Folketelling 1960 Hefte I

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Folketelling 1960 Hefte I NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960. De fleste av tabellene i dette heftet gir folketall og arealtall for de viktigste administrative inndelinger. Arealtallene bygger på de nyeste oppgaver fra Norges Geografiske Oppmåling. I løpet av 1962 og første kvartal 1963 gav Byrået ut et eget hefte for hver kommune. I disse heftene er de viktigste resultatene fra folketellingen i ved- kommende kommune tatt inn, sammen med tilbakegående oversikt over folketall og prognoser over folketall og alderssammensetning i kommunen for hvert femår fram til 1980. En rekke hovedtall og foreløpige riks- og fylkestall for sentrale emner er blitt publisert i Statistisk ukehefte. I april 1963 sender Byrået ut et hefte med tittelen «Markedstall. Folketellingen 1. november 1960», som inneholder tall for handelsområder m. v. Resultatene ellers fra Folketellingen 1960 vil bli publisert i flere hefter etter emneområder. Analysen av resultatene vil bli utgitt særskilt. Dosent Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, har ytt verdifull hjelp i arbeidet med avgrensingen av de tettbygde strøkene i herredskommunene. Sekretær Nini Haslund Gleditsch og førstesekretær Miklos Hont har stått for utarbeidingen av dette heftet. Arbeidet har vært ledet av konsulent Gisle Skancke. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 30. mars 1963. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen Preface This publication is the first of a series of volumes in which the Central Bureau of Statistics presents the final results from the Population Census November 1, 1960. Most of the tables in this volume contain population figures and revised area figures for the main administrative divisions. Other questions will be dealt with in subsequent volumes. Preliminary census data have been published in the Weekly Bulletin of Statistics. The Bureau has also published, for each municipality, a mimeographed publication containing principal census data, population figures back to 1801, and five-yearly forcasts up to 1980 on resident population and its distribution by age. Mr. Hallstein Myklebost, Department of Geography at the University of Oslo, has rendered valuable assistance in drawing up the borders of densely populated areas in rural municipalities. This volume has been prepared by Mrs. Nini Haslund Gleditsch and Mr. Miklos Hont under the supervision of Mr. Gisle Skancke. Central Bureau of Statistics, Oslo, 30 March 1963. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen Innhold Side Merknader til enkelte av tabellene 7 Tabeller. 1. Oversikt over de viktigste administrative inndelinger 1. november 1960. Fylkesoppgaver 8 2. Folkemengde og flateinnhold. Kommuneoppgaver 10 3. Hjemmehørende folkemengde i områder berørt av kommunale grense- reguleringer 1. desember 1950—1. november 1960 27 4. Personer midlertidig til stede eller midlertidig fraværende ved folketellingen. Kommuneoppgaver 29 5. Folkemengde, medlemmer av statskirken og flateinnhold i de geistlige områder 38 6. Hjemmehørende folkemengde i rettsdistriktene 80 7. Hjemmehørende folkemengde i domssognene og lensmannsdistriktene .... 81 8. Folkemengde og flateinnhold i legedistriktene 89 9. Tettbygde strøk i herredene 100 10. Byer og forstadskretser med samlet hjemmehørende folkemengde på 10 000 og over 135 11. Bebodde øyer etter hjemmehørende folkemengde, private husholdninger og flateinnhold 149 12. Hjemmehørende folkemengde 1801—1960. Kommuneoppgaver 184 Alfabetisk stedsregister 218 Standardtegn . Oppgave mangler . Logisk umulig - Null Contents Notes to tables 7 Tables. 