Bakgrunn for vedtak om konsesjonsendringer, detaljplan og MTA

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremanger kommune i Vestland fylke

Tiltakshaver Bremangerlandet Vindpark Referanse Dato 10.07.2020 Ansvarlig Arne Olsen og Øyvind Leirset Saksbehandlere Jon Krogvold, Mikkel Kvasnes, Petter Glorvigen

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1

Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslo konsesjonssøknaden for Bremangerlandet vindkraftverk den 01.12.2015. Avslagsvedtaket ble påklaget. Etter endelig avgjørelse av Olje- og energidepartementet (OED) utstedte NVE den 06.06.2017 anleggskonsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk på en samlet installert effekt på 80 MW til Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS). Bremangerlandet Vindpark AS har nå søkt om konsesjonsendringer og godkjenning av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for en ny utbyggingsløsning for vindkraftverket sammenlignet med løsningen som lå til grunn for konsesjonsvedtaket i 2017. Den nye utbyggingsløsningen innebærer endringer i antall og høyde på vindturbiner. De konsesjonspliktige endringene omfatter endring av samlet installert effekt, utvidelse av planområdet, endret spenning for det interne kabelanlegget i vindkraftverket og endring i ilandføring og transport. De konsesjonspliktige endringene er vurdert i sammenheng med detaljplan og MTA i dette dokumentet.

NVE avslår endring av ilandføringssted og transportløsning NVE viser til at OED i sin behandling av spørsmålet om ilandføringssted og transportløsning la stor vekt på de viktige og positive virkningene for lokalsamfunnet som en utbedring av fylkesveien mellom Smørhamn og Oldeide vil gi. NVE legger til grunn at OED som overordnet forvaltningsorgan allerede har tatt endelig stilling til ilandføringssted og transportløsning. NVE avslår på denne bakgrunn søknad om endring av ilandføringssted og transportløsning.

NVE godkjenner øvrige deler av den nye utbyggingsløsningen Gitt OEDs beslutning om å tildele konsesjon, mener NVE at den omsøkte utbyggingsløsningen er samfunnsmessig rasjonell, og godkjenner øvrige konsesjonsendringer og detaljplanen for Bremangerlandet vindkraftverk. NVE har vektlagt at når det først bygges ut et vindkraftverk, er det, avveid mot miljø- og samfunnsvirkninger, riktig å ta i bruk ny teknologi som gir bedre ressursutnyttelse innenfor konsesjonens rammer. NVE mener at mulig økt risiko for kollisjon for fugl er den største potensielle ulempen ved endelig utbyggingsløsning. Vi mener likevel eventuelle negative virkninger kan reduseres ved å iverksette avbøtende tiltak når resultatene fra de pålagte etterundersøkelsene foreligger. Vi har i denne sammenheng utvidet vilkåret om etterundersøkelser i dette vedtaket. Vi har i tillegg endret vilkåret om støy og vilkåret om lysmerking. Avveid mot andre virkninger for miljø- og samfunnsinteresser, som NVE vurderer til å være akseptable, har NVE konkludert med at det gis konsesjon til økt installert effekt fra 80 til 86,4 MW. Det gis også tillatelse til utvidelse av planområdet, endret spenning for det interne kabelanlegget i vindkraftverket og endring i ilandføring og transport.

NVE godkjenner miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) NVE har stort fokus på at det gjøres minst mulig varige inngrep og at den permanente arealbruken blir redusert til et nivå som er helt nødvendig. NVE vurderer at detaljplan/MTA på en tilfredsstillende måte beskriver prinsippene for etablering av Bremangerlandet vindkraftverk, både når det kommer til planlegging, men også gjennomføring og istandsetting. NVE understreker at disse prinsippene aktivt skal benyttes i anleggsarbeidet, og det er viktig at prinsippene videreformidles til de som praktisk skal gjennomføre arbeidet. NVE er også opptatt av at tilbakeføring og istandsetting av midlertidig arealbruk gjøres på en tilfredsstillende måte. NVE har derfor satt som vilkår for godkjenningen at konsesjonær skal lage en plan for etablering og tilbakeføring av massetak. Videre understreker NVE at

Side 2

det skal benyttes landskapsfaglig kompetanse i det videre arbeidet med planlegging, detaljprosjektering, bygging og eventuelle endringer i prosjektet. Etter NVEs vurdering vil innsendte planer sikre at arbeidene blir utført på en god måte for å redusere skade på naturmangfoldet ved å gi rom for detaljtilpasning av terrenginngrep innenfor rammene planene gir. Vi vurderer også at detaljplan/MTA i tilstrekkelig grad redegjør for tiltak som sikrer ivaretagelse av vann, vassdrag og kulturminner.

Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...... 4 1.1 Bakgrunn ...... 4 1.2 Forklaring av begrepene konsesjonsendring, detaljplan og MTA ...... 4 1.3 Hva vurderes i behandlingen av detaljplan og MTA? ...... 4 2 Beskrivelse av søknader og planer ...... 5 2.1 Innledning ...... 5 2.2 Beskrivelse av søknad om konsesjonsendringer ...... 8 2.3 Beskrivelse av detaljplan/MTA ...... 8 3 NVEs behandling av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA ...... 9 3.1 Innledning ...... 9 3.2 Høring av søknad og detaljplan/MTA ...... 9 3.3 Innkomne merknader ...... 10 3.4 Tilleggsinformasjon ...... 11 4 NVEs vurdering av konsesjonspliktige endringer ...... 11 4.1 Innledning ...... 11 4.2 Økt installert effekt og endret turbintype ...... 11 4.3 Endring av internt spenningsnivå ...... 12 4.4 Utvidelse av planområdet ...... 12 4.5 Endret ilandføringssted og transportløsning ...... 13 5 NVEs vurdering av detaljplan ...... 15 5.1 Innledning ...... 15 5.2 Detaljplan med Smørhamn som konsesjonsgitt ilandføringssted ...... 16 5.3 Planområder og turbinplassering ...... 16 5.4 Endrede virkninger for landskap og endrede visuelle virkninger ...... 16 5.5 Endrede støyvirkninger ...... 19 5.6 Endret omfang av skyggekast ...... 22 5.7 Ising og iskast ...... 23 5.8 Friluftsliv og reiseliv ...... 25 5.9 TV- og radiosignaler ...... 25 5.10 Forsvarets anlegg ...... 26 5.11 Virkninger for fugl ved endelig utbyggingsløsning ...... 27 5.12 Øvrig naturmangfold ...... 34 6 NVEs vurdering av MTA ...... 36 6.1 Naturmangfold...... 36 6.2 Terrenginngrep og istandsetting ...... 37 6.3 Bygging på myr ...... 40 6.4 Drikkevann ...... 41 6.5 Flom og flomskred ...... 43 6.6 Kulturminner ...... 44 6.7 Øvrige merknader til MTA ...... 45 6.8 Forholdet til NML §§ 8-12 ...... 45 7 NVEs samlede vurdering av konsesjonsendringer, detaljplan og MTA...... 46

Side 3

7.1 Vilkår for godkjenning av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA ...... 47 8 NVEs vurdering av andre temaer ...... 49 8.1 Om konsesjonen, konsekvensutredning og endringer ...... 49 8.2 NVEs vurdering av helsevirkninger av lavfrekvent lyd og infralyd fra vindturbiner ...... 50 8.3 Eiendomsverdier ...... 52 8.4 Istandsetting og nedleggelse ...... 52 9 Andre forhold som konsesjonær må være oppmerksom på ...... 53 9.1 Konsesjonsvilkår som ikke er vurdert ...... 53 9.2 Plan og bygningsloven ...... 53 9.3 Nødvendige tillatelser etter annet lovverk ...... 54 9.4 Krav om internkontroll ...... 54 10 Vedlegg ...... 54 10.1 Vedlegg 1. Sammenfatning av høringsuttalelser ...... 54 10.2 Vedlegg 2. Konsesjonærs kommentarer til høringsuttalelser ...... 54

Side 4

1 Innledning NVE vil i dette dokumentet - Bakgrunn for vedtak - beskrive vår behandling av søknad om konsesjonsendringer, detaljplan og miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) for Bremangerlandet vindkraftverk. Dette dokumentet presenterer vurderingene som er lagt til grunn for vedtakene i saken, men selve vedtakene er fattet i to separate dokumenter: 1) vedtak av de konsesjonspliktige endringene for vindkraftverket med oppdatert anleggskonsesjon og 2) godkjenning av detaljplan/MTA for vindkraftverket. For godkjenning av MTA og konsesjonspliktige endringer for nettilknytningen av vindkraftverket, viser NVE til vedtak av i dag, NVE ref: 201904229-63 (MTA-plan) og 201104378- 377 (konsesjonsendringer).

1.1 Bakgrunn NVE avslo konsesjonssøknaden for Bremangerlandet den 01.12.2015. Avslagsvedtaket ble påklaget. Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS) ble den 06.06.2017 meddelt anleggskonsesjon til bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk på en samlet installert effekt på 80 MW, etter avgjørelse av Olje- og energidepartementet (OED). OED ba samtidig NVE om å behandle søknadene om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for vindkraftverket. NVE ga den 09.08.2017 Bremangerlandet vindpark AS ekspropriasjonstillatelse for å kreve avstått nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk. OEDs klagevedtak ble gitt med vilkår om for- og etterundersøkelser av fugl og vilkår om ivaretakelse av forsvarets interesser. I vilkår nr. 9 og 11 i gjeldende konsesjon av 06.06.2017 er det satt krav om utarbeidelse av MTA/detaljplan for vindkraftverket. Planene må være godkjent av NVE før konsesjonær kan begynne å bygge anlegget. NVE mottok den 14.10.2019 detaljplan/MTA og søknad om konsesjonspliktige endringer for Bremangerlandet vindkraftverk.

1.2 Forklaring av begrepene konsesjonsendring, detaljplan og MTA En søknad om konsesjonsendring innebærer at det ønskes endring av rammene som er gitt i konsesjonen. Eksempler på slike endringer kan være økt installert effekt eller utvidelse av planområdet. Formålet med en detaljplan er å konkretisere utbyggingsløsningen for vindkraftverket innenfor de rammene som er gitt i konsesjonen. Planen skal gi en beskrivelse av det som skal bygges, og den skal omtale eventuelle endringer fra utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonssøknaden. Vesentlige virkninger av endringene skal utredes og beskrives i detaljplanen. Formålet med en MTA er å sikre at det tas miljø- og landskapshensyn ved bygging og drift av anlegget. Planen skal baseres på miljøinformasjon som er kommet frem i konsesjonsprosessen og eventuelle nye utredninger.

1.3 Hva vurderes i behandlingen av detaljplan og MTA? Det er ved konsesjonstidspunktet det bestemmes om et vindkraftverk kan etableres eller ikke. For Bremangerlandet vindkraftverk foreligger det en endelig konsesjonsavgjørelse fra OED. Utgangspunktet for behandlingen av en detaljplan er at vindkraftverket kan bygges i tråd med utbyggingsløsningen fra konsesjonsbehandlingen. NVE legger derfor til grunn at den opprinnelige

Side 5

utbyggingsløsningen er nullalternativet. Dette betyr at virkningene av vindkraftverket som nå foreligger vurderes opp mot den opprinnelige utbyggingsløsningen, og ikke opp mot et alternativ uten utbygging. Erfaringsmessig er det flere høringsinstanser i detaljplansaker som ønsker en ny vurdering av hele konsesjonsspørsmålet. Dette er ikke relevant å vurdere som en del av detaljplanbehandlingen NVE nå skal gjøre. Det kan eventuelt begjæres tilbaketrekking av konsesjon, jf. energiloven § 10-3, men det er en høy terskel for en slik tilbaketrekking. I behandlingen av konsesjonsendringer og detaljplan vurderer vi både om virkningene av endringene er godt nok utredet og om det bør gis tillatelse til endringene. Det opprinnelige utredningsprogrammet og vilkår i konsesjonen gir føringer for utredningene. Det er i utgangspunktet kun virkninger av endringene som skal utredes. NVE kan imidlertid også stille andre utredningskrav dersom det foreligger nye viktige hensyn.

2 Beskrivelse av søknader og planer

2.1 Innledning Søknaden om konsesjonsendringer og detaljplan/MTA er fremmet samtidig den 14.10.2019. Utbyggingsløsningen som er lagt frem i detaljplan/MTA er endret sammenlignet med utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen, jf. figur 1-5 nedenfor. Endringene vil beskrives i det følgende.

Figur 1. Konsesjonsgitt planområde med turbinplasseringer, adkomstvei og internveinett.

Side 6

Figur 2. Endelig utbyggingsløsning beskrevet i detaljplan med områder avsatt til vindkraftverk med turbinplasseringer, oppstillingsplasser, massetak, trafostasjon, adkomstvei og internveinett.

Figur 3. Detaljplankart vestre del av planområdet.

Side 7

Figur 4. Detaljplankart, sentrale deler av planområdet.

Figur 5. Detaljplankart, østre del av planområdet.

Side 8

2.2 Beskrivelse av søknad om konsesjonsendringer Konsesjonær søker om følgende konsesjonsendringer:  Endring av samlet installert effekt  Utvidelse av planområdet  Endret spenning for det interne kabelanlegget i vindkraftverket  Endring i ilandføring og transport

Øking i samlet installert effekt Konsesjonær søker om konsesjon til økt installert effekt fra 80 MW til 86,4 MW. Økingen i installert effekt er ifølge konsesjonær omsøkt på grunn av teknologiutviklingen etter konsesjonsvedtaket. Det totale antallet turbiner er redusert fra 26 til 18. Konsesjonssøkt turbinhøyde var 130,5m. Ny turbinhøyde vil være 149,5 meter. Turbinplasseringene er endret sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Reduksjonen i antall turbiner gjør at fysiske inngrep fra internveier reduseres fra 17 til 12 km. Utvidelse av planområdet Konsesjonær søker om å utvide planområde i øst med 9000m2 for å etablere massetak langs adkomstveien til planområdet. Dette massetaket vil være ett av tre planlagte massetak. Øking i vindkraftanleggets interne spenningsnivå Med grunnlag i endelig utforming av vindkraftverket har konsesjonær vurdert at det vil være teknisk- økonomisk lønnsomt å benytte en internspenning på 33 kV istedenfor 22 kV. Endring i ilandføring og transport

I opprinnelig konsesjon var det planlagt å bruke Smørhamn til ilandføring og transportere vindkraftverkets komponenter på den 19 km lange fylkesveien fra Smørhamn til Oldeide. Konsesjonær har vurdert at det vil være mer rasjonelt å benytte eksisterende fergekai på Oldeide til ilandføring av vindkraftverkets komponenter. Transporten vil ifølge konsesjonær dermed foregå over en kortere strekning langs fylkesvei 616 fra Oldeide fergekai til adkomstveien til planområdet like før Oldeide-tunellen.

2.3 Beskrivelse av detaljplan/MTA En konsesjon er en rammetillatelse til å ta i bruk et areal til vindkraftformål. I henhold til konsesjonen, vilkår nr. 9 og 11, skal det utarbeides detaljplan og MTA for anlegget. Vilkårene i konsesjonen gir fleksibilitet til å utnytte best tilgjengelig teknologi og sikre best mulig utnyttelse av områdets vindressurser. Samtidig pålegger vilkårene konsesjonær å utforme anlegget slik at landskaps- og miljøforhold ivaretas på en god måte. Planene må være godkjent av NVE før anleggsstart. Formålet med en detaljplan er å konkretisere utbyggingsløsningen for vindkraftverket innenfor de rammene som er gitt i konsesjonen. Planen skal gi en teknisk beskrivelse av komponentene som skal bygges, og den skal omtale eventuelle endringer i endelig utbyggingsløsning sammenlignet med utbyggingsløsningen som lå til grunn for endelig konsesjonsvedtak. Dersom endelig utbyggingsløsning medfører vesentlig endrede virkninger for miljø og samfunn, skal virkningene av endringene utredes og beskrives i detaljplanen. Formålet med en MTA er å sikre at det tas miljø- og landskapshensyn ved bygging og drift av anlegget. Vurderingene i planen skal baseres på miljøinformasjon som er kommet frem i konsesjonsprosessen og eventuelle nye utredninger som er gjort i forbindelse med detaljplan/MTA.

Side 9

Utbyggingsløsningen som er fremmet i detaljplanen innebærer høyere turbiner enn det som lå til grunn på konsesjonstidspunktet. I opprinnelig konsesjonssøknad (2011) er konsekvensutredningene basert på samlet installert effekt på 80 MW, med 26 turbiner med en installert effekt på 3 MW per turbin med 80 m navhøyde og rotordiameter 101 m. Det vil si en samlet høyde på 130,5 m, et fribord på 29.5 m over bakken og et sveipeareal på 8012 m2. Endelig utbyggingsløsning presentert i detaljplan/MTA av 14.10.2019 har en installert effekt på 4,8 MW per turbin, med 83 m navhøyde og rotordiameter 133 m. Det vil si en samlet høyde på 149,5 m, et fribord på 16,5 m over bakken og et sveipeareal 13893 m2. Den endelige utbyggingsløsningen består av 18 turbiner med samlet installert effekt på 86,4 MW.

Tabell 1. Oversikt over endringer mellom konsesjonsgitt (utredet) løsning og endelig utbyggingsløsning for Bremangerlandet vindkraftverk.

3 NVEs behandling av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA

3.1 Innledning Gjeldende konsesjon av 06.06.2017 gir konsesjonær rett til å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk innenfor de spesifikasjonene som følger av konsesjonsdokumentet med vedlegg. NVE konstaterer at de omsøkte endringene, er endringer av forhold som er spesifisert i den gjeldende konsesjonen av 06.06.2017. Dette er med andre ord konsesjonspliktige endringer som NVE behandler med hjemmel i energiloven § 3-1. Når NVE behandler detaljplan/MTA med hjemmel i gjeldende anleggskonsesjon, gjør vi blant annet en vurdering av om endelig utbyggingsløsning med tilhørende endringer og justeringer medfører vesentlige endringer i forhold til vurderingene som lå til grunn for konsesjonsvedtaket. Se en nærmere beskrivelse av NVEs behandling av detaljplan og MTA-plan i nedenfor.

3.2 Høring av søknad og detaljplan/MTA I arbeidet med konsesjonsendringer, detaljplan og MTA opplyser konsesjonær om at det har blitt gjennomført flere møter med grunneiere, Bremanger kommune og andre offentlige aktører og berørte parter, hvor detaljutformingen av Bremangerlandet vindkraftverk er blitt diskutert og tilpasset. NVE sendte detaljplan og MTA med søknad om konsesjonsendringer på høring den 01.11.2019. Planene og søknaden ble sendt på høring til BKK AS, Bremanger kommune, Den Norske Turistforening, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv, La Naturen Leve, Luftfartstilsynet, Luftforsvaret, Mattilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger-

Side 10

og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Televisjon AS, Norkring AS, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening Sogn og Fjordane, Riksantikvaren, SFE Nett AS, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Sogn og Fjordane Turlag, Statens Vegvesen, Statnett SF, Vindkraftforum Sogn og Fjordane og Vågsøy kommune i brev av 01.11.2019.

Fylkesmannen i Vestland ble orientert om høringen via et eget brev av 01.11.2019. NVE påla konsesjonær å orientere berørte grunneiere og andre rettighetshavere, i tillegg til berørte støy- og/eller skyggekastmottakere over anbefalte grenseverdier (basert på worst-case beregninger), om høringen og fristen for å uttale seg til NVE. I epost av 20.11.2019 har konsesjonær oversendt til NVE varslingslisten og en bekreftelse på at varslingen vil bli gjennomført i samsvar med pålegget. Høringen ble kunngjort i Firdaposten og Fjordenes Tidende og på Bremanger kommunes hjemmesider. Høringsdokumentene ble umiddelbart gjort tilgjengelige på NVEs nettsider.

Fristen for å komme med merknader til planene var satt til 06.12.2019. Bremanger kommune søkte om og fikk innvilget utsatt høringsfrist til 20.12.2019. Norsk ornitologisk forening (NOF), Naturvernforbundet (NF), Den norske turistforening (DNT) og Forum for natur- og friluftsliv (FNF) søkte om utsatt frist for å få muligheten til å gi et samlet høringsinnspill, og fikk innvilget utsatt høringsfrist til 13.12.2019. Harris DA på vegne av grunneiere fikk utsatt høringsfrist til 13.12.2019.

3.3 Innkomne merknader NVE har mottatt 138 høringsuttalelser til planene. Flere av høringsinstansene har også sendt tilleggsuttalelser. De fleste høringspartene mener at vindkraftverket ikke bør bygges. Flere krever at det må gjøres nye utredninger før NVE kan fatte vedtak i saken. Blant annet påpekes negative konsekvenser for landskap, friluftsliv, reiseliv og fugl. Videre at støy, inkludert lavfrekvent- og infralyd, kan ha konsekvenser for folks helse. Mange mener konfliktgraden er så stor for mange temaer at konsesjonen bør trekkes tilbake. Fugletrekket nevnes blant annet som ett tema som er så konfliktfylt at det alene er tilstrekkelig for å trekke konsesjonen. Mange mener ny kunnskap om negative konsekvenser av vindkraft har blitt kjent etter konsesjonen ble gitt og at dette må tas høyde for ved behandling av saken. Det er også kommet en rekke uttalelser med generell motstand mot vindkraft på land med argumentasjon om at vindkraft ikke er et bærekraftig alternativ, at det er svært arealkrevende, har lav virkningsgrad og at det raserer norsk natur. Noen argumenterer også med at Norge ikke har behov for vindkraft enten på grunn av potensialet for ytterligere utnyttelse av vannkraft eller fordi den nye kraften ikke brukes i Norge.

Høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg 1 «Sammenfatning av høringsuttalelser». Uttalelsene er forelagt konsesjonær i henhold til forvaltningsloven § 33. Konsesjonærs kommentarer til høringsinnspillene fremkommer i vedlegg 2 «Konsesjonærs kommentarer til høringsuttalelsene». NVE vurderer all informasjon som fremkommer i høringsuttalelsene. Hensikten med å sammenfatte mottatte uttalelser er å gi et overordnet innblikk i hvilke temaer som tas opp i de ulike uttalelsene. Alle høringsinnspill inngår derfor i beslutningsgrunnlaget i saken, men NVE vil i dette dokumentet kun gå nærmere inn på og vurdere forhold som er relevante for behandling av detaljplan/MTA og som ikke tidligere er vurdert, eller forhold som bør utdypes nærmere. Virkninger av konsesjonspliktige endringer og virkninger av detaljendringer kan overlappe. Vi vil tematisk gjennomgå våre vurderinger av relevante endrede virkninger.

