DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfald I Bremanger Kommune Miljøfaglig Utredning, Rapport 2004:2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfald I Bremanger Kommune Miljøfaglig Utredning, Rapport 2004:2 Biologisk mangfald i Bremanger kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2004:2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder 82-92227-73-3 Prosjektansvarlig: Finansiert av: Dato: Geir Gaarder Bremanger kommune Januar 2004 Referanse: Gaarder, G. 2004. Biologisk mangfald i Bremanger kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:2. Referat: Som eit ledd i Stortinget sitt ønske om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfald, er det samla informasjon frå Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovudvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtypar, men det er også satt saman ein del generell informasjon om naturtilhøva i kommunen og førekomst av raudlisteartar. 4 emneord: Biologisk mangfald Raudlisteartar Kommune Registrering _________________________________________________________________________________________ Biologisk mangfald i Bremanger kommune – 2 – Miljøfaglig Utredning 2004 Forord Miljøfaglig Utredning ved Geir Gaarder har samla får takk for god hjelp, m.a. til kart, litteratur, tips om informasjon om det biologiske mangfaldet i nye lokalitetar og hjelp med nye registreringar. Bremanger. Oppdraget er gitt av Bremanger Også andre i kommunen har vore til god hjelp, kommune. m.a. jordbrukssjef Einar Leira. I tillegg er det Hovudansvarlege for oppdragsgiver har vore motteke viktig informasjon frå Fylkesmannen si fagkonsulent på skog Bjørn H. Marthinussen, som miljøvernavdeling. Tingvoll, 08. mars 2004 Geir Gaarder _________________________________________________________________________________________ Biologisk mangfald i Bremanger kommune – 3 – Miljøfaglig Utredning 2004 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 3 Innhald ........................................................................................................................................ 4 Samandrag ................................................................................................................................. 5 1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 10 2 Metodar ............................................................................................................................ 11 2.1 Innsamling av informasjon ....................................................................................................................11 2.2 Presentasjon .......................................................................................................................................11 2.3 Verdsetting ..........................................................................................................................................12 2.4 Ordforklaringar ....................................................................................................................................14 3 Naturgrunnlaget ................................................................................................................. 15 3.1 Historisk utforsking av Bremanger .........................................................................................................15 3.2 Klima og geologi ..................................................................................................................................17 4 Hovudnaturtypar ................................................................................................................ 19 5 Lokalitetar ......................................................................................................................... 23 5.1 Nye lokalitetar......................................................................................................................................23 5.2 Endra lokalitetsnummer ........................................................................................................................27 5.3 Verneområde ......................................................................................................................................29 6 Raudlisteartar .................................................................................................................... 