1. Main administrative divisions at 1 November 1960, by counties 8 2. Population and area by municipalities 10 3. Resident population in areas affected by changes of municipality boundaries during the period 1 December 1950—1 November 1960 27 4. Persons temporarily present or temporarily absent from their residence, by municipalities 29 5. Population, members of the National Church and area in the ecclesiastical divisions 38 6. Resident population in the judicial divisions 80 7. Resident population in the primary court districts and the rural police districts 81 8. Population and area in the public health districts 89 9. Densely populated areas in rural municipalities 100 10. Towns and suburbs with resident population of 10 000 or more 135 11. Resident population, private households and area of inhabited islands .... 149 12. Resident population 1801—1960, by municipalities 184 Alphabetic index of place-names 218 Explanation of Symbols .. Data not available . Category not applicable - Magnitude nil Merknader til enkelte av tabellene« Tabell 3. Tabellen omfatter kommuner der det har vært regulering av grensene mel- lom folketellingen i 1950 og folketellingen i 1960. Mens endringsprosentene for folketallet i tabell 2 knytter seg til kommunegrensene slik de var i 1950 og 1960, har en i denne tabellen holdt fast ved grensene i 1950 og på dette grunnlag regnet endringsprosenter både for fraførings- og tilføringskommunene. Tabell 9. Som tettbygde strøk har en regnet hussamlinger med minst 200 hjemme- hørende personer i alt (altså ikke nødvendigvis lokalisert til én enkelt kommune dersom hussamlingen strekker seg over 2 eller flere kommuner). At et sted er «tettbygd» vil i denne sammenheng si at husene normalt ikke ligger i større av- stand fra hverandre enn 50 m. Mindre husklynger som naturlig hører sammen med bebyggelsen på et større sted, er likevel regnet med under hussamlingen selv om avstanden fra husklyngen til hovedstedet var noe mer enn 50 m. Tabell 10. I denne tabellen har en tatt med alle byer med forstadskretser når byen — sammen med forstadskretser som går i ett med byen — nådde opp i et folketall på minst 10 000. Alle forstadskretsene er tettbygde, dvs. hussamlinger, og er delt i to grupper: «Forstadskretser som går i ett med byen» er rent geografisk definert. Vanlig- vis er imidlertid en hussamling i nabokommunen tatt med under denne gruppen, selv om hussamlingen og de tettbygde strøkene i byen er skilt ved et sund, en elv, en kort ubebygd strekning, o. 1. «Andre forstadskretser» er kretser som ikke går i ett med byen, men hvor minst tredjeparten av yrkesbefolkningen hadde fast arbeidssted i byen. Ved prosentberegningen er yrkesutøvere som ikke hadde fast arbeidssted i noen kommune (sjøfolk, fiskere, visse grupper av trafikkpersonell osv.), holdt utenfor. Tabell 12. I tidsrommet 1838—1960 skjedde det flere hundre kommunedelinger, og for svært mange kommuner er det ikke mulig å gi jamførbare oppgaver over folketallet tilbake til 1801 basert på kommunegrensene i 1960. Vanligvis kan en av tabellen ikke lese seg til når de forskjellige kommune- delingene fant sted, heller ikke hvilken kommune det var som ble delt. Så langt det har vært mulig har en nemlig gitt tall for kommunen også før den ble egen administrativ enhet. Det er da folketall i de sognene som svarer til den senere kommuneavgrensing, som er ført opp. De som måtte være interessert i nærmere opplysninger om endringer i kommunegrensene og tidspunktene for disse endringene, vil finne oppgaver i de spesielle folketellingsheftene for hver enkelt kommune (omtalt i forordet). Tabell 1. Oversikt over de viktigste administrative inndelinger 1. november 1960. Fylkesoppgaver.1 Main administrative divisions at 1 November I960, by counties. Alminnelige sivile inndelinger Geistlige inndelinger General civil divisions Ecclesiastical divisions Fylker Counties Ladesteder Herreder Bispe- Preste- Kjøpsteder Small Rural dømmer Prostier gjeld Sogn Towns seaport munici- Dioceses Deaneries Clerical Parishes towns palities districts 01. Østfold 4 28 28 46 02. Akershus 1 2 2 29 } ; 25 45 03. Oslo 1 32 32 04. Hedmark 2 30 6 30 49 05. Oppland 2 35 6 33 66 2 i • 06. Buskerud 3 1 24 4 25 48 07.
