Bremangerlandet Vindkraftverk

Bremangerlandet Vindpark AS

Bremangerlandet vindkraftverk

Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser

RAPPORT

1.7.2011

Agenda Kaupang AS www.agendakaupang.no Organisasjonsnr NO 968 938 525 Fjordveien 1 [email protected] Bankkontonr 8101 19 10408 N-1363 Høvik Tel 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01

AGENDA Kaupang

Oppdragsgiver: Bremangerlandet Vindpark AS

Rapportnr.: 7219

Rapportens tittel: Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

Ansvarlig konsulent: Erik Holmelin

Kvalitetssikret av: Kaare Granheim

Dato: 1. juli 2011

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

Innhold

SAMMENDRAG 7

1 UTBYGGINGSPLANER FOR BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK 10

1.1 TILTAKSBESKRIVELSE FOR VINDKRAFTVERKET 10 1.2 INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER FOR VINDKRAFTVERKET 11 1.3 PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN 12 1.4 VURDERINGSGRUNNLAG FOR SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 12 2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 13

2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SYSSELSETTING I BREMANGER KOMMUNE 13 2.2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 15 3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL VINDKRAFTVERKET I INVESTERINGS- OG DRIFTSFASEN 16

3.1 BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER 16 3.2 FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN 16 3.3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN 16 3.4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN 20 4 SYSSELSETTINGMESSIGE VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET 24

4.1 BEREGNINGSMETODIKK 24 4.2 SYSSELSETTINGSMESSIGE VIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN 24 4.3 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN 27 4.4 OPPSUMMERING AV VINDPARKENS VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG VERDISKAPNING 30 5 ANDRE SAMFUNNSMESSIG VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET 31

5.1 VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET FOR TURISME OG REISELIV 31 5.2 VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET PÅ KOMMUNAL ØKONOMI 33 5.3 OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV VINDPARKEN. 34

3 R 7219

AGENDA Kaupang

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

5 R 7219

AGENDA Kaupang

Forord Agenda Kaupang AS har som underkonsulent for ASK Rådgiving AS vært engasjert av Bremangerlandet Vindpark AS for å utrede samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Studien inngår som en delrapport i konsekvensutredningen for tiltaket.

Den samfunnsmessige studien tar utgangspunkt i en oppsplitting av de beregnede investerings- og driftskostnadene for vindkraftverket, og vurderer mulighetene for norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet. På dette grunnlag beregnes sysselsettingmessige virkninger av vindkraftverket i investerings- og driftsfasen ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Videre utredes virkninger på reiseliv og turisme, og virkningene på kommunal økonomi.

Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid.

Høvik, 1. juli 2011

Agenda Kaupang

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

Sammendrag Utbyggingsplanene Bremangerlandet Vindpark AS planlegger utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Melding om prosjektet er sendt NVE, som i juli 2009 fastsatte et utredningsprogram. Prosjektet er siden redusert noe i omfang, ved at den østligste delen av det omsøkte området er tatt ut av planene.

På Bremangerlandet tar utbyggingsselskapet sikte på å bygge et vindkraftverk med 26 vindturbiner på 3 MW hver, oppe på fjellet nord for Dalevatnet, med en samlet installert effekt på nær 80 MW (Megawatt). Utbyggingen vil gi en forventet årlig kraft- produksjon på rundt 250 GWh (Gigawatt timer), tilsvarende elektrisitetsforbruket i 12 500 boliger med et gjennomsnittlig forbruk på 20 000 kWh pr år hver. Produsert kraft vil bli ført ut av vindparken gjennom en ny 132 kV (kilovolt) kraftlinje. Kraftlinja bygges av SFE Nett og inngår ikke i denne konsekvensutredningen.

Investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til 1 020 mill 2011-kr fordelt over to år i perioden 2014-15. Årlige driftskostnader ventes å bli rundt 28 mill kr. Vindkraftverket vil de første driftsårene sysselsette 3 personer. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell fra turbinprodusenten, vesentlig om sommeren.

Samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk er utredet ved hjelp av samfunnsmessige planleggingsmodeller, som kvantifiserer virkningene så langt det er mulig. For bruk i en samlet konsekvensutredning er i tillegg de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket kategorisert etter nærmere kriterier i et ni-trinns vurderingssystem, som går fra Meget stor positiv konsekvens (++++), via Ingen konsekvens/Ubetydelig (0) til Meget stor negativ konsekvens (----). Lokale forhold rundt vindkraftverket Bremanger kommune ligger ute ved kysten, helt nord i Sogn og Fjordane. Kommunen har i dag vel 3 900 innbyggere, etter nedgang på vel 600 innbyggere de siste 20 år. Bremanger har lenge hatt store problemer med å stabilisere folketallet, og ser også ut til å få det framover. SSBs framskriving av folketallet (MMMM10) viser en nedgang i befolkningen på ytterligere 460 innbyggere fram til 2030.

Bremanger kommune har i dag i underkant av 1 600 arbeidsplasser til en yrkesaktiv befolkning på 1 850 mennesker. Arbeidstakere i Bremanger pendler dels sørover mot Florø og Førde, og dels nordover mot Måløy. Prosessindustri er den største næringen i Bremanger ved siden av offentlig virksomhet, men også landbruk, transport og bygge- og anleggsvirksomhet er viktige næringer i kommunen. Vare og tjenesteleveranser til vindkraftverket For å beregne virkningene av vindkraftprosjektet tar man utgangspunkt i en vurdering av mulig norsk, regional og lokal verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Med regionalt nivå menes Sogn og Fjordane fylke. En ser også på virkningene lokalt i Bremanger.

Ved bygging av vindparken vil vindturbinene komme ferdig bygget i store komponenter fra utlandet og bli montert på stedet. Norske og regionale leveranser til

7 R 7219

AGENDA Kaupang anlegget begrenser seg derfor til prosjektering og prosjektledelse, bygging av fundamenter til vindturbinene og anleggsveier mellom disse, noe bistand til montering, og ellers produksjon av kabler internt i vindparken.

Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser med en verdiskapning på vel 260 mill 2011-kr, eller 26 % av totalkostnadene. Hovedtyngden av verdiskapningen kommer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, industri, forretningsmessig tjenesteyting og kraft og vannforsyning. Den regionale andelen av denne verdiskapningen i Sogn og Fjordane er beregnet til 130 mill 2011-kr eller 50 % av den norske verdiskapningen. Lokalt i Bremanger ventes vare- og tjenesteleveranser for 32 mill 2011-kr.

Beregnet norsk verdiskapning i driftsleveransene til vindparken er på vel 16 mill 2011- kr pr år, mens regional verdiskapning i driftsfasen er beregnet til vel 15 mill kr pr år, hvorav vel 11 mill 2011-kr lokalt i Bremanger kommune. En stor del av den lokale verdiskapningen er beregnet eiendomsskatt fra vindparken på 6 mill 2011-kr pr år.

Konsekvensene av vindparken for næringsliv og verdiskapning henger tett sammen med de tilhørende virkninger på sysselsetting, og blir vurdert i forbindelse med disse. Sysselsettingsvirkninger av vindparken Med utgangspunkt i verdiskapningen i de beregnede vare og tjenesteleveransene til vindparken beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette finner en at bygging av vindparken ventes å ville gi en nasjonal sysselsettingseffekt på rundt 415 årsverk, fordelt over to år, med hovedvekt på bygge- og anleggsvirksomhet, men ellers jevnt fordelt på en rekke næringer. På regionalt nivå i Sogn og Fjordane er sysselsettingsvirkningene beregnet til nær 150 årsverk, med hovedvekt på bygge- og anleggsvirksomhet. Lokalt i Bremanger venter man sysselsettingsvirkninger på vel 30 årsverk fordelt på de to årene utbyggingen pågår.

I henhold til kriteriesystemet ovenfor vil de regionale sysselsettingsvirkningene i Sogn og Fjordane i utbyggingsfasen falle et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+). Lokalt i Bremanger blir virkningen noe større og kategoriseres som et sted mellom Liten og Middels positiv konsekvens (+/++)

I driftsfasen er de nasjonale sysselsettingsvirkningene av vindparken beregnet til nær 28 årsverk. Av dette ventes rundt 23 årsverk å komme regionalt i Sogn og Fjordane, hvorav 17 årsverk lokalt i Bremanger kommune. Mye av dette vil være økt sysselsetting i kommunal virksomhet som følge av eiendomsskatt fra anlegget.

En sysselsettingsvekst på 23 årsverk i Sogn og Fjordane som følge av drift av vindkraftverket gir verdifulle arbeidsplasser, men sysselsettingsveksten blir likevel så marginal i forhold til totalsysselsettingen i fylket, at den blir kategorisert som et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+). Lokalt i Bremanger, der man har stor mangel på lokale arbeidsplasser, vurderes virkningene som Middels positiv konsekvens (++). Virkninger for turisme og reiseliv Det er ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter innenfor planområdet, og heller ingen planer om slike. De nærmeste turistanleggene er Havly pensjonat og Bremanger Brygge, i tettstedet Bremanger, nede ved fjorden 3-4 km sør for vindparken. Vindturbinene vil kunne sees fra disse turistanleggene, men være så høyt oppe i fjellet at de neppe vil virke påtrengende. Dette syn deles også av de to turistanleggene som er overveiende positive til etableringen og ikke tror at vindparken vil påvirke turist- 8

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

markedet i området i særlig grad. Vindparken kan til og med bli et reisemål for turister. Samlet vurderes de lokale virkningene på turisme og reiseliv som et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+).