30 6.1 Raudlista insekt ...................................................................................................................................30 6.2 Raudlista karplanter .............................................................................................................................30 6.3 Raudlista sopp, lav og moser ................................................................................................................31 7 Nye undersøkingar ............................................................................................................. 35 8 Kjelder .............................................................................................................................. 38 8.1 Generell litteratur .................................................................................................................................38 8.2 Litteratur om Bremanger .......................................................................................................................38 8.3 Andre skriftlege kjelder .........................................................................................................................40 8.4 Observatørar .......................................................................................................................................40 Vedlegg - artslister ..................................................................................................................... 41 _________________________________________________________________________________________ Biologisk mangfald i Bremanger kommune – 4 – Miljøfaglig Utredning 2004 mange av dei viktigaste og mest interessante Samandrag lokalitetane og artane påvist. Etter det var det meir stilt, men på 1950- og 60- talet kom det nokre nye undersøkingar av Bakgrunn og formål karplanter, der særleg Finn Wischmann var Det biologiske mangfaldet i Bremanger er kartlagt sentral. etter retningsliner frå Direktoratet for Dei siste ti-åra har det vore fleire og dels meir naturforvaltning (1999a). Kommunen har vore systematiske undersøkingar, der det er grunn til å ansvarleg for prosjektet og har brukt trekkje fram ulike verneplanarbeider (særleg for konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning til å gjere barskog, sjøfugl og myr), samt kulturlandskaps- det praktiske arbeidet. Hovudformålet med undersøkingane til Høgskulen i Sogn og Fjordane. prosjektet har vore å få registrert kjente, verdifulle I tillegg kjem m.a. eit hovudfagsarbeid på naturtypar i kommunen. I tillegg har det vore eit råmekrevjande moser og nokre undersøkingar mål å få oversikt over kunnskapsnivået om tilknytta planlagte inngrep, som skogsvegar, mangfaldet, innbefatta potensielt verdifulle steinbrot og vindmøller. Til sist kjem våre eigne naturmiljø og sjeldne og truga artar. undersøkingar i 2002 og 2003, som har betra kunnskapen ytterlegare. Metoder Dei fleste undersøkingane har vore retta mot Direktoratet for naturforvaltning (1999a) si handbok virvelldyr, karplanter og moser, medan sopp og lav i kartleggjing av naturtypar er brukt som rettesnor har vore omfatta av færre prosjekt. Virvellause dyr for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 som insekt har knapt vore undersøkt i det heile. brukt, medan lokalitetane er digitalisert med ØK (rasterkart) som bakgrunn. Naturgrunnlaget Kunnskap om det biologiske mangfaldet er Bremanger dekker totalt 831 km2 land og samla ved søk i skriftlege kjelder som litteratur, ferskvatn. Kommunen ligg ut mot kysten og har databaser, herbarium og dagboksnotat, ved store skilnader i klima og topografi. Berggrunnen er kontakt med eksterne fagfolk og ved nye for det meste fattig, men det er mange eksempel feltregistreringar. Kvaliteten på registrerte artar og rundt i kommunen på plantefunn som viser at det naturførekomster er vurdert, og naturområda er lokalt også finst rik berggrunn. Nedbøren er verdsatt som svært viktige (”A”), viktige (”B”), lokalt gjennomgåande høg til svært høg og Ålfotbreen i viktige (”C”) eller uten sikre naturverdiar . Resultata aust er kanskje den mest nedbørrike staden i føreligg i form av denne rapporten, databasen og Noreg. Dette visast også i artsmangfaldet, der digitale kart for kjente lokalitetar. kommunen har viktige førekomstar er fleire svært råmekrevjande moser og lav. Historisk utforsking av Bremanger Kulturpåverknaden varierer mykje i Bremanger. Bremanger er ein stor, variert og biologisk svært Store delar av kommunen, særleg i ytre delar, er spennande kommune. Han har da også vore vitja prega av tidlegare omfattande bruk, der t.d. skogen