Side 11

3.4 Tilleggsinformasjon Fylkesmannen i Vestland og flere organisasjoner og privatpersoner påpekte i sine høringsinnspill at kartleggingen av arter og naturtyper var mangelfull. Mange har også stilt spørsmål til hvordan det skal tas hensyn til stien mot Vetvika under driften av vindkraftverket. Konsesjonær informerte NVE i e- post av 02.03.2020 om at de vurderte å bruke en «shut down on demand»-radar som et avbøtende tiltak rettet mot virkninger for fugl. NVE ba om tilleggsopplysninger i e-post av 04.03.2020. Her orienterte NVE konsesjonær om at kunnskapsgrunnlaget for naturtyper og enkelte artsgrupper hadde mangler. Det ble derfor meddelt at det ved godkjenning av detaljplan/MTA kunne bli satt vilkår om ytterligere kartlegging av arter innenfor prosjektets veikorridorer og marksikringsgrenser før anleggsstart, og ba konsesjonær ta høyde for dette. NVE vurderte også at det var nødvendig med ytterligere informasjon om hvordan konsesjonær ville ta hensyn til friluftslivet til Vetvika med tanke på eventuell iskast-problematikk. NVE ba også om ytterligere informasjon vedrørende konsesjonærs eget forslag om å bruke en «shut down on demand»-radar som et avbøtende tiltak rettet mot virkninger for fugl. Konsesjonær orienterte samme dato at de setter i gang kartlegging av arter innenfor prosjektets veikorridorer og marksikringsgrenser i vekstsesongen 2020. NVE mottok 13.03.2020 en plan for omlegging av stien til Vetvika for å unngå skade fra iskast for brukere av stien. NVE vil vurdere tilleggsopplysningene i punktene om øvrig naturmangfold og om ising og iskast. Konsesjonær orienterte NVE av 26.05.2020 at de ved driften av vindkraftverket vil bruke en «shut down on demand»-radar av hensyn til fugl. NVE vil redegjøre nærmere om dette i punkt om virkninger for fugl ved endelig utbyggingsløsning nedenfor. Det er vanlig praksis at NVE krever tilleggsopplysninger i forbindelse med behandling av planer, ofte som følge av høringsinnspill, og at den nye informasjonen innarbeides i NVEs vedtak. Når NVE mottar tilleggsopplysninger i en sak, gjør vi en konkret vurdering av behovet for høring. Tilleggsopplysningene har inneholdt informasjon om avbøtende tiltak for virkninger for omgivelsene. Etter NVEs vurdering var det i dette tilfellet ikke nødvendig med høring av de nye opplysningene.

4 NVEs vurdering av konsesjonspliktige endringer 4.1 Innledning I det etterfølgende vurderer NVE de omsøkte konsesjonsendringene og virkningene av disse, sammenlignet med gjeldene konsesjon. Endringene omfatter; samlet installert effekt, internt spenningsnivå, utvidet planområde og ilandførings- og transportløsning.

4.2 Økt installert effekt og endret turbintype Som beskrevet i søknad av 14.10.2019 søkes det om å øke samlet installert effekt for Bremangerlandet vindkraftverk fra 80 MW til 86,4 MW ved at installert effekt per turbin økes fra 3 MW til 4,8 MW og antall turbiner reduseres fra 26 til 18. Den nye turbintypen som legges til grunn for utbyggingen har endrede dimensjoner sammenlignet med turbinene som ble lagt til grunn i konsesjonsvedtatt løsning (se tabell 1). I konsesjonen for Bremangerlandet vindkraftverk er det ikke satt noen grense for størrelsen på turbinene. De omsøkte endringene av turbindimensjon er derfor ikke en konsesjonspliktig endring. Turbindimensjonene er med andre ord en endring som vurderes av NVE i vår behandling av detaljplan/MTA.

Side 12

Endringen av økt samlet installert effekt er konsesjonspliktig etter energiloven. Effektøkningen medfører fysiske endringer som potensielt kan medføre endrete virkninger for omgivelsene. Blant annet reduseres kildestøyen fra vindturbinene fra 108 dB(A) til 106 dB(A).

Innkomne merknader NVE har mottatt høringsinnspill om at konsesjonspliktige endringer må behandles før MTA, at endringene er så omfattende og konfliktgraden så høy for mange temaer at konsesjonen må behandles på nytt. Det kreves også ny full konsekvensutredning. Noen krever at søknad om konsesjoneringer bør avslås siden økt installert effekt gir lite rom for avbøtende tiltak.

NVEs vurdering Den omsøkte endringen av samlet installert effekt gir økt kraftproduksjon. Konsesjonsgitt løsning var i konsesjonssøknaden estimert til å produsere om lag 250 GWh årlig. Konsesjonær oppgir på sine hjemmesider at med den nye utbyggingsløsningen vil vindkraftverket kunne produsere om lag 300 GWh årlig. NVE har gjennomført produksjonsberegninger basert på de nye turbinene og økt installert effekt, og mener det er sannsynlig at vindkraftverket vil kunne produsere om lag 300 GWh årlig. NVE konstaterer at økningen i produksjon på om lag 18% er et resultat av at effekten økes samt at økt tårnhøyde og økt rotorstørrelse vil gi flere brukstimer og dermed mer kraftproduksjon. Antallet turbiner reduseres fra 26 til 18, noe som på sin side vil redusere det fysiske fotavtrykket noe. NVE mener det er positivt med mest mulig energiproduksjon per arealenhet, og vektlegger at når det først bygges ut et vindkraftverk på et areal, er det, avveid mot miljø- og samfunnsvirkninger, samfunnsmessig rasjonelt at vindkraftverket produserer mest mulig kraft. Virkningene for omgivelsene av endret antall, endelig plassering og fysiske mål på turbinene, vil vurderes i tilknytning til vår behandling av detaljplanen nedenfor. Etter en samlet vurdering mener NVE at forutsetningene for å gi konsesjon til den omsøkte endringen i installert effekt, i medhold av energiloven § 3-1, er til stede. NVE konkluderer derfor med at søknaden om økt installert effekt kan godkjennes, og at BVAS vil tildeles konsesjon på opptil 86,4 MW samlet installert effekt.

4.3 Endring av internt spenningsnivå På bakgrunn av endelig utforming på vindkraftverket har konsesjonær identifisert at det vil være teknisk-økonomisk lønnsomt å benytte 33 kV istedenfor 22 kV på det interne kabelnettet i vindkraftverket. NVE har ikke mottatt høringsinnspill som retter seg mot økning av internspenningen. NVE konstaterer at konsesjonær har gjennomført teknisk-økonomiske analyser som viser at endringen vil være optimalt for vindkraftverket. Økningen har i seg selv ingen virkninger for miljø- og samfunnsinteresser. NVE konkluderer med at det, i medhold av energiloven § 3-1, vil gis konsesjon til at spenningen økes fra 22 kV til 33 kV på det interne jordkabelnettet.

4.4 Utvidelse av planområdet Det søkes om en mindre utvidelse av planområdet på 9000 m2 for å etablere et massetak ved avkjøringen fra fylkesvegen.

Side 13

Innkomne merknader NVE har mottatt flere høringsinnspill om at det tidvis er svært sterk vind på nordsiden av Oldeide- tunellen og at trailere har veltet som følge av sterke vindkast. Flere frykter at etablering av massetak der kan fjerne vindskjermings-effekten fra den lille kollen der massetaket skal etableres. Det anføres også at enkelte ønsker at området hvor massetaket skal etableres kan gi grunnlag for andre formål etter istandsetting, eksempelvis parkeringsplass. NVEs vurdering NVE kan ikke se at Statens Vegvesen har kommentert at massetaket vil medføre problemer for trafikksikkerten i sin høringsuttalelse. Dersom istandsettingen av massetaket gjøres på en hensiktsmessig måte, mener NVE at trafikksikkerheten kan ivaretas tilstrekkelig, uten risiko for økt vindpåvirkning. NVE viser her til vår vurdering i kapittelet om MTA nedenfor. NVE kan ikke se at det er gjort funn av rødlistede arter eller øvrige ansvarsarter i det aktuelle arealet. Utvidelsen kan således ikke forventes å medføre vesentlig negative virkninger for naturmangfold eller andre verdier. NVE konstaterer at dette er forbeholdt om nye funn i tilleggsutredningene NVE har pålagt konsesjonær å gjennomføre, som kan medføre justeringer eller krav om avbøtende tiltak.

Så lenge konsesjonær istandsetter massetaket på en god måte, mener NVE etablering av massetaket medfører akseptable virkninger for miljø- og samfunn. NVE forutsetter at konsesjonær innhenter nødvendige tillatelser for etablering av massetaket fra relevante myndigheter. NVE mener med dette at det foreligger grunnlag for å gi konsesjon til utvidelsen av planområdet på 9000 m2, i medhold av energiloven § 3-1.

4.5 Endret ilandføringssted og transportløsning

4.5.1 NVEs begjæring om omgjøring til OED NVE sendte 02.07.2020 brev til OED og ba departementet behandle den delen av søknaden om konsesjonsendringer som går på endret ilandføringssted og transportløsning. NVEs begrunnelse for dette var at vi mente søknaden om endret ilandføringssted og transportløsning skulle behandles som en begjæring om omgjøring av OEDs vedtak fra 06.06.2017. Videre la NVE til grunn at OED i klagevedtaket fra 06.06.2017 har tatt endelig stilling til ilandføringssted av turbindeler og at transporten skal foregå fra Smørhamn ved at konsesjonæren gjennomfører og bærer kostnadene ved oppgradering av fylkesveien.

I brev av 07.07.2020 har OED uttalt at de ikke kan se at det er grunnlag for å skille ut for egen behandling én del av søknaden fra Bremangerlandet Vindpark AS, som omfatter diverse konsesjonsendringer. De skriver at saksbehandlingen av denne søknaden er best tjent med at det foretas en samlet behandling og fattes et samlet vedtak for alle de omsøkte konsesjonsendringene for vindkraftverket. I dette inkluderer OED også behandling av godkjenning av detaljplan og MTA-plan. Departementet har videre bemerket at NVE i medhold av delegert myndighet etter energiloven og i henhold til vanlig praksis, fatter førsteinstansvedtak i slike saker. NVE oppfatter brevet fra OED som en instruks om at vi skal foreta en samlet behandling av søknadene om konsesjonsendringer, detaljplan og MTA-plan. Vi kan imidlertid ikke se at brevet er en instruks om at vi skal innvilge endring av konsesjonen når det gjelder ilandføringssted og transportløsning med hjemmel i energiloven § 3-1. NVE kan heller ikke se at OED har vurdert den begrensning som ble påpekt av NVE, om at vi ikke har myndighet til å endre punkter som har vært avgjørende for OEDs klagevedtak om konsesjon. Etter en samlet vurdering av OEDs vedtak med begrunnelse og brevet av 07.07.2020, legger vi til grunn at OED som overordnet forvaltningsorgan, i

Side 14

denne spesielle saken, allerede har tatt endelig stilling til ilandføringssted og transportløsning. NVE avslår på denne bakgrunn endring av ilandføringssted og transportløsning. I brev av 07.07.2020 skriver OED at NVE må foreta en samlet tilrettelegging av saken med gjennomgang av de innkomne høringsuttalelser og med en faglig tilråding for samtlige omsøkte konsesjonsendringer. NVEs faglige vurdering av ilandføringssted følger nedenfor.

4.5.2. NVEs faglige vurdering av endret ilandføringssted og transportløsning I gjeldende konsesjon er det forutsatt å bruke Smørhamn som ilandføringssted. Transporten skal foregå langs fylkesvei 616 til adkomstveien til planområdet. Strekningen er på 19 km. Konsesjonær søker nå om å benytte Oldeide ilandføringssted. Transporten skal forgå langs fylkesvei 616 til adkomstveien til planområdet. Strekningen er på 2 km. Konsesjonær begrunner endringen med betydelige utbedringskostnader av fylkesvei 616 med Smørhamn som ilandføringssted. De økte utbedringskostnadene forklares med økt vekt og lengde på turbinkomponentene sammenlignet med turbinene som lå til grunn i konsesjonsgitt løsning.

Innkomne merknader Under høringen av detaljplan/MTA og søknadene og konsesjonsendringer, har NVE mottatt mange høringsinnspill med ønsker om oppgradering av veien fra Smørhamn til Oldeide. Flere uttrykker skuffelse nå som sted for ilandføring er søkt endret. Flere organisasjoner og privatpersoner trekker blant annet frem at utbedring av fylkesvegen var en viktig forutsetning for lokal aksept for vindkraftutbyggingen under konsesjonsbehandlingen. Når denne fordelen blir borte mener mange at de er forledet av konsesjonær til å samtykke. Kommunen presiserer at oppgradering av fylkesvegen var en vesentlig forutsetning for deres positive vedtak i 2012 og at OED la vekt på kommunens positive innstilling i klagebehandlingen. Med endringene konstaterer kommunen at deres forutsetning ikke blir innfridd og legger til at avtale om kompensasjon ikke endrer dette faktum. Som et alternativ til nytt massetak er det i høringen også fremmet ønske om at de nødvendige massene tas ut av Oldeidetunellen slik at denne kan bli oppgradert i tråd med gjeldende konsesjon. Naboer ved Oldeide fergekai er bekymret for støy i anleggsfasen ved ilandføring ved Oldeide. Konsesjonær opplyser i søknad om konsesjonsendringer at de har vurdert de ulike alternativene for kai og adkomstveier i samråd med berørte havnemyndigheter, vegmyndigheter, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt berørte grunneiere. I kommentarene til høringsuttalelsene anfører konsesjonær at den nye turbintypen med lengre vinger og økt vekt på hver seksjon, vil stille strengere krav til utbedringer og oppdrageringer av fylkesvei 616. Kravet til veibredde vil øke, større svingradius vil bli nødvendig, og flere sidehindre må fjernes, herunder naust og hus. Med de nye turbinene vil ilandføring ved Smørhamn derfor utløse vesentlige økte kostnader. I konsesjonssøknaden, der mindre turbiner var lagt til grunn, var utbedringen estimert til å koste om lag 32,5 millioner kroner. I nye økonomiske vurderinger, der de endrede kravene til utbedringer og oppgraderinger av fylkesveien og tunellen er lagt til grunn, er ilandføring ved Smørhamn estimert til å koste opp mot 300 millioner kroner. Med de nye turbinene er ilandføring ved Oldeide til sammenligning estimert til å koste om lag 3 millioner kroner. Av den grunn har konsesjonær søkt om å endre sted for ilandføring. Som en kompensasjon til lokalsamfunnet, dersom endret sted for ilandføring blir godkjent, oppgir konsesjonær at de i tillegg vil kompensere kommunen med de opprinnelige kostnadene tilknyttet opprustning av fylkesveien, Oldeidetunellen og etablering av kai ved Smørhamn (32,5 millioner kroner).

Side 15

NVEs vurdering NVE vil i det følgende redegjøre for vår vurdering av søknaden om endret sted for ilandføring og transportløsning. I OEDs klagevedtak har de vektlagt at utbedring av fylkesveien 616 mellom Smørhamn og Oldeide er en viktig og positiv virkning for lokalsamfunnet som trekkes inn i vurderingen av om prosjektet anses samfunnsmessig rasjonelt. I denne saken mener vi at det er viktig å skille mellom sted for ilandføring, transportvei langs fylkesvei 616 og adkomstvei inn til selve planområdet. Når det gjelder adkomstveien, har OED lagt til grunn at adkomstveien skal gå fra nordsiden av Oldeheidetunellen til planområdet. Når det gjelder sted for ilandføring og transportvei, ønsket BVAS i konsesjonssøknaden å prioritere ilandføring i Smørhamn og utbedring av den 19 km lange transportruten og oppgradering av Oldeidstunnelen til planområdet. NVE konstaterer videre at OED i sine vurderinger trakk inn de viktige og positive virkningene for lokalsamfunnet som en utbedring av fylkesveien mellom Smørhamn og Oldeide ville gi. Konsesjonær har i medhold av energiloven § 3-1 søkt om endring av sted for ilandføring og transportvei på bakgrunn av ny kunnskap om økte kostnader for konsesjonsgitt løsning. Den konsesjonsgitte løsningen har vist seg å få store konsekvenser for kostnadsbildet, ved at det nå planlegges større turbiner enn det som var aktuelt på konsesjonstidspunktet. Kostnadsrammen tilknyttet valg av Smørhamn med turbintransport langs fylkesvei 616 vil utgjøre en kostnad opp mot 300 millioner kroner. Med de nye turbinene er ilandføring ved Oldeide til sammenligning estimert til å koste om lag 3 millioner kroner. NVE konstaterer at kostnadsendringen er betydelig, og kan utgjøre et hinder for vindkraftverkets realiserbarhet. NVE konstaterer at den konsesjonssøkte ilandføringen av turbindeler fra Oldeide ferjekai vil medføre en transportrute på 2 km fra ferjekaien opp til adkomstveien til planområdet. Denne transportruten er 17 km kortere enn den konsesjonsgitte løsningen fra Smørhamn.

NVE mener at isolert sett at Oldeide ferjekai som ilandføringssted for turbinkomponenter er det mest samfunnsmessig rasjonelle alternativet grunnet en lavere kostnad ved utbedring av fylkesvei 616. Den konsesjonsgitte ilandføringen i Smørhamn innebærer en utbedringskostnad av fylkesvei 616 på opp mot 300 millioner kroner, noe som er langt mer enn kostnaden for utbedring fra Oldeide ferjekai på ca. 3 millioner kroner.

NVE avslår derfor, som redegjort for over, endring av sted for ilandføring og transportvei da dette er endelig avgjort av OED.

5 NVEs vurdering av detaljplan

5.1 Innledning I det etterfølgende vurderer NVE om detaljplan/MTA er i samsvar med de krav som stilles i konsesjonens vilkår 9 (detaljplan) og 11 (MTA), og sammenligner virkningene av utbyggingsløsningen i detaljplan/MTA med virkningene av utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonsvedtaket i 2017. De ikke-konsesjonspliktige endringene i utbyggingsløsningen som er vurdert i dette kapitlet, er knyttet til blant annet endret størrelse og type vindturbin. Konsesjonær har i detaljplan/MTA oversendt oppdaterte utredninger for temaene støy, skyggekast og virkninger for fugl. I tillegg er det utarbeidet et synlighetskart og oppdaterte fotomontasjer for å illustrere de visuelle virkningene av økte turbindimensjoner.

Side 16

5.2 Detaljplan med Smørhamn som konsesjonsgitt ilandføringssted NVE har avslått den konsesjonspliktige endringen av ilandføringssted og transportløsning. Konsesjonsgitt løsning er derfor fortsatt Smørhamn. Konsesjonær har imidlertid utarbeidet detaljplan/MTA med Oldeide som ilandføringssted. NVE har ikke tatt stilling til hvilke endringer i detaljplan/MTA som konsesjonær vil finne nødvendig med Smørhamn som ilandføringssted. NVE vil stille som vilkår for godkjenning av detaljplan/MTA at: Detaljplan/MTA skal oppdateres med konsesjonsgitt ilandføringssted og transportløsning, og de endringer konsesjonær finner nødvendig med Smørhamn som ilandføringssted. NVE skal godkjenne detaljplan/MTA før bygging av vindkraftverket kan starte.

5.3 Planområder og turbinplassering NVE konstaterer at turbinplasseringer og plassering av internveier er endret sammenlignet med konsesjonsgitt løsning, se figur 1-5. Vanlig praksis i vindkraftkonsesjoner er at konsesjonen angir et sammenhengende planområde hvor vindturbiner, internveier, jordkabler og annen nødvendig infrastruktur kan plasseres. Nøyaktig plassering av vindturbiner og annen infrastruktur innenfor dette området skal legges fram for NVE i detaljplan/MTA. Denne fleksibiliteten er viktig for at konsesjonær skal kunne optimalisere turbinplasseringen ut fra vindressursene og landskaps- og miljøhensyn. Dette skjer normalt etter lang tids måling av vindressursene i planområdet.

Innkomne merknader Flere organisasjoner samt Bremanger kommune krever at planområdet reduseres i samsvar med utnyttet areal, slik at uutnyttet areal blir tilbakeført til grunneier. Man er bekymret for at det foreligger planer for ytterligere utnyttelse av området dersom dette ikke gjøres nå. La naturen leve mener også det er konfliktskapende at områder som ikke er relevant for vindkraftverket blir hensyntatt i kompensasjonen som fordeles mellom grunneierne. NVEs vurdering NVE mener konsesjonær i detaljprosjekteringen har tatt sikte på å optimalisere vindkraftverket innenfor planområdet, samt innenfor begrensninger på grunn av Steinfjellet kringkastingsmast, Forsvarets anlegg og miljø- og samfunnsinteresser. NVEs vurdering av endelig turbinplassering og utnyttelse av planområdet må sees i sammenheng med våre vurderinger av andre temaer. Vi konstaterer at de fysiske inngrepene i form av turbinfundamenter, internveier og kranoppstillingsplasser er redusert i endelig utbyggingsløsning. NVE vektlegger dette som positivt. Når det gjelder innskrenkning av planområdet skriver konsesjonær i sine kommentarer at de ønsker å beholde planområdet slik det er. Dette ønsker de av hensyn til senere teknologiutvikling og muligheter for videre optimalisering og utnyttelse av området. De legger også til at det er viktig med fleksibilitet til tilpasninger innenfor planområdet blant annet av hensyn til radiodekning. NVE vil understreke at det er detaljplan/MTA som bestemmer hvilke komponenter som skal bygges og hvor de skal plasseres. Konsesjonær kan ikke plassere komponenter i planområdet som ikke er beskrevet og kartfestet i detaljplanen/MTA, selv om konsesjonsgitt planområde omfatter mer enn det som er utnyttet. NVE mener dette ikke er forhold som påvirker vår vurdering av detaljplan/MTA i denne saken. Vi vil samtidig understreke at en eventuell videre utnyttelse av området vil kreve endring av konsesjonen siden omsøkte endringer og detaljplan ikke gir rom for ytterligere utnyttelse av området.

5.4 Endrede virkninger for landskap og endrede visuelle virkninger Innkomne merknader

Side 17

Flere høringsinnspill er kritiske til visualiseringene. Det vises blant annet til at rotorblader går i ett med bakgrunnen og at dimensjonene på turbinene ikke er riktige. Det vises til manglende visualiseringer fra platået på Bremangerlandet og at enkelte turbiner mangler i visualiseringene. Det argumenteres for at saken ikke er godt nok opplyst siden visualiseringene kom sent på NVEs nettsider og andre mener konsesjonær ikke har overholdt informasjonsplikten eller har bevisst unnlatt å vise realitetene. Mange høringsinnspill som ikke ønsker vindkraftverket, begrunner dette med negative landskapsvirkninger og visuelle virkninger. Det trekkes blant annet frem at vindturbinene blir synlig på lange avstander, fra flere turruter og turposter og at vindkraftverket vil forringe kystlandskapet. Sumvirkningene av flere vindkraftverk i kommunen og regionen trekkes også frem av mange. Konkrete innspill på endrede virkninger handler om at det visuelle inntrykket øker med turbiner trukket nærmere bebyggelse og at større turbiner gir et større visuelle virkninger. Av hensyn til visuelle virkinger foreslås det også å redusere antallet turbiner på kanten mot Fåfjorden. Det trekkes også frem at lysmerking bør omtales i planene siden lysmerking vil være plagsomt ved utøvelse av friluftsliv.

