5 3 Enebolig 21 0 0 Troms og FinnmarkSør-Varanger 9900 Kirkenes 7000 44 2 Leilighet 3 0 0 Troms og FinnmarkHarstad STOKKEMYRVEIEN 39, 9409 Harstad 4800 9000 18 40 1 Hybel 6 0 0 Troms og FinnmarkHammerfest HAVNEVEIEN 5, 9610 Rypefjord 8290 18500 47 1 3 Leilighet E 24 1 1 Troms og FinnmarkAlta KVILESKOGEN 27, 9510 Alta 12500 37500 76 2 2 Leilighet 16 1 0 Troms og FinnmarkSenja SANDVIKVEIEN 83, 9300 Finnsnes 20000 40000 150 150 5 2 Enebolig F - mørkegrønn 15 0 0 Troms og FinnmarkMålselv rognebærveien 40A 9321 MOEN, 9321 Moen 8500 17000 75 3 Leilighet C 13 0 0 Troms og FinnmarkSenja Anton Silsandsvei 43, 9303 Silsand 20000 40000 150 4 Enebolig 32 0 0 Troms og FinnmarkHarstad Skjærveien 37, 9404 Harstad 8000 16000 60 1 1 Leilighet 12 0 0 Troms og FinnmarkTjeldsund Skjærran 18, 9440 Evenskjer 7500 22500 71 2 1 Leilighet 15 0 0 Troms og FinnmarkHammerfest Nedremyrvei 15, 9601 Hammerfest 9900 45 1 1 Leilighet 17 0 0 Troms og FinnmarkHammerfest WILLIAM JOHANSENS VEI 16, 9600 Hammerfest 6500 20 0 0 Hybel 10 0 0 Troms og FinnmarkHammerfest Elveveien, 9602 Hammerfest 8500 40 1 Leilighet 11 0 0 Troms og FinnmarkAlta Blåbærveien 14, 9514 Alta 7400 22200 48 1 0 Leilighet 7 1 0 Troms og FinnmarkAlta Odins vei 4, 9511 Alta 14000 100 3 2 Enebolig 18 0 0 Troms og FinnmarkAlta GRANSHAGEN 3, 9511 Alta 14500 30000 84 2 1 Leilighet 12 0 1 3/3 .
Load more

Recommended publications
  • Første Gang Med Kvinnelag
    18 HARSTAD TIDENDE ONSDAG 4. JUNI 2008 Første gang med kvinnelag Trond Jørgensen og Pål Berg (til høyre) Trenerduo nå kun som spillere Trond Jørgensen og Pål Berg slipper treneransvar for Leknes. ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ Duoen skal nå konsentrere seg fullt ut om spillergjerningen for Leknes i Hålogalandsserien. Jørgensen og Berg har vært spil- lende trener i sesonginnled- ningen. Trond Harald Slydal er tilba- ke som trener. Pausen fra side- linja ble kortvarig for Slydal, som ga seg rett før sesongstart. Slydal tør ikke si om endring- GODT OPPMØTE: IL King har blåst luft i fotballen etter mange år uten ak- Malme, Hilde Paulsen, Lill-Marit Arntsen, Ann-Helen Benjaminsen, er på trenersiden gir effekt. tivitet. Nå er også et kvinnelag samlet. 18 spillere møtte til den første Nina Ursin, Mona Storvoll, Marian Paulsen, Heidi Bø, Ivar Leite(opp- – Foreløpig er vi blitt dårli- treningen, og det var ingenting å si på innsatsen, melder oppmann Ivar mann). Foran fra venstre: Monica Kristensen, Berit Ditlefsen, Sara Dit- gere, humrer Slydal etter 1-3 for Leite og trener Rune Ditlefsen. I første omgang blir det trening en gang lefsen, Stine Andreassen, Wenche Deraas Kristensen, Hanne Moen, Ka- Sortland lørdag. Da stilte Lek- hver uke. Hvis interessen holder seg, kan det etter hvert bli aktuelt å del- rita Benjaminsen, Linn Eva Sæter. nes redusert. ta på turneringer. Bak fra venstre: Rune Ditlefsen (trener), Ann-Helen – Vi håper å komme tilbake på sporet igjen, men det blir tøft i helgens bortekamp mot Grov- fjord. Poeng på Sletta må regnes som bonus for oss, sier Slydal.