Recommended publications
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Resultatliste
    Resultatliste Skolesprint 22.05.2019 PlassNavn KlubbStartnr Tid Etter Km-tid G 1 Amund Risvoll Bryn/Hammerbakken 1509 15:46 2 Ask Felland Sætnan Hosle 843 17:23 01:37 3 Torjus Meli Lundby Rykkinn 927 17:53 02:07 4 Ruben Langerød Anna Krefting 734 18:15 02:29 5 Sondre Leknes Frey Bryn/Hammerbakken 998 18:41 02:55 6 Iver Stavland Rykkinn 936 19:01 03:15 7 Simen Sunde Flatlandsmo Eikeli 804 19:31 03:45 8 Marius Stensland Høvik Verk 671 19:57 04:11 9 Henrik Skymoen Høvik Verk 672 19:58 04:12 9 Erlend Myhre Rykkinn 924 19:58 04:12 11 Hamza Alialhussein Rykkinn 923 20:00 04:14 12 Kevin Marton Rykkinn 925 20:03 04:17 13 Tias Saltveit Jong 1602 21:19 05:33 13 Phillip Dvergsdal Jong 1601 21:19 05:33 15 Joel Nystrøm Høvik Verk 666 22:04 06:18 16 Markus Fjeld Bryn/Hammerbakken 1001 22:17 06:31 17 Sigurd Skudal Eikeli 790 22:38 06:52 18 Einar Krohn Nydal Anna Krefting 744 23:00 07:14 19 Sebastian Borchgrevink Eikeli 786 23:35 07:49 20 Aftab Arifi Bryn/Hammerbakken 1012 23:47 08:01 21 Anders Vik Vierli Hosle 836 24:35 08:49 22 Jesper Ånensen Jong 621 24:56 09:10 23 Arman Abdullah Emma Hjorth 1032 24:59 09:13 24 Marcus Lundemo Jong 622 25:00 09:14 25 Birgir Stefánsson Haslum 959 25:02 09:16 26 Oscar Tønset Mathisen Haslum 958 25:03 09:17 27 William Caspersen Emma Hjorth 1033 25:13 09:27 28 Martin Phuong Dat Quoc Tran Evje 643 25:14 09:28 29 Ramadan Mohamed Rahayem Evje 636 25:23 09:37 30 Emil Angermo Evje 635 25:28 09:42 30 Sebastian Hodne Nordenson Snarøya 710 25:28 09:42 32 Leon Emil Skatvold Høgetveit Snarøya 696 25:36 09:50 33 Falk Falkenstein Abelsen Haslum 980 25:37 09:51 34 Sindre Lægreid Hauger Haslum 982 25:41 09:55 35 Magnus Lundamo Bryn/Hammerbakken 1008 25:55 10:09 36 Abdullahi Farah Bryn/Hammerbakken 1006 25:56 10:10 37 Abubakar Abaev Emma Hjorth 1029 26:03 10:17 38 Nils Jørgen Wiig Dagestad Evje 632 26:09 10:23 39 Sebastian Hylland Lysaker 862 26:12 10:26 40 Emil S.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Etterevaluering Av Atlanterhavstunnelen
    Dovre Group Consulting Transportøkonomisk institutt ETTEREVALUERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 2 ETTEREVALUERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN Dato: 24. mai 2019 Ansvarlig: Glenn Steenberg Øvrige forfattere: Stein Berntsen, Erik Flaa, Kjell Werner Johansen og Harald Thune-Larsen Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 3 Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 4 FORORD Dovre Group Consulting og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra forskningsprogrammet Concept gjennomført en etterevaluering av vegprosjektet Atlanterhavstunnelen, som åpnet i 2009. En av forskningsprogrammet Concept ved NTNU sine aktiviteter er etterevaluering av store statlige prosjekter som har vært gjennom ordningen med ekstern kvalitetssikring og som er kommet i driftsfasen. Evalueringen er basert på en standard evalueringsmetodikk som benyttes i alle evalueringer i regi av Concept. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektene har vært i et bredt perspektiv og trekke lærdom for nye prosjekter. Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 5 Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 6 SAMMENDRAG Dovre Group Consulting og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra forskningsprogrammet Concept gjennomført en etterevaluering av prosjektet Fv. 64 Atlanterhavstunnelen (tidligere Rv. 64). Atlanterhavstunnelen er et fergeavløsningsprosjekt som ble åpnet for trafikk 19. desember 2009. Prosjektet består av en undersjøisk tunnel på 5769 meter som kobler sammen Averøy og Kristiansund og om lag 4500 meter veg i dagen på fylkesvei 64. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektet har vært i et bredt perspektiv og trekke lærdom for nye prosjekter. Oppsummert er konklusjonene fra evalueringen at tiltaket både er relevant, nyttig og levedyktig i samfunnsmessig forstand (strategisk perspektiv), og at de tiltenkte gevinstene for målgruppen ble realisert (taktisk perspektiv). Atlanterhavstunnelprosjektet ble imidlertid dyrere og åpnet senere enn planlagt (operasjonelt perspektiv).