NVEs vurdering NVE viser til OEDs klageavgjørelse av 06.06.2017 hvor det står at «at vindkraftverket vil være synlig (…) er etter departementets mening likevel ikke til hinder for å kunne gi konsesjon. Selv om friluftsverdier og landskap blir påvirket i betydelig grad, vil de negative virkningene på landskap og friluftsliv ikke være av et slikt omfang at dette i seg selv overstiger fordelene med Bremangerlandet vindkraftverk». NVE konstaterer at landskapsvirkningene er vurdert i klagebehandlingen til ikke å være til hinder for realiseringen av Bremangerlandet vindkraftverk. Allikevel bør det ved detaljprosjekteringen av prosjektet tas sikte på at påvirkningen av landskapsbildet og de visuelle inntrykkene, blir minst mulig. Samtidig mener NVE det er positivt at detaljprosjekteringen etterstreber utforminger og tekniske løsninger for vindkraftverket som gir mest mulig energiproduksjon per arealenhet. Å utnytte best tilgjengelig turbinteknologi ved utbyggingstidspunktet er etter NVEs vurdering positivt med hensyn til mest mulig kraftproduksjon per arealenhet. Den endelige utbyggingsløsningen innebærer færre, men høyere turbiner enn konsesjonsgitt løsning. Tiltakets endelige utforming viser at turbinene er plassert lenger inn i planområdet. Etter NVEs vurdering gir de oppdaterte visualiseringene et representativt inntrykk av hvordan nye turbiner vil fremstå på ulike avstander og fra ulike fotostandpunkter. NVE vurderer at vindturbinene vil være et dominerende element over store områder. På korte avstander vil ikke endringen i høyde være av vesentlig betydning. I umiddelbar nærhet vil turbinene fremstå som dominerende, enten de er 130,5 meter eller 149,5 meter høye. På lengre avstander kan det være lettere å oppfatte en endring i turbinhøyde. Den endelige utbyggingsløsningen har færre, men større turbiner. I tillegg til at turbiner er fjernet fra den nordvestre delen av planområdet, er de gjenværende turbinene trukket lenger inn i planområdet (se endelig turbinplassering i figur 1 og 2). Basert på visualiseringene mener NVE at den endelige utbyggingsløsningen med færre, men større turbiner i seg selv ikke medfører en vesentlig endring i landskapsbildet og visuelle virkninger. Dette gjelder spesielt på lengre avstand, som for eksempel visualiseringen fra Vågsvåg, nord for vindkraftverket, eller Nøtset, sørvest for vindkraftverket.

NVE konkluderer med at endringen i landskapsvirkning er tilstrekkelig opplyst gjennom konsesjonærs kart og visualiseringer. NVE mener økningen i høyde, sett opp mot reduksjon i antall turbiner og flytting av turbiner, ikke medfører vesentlig endrede visuelle virkninger sammenlignet med løsningen som ble lagt til grunn for konsesjonen.

Side 18

Visuelle virkninger av lysmerking I vilkår 22 i anleggskonsesjonen heter det at: «Konsesjonær skal merke vindturbinene i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter om merking av luftfartshinder. Konsesjonær skal, i henhold til forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, melde vindturbinenes posisjon til Statens kartverk.» Lysmerking av luftfartshinder er regulert av Luftfartstilsynets forskrift BSL E 2-1. Vindturbiner med totalhøyde inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C (2000 candela, rødt fast eller blinkende hinderlys). Vindturbiner med totalhøyde over 150 meter skal merkes med høyintensitets hinderlys type B (100 000 candela hvitt blinkende lys i daglys, 2000 candela blinkende lys i mørke). I konsesjonsgitt løsning ble det tatt utgangspunkt i vindturbiner med en høyde på ca. 130,5 meter. I den endelige utbyggingsløsningen har vindturbinene en høyde på 149,5 meter. Virkninger av lysmerking kan reduseres ved bruk av systemer som kan identifisere luftfartøy og slå på lys når luftfartøyet har en gitt avstand til vindkraftverket. Slike systemer er blant annet brukt ved Raskiftet vindkraftverk i Innlandet.

NVE konstaterer at endelig turbintype faller innenfor samme reglement for lysmerking som konsesjonsgitt løsning. NVE mener likevel det er viktig å minimere visuelle virkninger av lysmerking. På bakgrunn av endret praksis om krav vi vil stille til lysmerking, vil NVE i denne saken sette krav om at det skal installeres et system som gjør at hinderlysene kun slås på når luftfartøy nærmer seg vindkraftverket. NVE har fått bekreftet av Luftfartstilsynet at det kan være krevende å godkjenne radarsystemer. Etter NVEs vurdering bør det likevel være mulig å finne en løsning, enten ved bruk av radar eller andre systemer. I den sammenheng viser vi til at tyske myndigheter har satt krav om installering av slike systemer ved alle vindkraftverk i Tyskland. Der er det også åpnet for systemer med bruk av transpondere i fly. Et slikt system kan ha vesentlig mindre kostnader, og er ikke avhengig av radardekning. Alle slike systemer krever imidlertid godkjenning fra Luftfartstilsynet. I henhold til sitt regelverk og praksis gir Luftfartstilsynet først godkjenning etter at vindkraftverket er bygd. NVE må ta hensyn til dette når vi utformer vilkår om merking av luftfartshinder. På dette grunnlag vil NVE sette krav om at det skal installeres system som sikrer at hinderlysene i vindkraftverket kun slås på når luftfartøy er i nærheten. Dersom det på nåværende tidspunkt ikke er teknisk gjennomførbart å installere et system som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, må Bremangerlandet Vindpark AS etter dialog med Luftfartstilsynet oversende en dokumentert begrunnelse for dette til NVE før anleggsstart. Et slikt system skal da installeres i etterkant, så snart det blir mulig å få det godkjent av Luftfartstilsynet. Dersom systemet må installeres i etterkant, skal lysvirkningene i mellomtiden minimeres så langt det er mulig i henhold til forskrift om rapportering m.m. av luftfartshinder. I medhold av energiloven § 10-4 vil NVE utvide vilkår 22 i den oppdaterte anleggskonsesjonen med følgende avsnitt: «Det skal installeres system som sikrer at hinderlysene i vindkraftverket kun slås på når luftfartøy er i nærheten. Dersom det på nåværende tidspunkt ikke er teknisk gjennomførbart å installere et system som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, skal Norsk Vind etter dialog med Luftfartstilsynet oversende en dokumentert begrunnelse for dette til NVE før anleggsstart. Et slikt system skal likevel installeres så snart det blir mulig å få det godkjent av Luftfartstilsynet.»

Side 19

5.5 Endrede støyvirkninger I vilkår nummer 14 i anleggskonsesjonen står det at: «Støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke bør overstige Lden 45 dBA. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet at støynivået overstiger Lden 45 dBA ved bygninger med støyfølsom bruk, skal detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene. Dersom konsesjonær mener bygninger med støynivå over Lden 45 dBA ikke har støyfølsom bruk, skal dette dokumenteres i detaljplanen».

Støy fra vindturbiner reguleres av den norske retningslinjen for støy; T-1442 og veilederen M-128, fastsatt av henholdsvis Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. NVE har stilt krav om at (worst case) støyberegningene som skal legges til grunn for driften av vindkraftverket og eventuelle avbøtende tiltak. Dette er i tråd med NVEs brev vedrørende støyberegninger for fremtidige vindkraftverk, sendt landets vindkraftaktører, høsten 2019.

Innkomne merknader Flere av høringsinstansene er bekymret for støy fra vindkraftverket. Det nevnes at man med støy på over 40 dBA aldri mer vil kunne oppleve fred og ro og at dette vil gå utover livskvalitet og helse. Beboere på Husevågøy mener det ikke er tatt nok hensyn til støyvirkninger for innbyggere der. Det er også kommet innspill som går på selve beregningene, da disse oppleves som teoretiske og ikke egnet til å forutsi opplevelsen av støy. Flere mener at tiltakshaver ikke bør være ansvarlig for å velge hvem som skal utføre støyberegningene, men at den må bestilles av andre enn utbygger. Infralyd og lavfrekvent støy er også temaer mange er bekymret for. Det nevnes konkrete helseutfordringer ved eksponering for infralyd og det hevdes at lavfrekvent støy fremkaller fryktreaksjoner som over tid vil være helseskadelig. I høringen trekkes Varpestølen frem som et særlig utsatt område, med støynivåer over grenseverdiene. Flere privatpersoner og organisasjoner, fylkeskommunen og kommunen mener turbin T11 må trekkes lenger vekk fra stølen eller fjernes helt. Dette begrunnes blant annet med støyvirkninger på stølen, som er et nyere tids kulturminne. Flere mener det ikke er greit at konsesjonær inngår avtaler med støymottagere og dermed betaler seg ut av støyproblemet.

Resultater fra støyberegningen NVE viser til støy- og skyggekastrapporten i redegjørelsen av resultatene fra støyberegningen. NVE konstaterer at støyberegningene i detaljplanleggingen er utført i tråd med retningslinjer/veiledning (T- 1442/M-128). I den reviderte støyutredningen er støyvirkninger basert på Nordex N133 4,8 MW vindturbiner med 83 m navhøyde. Det opplyses at det er 87 bygg med støyfølsom bruk innen 2 km fra tiltaket. Kildestøyen til Nordex N133 4,8 MW er oppgitt til maksimalt 106 dB(A), som ifølge beregningen nås ved vindstyrke på 11 m/s i navets høyde. Oppgitt kildestøy er forutsatt bruk av et vindbrytersystem på turbinvingene som kalles «serrated trailing edges» eller vipper. I tråd med NVEs krav har konsesjonær lagt til grunn «worst case» støyberegningene, med forslag til avbøtende tiltak. Beregningene er utført med modellen «Nord 2000». Ved beregning av verst tenkelig støyscenario er det forutsatt at vinden alltid er på et nivå som gir maksimal støy fra turbinene og at det alltid blåser fra vindturbinene mot støymottakerne (medvind fra alle retninger). Det oppgis at beregningene er utført med konservative parametervalg. I beregningene er det redegjort for beregningsparametere som markabsorbsjon, luftfuktighet med mer, og det er lagt til grunn drift i alle årets timer. I tråd med M-128s veiledning er beregningshøyde for mottaker satt til 4 m over terrenghøyde. Markens hardhet er holdt konstant gjennom året, uten å ta hensyn til snødekke på vinteren. Utreder mener at et eventuelt snødekke vinterstid vil føre til økt markabsorpsjon, og dermed et lavere støynivå enn det som her beregnes.

Side 20

Uten avbøtende tiltak viser «worst case» støyberegningene at 32 støymottakere vil eksponeres for støyverdier over Lden 40 dBA. 10 av disse vil eksponeres for støyverdier over den anbefalte grenseverdien på Lden 45 dBA. Med avbøtende tiltak, som innebærer at utpekte turbiner i perioder driftes i støyredusert modus (også kalt curtailment), i tillegg til vipper, viser «worst case» beregningene at 4 av de 10 byggene (markert på kart som bygg E, F, G og H) dermed havner under grenseverdien, men det vil fremdeles være 6 bygg (Varpestølen) midt i planområdet med støyfølsom bruk som havner over grenseverdien. Konsesjonær anfører at den supplerende «real case» støyberegningen viser at bygg E, F, G og H, som i worst case ligger over grenseverdien, i liten grad ligger nedstrøms for den målte vindretningen (se vindrose figur 5 i støyrapport). I «worst case» beregningene er det forutsatt at vinden hele tiden blåser mot alle bygg med støyfølsom bruk. Basert på de målte vindretningene mener konsesjonær at det i realiteten er liten sannsynlighet for at disse 4 byggene i gul sone basert på «worst case», faktisk vil bli påvirket av støy over grenseverdien. Konsesjonær skriver at dersom «worst case» beregningene skal legge grunnlaget for driften av vindkraftverket, vil de iverksette avbøtende tiltak. Konsesjonær opplyser om at de fortrinnsvis vil inngå minnelige avtaler med samtlige eiere av byggene som eksponeres for støy over anbefalt grenseverdi, fremfor å drifte enkelte turbiner i støyredusert modus. Konsesjonær opplyser imidlertid om at nødvendige rettigheter vil forsøkes å sikres gjennom skjønn. Konsesjonær sendte den 22.03.2019 skjønnsbegjæring til Sogn og Fjordane Tingrett. Skjønnsbegjæringen omfatter de 6 byggene på Varpestølen som ligger innenfor planområdet. NVE konstaterer for øvrig at kompensasjonsordninger/ minnelige avtaler er akseptert som et avbøtende tiltak i henhold til kapittel 7.8.6 i T-1442/M-138.

Dersom vindkraftverket skal driftes i støyredusert modus, opplyses det i detaljplan/MTA at turbinene T01, T02, T03, T14, T15, T16, T17 og T18 kan driftes i støyredusert modus på dag, kveld og nattestid, se tabell 2. Dette vil medføre at byggene E, F, G og H, ikke vil eksponeres for støyverdier over grenseverdien. For de 6 resterende byggene ved Varpestølen vil det ikke være aktuelt med curtailment som avbøtende tiltak, ettersom Varpestølen ligger såpass nærme vindkraftverket. I tabell 3 oppgis hvilken reduksjon i kildestøy de forskjellige curtailment-modusene vil medføre. Konsesjonær opplyser om at bruk av støyredusert modus vil medføre et produksjonstap på om lag 2,6%.

Side 21

Tabell 2: Plan for støyredusert modus

Tabell 3: Forskjell i støyvirkninger med og uten støyreduksjon for både worst- og real case beregninger.

NVEs vurdering av støy Fremlagte støyberegninger gir etter NVEs vurdering et godt grunnlag for å vurdere støyvirkninger fra Bremangerlandet vindkraftverk. Beregningene er utført med konservative parametervalg. NVE forutsetter at oppgitt kildestøy er garantert kildestøy fra leverandør, og at dette ikke endres ved slitasje i drift av anlegget. I tråd med vårt brev av 05.11.2019 konstaterer NVE at resultatene fra worst case beregningene skal legge grunnlaget for driften av vindkraftverket, og vil derfor ikke legge til grunn konsesjonærs «real case» beregninger ved støyvurderingene. Med mindre det oppnås minnelige avtaler med eierne av byggene som er markert som bygg E, F, G og H, vil det, basert på resultatene fra støyberegningene, være nødvendig med curtailment av enkelte turbiner for at grenseverdien skal overholdes. Når det gjelder de 6 byggene på Varpestølen legger NVE til grunn at det vil være utfordrende å avbøte støyvirkninger for disse byggene ved curtailment av enkelte turbiner. Byggene ligger i umiddelbar nærhet til T11, og et driftsregime som innebærer stans av turbinen for å overholde grenseverdien for disse byggene, kan være uforholdsmessig kostbart. Som en forutsetning for godkjenningen av detaljplan/MTA legger NVE til grunn at konsesjonær må sikre nødvendige rettigheter for disse 6 byggene gjennom skjønn. NVE viser i denne sammenheng til ekspropriasjonstillatelsen meddelt av NVE 09.08.2017, Tillatelsen ble påklaget og stadfestet av OED 23.03.2018. Konsesjonær fremsatte begjæring av skjønn for Sogn og Fjordane Tingrett den 22.03.2019, innen ett år fra endelig ekspropriasjonstillatelse ble meddelt av OED.

Side 22

Konsesjonær har i sine kommentarer til høringsuttalelsene oppgitt at de vurderer å fjerne T11 for å redusere virkninger for de 6 stølsbyggene inne i planområdet. På bakgrunn av at konsesjonær oppgir at avtaler vil forsøkes å sikres gjennom skjønn, finner ikke NVE grunnlag for å pålegge fjerning av T11. NVE konstaterer at det per dags dato ikke er inngått minnelige avtaler med de resterende fire byggene som ligger utenfor planområdet og som kan eksponeres for støy over grenseverdien. Dersom det ikke blir inngått minnelige avtaler vil dette legge grunnlaget for at vindkraftverket må driftes i støyredusert modus som illustrert i støy-rapporten. Med grunnlag i at worst case beregningene skal legge grunnlaget for driften av vindkraftverket, vil NVE med hjemmel i energiloven § 10-4 oppdatere støy- vilkår 14 i tråd med vårt brev av 05.11.2019:

«Vindkraftverket skal bygges og drives på en måte som gjør at støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke skal overstige et worst case-nivå på Lden 45 dBA, jf. M-128 veiledning. For å overholde grenseverdien kan avbøtende tiltak være fysiske tiltak på berørt bebyggelse, kompensasjonsordninger, støyreduserende tiltak på turbiner mm. Tiltakshaver kan også fremlegge et regime for redusert drift, slik at alle bygg det ikke er inngått andre avbøtende tiltak for, ikke får støy over retningslinjens grenseverdi på Lden 45 dBA, beregnet i et worst case scenario. Det er opp til konsesjonær å utarbeide en endelig plan med avbøtende tiltak og et driftsregime for dette som gjør at konsesjonsvilkåret oppfylles. Dersom det inngås privatrettslige avtaler plikter konsesjonær å forelegge dokumentasjon på at avtaler er inngått før anleggsarbeidene starter. NVE skal orienteres om dette før arbeider med internveier/turbinfundament etc. kan påbegynnes. Konsesjonsvilkåret skal følges opp med emisjonsmålinger i tråd med veiledning i M-128. Dette måleprogrammet skal gjennomføres innen to år etter at alle turbiner er satt i drift.»

5.6 Endret omfang av skyggekast I vilkår nummer 15 i anleggskonsesjonen står det at: «Omfanget av skyggekast ved bygninger med skyggekastfølsom bruk bør ikke overstige åtte timer faktisk skyggekast per år eller 30 minutter per dag. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet at skyggekastomfanget overstiger åtte timer per år, skal detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene. Konsesjonær skal da legge frem dokumentasjon på hvilke bygninger som har skyggefølsom bruk.»

Innkomne merknader Det har kommet flere uttalelser om skyggekast fra private og organisasjoner. Blant annet anføres bekymring for negative effekter på Husevågøy og det fremmes ønske om å redusere antall turbiner av hensyn til innbyggerne der. Andre mener større turbiner vil føre til mer skyggekast sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. BVAS skriver i kommentarene til høringsuttalelsene at turbinene vil utstyres med et automatisk system for styring av turbinene slik at de ikke eksponerer noen skyggekastmottakere for skyggekast over grenseverdien på 8 timer per år og 30 minutter per dag.

NVEs vurdering I NVEs retningslinje fremgår det at bygninger med skyggekastfølsom bruk ikke bør overstige åtte timer faktisk skyggekast pr år eller 30 minutter per dag. Dette er i tråd med NVEs standard konsesjonsvilkår for skyggekast.

Side 23

Uten avbøtende tiltak fremgår det av detaljplan/MTA og skyggekastanalysen at 7 bygg forventes å bli eksponert for skyggekast over anbefalt grenseverdi på 8 timer faktisk skyggekast per år. Dette omfatter ett bygg utenfor planområdet (bygg E) og 6 bygg innenfor planområdet (Varpestølen). For de 6 byggene ved Varpestølen, opplyser konsesjonær om at nødvendige rettigheter vil sikres gjennom skjønn dersom det ikke inngås minnelige avtaler. Konsesjonær sendte den 22.03.2019 skjønnsbegjæring til Sogn og Fjordane Tingrett. NVE konstaterer for øvrig at kompensasjonsordninger/ minnelige avtaler er akseptert som et avbøtende tiltak i henhold til kapittel 7.8.6 i T-1442/M-138. For å overholde grenseverdien for bygg E, vil turbinene utstyres med et system som forhindrer skyggekastvirkninger over anbefalt grenseverdi på 8 timer faktisk skyggekast per år. Nedstengingen i perioder vil hovedsakelig gjelde for turbin 18. Med forutsetning om at et slikt system iverksettes, konstaterer NVE at omfanget av skyggekast for utbyggingsløsningen som er lagt frem i detaljplan/MTA, er i tråd med dagens anbefalte grenseverdier. NVE forutsetter at BVAS og eiere av de 6 byggene på Varpestølen kommer frem til minnelige avtaler som avbøtende tiltak, eller at nødvendige rettigheter blir sikret gjennom skjønn. I NVEs vurdering av konsesjonen i «bakgrunn for vedtak» av 01.12.2015 ble det lagt til grunn at skyggekastvirkningene på en avstand på mer enn 1500 m ikke kan forventes å være til vesentlig plage. Ved en slik avstand vil rotorbladene bare dekke en liten del av solskiven slik at skyggekasteffekten blir minimal, både fra tårn og rotorblad. NVE mener den endelige utbyggingsløsningen samlet sett har akseptable skyggekastvirkninger. Ettersom retningslinjen er fulgt og avbøtende tiltak vil iverksettes, mener NVE at Husevågøy ikke kan forvente vesentlig skyggekastproblematikk. Konsesjonær plikter å overholde grenseverdiene som stilles i konsesjonsvilkårene under hele konsesjonsperioden.

5.7 Ising og iskast I vilkår nummer 18 i anleggskonsesjonen står det at: «Konsesjonær skal vurdere omfanget av ising og risikoen for iskast i anlegget. En slik vurdering skal oversendes NVE før anlegget settes i drift. Det skal installeres avisingssystemer i vindturbinene, dersom konsesjonær finner dette teknisk og økonomisk forsvarlig. Konsesjonær skal utarbeide forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette. NVE skal godkjenne foreslått opplegg for varsling før idriftsettelse av vindkraftverket. NVE kan stille krav om tiltak dersom omfanget av ising og risikoen for iskast viser seg å begrense muligheter for utøvelse av friluftsliv.» I sammenheng med detaljplan/MTA har det blitt utarbeidet en rapport om isingsforholdene på Bremangerlandet. Rapporten vurderer faren for iskast og isnedfall med utgangspunkt i endelig utbyggingsløsning. Ifølge rapporten kan det dannes ismengder som kan gi farlig isnedfall i 1,2 % av tiden for en vindturbin plassert i gjennomsnittlig høyde i Bremangerlandet vindkraftverk, og mellom 0,1 – 8,6 % av tiden for enkeltturbiner. Dette tilsvarer lett til moderat ising (klasse to og tre) i henhold til IEA Wind sin isingsklassifisering.

Sannsynligheten for iskast er i rapporten beregnet ved å kombinere vinddata og størrelsesfordeling av isbiter med detaljerte beregninger i en trajektorie-modell. Sannsynlighetsberegningen viser at det vil gå 1 million år mellom hver gang en farlig isklump treffer innenfor et definert område på én kvadratmeter 250 meter fra gjennomsnittsturbinen i Bremangerlandet vindkraftverk. Tilsvarende er det beregnet at det vil gå 10 000 år mellom hver gang en farlig isklump treffer en kvadratmeterrute 210 meter unna, 1000 år mellom hver gang den treffer 170 meter unna og 100 år mellom hver gang den treffer 110 meter unna. Utreder opplyser at det ikke er tatt hensyn til overhøyden mellom turbinposisjonene og omgivelsene i disse beregningene. Overhøyden er imidlertid hensyntatt i beregningen av konkrete sikkerhetssoner rundt hver enkelt vindturbin.

Side 24

På bakgrunn av resultatene anbefales det i rapporten at det etableres en sikkerhetsavstand på 200 m til hver turbin. Videre anbefales det at det bør etableres varslingssystemer for når det foreligger meteorologiske forhold som kan danne ising og dermed en risiko for iskast og isnedfall. Konsesjonær skriver i MTA/detaljplan at det vil etableres varslingsrutiner dersom risikoen for iskast inntreffer. En plan for dette skal legges ifølge MTA/detaljplan legges frem for NVE før anlegget settes i drift.

