TILLEGGSUTREDNING Ny 420 kV kraftledning Skaidi–Hammerfest OPPDRAGSGIVER: STATNETT SF EMNE: KONSEKVENSUTREDNING FAGOMRÅDER: REINDRIFT, LANDBRUK, NATUR- MANGFOLD, LANDSKAP, KULTURARV, SAMISK UTMARKSBRUK, FRILUFTSLIV OG REISELIV DATO: 29. JANUAR 2021 DOKUMENTKODE: 10215804-RIM-RAP-01 / REV 03 Naturrestaurering AS Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forside: Ny 420 kV ledning sett fra fjellet Salen i Hammerfest. Illustrasjon: Statnett SF 10215804-RIM-RAP-01 29. januar 2021/REV 03 Side 2 av 273 RAPPORT OPPDRAG 420 kV kraftledning Skaidi–Hammerfest. DOKUMENTKODE 10215804-RIM-RAP-01 Tilleggsutredning EMNE Konsekvensutredning TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Randi Osen KONTAKTPERSON Jacob Grønn / Svein Gunnar Barbo UTARBEIDET AV Eva Hjerkinn, Randi Osen, Åshild Hasvik, Sindre Eftestøl, Ole Tobias Rannestad, Heidi Joki, Randi Osen, Vegard Meland og Kjetil Mork KOMMUNE: Hammerfest ANSVARLIG ENHET 10105050 Multiconsult Norge AS SAMMENDRAG Statnett fikk i 2012 konsesjon for bygging av ny 420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Denne ble påklaget til Olje- og Energidepartementet (OED), og i mai 2015 ble det gitt endelig konsesjon for strekningen fra Balsfjord til Skaidi. Statnett har nå gjenopptatt prosjektet Skaidi–Hammerfest i Hammerfest kommune. Kraftledningen er planlagt med 420 kV standard og vil gå fra Skaidi transformatorstasjon til Hyggevatn transformatorstasjon. Strekningen er på ca. 54 km. OED har bedt Statnett om en oppdatering av konsekvensutredningen fra 2008 med tilleggsutredninger i 2011 for strekningen. Multiconsult Norge AS og Naturrestaurering AS har i den forbindelse oppdatert konsekvensutredningen for temaene reindrift, landbruk, naturmangfold, landskap, kulturarv og samisk utmarksbruk, friluftsliv og reiseliv. Oppdateringen omfatter både innhenting av ny informasjon samt tilpasning til konsekvensutredningsmetodikken i ny håndbok V712 fra 2018. Det er ikke utført nye befaringer i forbindelse med utredningen. Et kort sammendrag er gitt temavis for hver utredning under. I 2021 har Statnett framlagt enkelte planendringer som ikke ble utredet i konsekvensutredningen utarbeidet av Multiconsult og Naturrestaurering i 2020 (dvs. i revisjon 02 av foreliggende rapport). Disse endringene omfatter tiltak både ved Skaidi og Hyggevatn transformatorstasjoner, justering av 420 kV ledningen på to strekninger ved Trollvannet og Hyggevatn, samt omlegging av eksisterende 66 kV kraftledning og konsesjonssøkt 132 kV kraftledning inn til Skaidi transformatorstasjon. Konsekvensen av disse endringene er kort omtalt i egne delkapitler bakerst for hver av temautredningene. Det er ikke gjort vesentlige endringer i rapporten i 2021 ut over omtalen av endringer. Reindrift Utbyggingen berører de tre reinbeitedistriktene (rbd) 21 Gearretnjárga, 22 Fiettar og 20 Fálá. I teksten benyttes begrepet «influensområdet». Dette er alle områder, ut over arealet som berøres fysisk direkte av tiltaket (tiltaksområdet), hvor tiltaket kan ha virkninger for reindrifta. Størrelsen på influensområdet vil større i anleggsfasen enn i driftsfasen for ny kraftledning og transformatorstasjoner, som spesifisert lenger ned i sammendraget. Som grunnlag for disse vurderingene ligger at vi forventer at den menneskelige aktiviteten ikke øker nevneverdig i driftsfasen ettersom den nye kraftledningen i stor grad går parallelt/tett innpå eksisterende infrastruktur, og nye kjørespor/anleggsveier (som øker den menneskelige tilgjengeligheten til tidligere mindre berørte områder) vil bli begrenset, og for det aller meste tilbakeføres iht. kravene i en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). Hvis disse antakelsene viser seg å være feil, må nye vurderinger gjøres. Rbd 21 flytter oftest inn i sommerbeiteområdet et stykke øst for Skaidi, men kan enkelte år flytte gjennom flyttlei ved Skaidi om våren. På vei dit må ledningstraseen krysses. Om høsten flytter flokken sørover lenger øst/oppstrøms i 03 29.01.2021 Høringsversjon oppdatert etter tilleggssøknad Flere R. Osen, V. Mork, V. Berge og V. Meland R. Osen 02 23.03.2020 Revidert (2) høringsversjon R. Osen / O.T. Rannestad R. Osen R. Osen 01 20.03.2020 Revidert høringsversjon Flere R. Osen R. Osen 00 13.03.2020 Høringsversjon Flere R. Osen, V. Meland, K. Mork, A. Østerdal R. Osen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA Statnett multiconsult.no Konsekvensutredning 420 kV Skaidi–Hammerfest Sammendrag Skaidielva. Flyttleia er viktig å ha som alternativ de årene andre flyttleier ikke kan benyttes. Aktuelt område rundt