Bremangerlandet vindkraftverk ligger oppe på fjellet i 400-600 m høyde, og vil være godt synlig fra innløpet til Nordfjord og fra Måløy. Hvorvidt vindparken vil ha betydning for turistbåter eller hurtigruta, blir en vurderingssak, men noen merkbar konsekvens blir det neppe. Det samme gjelder for Måløy, som har en vindpark fra før. Regionale virkninger av vindparken på turisme og reiseliv faller derfor godt innenfor kategorien Ingen konsekvens/Ubetydelig (0). Virkninger av vindparken for kommunal økonomi De klart største virkningene av vindparken på kommunal økonomi, kommer som følge av eiendomsskatt. For fylket blir det her ingen virkning. For Bremanger kommune er eiendomsskatt fra vindparken beregnet til rundt 6 mill kr pr år, og tillater kommunen å holde et noe høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn det som ellers ville vært mulig. I forhold til Bremangers kommunebudsjett på vel 220 mill kr i 2011, karakteriseres virkningene av vindparken på kommunal økonomi som Middels positiv konsekvens (++) Oppsummering av samfunnsmessige virkninger av Bremangerlandet vindkraftverk En oppsummering av samfunnsmessig virkninger av vindkraftverket er vist i tabell S1. En ser her at på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, er konsekvensene av vindparken gjennomgående små. Dette skyldes at selv om vindkraftverket er et stort prosjekt, så blir virkningene av dette likevel små i forhold til den samlede økonomiske aktiviteten som foregår i Sogn og Fjordane.

Tabell S1: Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser.

Samfunnsmessige virkninger Regionalt Lokalt Sysselsetting og verdiskapning 0/+ ++ Kommunal økonomi 0 ++ Turisme og reiseliv 0 0/+

På lokalt nivå i Bremanger kommune, stiller dette seg noe annerledes. Her er vindkraftverket et relativt stort prosjekt i forhold til den nåværende aktiviteten i området, og virkningene på sysselsetting og verdiskapning, kommunal økonomi og turisme og reiseliv karakteriseres som fra Liten til Middels positiv konsekvens, som vist i tabellen.

9 R 7219

AGENDA Kaupang

Utbyggingsplaner for Bremangerlandet vindkraftverk

1.1 Tiltaksbeskrivelse for vindkraftverket Bremangerlandet Vindpark AS planlegger utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Melding om prosjektet er sendt NVE (Ref. 1) som i juli 2009 fastsatte et utredningsprogram for prosjektet (Ref 2). Prosjektet er imidlertid siden redusert en del i størrelse, ved at det østligste planområdet i meldingen er tatt ut av planene. Bremangerlandet Vindpark AS er eiet av Vestavind Kraft AS og SFE Produksjon AS.

På Bremangerlandet tar utbyggingsselskapet sikte på å bygge et vindkraftverk med 26 vindturbiner på 3 MW hver, oppe på fjellet nord for Dalevatnet, med en samlet installert effekt på nær 80 MW (Megawatt). Utbyggingen vil gi en forventet årlig kraft- produksjon på rundt 250 GWh (Gigawatt timer), tilsvarende elektrisitetsforbruket i 12 500 boliger med et gjennomsnittlig forbruk på 20 000 kWh pr år hver. Litt av den produserte kraften vil bli brukt til å dekke lokalt forbruk, mens størsteparten vil gå inn i den alminnelige forsyning i sentralnettet.

For planleggingsformål har en i konsekvensutredningen lagt til grunn den tyske produsenten Siemens vindturbin SWT 3MW. Andre turbintyper kan imidlertid også være aktuelle. Tårnhøyden på en Siemens SWT 3MW vindturbin er ca 80 m, med et maskinhus (nacelle) på toppen. Rotorbladenes lengde er rundt 50 m. Tre rotorblader roterer med en hastighet på 7-12 omdreininger pr minutt i vindstyrker fra 3-25 m/sek. Et bilde av Siemens SWT 3 MW er vist i figur 1.1.

Figur 1.1: Siemens SWT 3MW vindturbin

Vindturbinene vil bli bundet sammen med et anleggsveinett, og med nedgravde 22 kV (kilovolt) jordkabler som fører produsert kraft til en transformatorstasjon sørvest for Oldeidsmannen, sentralt i vindparken, angitt med en trekant i figur 1.2. Her blir kraften transformert til 132 kV og ført i en ny kraftlinje ut av vindparken. Kraft- ledningen bygges av SFE Nett som en del av et større prosjekt, og konsekvensutredes i en annen sammenheng.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

Figur 1.2: Kart over planområdet med en mulig vindturbinplassering

Planområdet for vindparken med illustrasjon av adkomstvei, interne anleggsveier og en mulig turbinplassering er vist i figur 1.2. Planområdet dekker et areal på rundt 7 km2.

I tilknytning til transformatorstasjonen inne i vindparken, vil det bli bygget et service- bygg med kontrollrom, oppholdsrom og verksted, for daglig drift av vindkraftverket. Som adkomst til vindkraftverket vil det bli bygget en vei på rundt 1,5 km fra nordsiden av tunnelen ved Oldeidet og opp til det interne veinettet i vindparken. Lengden på de interne veiene er ca 15,5 km.

For en mer detaljert prosjektbeskrivelse vises det til hovedrapporten for konsekvensutredningen.

1.2 Investeringskostnader og driftskostnader for vindkraftverket Investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til 1 020 mill 2011-kr (Ref. 3). Dette gir en investeringskostnad på rundt 13 mill kr pr MW installert effekt. Byggetiden for anlegget er beregnet til 1,5-2 år med antatt byggestart i 2013/14.

Driftskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er foreløpig beregnet til vel 28 mill 2011-kr pr år. Vedlikehold av vindturbinene vil trolig de første 5 årene bli foretatt i regi av turbinprodusenten med eget personell som oppholder seg på stedet i lange perioden i sommersesongen. Fast bemanning i vindparken vil trolig bli 3 personer de

11 R 7219

AGENDA Kaupang første årene. I tillegg kommer altså vedlikeholdspersonell fra turbinleverandøren i store deler av sommersesongen med 5-10 personer til. Hvis Bremangerlandet Vindpark AS senere overtar vedlikeholdsansvaret, vil den faste bemanningen ved anlegget øke.

1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige konsekvensutredningen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende:

 Hvilke virkninger vil bygging og drift av vindkraftverket gi for verdiskapning og sysselsetting lokalt, regionalt og nasjonalt

 Hvilke konsekvenser vil drift av vindkraftverket gi for sysselsetting og økonomi i vertskommunen  Hvilke konsekvenser vil bygging og drift av vindkraftverket gi for turisme og reiseliv i området Disse konsekvensene vil bli gjennomgått nedenfor.

1.4 Vurderingsgrunnlag for samfunnsmessige konsekvenser Vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser av utbyggingstiltaket skjer i forhold til et nullalternativ som vanligvis vil være en framskriving av dagens samfunnsutvikling uten tiltaket. Med utgangspunkt i en slik framskriving, forsøker en så langt som mulig å kvantifisere virkningene av tiltaket både i utbyggingsfasen og i driftsfasen, og relatere disse virkningene til nullalternativet, slik at positive og negative konsekvenser av tiltaket framkommer. Beskrivelsen av disse konsekvensene gis dels i form av symboler ( +/0/-) og dels gradsmessig ( grad av positiv/ubetydelig/negativ) i henhold til tabell 1.1.

Tabell 1.1: Kriterietabell for vurdering av konsekvenser

Symbol Gradsbeskrivelse Vurderingskriterium

++++ Meget stor positiv konsekvens > +10 % av dagens verdi +++ Stor positiv konsekvens + (5 - 10 %) av dagens verdi ++ Middels positiv konsekvens +( 2,5 - 5 %) av dagens verdi + Liten positiv konsekvens + (0,5 - 2,5 %) av dagens verdi 0 Ingen konsekvens/ Ubetydelig + /- 0,5 % av dagens verdi - Liten negativ konsekvens -( 0,5 - 2,5 %) av dagens verdi -- Middels negativ konsekvens -(2,5 - 5 %) av dagens verdi --- Stor negativ konsekvens -(5 - 10 %) av dagens verdi ---- Meget stor negativ konsekvens < -10 % av dagens verdi

Konsekvenser beregnes både på regionalt og lokalt nivå, og relateres til kriterietabellen i den grad det gir mening. Nasjonale virkninger av vindparken vil også bli utredet, men blir vanligvis for små i forhold til det samlede nasjonale aktivitetsnivået til å kunne relateres til kriterietabellen på en fornuftig måte. Merk ellers at ikke alle samfunnsmessige konsekvenser lar seg kvantifisere på en egnet måte. Der dette ikke er mulig gis det i stedet en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i kriterietabellen. Konsekvensene behandles for hvert hovedemne, og oppsummeres i en konsekvenstabell til slutt i rapporten.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

2 Lokale forhold rundt vindkraftverket

2.1 Befolkningsutvikling og sysselsetting i Bremanger kommune Bremanger kommune ligger sør for Nordfjord i Sogn og Fjordane, helt ut mot havet i vest. Bremanger er en typisk vestlandskommune med høye fjell og dype fjorder som skjærer seg inn i landskapet. Kommunen har et samlet areal på 833 km2, og en befolkning 1.1.2011 på 3 910, som i hovedsak bor langs kysten og på øyene utenfor.

Hovedkommunikasjonene i Bremanger er fylkesvei 614 som går fra nord til sør igjennom kommunen, og fylkesvei 616 som går fra øst til vest helt nord i kommunen.