Innkomne merknader Flere privatpersoner, organisasjoner og Bremanger kommune er bekymret for iskast fra turbinene. Det trekkes blant annet frem et større turbiner vil gi en større negativ konsekvens med hensyn til iskast. Flere anfører at det ikke blir mulig å oppholde seg i eller drive friluftsliv i planområdet store deler av året som følge av iskast-restriksjoner. Derfor mener mange at risikoen for iskast gir en urimelig innskrenking av allemannsretten. Veldig mange nevner stien til Vetvika som svært viktig for friluftsliv og reiseliv, og at den blir ubrukelig store deler av året på grunn av risiko for iskast fra turbin T18. Noen mener det ikke er praktisk mulig å flytte turbinen, samtidig som andre mener stien enkelt kan flyttes utenfor fare for iskast. Kommunen og andre mener iskast må vurderes som en del av MTA. Det trekkes også frem at detaljplan/MTA mangler en risikovurdering av iskast og at konsesjonær ufarliggjør risikoen for iskast i sine planer. Det ønskes også en utredning om faren for dyrelivet i området. Flere mener Bremangerlandet er spesielt utsatt for ising og flere, blant annet kommunen ber om at det installeres tekniske løsninger for å hindre iskast.

NVEs vurdering NVE konstaterer at detaljplan/MTA inneholder en kort vurdering av omfanget av ising og faren for iskast i anlegget. Med bakgrunn i innkomne merknader i høringen ba NVE den 02.03.2020 om tilleggsopplysninger fra konsesjonær om avbøtende tiltak for å unngå at stien til Vetvika risikerer å bli påvirket av iskast. Konsesjonær sendte en plan for omlegging av stien til NVE den 13.03.2020. Planen innebærer at stien til Vetvika vil legges om slik at den havner utenfor iskast-sonen. Konsesjonær opplyser i sine kommentarer til høringsuttalelsene at det vil bli gjennomført tiltak for å varsle om risikoen for iskast.

For å oppfylle konsesjonsvilkår 18, må konsesjonær legge fram et endelig forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette, som må være godkjent av NVE før idriftsettelse av vindkraftverket. Det framgår av detaljplan/MTA at en tursti i planområdet ligger innenfor den anbefalte sikkerhetsavstanden til en av de planlagte vindturbinene. Vi viser til at risikoen for iskast ved ferdsel på denne stien kan håndteres ved at stien legges om, jamfør konsesjonærs forslag. Vi vil imidlertid sette vilkår om at konsesjonær skal inkludere forslag til tiltak for å håndtere risikoen for iskast ved ferdsel på stien til Vetvika i sin oppfølging av konsesjonsvilkår nr. 18. Vi anbefaler at konsesjonær benytter NVEs veileder nr. 5/2018 om håndtering av risiko for iskast i det videre arbeidet med oppfølgingen av dette vilkåret. NVE viser til at det i rapporten om isingsforholdene på Bremanger er opplyst om at Nordex tilbyr avisningssystemer i turbinbladene. Jamfør konsesjonsvilkår 18 skal det installeres avisingssystemer i vindturbinene, dersom konsesjonær finner dette teknisk og økonomisk forsvarlig. Vi kan ikke se at dette er omtalt i detaljplan/MTA. NVE ber derfor om konsesjonærs vurdering av om avvisingssystemer er teknisk og økonomisk forsvarlig. NVE konkluderer med at det, som en forutsetning for godkjenningen av detaljplan/MTA, vil settes følgende vilkår for å ivareta de kravene som fremkommer av vilkår 18 i konsesjonen:

Side 25

«Det skal fremlegges et endelig forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette, som må være godkjent av NVE før idriftsettelse av vindkraftverket. I rutinene skal det inkluderes et konkret forslag til tiltak for å håndtere risikoen for iskast ved ferdsel på stien til Vetvika.»

5.8 Friluftsliv og reiseliv I høringsrunden har det blitt anført av privatpersoner, organisasjoner og Bremanger kommune at vindkraftverket vil ha negative virkninger for friluftsliv og reiselivet i regionen. Det trekkes frem at området har naturgitte forutsetninger for friluftsliv og turisme, forutsatt at det ikke blir vindkraftverk. Flere mener vindkraftverket blir synlig fra mange viktige turruter og turmål både på Bremangerlandet og på Husevågøy. Vetvika og Hornelen trekkes frem av svært mange som viktige turmål. Man mener vindkraftverket vil ha sterk negativ påvirkning på disse stedene som er viktige både i friluftslivs- og i reiselivssammenheng. Kommunen og andre sier at naturbasert bærekraftig reiseliv i tiden etter konsesjonen, har hatt en sterk vekst og at vindkraftutbygging vil være ødeleggende for videre utnyttelse av produktene. Det rettes også sterk kritikk mot klagebehandlingen der kun en aktør i reiselivet som på daværende tidspunkt var positiv til utbyggingen fikk uttale seg i saken. I høringen fremmes det også ønske om at avbøtende tiltak for friluftsliv må konkretiseres i MTA. Det stilles også krav om at det skal tilrettelegges for friluftsliv med rasteplasser, gapahuk, hytter og skilt i området.

NVEs vurdering NVE konstaterer at planområdet har lokal verdi for friluftslivet, med kvaliteter som stillhet og stedvis urørt natur. En utbygging vil påvirke disse kvalitetene. Virkninger for friluftsliv ble vurdert i NVEs «bakgrunn for vedtak» av 01.12.2015. Sammenlignet med konsesjonsgitt løsning vil ikke den endelige utbyggingsløsningen medføre vesentlig endrede virkninger for friluftslivet på Bremangerlandet. Sett i sammenheng med omlegging av stien til Vetvika slik at stien havner utenfor sonen for iskast-risiko, mener NVE at friluftslivet til Vetvika kan foregå på en sikker måte. NVE mener virkningene for friluftsliv og reiseliv ikke er vesentlig endret sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Selv om reiselivsnæringen har opplevd en vekst de siste årene, vil ikke dette vektlegges all den tid det har foreligget en gyldig konsesjon. NVE vurderer at avbøtende tiltak i form av rasteplasser, gapahuker, etc., er forhold som må avklares med konsesjonær.

5.9 TV- og radiosignaler I vilkår 17 i konsesjonen heter det at «Dersom vindkraftverket medfører redusert kvalitet på radio- og TV-signaler for mottakere i nærområdet skal konsesjonær i samråd med NTV AS/Norkring AS iverksette nødvendige tiltak. Nødvendige tiltak skal dokumenteres og forelegges NVE innen anleggsstart. NVE kan kreve tredjeparts verifikasjon av hva som er nødvendige tiltak.

I samråd med Norkring AS skal konsesjonæren plassere turbinene på en måte som ivaretar en sikker drift av Norkrings hovedsender i området. Eventuelt skal det iverksettes avbøtende tiltak som dekkes av konsesjonær».

Innkomne merknader Flere privatpersoner har uttalt seg og uttrykt bekymring for tap av TV-signaler ved realisering av vindkraftverket. NTV har som konsesjonær for det digitale bakkenettet uttalt seg mht. sine interesser og konsesjonsvilkår 17. NTV er av den oppfatning at vilkåret knyttet til deres sender på Steinfjellet ikke er ivaretatt i detaljplan/MTA. De mener planen ikke er utarbeidet i samråd med dem og retter kritikk mot beregningsmodellen som konsesjonær har lagt frem. NTV skriver at de ikke har samtykket

Side 26

til turbinplasseringer og mener at det med foreslåtte plasseringer er betydelig risiko for interferens. NTV mener konsesjonær ikke har gjort nok for å kartlegge risikoområder og å hindre interferens. Ifølge NTV har de identifisert flere mulige risikoområder ved omsøkt layout. Dette er områder som vil påvirkes av turbinene T09, T10, T13, T14 og T18. Det understrekes at enkelte av områdene er i satellitt-skygge hvor NTV har absolutt leveringskrav. NTV er kritiske til de foreslåtte avbøtende tiltakene og krever at en avtale må være på plass før utbygging. De krever også at feltmålinger gjennomføres før endelig valg av turbinplasseringer. NTV mener konsesjonsendringene er så omfattende at det etter loven kreves ny konsekvensutredning. BVAS opplyser om at endelig utforming på vindkraftverket er gjort for å unngå konflikt med radiolinjer og kringkasting. I MTA/detaljplan er det redegjort for at BVAS vil inngå en egen avtale med NTV om mulig preventive og avbøtende tiltak dersom vindkraftverket forringer tv-signal for mottakere i området.

BVAS skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsene at de den 17.12.2019 engasjerte NTV til å gjennomføre feltmålinger på Bremangerlandet. NTV bekreftet i epost av 09.01.2020 at det planlegges å gjennomføre målingene mot slutten av januar 2020. Målingene hadde som mål å kartlegge vindkraftverkets virkninger for tv- og radiosignaler for mottakere i området. BVAS orienterte NVE i epost av 20.03.2020 om at målingene ble gjennomført som planlagt. Rapporten fra målingene oppsummerer med at deler av Husevågøy, området langs Oldeide fergekai og områder langs Dalevatnet og Dalebotnen kan være utsatt for skadelige forstyrrelser. BVAS orienterte samtidig at resultatet fra målingene vil legge grunnlag for en avtale med NTV, og at det er inngått en dialog med NTV om dette. I sine kommentarer til høringsinnspillene anfører de at avtalen vil regulere videre målinger under og etter utbygging, samt avbøtende tiltak som mobil sendestasjon eller permanent utbygging av nye sendere om nødvendig.

NVEs vurdering Vilkår 17 i anleggskonsesjonen har som formål å sikre at vindkraftverket ikke forringer tv- og radiosignal. For at ikke vindkraftverket skal medføre redusert kvalitet på radio- og TV-signaler for mottakere i nærområdet, skal nødvendige tiltak dokumenteres og forelegges NVE innen anleggsstart. NVE legger til grunn at BVAS inngått en dialog med NTV, og at det er forsøkt å komme frem til avbøtende tiltak dersom vindkraftverket medfører virkninger på tv-signaler. NVE konstaterer at det per i dag ikke er forelagt dokumentasjon på avbøtende tiltak, og det er ikke inngått en avtale mellom BVAS og NTV. NVE mener at dersom konsesjonær og NTV inngår en avtale om avbøtende tiltak, vil dette være tilstrekkelig dokumentasjon på at vilkår 17 er ivaretatt. Avtalen må i så fall forelegges for NVE før anleggsstart. Dersom det ikke inngås en avtale, må det, i henhold til vilkåret, utarbeides en tiltaksplan som beskriver avbøtende tiltak dersom det viser seg at vindkraftverket medfører redusert kvalitet på radio- og TV-signaler for mottakere i nærområdet. Tiltaksplanen skal være godkjent av NVE før anleggsstart.

5.10 Forsvarets anlegg I vilkår 16 i konsesjonen heter det at «Dersom vindkraftverket medfører virkninger for Forsvarets interesser, herunder forsvarets radaranlegg på Vågsøy, skal konsesjonær i samarbeid med Forsvarsbygg utarbeide forslag til tiltak som ivaretar Forsvarets interesser i området. Nødvendige tiltak skal dokumenteres og forelegges NVE innen anleggsstart. NVE kan kreve tredjeparts verifikasjon av Forsvarets krav».

Side 27

Innkomne merknader Forsvarsbygg vurderte den 20.02.2018 virkningene av en utbyggingsløsning med 24 turbiner. Deres konklusjon med denne utbyggingsløsningen var at vindkraftverket ikke ville medføre vesentlige negative virkninger for Forsvarets anlegg, og at det ikke ville være behov for å iverksette avbøtende tiltak. I brev av 10.02.2020, der det er lagt til grunn en oppdatert utbyggingsløsning, skriver Forsvarsbygg at «våre beregninger basert på oppdaterte koordinater (xyz) oversendt 9.12.2019 fra utbygger, viser at (…) det stor sannsynlighet for refleksjoner og derved produksjon av falske signaler i radarsystemet. Det er derfor som avbøtende tiltak nødvendig å arbeide videre med turbinhøyder, plassering og evt. anvendelse av radarabsorberende materiale for turbinene i den vestlige delen av planområdet. Forsvarsbygg imøteser videre dialog og arbeid med dette. Vi kan videre orientere om at Forsvarets luftvarslingsradar på Vågsøy skal fornyes og erstattes med en løsning som møter fremtidens operative behov. (…) Vågsøy radar (…) skal erstattes med en ny radar med tilnærmet samme lokalisering.»

NVEs vurdering NVE konstaterer at Forsvarsbygg, med grunnlag i den endelige utbyggingsløsningen, mener at vindkraftverket vil forstyrre deres anlegg og medføre behov for avbøtende tiltak. Forsvarsbygg har i høringsuttalelsen ikke spesifisert hvilke endringer fra konsesjonsgitt løsning til endelig utbyggingsløsning som utløser behov for avbøtende tiltak.

NVE mener det ikke foreligger nødvendig dokumentasjon for å kunne konstatere at Forsvarets anlegg ikke blir påvirket. NVE har blitt orientert om at det har pågått en dialog mellom konsesjonær og Forsvaret for å diskutere forslag til avbøtende tiltak. I e-post av 22.05.2020 blir NVE orientert av konsesjonær om at dette blant annet kan dreie seg om følgende tiltak som skal avklares med Forsvaret;  Forsvarsbygg kan beordre stans i turbinene ved spesielle forsvarsrelaterte situasjoner, herunder situasjoner med høy beredskap eller ved krig/krigsøvelser.  Konsesjonær gjennomfører små justeringer av enkelte turbiner for at tiphight for turbinene ikke skal være i konflikt med forsvarets interesser. Dette skal sikres enten ved flytting eller fjerning av T13, T14 og T16, eller ved installasjon av lavere turbiner på de aktuelle posisjonene.  Det installeres et tilgjengelig «radarvennlig softwaresystem» som legges til grunn for driften av vindkraftverket, som vil ivareta forsvarets interesser. NVE ba den 25.05.2020 om en bekreftelse fra Forsvaret på om de mener de foreslåtte avbøtende tiltakene ivaretar deres interesser tilstrekkelig, i tråd med vilkår 16. NVE har fått bekreftelse fra Forsvaret den 28.05.2020 på at de vil ta forslagene om avbøtende tiltak til etterretning og vurdering, og komme tilbake til NVE med hvilke avbøtende tiltak de mener vil oppfylle vilkår 16. Dersom Forsvaret bekrefter for NVE at de mener deres interesser er tilstrekkelig ivaretatt, anser NVE vilkår 16 som ivaretatt. Til konsesjonærs orientering understreker NVE at dokumentasjon på avbøtende tiltak opp mot Forsvarets anlegg, skal være avklart og forelagt NVE innen anleggsarbeidene starter.

5.11 Virkninger for fugl ved endelig utbyggingsløsning I vilkår nummer 13 i anleggskonsesjonen står det at: «Det skal gjennomføres for- og etterundersøkelser for å kartlegge fugletrekk over planområdet bedre. Forundersøkelser gjennomføres i minimum en sesong (vår og høst). Resultatene av forundersøkelsene skal beskrives i detaljplan/Miljø- transport og anleggsplan, der også eventuelle nødvendige endringer i planområdet eller driften av turbinene av hensyn til trekkende fugl skal beskrives. Eventuelle slike nødvendige endringer og

Side 28

tilpasninger i planområdet av hensyn til trekkende fugl skal gjennomføres på bakgrunn av disse resultatene, og inngå i Miljø-, transport og anleggsplan. NVE skal godkjenne den endelige plasseringen av turbinene og eventuelt pålegge perioder med stans i drift om det er nødvendig. NVE skal forelegge planen for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til uttalelse før godkjenning.»

NVE vil i dette kapitlet vurdere om vilkår 13 er oppfylt og om de økte turbindimensjonene vil medføre vesentlig endrede virkninger for fugl.

Innkomne merknader Svært mange høringsinnspill fra både privatpersoner, organisasjoner og kommunen viser sterk bekymring for fugletrekket ved realisering av vindkraftverket. Det påpekes at trekket består av truede arter, at trekket er et «nasjonalt fugletrekk» som blir sterkt skadelidende, og at det er millioner av fugl (jf. uttalelse fra Fylkesmannen). I tillegg legges det i mange høringsinnspill vekt på Miljødirektoratets omtale av fugletrekket i området i forbindelse med Nasjonal ramme for vindkraft og samlede virkninger av flere vindkraftverk i samme trekkrute. Mange mener det nye kunnskapsgrunnlaget om fugletrekket tilsier at konsesjonen må trekkes tilbake. Andre mener kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok og krever full konsekvensutredning.

Mange er også bekymret for den lokale fuglebestanden ved realisering av vindkraftverket og det trekkes særlig frem sjøfuglkolonier utenfor kysten og den store ørnebestanden i området. Det fryktes at ørn vil tiltrekkes av kollisjonsdrepte fugler i planområdet. Det rettes kritikk mot konsesjonærs påstand om at ny utbyggingsløsning med færre turbiner gir redusert konflikt med fugl og at denne påstanden må underbygges. I motsetning til konsesjonærs påstand, mener mange i høringen at økt totalt svepeareal på ca. 20% øker konflikten med fugl. Det stilles også spørsmål ved konklusjonen om at de fleste fugler flyr over turbinhøyde. Det reises også bekymring for lavtflygende fugl i området. Fylkesmannen legger til grunn i sin uttalelse at kollisjonsfarlig areal øker med sveipeareal og at økt svepeareal og høyde på turbiner er negativt for fugletrekket. Endringene i turbinstørrelse stiller ifølge Fylkesmannen ekstra krav til konsesjonær om avbøtende tiltak i form av plassering, merking og stengning i perioder med fugletrekk. Fylkesmannen mener plassering av turbiner ved Steinfjellet er uheldig mht. fugletrekk. Konkrete krav i høringsuttalelsene er; at etterundersøkelsene foreslått av NINA må følges opp, fjerning av turbinene T18, T17, T04, T05, T06, T08 og T11, periodevis nedstengning for å oppfylle vilkår 13, avbøtende tiltak skal etterprøves og følges opp med justeringer, økonomisk insitament for å redusere konflikt med fugl og at endret turbinstørrelse ikke må øke det totale sveipearealet sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Andre mener turbiner bør flyttes for å unngå fugletrekket. Flere ser positivt på tiltak som å male rotorblader, men legger til at det vil ha liten effekt på fugl som trekker om natta.

Fylkesmannen har gitt en utfyllende vurdering av NINAs kartlegging av fugletrekket. De mener kartleggingen av fugl er en vesentlig forbedring av kunnskapsgrunnlaget om trekkende fugl, men anbefaler likevel NVE å ikke godkjenne forundersøkelsene. Dette begrunnes med at forundersøkelsen, på grunn av uheldige omstendigheter ikke oppfyller vilkåret om gjennomføring i en hel trekksesong, den egner seg ikke for å vurdere behovet for avbøtende tiltak og den egner seg ikke som sammenligningsgrunnlag for etterundersøkelser. Fylkesmannen mener viktige trekkperioder mangler på grunn av nedetid. Siden radaren ikke skilte mellom enkeltfugl og flokker mener fylkesmannen det er vanskelig å vurdere omfanget av trekket som helhet og omfang av trekk i turbinhøyde. Fylkesmannen mener periodene med flest fuglespor i mai og juni uten tvil er dominert av lokal fugl. Mangel på beskrivelse av romlig fordeling er ifølge Fylkesmannen en vesentlig mangel siden det er

Side 29

viktig å vite om trekket går på bred front, konsentrert over eller utenfor vindkraftanlegget. Flere privatpersoner og organisasjoner slutter seg til fylkesmannens vurderinger av forundersøkelsene.

NVEs vurdering av forundersøkelser Det ble gjennomført forundersøkelser med fugleradar og manuell observasjon våren og høsten 2018. Forundersøkelsene er presentert i NINA rapport 1585 (2018)1 og NINA prosjektnotat 168 (2019)2. Fugleradaren som var installert på Steinfjellet, registrerte fugletrekk i en omkrets på 3,7 km, i perioden 29. april til 12. september, med unntak av store deler av august på grunn av tekniske problemer. Ved to observasjonspunkter ble det av to ornitologer registrert fugl i periodene 13-15. mai, 19-21. august og 18-19. september. I tillegg til disse publikasjonene som er spesifikke for Bremangerlandet, er det gjennomført radarundersøkelser av trekkaktivitet for fugl ved Guleslettene høsten 2018 og våren 20193. Radaren på Guleslettene var i drift fra 15. august til 10. oktober 2018, men med enkelte opphold på grunn av tekniske problemer. Deretter var den i drift fra 2. mars til 29. mai 2019, også da med flere opphold på grunn av kraftig vind. Visuelle trekkregistreringer ble gjennomført i 7 omganger.

NVE konstaterer at de tekniske utfordringene med radaren har innskrenket perioden for kartlegging i så stor grad at undersøkelsene ikke fullt ut oppfyller intensjonen med vilkåret. Allikevel mener vi undersøkelsene har sørget for ny kunnskap om fugletrekket i planområdet og at disse sett i sammenheng med fugleradarundersøkelsene på Guleslettene gir et godt bilde på fugletrekket. I konsesjonsbehandlingen mente OED det forelå usikkerhet om fugl trekker gjennom området. NVE er av den oppfatning at undersøkelsene gir svar på dette. Som Fylkesmannen og andre påpeker, mangler det data fra viktige perioder av fugletrekket. Samtidig konstaterer NVE at det også er samlet data i andre viktige trekkperioder. Vi registrerer at det ikke er tidsmessig samsvar mellom de mest aktive periodene på Bremangerlandet og Guleslettene. Det er heller ikke samsvar mellom flyhøydene på Bremangerlandet og Guleslettene. På Bremangerlandet var 8,7% av fuglesporene registrert under 200 meter, mens dataene fra Guleslettene var dominert av fuglespor under 300 meter. Som NVE påpekte i konsesjonsbehandlingen så understreker dette vanskeligheten ved å trekke konklusjoner om fugletrekk basert på undersøkelser over kun én sesong, herunder når det mest intensive trekket vil forekomme, flyhøyder og romlig fordeling. NINA skriver i sine tilbakemeldinger at man ideelt sett skulle samlet data over mange år for å dekke all variasjon i klimatiske forhold for å kunne trekke konklusjoner om fugletrekket over Bremangerlandet.

Til tross for manglene som påpekes, mener NVE at undersøkelsene dokumenterer at det trekker fugl over planområdet og at det periodevis er betydelige antall fugl. De supplerende manuelle observasjonene har i tillegg bidratt til å identifisere viktige trekkleder gjennom planområdet. Siden radarundersøkelsene sannsynligvis ikke har fanget opp alle de viktigste periodene av fugletrekket, legger NVE til grunn de mest intensive periodene som beskrivende for trekkforløpet over Bremangerlandet. NVE mener det ikke kan konkluderes med en bestemt andel fugl over eller under turbinhøyde et gitt år, men legger til grunn at det kan være snakk om betydelige antall fugl i luftrommet der turbinene sveiper. Dette kan være både lokal og trekkende fugl. Formålet med forundersøkelsene var å kartlegge fugletrekket over planområdet bedre. NVE mener undersøkelsene

1 Stokke, B., May, R., Hamre, Ø., Åström, J., Gjershaug, J. O., & Follestad, A. (2018). Kartlegging av fugletrekket over Bremangerlandet. Undersøkelser ved det planlagte

Bremangerlandet vindkraftverk. NINA-Rapport 1585.

2 Stokke, B., May, R., Gjershaug, J. O, Nygård, T., Åström, J., Hamre, Ø., & Follestad, A. (2019). Kartlegging av fugletrekket over Bremangerlandet. Undersøkelser ved det planlagte Bremangerlandet vindkraftverk. Tillegg til NINA-Rapport 1585. NINA prosjektnotat 168.

3 Systad, G. H. R., Breistøl, A., Follestad, A., Gjershaug, J. O., Guidos, S., Hamre, Ø., ... & Åström, J. (2019). Undersøkelser av trekkaktiviteten for fugl på Guleslettene 2018-2019. Observasjoner, radarkartlegging og lyttedata med supplerende materiale. NINA-Rapport 1693.

