DOCSLIB.ORG

Planbeskrivelse Rødskjær

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Planbeskrivelse Rødskjær SP Maskin AS Planbeskrivelse Rødskjær Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær 2016-04-29 Oppdragsnr.: 5145809 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Rev. Dato:29.09. Beskrivelse: Planbeskrivelse. Utarbeidet. Fagkontroll: Godkjent: 2016 Detaljreguleringsplan for industriområde på Lars A. Anne C. Stein Olav Rødskjær Uttakleiv Schistad Utmo Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Skoleveien 1, NO-9407 Harstad | Side 2 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Oppdragsgiver og planlegger 5 1.2 Hensikten med planarbeidet 5 1.3 Planstatus: gjeldende regulering og overordnede planer 5 2 Om planområdet, eksisterende forhold 8 2.1 Beliggenhet og størrelse på planområde 8 2.2 Dagens arealbruk og forhold til omgivelsene 9 2.3 Landskap: topografi, vegetasjon og klimaforhold 9 2.4 Naturverdier og rekreasjonsverdier 9 2.5 Adkomst og trafikkforhold/kollektivdekning 9 2.6 Teknisk infrasturktur 9 2.7 Grunnforhold 10 2.8 Risiko- og sårbarhet 10 3 Planprosess 11 3.1 Planprosess og planvarsel 11 3.2 Innspill og merknader til planarbeidet 11 4 Beskrivelse av planforslaget og dets virkninger 16 4.1 Reguleringsformål og arealbruk 16 4.1.1 Reguleringsformål, kort beskrivelse 16 4.2 Bebyggelsens plassering, høyder, utforming og grad av utnytting 17 4.3 Terrenginngrep 17 4.4 Påkrevde arbeid i grunnen og terrengforhold 17 4.5 Landskap, Vegetasjon, naturmangfold og estetisk/kulturelle verdier 18 4.6 Trafikk: utforming av vei, fortau, adkomst og parkering 19 4.7 Teknisk infrastruktur 21 4.8 Avbøtende tiltak 21 4.9 Risiko- og sårbarhetsvurderinger – ROS 21 4.10 Støyutredninig og avbøtende tiltak 27 4.11 Utredninger ihht forskrift om konsekvensutredninger 27 5 Forslag til reguleringsbestemmelser 28 Vedlegg 1. Notat, miljø- og grunnundersøkelser. Norconsult 15.04.2016 2. Notat, vurdering av grunnforhold for utfylling i sjø. Norconsult 29.04.2016 3. Plankart. 27.04.2016 | Side 3 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 | Side 4 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 1 Innledning Rødskjær industriområde ble etablert omkring 1970 og har omfattet ferdighusfabrikk og betongfabrikk som begge ble nedlagt på 1980 tallet. I dag foregår produksjon av plastbåter og bygningsisolasjon i tillegg til aktuelle tiltakshaver sin virksomhet med avfallshåndtering og som maskinentreprenør. Øvrige virksomheter på industriområdet er kaianlegg til Harstad havn KF. SP Maskin benytter i dag arealer mot sørsiden av Rødskjær. Planarbeidet skal legge til rette for virksomhetens behov for utvidelse av arealer i sjø. Det ble avklart med Harstad kommune i oppstartsmøtet 11.11.2014, at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredning. 1.1 OPPDRAGSGIVER OG PLANLEGGER Planforslaget er utarbeidet for SP Maskin AS av Norconsult sitt kontor i Harstad. 1.2 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Hensikten med detaljreguleringen er å skaffe hjemmel til å fylle ut sjøområdet i bukta innenfor planavgrensningen. Det planlegges etablert en steinfylling med plastringskant. Utfylt areal skal i utgangspunktet ikke bebygges, men benyttes til areal for lett produksjon og oppstilling/lager. Det vil likevel bli regulert mulighet til å bygge noe, da behov kan endre seg. Byggegrunn og forurensing er to forhold som vil bli særskilt vurdert og vektlagt i planarbeidet. Reguleringen skal gi rammer for utfyllingens størrelse, karakter og bruk. Løsninger vil bli vurdert i samråd med Harstad kommune, ved Areal- og byggesakstjenesten og Drift- og utbyggingstjenesten. 