Kommunesenteret i Bremanger ligger i industristedet Svelgen, med nær 1 200 innbyggere i tettstedet. Andre tettsteder i kommunen er Bremanger med rundt 350 innbyggere og det gamle fiskeværet Kalvåg med rundt 390. Nærmeste større tettsteder er Florø i sør med rundt 8 500 innbyggere i tettstedet, og Måløy i nord med vel 3 000.

Befolkningen i Bremanger var på topp rundt 1970, da det bodde rundt 5.700 mennesker i kommunen. Siden har befolkningen vist jevn nedgang. Utviklingen de siste 20 år med SSBs framskriving MMMM10 videre fram til 2030, er vist i figur 2.1.

Tabell 2.1 Befolkningsutvikling for Bremanger 1991 2011 med framskriving til 2030. Kilde SSB

Befolkning 1.1 1991 1996 2001 2006 2011 Bremanger 4541 4264 4139 3968 3910

Framskriving MMMM10 2013 2015 2020 2025 2030 Bremanger 3826 3758 3624 3514 3451

En ser av tabellen at Bremanger de siste 20 årene har mistet vel 600 innbyggere eller rundt 14 % av sin befolkning. Det er ikke lett for en liten kystkommune uten et større tettsted å opprettholde sin befolkning. Særlig ikke når prosessindustri er en viktig del av næringsgrunnlaget som i Bremanger.

Når det gjelder befolkningsutviklingen framover så ventes den negative befolkningsutviklingen i Bremanger å fortsette i årene framover. Ifølge SSBs framskriving kommer Bremanger til å miste ytterligere 460 innbyggere eller 12 % de neste 20 årene. Dette er imidlertid en helt mekanisk framskrivning basert på kommunens aldersprofil, flyttebalanse og øvrig utvikling de siste årene. En god næringsutvikling i Bremanger i årene framover kan bidra til å bremse denne befolkningsnedgangen, og kanskje også snu trenden.

Noen offisiell oversikt over verdiskapningen i Bremangers næringsliv foreligger ikke. Det finns statistikk på regionalt nivå for bruttoprodukt, som mål for verdiskapningen i Sogn og Fjordane fylke som helhet. Denne statistikken baserer seg imidlertid på endelig nasjonalregnskap, og ligger derfor tre-fire år tilbake i tid. Det vil dessuten medføre stor usikkerhet å forsøke å bryte denne statistikken ned på lokalt nivå for en liten kommune som Bremanger.

Noe nullalternativ for lokal verdiskapning i Bremanger kommune er dermed ikke tilgjengelig. Den lokale verdiskapningen henger imidlertid tett sammen med den lokale sysselsetting, siden det i hovedsak er de sysselsatte som står for verdiskapningen i kommunen. For sysselsetting fordelt på næring finns det rimelig oppdatert lokal

13 R 7219

AGENDA Kaupang statistikk på kommunenivå. I vurderingen av konsekvensene av vindkraftverket både for verdiskapning og sysselsetting er det denne sysselsettingsstatistikken en bruker som nullalternativ og referansegrunnlag.

Sogn og Fjordane fylke hadde 1.1.2011 en befolkning på nær 107 900 mennesker, og en samlet sysselsetting på rundt 56 000 arbeidsplasser.

Sysselsettingen i Bremanger høsten 2009 fordelt på næring, framgår av tabell 2.2. Tabellen er hentet fra SSBs Arbeidsgiver/Arbeidstakerregister, og viser først sysselsetting etter bostedskommune, deretter sysselsetting etter arbeids- stedskommune og til slutt differansen mellom disse som blir et mål for inn/utpendling i ulike næringer.

Det framgår av tabellen at Bremanger høsten 2009 hadde en yrkesaktiv befolkning på 1 855 personer bosatt i kommunen. Til disse kunne Bremanger tilby 1 586 arbeidsplasser lokalt. Kommunen hadde dermed et underskudd på 269 arbeidsplasser eller 15 prosent. Sysselsettingsstatistikken er nylig lagt om til ny næringsfordeling, så sammenliknbare tall for tidligere år er ikke tilgjengelig. Tall etter tidligere nærings- fordeling viser imidlertid at Bremangers underskudd på arbeidsplasser har økt med vel 50 i perioden 2000-2008.

Ser en nærmere på næringsfordelingen, finner en ikke overraskende, at ved siden av offentlig tjenesteyting, er industri basisnæringen i kommunen med vel 350 arbeidsplasser eller over 20 % av totalsysselsettingen. Hjørnesteinsbedriften er her Elkem Bremanger i Svelgen, som alene står for mesteparten av industrisysselsettingen.

Tabell 2.2 Sysselsatte i Bremanger høsten 2009 etter bosted og arbeidssted. Kilde SSB A/A- registret

Sysselsatte Sysselsatte personer, personer, etter Netto etter bosted arbeidssted innpendling 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 193 182 -11 05-09 Bergverksdrift og utvinning 66 25 -41 10-33 Industri 356 353 -3 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 36 36 0 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 132 104 -28 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 150 109 -41 49-53 Transport og lagring 149 125 -24 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 49 33 -16 58-63 Informasjon og kommunikasjon 7 1 -6 64-66 Finansiering og forsikring 14 10 -4 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 41 14 -27 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 39 27 -12 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 72 63 -9 85 Undervisning 134 128 -6 86-88 Helse- og sosialtjenester 356 324 -32 90-99 Personlig tjenesteyting 47 38 -9 00 Uoppgitt 14 14 0 Totalt 1855 1586 -269 Ellers ser en at jordbruk, skogbruk og fiske fortsatt er betydelige næringer i Bremanger med vel 180 arbeidsplasser, mens varehandel er registrert med rundt 110. Særlig interessant i vindparksammenheng er ellers elektrisitet og vannforsyning som har 36 arbeidsplasser i kommunen, og bygge- og anleggsvirksomhet som har 104. Videre er

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

transport en stor næring i Bremanger med 125 arbeidsplasser. Merk også at overnattings- og servicevirksomhet er registrert med 33 arbeidsplasser i Bremanger.

Ser en videre på forskjellen mellom antall yrkesaktive bosatt og antall lokale arbeidsplasser, finner en at det er en netto utpendling i omtrent alle næringer. Størst utpendling skjer i bergverksdrift, i varehandel og innenfor helse og sosialtjenester. De fleste pendler sørover mot Florø og Førde. Fra Bremangerlandet pendler mange også nordover mot Måløy.

Muligheten for å pendle ut av kommunen mot større tettsteder, har temmelig sikkert bremset befolkningsnedgangen i Bremanger. Skal nedgangen i folketallet stanses, kreves det imidlertid nye arbeidsplasser og mer aktivitet i egen kommune. Bygging og drift av en vindpark kan være en interessant mulighet i denne sammenheng.

2.2 Lokale forhold rundt vindkraftverket

Figur 2.1: Kart over Bremangerlandet og planområdet.

Planområdet for Bremangerlandet vindpark ligger i 350-600 m høyde rundt Steinfjellet og Blåfjellet, rett nord for Dalevatnet. Det er ingen bebyggelse inne i vindparken. Nærmeste bosetting er nede langs Fv 616 ved Dalevatnet, flere hundre meter lavere. Nærmeste større tettsted er ellers Bremanger 4-5 km sør for vindparken, med rundt 350 innbyggere i tettstedet og en del innbyggere til rundt dette.

15 R 7219

AGENDA Kaupang

3 Vare- og tjenesteleveranser til vindkraftverket i investerings- og driftsfasen

3.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av Bremangerlandet vindkraftverk har en samlet kostnadsramme på vel 1,0 milliarder 2011-kr, trolig fordelt over årene 2014-2015. Et kraftutbyggings- prosjekt som dette er viktig for næringslivet både nasjonalt og regionalt i Sogn og Fjordane, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape verdifulle sysselsettingseffekter. Av samme grunn vil det også være viktig lokalt i Bremanger. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forut- setninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir sysselsettingseffekter og virkninger for næringslivet.

For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i kontrakts- verdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i uten- landske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle, det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, og lokalt i Bremanger, der en anslår regionale og lokale andeler av den norske verdiskapningen.

3.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 4) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over 400.000 Euro, ca 3,2 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, nær 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter.

EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse skal gjennomføres. Ved inngåelse av en større EPC(I)-kontrakt (Engineering, Procure- ment, Construction and Installation), vil Bremangerlandet Vindpark AS gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge den leverandørbedriften som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. I driftsfasen vil Bremangerlandet Vindpark AS trolig de første 5 årene sette bort drift og vedlikehold til turbinleverandøren, og deretter bygge opp et mindre regionalt leverandørnett selv. Løpende vedlikeholds- oppdrag vil normalt bli gjort av vindparkens driftsbemanning, de første årene med bred støtte fra vindturbinprodusenten.

3.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er kjennskap til leverandørmarkedet, kombinert med erfaringer fra tidligere utbyggings- prosjekter av vindparker i Norge. Agenda har de siste årene gjennomført en større og

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

et par mindre etterprøvinger av gjennomførte vindparkutbygginger i Norge (Ref: 5-7 ). Resultatene fra disse er benyttet i vurderingene nedenfor. Vindkraftteknologien er imidlertid i rask utvikling, og det samme gjelder leverandørnettet. Beregningene nedenfor inneholder derfor usikkerhet både med hensyn til kostnadsanslag og norske og regionale leveranseandeler.