Side 30

har gitt et viktig bidrag i så måte. At radarundersøkelsene ikke kunne skille mellom lokal og trekkende fugl mener NVE er underordnet da konfliktreduserende tiltak kan bidra til å redusere konflikt med alle grupper av fugler. Flere høringsinstanser anfører at konsesjonær ikke tar hensyn til anbefalingene fra NINA i detaljplan/MTA. NVE mener imidlertid at dette ikke er riktig. NINA anbefaler å unngå turbiner i Svarstaddalen og Klungresetdalen, eller å iverksette andre avbøtende tiltak. Konsesjonær skriver at endret antall turbiner fra 26 til 18 vil redusere konfliktpotensialet med fugletrekk, at to turbiner fra konsesjonsgitt layout, nord for Fåvatnet er fjernet og at en turbin ved Oldeidsmannen er flyttet lenger vest, unna identifisert trekkrute. Konsesjonær skriver at til tross for redusert antall turbiner og at fugletrekket generelt skjer over turbinhøyde så erkjenner de at tre turbinplasseringer er uheldige med hensyn til fugletrekk; T18, T17 og T05. I MTA foreslår konsesjonær å merke disse for å redusere kollisjonsfaren. Konsesjonær foreslår også å iverksette etterundersøkelser umiddelbart etter idriftsettelse og for en periode på to år i tråd med NINAs anbefalinger. Dersom etterundersøkelsene avdekker behov, vil konsesjonær iverksette ytterligere tiltak (merking av flere turbiner eller periodevis nedstengning av turbiner) som anbefalt av NINA. I sine kommentarer til høringen har konsesjonær skrevet at de vil, i samråd med NINA og i tråd med vilkår fra NVE, vurdere permanent radarovervåkning, ytterligere tiltak og om flere turbiner skal omfattes av periodevis nedstengning i perioder med mye fugleaktivitet.

NVEs vurdering av endrede virkninger Til tross for at det totale antallet turbiner er redusert i endelig utbyggingsløsning, så har totalt sveipeareal økt med 20 % (Tabell 1). Økningen skyldes at sveipeareal per turbin øker, ettersom økingen i bladlengde gir en rotor som både sveiper høyere (149.5 m) og lavere (16.5 m) over bakken. Sammenlignet med konsesjonsgitt løsning kan dette være mer negativt for fugl, ettersom kollisjonspotensialet kan være koblet opp mot samlet sveipeareal. Gitt at sannsynligheten for å fange fugl øker proporsjonalt med økning i sveipeareal, kan den negative endrede virkningen av nytt layout tilsvare en risiko for at 20% flere fugler blir fanget av vindkraftverket. At 20% større sveipareal medfører 20 % økt dødelighet, som anført av flere i høringen, er imidlertid en teoretisk antakelse. Først og fremst vet man ikke på forhånd omfanget av fugl som vil kollidere med vindturbinene. Vitenskapelige studier viser at dette kan variere fra nesten ingen kollisjoner til svært mange4. Forskningen er heller ikke entydig på at større turbiner gir større fugledød4,5. Det er kjent fra flere studier at fugler kan utvise unnvikelsesadferd i møtet med vindturbiner. Basert på tilgjengelig forskning på unnvikelsesadferd vet man at responsen på vindkraftverk under trekk varierer fra art til art og ved ulike værtyper, men generelt responderer mange arter både med makro- og mikrounnvikelse til vindturbiner4. Dette innebærer at fugler manøvrerer i luftrommet for å unngå vindturbinene. Selv om fugl kan vise unnvikelse i større eller mindre grad for vindturbiner, vil det alltid foreligge en kollisjonsrisiko, for både lokalt hekkende fugl som rype og havørn, men også for trekkende fugl. NINA har identifisert to hovedtrekkruter gjennom planområdet. I den konsesjonsgitte løsningen lå 6 turbiner (T16, T26, T22, T6, T7 og T24) nært opptil disse trekkrutene, men i endelig

4 Rydell, J., Ottvall, R., Pettersson, S., & Green, M. (2017). Vindkraftens påverkan på fåglar och fladdermöss. Uppdaterad syntesrapport, 27-30.Rapport 6740.

Naturvårdsverket.

5 Barclay, R. M., Baerwald, E. F., & Gruver, J. C. (2007). Variation in bat and bird fatalities at wind energy facilities: assessing the effects of rotor size and tower height. Canadian Journal of Zoology, 85(3), 381-387.

Side 31

utbyggingsløsning ligger 4 turbiner (T6, T5, T17, T18) nært opp til trekkrutene. NVE mener denne endringen i utforming kan vurderes til å medføre redusert kollisjonsrisiko. Enkelte studier av nyere dato viser at fugledødeligheten per turbin øker med økt størrelse på turbiner og andre studier viser imidlertid at det ikke er tilfelle6,7. I forbindelse med reetablering av vindkraftverk, der man bytter ut små turbiner med færre store, men mer effektive turbiner, har man sett at dødelighet for fugl øker per turbin. I de samme studiene ser man imidlertid at fugledødeligheten per produserte MWh går ned. Overført til Bremangerlandet vindkraftverk kan det bety en forventning om økt fugledødelighet per turbin med endret utbyggingsløsning, men at forventet fugledødelighet per MWh sannsynligvis går ned. OED la stor vekt på produksjonspotensialet fra vindkraftverket i sitt vedtak om godkjenning av Bremangerlandet vindkraftverk. Prosjektet vil, slik det foreligger nå forventes å ha en større relativ økning i produksjon enn den relative økningen i potensialet for fugledødelighet.

NVE konstaterer at forundersøkelsene dokumenterer at fugletrekket i regionen er omfattende og at det forekommer rødlistede arter og arter av nasjonal forvaltningsinteresse. I tillegg er det gjennom konsekvensutredningen dokumentert rødlista arter og arter av nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet som lirype og havørn. NVE konstaterer at det alltid vil foreligge en kollisjonsrisiko for fugl. Da det ved konsesjonstidspunktet er besluttet at vindkraftverket skal bygges, selv med usikkerhet omkring virkningene for fugl, er det etter NVEs vurdering rimelig at vindkraftverkets virkninger for fugl følges opp tett for å kunne iverksette avbøtende tiltak, dersom etterundersøkelsene sannsynliggjør bestandsmessige konsekvenser av fugl. NVE mener det foreligger flere mulige tiltak som kan bidra til å begrense kollisjonsrisikoen. Konsesjonær har selv foreslått merking av turbiner og avstengning i perioder med mye fugleaktivitet. I tilleggsopplysningene har konsesjonær også foreslått permanent radarovervåkning som et mulig tiltak. NVE vil i det følgende redegjøre for vår vurdering av avbøtende tiltak, herunder merking av turbiner, periodevis nedstengning og nedstengning med bruk av radar.

Avbøtende tiltak/konfliktreduserende tiltak NVE konstaterer at konsesjonær på eget initiativ har lagt til grunn at de som et avbøtende tiltak for fugl vil ta i bruk en «shut down on demand»-radar. Bruk av radarteknologi for stans av turbiner ved fugletrekk er en relativt ny teknologi. Et eventuelt krav til konsesjonær om å ta i bruk radarbaserte stoppesystemer må stå i et rimelig forhold til den nytten man kan forvente i form av unngåtte kollisjoner. Det er også usikkert hvilken effekt et radarbasert stopp-system kan ha. Per i dag har ingen vindkraftverk i Norge tatt i bruk en radar som stanser turbinene ved risiko for fuglekollisjon. Hvilken effekt systemet egentlig har, vil imidlertid være nyttig kunnskap for driften av norske vindkraftverk.

Alternativt til et radarbasert system for nedstengning i perioder med mye fugleaktivitet er nedstengning i perioder og værforhold der det forventes mye fugleaktivitet. Forundersøkelsene på Bremangerlandet viser en veldig klar sammenheng mellom vindforhold og fugleaktivitet, der det på dager med mange fuglespor også var lav vindhastighet. Dette bekreftes av statistiske modeller der vindhastighet er den faktoren som best forklarer antall fuglespor, men også flyhøyde. Det vil si at ved lave vindhastigheter var det flere fuglespor i luften over planområdet og fuglene flyr ofte lavere. Basert på denne kunnskapen om fugletrekket, kan et aktuelt tiltak i trekksesongene være å stenge

6 Rydell, J., Ottvall, R., Pettersson, S., & Green, M. (2017). Vindkraftens påverkan på fåglar och fladdermöss. Uppdaterad syntesrapport, 27-30.Rapport 6740. Naturvårdsverket. 7 Barclay, R. M., Baerwald, E. F., & Gruver, J. C. (2007). Variation in bat and bird fatalities at wind energy facilities: assessing the effects of rotor size and tower height. Canadian Journal of Zoology, 85(3), 381-387.

Side 32

turbiner i perioder med lave vindhastigheter for å unngå de største konsentrasjonene av fugl i lav flyhøyde. En litteraturstudie8 som gikk gjennom ulike konfliktreduserende teknikker viste at tiltakene konsesjonær foreslår; 1) turbin «shutdown on demand» er et tiltak som beviselig reduserer konflikt med fugl, særlig store fugler under trekk og 2) øke synligheten av turbiner ved merking av rotorblader trekkes frem som et tiltak med stort potensiale. En nylig publisert artikkel9 dokumenterer at maling av turbintårn ga en reduksjon i antallet døde liryper (NT) funnet ved turbiner i Smøla vindkraftverk. NVE vil vurdere disse avbøtende tiltakene i vår samlede vurdering av virkninger for fugl.

NVEs vurdering av etterundersøkelser Konsesjonsvilkår 13 sier at det skal gjennomføres etterundersøkelser for fugl. Konsesjonær har engasjert NINA til å lage en plan for etterundersøkelser. Formålet med etterundersøkelser er å kartlegge fugler som har kollidert med turbiner. Dersom etterundersøkelsene avdekker en vesentlig mengde fuglekollisjoner, vil dette danne grunnlag for at NVE kan kreve avbøtende tiltak. NVE mener NINAs forslag til etterundersøkelser kan legge grunnlag for å identifisere eventuelle problemturbiner av hensyn til fuglekollisjoner. Et detaljert overvåkningsprogram vil kunne avdekke turbiner som utgjør en særlig kollisjonsrisiko og hvilke perioder av året der kollisjonsrisikoen er høyest. For etterundersøkelser viser forskning at det er størst sannsynlighet for å identifisere og lokalisere en fugl som har kollidert innen 24 timer etter kollisjonen fant sted. Utover dette er det stor sannsynlighet for at kadaveret blir tatt av åtseletere. Samtidig kan sesong- og årsvariasjoner i fugletrekket medføre at det blir en tilsvarende variasjon i kollisjoner. Det er derfor viktig at etterundersøkelser gjøres hyppig i trekksesongen, over en lang nok tidsperiode i trekksesongen og over tilstrekkelig mange sesonger. NVE forutsetter at dette tillegges mye vekt ved utarbeidelsen og gjennomføringen av overvåkningsprogrammet.

NVEs konklusjon om fugl NVE legger til grunn at resultatene fra forundersøkelsene bekrefter at det går et betydelig fugletrekk på bred front over Bremangerlandet og de nærliggende områdene. Det legges også til grunn at det er en betydelig aktivitet av lokalt hekkende fugler i planområdet. Fra konsekvensutredningen og fra forundersøkelsene er det dokumentert at flere rødlistede arter og arter av nasjonal forvaltingsinteresse har sine leveområder i planområdene. Til tross for dette, er det, basert på tidligere undersøkelser, usikkert i hvor stort omfang fugl vil kollidere med vindturbinene. NVE har gjort en vurdering av merking av turbinene som avbøtende tiltak, og mener dette kan være virkningsfullt, jf. studiene på Smøla. Vi konstaterer at det er billigere å forhåndsmerke turbinene, sammenlignet med å gjøre det i etterkant av montering. Videre konstaterer NVE at forhåndsmerking potensielt kan redusere behovet for andre avbøtende tiltak. NINA anbefaler at de tre turbinene i trekkrutene forhåndsmerkes. NVE er ikke uenig i NINAs vurdering, men understreker at det er usikkert hvilke øvrige turbiner som kan ha høy kollisjonsrisiko. Det er også usikkert om merking av de tre turbinene er nødvendig. NVE konstaterer at behovet for merking av utvalgte turbiner bør baseres

8 Marques, A. T., Batalha, H., Rodrigues, S., Costa, H., Pereira, M. J. R., Fonseca, C., ... & Bernardino, J. (2014). Understanding bird collisions at wind farms: An updated review on the causes and possible mitigation strategies. Biological Conservation, 179, 40-52.

9 Stokke, B. G., Nygård, T., Falkdalen, U., Pedersen, H. C., & May, R. (2020). Effect of tower base painting on willow ptarmigan collision rates with wind turbines. Ecology and Evolution.

Side 33

på resultatene fra etterundersøkelsen. Før disse resultatene foreligger vil NVE derfor ikke kreve forhåndsmerking av alle, eller utvalgte turbiner. Dersom konsesjonær på eget initiativ ønsker å forhåndsmerke alle eller utvalgte turbiner, vil dette medføre en endring av konsesjonsvilkår 19 som sier at turbinene kun skal være hvite/lys grå. NVE påpeker derfor at konsesjonær i medhold av energiloven § 3-1 må søke om en endring av konsesjonen dersom turbiner skal forhåndsmerkes på konsesjonærs eget initiativ. Søknaden må i så fall beskrive type merking og omfang, vurdere nytten opp mot endrede visuelle virkninger, og det må utarbeides oppdaterte visualiseringer. Etter NVEs vurdering er det resultatene og kunnskapen fra etterundersøkelser som bør danne grunnlag for ytterligere avbøtende tiltak. Etter vårt syn vil resultatene kunne avdekke om hele eller deler av vindkraftverket utgjør en barriereeffekt og/eller kollisjonsrisiko - om fugler unnviker vindkraftverket eller om fugl i stor grad kolliderer med vindturbinene. Basert på denne kunnskapen vil det være mulig å identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle avbøtende tiltakene. Det vil si hva som kan redusere kollisjonsrisikoen mest mulig og som samtidig påvirker kraftproduksjonen minst mulig. Som beskrevet tidligere kan eksempler på avbøtende tiltak dreie seg om merking av turbiner, periodevis nedstengning basert på klimatiske data og nedstengning ved bruk av radar. Dersom det blir avdekket behov for avbøtende tiltak, vil de overnevnte tiltakene etter NVEs vurdering kunne redusere kollisjonsrisikoen for både lokal fugl, som rype og havørn, og for trekkende fugl. Mener NVE merking vil være et aktuelt avbøtende tiltak, kan vi endre konsesjonsvilkår 19 med hjemmel i energiloven § 10- 4.

Et eventuelt krav til konsesjonær om å ta i bruk et radarbasert stopp-system må stå i et rimelig forhold til den nytten man kan forvente i form av unngåtte kollisjoner. Omfanget av kollisjoner er ikke kjent. NVE finner derfor ikke grunnlag for å pålegge konsesjonær å ta i bruk et radarsystem som det er usikkert om det er behov for. NVE konstaterer at dette ikke er til hinder for at konsesjonær på eget initiativ kan installere et radarstyrt stopp-system. Vi er positive til dette. Det er ikke nødvendig å søke NVE om tillatelse til å installere et radarstyrt stopp-system. Alternativet til et radarbasert system for nedstengning er manuell nedstenging i perioder og værforhold med mye fugleaktivitet. Konsesjonær må uansett være forberedt på at NVE kan pålegge manuell nedstengning basert på erfaringene fra etterundersøkelsene. Dersom konsesjonær tar endelig beslutning om å bruke et radarstyrt stoppesystem i vindkraftverket, må effekten av radar sees i sammenheng med de pålagte etterundersøkelsene i vilkår 13. Etterundersøkelsene må etter NVEs syn igangsettes fra første trekksesong, og må som tidligere omtalt utføres med tilstrekkelig hyppighet. Etterundersøkelsene, eventuelt kombinert med kunnskap fra fugleradaren, vil etter NVEs vurdering gi et godt kunnskapsgrunnlag for å identifisere virkningsfulle og samfunnsrasjonelle avbøtende tiltak for å redusere risikoen for fuglekollisjoner. Dersom fugleradar installeres, radaren virker etter intensjonen, og antallet fuglekollisjoner er begrenset, kan dette redusere behovet for at NVE pålegger manuell nedstenging eller andre avbøtende tiltak. NVE konkluderer med at resultatene fra etterundersøkelsene, eventuelt sammen med erfaringene fra bruken av radar, vil legge grunnlag for vurderingen av avbøtende tiltak. NVE mener denne fremgangsmåten åpner for å kunne ta overveide og kunnskapsbaserte beslutninger om de mest samfunnsrasjonelle avbøtende tiltakene, uten at det foreligger en vesentlig risiko for en alvorlig eller irreversibel skade på lokale eller trekkende fuglebestander, jf. NML § 10 om føre-var. NVE mener det foreligger allmenne interesser som tilsier at vilkåret 13 om etterundersøkelser bør endres. Som forutsetning for godkjenningen av detaljplan/MTA vil NVE derfor sette vilkår om at en

Side 34

plan for etterundersøkelsene skal godkjennes av NVE før anlegget settes i drift. Vilkåret 13 om for- og etterundersøkelser i anleggskonsesjonen vil, med hjemmel i energiloven § 10-4, oppdateres med følgende formulering: «Før anlegget settes i drift skal konsesjonær utarbeide en endelig plan for etterundersøkelser. Planen skal godkjennes av NVE. Planen skal utarbeides av fagkyndig personell i samråd med Fylkesmannen. Planen må beskrive målene for overvåkningsprogrammet og hvilke metoder som skal benyttes for å nå disse målene. Planen må skissere hvordan eventuelle fuglekollisjoner kan reduseres med manuelle nedstengningsrutiner, alternativt ved hjelp av et radarbasert stoppesystem eller andre avbøtende tiltak.

Det første driftsåret forutsetter NVE at det utarbeides to sesongrapporter (vår/høst eller høst/vår) med evt. forslag til umiddelbare avbøtende tiltak. Etter det første driftsåret forutsetter NVE årsrapporter for etterundersøkelsene med evt. forslag til ytterligere avbøtende tiltak. Rapportene oversendes NVE og Fylkesmannen. Sluttrapport fra etterundersøkelsene må beskrive og vurdere de bestandsmessige konsekvenser for alle arter av fugl som er funnet drept av vindturbiner. I beskrivelsen og vurderingen må det tas høyde for artenes lokale, regionale og nasjonale bestandsstatus. Sluttrapporten må inkludere avbøtende tiltak ved videre drift og en vurdering av behov for videre overvåkning.»

5.12 Øvrig naturmangfold

Naturtyper, karplanter, mose, sopp og lav Flere høringsinstanser uttrykker bekymring for naturmangfold. Særlig fremheves at området har en særpreget kystnatur, som er unik i denne delen av landet. I tillegg påpekes det at tilgrensende områder er spilt inn i prosessen om supplerende vern til Miljødirektoratet. Det vises også til at området ble ekskludert fra nasjonal ramme for vindkraft med bakgrunn i det unike landskapet. Fylkesmannen viser til at området som helhet er vurdert til å ha stor naturverdi i tidligere kartlegginger. Mange trekker frem at tap at naturmangfold er en like stor trussel som klimaendringer og at man ikke kan ødelegge natur for å redde klimaet. Fylkesmannen med flere mener kartleggingene av naturtyper, i forbindelse med konsesjonssøknaden, ikke var god nok. De begrunner dette med at retningslinjene for kartlegging ikke er fulgt, og at det ikke ble benyttet kompetanse på artsgrupper med potensiale for rødlistefunn. Fylkesmannen mener at kunnskapsgrunnlaget ikke kan brukes som utgangspunkt for hensyn og tilpasninger i utbyggingen. NVE konstaterer at flere av høringsinnspillene er rettet mot konsesjonsspørsmålet, og begrunnes i virkninger for naturmangfold og områdets verdi. NVE konstaterer at dette er temaer som ikke er relevante å vurdere ved behandlingen av detaljplan/MTA, ettersom konsesjonen ligger fast. Med bakgrunn i innspill fra høringen foretok NVE en foreløpig vurdering av kunnskapsgrunnlaget for naturtyper og arter. I brev til konsesjonær av 04.03.2020 redegjør NVE for sin foreløpige vurdering og ber samtidig om tilleggsutredninger. I brevet står det blant annet at:

«NVE konstaterer at tilleggsutredningen fra 2013 ikke er utført i samsvar med DN-håndbok 13 (kartlegging av naturtyper) slik det var forutsatt i NVEs pålegg om tilleggsutredninger av 03.05.2013 (jf. OED vedtak av 06.06.2017). NVE konstaterer også at metodikken for kartlegging av naturtyper har vært i stadig utvikling og at Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for naturtyper (NiN) har erstattet DN-håndbok 13 fra 2020. Tilleggsutredningen som ble gjennomført av Norconsult i 2013 dokumenterer at det er gjennomført befaring i planområdet av fagkyndig personell. Planområdet er inndelt i 6 del-områder. For hvert av delområde er det gitt en beskrivelse av naturtypene som finnes i

Side 35

området, og hvert delområde er gitt en verdi (liten, liten-middels, middels-liten, middels). Delområdene berøres i ulik grad av vindkraftverkets infrastruktur. Til tross for at kartleggingsmetodikken avviker fra DN håndbok 13 er det etter NVEs vurdering fremlagt tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere om endelig utbyggingsløsning er i konflikt med rødlistede naturtyper. Videre vurderer NVE at potensialet for konflikt med viktige naturtyper i området er lite. Når det gjelder arter konstaterer NVE at det verken i utredningen fra 2011 eller 2013 er registrert rødlistede arter i planområdet. I utredningen fra 2013 er det vedlagt en liste med karplanter som ble observert under kartleggingen. Det er imidlertid ikke listet opp noen arter av mose, sopp og lav. Utredningen inneholder ingen dokumentasjon på at disse artsgruppene er kartlagt. I samsvar med fylkesmannen vurderer NVE at dette er en mangel ved undersøkelsene. Det er derfor ikke mulig for NVE å vurdere om rødlistede arter av sopp, mose og lav kan bli berørt av utbyggingen, herunder vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om avbøtende tiltak. For å kunne gjøre en vurdering av om endelig utbyggingsløsning er i konflikt med arter av nasjonal forvaltningsinteresse mener NVE det er nødvendig med en oppdatert kartlegging av mose, sopp og lav basert på rødliste for arter av 2015. Eventuelle forekomster av arter av nasjonal forvaltningsinteresse bør kartfestes. Det er også behov for å kontrollere om forvaltningsstatusen er endret for de artene av karplanter som ble kartlagt i 2013, jf. oppdatert rødliste for arter av 2015. Dersom noen av de registrerte karplantene har endret forvaltningsstatus bør forekomsten kartfestes. Dersom endelig utbyggingsløsning kommer i konflikt med arter av nasjonal forvaltningsinteresse (planter og sopp) bør det utarbeides forslag til avbøtende tiltak. NVEs foreløpige vurdering er at kunnskapsgrunnlaget om naturtyper er forsvarlig, jf. OEDs vedtak av 06.06.2017. NVE mener det ikke vil være nødvendig å stille vilkår om ytterligere kartlegging av naturtyper ved godkjenning av detaljplan/MTA. NVEs foreløpige vurdering er at kunnskapsgrunnlaget for arter har mangler. NVE gjør oppmerksom på at det ved godkjenning av detaljplan/MTA kan bli satt vilkår om ytterligere kartlegging av arter innenfor prosjektets veikorridorer og marksikringsgrenser før anleggsstart. NVE ber konsesjonær ta høyde for dette i den videre planleggingen». Konsesjonær har i epost av 05.03.2020 bekreftet at det skal gjennomføres kartlegging av arter i samsvar med NVEs foreløpige vurdering. Kartleggingen gjennomføres i vekstsesongen 2020. NVE konstater at det dermed ikke er behov for å sette vilkår om kartlegging. Vi vil imidlertid sette som vilkår at resultatene fra kartleggingen og eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal forelegges NVE før anleggsstart. NVE kan sette ytterligere vilkår dersom rødlistede arter av karplanter, mose, sopp og lav ikke er hensyntatt i tilstrekkelig grad. NVE vurderer kunnskapsgrunnlaget om naturtyper som forsvarlig, jfr. vurderingene av naturtyper i OEDs vedtak av 06.06.2017. Videre vurderer NVE at endelig utbyggingsløsning ikke har endrede virkninger for naturtyper, sammenlignet med utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonsvedtaket. Supplert med en oppdatert kartlegging av arter vil det etter NVEs vurdering foreligge et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at vedtak kan fattes. NVE konkluderer med at detaljplan/MTA kan godkjennes med følgende vilkår:

«Kartleggingen av arter i vekstsesongen 2020, med eventuelle forslag til avbøtende tiltak for rødlistede arter, skal forelegges NVE før anleggsstart.»