1.3 PLANSTATUS: GJELDENDE REGULERING OG OVERORDNEDE PLANER Området omfattes delvis av reguleringsplan og av kommuneplanen arealdel: - Størstedelen av området er regulert til industri/lager og offentlig veg i planid. 119 – «Rødskjær - Sandtorg», som trådte i kraft 03.03.1972. - I gjeldende kommuneplan for Harstad kommune, vedtatt 29.04.10, er området avsatt til industriformål, med områdebenevnelse; «Område for transportbedrifter, verkstedtjenester og salg, industriell produksjon og tjenesteyting, maritim mekanisk tjenesteyting» Øvrige deler av planområdet er avsatt til sjøareal. | Side 5 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Nasjonale planer og Rikspolitiske retningslinjer, her nevnes; - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. - Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for Kjøpesenterutbygging Fylkeskommunale planer - Fylkesplan for Troms 2014 – 2025 - Regional planstrategi for Troms 2012 – 2015 - Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune - Fylkesdelplan for friluftsliv og naturvern - Regionalt utviklingsprogram 2010 – 2013 - Trygt fylke – Handlingsplan 2012 – 2015 - Folkehelse, idrett og friluftsliv – Handlingsplan for Troms 2008 – 2013 - Fylkesvegplan 2010-2019 og Samferdselsplan for Troms - Handlingsplan for gang- og sykkeltilrettelegging 2011 – 2020 | Side 6 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 - Handlingsplan for Fylkesvei i Troms 2014 – 2017 (høringsutkast for 2018-2023) - Regional Transportplan for Troms 2014 – 2017 - Regional plan for landbruk i Troms 2014 – 2025 - Regionplan for handel og service i Troms 2015 – 2024 (planprogram fastsatt 01.07.2014) Kommunale planer - Kommuneplanens arealdel av 2010 Statens vegvesen - Ny reguleringsplan for Hålogalandsveien E-10. Fra planvarsel «Hålogalandsveien. Harstad – Vegparsell 10.» 13.10.2015, er ny trase for E 10 forslått utenom dagens trase, forbi aktuelle planområde. Kystsone plan for Midt- og Sør-Troms Kystplan for Midt- og Sør-Troms har vært ute til 1. gangs høring (12.03.15 – 30.04.15). Planen er behandlet og godkjent av Harstad kommunestyre 04.02.16 (Plan.id 1903684) Sjøarealene som inngår i denne planen er lagt ut til område for ferdsel, fiske og friluftsliv (NFFF). Foreliggende detaljreguleringsplan skal legge til rette for utfylling med påfølgende omregulering for bukta og strandsonen for sørlig del av Rødskjær, innenfor arealformålsområde, NFFF, i Kystsoneplanen. | Side 7 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 2 Om planområdet, eksisterende forhold 2.1 BELIGGENHET OG STØRRELSE PÅ PLANOMRÅDE Planområdet ligger på Rødskjær ved tettstedet Sandtorg, ca 30 km sør for Harstad sentrum. Rødskjær ligger i Harstad kommune, like ved fylkesgrensen mellom Troms og Nordland. Planområdet som varsles utgjør ca.75 dekar inkludert sjøareal. Tiltaket er i hovedsak planlagt innenfor Grnr/Brnr 27/71 og med utvidelse av areal til utfylling mot tilgrensende sjøareal. Øvrige eiendommer