Et viktig trekk med hensyn til norsk leveranseandel er inngåelse av en EPC(I)-kontrakt der en stor internasjonal vindturbinleverandør tar seg av hele vindturbinproduksjonen og leverer, og som regel også installerer, et ferdig vindturbinanlegg. Den valgte leverandør vil da benytte sine egne tekniske løsninger og i stor grad også sitt eget underleverandørnett. Valg av EPC(I)-kontraktør vil dermed kunne påvirke norske, regionale og lokale leveranser til anlegget. Det samme vil innholdet av EPC(I)- kontrakten, særlig hvorvidt denne også omfatter grunnarbeider og fundamentering, eller om dette foretas i utbyggers regi.

Selve vindturbinleveransen vil i dette tilfellet være et EPCI-prosjekt, med leveranse av 26 ferdig bygde vindturbiner som transporteres til utbyggingsstedet og monteres der på ferdige fundamenter. Som planforutsetning legges det til grunn at man benytter Siemens vindturbin SWT 3MW, men dette er langt fra sikkert. Det norske og regionale næringslivets muligheter til å delta i prosjektet vil i hovedsak være knyttet til planlegging, fundamentering, veibygging, kabelproduksjon og kraftoverføring. I utgangspunktet er dette begrensede leveranser, men de kan likevel ha stor betydning for norsk, regionalt og lokalt næringsliv.

Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske, regionale og lokale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. 3.3.1 Beregning av norsk og regional verdiskapning Utviklingskostnader Utviklingen av prosjektet skjer dels i regi av vindkraftverkets eier og dels i norske konsulentfirmaer, i hovedsak basert utenfor fylket. Norsk andel av verdiskapningen er her temmelig nær 100 % med anslagsvis 25 % regional andel fra Sogn og Fjordane, og kanskje 20 % av dette som lokal leveranse fra Bremanger. Prosjektadministrasjon Prosjektadministrasjonen følger utbyggingsprosjektet i hele byggefasen og står for prosjektledelse og byggeledelse. Norsk andel av verdiskapningen er også her svært nær 100 %, med anslagsvis 70 % regional andel fra Sogn og Fjordane, siden utbygger er et regionalt selskap. Her vil det også være lokal verdiskapning i Bremanger, særlig i form av byggeledelse. Innkjøp av vindturbiner Eierselskapet til vindparken planlegger å inngå en stor EPCI-kontrakt med en internasjonal vindmølleprodusent for produksjon og installasjon av 26 vindturbiner. For planleggingsformål legger man til grunn at Siemens SWT 3MW vindturbiner blir valgt, selv om dette er langt fra sikkert. Vindturbinene vil i så fall bli produsert i utlandet, for tiden uten kjente norske komponenter. Ferdige vindturbiner vil bli fraktet til Norge på skip, og mellomlagret ved et kaianlegg nær vindparken, trolig på Leirgulen.

17 R 7219

AGENDA Kaupang

Siden vindturbinene ikke har kjente norskproduserte komponenter, blir norsk andel av verdiskapningen svært beskjeden, trolig vel 1 % av vindturbinkostnadene. Det meste av dette vil være kostnader til transport opp til vindparken på spesialbiler for tung- transport, og videre kranleie for montering av vindturbinene. Regional andel av disse leveransene blir neppe mer enn 20 %, hvorav 80 % lokalt, i hovedsak catering for vindturbinprodusentens personale. Interne veier Bygging av interne veier i vindparken vil være en ren norsk anleggsleveranse. Regional andel av denne vil være avhengig av om utbygger velger en regional aktør som hovedentreprenør for anleggsarbeidene i vindparken, eller om dette er et av de store nasjonale anleggsfirmaene. Av kapasitetsmessige grunner har en her antatt at en nasjonal aktør får oppdraget, og setter ut regionale underleveranser i den grad det er mulig. Regional andel av verdiskapningen blir i så fall rundt 70 %, med kanskje 25 % lokal andel fra Bremanger. Fundamentering Fundamentene til vindturbinene er avhengig av forholdene på stedet, enten store betongkonstruksjoner på løsmasser eller forankring i fjell med lange stålbolter. Trolig blir begge typer fundamenter benyttet. Bortsett fra stålboltene som vanligvis blir importert fra Sverige, er dette en ren norsk leveranse, utført av hovedentreprenøren i parken, eller underleverandører. Regional andel av verdiskapningen er trolig rundt 50 %, hvorav rundt 25 % lokalt i Bremanger. Interne kabler, trafo, koblingsanlegg m.v Interne 22 kV kabler i vindparken vil trolig være produsert i Norge med rundt 90 % norsk andel av verdiskapningen. Ingen av de aktuelle kabelprodusentene har imidlertid produksjonsanlegg i Sogn og Fjordane. Transformatoren og koblingsanlegget må importeres da det ikke lenger produseres slike i Norge, men prosjektering og installasjon vil være norske leveranser, så norsk andel av verdiskapningen blir likevel rundt 30 %. Til sammen gir dette en beregnet norsk andel av verdiskapningen på rundt 70 %, med 10 % regional andel, hvorav 25 % lokalt, mest kabellegging og installasjon. Tilkomstvei, veiopprustning Som tilkomstvei til vindparken skal det bygges 1,6 km ny vei. I tillegg må eksisterende vei fra Leirgulen rustes opp noe for å kunne frakte store vindmøllekomponenter. Dette vil være et rent anleggsarbeid, trolig utført i regi av hovedentreprenøren eller en underleverandør. Norsk andel blir dermed 100 %, med rundt 70 % regional andel, og en lokal andel av dette på 25 %. Opprustning kaianlegg Opprustning av kaianlegget ved Leirgulen til å kunne ta imot tunge vindmølle- komponenter er et rent anleggsarbeid med 100 % norsk andel av verdiskapningen. Regional andel av dette anslås til 40 %, hvorav 25 % lokalt. Grunneiererstatninger Grunneiererstatninger er en ren norsk, regional og trolig også lokal leveranse. Finansieringskostnader Finansieringskostnadene består av byggelånrenter, forsikring m.v. Finansierings- kostnadene vil på dette størrelsesnivå i stor grad være en internasjonal tjeneste, gjerne frontet av en norsk storbank, men delvis med lån tatt opp i utlandet. Norsk andel av verdiskapningen ligger vanligvis rundt 40 % på slike lån, og man kan her ikke regne med noen regional verdiskapning på mer enn 20 % av dette.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

3.3.2 Nærmere om verdiskapningen i vare og tjenesteleveransene til bygging av vindparken Samlet gir disse beregningen en norsk andel av verdiskapningen til bygging av Bremangerlandet vindkraftverk på vel 261 millioner 2011-kr, eller 26 % av total- investeringen, som vist i tabell 3.1. I forhold til andre norske vindparker, er dette en forholdsvis høy norsk andel av verdiskapningen. En etterprøving av norske leveranser ved fem eksisterende vindparker i Norge viste en norsk andel av verdiskapningen fra 21 % - 26 %. Årsaken til at man her kommer helt øverst i dette intervallet er i første rekke at man påtar seg å ruste opp kaianlegget. Holder en dette utenfor, blir norsk andel av verdiskapningen rundt 23-24 %, og helt normal i forhold til andre vindparker i Norge.

Tabell 3.1: Beregnede norsk, regionale og lokale leveranser til vindkraftverket i utbyggingsfasen. Mill 2011-kr

Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Bremangerlandet 26 turbiner MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 Utviklingskostnader 4,4 100 % 4,4 25% 1,1 20% 0,2 Prosjektadministrasjon,prosjektering 24,2 100 % 24,2 70% 16,9 10% 1,7 26 vindturbiner 711,0 1 % 8,5 20% 1,7 80% 1,4 Interne veier 44,0 100 % 44,0 70% 30,8 25% 7,7 Fundamentering 83,0 95 % 78,9 50% 39,4 25% 9,9 Interne kabler, trafo 26,4 65 % 17,2 10% 1,7 25% 0,4 Tilkomstvei,veiopprustning 30,8 100 % 30,8 70% 21,6 25% 5,4 Opprustning kaianlegg 22,0 100 % 22,0 40% 8,8 25% 2,2 Grunneiererstatninger 3,0 100 % 3,0 100% 3,0 100% 3,0 Finanskostnader m.v. 71,2 40 % 28,5 20% 5,7 0% 0,0 Totalt 1020,0 26% 261,4 50% 130,7 24% 31,9

Tabell 3.1 viser videre en beregnet regional andel av den norske verdiskapningen fra næringslivet i Sogn og Fjordane på vel 130 millioner 2011-kr eller rundt halvparten av den norske verdiskapningen. I stor grad vil dette være byggeledelse og bygge og anleggsarbeider. Den regionale andelen er også høy i forhold til de etterprøvde vind- parkene. I hovedsak skyldes dette at utbygger er et regionalt basert firma. Lokal andel av de regionale leveransene er videre beregnet til 24 %, noe som gir leveranser fra Bremangers næringsliv for rundt 32 mill 2011-kr.

En fordeling av verdiskapningen i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til vindparken på hovednæring, framgår av tabell 3.2 og figur 3.1.

En ser av figur 3.1 og tabell 3.2 at bygge og anleggsvirksomhet ventes å få den største nasjonale verdiskapningen til bygging av vindkraftanleggene, med rundt 177 millioner 2011-kr, eller godt over halvparten av totalen. Dette dreier seg om alt fra produksjon av betong og bygging av fundamenter, til veibygging og opprustning av kaianlegg. Betydelig verdiskapning får også forretningsmessig tjenesteyting med vel 41 mill 2011-kr. Ellers får kraft og vannforsyning en verdiskapning på vel 17 mill kr, industri får vel 15 mill kr og transport en beregnet verdiskapning på nær 6 mill 2011-kr, mens resten tilfaller varehandel, hotell og restaurantvirksomhet.