Hjort NVE har mottatt høringsinnspill som trekker frem at hjortestammen vil påvirkes negativt. Det fremheves også at konsesjonsendringene vil gi større inngrep. I bakgrunn for vedtak i konsesjonssaken

Side 36

vurderte NVE at hjort kan blir forstyrret av tiltaket, særlig i anleggsfasen. Det ble imidlertid lagt til grunn at den vil tilpasse seg vindkraftverk i driftsfasen. NVE vurderte at tiltaket ikke ville ha vesentlige virkninger for hjortevilt. NVE konstaterer at de fysiske inngrepene i form av turbinfundamenter, internveier og kranoppstillingsplasser er redusert i endelig utbyggingsløsning. NVE vurderer at redusert omfang på disse inngrepene vil være positivt for hjort. Antallet turbiner er redusert, mens turbindimensjonene har økt. NVE kan ikke se at endringen i turbindimensjoner kan ha vesentlige negative virkninger for hjort. NVE konkluderer at endret utbyggingsløsning ikke vil gi endrede virkninger for hjortestammen.

Flaggermus og insekter Det har i flere høringsinnspill blitt fremmet bekymring for negative virkninger av vindturbiner på flaggermus. Noen savner også utredninger om konsekvenser for insekter. NVE konstaterer at flaggermus ikke har vært vurdert i konsesjonsprosessen. NVE viser til forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, der Miljødirektoratet blant annet vurderte mulige virkninger for flaggermus. Etter NVEs vurdering er det mulig at økt sveipeareal kan bidra til økt kollisjonsrisiko.

I rapporten «Faggrunnlag – flaggermus» fra forslaget til nasjonal ramme for vindkraft står det at det bør vurderes miljøoppfølgingsprogram for flaggermus ved norske vindkraftverk. Det står også at avbøtende tiltak kan være effektive, uten at det medfører for store kostnader for konsesjonær. Dette kan for eksempel være stans av vindturbiner ved spesielle vær- og vindforhold. På dette grunnlag vil NVE sette vilkår om etterundersøkelser av flaggermus. Undersøkelsen kan gjennomføres med bruk av lytteutstyr (ultralyddetektor) etter at vindkraftverket er satt i drift. Hensikten er å fastslå tettheten av høyrisikoarter av flaggermus. Alternativt kan det gjennomføres kadaversøk for å kartlegge dødeligheten. NVE vil vurdere nye avbøtende tiltak på bakgrunn av resultatene fra etterundersøkelsen. Etter NVEs vurdering vil det gjennom et slikt vilkår være liten risiko for irreversibel skade for bestander av flaggermus. Etter NVEs vurdering er kunnskapsgrunnlaget dermed tilstrekkelig for å fatte vedtak i saken. NVE vil på dette grunnlag, med hjemmel i energiloven § 10-4, endre vilkår 13 i anleggskonsesjonen til å også omfatte etterundersøkelser av flaggermus:

«Det skal gjennomføres etterundersøkelser av flaggermus. NVE skal godkjenne undersøkelsesprogrammet før vindkraftverket settes i drift.» Når det gjelder innspill om manglende utredninger for insekter viser NVE til NINA-notatet «Konsekvenser av vindkraftanlegg på insekter», der det vurderes at norske vindkraftverks virkninger for insekter er relativt små.

6 NVEs vurdering av MTA

6.1 Naturmangfold

Virkninger for sårbare arter av fugl i anleggsperioden På konsesjonstidspunktet forelå det ingen indikasjoner på hekking av sårbare arter av fugl innenfor planområdet. NVE har heller ikke mottatt ny informasjon som tilsier noe annet. Detaljplan/MTA omtaler derfor ikke at det skal tas spesielle hensynet til disse artene i byggeperioden. NVE påpeker imidlertid at arter som for eksempel hubro, kongeørn og havørn er sårbare for forstyrrelser i hekketiden. Som forutsetning for godkjenning av detaljplan/MTA vil vi derfor stille vilkår om at:

Side 37

«Ved indikasjoner på hekkeforberedelser for hubro, konge- eller havørn under anleggsperioden i planområdet eller i nærliggende influensområde, skal tilstedeværelsen undersøkes av fagkyndig personell. Resultatene fra undersøkelsen og eventuelt en fagkyndig vurdering av avbøtende tiltak skal oversendes Fylkesmannen og NVE. Dersom det dokumenteres hekkeaktivitet, kan NVE kreve anleggsrestriksjoner i perioden fra 15.02 til 15.06 innenfor 1000 meter fra lokaliteten».

Vassdragsmiljø I høringsinnspill er det fremmet bekymring for forurensing av fiskevann og vassdrag. I detaljplan/MTA er det vedlagt en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med en tiltaksplan for drikkevann. I tiltaksplanen punkt T2 står det at «Nærliggende vassdrag skal overvåkes på utvalgte analyseparametere. Overvåkningen skal foregå før, under og etter anleggsstart. Overvåkningen vil sørge for en god oversikt over førtilstanden av vassdragene, samt dokumentere at vannkvalitetens opprettholdes under og etter anleggsarbeidet.»

I overvåkningsprogrammet står det at: «det anbefales biologiske undersøkelser ved egnede lokaliteter i nedre del av elvene. Potensielle lokaliteter må befares for å vurdere om det er behov. Rambøll har ikke planlagt biologiske undersøkelser, men dersom vi ser at det er behov vil vi komme tilbake til dette.» NVE finner teksten i overvåkningsprogrammet noe uklar. Det står først at biologiske undersøkelser anbefales, deretter står det at biologiske undersøkelser ikke er planlagt. NVE forutsetter at anbefalte biologiske undersøkelser gjennomføres dersom befaringen konkluderer at det er behov. NVE anbefaler at den biologiske førtilstanden kartlegges for egnede vassdrag/vann med nedbørsfelt i planområdet. NVE vurderer for øvrig at tiltaksplanen beskriver relevante tiltak som også vil hindre påvirkning av fiskevann, se også NVEs vurdering i avsnitt om drikkevann nedenfor.

NVE minner om at stikkrenner/kulverter må plasseres slik at det ikke etableres nye vandringshinder for fisk og/eller andre ferskvannsorganismer. Optimalt sett bør den legges så dypt at man kan etablere naturlig bekkebunn gjennom kulverten, ref. DN-håndbok 22-2002 Slipp fisken frem. NVE minner om at mindre tiltak i og langs vassdrag, som ikke krever konsesjon etter vannressursloven, vil i enkelte tilfeller kreve tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, hvor Fylkesmannen (anadrome vassdrag) eller fylkeskommunen (øvrige vassdrag) er myndighet. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig med avklaring etter annet lovverk, som for eksempel vannressursloven § 11 om kantvegetasjon og/eller forurensingsloven. Til slutt minner vi om at det er konsesjonær som er ansvarlig for å avklare og innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk.

6.2 Terrenginngrep og istandsetting I vilkår nummer 7 i anleggskonsesjonen står det at «Veitraseer og oppstillingsplasser skal legges så skånsomt som mulig i terrenget. Terrenginngrep i forbindelse med turbinfundamenter, oppstillingsplasser, veier og andre områder berørt av anleggsarbeidene skal settes i stand gjennom planering, revegetering og annen bearbeiding som er tilpasset det naturlige terrenget, jf. vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan» Motvind SørVest mener beskrivelsene i MTA ikke er i tråd med kravene. De viser blant annet til at ikke alle kravene i NVEs veileder punkt 2.4 er redegjort for i MTA. FNF Sogn og Fjordane savner mer

Side 38

detaljerte beskrivelser av terrenginngrep og istandsetting. De mener prinsippene i MTA er generelle og lite tilpasset lokale forhold. Terrenginngrep og istandsetting er omtalt i detaljplan/MTA kapittel 3. NVE er enig i at prinsippene for terrenginngrep og istandsetting er generelle. Konsesjonær har som overordnet mål å gjøre inngrepene så skånsomme som mulig og å tilrettelegge for landskapstilpasset istandsetting og revegetering. For å oppnå dette planlegger konsesjonær å utarbeide en designmanual for terrengforming og landskapsbehandling. Konsesjonær skal benytte landskapsarkitekt i hele fasen fra detaljplanlegging til sluttføring. Revegetering skal ifølge konsesjonær skje etter beste gjeldende prinsipper for naturlig revegetering.

For å få til en best mulig landskapstilpasning og minst mulig terrenginngrep, er det etter NVEs erfaring avgjørende at det benyttes landskapsfaglig kompetanse både i planleggingen og utbyggingen av vindkraftverket. NVE har derfor satt krav om dette i brev datert 4. juli 2019, som ble sendt til alle vindkraftkonsesjonærer. NVE konstaterer at konsesjonær skal benytte landskapsfaglig kompetanse i all detaljprosjektering. NVE understreker at kompetansen skal benyttes både i detaljprosjekteringen av veier og oppstillingsplasser, men også i forbindelse med etablering og istandsetting av massetak, riggområde og areal for mellomlagring. Videre konstaterer vi at det skal utarbeides en designmanual for istandsetting og revegetering. NVE understreker at manualen må være konkret og tilpasset de lokale forholdene. NVE vil følge opp landskapstilpasning, istandsetting og revegetering med tilsyn i anleggsperioden. Anleggsveiene planlegges innenfor en korridor på 100 meter, tilsvarende 50 meter på hver side av grovprosjektert senterlinje (jf. anleggsveier i figur 2-5 over). I tillegg til dette vil det være en marksikringsgrense på 20 meter fra senterlinjen, der midlertidige inngrep kan forekomme. NVEs erfaring fra andre prosjekter er at det oppnås gode løsninger med en fleksibel inngrepsgrense (dvs. veikorridor på f.eks.100 m). Slik sett kan konsesjonær optimalisere prosjektet innenfor veikorridoren og ta hensyn til miljø og visuell eksponering uten at arealbruken totalt sett øker. Inngrepsgrensen (veikorridoren) er en absolutt grense for fysiske inngrep i terrenget. NVE mener figur 1 i detaljplan/MTA kan være misvisende i denne sammenheng. Den kan tolkes som at veiens senterlinje kan gå langs arealbruksgrensen (inngrepsgrensen), og at marksikringsgrensen kan gå 20 meter utenfor der igjen. NVE presiserer at inngrep utenfor veikorridoren skal godkjennes av NVE. Konsesjonær skriver at de skal benytte et såkalt «Active design» ved prosjektering og bygging av veier. Dette innebærer at veientreprenør gjør en foreløpig prosjektering før anleggsstart, og deretter oppdaterer veilinjen fortløpende mens anleggsarbeidet pågår. Ifølge konsesjonær vil dette redusere terrenginngrepene og være kostnadsbesparende for prosjektet. De skriver at justeringene av veilinjen vil foregå i samråd med landskapsarkitekt. Dag Morten Haugum skriver i sin høringsuttalelse at «Active design» kun er økonomisk motivert og at det ikke reduserer terrenginngrepene. Han mener dette bør detaljeres bedre. NVE mener at så lenge veien føres innenfor oppgitt veikorridor, planlegges i samråd med landskapsarkitekt og designmanualen følges, ligger det godt til rette for gode løsninger for landskap og miljø.

Grunneierne v/advokatfirmaet Harris mener man bør bruke eksisterende trasé mellom Steinfjellet og Varpestølen for å unngå nye sår i terrenget. Der den ikke følges krever grunneierne at eksisterende trasé istandsettes. Det kreves også avkjøring til stølen. Konsesjonær opplyser at eksisterende trase fra Steinfjellveien mot Varpestølen skal benyttes så langt det er praktisk mulig.

Side 39

NVE mener det er positivt om eksisterende vei istandsettes for å redusere terrenginngrep og visuelle virkninger. Dette er imidlertid et privatrettslig forhold mellom konsesjonær og grunneierne. Når det gjelder avkjøring til Varpestølen, registrerer NVE at konsesjonær er i dialog med grunneierne om dette. NVE påpeker at vi ikke har myndighet til å godkjenne permanente tiltak som ikke har en funksjon for drift og vedlikehold av vindkraftverket. Nye permanent tiltak som ikke har en funksjon for drift eller vedlikehold av vindkraftverket må godkjennes av myndighet med hjemmel i annet lovverk.

I tillegg til de overordnede prinsippene om istandsetting beskriver konsesjonær prinsippene for massebehandling og revegetering i detaljplan/MTA punkt 3.5. Konsesjonær har ikke omtalt massebalansen konkret, herunder om det er tilstrekkelig med vekstmasser for revegetering. De opplyser at tilgjengelige vekstmasser skal prioriteres til de viktigste istandsettingsflatene. Det skal ikke tilføres masser utenfra.

Basert på NVEs erfaringer fra tidligere utbygginger er det avgjørende å ha fokus på vegetasjonsrydding, mellomlagring og separering av ulike massefraksjoner for å lykkes med arrondering og istandsetting. I praksis kan det være utfordrende å holde vekstmasser adskilt fra øvrige masser. NVE understreker at vekstmassene må ivaretas, lagres adskilt og benyttes på en planmessig måte for at istandsettingen skal lykkes.

Konsesjonær skriver at de vil ha som overordnet prinsipp å unngå for mye sprenging og fyllinger ved bygging av veinettet. De ønsker, så langt det lar seg gjøre, å legge veier og oppstillingsplasser naturlig i terrenget. NVE konstaterer at planområdet har vekslende topografi og at sprenging vil forekomme. NVE understreker at det ved sprenging og masseflytting skal legges vekt på å unngå sprengstein i terrenget. Sprengstein i terreng bør fjernes fortløpende. For å redusere sannsynligheten for sprengstein i terrenget oppfordrer NVE til bruk av tildekkingsmatter og reduserte ladninger. Ved etablering av fyllinger er det viktig at hullene mellom sprengsteinen tettes med finere masser, før det påføres vekstjord. Alternativet til å tildekke veifyllingen er å etablere fyllingen som «rydda røys», som eventuelt kan «kles» med knuste steinmasser/finstoff for å skape et ryddig uttrykk. Dersom tilgangen på vekstjord er begrenset, er det særlig viktig å begrense og tilpasse inngrepene for å redusere behovet for istandsetting. Planområdet skal etter anleggsslutt også være trygt for brukere. Utforming og arrondering må derfor utføres slik at farlige skrenter og ustabile skråninger unngås. Det planlegges tre massetak i prosjektet. Massetakene er visualisert i MTA vedlegg 2. Massetak 1 på 9000m2 ligger ved starten av adkomstveien. Massetak 2 på 25000m2 er plassert ved turbin T07 og massetak 3 på 8000m2 er plassert ved transformatorstasjonen. Konsesjonær skriver at det er usikkerhet rundt massebehov og at de foreslåtte massetakene legges til grunn for tidligfasen av anleggsarbeidet. De skriver videre at justerte planer for sluttutforming og istandsetting blir utarbeidet når man har kontroll på massebehovet.

Det er kommet en rekke uttalelser om massetakene i prosjektet. Mange er bekymret for massetak 1 og 2 med hensyn til avrenning og forurensing av drikkevannskilder. Massetak 1 og forholdet til trafikksikkerhet er også omtalt i kapittelet om konsesjonspliktige endringer ovenfor. NVE vurderer at dersom istandsettingen av massetaket gjøres på en hensiktsmessig måte vil transport på veien ikke utsettes for økt risiko for vindpåvirkning.

NVE er opptatt av den permanente arealbruken begrenses. I tillegg er det viktig at tilbakeføring og istandsetting gjøres på en god måte. NVE viser til at det er usikkerhet omkring massebehovet og at konsesjonær ikke har vurdert om det er tilstrekkelig med vekstjord. NVE mener det er viktig at

Side 40

konsesjonær har kontroll på arealbruken, herunder at det god nok oversikt over tilgjengeligheten av vekstjord til at det kan prioriteres. Som en forutsetning for godkjenning av detaljplan/MTA vil NVE derfor sette som vilkår at: «Det skal utarbeides en oversikt over permanente og midlertidige tiltak. Alle midlertidige tiltak skal i utgangspunktet istandsettes slik at de glir naturlig inn i omkringliggende terreng. Det skal utarbeides konkrete istandsettingsplaner for massetakene. Oversikten over permanente og midlertidige tiltak og istandsettingsplanene for massetak skal forelegges grunneiere og kommunen for uttalelse, og forelegges NVE før anleggsarbeidet avsluttes. Planen for massetak 1 skal også forelegges Statens Vegvesen.»

NVE understreker at konsesjonær må se istandsettingsplanen for massetak 3 i sammenheng med øvrige inngrep i området og at Blandevatnet er en drikkevannskilde. Vi viser for øvrig til vår vurdering av drikkevann i avsnittet nedenfor. NVE legger til grunn at massetakene er tiltak som skal istandsettes etter anleggsperioden. En eventuell omdisponering av disse arealene til permanent bruk som ikke er nødvendige for drift og vedlikehold av vindkraftverket, må behandles etter annet lovverk.

6.3 Bygging på myr

Innkomne merknader Mange innspill i høringen omtaler myrene i planområdet. Myrenes økosystemfunksjon, at de fungerer som karbonlager og har flomdempende effekt trekkes frem av mange. Videre mener noen at bygging på myr kan medføre så store CO2-utslipp at vindkraftverket får et negativt klimaregnskap. Fylkesmannen, med flere, mener kartgrunnlaget i detaljplanen underestimerer mengden myr i området. De viser til at grunnlagskartet til Statens Kartverk ikke stemmer overens med detaljplankartet. Det trekkes også frem at terrengdekkende myr er en viktig naturtype og at det er umulig å restaurere slike myrer. Noen mener omsøkte endringer fører til mer bygging på myr og at utredningene om bygging på myr ikke er gode nok.

NVEs vurdering NVE konstaterer at problemstillingen om bygging på myr og klimagassutslipp ikke ble vurdert i konsesjonssaken. Vi vil samtidig understreke at klimaeffekten ved bygging i myrområder ikke er ny kunnskap. Konsesjonær skriver i detaljplan/MTA at de har planlagt veiene for å unngå myr i størst mulig grad. Der veier vil komme i konflikt med myr vil de tilstrebe å legge veien i ytterkant. Der kryssing av myr ikke kan unngås, vil konsesjonær bygge veien slik at vannspeilet opprettholdes. Detaljplan/MTA punkt 3.7 og vedlegg 8 beskriver prinsipper og tiltak for å unngå punktering av myr. I vedlegget er det skissert to alternative metoder for bygging av myr på vei. Begge skal ivareta vannspeilet. Den ene metoden skisserer en løsning hvor veien «flyter» på myra. Metoden stiller krav til myras bæreevne. Den andre metoden skisserer en mer tradisjonell løsning hvor myrmassene skiftes ut og veien «plugges». Denne metoden kan gi noe større klimaavtrykk da myrmasser må fjernes. Det understrekes i vedlegget at det må gjøres geotekniske og hydrogeologiske grunnundersøkelser for å kunne prosjektere endelig løsning. NVE tar ikke stilling til hvilken metode som skal velges. De lokale forholdene må avgjøre om flytende vei er mulig. NVE vil vektlegge at vannspeilet skal opprettholdes i sin naturlige tilstand. NVE vurderer derfor at klimaavtrykket blir begrenset uansett metode. NVE vurderer at vannspeilet må overvåkes for å kunne fastslå eventuelle endringer som skyldes bygging av vindkraftverkets infrastruktur. Dersom vannspeilet endres, og endringen skyldes bygging

Side 41

av vindkraftverkets infrastruktur og ikke naturlige variasjoner i vannspeilet, må det etter NVEs vurdering iverksettes tiltak. Som forutsetning for godkjenning av detaljplan/MTA setter NVE derfor følgende vilkår: «Ved bygging av vei på myr skal vannspeilet opprettholdes. Vannspeilet skal overvåkes for å kunne fastslå eventuelle endringer. Ved endringer i vannspeilet skal det iverksettes tiltak. Overvåkingsprogrammet skal forelegges NVE før det kan startes bygging på myr».

Om manglende samsvar mellom detaljplankartene og øvrige kart, legger NVE til grunn at bygging på myr skal begrenses så langt det er mulig. Bygging på myr skal skje skånsomt og vannspeilet skal ikke endres. Når det gjelder bekymringene for terrengdekkende myr og for dårlig utredning, viser vi til opprinnelige konsekvensutredninger og vurderinger i NVEs bakgrunn for vedtak, samt OEDs klagevedtak i konsesjonssaken. Myrene ble vurdert til å ikke kvalifisere til kategorien terrengdekkende myr. NVE mener også at innvendingene imøtekommes av kravet om overvåkning av vannspeilet. Vi viser for øvrig til NVEs vurdering av naturtyper ovenfor. NVE viser til at konsesjonærs vurderinger av myr omhandler veibygging. NVE bemerker at enkelte turbinpunkter også berører myrområder. NVE er godt kjent med at endelig plassering av turbiner er gjenstand for en lang rekke avveininger av ulike hensyn. NVE understreker likevel at dersom de geotekniske og hydrologiske undersøkelsene avdekker at turbinposisjonene kan påvirke omkringliggende myrområders hydrologiske egenskaper, må det vurderes tiltak som forhindrer dette.

6.4 Drikkevann I anleggskonsesjonens vilkår 11 står det at «risiko for forurensning av private drikkevannskilder skal vurderes». Konsesjonær har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og en tiltaksplan for drikkevann. ROS-analysen og tiltaksplanen er utarbeidet i samråd med kommunen (detaljplan/MTA vedlegg 9A og 9B). Formålet med ROS-analysen er å identifisere og beskrive aktuelle risikoforhold knyttet til drikkevann i anleggs- og driftsfasen. Tiltaksplanen er utarbeidet med bakgrunn i ROS-analysen og redegjør for tiltakene som er egnet til å redusere risiko for forurensing av drikkevann til et akseptabelt nivå. Som en del av oppfølgingen av tiltaksplanen (tiltak T2) har konsesjonær fått Rambøll til å utarbeide et overvåkningsprogram for å kartlegge førtilstand i vassdragene, samt å dokumentere at vannkvalitet opprettholdes under og etter anleggsarbeidene. Overvåkningsprogrammet består av vannprøvetaking og biologiske undersøkelser. De biologiske undersøkelsene er omtalt over i avsnittet om naturmangfold.