som er inkludert i planområdet er Grnr/Brnr: 27/5 27/67 27/68 27/70 | Side 8 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 2.2 DAGENS AREALBRUK OG FORHOLD TIL OMGIVELSENE Dagens arealbruk på Rødskjær er i hovedsak industriformål. Området som ønskes utfylt ligger i bakkant av tiltakshaver, SP Maskin, sitt næringsbygg på eiendom 27/71. Arealet ligger ved kommunal kai, samt veiforbindelse til dagens trase for E10. Nærings- og industriaktivitet er avfallshåndtering og maskinentreprenør. Tilgrenset industriarealene på eiendom 27/ 71 ligger teig 27/ 70 som utgjør del av et sammenhengende landbruksområde mellom tilkomstvei til planområdet og strandsonen. Landbruksområdet er aktiv grasmark og er primært driftet som slåttemark. 2.3 LANDSKAP: TOPOGRAFI, VEGETASJON OG KLIMAFORHOLD Rødskjær ligger i et åpent og storskala fjord- og sundlandskapet som utgjør den nordlig del av Tjeldsundet. Mot nord ligger Tjeldsundbrua hvor Tjeldsundet avslutter i møte med det åpen Vågsfjordbassenget. Over sundet mot øst ligger et langstrakt jordbruks- og åslandskap. Stor fjellmassiv danner den ytre horisonten mot øst og sydover. Vest av planområdet er landskapsrommet avgrenset mot fjellmassivene Sætertinden og Haukebøtinden. Karakteristisk for landskapet i denne delen av Tjeldsundet er en flat og vid strandflatekyst med veksling av store åpne jordbruksflater og bygder. Typisk i strandsonen er større grunt-vannområder og sandstrender. Selve Rødskjær utgjør en landform som er en israndavsetning fra siste istid. Grunnforholdene består i hovedsak av marine avsetninger, morenejord og sand. Vegetasjonsbildet er dominert av bjørkeskog med innslag av kystfuruskog og stedvis kystlynghei i de omkringliggende områdene. Planområdet er i hovedsak konstruert fastmark, mens den østlige del er grasmark. Klimatisk er planområdet
Load more

Recommended publications
  • Byrapport: Harstad 12.01.2021
    Byrapport: Harstad 12.01.2021 Område Totalpris_Gj PrisPerKvm_Gj Antall_TilSalgs Husleie_Gj HusleiePerKvm Antall_Leie ÅrligReturn Harstad NOK 2,593,990 NOK 29,586 64 NOK 8,282 NOK 171 13 3.83% Kjøp/salg: Utvidet tabell etter antall soverom (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Prisantydning_Gj Fellesgjeld_Gj Felleskost_Gj Omkostninger_Gj Totalpris_Gj Primrom_Gj Bruksar_Gj Etasje_Gj Byggeår_Gj Ny_An Heis_An Peis_An Balkong_An 1 8 40913 1361156 545199 5046 16176 1852358 46 47 4 1972 0 0.38 0 0.62 2 18 41990 2373889 1550332 3745 48964 2936910 73 77 2 1985 0 0.33 0.11 0.5 3 17 21543 2252941 455579 3021 44414 2404550 114 135 2 1950 0 0 0.47 0.35 4 11 22769 2905000 114919 2774 68200 2983647 136 161 2 1943 0 0 0.27 0.09 5 3 15693 2466667 #NUM! #NUM! 62837 2529503 159 191 #NUM! 1968 0 0 0.67 0.33 6 4 16173 3248750 #NUM! #NUM! 82400 3331150 208 252 4 1963 0 0 0.75 0.5 7 1 5674 1200000 #NUM! #NUM! 31170 1231170 217 302 2 1967 0 0 1 0 Utleie: Utvidet tabell etter antall soverom i utleieobjekt (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Husleie_Gj Dep_Gj Kvm_Gj Etasje_Gj Bilder_Gj Heis_An Umøbl_An Balk_An Sentralt_An Rolig_An Utsikt_An Moderne_An 0 1 320 6400 12800 20 4 4 0 0 0 1 0 0 1 1 7 179 7151 14053 44 1.5 9 0.14 0.29 0.57 0.71 0.57 0.71 0.57 2 4 132 9925 19933 76 1 13 0 0.5 0.25 0.5 0.75 0.5 0.5 3 1 128 11500 20000 90 1 19 0 0 0 0 0 0 0 1/3 Forklaring til tabeller 1.