Regionalt i Sogn og Fjordane ser en av figur og tabell at bygge- og anleggsvirksomhet får de største leveransene med en beregnet verdiskapning på nær 102 millioner 2011- kr, eller nesten 80 % av totalen. Resten tilfaller i stor grad kraft og vannforsyning med 16 mill 2011-kr, mens forretningsmessig tjenesteyting får en regional verdiskapning på nær 10 mill kr, og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet nær 3 mill kr. I tillegg får transportvirksomhet mindre regionale leveranser.

19 R 7219

AGENDA Kaupang

300,0

Forretningsmessig tjenesteyting Kraft og vannforsyning 250,0 Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport 200,0 Industri Mill kr Mill 150,0

100,0

50,0

0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser

Figur 3.1: Norske, regionale og lokale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2011- kr.

Tabell 3.2: Norske, regionale og lokale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr. Norske Regionale Lokale Næring leveranser leveranser leveranser Industri 15,4 0,0 0,0 Transport 6,8 0,4 0,0 Varehandel/hotell/restaurant 3,1 2,9 1,8 Bygg og anlegg 177,4 102,3 25,6 Kraft og vannforsyning 17,3 15,5 1,2 Forretningsmessig tjenesteyting 41,4 9,6 3,3

Totalt 261,4 130,7 31,9

Lokalt i Bremanger kommune vil leveransene til bygging av vindparken fordele seg med vel 25 mill 2011-kr på lokale bygge- og anleggsbedrifter, vel 3 mill kr på eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, herunder grunneiererstatninger, vel 1 mill kr på kraft og vannforsyning og nær 2 mill 2011-kr på lokal varehandel, hotell og restaurantvirksomhet.

3.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen 3.4.1 Beregning av vare og tjenesteleveranser i driftsfasen Basert på erfaringer fra drift av eksisterende vindparker i Norge, og fra drifts- og vedlikeholdskontrakter med vindturbinprodusenter, er årlige driftskostnader for Bremangerlandet vindkraftverk beregnet til vel 28 millioner 2011-kr, eksklusive finanskostnader og avskrivinger. En beregning av norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av vindparken, er vist i tabell 3.3. Eiers kostnader Eiers administrasjonskostnader til drift av vindparken er en 100 % norsk og regional leveranse, uten noen lokal andel av betydning fra Bremanger. Kjøp av diverse administrative tjenester vil trolig være en 100 % norsk leveranse, med anslagsvis 40 % regional verdiskapning i Sogn og Fjordane, og kanskje 10 % lokal andel av dette i 20

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

Bremanger. Drift og vedlikehold av infrastrukturen i vindparken er trolig en 100 % norsk og regional leveranse, med høy lokal andel, her anslått til 70 %. I denne posten ligger også noe uforutsette kostnader så kostnadene vil trolig variere litt over år.

Tabell 3.3 Beregnede norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av Bremangerlandet vindkraftverk. Millioner 2011-kr.

Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Bremangerlandet drift MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 Eiers administrasjonskostnader 2,5 100 % 2,5 100 % 2,5 0 % 0,0 Kjøp av administrative tjenester m.v 1,2 100 % 1,2 40 % 0,6 10 % 0,1 Vedlikehold infrastruktur i vindparken 1,5 100 % 1,5 100 % 1,5 70 % 1,1 Driftskontrakt turbinleverandør 14,0 15 % 2,1 90 % 1,9 100 % 1,9 Grunneiererstatninger 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6 Eiers driftsovervåking 1,4 100 % 1,4 100 % 1,4 60 % 0,8 Eiendomsskatt 6,0 100 % 6,0 100 % 6,0 100 % 6,0 Totalt 28,2 58% 16,3 95% 15,5 74% 11,4 Drift av vindturbinene Vindturbiner leveres vanligvis med fem års garanti, og det er vanlig at eier av vindparken inngår en driftsavtale med produsenten om drift og vedlikehold av vindturbinene i garantitiden. Denne avtalen kan så eventuelt forlenges, eller eier kan selv overta driften når garantitiden er utløpt.

For drift av vindparken vil Bremangerlandet Vindpark AS inngå en avtale med turbin- leverandøren for drift og vedlikehold av de nye vindturbinene. Turbinleverandøren leverer da driftsmateriell og reservedeler til vindturbinene, og bruker sine egne mekanikere til periodisk vedlikehold av turbinene. Disse vil i lange perioder, særlig i sommersesongen, oppholde seg i lokalsamfunnet. Inkludert i vedlikeholdskontrakten er gjerne også lønn til eiers faste driftspersonell i vindparken, unntatt eiers driftsleder. Som regel inngår også forsikring av vindparken i kontrakten i garantitiden.

I tråd med erfaringer fra eksisterende vindparker i Norge, anslås her norsk andel av verdiskapningen til rundt 15 %, hvorav 90 % regionalt. Det aller meste av dette vil være lokal verdiskapning i Bremanger, i form av lønn til to lokalt bosatte driftsansatte, leie av hus til vedlikeholdspersonell, hotell, forpleining, transporttjenester m.v. For den lokale reiselivsnæringen i Bremanger kommune, vil det her være gode muligheter for leveranser. Det vil også være et marked for utleie av hus til vedlikeholdspersonalet. Grunneiererstatninger Avtaler med grunneierne er inngått, årlig erstatningsbeløp er, avhengig av energiproduksjonen i området, 3-5 MNOK pr år. Dette vil være en ren norsk, regional og lokal leveranse. Eiers driftsovervåking Eiers overvåking av driften i vindparken utføres gjerne av eiers driftsleder i vindparken, med bred støtte fra eiers organisasjon. Dette vil da være en ren norsk og regional leveranse, med anslagsvis 60 % lokal andel av verdiskapningen, i form av lønn til driftsleder, og forpleining for eiers personell og konsulenter på besøk i vindparken. Eiendomsskatt Kommunal eiendomsskatt fra Bremangerlandet vindkraftverk er en ren norsk, regional og lokal leveranse som tilfaller vertskommunen Bremanger i form av eiendomsskatt på verker og bruk. I beregningene har en lagt til grunn en industritakst på anlegget på rundt 85 %. Se ellers avsnitt 5.2.

21 R 7219

AGENDA Kaupang

I tillegg til driftskostnadene i tabell 3.3 vil det også påløpe finanskostnader, og kanskje også kostnader til innmating av ny kraft på nettet. Kostnader til kraftinnmating varierer betydelig mellom vindparker avhengig av lokale og regionale forhold i kraftnettet, og er foreløpig ikke beregnet. Det er heller ikke finanskostnadene som er avhengig av eiers interne disposisjoner. 3.4.2 Nærmere om verdiskapningen i driftsleveransene til Bremangerlandet vindkraftverk Til sammen gir beregningene i tabell 3.3 norske vare- og tjenesteleveranser til Bremangerlandet vindkraftverk i driftsfasen for vel 16 mill 2011-kr, eller 58 % av driftskostnadene. Hele 95 % av disse leveransene vil komme regionalt i Sogn og Fjordane, hvorav 74 % lokalt i Bremanger. Dette viser at driftsleveransene til en vindpark i stor grad er lokale.

De beregnede vare- og tjenesteleveransene fordeler seg på hovednæring som vist i figur 3.2 og tabell 3.4.

18,0 Forretningsmessig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting 16,0 Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant 14,0 Transport Vindparken (lønn m.v) 12,0

10,0kr Mill

8,0

6,0

4,0

2,0

0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser Figur 3.2 Norske, regionale og lokale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr.

Tabell 3.4 Norske, regionale og lokale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr. Norske Regionale Lokale Næring leveranser leveranser leveranser Vindparken (lønn m.v) 2,0 1,9 1,9 Transport 0,2 0,2 0,2 Varehandel/hotell/restaurant 0,7 0,7 0,6 Bygg og anlegg 1,5 1,5 1,0 Kraft og vannforsyning 3,2 3,2 0,1 Kommunal tjenesteyting 6,0 6,0 6,0 Forretningsmessig tjenesteyting 2,7 2,0 1,6 Totalt 16,3 15,5 11,4

En ser av tabell og figur at verdiskapningen i de nasjonale vare- og tjenesteleveransene i driftsfasen fordeler seg med 2,0 mill 2011-kr pr år på vindparken selv, i hovedsak i form av lønn til 3 driftsansatte. Videre fordeles 3,2 mill kr pr år på kraft og vannforsyning, i all hovedsak eierbedriftene selv. Ellers får man en verdiskapning på

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

0,7 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og 1,5 mill kr i bygge og anleggsvirksomhet. I tillegg får man en verdiskapning på hele 6 mill kr pr år i kommunal tjenesteyting i form av eiendomsskatt, mens en verdiskapning 2,7 mill kr pr år tilfaller forretningsmessig tjenesteyting, i hovedsak i form av grunneiererstatninger og 0,2 mill kr pr år tilfaller transport.

Regionalt i Sogn og Fjordane viser beregningene årlige driftsleveranser til Bremangerlandet vindkraftverk på 15,5 mill 2011-kr, eller hele 95 % av de nasjonale leveransene. Forskjellen er i stor grad administrative tjenester som kjøpes inn nasjonalt. Med hensyn til næringsfordelingen, så blir denne dermed nødvendigvis temmelig lik fordelingen på nasjonalt nivå, bare med litt mindre leveranser innenfor vindparken selv og i forretningsmessig tjenesteyting.

