Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Quality of Norwegian Goat Milk for Cheese Production
Quality of Norwegian goat milk for cheese production Kvalitet på norsk geitemelk til osteproduksjon Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ragnhild Aabøe Inglingstad Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science Faculty of Veterinary Medicine and Biosciences Norwegian University of Life Sciences Ås 2016 Thesis number 2016:19 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1348-1 Contents Acknowledgements ............................................................................................................................................ 2 Summary ............................................................................................................................................................ 5 Sammendrag ...................................................................................................................................................... 7 Abbreviations ..................................................................................................................................................... 9 List of papers .................................................................................................................................................... 10 1. Introduction ................................................................................................................................................. 13 1.1 Milk in human nutrition – a historical perspective ................................................................................. 13 1.2 The Goat and its milk ............................................................................................................................. -
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? • 3-årig prosjekt • Interkommunalt prosjekt med Brønnøy, Hemnes, Vefsn og fylkeskommunen • Medvirkning og Endring gjennom Dialog • Budsjett på 6 mill Investing in Children • Holder til i Durham, UK • Driver med forskning og medvirkningstjenester • FNs barnekonvensjon • Agenda Days Grenseløst partnerskap • Strategisk Partnerskap, Erasmus+ • Norge, Sverige og England • 2014-2016 • Tre delmål: – Etablere regionalt ungdomsråd på Helgeland og i Södra Lappland – Tilby kompetanseheving for voksne som jobber med barn og unges fritid – Tilpasse metodene til Investing in Children til norske forhold Visjon Gjennom etablering av MED ungdom i fokus skal arbeidet med FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) styrkes. Vi vil at barn og unge skal: • få de samme menneskerettigheter som alle andre og at voksne anerkjenner disse rettighetene • oppleve bedre livskvalitet • gjøres i stand til å ta gode valg og være bidragsytere i utvikling av eget liv og egne lokalsamfunn • få bedre og mer tilpassede tjenester som de selv har vært med og utvikle Formål Vi vil realisere vår visjon gjennom å opprette en virksomhet som i samarbeid med barn og unge skal: • identifisere situasjoner hvor barn og unges rettigheter ikke blir ivaretatt • støtte barn og unge i diskusjoner og beslutninger som angår dem • gjennomgå og forbedre tjenester for barn og unge • legge til rette og arbeide for partnerskap og samarbeide med andre organisasjoner som er opptatt av å utvikle praksis som respekterer barn og unges rettigheter • fungere som katalysator for endring og innovasjon ved å anerkjenne og formidle positive eksempler • bidra til lokal, nasjonal og internasjonal debatt om barn og unges rettigheter Våre prinsipper Dette er våre tanker og motivasjon for å arbeide i prosjektet: • Det er nødvendig, klokt og relevant å involvere barn og unge når deres situasjon og tjenester skal utvikles. -
Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples
DOCUMENT RESUME ED 458 367 CE 082 168 AUTHOR Lund, Svein TITLE Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples. Country Study: Norway. INSTITUTION Nordic Sami Inst., Guovdageaidnu, Norway.; United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization, Hamburg (Germany). Inst. for Education. PUB DATE 2000-00-00 NOTE 103p.; For other country studies, see CE 082 166-170. Research supported by the Government of Norway and DANIDA. AVAILABLE FROM For full text: http://www.unesco.org/education/uie/pdf/Norway.pdf. PUB TYPE Reports Research (143) EDRS PRICE MF01/PC05 Plus Postage. DESCRIPTORS Access to Education; Acculturation; *Adult Education; Adult Learning; Adult Students; Colleges; Computers; Cultural Differences; Culturally Relevant Education; Delivery Systems; Dropouts; Educational Administration; Educational Attainment; *Educational Environment; Educational History; Educational Needs; Educational Opportunities; Educational Planning; *Educational Policy; *Educational Trends; Equal Education; Foreign Countries; Government School Relationship; Inclusive Schools; *Indigenous Populations; Language Minorities; Language of Instruction; Needs Assessment; Postsecondary Education; Professional Associations; Program Administration; Public Policy; Rural Areas; Secondary Education; Self Determination; Social Integration; Social Isolation; State of the Art Reviews; Student Characteristics; Trend Analysis; Universities; Vocational Education; Womens Education IDENTIFIERS Finland; Folk -
Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. -
18-621 Buss Rutetabell & Linjerutekart
18-621 buss rutetabell & linjekart 18-621 Ballangen Vis I Nettsidemodus 18-621 buss Linjen Ballangen har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Ballangen 07:40 - 16:05 2 Ballangen 07:50 - 12:15 3 Ballangen Skole 07:50 4 Elveslett 15:50 5 Framnes Torg 06:45 6 Henrikhaugen 14:05 7 Kjelde 14:05 8 Kjeldebotn 08:45 - 15:50 9 Narvik Rutebilstasjon 06:15 - 14:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-621 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-621 buss ankommer. Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 13 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:40 - 16:05 tirsdag 07:40 - 16:05 Kjelde onsdag 07:40 - 16:05 Rognmo torsdag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Skole fredag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Nærbutikk lørdag Opererer Ikke Pundsvika søndag Opererer Ikke Djupvika Franzefoss 18-621 buss Info Retning: Ballangen Hestvika Stopp: 13 Reisevarighet: 25 min Bøstrand Linjeoppsummering: Kjelde, Rognmo, Kjeldebotn Skole, Kjeldebotn Nærbutikk, Pundsvika, Djupvika, Bøstrand Skole Franzefoss, Hestvika, Bøstrand, Bøstrand Skole, Toppåsen, Ballangen Skole, Ballangen Toppåsen Ballangen Skole Kirkeveien 5, Ballangen Ballangen Sentrumsveien 69, Ballangen Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 36 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 - 12:15 tirsdag 07:50 - 12:15 Narvik Bussterminal onsdag 07:50 - 12:15 Breibakken Kongens Gate 18, Narvik torsdag 07:50 - 12:15 Havna fredag 07:50 - 12:15 Havnegata 1A, Narvik lørdag Opererer Ikke Kleivhammarn søndag Opererer Ikke Fagernesveien 24, Norway Kleivskrenten -
380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy
380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy Gyldig:04.01.2021 - 02.01.2022 tel: 777 88 777 / www.tromskortet.no Mandag - Fredag DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 F234 SX67 F15 S2 S1345 SX67 SX67 S2 F24 13 5 S4 135 DX67 Nordborg vgs. .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:40 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes barneskole .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:50 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes kai 07:00 07:40 07:55 10:30 .... .... 13:30 13:30 13:30 .... .... 14:55 14:59 15:00 15:00 15:00 15:05 15:05 .... 16:10 Silsand brukrysset 07:04 07:44 07:59 10:34 .... .... 13:34 13:34 13:34 .... .... ____ 15:03 15:04 15:04 15:04 15:09 15:09 .... 16:14 Grasmyrbotn 07:11 07:51 08:06 10:41 .... .... 13:41 13:41 13:41 .... .... .... 15:10 15:11 15:11 15:11 15:16 15:16 .... 16:21 Kvannåskrysset 07:15 07:56 08:11 10:46 .... .... 13:46 13:46 13:46 .... .... .... 15:15 15:15 15:15 15:16 15:21 15:21 .... 16:26 Lanesbogen 07:20 08:02 08:16 10:51 .... .... 13:51 13:51 13:51 .... .... .... 15:20 15:20 15:20 15:21 15:26 15:26 .... 16:31 Senja vgs. Gibostad 07:28 08:23 11:01 .... .... 13:58 13:58 13:58 .... .... .... 15:27 15:28 15:28 15:31 15:36 15:36 .... 16:38 Gibostad 07:30 08:24 11:04 12:55 .... 13:59 13:59 13:59 .... .... .... 15:28 15:30 15:30 15:34 15:39 15:39 .... 16:39 Gibostad skole ank 07:31 08:14 ____ 11:05 12:57 ... -
Ballangen Kommune 2014 - 2015 Undersøkelser Av Vannvegetasjon, Fisk Og Erosjon Etter Restaureringstiltak
RAPPORT L.NR. 6900-2015 Børselvvassdraget, Ballangen kommune 2014 - 2015 Undersøkelser av vannvegetasjon, fisk og erosjon etter restaureringstiltak Børselva, Foto K.J Aanes NIVA Norsk institutt for vannforskning! RAPPORT Hovedkontor* Sørlandsavdelingen* Østlandsavdelingen* Vestlandsavdelingen* * Gaustadalléen!21! Jon!Lilletuns!vei!3! Sandvikaveien!59! Thormøhlensgate!53!D! ! 0349!Oslo! 4879!Grimstad! 2312!Ottestad! 5006!Bergen! ! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! ! Telefax!(47)!22!18!52!00! Telefax!(47)!37!04!45!13! Telefax!(47)!62!57!66!53! Telefax!(47)!55!31!22!14! ! Internett:!www.niva.no! ! ! ! ! Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Børselvvassdraget, Ballangen kommune 2014 - 2015. 6900-2015 09.09.2016 Undersøkelser av vannvegetasjon, fisk og erosjon etter Prosjektnr. Undernr. restaureringstiltak Sider Pris 20244 68 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Karl Jan Aanes, Marit Mjelde og Hans Mack Berger Vannressurs- Åpen forvaltning Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Ballangen Energi AS Wiggo Knutsen Sammendrag!! Det ble i 2014 og 2015 foretatt oppfølgende undersøkelser i Børselvvassdraget av vannvegetasjon og fisk, samt data for erosjon i øvre deler av vassdaget. Undersøkelsene er gjort etter at omfattende rehabiliteringsarbeider er blitt gjennomført de siste årene for å bedre miljøtilstanden i vassdraget (gjennom Børselva-prosjektet). Undersøkelsene følger opp tilsvarende studier av fiskebestandene og vannvegetasjonen som ble gjennomført i forkant av tiltakene i vassdraget 1997- 99. Fire!norske!emneord! Fire!engelske!emneord! 1.! Fiskeribiologi, Ørret 1. Fish biologi, Brown trout 2.! Vannvegetasjon 2. Water plants 3.! Erosjon 3. Erosion 4.! Børselv-vassdraget. Ballangen kommune 4. Børselv-River system. -
Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier. -
The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production
Journal of Peer Production ISSN: 2213-5316 http://peerproduction.net The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production Cindy Kohtala and Camille Bosqué Abstract: MIT-Fablab Norway was one of the first Fab Labs ever established, in northern Norway in 2002. Despite this auspicious beginning to a network that is rapidly growing, surprisingly little has been written about the genesis of the network or the Fab Lab itself. We therefore aim to contribute to this knowledge gap with a narrative account of our independent ethnographic research visits to the Lab. We combine our researcher perspectives, which are informed by, on the one hand, Aesthetics and a phenomenological understanding and, on the other, Science and Technology Studies, with Design Research bridging both. Our account aims to richly describe the Lab’s unique profile in the MIT Fab Lab network as a socially shaped entity and product of a particular time and place. Most salient in this narrative is the role of its charismatic founder, whose stories and metaphors become vehicles by which we come to understand how a Fab Lab forms its own identity, balancing the relationships with local stakeholders against those with the Fab Lab network; how it promotes certain principles and values of peer production; and how it represents itself to both maker insiders and outsiders. While situated and particular to this Lab, our interpretations may have implications for the trajectories of other Fab Labs and makerspaces, as well as our understanding of peer production as a new paradigm. Keywords: Fab Lab, ethnography, MIT-Fablab Norway, material peer production Cindy Kohtala and Camille Bosqué In spite of this emerging body of work, there remains a certain mystique that surrounds Fab Labs, their objectives and activities. -
The Art of Survey of the Earth from Finnmark Expeditions in Finnmark for «Struve's Geodetic Arc» 1845-1850
Gerd Johanne Valen 2016 The Art of Survey of the Earth from Finnmark Expeditions in Finnmark for «Struve's geodetic arc» 1845-1850. Written by Gerd Johanne Valen 2016. Struve's geodetic arc was added to Unesco’s list of the world’s natural and cultural heritage in 2005. The geodetic arc was measured from 1816 to 1852. It was the first accurate measurement of a long geodetic arc which made it possible to calculate the earth's size and shape. It was also the longest and northernmost geodetic arc in the 1800s. The co-operation between prominent surveyors, geodesists and monarchs characterized the story of this world heritage. Less well known is an account of the surveyors' seasonal fieldwork in West Finnmark from 1845 to 1850. What were the major challenges? How did they use the landscape of West Finnmark to measure a chain of triangles and a series of measurements from Hammerfest to the Black Sea? This article will mainly look closer to the story we can read from the fieldworks logbooks. The World Heritage Struve's geodetic arc was named after Fredrik Georg Wilhelm Struve (17931864), who was a professor of mathematics and astronomy in today`s Tartu in Estonia. He was responsible for the triangulation in Livland, which was a part of Russia. In 1820 Struve put forward a suggestion to the authorities to carry out a chain of survey triangulation in the Baltic region. He argued that this work would have great scientific value and would also be important for mapping the country. The military surveyor Carl Tenner was engaged in surveying work in Lithuania. -
Forvaltningsplan-Tanamunningen.Pdf
FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT Tana kommune 2 Fylkesmannen i Finnmark FMFI Rapport nr: Statens hus 2015:1 9815 VADSØ ISSN www.fylkesmannen.no Dato: Tittel: FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT Forfattere: Pål Anders Martinussen og Margareth W. Sundfør, Fylkesmannen i Finnmark Oppsummering: Tanamunningen naturreservat ble opprettet i 1991. Reservatet ligger i Tana kommune og dekker et areal på ca. 33,6 km2 hvor rundt 2,0 km2 er landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Tanamunningen har internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Naturreservatet fikk status som Ramsarområde i 2002. Tema som tas opp i forvaltningsplanen er blant annet ferdsel, tilrettelegging for fuglekikking, telting og oppstilling av campingvogner, motorferdsel og vannkiting. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor rammene av gjeldende verneforskrift. Planen åpner ikke for tiltak eller aktiviteter utover rammene som verneforskriften gir. Den innfører heller ikke strengere restriksjoner enn det verneforskriften gjør. Forvaltningsplanen bør revideres minimum hvert 10. år. Emneord: Naturvern, forvaltningsmål, bevaringsmål, naturreservat, fugl, våtmark 3 Forord Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat. Verneforskriften gjør rede for formålet med vernet og hvilke regler som gjelder for ulike typer aktiviteter. Verneforskriften er kortfattet og gir et visst rom for skjønn. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................