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 - 2019
    ___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening
    [Show full text]
  • NOS a 67 Folkemengden I Herreder Og Byer 1. Januar 1962 Og
    OGES OISIEE SAISIKK A 7 OKEMEGE I EEE OG YE 1 AUA 19 OG OEØIGE A 1 AUA 193 pltn n rl trt nd n 1 nr 19 nd rvnl r 1 nr 193 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 193 Tidligere utkommet Folkemengden i herreder og byer Z. januar 1952 XI 1-34, 1953 XI 171, 1954 X2 195, 1955 XI 228, 1956 XI 268, 1957 XI 304, 1958 XI 333, 1959 A 3, 1960 A 30. Forord publikasjonen Folkemengden i herreder og byer 1962 er folkemengden beregnet på grunnlag av de endelige resultater fra folketellingen 1. november 1960. For beregningen av folkemengden etter kjønn 1. januar 1961 har Byrået foretatt sarskilt bearbeiding av oplogavene over fOdte, dOde og flytninger i oeme - esee 19 å guag a eigsaee o 191 e oke- mengden fOrt fram etter kjønn til 1. januar 1962. De beregnede totaltall for 1. januar 1963 bygger pL folkeregistrenes oppgaver over endringer kvartalsvis i 1962. Tabell I viser de beregnede tall for folkemengden 1 januar 1961, 1962 og 1963 og endringstall for 1961 I tabell II har en gitt endringstall for 1960. Disse endringstall omfatter imidlertid ikke bare de endringer som har funnet sted i folkemengden i 1960. Ved folkeregistrenes revisjon av folketellingslist- ene 1. november 1960 ble det registrert flytninger som hadde funnet sted, uten at de var blitt meldt til folkeregistrene. De for sent registrerte flytninger, som antakelig gjaldt hele tiåret 1951-1960, er kommet med i statistikken for 1960. For de herreder og byer som er slått samen fra 1. januar 1961, 1962 og 1963, er folketallet for den nye kommunen fOrt opp under det nummer denne har, mens endringstallene er fesrt opp etter do grenser som gjaldt foregående år.
    [Show full text]
  • Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen Ligger Ved Drevvatnet, Ca
    Velkommen til Aktiv Eiendomsmegling Vi ble etablert i 1985 og er en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, målt i antall formidlinger. Aktiv Eiendomsmegling tilbyr tjenester innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, utleievirksomhet, prosjektmegling og næringsmegling. Vi får frem det beste i en bolig slik at den blir viktig for de riktige kjøperne. Vi megler frem dine verdier. Hagamovegen Enebolig i landlige 22/Vefsn omgivelser, Drevvatne 92 Eiendomsmegler MNEF, daglig leder Rita Aanes Mobil 97 75 71 55 Email [email protected] Faks 75 17 77 75 Aktiv Eiendomsmegling Helgeland C. M. Havigs gate 27 8656 Mosjøen Nøkkelinformasjon Enebolig m/garasje Prisant.: 650 000 + omk. Landlige omgivelser. Omkostn.: Ca. 31 604 Totalt inkl. 681 604 omkostninger: Velkommen til visning i Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen ligger ved Drevvatnet, ca. 40 km nord for forretningssentrum i Eierform: Selveier Mosjøen. Lokal butikk og grendestue i område, ca. 10 km til barne- og Byggeår: 1955 ungdomsskole. Det er foretatt en rekke rehabiliteringsarbeider på boligen i løpet av de Bra/P-rom: 92 m²/ 86 m² senere årene, men det må påregnes ytterligere oppussings- og Gnr./bnr.: 212/33 rehabiliteringsarbeider såvel innvendig som utvendig på bygningen. Tomtetype: Festet tomt Tomteareal: 358 m² Hilsen Oppdragsnr.: 50190055 Rita Aanes Hagamovegen 22 1 Innhold Velkommen 1 Innhold 3 Standard 3 Beliggenhet 3 Beskrivelse av eiendommen 4 Intervju med selger 10 Offentlige forhold 11 Prisantydning inkl. omkostninger 12 Øvrige kjøpsforhold 12 Nabolagsprofil 26 Plantegning 29 Boligkjøperforsikring 34 Forbrukerinformasjon om budgiving 35 Budskjema 36 2 Hagamovegen 22 Hagamovegen 22 INNHOLD annet er isolering i yttervegger innvendig som utvendig på utskiftet, yttervegger etterisolert og bygningen.