Rundt tre fjerdedeler av den regionale verdiskapningen i driftsfasen, 11,4 mill 2011-kr pr år, ventes videre å komme lokalt i Bremanger kommune. Helt dominerende her er kommunal eiendomsskatt fra vindparken på rundt 6 mill 2011-kr pr år. Ellers ser en at vindparken selv får en lokal verdiskapning på 1,9 mill 2011-kr pr år, i hovedsak i form av lønn til driftsansatte. Resterende lokale verdiskapning fordeler seg med 0,6 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, 1,0 mill kr pr år i bygg- og anlegg, 0,2 mill kr pr år i transport og resten i forretningsmessig tjenesteyting, i hovedsak lokale grunneiererstatninger.

23 R 7219

AGENDA Kaupang

4 Sysselsettingmessige virkninger av vindkraftverket

4.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av vindkraftverket på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. (Ref. 8). På regionalt og lokalt nivå har en benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet (Ref. 9).

Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk, regionalt og lokalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 3 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger.

I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonalregnskapet.

Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på 20 % bør en trolig regne med.

4.2 Sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen 4.2.1 Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Tar en utgangspunkt i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene til utbyggingsprosjektet i tabell 3.1, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av vindparken i utbyggingsfasen som vist i figur 4.1 og tabell 4.1. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Det framgår av figur 4.1 og tabell 4.1 at samlede sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av vindparken på nasjonalt nivå er beregnet til 415 årsverk, fordelt over to år i utbyggingsperioden. Av dette vil 150 årsverk være direkte produksjonsvirkninger i de norske leverandørbedriftene, 125 årsverk vil være indirekte produksjonsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter, mens de resterende 140 årsverk vil være konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v.

Det understrekes at dette ikke nødvendigvis vil være nye arbeidsplasser. I stor grad vil leveransene til utbyggingen bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i deler av norsk bygge- og anleggsvirksomhet. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger, kan man bare i mindre grad regne med.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

450

400

Konsumvirkninger 350 Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 300

250

Årsverk 200

150

100

0 Nasjonalt Regionalt Lokalt År

Figur 4.1: Beregnede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk

Tabell 4.1: Beregnede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk. Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt Direkte produksjonsvirkninger 150 68 19 Indirekte produksjonsvirkninger 125 38 4 Konsumvirkninger 140 44 8 Totalt 415 150 31 Regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Ved hjelp av den regionale planleggingsmodellen har en på samme måte beregnet regionale virkninger i Sogn og Fjordane av utbygging av vindparken. Dette framgår også av tabell 4.1 og figur 4.1.

En ser av tabell og figur at de regionale sysselsettingsvirkningene i Sogn og Fjordane av utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til rundt 150 årsverk, fordelt over to år. Sysselsettingseffektene fordeler seg med om lag 70 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i regionale leverandørbedrifter, 38 årsverk på indirekte produksjonsvirkninger i deres underleverandørbedrifter i regionen, og 44 årsverk på regionale konsumvirkninger.

Lokalt i Bremanger får en tilsvarende en beregnet sysselsettingseffekt fordelt over to år på 31 årsverk. 19 av disse er direkte produksjonsvirkninger i vindkraftverket selv og i leverandørbedrifter, 4 er indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter, mens de resterende 8 årsverk er beregnede lokale konsumvirkninger.

Fordeling av sysselsettingsvirkningene på hovednæring En fordeling av de direkte og indirekte produksjonsvirkningene ved utbyggingsprosjektet på næring, framgår av tabell 4.2 og figur 4.2. Merk at konsumvirkningene her ikke er med i næringsfordelingen, da konsumvirkninger sprer seg ut over hele næringsspekteret og modellapparatet ikke gir grunnlag for å næringsfordele disse med

25 R 7219

AGENDA Kaupang

450 Konsumvirkninger 400 Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting 350 Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg 300 Varehandel, hotell, restaurant Transport 250 Industriproduksjon

Årsverk 200

150

100

0 Nasjonalt Regionalt Lokalt

Figur 4.2: Beregnede nasjonale, regionale og lokale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsverk

Tabell 4.2: Beregnede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger fordelt på næring. Årsverk Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt Industriproduksjon 30 8 0 Transport 20 2 0 Varehandel, hotell, restaurant 20 8 3 Bygg og anlegg 125 68 16 Kraft og vannforsyning 15 0 0 Forretningsmessig tjenesteyting 50 12 2 Andre næringer 15 8 2 Konsumvirkninger 140 44 8 Sum sysselsettingsvirkninger 415 150 31 tilstrekkelig grad av sikkerhet. For oversiktens skyld er konsumvirkningene imidlertid tatt med samlet nederst i tabellen.

Det framgår av tabell og figur at de største produksjonsvirkningene på nasjonalt nivå ved utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk kommer innenfor bygge- og anleggsnæringen med 125 årsverk. Videre får transport 20 årsverk, mens forretningsmessig tjenesteyting får produksjonsvirkninger beregnet til 50 årsverk. De resterende årsverkene fordeler seg med 20 årsverk på varehandel hotell og restaurantvirksomhet, 30 årsverk på industriproduksjon, 15 årsverk i kraft og vannforsyning og 15 årsverk i andre næringer. Samlet gir dette beregnede nasjonale produksjonsvirkninger på 275 årsverk totalt. I tillegg kommer konsumvirkningene som en ser av tabellen, med ytterligere 140 årsverk, slik at samlet nasjonal sysselsettingseffekt av utbyggingsprosjektet blir vel 415 årsverk.

Regionalt i Sogn og Fjordane framgår det av tabell 4.2 og figur 4.2 at mye av de regionale produksjonsvirkningene kommer i bygge- og anleggsvirksomhet, med 68 årsverk. De resterende årsverkene fordeler seg med 2 årsverk på transportvirksomhet, 8 årsverk i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, 12 årsverk i forretningsmessig

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

tjenesteyting, 8 årsverk i industrivirksomhet og resten i andre næringer. I tillegg kommer også her konsumvirkningene med 44 årsverk som ikke er næringsfordelt

Lokalt i Bremanger får en 16 årsverk i lokal bygge- og anleggsvirksomhet, 3 årsverk i varehandel hotell og restaurantvirksomhet, 2 årsverk i forretningmessig tjenesteyting og et årsverk både i industrivirksomhet og i kraft og vannforsyning. I tillegg kommer 2 årsverk i andre næringer og 8 årsverk i lokale konsumvirkninger, slik at samlet lokal sysselsettingseffekt i utbyggingsfasen blir rundt 31 årsverk fordelt over to år. 4.2.2 Konsekvenser av utbyggingsprosjektet for sysselsetting og verdiskapning 415 årsverk på nasjonalt nivå, fordelt over 2 år i utbyggingsperioden, gir vel 200 årsverk pr år i gjennomsnitt. Dette er selvsagt positivt, men sett i forhold til det totale norske aktivitetsnivået på godt over 2 millioner årsverk, blir konsekvensen av utbyggingsprosjektet likevel helt marginal, og godt innenfor det man i kriterietabellen i figur 1.1 har kalt Ingen konsekvens/Ubetydelig (0).

På regionalt nivå i Sogn og Fjordane er sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen beregnet til 150 årsverk fordelt over 2 år og dermed 75 årsverk pr år. Sett i forhold til Sogn og Fjordane fylkes vel 56 000 arbeidsplasser, blir dette likevel en svært liten virkning, godt innenfor kategorien Ingen konsekvens/Ubetydelig (0) i kriterietabellen. Utbyggingsprosjektet gir imidlertid også betydelige tilleggskvaliteter i form av kompetanseoppbygging på bygging av vindparker i det regionale næringslivet, som kan benyttes til liknende oppdrag andre steder. Totalt sett vil en derfor vurdere den regionale konsekvens av vindkraftutbyggingen til et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens ( 0/+). Konsekvensen er i alle fall på den positive siden.

Lokalt i Bremanger kommune er sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen anslått til nær 16 årsverk pr år. I henhold til kriterietabellen gir dette lokalt en Liten positiv konsekvens (+) på verdiskapning og sysselsetting i utbyggingsfasen. Regner en også her med kompetanseoppbygging i det lokale næringslivet i Bremanger vurderes totalt sett vindkraftutbyggingen å gi et sted mellom Liten og Middels positiv konsekvens (+/++) for verdiskapning og sysselsetting i det lokale næringslivet i Bremanger.

4.3 Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen Drift av Bremanger vindkraftverk krever en direkte arbeidsinnsats på 3 årsverk, og omtrent det samme i støtte til vedlikehold fra vindturbinleverandøren. I tillegg til den direkte sysselsettingen i vindparken, kommer sysselsettingsvirkninger som følger av vare- og tjenesteleveranser til driften, grunneiererstatninger og særlig økt kommunal aktivitet som følge av eiendomsskatt fra vindparken. Samlede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger som følge av driften av vindparken framgår av figur 4.3 og tabell 4.3.

Det framgår av tabell og figur at direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter på nasjonalt nivå er beregnet til 16 årsverk, inkludert 3 ansatte i vindparken. Indirekte sysselsettingsvirkninger hos underleverandører er beregnet til 3 årsverk, mens konsumvirkningene utgjør 9 årsverk i tillegg. Til sammen gir dette beregnede nasjonale sysselsettingsvirkninger på 28 årsverk hvert år i driftsfasen.