    [Show full text]
  • Første Gang Med Kvinnelag
    18 HARSTAD TIDENDE ONSDAG 4. JUNI 2008 Første gang med kvinnelag Trond Jørgensen og Pål Berg (til høyre) Trenerduo nå kun som spillere Trond Jørgensen og Pål Berg slipper treneransvar for Leknes. ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ Duoen skal nå konsentrere seg fullt ut om spillergjerningen for Leknes i Hålogalandsserien. Jørgensen og Berg har vært spil- lende trener i sesonginnled- ningen. Trond Harald Slydal er tilba- ke som trener. Pausen fra side- linja ble kortvarig for Slydal, som ga seg rett før sesongstart. Slydal tør ikke si om endring- GODT OPPMØTE: IL King har blåst luft i fotballen etter mange år uten ak- Malme, Hilde Paulsen, Lill-Marit Arntsen, Ann-Helen Benjaminsen, er på trenersiden gir effekt. tivitet. Nå er også et kvinnelag samlet. 18 spillere møtte til den første Nina Ursin, Mona Storvoll, Marian Paulsen, Heidi Bø, Ivar Leite(opp- – Foreløpig er vi blitt dårli- treningen, og det var ingenting å si på innsatsen, melder oppmann Ivar mann). Foran fra venstre: Monica Kristensen, Berit Ditlefsen, Sara Dit- gere, humrer Slydal etter 1-3 for Leite og trener Rune Ditlefsen. I første omgang blir det trening en gang lefsen, Stine Andreassen, Wenche Deraas Kristensen, Hanne Moen, Ka- Sortland lørdag. Da stilte Lek- hver uke. Hvis interessen holder seg, kan det etter hvert bli aktuelt å del- rita Benjaminsen, Linn Eva Sæter. nes redusert. ta på turneringer. Bak fra venstre: Rune Ditlefsen (trener), Ann-Helen – Vi håper å komme tilbake på sporet igjen, men det blir tøft i helgens bortekamp mot Grov- fjord. Poeng på Sletta må regnes som bonus for oss, sier Slydal.
    [Show full text]
  • Giant Invasive Heracleum Persicum: Friend Or Foe of Plant Diversity?
    Received: 22 July 2016 | Revised: 29 March 2017 | Accepted: 1 April 2017 DOI: 10.1002/ece3.3055 ORIGINAL RESEARCH Giant invasive Heracleum persicum: Friend or foe of plant diversity? Dilli P. Rijal1 | Torbjørn Alm1 | Lennart Nilsen2 | Inger G. Alsos1 1Department of Natural Sciences, Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Norway, Abstract Tromsø, Norway The impact of invasion on diversity varies widely and remains elusive. Despite the con- 2 Department of Arctic and Marine siderable attempts to understand mechanisms of biological invasion, it is largely un- Biology, UiT-The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway known whether some communities’ characteristics promote biological invasion, or whether some inherent characteristics of invaders enable them to invade other com- Correspondence Dilli P. Rijal, Department of Natural Sciences, munities. Our aims were to assess the impact of one of the massive plant invaders of Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Scandinavia on vascular plant species diversity, disentangle attributes of invasible and Norway, Tromsø, Norway. Email: [email protected] noninvasible communities, and evaluate the relationship between invasibility and ge- netic diversity of a dominant invader. We studied 56 pairs of Heracleum persicum Desf. Funding information Tromsø University Museum, UiT—The Arctic ex Fisch.- invaded and noninvaded plots from 12 locations in northern Norway. There University of Norway was lower native cover, evenness, taxonomic diversity, native biomass, and species richness in the invaded plots than in the noninvaded plots. The invaded plots had nearly two native species fewer than the noninvaded plots on average. Within the in- vaded plots, cover of H. persicum had a strong negative effect on the native cover, evenness, and native biomass, and a positive association with the height of the native plants.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen
    Ruth Karin Steen Trekk ved bosetningsmønsteret ved tidevannstrømmer i steinalderen. - En geografisk lokaliseringsanalyse av arkeologiske lokaliteter fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, i Nordland og Troms. Universitetet i Oslo Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2008 i Forsiden: Øverst: Utsikt over Sandtorgstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Sandtorg mot Fjelldal. Nederst: Utsikt over Steinslandstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Fastlandet. Begge bilder er tatt av undertegnede. Forord. Dette mastergradsprosjektet har tatt sin tid, men nå har det endelig sett dagens lys. I den anledning er det en rekke mennesker jeg ønsker å takke for uvurderlig hjelp underveis. I løpet av prosessen var den første utfordringen å gjennomføre et feltarbeid med prøvestikking langs Tjeldsundet. I den forbindelse vil jeg takke Jakob Møller for hjelp med standlinjeprogrammet, Keth Lind og Stine Barlindhaug, samt ansatte ved Harstad, Skånland og Tjeldsund kommuner for hjelp med å få tak i Øk- kart, og Ole Jakob Furset ved Trondarnes Museum for lån av utstyr. En spesielt stor takk går til Eline Holdø som gikk med på å reise ut i felt med meg, noe som var en forutsetning for at jeg kunne gjennomføre registreringsprosjektet. Ellers vil jeg gi en stor takk til mamma og pappa for tålmodighet, sjåførhjelp og lån av bil, og selvfølgelig til Martinius Hauglid og Anne- Karine Sandmo ved henholdsvis Nordland og Troms Fylkeskommuner som lot meg få lov. Ellers vil jeg takke broren min for kyndig datahjelp, Hein Bjerck og Charlotte Damm for litteraturtips, og sist men ikke minst mine to veiledere ved Universitet i Oslo, Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt, for tålmodighet og råd underveis i skriveprosessen.
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • ROS-Analyse Harstad Og Bjarkøy Kommune
    550000 560000 Skjåvika Persvika Sørskjeret Svartskjeret Flatøya 570000 Gås Lø holman ye l t f 12 Smaløya t Sjøholman S or latholmen store 580000 et Hestøya nd Høgholmen ka su llevi tøy Ha Langhol Fla Brosmeskjeran men l Sandøya Lassevika Svinøya store Helløya Brannholmen 37 Samuelhaugen Hamnan Brenna Høgholmen Helløya Breidvikholman Bornøya Nonshaugen 130 32 Kollen Skipholmen Kobbhamn Krykkjeberget Bårnøyklubben RO Vardneset S- - a voll n unds a Ytstøya S lyse su H n a de r t stad Leirvågs- og 27 Vardskjer B et jarkøy kom holman mu Sandøya ne Trollneset Brosmeskjeret yt Amholmen 25 H i Trollnesgrunnen Jurøya e an Sundsvoll- G rdsø a å y 116 - Lyngøyan hensy skruven n Breidvikneset spunkt 12 er- og 30 31 53 so n n Leirvåg er - Litløya Jutulåsen Breidvika Bondøya Åsen Gapøybåen 99 Fagervik- Falkefjellet Klepp o 19 h lmen 1 åsen 07 Durmålstuv a Vika Vedvika s Leirvåg 150 Langskjeret 31 Ørnheia Vika Ende Skavliholmen Sandvika Sandvika a ik 12 Beinsteinheia v v s S inøya Bjørkegrunnen rd 25 Torvhaugen 30 å 15 rg 153 Stangheia e Vollan N Arholman a li Gammalhamn v Nergårdshamn a Falkeberget Monsslått- k S 183 heia Nergården Mefjordingen Lysmarka M Lia Bjarkøy 54 ø Bukkekjegla ln e 125 75 Risnakken Horsevika lv Smørjeneset a Nøkkevatnet len da Øvergården Ru d m ra 151 irs n e y Bjarkøya Ørnheia E Vollen Valvika en N Ås 118 Brunøy- øg Kalkåsen Storklubben ge Skardsteinneset sv Bjørgen Ø Bjørgen ik Skardhaugen v båan So m a er 86 m arslett- 96 Tromsnese gå Nørdstøya Bjørgeneset 82 t rd 93 28 fjellet Skarstein sv ika Ramnfløya Stor Silsand- draget
    [Show full text]