    [Show full text]
  • Giant Invasive Heracleum Persicum: Friend Or Foe of Plant Diversity?
    Received: 22 July 2016 | Revised: 29 March 2017 | Accepted: 1 April 2017 DOI: 10.1002/ece3.3055 ORIGINAL RESEARCH Giant invasive Heracleum persicum: Friend or foe of plant diversity? Dilli P. Rijal1 | Torbjørn Alm1 | Lennart Nilsen2 | Inger G. Alsos1 1Department of Natural Sciences, Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Norway, Abstract Tromsø, Norway The impact of invasion on diversity varies widely and remains elusive. Despite the con- 2 Department of Arctic and Marine siderable attempts to understand mechanisms of biological invasion, it is largely un- Biology, UiT-The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway known whether some communities’ characteristics promote biological invasion, or whether some inherent characteristics of invaders enable them to invade other com- Correspondence Dilli P. Rijal, Department of Natural Sciences, munities. Our aims were to assess the impact of one of the massive plant invaders of Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Scandinavia on vascular plant species diversity, disentangle attributes of invasible and Norway, Tromsø, Norway. Email: [email protected] noninvasible communities, and evaluate the relationship between invasibility and ge- netic diversity of a dominant invader. We studied 56 pairs of Heracleum persicum Desf. Funding information Tromsø University Museum, UiT—The Arctic ex Fisch.- invaded and noninvaded plots from 12 locations in northern Norway. There University of Norway was lower native cover, evenness, taxonomic diversity, native biomass, and species richness in the invaded plots than in the noninvaded plots. The invaded plots had nearly two native species fewer than the noninvaded plots on average. Within the in- vaded plots, cover of H. persicum had a strong negative effect on the native cover, evenness, and native biomass, and a positive association with the height of the native plants.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen
    Ruth Karin Steen Trekk ved bosetningsmønsteret ved tidevannstrømmer i steinalderen. - En geografisk lokaliseringsanalyse av arkeologiske lokaliteter fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, i Nordland og Troms. Universitetet i Oslo Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2008 i Forsiden: Øverst: Utsikt over Sandtorgstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Sandtorg mot Fjelldal. Nederst: Utsikt over Steinslandstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Fastlandet. Begge bilder er tatt av undertegnede. Forord. Dette mastergradsprosjektet har tatt sin tid, men nå har det endelig sett dagens lys. I den anledning er det en rekke mennesker jeg ønsker å takke for uvurderlig hjelp underveis. I løpet av prosessen var den første utfordringen å gjennomføre et feltarbeid med prøvestikking langs Tjeldsundet. I den forbindelse vil jeg takke Jakob Møller for hjelp med standlinjeprogrammet, Keth Lind og Stine Barlindhaug, samt ansatte ved Harstad, Skånland og Tjeldsund kommuner for hjelp med å få tak i Øk- kart, og Ole Jakob Furset ved Trondarnes Museum for lån av utstyr. En spesielt stor takk går til Eline Holdø som gikk med på å reise ut i felt med meg, noe som var en forutsetning for at jeg kunne gjennomføre registreringsprosjektet. Ellers vil jeg gi en stor takk til mamma og pappa for tålmodighet, sjåførhjelp og lån av bil, og selvfølgelig til Martinius Hauglid og Anne- Karine Sandmo ved henholdsvis Nordland og Troms Fylkeskommuner som lot meg få lov. Ellers vil jeg takke broren min for kyndig datahjelp, Hein Bjerck og Charlotte Damm for litteraturtips, og sist men ikke minst mine to veiledere ved Universitet i Oslo, Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt, for tålmodighet og råd underveis i skriveprosessen.