Innkomne merknader I høringen viser mange bekymring for drikkevannet i området og mener dette må tas hensyn til. Dette gjelder avrenning av plastforbindelser fra erosjon på turbinblader, avrenning av uomsatt sprengstoff og annen forurensing fra massetak 2 og 3, oljeutslipp fra trafostasjon ved Blandevatnet, samt avrenning av kjemikalier til drikkevann ved avising og rensing av turbinblader. Flere mener konsesjonær ikke har tatt hensyn til anbefalte tiltak i ROS for drikkevann når det gjelder arealbruken ved Blandevatnet. Flere nevner at det benyttes helikopter for rensing og avising av rotorblader, og er bekymret for at dette vil medføre spredning av kjemikalier og glykol til drikkevann. Videre stilles det krav om overvåkning av drikkevann i driftsfase og at mikroplast inkluderes i overvåkningen. Mattilsynet har gitt innspill til ROS og tiltaksplan for drikkevann. De mener Tiltak 1 og 2 gir en god oversikt over planen for prøvetaking. De savner en bedre oversikt over antall berørte drikkevannsforsyninger. For Tiltak 14 og 15 ber Mattilsynet om ytterligere informasjon og konkretisering.

Side 42

NVEs vurdering NVE vurderer at MTA, ROS-analysen og tiltaksplanen for drikkevann på en god måte beskriver relevante tiltak som kan hindre forurensing av drikkevann. Avrenning til Blandevannet er fremmet som et problem i enkelte høringsinnspill. Konsesjonær har i sine kommentarer til høringsuttalelsene for vindkraftverket opplyst at «ved bygging av transformatorstasjon og ved lokalisering av masseuttak nr. 3 vil det bli tatt hensyn til Blandevatnet. Forurensning i anleggsperioden skal fysisk hindres og avrenning fra stasjonsområdet og massetaket skal ikke skje». I ROS-analysen står det «at man i anleggsfasen bør utarbeide flere barrierer som vil kunne bidra til å hindre eventuelle utslipp å nå drikkevannskilder, disse barrierene omfatter bl.a. bruk av siltgardin, ha riktig avstand fra massetak til influensområder samt lage avrenning som kan sikre at vann fra anleggsområdene ikke ledes mot vannkildene». Prinsippene er etter NVEs vurdering gode. NVE mener imidlertid det ikke fremkommer tydelig nok hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å hindre avrenning til Blandevatnet. Slik NVE vurderer skissen over massetak og transformatorstasjonen, kan det ikke utelukkes at det i byggeperioden kan oppstå fallretninger som gjør at f.eks. sprengsteinstøv i smelte-/nedbørsperioder kan renne ned mot Blandevatnet. NVE vil derfor stille som vilkår at konsesjonær i samarbeid med SFE Nett, utarbeider en konkret plan for området som skal hindre forurensing av Blandevatnet. Planen skal forelegges kommunen og Mattilsynet for uttalelse og godkjennes av NVE før arbeidene i området kan starte. Vilkåret for godkjenningen av detaljplan/MTA er: «Det skal i samarbeid med SFE Nett utarbeides en konkret tiltaksplan for området med massetak, riggområder og transformatorstasjon som skal hindre forurensning av Blandevatnet. Planen skal forelegges kommunen og Mattilsynet for uttalelse og godkjennes av NVE før arbeidene i området kan starte». For istandsetting av massetaket ved Blandevatnet viser vi til vår vurdering i avsnittet om istandsetting ovenfor. Konsesjonær opplyser i sine kommentarer til høringsinnspill at registeringene av drikkevannskilder er utført. Totalt er det registrert 24 drikkevannsuttak. Av disse er 20 vurdert til å ha lav sårbarhet for påvirkning fra vindkraftverket. 2 kilder er vurdert til å ha moderat sårbarhet, mens 2 er vurdert til å ha høy sårbarhet. Videre opplyser konsesjonær at prøvetaking av utvalgte punkt i vassdragene er i gang. NVE at konsesjonær gjennomfører kartlegging og overvåkning som forutsatt. I tiltaksplanen står det at «i perioder med mye anleggsvirksomhet i kritiske områder kan det være aktuelt med flaskevann som drikkevannskilde for enkelte husstander. Vannet må lagres/være disponibelt slik at det er lett tilgjengelig for alle som kan bli berørt». NVE presiserer at konsesjonær, eventuelt i samarbeid med SFE Nett, må skaffe tilveie og distribuere alternativt drikkevann dersom anleggsvirksomheten reduserer drikkevannskvaliteten. Tilgangen til alternativt drikkevann gjelder også næringsvirksomhet som f.eks. husdyrproduksjon. Når det gjelder mikroplast opplyser konsesjonær i sine kommentarer til høringsuttalelsene at de skal inkludere overvåkning av mikroplast i overvåkningsprogrammet for vassdrag. Etter NVEs vurdering utgjør ikke spredning av mikroplast fra turbinbladene et vesentlig problem. For å opprettholde effektivitet og produksjon har turbinbladene materialer som gjør at overflaten holder seg glatt over hele levetiden. For eksempel anslår turbinleverandøren Vestas at slitasje kan utgjøre ca. 50 gram i året per turbinblad. Konsesjonær opplyser at de vil inkludere mikroplass i analyseprogrammet på utvalgte prøvestasjoner. NVE vurderer dette som en fornuftig løsning, som vil kunne gi svar på om mikroplast kan være et problem.

Side 43

NVE konstaterer at det på Bremangerlandet vindkraftverk ikke vil brukes helikopter og glykol for avisning av turbinvingene. NVE mener ROS-analysen i tilstrekkelig grad redegjør for hvordan forurensing av drikkevann skal håndteres. Tiltaksplanen danner etter NVEs vurdering, et godt grunnlag for å kunne avdekke avvik og dermed iverksette tiltak. NVE mener dette i tilstrekkelig grad imøtekommer vilkåret om at risikoen for forurensning av drikkevannskilder skal vurderes.

NVE minner om at vi ikke forurensningsmyndighet og at det er konsesjonær som er ansvarlig for å avklare og innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk.

6.5 Flom og flomskred Flere utrykker bekymring for at bygging av vindkraftverket vil føre til økt fare for flom og flomskred ved at myrene bygges ned. Konkret er det bekymring for flom og flomskred i området Varpe ved utbygging av «Myrane» ovenfor Dalen. Flere viser til tidligere skredhendelser i elva Brokåna, som drenerer ut fra myrområdet sør for Steinfjellvatnet. Veien mellom turbinpunktene T07 og T08 berører aktsomhetsområde for flom. Konsesjonær har vurdert faren for flom. Det utført en flomberegning for dimensjonering av kulvert i Trettelva. Det er også vurdert byggesikkert nivå for vei langs Steinfjellvannet. NVE mener forberegningene viser at flomfare mot anleggets infrastruktur er ivaretatt. Konsesjonær har også fått utarbeidet en fagkyndig vurdering av faren for steinsprang som følge av anleggsarbeid og sannsynligheten for at iskast utløser snøskred. I tillegg er sannsynligheten for skavldannelse og økt skredfare mot bebyggelse vurdert. Det konkluderes med liten sannsynlighet for slike hendelser. I rapporten anbefales det allikevel at konsesjonær overvåker snøavlagring når vindkraftverket er i drift. For å verifisere vurderingene i rapporten anbefales det også å overvåke om større isbiter kastes så langt at de lander nær løsneområder for snøskred. NVE forutsetter at konsesjonær følger opp anbefalingene i skredrapporten (detaljplan/MTA vedlegg 10). Skredrapporten konkluderer ellers med at anlegges infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot skred.

I høringen er det størst bekymring for bygging i myrområder og frykt for at dette vil øke sannsynligheten for flom og flomskred mot bebyggelse. Området Svarstad - Varpe ble skredfarekartlagt av Sweco på oppdrag fra NVE i 2017 (NVE rapport 28/2017). I rapporten fremkommer det at den dominerende skredtypen er snøskred, med faresoner som berører bebyggelsen i området Varpe. Det er ikke faresoner for jord- og sørpeskred som berører bebyggelse. Det er ikke beregnet flomsoner eller aktsomhetsområder for flom for Brokåna. Nedbørsfeltet til Brokåna er imidlertid lite. Oppe på fjellet går vannskillet rett sør for Steinfjellvatnet. jf. figur 8, vedlegg 10 til detaljplan/MTA. Sør-vest for Steinfjellvatnet drener vannet mot Botnavatnet og navnløs bekk ned Høgelia. Myrområdet sør for Steinfjellvatnet, mellom Nysvora og høyde 554, drener mot Brokåna. Dette området berøres i liten grad av utbyggingen. Det er kun T13 som ligger på grensen av nedbørsfeltet. Veien fra T13 til T14 svinger mot vest, deretter mot sør. T14 ligger vest høyde 554. Veien og T14 ligger i nedbørsfeltet til Botnavatnet og navnløs bekk ned Høgelia. Aktsomhetsområdene for jord- og flomskred i tilknytning til bekken ut av Botnavatnet og navnløs bekk i Høyelia berører ikke bebyggelse.

NVE viser til at inngrep i myr skal begrenses og at det er satt vilkår om at vannspeilet skal opprettholdes der hvor myr berøres, se avsnitt ovenfor om bygging på myr. Når vannspeilet og myrenes hydrologiske egenskaper opprettholdes, er det rimelig å anta at den flomdempende effekten også opprettholdes i stor grad. NVE konstaterer at nedbørsfeltet til Brokåna er begrenset og at

Side 44

nedbørsfeltet i liten grad berøres av utbyggingen. NVE vurderer derfor at det er lite sannsynlig at inngrepene vil øke risikoen for flom og flomskred mot bebyggelsen i områdene i Svarstad – Varpe. NVE mener det ikke er grunnlag for å pålegge konsesjonær ytterligere fagkyndige vurderinger av utbyggingens påvirkning på flom- og skredfaren i området. NVE påpeker imidlertid at det er registrert faresoner for snøskred i området Varpe, og at skredrapporten (vedlegg 10 til detaljplan/MTA) anbefaler at konsesjonær overvåker snøavlagring når vindkraftverket er satt i drift. NVE understreker at dette er spesielt viktig området ved turbin T13 og T14.

Videre understreker NVE at konsesjonær har plikt til ikke å øke flomfaren nedstrøms vassdrag, dette gjelder ved alle typer inngrep i nedbørsfelt (grøfter, drening, kulverter osv.), jf. aktsomhetsplikten i vannressursloven. NVE minner om at stikkrenner/kulverter må tilstrebes utplassert tidlig. De må legges i riktige områder og på en slik måte at de sikrer avledning, samtidig må de verken demme opp eller drenere vann eller myrområder.

6.6 Kulturminner I vilkår nummer 11 i anleggskonsesjonen står det at «Konsesjonær skal sørge for at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt før miljø-, transport- og anleggsplanen blir godkjent».

Innkomne merknader Flere høringsuttalelser er bekymret for virkinger for kulturminner og kulturmiljøer. Flere enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter er bekymret for virkningene på Varpestølen, som et nyere tids kulturminne. Fylkeskommunen mener internvegen må legges lenger nord og at turbinen ved stølen må flyttes ut av området. Kommunen krever også at turbinen flyttes eller fjernes. Noen mener det ikke er tatt hensyn til den tidligere grensen på 500 meter fra Varpestølen, og at det vil være umulig å oppholde seg på stølen. Det trekkes også frem at stølen må ivaretas som kulturminne, selv om det inngås avtaler med grunneierne. Fylkeskommunen legger til i sin uttalelse at Varpestølen er et stort stølsmiljø og at det finnes flere tufter enn de som er avmerket i figur 8 i detaljplan/MTA. De viser også til at det er finnes en tufte i området for internvegen mellom Blandevatnet og Oldeidevegen, og ber om at det sikres løsninger for å ivareta denne.

NVEs vurdering Sogn og Fjordane fylkeskommune har gjennomført kulturminneregistreringer, og det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet. NVE konstaterer med dette at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt. Varpestølen er vurdert i OEDs avgjørelse av 06.06.2017. Departementet finner ikke at de visuelle virkningene for kulturmiljøene ved Varpestølen er avgjørende for konsesjonsspørsmålet. Den endelige utbyggingsløsningen har nye turbinplasseringer, og T11 vil være plassert i umiddelbar nærhet til Varpestølen. Den visuelle virkningen av denne turbinen vil kunne forventes å bli vesentlig, og påvirke den kulturelle opplevelsen av Varpestølen ytterligere. NVE legger til grunn at det er flere forhold som har påvirket valg av endelige turbinplasseringer, herunder restriksjonene fra Steinfjellet kringkastningsmast, myr, grunnforhold og optimalisering av turbinplassering for å unngå vaketap (at turbinene skaper le for hverandre). Fjernes T11 vil fortsatt de øvrige turbinene være godt synlige fra Varpestølen. Etter NVEs vurdering er derfor nytten av å fjerne turbinen samlet sett begrenset. NVE legger til grunn at T11 kan medføre reduserte opplevelsesverdier for kulturmiljøet på Varpestølen. Til tross for dette mener NVE at de endrede visuelle virkningene for Varpestølen er akseptable virkninger, veid opp mot de samlede fordelene med endelig utbyggingsløsning. Som

Side 45

beskrevet i kapittel om endrede støyvirkninger over, har konsesjonær i sine kommentarer til høringsuttalelsene oppgitt at de vurderer å fjerne T11. Etter en samlet vurdering finner ikke NVE grunnlag for å pålegge fjerning av T11. Når det gjelder tufte ved adkomstvegen, registrerer NVE at denne ikke kommer frem på detaljplankartene og er ikke omtalt i detaljplan/MTA. NVE forutsetter at konsesjonær tar hensyn til denne lokaliteten ved detaljprosjektering av veien.

6.7 Øvrige merknader til MTA Motvind SørVest mener det er mangler ved MTA. De påpeker at det ikke gis en beskrivelse av forholdet til byggesaksforskriften. Videre at konsesjonær ikke har internkontrollsystem. De vurderer dette som brudd på konsesjonen. NVE viser til avsnittet nedenfor om forholdet til plan- og bygningsloven. Om internkontrollsystem viser vi til avsnittet om krav om internkontrollsystem. Under bygging av vindkraftverket vil NVE gjennomføre tilsyn med anleggsvirksomheten, herunder konsesjonærs kontrollplan.

Flere høringsuttalelser er kritiske til samrådsprosessen og involveringen av berørte parter. I høringen bemerkes det at enkelte ikke er invitert på informasjonsmøte, manglende nabovarsel, at de fleste berørte ikke er informert eller fått mulighet til å uttale seg, deriblant mennesker som kan oppleve verdireduksjon, visuell forurensing og forurensing av drikkevann. Enkelte savner også involvering av lag og foreninger i prosessen. Ifølge høringsuttalelser er det også grunneiere som mener de ikke har fått mulighet til på komme med innspill, selv om de ble lovet det. Ifølge konsesjonsvilkår 11 skal MTA utarbeides i samråd med kommunen, representanter for grunneierne og andre rettighetshavere. I forbindelse med høringen påla NVE konsesjonær å orientere støy- og skyggekastmottakere som påvirkes av henholdsvis støy over 40 dBA og skyggekast over grenseverdiene, begge utfra «worst case» scenario. NVE mottok bekreftelse fra konsesjonær om at dette var gjort 05.11.2019. I tillegg ble planene lagt ut til offentlig ettersyn hos kommunen og høringen ble kunngjort i Firdaposten og Fjordenes Tidende. Detaljplan/MTA punkt 1.8 beskriver samrådsprosessen i forbindelse med utarbeidelse av planen. Konsesjonær skriver at utkast til planene var fremlagt for kommunen og at kommunen deltok i arbeidet med ROS-analysen. Videre vises det til at grunneierne har fått fremlagt planen og at synspunkt fra grunneierne er ivaretatt i planen. Det ble også ifølge konsesjonær invitert til folkemøte mai 2019.

NVE mener at konsesjonær med dette har ivaretatt kravet til samrådsprosess. NVE mener også høringen er tilstrekkelig kunngjort og at dokumentene er tilstrekkelig tilgjengeliggjort, slik at alle med interesse i saken er gitt mulighet til å uttale seg om planene.

6.8 Forholdet til NML §§ 8-12 NVE konstaterer at kunnskap om den endelige utbyggingsløsningens virkninger, sammenlignet med løsningen lagt til grunn for konsesjonsvedtaket i 2017, er fremlagt i eller som vedlegg til detaljplan/MTA. NVE mener samlet sett at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og at ulike sider av saken er belyst, jf. NML § 8.

I henhold til NML § 9 skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Side 46

NVE konstaterer at det foreligger en usikkerhet i hvilken virkning vindkraftverket vil ha på fugl. Med grunnlag i vilkårene NVE vil stille som forutsetning for dette vedtaket, samt at vi til enhver tid kan stille vilkår om ytterligere avbøtende tiltak, mener NVE på dette grunnlag at endelig utbyggingsløsning ikke utløser en vesentlig risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 9. NML § 10 ble vurdert i OEDs vedtak av 06.06.2017 og vil ikke beskrives nærmere her.

Etter § 11 i naturmangfoldloven skal konsesjonæren dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kostnadene for dette dekkes av Bremangerlandet Vindpark AS eller entreprenør etter egne avtaler. Kravene i § 11 i naturmangfoldloven anses derfor som oppfylt. I henhold til § 12 i naturmangfoldloven skal det for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet, tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. NVE mener arbeidet med detaljplan/MTA og rutinene i planen gjør at de samfunnsmessig beste driftsmetodene og teknikkene benyttes. NVE vurderer at de tiltak og planer som er beskrevet, og de undersøkelsene som planlegges, og de vilkår som er stilt for å ivareta miljø- og samfunnsinteresser, bidrar til at naturmangfoldet blir påvirket i minst mulig grad under anleggsarbeidene og driften av vindkraftverket.

7 NVEs samlede vurdering av konsesjonsendringer, detaljplan og MTA I behandlingen av planene har NVE vurdert om tiltaket vil medføre endrede virkninger sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Etter NVEs vurdering danner MTA og detaljplan med tilhørende dokumenter, sammen med konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, merknader, møter og tilleggsopplysninger, et tilfredsstillende grunnlag for å treffe vedtak i saken. NVE mener den kunnskapen og informasjonen som foreligger, er tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak. NVE anser derfor saken som tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. NVE har lagt til grunn at omsøkte konsesjonspliktige endringer kan bidra til å optimalisere Bremangerlandet vindkraftverk. NVE har derfor godkjent de konsesjonspliktige endringene. Dette med unntak av endret ilandføringssted og transportløsning fram til anlegget som NVE har avslått med begrunnelse at OED som overordnet forvaltningsorgan allerede har tatt endelig stilling til ilandføringssted og transportløsning. NVE mener det er positivt å utnytte ressursene best mulig i områdene der det bygges vindkraftverk. Den økte produksjonen bidrar til at produksjonskostnadene blir lavere og at nåverdien av prosjektet blir høyere. Samtidig vurderer NVE at endringene har akseptable virkninger for miljø og samfunn sammenlignet med konsesjonsvedtatt løsning fra 2017. Etter en samlet vurdering gir NVE, i medhold av energiloven § 3-1, Bremangerlandet Vindpark AS konsesjon til følgende endringer for Bremangerlandet vindkraftverk:  Endring i samlet installert effekt fra 80 MW til 86,4 MW.

 Utvidelse av planområdet i øst med 9000m2 for å etablere massetak langs adkomstveien til planområdet.

Side 47

 Endring i vindkraftanleggets interne spenningsnivå fra 22 kV til 33 kV.

Oppdatert anleggskonsesjon av samme dato som i dag, har blitt tilsendt konsesjonær (NVE ref. 200708328-314).

Etter NVEs vurdering vil tiltakets endelige utforming i henhold til omsøkt detaljplan, medføre endrede virkninger for enkelte temaer. I vurderingen av fugl vurderer NVE at de større turbinene kan utsette fugl for større kollisjonsrisiko. NVE mener likevel at dersom det viser seg et behov for avbøtende tiltak, vil de mest rasjonelle tiltakene kunne bli identifisert basert på resultatene fra etterundersøkelsene. Behandlingen av planene og søknaden om konsesjonsendringer åpner for at NVE kan stille vilkår som ivaretar miljø- og samfunnsinteresser på en best mulig måte. Vi har i denne saken derfor stilt vilkår knyttet til enkelte temaer i dette dokumentet som konsesjonær plikter å ta hensyn til. NVE viser samtidig til øvrige vilkår i anleggskonsesjonen av i dag. Selv om vi har godkjent en utvidelse av planområdet for etablering av massetak, vil utstrekningen i interne veier reduseres fra 17 til 12 km. NVE mener de samlede terrenginngrepene ikke er vesentlig endret fra konsesjonsgitt løsning.

NVE vurderer at konsesjonærs detaljplan/MTA på en tilfredsstillende måte beskriver prinsippene for etablering av Bremangerlandet vindkraftverk med nettilknytning, både når det kommer til planlegging, men også gjennomføring og istandsetting. NVE understreker at disse prinsippene aktivt skal benyttes i anleggsarbeidet, og det er viktig at prinsippene videreformidles til de som praktisk skal gjennomføre arbeidet. Videre understreker NVE at det skal benyttes landskapsfaglig kompetanse i det videre arbeidet med planlegging, detaljprosjektering, bygging og eventuelle endringer i prosjektet. NVE har stort fokus på at det gjøres minst mulig varige inngrep og at den permanente arealbruken blir redusert til et nivå som er helt nødvendig. Inngrepsgrensen for prosjektet er skissert i planen, men er godkjent med en forutsetning for at det kan komme endringer dersom nye kartlegginger tilsier dette. NVE setter vilkår om at konsesjonær skal utarbeide en oversikt over midlertidige og permanente tiltak. Alle midlertidige tiltak skal i utgangspunktet istandsettes. I tillegg skal konsesjonær utarbeide istandsettingsplaner for massetakene. Etter NVEs vurdering vil innsendte planer sikre at arbeidene blir utført på en god måte for å hindre skade på naturmangfoldet ved å gi rom for detaljtilpasning av terrenginngrep innenfor rammene planene gir. Vi vurderer også at detaljplan/MTA i tilstrekkelig grad redegjør for tiltak som sikrer ivaretagelse av vann, vassdrag og kulturminner. Det skal utarbeides en tiltaksplan for å sikre ivaretagelse av drikkevannskilden Blandevatnet. Utover dette mener NVE at tiltakets endelige utforming ikke medfører vesentlig endrede virkninger for miljø og samfunn sammenlignet med konsesjonsgitt løsning, og mener de omtalte avbøtende tiltak kan redusere vindkraftverkets negative virkninger. NVE mener at de godkjente omsøkte planendringene bidrar til at Bremangerlandet vindkraftverk samlet sett blir et bedre prosjekt sammenlignet med utbyggingsløsningen OED godkjente i 2017. NVE viser igjen til at spørsmålet om sted for ilandføring er sendt til OED som en begjæring om omgjøring. NVEs konklusjon er at detaljplan/MTA likevel kan godkjennes. Det vil imidlertid stilles vilkår for godkjenningen som konsesjonær plikter å hensynta.