27 R 7219

AGENDA Kaupang

Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger 25 Direkte produksjonsvirkninger

15 Årsverk

0 Nasjonalt Regionalt Lokalt År

Figur 4.3: Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på type virkning. Årsverk

Tabell 4.3: Nasjonale, regionale og lokalesysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt Direkte produksjonsvirkninger 16 15 13 Indirekte produksjonsvirkninger 3 2 1 Konsumvirkninger 9 6 3 Totalt 28 23 17

På regionalt nivå i Sogn og Fjordane ser en tilsvarende av tabell og figur 4.3 at direkte produksjonsvirkninger er beregnet til 15 årsverk, inkludert de 3 i vindparken. I tillegg kommer indirekte produksjonsvirkninger hos regionale underleverandørbedrifter med rundt 2 årsverk, og konsumvirkninger med rundt 6 årsverk, slik at samlet regional sysselsettingseffekt av vindparken blir rundt 23 årsverk. Mye av den regionale sysselsettingsvirkningen vil som en ser komme lokalt i Bremanger kommune, der en får 13 årsverk i direkte produksjonsvirkninger, 1 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger og 3 årsverk i lokale konsumvirkninger. Til sammen gir dette en lokal sysselsettingsvekst på 17 årsverk i Bremanger kommune som følge av drift av Bremangerlandet vindkraftverk. En fordeling av direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingen på hovednæring er vist i figur 4.4 og tabell 4.4, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Merk at konsumvirkningene heller ikke her er næringsfordelt, men inngår samlet i tabell og figur.

Det framgår av tabell og figur 4.4 at samlet ventes drift av vindparken på nasjonalt nivå å gi rundt 20 årsverk i produksjonsvirkninger. Noe av aktivitetsøkningen ventes internt i vindparken, med 3 årsverk i direkte sysselsetting. Ellers får en aktivitetsøkning innenfor kommunal tjenesteyting med hele 8 årsverk som følge av økte inntekter i form av eiendomsskatt. Forretningsmessig tjenesteyting får videre en beregnet aktivitetsøkning på 3 årsverk, herunder kompensasjon til grunneiere i vindparken.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

30 Konsumvirkninger Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting 25 Kommunal tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg 20 Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon Vindparken 15 Årsverk

0 Nasjonalt Regionalt Lokalt

Figur 4.4: Nasjonale, regionale og lokale produksjonsvirkninger i driftsfasen fordelt på næring. Årsverk

Tabell 4.4: Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på næring. Årsverk Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt Vindparken 3 3 3 Industriproduksjon 1 0 0 Transport 0 0 0 Varehandel, hotell, restaurant 1 1 1 Bygg og anlegg 1 1 1 Kraft og vannforsyning 2 2 0 Kommunal tjenesteyting 8 8 8 Forretningsmessig tjenesteyting 3 2 1 Andre næringer 0 0 0 Konsumvirkninger 9 6 3 Sum sysselsettingsvirkninger 28 23 17

Videre får varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 1 årsverk på nasjonalt nivå, det samme får industri og bygg og anlegg, mens kraft og vannforsyning får 2 årsverk og andre næringer 1 årsverk. I tillegg kommer altså 9 årsverk i konsumvirkninger som ikke er næringsfordelt. På regionalt nivå i Sogn og Fjordane ser en tilsvarende at drift av vindparken ventes å gi regionale produksjonsvirkninger på 17 årsverk. Driften av selve vindparken gir her 3 årsverk, kommunal tjenesteyting får fortsatt 8 årsverk, mens 2 årsverk kommer innenfor henholdsvis forretningsmessig tjenesteyting og kraft og vannforsyning, og 1 årsverk hver kommer innenfor varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, bygg og anlegg og andre næringer. I tillegg kommer 6 årsverk i regionale konsumvirkninger som ikke er næringsfordelt.

Storparten av de regionale virkningene ventes som en ser av figur og tabell 4.4 å komme lokalt i Bremanger. Dette gjelder for det første 3 årsverk i direkte sysselsetting i vindparken. Videre viser beregningene en sysselsettingseffekt på hele 8 årsverk i kommunal tjenesteyting. Sysselsettingseffekten her er selvsagt avhengig av hvordan Bremanger kommune velger å disponere sin eiendomsskatt, men dersom kommunen

29 R 7219

AGENDA Kaupang bruker mesteparten til drift, gir det årlige beløpet i eiendomsskatt fra vindparken, grunnlag for 8 nye årsverk i kommunal tjenesteyting. En ser videre at varehandel, hotell og restaurantdrift, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting ventes å få 1 årsverk hver lokalt. I tillegg kommer 3 årsverk i lokale konsumvirkninger, slik at den totale sysselsettingsveksten i Bremanger kommune som følge av drift av Bremangerlandet vindkraftverk blir 17 årsverk. I en kommune med samlet sysselsetting på under 1600 personer, er dette likevel en viktig aktivitetsøkning. 4.3.1 Konsekvenser for verdiskapning og sysselsetting i driftsfasen Sysselsettingsvirkningene i driftsfasen er i tabell 4.4 beregnet til 28 årsverk nasjonalt, og rundt 23 årsverk regionalt i Sogn og Fjordane. Dette er verdifulle arbeidsplasser, og klart positivt, særlig i et fylke som sliter med å opprettholde befolkning og sysselsetting i distriktene. Vurdert opp mot den totale sysselsettingen i henhold til kriteriene i tabell 1.1, blir virkningene nasjonalt kategorisert som Ingen konsekvens/Ubetydelig (0), og regionalt i Sogn og Fjordane til et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+).

Lokalt i Bremanger kommune stiller saken seg litt annerledes. Her er det beregnet en samlet sysselsettingsvekst på 17 årsverk. Sett i forhold til Bremanger nåværende sysselsetting på litt under 1600 årsverk, gir dette en lokal sysselsettingsvekst på noe over 1 %. I henhold til kriterietabellen kategoriseres dette som en Liten positiv konsekvens (+). Siden denne sysselsettingsveksten kommer i en kommune som i dag har store problemer med å opprettholde sin befolkning, og der nye lokale arbeidsplasser er helt nødvendig for å få til dette, vurderes sysselsettingseffekten likevel i dette tilfellet som noe sterkere, og får kategori Middels positiv konsekvens (++).

4.4 Oppsummering av vindparkens virkninger på sysselsetting og verdiskapning En oppsummering av virkningen av vindparken på sysselsetting og verdiskapning i henhold til vurderingene ovenfor, er vist i tabell 4.5.

Tabell 4.5: Oppsummering av virkninger på sysselsetting og verdiskapning

Sysselsetting og verdiskapning Regionalt Lokalt Anleggsfasen 0/+ +/++ Driftsfasen 0/+ ++ Samlet 0/+ ++

En ser av tabellen at regionalt for Sogn og Fjordane fylke som helhet vurderes de samfunnsmessige konsekvensene til et sted mellom Ubetydelig (0) og Liten positiv konsekvens (+). Virkningene er uten tvil positive, men så små i forhold til fylkets samlede aktivitetsnivå at de slår lite ut.

På lokalt nivå i Bremanger, er det samlede økonomiske aktivitetsnivået betydelig mindre, og virkningene av vindparken desto større. Lokalt blir derfor virkningene av vindparken på sysselsetting og verdiskapning kategorisert til Middels positiv konsekvens (++).

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

5 Andre samfunnsmessig virkninger av vindkraftverket

5.1 Virkninger av vindkraftverket for turisme og reiseliv 5.1.1 Turisme og reiseliv, vanskelige begreper Med turisme og reiseliv menes vanligvis den næringsmessige betydning av å selge varer og tjenester til folk på reise, altså folk som befinner seg utenfor sitt hjemsted. Forskjellen er at mens turisme begrenser seg til ferie og fritidsmarkedet, tar reiselivsbegrepet også med forretnings- og tjenestereiser, kurs og konferanser.

De viktigste næringsgrener som leverer varer og tjenester til folk på reise er transportnæringen, hotell og restaurantnæringen og deler av forretningsmessig tjenesteyting som formidlings- og opplevelsesvirksomhet. Disse blir med en fellesbetegnelse kalt for reiselivsnæringer. Virksomhetene behøver ikke være store. Utenfor byene og de store reiselivsstedene dreier reiselivsvirksomheten seg ofte om mindre anlegg som campingplasser, gårdsturisme, hytteutleie, mindre serverings- steder og aktiviteter rundt disse.

5.1.2 Virkninger av vindparken for turisme og reiseliv Når en skal vurdere virkningene av en vindpark for turisme og reiseliv, er det særlig to forhold som er viktige:

• Hva som finnes av reiselivsanlegg eller reiselivsaktiviteter i eller rundt vindparken, og • Hvilket marked disse i hovedsak henvender seg til, turister eller folk på gjennomreise. Den befolkningskonsentrasjonen som i første rekke vil bli berørt av Bremangerlandet vindkraftverk, er tettstedet Bremanger, nede ved fjorden 3-4 km sør for vindkraftverket. Bremanger tettsted har rundt 350 innbygger, og noen til i området rundt. Fra Bremanger tettsted vil vindturbinene være godt synlige opp på fjellet i nord, men neppe være særlig påtrengende på grunn av de topografiske forhold.

I tettstedet Bremanger er det i dag to større turistanlegg, Havly pensjonat og selskapslokaler og Bremanger Brygge som er et moderne rorbuanlegg beregnet på utleie til turister. I tillegg har man en ny gjestehavn i Iglandsvik, litt lenger vest. Turisme på Bremangerlandet foregår i hovedsak i sommersesongen, når både mellomeuropeere og nordmenn kommer for å fiske eller gå tur på fjellet. De to reiselivsanleggene er imidlertid stort sett åpne året rundt, og dekker også behovene i lokalsamfunnet. Noe stort reiselivsmarked for folk på gjennomreise foreligger av naturlige grunner ikke. Antall gjestedøgn i Bremanger tettsted ligger ifølge turistkontoret rundt 6 000.