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Rødskjær
    SP Maskin AS Planbeskrivelse Rødskjær Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær 2016-04-29 Oppdragsnr.: 5145809 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Rev. Dato:29.09. Beskrivelse: Planbeskrivelse. Utarbeidet. Fagkontroll: Godkjent: 2016 Detaljreguleringsplan for industriområde på Lars A. Anne C. Stein Olav Rødskjær Uttakleiv Schistad Utmo Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Skoleveien 1, NO-9407 Harstad | Side 2 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Oppdragsgiver og planlegger 5 1.2 Hensikten med planarbeidet 5 1.3 Planstatus: gjeldende regulering og overordnede planer 5 2 Om planområdet, eksisterende forhold 8 2.1 Beliggenhet og størrelse på planområde 8 2.2 Dagens arealbruk og forhold til omgivelsene 9 2.3 Landskap: topografi, vegetasjon og klimaforhold 9 2.4 Naturverdier og rekreasjonsverdier 9 2.5 Adkomst og trafikkforhold/kollektivdekning 9 2.6 Teknisk infrasturktur 9 2.7 Grunnforhold 10 2.8 Risiko- og sårbarhet 10 3 Planprosess 11 3.1 Planprosess og planvarsel 11 3.2 Innspill og merknader til planarbeidet
    [Show full text]
  • ROS-Analyse Harstad Og Bjarkøy Kommune
    550000 560000 Skjåvika Persvika Sørskjeret Svartskjeret Flatøya 570000 Gås Lø holman ye l t f 12 Smaløya t Sjøholman S or latholmen store 580000 et Hestøya nd Høgholmen ka su llevi tøy Ha Langhol Fla Brosmeskjeran men l Sandøya Lassevika Svinøya store Helløya Brannholmen 37 Samuelhaugen Hamnan Brenna Høgholmen Helløya Breidvikholman Bornøya Nonshaugen 130 32 Kollen Skipholmen Kobbhamn Krykkjeberget Bårnøyklubben RO Vardneset S- - a voll n unds a Ytstøya S lyse su H n a de r t stad Leirvågs- og 27 Vardskjer B et jarkøy kom holman mu Sandøya ne Trollneset Brosmeskjeret yt Amholmen 25 H i Trollnesgrunnen Jurøya e an Sundsvoll- G rdsø a å y 116 - Lyngøyan hensy skruven n Breidvikneset spunkt 12 er- og 30 31 53 so n n Leirvåg er - Litløya Jutulåsen Breidvika Bondøya Åsen Gapøybåen 99 Fagervik- Falkefjellet Klepp o 19 h lmen 1 åsen 07 Durmålstuv a Vika Vedvika s Leirvåg 150 Langskjeret 31 Ørnheia Vika Ende Skavliholmen Sandvika Sandvika a ik 12 Beinsteinheia v v s S inøya Bjørkegrunnen rd 25 Torvhaugen 30 å 15 rg 153 Stangheia e Vollan N Arholman a li Gammalhamn v Nergårdshamn a Falkeberget Monsslått- k S 183 heia Nergården Mefjordingen Lysmarka M Lia Bjarkøy 54 ø Bukkekjegla ln e 125 75 Risnakken Horsevika lv Smørjeneset a Nøkkevatnet len da Øvergården Ru d m ra 151 irs n e y Bjarkøya Ørnheia E Vollen Valvika en N Ås 118 Brunøy- øg Kalkåsen Storklubben ge Skardsteinneset sv Bjørgen Ø Bjørgen ik Skardhaugen v båan So m a er 86 m arslett- 96 Tromsnese gå Nørdstøya Bjørgeneset 82 t rd 93 28 fjellet Skarstein sv ika Ramnfløya Stor Silsand- draget
    [Show full text]
  • Korfor Vraka Bjarkøyværingane Nynorsk Som Skriftleg Opplæringsmål I Folkeskulen? Om Målbytet I Bjarkøy I 1950-Åra Av Kjell T
    Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen? om målbytet i Bjarkøy i 1950-åra av Kjell T. Heggelund Føremålet med denne artikkelen er å skildra kva som gjekk føre seg då nynorsk blei røysta ut og bokmål kom inn att som skriftleg opplæringsmål i Bjarkøy på 1950- talet. Dei viktigaste kjeldene er brevvekslinga mellom skuledirektøren i Tromsø og skulestyret i Bjarkøy om saka, stoff i lokalpressa og informantar frå Bjarkøy. Sent - ralt i framstillinga står argumentasjonen til partane og andre drivkrefter, og ho - vudargumentet til dei som forsvarte nynorsk, at det var større samsvar mellom bjarkøymålet og nynorsk enn mellom bjarkøymålet og bokmål, blir nøye undersøkt. Artikkelen gir ikkje grunnlag for endelege konklusjonar, men saman med andre undersøkingar på kommunenivå av framgangen og attendegangen for nynorsk i perioden 1939–60 kan han likevel vera med og forklara denne heilomvendinga i nyare norsk språkhistorie. 1 1 Innleiing om lag midt på 1900-talet opplevde Bjarkøy og ei rad andre Troms-kom - munar to omfattande målskifte: Sist i 30-åra, i kjølvatnet av rettskriv - ingsreforma frå 1938, blei bokmål avløyst av nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen, men frå slutten av 40-talet kom bokmål til - bake som hovudmål, i Bjarkøy frå 1955. Denne framgangen og attende - gangen for nynorsk som skulemål er godt kjend frå ymse statistikkar og oversynsverk. 2 Men fleire spørsmål heng framleis i lufta: Korfor snudde stemninga? Var ikkje nynorsk den målforma som låg nærmast opp til 1. eg takkar den anonyme konsulenten til Maal og Minne for verdfulle kommentarar til ein tidlegare versjon av denne artikkelen.
    [Show full text]
  • Sørvik Gravlund
    Løpenr Bilde Fornavn: Etternavn: Pikenavn: Tittel: Gravfelt Født F.år Fødested: Død: D.år Dødssted: Foreldre Ektemake/samboer med/barn med MINNESTØTTEN I SØRVIK Til minne om omkomne fra Sandtorg kommune som falt i frihetskamper 1940-45. 1 Ole Hansen Vik Kokk 0904 1922 Seljestad 2608 1942 Omkom i Atlanterhavet. 2 Bjarne Indseth Løytnant 0205 1911 Harstadbotn 1801 1943 Omkom i fly 3 Nils Larsen Dekksgutt 1603 1924 Seljestad 1404 1943 Omkom i Kanalen 4 Jakob Jensen Fenrik/flyver 1211 1918 Seljestad 1010 1943 Omkom i Skottland 5 Bård Karl Benjaminsen Flynavigør 0605 1917 Fauskevåg 2302 1944 Omkom ved Norge Omkom ved Narvik ved KNM 6 Arnt Arntsen Kystlos 0605 1883 Seljestad 0904 1940 Eidsvoll Omkom ved Narvik ved KNM 7 Jarle Arvid Andreassen Fyrbøter 0811 1918 Gausvik 0904 1940 Eidsvoll 8 Andor Egil Breivik Maskinist 0403 1903 2311 1940 Omkom i Atlanteren 9 Jan Kåre Lund Styrmann 0908 1914 Harstadbotn 0606 1941 Omkom i Atlanteren 10 Sverre Tollefsen 2. Styrmann/telegrafist 1703 1912 Kila 0902 1942 Omkom i Atlanteren 11 Kåre Kristian Larsen Messegutt 1908 1922 Seljestad 1608 1942 Omkom i Atlanteren 12 sor_a001.jpg Elise Katrine Hansen Nilsen Aa6 2309 1835 Tysfjord 0206 1917 Kilbotn Nils Stensen/ Marit Andersdtr Kristoffer Hansen 13 sor_a001.jpg Christoffer Hansen Aa7 0906 1832 Ranstad Tj 3108 1868 Lofothavet 14 sor_a002.jpg Olaf Bergholdt Aspager Aa12 0610 1899 Kilbotn 2206 1916 Kilbotn Jørgen L Olsen/ Mathilde J M Mathiasdtr 15 sor_a003.jpg Jakobine Henriette Pedersen Hansen Aa13 1855 Halsebø 0805 1916 Storhaugen Hans Iversen/ Mette K Olsdtr
    [Show full text]
  • Storm Surge and Tidal Interaction in the Tjeldsund Channel, Northern Norway