7.1 Vilkår for godkjenning av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA I medhold av energiloven § 10-4 vil NVE basert på overnevnte vurderinger oppdatere følgende vilkår i anleggskonsesjonen:

Side 48

 Vilkår 14 om støy: «Vindkraftverket skal bygges og drives på en måte som gjør at støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke skal overstige et worst case-nivå på Lden 45 dBA, jf. M-128 veiledning. For å overholde grenseverdien kan avbøtende tiltak være fysiske tiltak på berørt bebyggelse, kompensasjonsordninger, støyreduserende tiltak på turbiner mm. Tiltakshaver kan også fremlegge et regime for redusert drift, slik at alle bygg det ikke er inngått andre avbøtende tiltak for, ikke får støy over retningslinjens grenseverdi på Lden 45 dBA, beregnet i et worst case scenario. Det er opp til konsesjonær å utarbeide en endelig plan med avbøtende tiltak og et driftsregime for dette som gjør at konsesjonsvilkåret oppfylles. Dersom det inngås privatrettslige avtaler plikter å forelegge dokumentasjon på at avtaler er inngått før anleggsarbeidene starter. NVE skal orienteres om dette før arbeider med internveier/turbinfundament etc. kan påbegynnes. Konsesjonsvilkåret skal følges opp med emisjonsmålinger i tråd med veiledning i M-128. Dette måleprogrammet skal gjennomføres innen to år etter at alle turbiner er satt i drift.»  Vilkåret 13 om for- og etterundersøkelser: «Før anlegget settes i drift skal konsesjonær sende et detaljert forslag til program for etterundersøkelser til godkjenning hos NVE. Planen skal utarbeides av personer med fagkyndig kompetanse og i samråd med Fylkesmannen. Programmet må beskrive målene for overvåkningsprogrammet og hvilke metoder som skal benyttes for å nå disse målene. Programmet skal også beskrive endelig plan for bruk av et radarbasert stoppesystem.

Det første driftsåret forutsetter NVE at det utarbeides to sesongrapporter (vår/høst eller høst/vår) med evt. forslag til avbøtende tiltak. Etter det første driftsåret forutsetter NVE årsrapporter for etterundersøkelsene med evt. forslag til avbøtende tiltak. Rapportene oversendes NVE og Fylkesmannen. Sluttrapport fra etterundersøkelsene må beskrive og vurdere de bestandsmessige konsekvenser for alle arter av fugl som er funnet drept av vindturbiner. I beskrivelsen og vurderingen må det tas høyde for artenes lokale, regionale og nasjonale bestandsstatus. Sluttrapporten må også vise til forslag om avbøtende tiltak og en vurdering av behov for videre overvåkning. Det skal gjennomføres etterundersøkelser av flaggermus. NVE skal godkjenne undersøkelsesprogrammet før vindkraftverket settes i drift.  Vilkår 22 om lysmerking: Det skal installeres system som sikrer at hinderlysene i vindkraftverket kun slås på når luftfartøy er i nærheten. Dersom det på nåværende tidspunkt ikke er teknisk gjennomførbart å installere et system som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, skal Norsk Vind etter dialog med Luftfartstilsynet oversende en dokumentert begrunnelse for dette til NVE før anleggsstart. Et slikt system skal likevel installeres så snart det blir mulig å få det godkjent av Luftfartstilsynet.

I tillegg vil NVE som en forutsetning for godkjenning av detaljplan/MTA stille følgende vilkår:  Detaljplan/MTA skal oppdateres med konsesjonsgitt ilandføringssted og transportløsning, og de endringer konsesjonær finner nødvendig med Smørhamn som ilandføringssted. NVE skal godkjenne detaljplan/MTA før bygging av vindkraftverket kan starte.

 Før dere starter å bygge anlegget skal dere forelegge en oppdatert framdriftsplan for NVE.  Det skal fremlegges et endelig forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette, som må være godkjent av NVE før idriftsettelse av vindkraftverket. I rutinene skal det

Side 49

inkluderes et konkret forslag til tiltak for å håndtere risikoen for iskast ved ferdsel på stien til Vetvika.  Kartleggingen av arter i vekstsesongen 2020, med eventuelle forslag til justeringer i planer og avbøtende tiltak for rødlistede arter, skal forelegges NVE før anleggsstart.  Ved indikasjoner på hekkeforberedelser for hubro, konge- eller havørn under anleggsperioden i planområdet eller i nærliggende influensområde, skal tilstedeværelsen undersøkes av fagkyndig personell. Resultatene fra undersøkelsen og eventuelt en fagkyndig vurdering av avbøtende tiltak skal oversendes Fylkesmannen og NVE. Dersom det dokumenteres hekkeaktivitet, kan NVE kreve anleggsrestriksjoner i perioden fra 15.02 til 15.06 innenfor 1000 meter fra lokaliteten.  Det skal utarbeides en oversikt over permanente og midlertidige tiltak. Alle midlertidige tiltak skal i utgangspunktet istandsettes slik at de glir naturlig inn i omkringliggende terreng. Det skal utarbeides konkrete istandsettingsplaner for massetakene. Oversikten over permanente og midlertidige tiltak og istandsettingsplanene for massetak skal forelegges grunneiere og kommunen for uttalelse, og forelegges NVE før anleggsarbeidet avsluttes. Planen for massetak 1 skal også forelegges Statens Vegvesen.

 Ved bygging av vei på myr skal vannspeilet opprettholdes. Vannspeilet skal overvåkes for å kunne fastslå eventuelle endringer. Ved endringer i vannspeilet skal det iverksettes tiltak. Overvåkingsprogrammet skal forelegges NVE før det kan startes bygging på myr.  Det skal i samarbeid med SFE Nett utarbeides en konkret tiltaksplan for området med massetak, riggområder og transformatorstasjon som skal hindre forurensning av Blandevatnet. Planen skal forelegges kommunen og Mattilsynet for uttalelse og godkjennes av NVE før arbeidene i området kan starte.

8 NVEs vurdering av andre temaer

8.1 Om konsesjonen, konsekvensutredning og endringer Flere høringsinstanser mener at tiltakets virkninger ikke er tilstrekkelig utredet og at endringene er så store at saken må behandles på nytt med ny søknad om konsesjon og nye konsekvensutredninger. Mange mener endringene er så store at ny konsesjonssøknad må fremmes eller at konsesjonen må behandles etter det nye konsesjonssystemet NVE og OED ønsker å etablere. Flere ønsker at konsesjonen omgjøres.

Om konsesjonen NVE konstaterer at det er ved konsesjonstidspunktet at avgjørelsen tas for hvorvidt et vindkraftverk kan etableres eller ikke. Ved godkjenning av detaljplan/MTA og ved eventuelle konsesjonspliktige endringer er det kun virkninger av endringer sammenlignet med konsesjonsgitt løsning som skal vurderes. Det skal også vurderes som de endrede virkningene sammenlignet med konsesjonsgitt løsning er tilstrekkelig utredet. OED gav endelig konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk den 06.06.2017. Vi vil i det følgende redegjøre kort for mulighetene til å omgjøre endelige forvaltningsvedtak.

Side 50

Konsesjoner til vindkraftverk er enkeltvedtak som gir konsesjonæren en offentligrettslig rettighet til å etablere vindkraftproduksjon i det konsesjonsgitte planområdet. Etter at klagefrister for enkeltvedtak har løpt ut, er det snevre rammer for omgjøring av gyldige enkeltvedtak. I denne ga OED endelig konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk den 06.06.2017. Et endelig forvaltningsvedtak slik som dette, kan ikke påklages. Gyldige forvaltningsvedtak kan omgjøres dersom endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser. Gyldige forvaltningsvedtak kan også omgjøres til skade for en part dersom det skjer for å ivareta tungtveiende allmenne hensyn, som etter en samlet vurdering veier vesentlig tyngre enn de hensyn som taler imot. Hensynet til den som har fått en rettighet gjennom konsesjonen og innretter seg etter vedtakets innhold, veier normalt tyngre jo lenger tid det har gått siden vedtaket ble truffet. Enkeltvedtak som er ugyldige kan omgjøres i noe større grad enn gyldige enkeltvedtak. Brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsregler kan føre til ugyldighet, men et vedtak er likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke har vært bestemmende for vedtakets innhold. Hvis det viser seg at avgjørelsen er truffet på et feil eller ufullstendig grunnlag, vil dette kunne føre til at vedtaket blir ugyldig. På samme måte som for saksbehandlingsfeil, vil ugyldighet på dette grunnlag bare inntre hvis det ikke er relativt klart at svikten i beslutningsgrunnlaget ikke kan ha hatt betydning for vedtakets innhold. Det forhold at kommunen eller andre interesser har endret mening om vindkraftverket siden konsesjonsvedtaket ble fattet, kan ikke alene begrunne omgjøring av gyldig gitte vindkraftkonsesjoner.

Om ny KU og oppdatert kunnskapsgrunnlag NVE konstaterer at det ofte går tid mellom konsesjon og endelig utbyggingsløsning blir bestemt. I de aller fleste konsesjoner som gir rett til å etablere et vindkraftverk, er det vilkår om at konsesjonær må utarbeide en detaljplan før anlegget kan etableres. Detaljplanen skal vise tiltakets endelige utforming, og dersom endringer av tiltaket medfører vesentlig endrede virkninger sammenlignet med det som framgår av konsekvensutredningen som fulgte konsesjonssøknaden, skal dette utredes i forbindelse med detaljplanen. Utredningsprogrammet som lå til grunn for den opprinnelige konsekvensutredningen skal legges til grunn for de oppdaterte utredninger som gjennomføres i detaljplanfasen, og resultatet av utredningene skal beskrives i detaljplanen. Med hjemmel i vilkåret om detaljplan, krever NVE at konsesjonæren utreder det som ofte refereres til som «delta-endring», eller endring fra konsesjonsgitt løsning til endelig utbyggingsløsning.

Vilkåret gir NVE hjemmel til å kreve utredning av virkninger for relevante miljø- og samfunnsinteresser som kan påvirkes annerledes av utbyggingen som er presentert i detaljplanen, sammenlignet med utbyggingsløsningen som ble lagt til grunn for den opprinnelige konsekvensutredningen. I tillegg kan vi kreve ytterligere utredninger av andre forhold, dersom det er nødvendig for å sikre et godt nok beslutningsgrunnlag i saken. NVE har i denne saken bedt om tilleggsinformasjon, se kapittel om behandling av konsesjonsendringer og detaljplan/MTA over.

8.2 NVEs vurdering av helsevirkninger av lavfrekvent lyd og infralyd fra vindturbiner Flere høringsinnspill kommer med merknader på lavfrekvent støy og infralyd. Det nevnes konkrete helseutfordringer som kan forårsakes av infralyd og at dette er et tema som bør vurderes i planen. Flere av klagerne anfører at tiltaket vil gi alvorlige fysiske og psykiske helseplager for dyr og mennesker ved at de mener vindkraftverket er en kilde til infrastøy eller lavfrekvent støy.

Side 51

Om lavfrekvent støy For sammenhengen mellom lavfrekvent støy og helsevirkninger vil NVE først vise til at Miljødirektoratet i 2012 vurderte om det var hensiktsmessig å innføre egne grenseverdier for lavfrekvent støy, etter at Danmark innførte dette året før. Miljødirektoratets utredning viste at den gjeldende anbefalte utendørs støygrense på Lden 45 dBA i de aller fleste tilfeller innebærer at innendørsstøy i frekvensområdet 20-160/200 Hz ikke overskrider 20 dBA, som er grensen i Danmark. Miljødirektoratet konkluderte på bakgrunn av dette med at det ikke er behov for å innføre egne grenseverdier for lavfrekvent støy i Norge. NVE har i forbindelse med arbeidet tilknyttet Nasjonal ramme for vindkraft utarbeidet en rapport om nabovirkninger. Dette er et samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), som i dette arbeidet skriver at det er en sammenheng mellom plagegrad og lydnivået fra vindturbiner, der plage begynner ved nivåer under Lden 40 dB. FHI skriver videre at enkelte rapporter viser en sammenheng mellom støynivå og søvn. De vurderer også mulige virkninger knyttet til mental helse, livskvalitet og hjerte- /karsykdommer, men konkluderer med at det er lite støtte i forskningslitteraturen for slike årsakssammenhenger.

Irene van Kamp og medarbeidere (2018) har oppsummert kunnskapsstatus både fra tidligere kunnskapsoppsummeringer og enkeltstudier publisert i perioden 2009-2017 når det gjelder virkninger av støy fra vindturbiner på befolkningen. Man har funnet at en høyere andel er sterkt plaget av støy fra vindturbiner sammenlignet med støy fra andre kilder ved tilsvarende eksponeringsnivåer. Visuelle faktorer ved vindturbinene, som skyggekast, hvordan man synes det passer eller ikke passer inn i landskapet, og lysblink er vist å kunne forsterke støyplagen. På samme måte som for støyplager fra andre støykilder, vil også en rekke andre personlige og sosiale forhold spille inn, som for eksempel; støysensitivitet, holdninger til vindkraft (personlig og i samfunnet), situasjonen lokalt og forhold ved planleggingen av vindkraftverket og eventuelle økonomiske fordeler etc. (forsterkende eller dempende faktorer). Når det gjelder søvnforstyrrelser og helsevirkninger over tid har man lite vitenskapelig underlag for dette fra befolkningsstudier, og det er ikke indikasjoner på store effekter. Man har funnet at søvnforstyrrelser kan være nærmere knyttet til plage enn til støynivået. Det er indikasjoner på at den regelmessige pulserende karakteren på lyden («amplitudemodulering») kan bidra til å forsterke plagen av støy fra vindturbiner, sammen med de nevnte visuelle faktorene.

Støy fra vindturbiner inkluderer lyd ved flere frekvenser, inkludert lavfrekvent lyd og infralyd. Lavfrekvent lyd er hørbar, og vil være del av lydbildet som fører til støyplage. Lavfrekvent lyd lar seg vanskeligere dempe enn lyd ved høyere frekvenser. Infralyd fra vindturbiner er lyd ved frekvenser som i prinsippet ikke vil være hørbare for mennesker, men det er fremsatt hypoteser om at lyden likevel kan påvirke både hjertet (fortykning av hjerteklaff) og balanseorganet (en rekke symptomer som blant annet svimmelhet, nervøsitet og angst med flere). Dette er fremsatt som spesielle sykdommer, eller syndromer knyttet til infralyd fra vindturbiner, «vibroacoustic disease» (VAD) og visceral vibratory vestibular disease (VVVD). Selv om mekanismer for slike sammenhenger er vist i eksperimentelle studier ved svært høye eksponeringsnivåer, finner man at eksponeringen fra vindturbiner er langt fra det eksponeringsnivået, og vil være for lav til å kunne gi disse virkningene. Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen slår fast at det ikke finnes tilstrekkelige vitenskapelige bevis for de påståtte virkningene av infralyd fra vindturbiner, og at hypotesene innenfor forskersamfunnet stort sett bare støttes av de som har fremsatt dem. Imidlertid er det kjent at symptomene som inngår i VVVD er knyttet til stress. Lavfrekvent lyd og infralyd er ikke spesielt for vindturbiner, men er naturlig til stede i naturen (for eksempel i vind, eller bølger på havet), i oss selv (hjerteslag, pust), og i andre tekniske gjenstander som for eksempel husholdningsapparater.

Side 52

Eksponeringsnivået av infralyd fra vindturbiner på naboene, ved den eksponeringen man vanligvis har i dag, sies i kunnskapsoppsummeringen å tilsvare den fra hjerteslag, eller som genereres av de regelmessige trykkendringene som oppstår ved øret når man går i et jevnt tempo. Det er altså ikke sannsynlig at det skal være spesielle helsevirkninger knyttet til slik eksponering fra vindturbiner.

NVE legger til grunn at det er den hørbare støyen som kan oppleves som irriterende. NVE er kjent med at FHI i disse dager arbeider med en gjennomgang av kjent forskning på lavfrekvent lyd og mulige helsevirkninger av dette. Dersom FHIs arbeider i denne sammenheng viser at det er grunnlag for å revidere NVEs vurdering av støyvirkninger, kan NVE til enhver tid fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser som tilsier at dette er nødvendig.

8.3 Eiendomsverdier Mange innkomne uttalelser utrykker bekymring for at verdien på eiendommene deres kan reduseres som en konsekvens av vindkraftverket, både direkte berørte grunneiere, men også tredjeparts grunneiere. Bekymringer om redusert verdi på eiendom kommer fra både grunneiere på Bremangerlandet og Husevågøy. Det stilles spørsmål om hvordan et faktisk fall i eiendomsverdi vil bli kompensert, men det kreves at konsesjonær kompenserer for verditap. Konkret, så anførers det at nærhet til vindkraftverk kan gi 40-50% verditap og at det er en særlig utfordring for eiendommer som utsettes for støy over 40 dBA. Grunneiere i planområdet som ikke har samtykket til vindkraftverket er bekymret for at de bærer ansvar for opprydding etter drift av anlegget og hvilke konsekvenser dette kan få for eiendommenes verdi. Det er grunn til å forvente forskjeller i vindkraftverks påvirkning på eiendomspriser. Effekten vil henge sammen med eksponeringsfaktorer av blant annet støy, skyggekast og visuelle virkninger. Effekten vil også være påvirket av i hvor stor grad de konkrete verdiene som forringes i det aktuelle området er av betydning for eiendommenes markedsverdi. Det er usikkert i hvilken grad Bremangerlandet vindkraftverk vil medføre redusert markedsverdi for boliger i nærområdet. Det er rimelig å anta eiendomsprisene også vil kunne påvirkes av øvrig utvikling lokalt og i regionen. NVE konstaterer at en eventuell nedgang i boligprisene, og om nedgangen kan tilskrives vindkraftverket, er et privatrettslig forhold mellom konsesjonær og den enkelte huseier.

8.4 Istandsetting og nedleggelse Om nedleggelse og istandsetting sier konsesjonens vilkår 5 følgende: «Ved nedleggelse skal konsesjonæren fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, jf. energilovforskriften § 3-5 d. Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om rivning er fattet. Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden, jf. energilovforskriften § 3-5 d. NVE kan også i slike tilfeller på ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging». I høringen er flere bekymret og usikre på ansvaret for opprydding etter drift eller dersom konsesjonær blir slått konkurs. Grunneiere og andre er bekymret for at det er grunneierne må stå ansvarlig. Flere mener det også er usikkerhet omkring hvem som faktisk eier vindkraftanlegg og hvem som da har ansvaret for opprydding. Noen mener regelverket mht. opprydding etter drift er uavklart. Det trekkes også frem at arealer som terrengdekkende myrer ikke lar seg istandsettes.

Side 53

NVE vil i denne sammenheng vise til konsesjonsvilkår 5 i anleggskonsesjon av 06.06.2017.

Anleggskonsesjoner for vindkraftverk har normalt en varighet på 25-30 år fra vindkraftverket settes i drift. Når konsesjonen utløper, skal anlegget fjernes og området tilbakeføres i tråd med vilkår 5 i konsesjonen. Kostnadene for dette skal dekkes av konsesjonæren. Vilkåret innebærer at konsesjonær innen utgangen av det 12. driftsåret skal sende et konkret forslag til garantistillelse til NVE, som sikrer kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av området. Dette er vanligvis en bankgaranti, det vil si at konsesjonær har satt av øremerkede midler til å legge ned vindkraftverket. De garantistilte midlene skal sikre fjerning og opprydding selv om konsesjonær går konkurs/det ikke er penger i selskapet. NVE stiller ikke krav om garanti før det 12. driftsåret. Bakgrunnen for dette er at dersom en konsesjonær går konkurs eller på andre måter ikke blir i stand til å oppfylle vilkårene i konsesjonen, er restverdien på anlegget så stor at det vil bli solgt og videreført av andre eiere. NVE kan ikke se for seg at insolvens skulle føre til varig driftsstans før det 12. driftsåret. Vilkåret anses å gi tilstrekkelig sikkerhet for nedleggingskostnadene. Det er viktig å poengtere at en konsesjon også er en rettsliggjøring og ansvarliggjøring ovenfor de tiltakene som gjøres. Av den grunn vil et eventuelt tilfelle av konkurs følge en ordinær konkursprosess, der restverdiene av prosjektet vil bli solgt.

Vilkåret lyder at «området skal tilbakeføres til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig». En konsesjon er en tillatelse til å beslaglegge et areal til vindkraftformål. Hvorvidt dette arealet kan tilbakeføres til sin naturlige tilstand etter utløpt konsesjon, avhenger av hvordan anlegget bygges og hvordan istandsettingen gjøres. I enkelte tilfeller, f.eks. ved skjæringer i fjell, vil det av åpenbare grunner ikke være mulig å reetablere fjellet der skjæringen er gjort. I enkelte tilfeller kan veier og øvrig infrastruktur enten tildekkes, fjernes, forbli liggende dersom kommunen eller lokalmiljøet ønsker dette, eller brukes til andre formål. I andre tilfeller kan området istandsettes og over tid revegeteres tilbake til slik området var før vindkraftverket ble bygget.

9 Andre forhold som konsesjonær må være oppmerksom på

9.1 Konsesjonsvilkår som ikke er vurdert Anleggskonsesjonen til Bremangerlandet vindkraftverk datert 06.06.2017 har en rekke vilkår, utover de som vurdert i dette dokumentet, som må ivaretas. Konsesjonær er ansvarlig for å følge opp dette.

9.2 Plan og bygningsloven Tiltaket har konsesjon og er derfor unntatt fra byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven forutsatt at det er i samsvar med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Dette følger av forskrift om byggesak (FOR 2010-03-26-488 - byggesaksforskriften) § 4-3 første ledd. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om tekniske krav (§ 29-5) og krav til produkter til byggverk (§ 29-7) med tilhørende deler av byggteknisk forskrift gjelder så langt de passer for nevnte tiltak.

Vi gjør oppmerksom på at tiltaket ikke må være i strid med kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner. Konsesjonæren må sørge for dette. Behovet for dispensasjon fra gjeldende arealplan må være avklart med kommunen før arbeidene kan starte. Konsesjonæren må også sørge for at tiltaket gjennomføres i overensstemmelse med de bestemmelsene i plan og bygningsloven med forskrifter som gjelder for tiltaket.

Side 54

Når anlegget er ferdig bygget, må konsesjonæren sørge for at kommunen får tilsendt kartdata i egnet kartformat med alle fysiske anlegg slik at kartdata på enkel måte kan gjøres tilgjengelig, jf. byggesaksforskriften § 4-3 fjerde ledd.

9.3 Nødvendige tillatelser etter annet lovverk Før anleggsarbeidet starter må konsesjonær innhente nødvendige tillatelser etter relevante lovverk.

9.4 Krav om internkontroll Fra 01.01.2019 er det innført krav om etablering av internkontrollsystem for energianlegg gjennom endring i energilovforskrifta § 3-7. Det er utarbeidet en veileder for utarbeidelse av internkontrollsystem. Denne er å finne på NVE sine hjemmesider. Vi anmoder om at arbeid med etablering av et internkontrollsystem i samsvar med kravet i energilovforskriften blir satt i gang så snart som råd.

10 Vedlegg

10.1 Vedlegg 1. Sammenfatning av høringsuttalelser

10.2 Vedlegg 2. Konsesjonærs kommentarer til høringsuttalelser