  • Korfor Vraka Bjarkøyværingane Nynorsk Som Skriftleg Opplæringsmål I Folkeskulen? Om Målbytet I Bjarkøy I 1950-Åra Av Kjell T
    Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen? om målbytet i Bjarkøy i 1950-åra av Kjell T. Heggelund Føremålet med denne artikkelen er å skildra kva som gjekk føre seg då nynorsk blei røysta ut og bokmål kom inn att som skriftleg opplæringsmål i Bjarkøy på 1950- talet. Dei viktigaste kjeldene er brevvekslinga mellom skuledirektøren i Tromsø og skulestyret i Bjarkøy om saka, stoff i lokalpressa og informantar frå Bjarkøy. Sent - ralt i framstillinga står argumentasjonen til partane og andre drivkrefter, og ho - vudargumentet til dei som forsvarte nynorsk, at det var større samsvar mellom bjarkøymålet og nynorsk enn mellom bjarkøymålet og bokmål, blir nøye undersøkt. Artikkelen gir ikkje grunnlag for endelege konklusjonar, men saman med andre undersøkingar på kommunenivå av framgangen og attendegangen for nynorsk i perioden 1939–60 kan han likevel vera med og forklara denne heilomvendinga i nyare norsk språkhistorie. 1 1 Innleiing om lag midt på 1900-talet opplevde Bjarkøy og ei rad andre Troms-kom - munar to omfattande målskifte: Sist i 30-åra, i kjølvatnet av rettskriv - ingsreforma frå 1938, blei bokmål avløyst av nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen, men frå slutten av 40-talet kom bokmål til - bake som hovudmål, i Bjarkøy frå 1955. Denne framgangen og attende - gangen for nynorsk som skulemål er godt kjend frå ymse statistikkar og oversynsverk. 2 Men fleire spørsmål heng framleis i lufta: Korfor snudde stemninga? Var ikkje nynorsk den målforma som låg nærmast opp til 1. eg takkar den anonyme konsulenten til Maal og Minne for verdfulle kommentarar til ein tidlegare versjon av denne artikkelen.
    [Show full text]
  • Sørvik Gravlund
    Løpenr Bilde Fornavn: Etternavn: Pikenavn: Tittel: Gravfelt Født F.år Fødested: Død: D.år Dødssted: Foreldre Ektemake/samboer med/barn med MINNESTØTTEN I SØRVIK Til minne om omkomne fra Sandtorg kommune som falt i frihetskamper 1940-45. 1 Ole Hansen Vik Kokk 0904 1922 Seljestad 2608 1942 Omkom i Atlanterhavet. 2 Bjarne Indseth Løytnant 0205 1911 Harstadbotn 1801 1943 Omkom i fly 3 Nils Larsen Dekksgutt 1603 1924 Seljestad 1404 1943 Omkom i Kanalen 4 Jakob Jensen Fenrik/flyver 1211 1918 Seljestad 1010 1943 Omkom i Skottland 5 Bård Karl Benjaminsen Flynavigør 0605 1917 Fauskevåg 2302 1944 Omkom ved Norge Omkom ved Narvik ved KNM 6 Arnt Arntsen Kystlos 0605 1883 Seljestad 0904 1940 Eidsvoll Omkom ved Narvik ved KNM 7 Jarle Arvid Andreassen Fyrbøter 0811 1918 Gausvik 0904 1940 Eidsvoll 8 Andor Egil Breivik Maskinist 0403 1903 2311 1940 Omkom i Atlanteren 9 Jan Kåre Lund Styrmann 0908 1914 Harstadbotn 0606 1941 Omkom i Atlanteren 10 Sverre Tollefsen 2. Styrmann/telegrafist 1703 1912 Kila 0902 1942 Omkom i Atlanteren 11 Kåre Kristian Larsen Messegutt 1908 1922 Seljestad 1608 1942 Omkom i Atlanteren 12 sor_a001.jpg Elise Katrine Hansen Nilsen Aa6 2309 1835 Tysfjord 0206 1917 Kilbotn Nils Stensen/ Marit Andersdtr Kristoffer Hansen 13 sor_a001.jpg Christoffer Hansen Aa7 0906 1832 Ranstad Tj 3108 1868 Lofothavet 14 sor_a002.jpg Olaf Bergholdt Aspager Aa12 0610 1899 Kilbotn 2206 1916 Kilbotn Jørgen L Olsen/ Mathilde J M Mathiasdtr 15 sor_a003.jpg Jakobine Henriette Pedersen Hansen Aa13 1855 Halsebø 0805 1916 Storhaugen Hans Iversen/ Mette K Olsdtr
    [Show full text]
  • Storm Surge and Tidal Interaction in the Tjeldsund Channel, Northern Norway