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Porvoo Prayer Diary 2021
    PORVOO PRAYER DIARY 2021 The Porvoo Declaration commits the churches which have signed it ‘to share a common life’ and ‘to pray for and with one another’. An important way of doing this is to pray through the year for the Porvoo churches and their Dioceses. The Prayer Diary is a list of Porvoo Communion Dioceses or churches covering each Sunday of the year, mindful of the many calls upon compilers of intercessions, and the environmental and production costs of printing a more elaborate list. Those using the calendar are invited to choose one day each week on which they will pray for the Porvoo churches. It is hoped that individuals and parishes, cathedrals and religious orders will make use of the Calendar in their own cycle of prayer week by week. In addition to the churches which have approved the Porvoo Declaration, we continue to pray for churches with observer status. Observers attend all the meetings held under the Agreement. The Calendar may be freely copied or emailed for wider circulation. The Prayer Diary is updated once a year. For corrections and updates, please contact Ecumenical Officer, Cajsa Sandgren, Ms., Ecumenical Department, Church of Sweden, E-mail: [email protected] JANUARY 10/1 Church of England: Diocese of London, Bishop Sarah Mullally, Bishop Graham Tomlin, Bishop Pete Broadbent, Bishop Rob Wickham, Bishop Jonathan Baker, Bishop Ric Thorpe, Bishop Joanne Grenfell. Church of Norway: Diocese of Nidaros/ New see and Trondheim, Presiding Bishop Olav Fykse Tveit, Bishop Herborg Oline Finnset 17/1 Evangelical Lutheran Church in Finland: Diocese of Oulu, Bishop Jukka Keskitalo Church of Norway: Diocese of Sør-Hålogaland (Bodø), Bishop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Church of England: Diocese of Coventry, Bishop Christopher Cocksworth, Bishop John Stroyan.
    [Show full text]
  • Bremangerlandet Vindpark AS - Bremangerlandet Vindkraftverk I Bremanger Kommune - Klagesak
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1408- 6.6.2017 Bremangerlandet Vindpark AS - Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune - klagesak 1. INNLEDNING Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS) søkte 15. august 2011 om konsesjon for Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune. I søknaden var det lagt til grunn en utbyggingsløsning med til sammen 26 vindturbiner á 3 MW innenfor prosjektområdet, med samlet installert effekt på inntil 80 MW. Årlig energiproduksjon er estimert til om lag 250 GWh. Planområdet ligger i et fjellområde, Steinfjellet, mellom 300-640 moh. på øya Bremangerlandet. Planområdet omfatter et areal på om lag 7 km2. Nettilknytning av vindkraftverket er omsøkt av SFE Nett. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga den 1. desember 2015 BVAS avslag på konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk. Som følge av avslaget for vindkraftverket ble også søknaden fra SFE Nett om en om lag ti km ny 132 kV produksjonsradial fra vindkraft- verket til koblingsstasjon på Rugsundøy avslått. Konsesjon til ny 132 kV-kraftledning Ålfoten – Rugsundøy - Deknepollen ble gitt ved NVEs vedtak av 15. juni 2015. Denne ledningen skal styrke forsyningssikkerheten i Måløy-området. Realiseringen er ikke avhengig av at det etableres ny vindkraft, men ledningen er samtidig en forutsetning for at Bremangerlandet vindkraftverk kan kobles til nettet. Konsesjonsvedtaket er påklaget og oversendt departementet for sluttbehandling. NVE har mottatt klager på vedtaket om avslaget på Bremangerlandet vindkraftverk fra følgende parter: Postadresse Kontoradresse Telefon* Energi- og Saksbehandler Postboks 8148 Dep Akersgata 59 22 24 90 90 vannressursavdelingen Anne Haug 0033 Oslo Org no. 22246923 [email protected] http://www.oed.dep.no/ 977 161 630 2 - BVAS - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Knutholmen AS - Vindkraftforum Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fremmet innsigelse til det omsøkte prosjektet.
    [Show full text]