av fleire naturfagleg interesserte folk utanifrå opp har forsvunne og vorte erstatta med åpne gjennom åra. lyngheier. På den andre sida finst nokre av dei Dei første viktige undersøkingane vart utført på eldste og minst påverka furuskogane på slutten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet, av folk Vestlandet i Bremanger. I nyare tid har jordbruket som særleg studerte karplanter og moser, som gått sterkt tilbake, skogbruket har endra karakter Ove Dahl, B. Kaalaas og E. Jørgensen. Alt da vart og det har kome nye tiltak. Industriverksemda i _________________________________________________________________________________________ Biologisk mangfald i Bremanger kommune – 5 –
Load more

Recommended publications
  • Fjordstien Frå Nes Til Nes – Langsiktig Plan Og Gjennomføring I Sogndal
    Fjordstien - frå nes til nes langsiktig plan og gjennomføring i Sogndal Markus Mohn Werner planleggar Sogndal kommune © Falkeblikk Sogndal: • 8023 innbyggjarar (2018) • + ca. 2000 studentar/vgs. • Prognose 2040: 10 750 • Sterk folkevekst siste 10 år • Ung befolkning • Regionsenter Indre Sogn • 3 planleggarar + plansjef • Nye Sogndal kommune: • Balestrand • Leikanger • Sogndal • Kjend for: • Saft • Fotball • Høgskule • Friluftsliv © Håvard Nesbø, CC «Strandsitjarstaden» Flyfoto 1964 Tett busetnad heilt ned i strandkanten har i tiår hindra tilgang til fjorden for folk flest. «– Då fjorden mista sin kommersielle tyding, snudde vi ryggen til den.» - varaordfører Laura Kvamme (Sp). Urban utvikling • Utgangspunkt strandsona i Sogndal sentrum var i stor grad privatisert, naust, landbruksområde, industri, bustader • Sogndal utviklar seg frå 1960-70 talet til eit moderne sentrum med tettare bygningsmasse, handelssenter mv. • – trongen for å ta vare på grøne strukturar meldar seg – kommuneplanarbeid • Første idé om ein fjordsti – 1980-talet (Distriktshøgskulen, seinare NAMIT-utvalet) • Fleire tilhøve opnar for å gjennomføra ei samla sikring av strandsona for offentleg tilgjenge, ny tunnel gjennom Stedjeberget vil påvirke strandsona her, slaktehuset vert nedlagd, flaumsikring av Sogndalselva som er varig verna, infrastruktur særleg opprydding i avløp direkte i fjorden, den generelle samfunnsutviklinga/ønskje om å rydda opp i ein strandsone med mykje ulikt! - gje alle innbyggjarar tilknyting til sjøen • Prosess over tid • Visjon i kommuneplanen:
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet Nr 6 2012
    NG 42 A G R KYRKJE- ES. 2012 - Å FOR D . 7 - R N BLAD GLOPPEN LES OM KVA SOM SKAL SKJE I JULA MED KONFIRMANTAR TIL MÅLØY OG MALAWI JUL I GAMLE DAGAR MED DAGMAR TIL MESSE KYRKJEORGEL PÅ SLEDE LINDEMAN PÅ GALLERIET Foto: Harald Aske www.glOppEN.kyrkja.NO Kyrkja i Gloppen VEREIDE SOKN Vi møtest i kyrkja Gje Kyrkjebladet 2 Leiar i soknerådet: Lars Bjarte Osland, Redaksjonen helsar 3 tlf 57 86 57 84 / 990 03 077 som julegåve! Kyrkjetenar: Benny Aasen, tlf 950 22 917 Forventningfull advent, velsigna jul og fredfullt nytt år! Har du born eller sysken eller andre BREIM SOKN Redaksjonen har lagt bak seg eit år med endringar og nye sider. Vi kjenner på at vi er kjære som bur langt borte og ikkje les 16.12 11.00 Hestenesøyra Gudsteneste, Olaf Sig Gundersen Leiar i soknerådet: 3. s i advent 16.00 Hyen Vi syng jula inn, Marius Økland komne eit steg vidare, og takkar for overveldande mykje positiv tilbakemelding for Kyrkjeblad for Gloppen? Då får du her ein Aksel Rygg, tlf. 57 86 75 62 / 412 20 458 Joh 5,31-36 20.00 Breim Julekonsert, Sig. Vengen, Konfirmantane deltek med endringane. Det er viktig for oss å få seie at eit godt blad ikkje berre er avhengig av gratis julegåveidé: Gje dei ein omgang, Kyrkjetenar: Ingvild Reed. tlf 412 40 309 lysprosesjon og skriftlesing fine fargar og moderne design. Innhaldet er heile tida det viktigaste, det vi skriv og dei nei eg meiner ein årgang! Det kan du 19.12 20.00 Vereide Julekonsert, Olaf Sig.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Noen Rødlistearter Funnet I Fjellet I Sogndal Kommune 1A 1B