    Ocean Dynamics DOI 10.1007/s10236-013-0625-1 Storm surge and tidal interaction in the Tjeldsund channel, northern Norway Birgit Kjoss Lynge · Karina Hjelmervik · Bjørn Gjevik Received: 19 September 2012 / Accepted: 7 May 2013 © Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013 Abstract The aim of this study is to investigate tide– 1 Introduction surge interaction in narrow channels with complex and relatively shallow topography. A high-resolution depth- The non-linear interaction between tides and storm surges integrated tidal and storm surge model has been imple- has been studied extensively by e.g. Prandle and Wolf mented for the Tjeldsund channel which is an important (1978), Johns et al. (1985), Tang et al. (1996), Bobanovic sailing lane in northern Norway. A horizontal grid resolution et al. (2006), Horsburgh and Wilson (2007), Jones and down to 50 m is applied in order to represent the complex Davies (2007, 2008), and references therein. The focus has bottom topography and the formation of jets and small-scale mostly been on how the interaction affects the elevation of eddies. Two typically storm surge events in December 2004 the surge and the timing of high water relative to the phase have been examined in detail. The tide–surge interaction is of the tide. The non-linear quadratic bottom friction, used found to influence the generation of higher harmonics and in most shallow water models, is found to play a crucial the formation of eddies in the current field. In some cases, role for the tide–surge interaction, but the coupling between the magnitude of storm surge currents may reach the same the surge and the tide through the non-linear momentum magnitude as the tidal currents enhancing the formation of terms is also important.
    [Show full text]
  • The Evolution of Regional Income Inequality and Social Welfare in Norway: 1875-2015
    The Evolution of Regional Income Inequality and Social Welfare in Norway: 1875-2015 Jarle Kvile Master of Philosophy in Economics Department of Economics UNIVERSITY OF OSLO December 2017 c Jarle Kvile 2017 The evolution of Regional Income Inequality and Social Welfare in Norway: 1875-2015 Jarle Kvile http://www.duo.uio.no/ Printed: Reprosentralen, University of Oslo Abstract This thesis describes the regional development of social welfare and income inequality in Norway from 1875 to 2015 with an urban/rural divide. It is a descriptive analysis that combines theory of economic development with estimates of inequality. Focusing on five measures; the Gini coefficient, the mean income, social welfare, poverty, and affluence. Kuznets famous inverted U-hypothesis from 1955, describes a relationship between regional inequality and economic growth. The theory has been the basis for much research, and in many countries, regional income inequality has followed the inverted U-pattern. By contrast, Norway does not exhibit a inverted U-pattern. The regional inequality declined from 1875 to 1980, and increased after 1980. Since 1875, Norway’s economy has developed from a pre-industrial economy to a modernized economy with a significant welfare state. Social welfare and mean income have increased, while the poverty rate has declined. This thesis demonstrates that the mean income, income inequality and social welfare have converged between regions from 1875 to 1980. After 1980, however, income inequality and the mean income have diverged, while social welfare has continued to converge. Before the Second World War, the convergence in social welfare between regions was mainly driven by a decline in inequality above the median in the regions with relative high inequality.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]