Det klart største turistanlegget i området er ellers Knutholmen Kalvåg, som ligger i tettstedet Kalvåg rundt 15 km sørvest for Bremanger. Antall gjestedøgn i Kalvåg ligger rundt 30 000 pr år. Knutholmen leier ut hus med hotellstandard til turister om sommeren og til bedrifter og arrangementer ellers i året, og utvider stadig anlegg og aktiviteter. Vindkraftverket ligger imidlertid mer enn to mil fra Kalvåg, og vil ikke

31 R 7219

AGENDA Kaupang kunne sees derfra. Knutholmen mener derfor at vindkraftverket ikke vil ha noen betydning for deres aktiviteter.

Til sammen er det registrert 33 arbeidsplasser i overnatting og servering i Bremanger kommune. Legger en til noen få årsverk innenfor båtutleie, transport og utleie av hus, får man en samlet sysselsetting innenfor turisme og reiseliv i Bremanger på opp mot 40 årsverk.

Avstanden fra Bremanger tettsted til nærmeste vindturbin vil være rundt 3 km. Vindturbinene vil dermed kunne sees godt fra lokalsamfunnet, men ikke høres, og de vil være så langt borte og høyt oppe på fjellet, at de neppe vil virke påtrengende. Det er dermed ingen grunn til å tro at Bremangerlandet vindkraftverk vil påvirke sommerturismen i Bremanger i særlig grad. Det mener også begge reiselivsbedriftene, som ser positivt på etableringen, og ser vindmøllene som et tiltak som styrker Bremangers omdømme som en grønn kommune, og dessuten kan være et attraktivt reisemål for turistene. Det har i alle fall vindmøllene blitt på Mehuken et par mil lenger nord.

Dette bekreftes også av en undersøkelse fra Hitra ( Ref. 6 ) om vindturbiners virkning på fisketurisme. Undersøkelsen viste små eller ingen negative virkninger for turismen så lenge vindparken var langt nok unna til ikke å være dominerende i landskapet. Tvert imot ble vindparken på Hitra et ønsket turistmål i seg selv. Det kan også komme til å skje med Bremanger vindkraftverk.

Befolkningen i Bremanger har ellers et delt syn på vindparketableringen. Noen er klart for, og ser dette som en mulighet for nye arbeidsplasser og en grønn profil. Andre er mer skeptiske, og er redd vindturbinene vil virke påtrengende og skjemmende. Men slik vil det alltid være i et lokalsamfunn.

Ved bygging av vindparken vil det bli stor aktivitet i en toårsperiode, særlig i sommersesongen, med betydelig behov for overnatting og forpleining. Dette vil komme den lokale reiselivenæring på i Bremanger til gode. Det kan videre bli et marked for utleie av hus. I byggeperioden kan dette være en positiv virkning av vindparken.

I driftsfasen vil det også være et behov for utleie av hus i Bremanger både til driftsansatte og til vedlikeholdspersonell. Det vil videre bli behov for overnatting og forpleining til besøkende. Hvor mange nye årsverk dette kan gi i den lokale reiselivsnæringen er vanskelig å anslå, men et par nye årsverk blir det temmelig sikkert.

5.1.3 Regionale virkninger for turisme og reiseliv Bremangerlandet vindkraftverk ligger oppe på fjellet i 4-600 meters høyde, og vil være godt synlig fra innløpet til Nordfjord. Vindturbinene vil også trolig kunne sees fra Måløy 6-7 km lenger nord. Hvorvidt vindturbiner oppe på fjellet kan være negativt for cruisebåt trafikken i Nordfjord, eller for hurtigruta som passerer lenger vest, er en vuderingssak. Noen konsekvens av betydning blir det imidlertid neppe. Det samme gjelder for Måløy som trolig vil se vindturbinene, men ikke høre dem. Måløy har ellers en vindmøllepark i kommunen fra før ( Mehuken) som har blitt et betydelig reisemål. Det er derfor ingen grunn til å tro at Bremangerlandet vindkraftverk vil ha negative konsekvenser av betydning for regional turisme og reiselivsvirksomhet.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

5.1.4 Konsekvenser av vindkraftutbyggingen for turisme og reiseliv Bremangerlandet Vindkraftverk ligger oppe på fjellet ved innløpet til Nordfjord, og vil også trolig være synlig fra Måløy. Likevel vil de regionale virkningene for turisme og reiselig trolig ligge godt innenfor kriteriet Ingen konsekvens/Ubetydelig (0).

Lokalt i Bremanger viser gjennomgangen ovenfor at reiselivsnæringen er positiv til etableringen, og mer ser vindkraftverket som en mulighet for større aktivitet, enn som en belastning. Lokalt vurderes derfor konsekvensene av Bremangerlandet vindkraftverk for turisme og reiseliv å ligge mellom Ingen konsekvens/Ubetydelig (0) og Liten positiv konsekvens (+).

5.2 Virkninger av vindkraftverket på kommunal økonomi

De norske skattereglene åpner for at det kan kreves eiendomsskatt til verts- kommunene for en vindpark, enten i form av såkalt eiendomsskatt på verker og bruk eller generell eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Slik eiendomsskatt kan i begge tilfeller innkreves med en maksimalsats på 0,7 % pr år av takstverdien av anleggene som ligger i kommunen. Dersom vertskommunen ikke har eiendomsskatt fra før, må denne trappes opp gradvis med maksimum 0,2 % av takstverdien pr år.

Bremanger kommune har i dag eiendomsskatt på verker og bruk med 0,7 % av industritakst. Hvor stor industritaksten på vindkraftanlegget vil bli, er foreløpig usikkert. Tidligere var industritaksten gjerne rundt 60 % av investeringsbeløpet, men myndighetene har åpnet for et takstgrunnlag for vindparker helt opp mot investeringsbeløpet, så en må regne med at denne prosentsatsen vil øke over tid. I beregningen i denne rapporten har en derfor lagt til grunn en industritakst på 85 % av investeringsbeløpet, selv om dette kanskje er noe høyt. Takstgrunnlaget holdes gjerne fast i ti år, og reforhandles deretter ut fra nedskrevet verdi på anlegget. En vindpark nedskrives gjerne over 20-25 år. Eiendomsskatten fra en vindpark er dermed ikke en evigvarig ekstrainntekt for vertskommunen.

Merk ellers at Lov om Eiendomsskatt av 1975, med senere forskrifter, åpner for at det også kan innkreves eiendomsskatt i byggeperioden, basert på anleggets likningstakst året før. Vindparken kan dermed også gi kommunen betydelige inntekter utover i byggefasen.

Kommunal eiendomsskatt er et rent kommunalt anliggende, som ikke gir økonomiske virkninger på regionalt nivå. Virkningen her er dermed Ingen konsekvens/Ubetydelig (0).

Planlagte investeringer til bygging av Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til 1020 mill 2011-kr. Med en takstverdi opp mot 85 % av investert beløp, gir dette en årlig eiendomsskatt til vertskommunen Bremanger på rundt 6 millioner kroner. Dette vil tillate kommunen å holde flere ansatte og et noe høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn hva som ellers vil være tilfelle. Kommunebudsjettet i Bremanger er i 2011 på vel 220 mill kr. I henhold til kriterietabellen finner en da at vindparkens innvirkning på kommuneøkonomien i Bremanger må kategoriseres som en Middels positiv konsekvens (++).

33 R 7219

AGENDA Kaupang

5.3 Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser av vindparken. De samfunnsmessige konsekvensene av bygging og drift av vindparken på regionalt og lokalt nivå, er gjennomgått ovenfor for ulike utredningstema. En samlet oppsummering av disse konsekvensene er vist i tabell 5.1.

En ser av tabellen at på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, er konsekvensene av vindparken gjennomgående små eller ubetydelige. Dette skyldes at selv om vindparken er et stort prosjekt, så blir virkningene av den likevel liten sammenliknet med den samlede økonomiske aktivitet som foregår i fylket.

Tabell 5.1: Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser

Samfunnsmessige virkninger Regionalt Lokalt Sysselsetting og verdiskapning 0/+ ++ Kommunal økonomi 0 ++ Turisme og reiseliv 0 0/+

På lokalt nivå i Bremanger kommune, stiller dette seg noe annerledes. Bremanger er en kommune truet av fraflytting, og har sterke behov for nye, lokale arbeidsplasser. Vindkraftverket innvirkning på sysselsetting og verdiskaping er dermed vurdert som middels positiv, det samme gjelder virkningene på kommunal økonomi. Når det gjelder virkningene på turisme og reiseliv, er virkningene av vindkraftverket trolig små, men vurderes likevel av bransjen lokalt som positive.

Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser

REFERANSER

Ref. 1: Melding om planlegging av Bremangerlandet vindpark. Bremangerlandet Vindpark AS, Revidert utgave 22. september 2008. Ref. 2: Bremangerlandet vindkraftverK. Fastsetting av utredningsprogram. NVE 2.juli 2009.

Ref. 3: Bremangerlandet Vindpark AS/Agenda. investeringstall og driftskostnader pr mai 2011.

Ref. 4: EØS-avtalens direktiv 390-0531 om innkjøpsregler for oppdragsgivere innenfor vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon.

Ref.5: Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. ASK Rådgivning/Agenda Kaupang, oktober 2010.

Ref.6: SAE Vind AS, Etterundersøkelse og konsekvensutredning for Hitra vindpark. Agenda, februar 2010

Ref. 7: Zephyr AS, Samfunnsmessige virkninger av Mehuken I og II, etterundersøkelse. Agenda Kaupang, september 2010

Ref. 8: Statistisk Sentralbyrå. Nasjonalregnskapet

Ref. 9: SSB. Regionalisert nasjonalregnskap

35 R 7219