    FLORISTISK SMÅGODT Noen rødlistearter funnet i reduseres, og mange områder med et rikt mangfold vil gro igjen med vier. Mange alpine arter er meget fjellet i Sogndal kommune sårbare for slike endringer. De lever i ytterkanten av sitt leveområde og klarer neppe å tilpasse seg store Knut Kai Berget og raske endringer i sitt voksemiljø. De vil derfor Høgskolen i Sogn og Fjordane, avdeling for ingeniør- og natur- bli borte dersom utviklingen fortsetter. Dette er et fag, Boks 133, NO-6851 Sogndal [email protected] aktuelt problemkompleks i Sogndal kommune der mye av arealet består av fjell (det vil si areal over I vår tid hører vi mye om klimaendringer. Middeltem- tregrensen). I Sogndal kommune er berggrunnen peraturen stiger, noe som fører til store endringer i stort sett fattig, spesielt på Kaupangerhalvøya, fjellets flora og vegetasjon. (Birks, H.J.B. & Klande- men innimellom forekommer det små områder med rud, K.2003). Tregrensa forskyver seg oppover og rikere berggrunn bestående av glimmerskifer. I slike mange arter følger med. Arealet med snøleier og is skråninger med glimmerskifer kan en finne en rik fjellflora, spesielt i Sogndalsdalen. En annen faktor som påvirker klima og flora i 1A Sogndal er Jostedalsbreen. Den bidrar med økt nedbør som igjen fører til torvdannelse. Dette kan være noe av grunnen til at en del fjellplanter ser ut til å mangle i sogndalsområdet. De alpine rødlisteartene vil være spesielt utsatte for klimaendringer. I fjellene i sogndalsområdet er det ikke kjent så mange rødlistearter. I det følgende vil jeg beskrive tre av dem (se kart i figur 1) som er funnet her.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Kystlynghei I Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell Og Sund Registreringer I 2013 I Forbindelse Med Handlingsplan for Kystlynghei
    MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Utgiver: Rapport nr: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvern‐ og klimaavdelinga MVA‐rapport 1/2014 Tittel: ISBN: Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund. 978‐82‐8060‐097‐4 Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei. Forfatter: Dato: Kristine Ekelund 06.02.2014 Sammendrag: Rapporten inneholder supplerende og oppdaterte beskrivelser av ti områder med kystlynghei i kommunene Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund i Hordaland. Registreringen er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Hordaland, og er en del av arbeidet med å dokumentere biologiske kvaliteter og skjøtselstilstand i kystlynghei. Kystlyngheiene er en menneskeskapt naturtype som er i rask endring fordi de ikke lenger er i bruk som tidligere. Mange er i ferd med å gro igjen, og med dette er en bekymret for at mye av kulturhistorien og artssammensetningen som er typisk for slike områder vil forsvinne. Dette er bakgrunnen for at kystlynghei er fremmet som kandidat som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. I forbindelse med dette er det laget et faggrunnlag for kystlynghei, med forslag til nasjonal handlingsplan der en tar sikte på å ta vare på et utvalg lyngheiområder langs hele norskekysten. Fitjarøyane og Lygra med Lurekalven er foreslått som referanseområder i Hordaland, men en ønsker også å stimulere til drift og skjøtsel av lynghei utenfor de fylkesvise referanseområdene. Kystlynghei i Hordaland er tidligere kartlagt både gjennom nasjonale registreringer og gjennom den kommunevise kartleggingen av viktige naturtyper som har pågått siden 1999.
    [Show full text]
  • Program: Kinn Og Bremanger - Verdens Vakreste Skjærgård
    PROGRAM: KINN OG BREMANGER - VERDENS VAKRESTE SKJÆRGÅRD KINN OG BREMANGER - FISKEVÆR, GJESTEHUS OG BØLGEBRUS 4 frokoster, 4 lunsjer og 4 middager inkludert Dag 1 Velkommen til havgapet i vest! Middag Flyet lander i Florø om ettermiddagen, hvor du møter gruppas lokale reiseleder. Velkommen til Norges vestligste by! Kort transport inn til byen og kaia, hvor vi går om bord på rutebåten som skal ta oss nordover langs kysten. Vi skal til det idylliske fiskeværet Kalvåg i Bremanger, et av Vestlandets best bevarte fiskevær. Stikkordene er god atmosfære, deilig mat og ramsalt kystkultur! Vi skal overnatte på Knutholmen, hvor vi skal spise vår første middag sammen i kveld. Her ligger fiskefeltene bare et steinkast unna, og mat fra havet er deres spesialitet. Programmet sist oppdatert 11. desember 2020, 13:22 For priser, avgangsdato, betingelser og rikere presentasjon av turen, se: https://escape.no/reiser/kinn-bremanger/ Dag 2 Stormhytte, skjærgårdscruise og havets festbord Frokost, lunsj, middag Etter en god frokost, smører vi niste og gjør oss klar for tur. Målet for turen er den vesle stormhytta Dosabu, plassert på kanten av klippeterrenget med panoramautsikt til storhavet. Etter en kort transportetappe til Nesje, ta det ca. en time å gå for å komme fram til hytta. Det er det vel verdt - utsikten er upåklagelig. Vi har med oss lokal guide, som kan fortelle oss alt om hytta og området. Bremanger er et eldorado for havørn, og kanskje er vi heldige og får øye på disse majestetiske rovfuglene? I hytta sitter vi lunt og godt, og det blir servering av varm drikke. Tilbake i Kalvåg blir det litt egentid eller en pust i bakken før vi skal ut på sjøen! Vi skal være med en lokal fiskeskøyte, som tar oss med mellom 700 holmer og skjær rundt øya Frøya.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Bremangerlandet Vindpark AS - Bremangerlandet Vindkraftverk I Bremanger Kommune - Klagesak