    Ocean Dynamics DOI 10.1007/s10236-013-0625-1 Storm surge and tidal interaction in the Tjeldsund channel, northern Norway Birgit Kjoss Lynge · Karina Hjelmervik · Bjørn Gjevik Received: 19 September 2012 / Accepted: 7 May 2013 © Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013 Abstract The aim of this study is to investigate tide– 1 Introduction surge interaction in narrow channels with complex and relatively shallow topography. A high-resolution depth- The non-linear interaction between tides and storm surges integrated tidal and storm surge model has been imple- has been studied extensively by e.g. Prandle and Wolf mented for the Tjeldsund channel which is an important (1978), Johns et al. (1985), Tang et al. (1996), Bobanovic sailing lane in northern Norway. A horizontal grid resolution et al. (2006), Horsburgh and Wilson (2007), Jones and down to 50 m is applied in order to represent the complex Davies (2007, 2008), and references therein. The focus has bottom topography and the formation of jets and small-scale mostly been on how the interaction affects the elevation of eddies. Two typically storm surge events in December 2004 the surge and the timing of high water relative to the phase have been examined in detail. The tide–surge interaction is of the tide. The non-linear quadratic bottom friction, used found to influence the generation of higher harmonics and in most shallow water models, is found to play a crucial the formation of eddies in the current field. In some cases, role for the tide–surge interaction, but the coupling between the magnitude of storm surge currents may reach the same the surge and the tide through the non-linear momentum magnitude as the tidal currents enhancing the formation of terms is also important.
    [Show full text]
  • The Evolution of Regional Income Inequality and Social Welfare in Norway: 1875-2015
    The Evolution of Regional Income Inequality and Social Welfare in Norway: 1875-2015 Jarle Kvile Master of Philosophy in Economics Department of Economics UNIVERSITY OF OSLO December 2017 c Jarle Kvile 2017 The evolution of Regional Income Inequality and Social Welfare in Norway: 1875-2015 Jarle Kvile http://www.duo.uio.no/ Printed: Reprosentralen, University of Oslo Abstract This thesis describes the regional development of social welfare and income inequality in Norway from 1875 to 2015 with an urban/rural divide. It is a descriptive analysis that combines theory of economic development with estimates of inequality. Focusing on five measures; the Gini coefficient, the mean income, social welfare, poverty, and affluence. Kuznets famous inverted U-hypothesis from 1955, describes a relationship between regional inequality and economic growth. The theory has been the basis for much research, and in many countries, regional income inequality has followed the inverted U-pattern. By contrast, Norway does not exhibit a inverted U-pattern. The regional inequality declined from 1875 to 1980, and increased after 1980. Since 1875, Norway’s economy has developed from a pre-industrial economy to a modernized economy with a significant welfare state. Social welfare and mean income have increased, while the poverty rate has declined. This thesis demonstrates that the mean income, income inequality and social welfare have converged between regions from 1875 to 1980. After 1980, however, income inequality and the mean income have diverged, while social welfare has continued to converge. Before the Second World War, the convergence in social welfare between regions was mainly driven by a decline in inequality above the median in the regions with relative high inequality.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]