ledningstrasé/trafo ved Skaidi vurderes til å ha stor verdi for rbd 21. For rbd 22 har områdene ved Skaidi redusert bruk pga. eksisterende forstyrrelser, og området vurdert til å ha noe verdi. Fra Skaidi til Kvalsundet følger traseen ytterkanten av kalvingsområder og vårbeiter (spesielt sene vårbeiter). Områdene har spesiell verdi grunnet spiring ned mot fjorden om våren. I tillegg blir områdene brukt utover sommeren, spesielt av bukker og ungdyr, men mye av flokken kan i løpet av sommeren beite innenfor influensområdet rundt ledningen. Kalvingsland, vårbeite og svært viktige flyttlei gjør at influensområdet for delstrekningen Skaidi–Kvalsund vurderes til å ha svært stor verdi. Gjerdeanlegget ved Kvalsund faller også innenfor influensområdet, primært i anleggsfasen, og har svært stor verdi. For rbd 20 er strekningen Skaidi–Kvalsundet viktig, grunnet brunstområder og høstbeiter. Områdene har også verdi ved flytting. Totalt sett vurderes delstrekningen til å ha svært stor verdi. Områdene rundt Kvalsundet vurderes også til å ha svært stor verdi. Dette gjelder både for gjerdeanlegg på begge sider av sundet, for beitehagene og flyttleiene, mens oppsamlingsområdene på begge sider av sundet vurderes til å ha noe lavere verdi. På Kvaløya blir både Kvalsundet-Grøtnes og Grøtnes-Akkarfjorddalen vurdert til å ha svært stor verdi. Dette fordi hele den sørlige delen av øya er viktig som tidlig vårbeite for deler av flokken, og det foregår også sporadisk kalving her. Flyttkorridoren langs vestsiden av øya nordover til Akkarfjord går langs kraftledningstraseen og brukes under flytting både vår og høst. I tillegg er det gode barmarksbeiter i vestvendte områder. Strekningen fra Kvalsundet til Hyggevatn trafo påvirker vårbeiter, og det er også noe kalvingsland innenfor influensområdet, særlig i Akkarfjorddalen, og i fjellområdene innenfor influensområdet øst for traseen. Kalvingsområdene her er ikke de viktigste på øya. Akkarfjorddalen-Svartvannet blir likevel vurdert som noe mindre verdifull, spesielt over fjellene mellom Indrefjordtinden og Nedre Langvannet, men også denne delstrekningen kan spille en viktig rolle som luftingsplass om sommeren, og som beite ellers i året, og verdien er fortsatt stor. Delstrekningen Svartvannet–Hyggevatn og Hyggevatnet trafo ligger i / like ved flyttlei og nær viktige kalvingsområder, og begge disse blir vurdert til svært stor verdi for rbd 20. Anleggsfasen innebærer betydelig menneskelig aktivitet og dette er negativt for rein. Forskning tilsier et influensområde rundt kraftledninger på flere km for frittgående dyr i anleggsfasen, og i denne rapporten anslås merkbar unnvikelse opp mot avstander på 5 km, som vil være sterkest nær inntil anleggsaktiviteten, og avta med økende avstand. Nyere forskning basert på GPS-data har ikke funnet tydelige negative effekter av kraftledninger i driftsfasen på stor skala. På liten skala (noen hundre meter) har eksisterende GPS-studier som svakhet at de i liten eller ingen grad fanger opp endringer i reinens arealbruk. Basert på egen erfaring, innspill fra reineiere og føre-var- tankegang grunnet slik usikkerhet i GPS-studier, har vi hatt høyde for at det kan forekomme noe unnvikelse i driftsfasen opp mot anslagsvis 500 m avstand fra kraftledningen. Unnvikelse i driftsfasen vil primært skje i forbindelse med tilsyn eller vedlikeholdsarbeid eller i andre perioder med økt menneskelig aktivitet. Effekter av kraftledninger kan likevel variere lokalt, og det er mulig at mastetype og spenningsnivå i ledningene i kombinasjon med andre faktorer som vær og topografi kan utgjøre en forskjell, og føre til unnvikelse i visse situasjoner/steder. Det samme gjelder i flaskehalser. Basert på dette vurderes påvirkning med påfølgende samlet konsekvens i anleggs- og driftsfasene for de tre distriktene slik: Reinbeitedistrikt 21 Gearretnjárga Anleggsfase: ubetydelig/liten negativ (0/-) konsekvens; driftsfase: ubetydelig konsekvens (0). Reinbeitedistrikt 22 Fiettar Anleggsfase: middels/stor negativ (- -/- - -); driftsfase: liten negativ (-). Reinbeitedistrikt 20 Fálá Anleggsfase: stor negativ (---); driftsfase: liten negativ (-). Endringer i planene i 2021 i forhold til de som er konsekvensutredet i revisjon 02 av foreliggende KU-rapport omfatter små utvidelser av eksisterende og konsesjonsgitte anlegg. I Skaidi omfatter dette utvidelse av trafotomt og etablering av mindre enn én km med permanente veier, for det meste i eksisterende spor. Dette bidrar til sammen med en 10215804-RIM-RAP-01 29. januar 2021/REV 03 Side 4 av 273 Statnett multiconsult.no