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1408- 6.6.2017 Bremangerlandet Vindpark AS - Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune - klagesak 1. INNLEDNING Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS) søkte 15. august 2011 om konsesjon for Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune. I søknaden var det lagt til grunn en utbyggingsløsning med til sammen 26 vindturbiner á 3 MW innenfor prosjektområdet, med samlet installert effekt på inntil 80 MW. Årlig energiproduksjon er estimert til om lag 250 GWh. Planområdet ligger i et fjellområde, Steinfjellet, mellom 300-640 moh. på øya Bremangerlandet. Planområdet omfatter et areal på om lag 7 km2. Nettilknytning av vindkraftverket er omsøkt av SFE Nett. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga den 1. desember 2015 BVAS avslag på konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk. Som følge av avslaget for vindkraftverket ble også søknaden fra SFE Nett om en om lag ti km ny 132 kV produksjonsradial fra vindkraft- verket til koblingsstasjon på Rugsundøy avslått. Konsesjon til ny 132 kV-kraftledning Ålfoten – Rugsundøy - Deknepollen ble gitt ved NVEs vedtak av 15. juni 2015. Denne ledningen skal styrke forsyningssikkerheten i Måløy-området. Realiseringen er ikke avhengig av at det etableres ny vindkraft, men ledningen er samtidig en forutsetning for at Bremangerlandet vindkraftverk kan kobles til nettet. Konsesjonsvedtaket er påklaget og oversendt departementet for sluttbehandling. NVE har mottatt klager på vedtaket om avslaget på Bremangerlandet vindkraftverk fra følgende parter: Postadresse Kontoradresse Telefon* Energi- og Saksbehandler Postboks 8148 Dep Akersgata 59 22 24 90 90 vannressursavdelingen Anne Haug 0033 Oslo Org no. 22246923 [email protected] http://www.oed.dep.no/ 977 161 630 2 - BVAS - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Knutholmen AS - Vindkraftforum Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fremmet innsigelse til det omsøkte prosjektet.
    [Show full text]
  • Bremangerlandet Vindkraftverk
    Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindkraftverk Foto:NVE Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 1.7.2011 Agenda Kaupang AS www.agendakaupang.no Organisasjonsnr NO 968 938 525 Fjordveien 1 [email protected] Bankkontonr 8101 19 10408 N-1363 Høvik Tel 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 AGENDA Kaupang Oppdragsgiver: Bremangerlandet Vindpark AS Rapportnr.: 7219 Rapportens tittel: Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Ansvarlig konsulent: Erik Holmelin Kvalitetssikret av: Kaare Granheim Dato: 1. juli 2011 2 Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSPLANER FOR BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK 10 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE FOR VINDKRAFTVERKET 10 1.2 INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER FOR VINDKRAFTVERKET 11 1.3 PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN 12 1.4 VURDERINGSGRUNNLAG FOR SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 12 2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 13 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SYSSELSETTING I BREMANGER KOMMUNE 13 2.2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 15 3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL VINDKRAFTVERKET I INVESTERINGS- OG DRIFTSFASEN 16 3.1 BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER 16 3.2 FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN 16 3.3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN 16 3.4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN 20 4 SYSSELSETTINGMESSIGE VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET 24 4.1 BEREGNINGSMETODIKK 24 4.2 SYSSELSETTINGSMESSIGE VIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN 24 4.3 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN 27 4.4 OPPSUMMERING AV VINDPARKENS VIRKNINGER PÅ
    [Show full text]