Dendroclimatology on Scots Pine (Pinus Sylvestris L.) in Northern Norway

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dendroclimatology on Scots Pine (Pinus Sylvestris L.) in Northern Norway A DISSERTATION FOR THE DEGREE OF DOCTOR SCIENTIARUM Dendroclimatology on Scots pine (Pinus sylvestris L.) in northern Norway Andreas Joachim Kirchhefer December 1999 Department of Biology, Faculty of Science, University of Tromsø, Norway TABLE OF CONTENTS LIST OF PAPERS..........................................................................................................................iii ABSTRACT................................................................................................................................... iv ACKNOWLEDGEMENTS.............................................................................................................. v INTRODUCTION ........................................................................................................................... 1 Climate change and palaeoclimatology..................................................................................... 1 Tree rings and climate............................................................................................................... 2 Tree-ring research in Norway .................................................................................................... 5 Dendroclimatology in northern Fennoscandia ........................................................................... 9 THE AIMS OF THE STUDY ........................................................................................................ 13 METHODOLOGY......................................................................................................................... 14 THE MAIN RESULTS .................................................................................................................. 14 DISCUSSION............................................................................................................................... 15 Tree-ring chronologies............................................................................................................. 15 The general tree-ring signal..................................................................................................... 16 Regional variability................................................................................................................... 17 Slope aspect and June temperatures...................................................................................... 19 Twentieth century climate change ........................................................................................... 21 Climate-growth calibration ....................................................................................................... 22 Summer temperatures of northern Norway since AD 1358..................................................... 23 FUTURE STUDIES...................................................................................................................... 25 REFERENCES ............................................................................................................................ 27 Table of contents LIST OF PAPERS Paper 1: Reconstruction of summer temperature from tree rings of Scots pine, Pinus sylvestris L., in coastal northern Norway. The Holocene in press. 25 pp. Paper 2: Pine growth and climate AD 1800-1992 along a transect across the Scandes at 69°N. Submitted to Climatic Change. 25 pp. Paper 3: The influence of slope aspect on tree-ring growth of Pinus sylvestris L. in northern Norway and its implications for climate reconstruction. Submitted to Dendrochronologia. 20 pp. List of papers iii ABSTRACT A total of ten tree-ring chronologies of Scots pine, Pinus sylvestris L., was constructed between the Vesterålen archipelago and the Finnmarksvidda in order to investigate the regional variability of radial growth and climate response of pine. The longest tree-ring chronology, located in Forfjorddalen in Vesterålen, was highly significant back to AD 1354. The study area was divided into three dendroecological zones; the coast, the inner Scandes and the Finnmarksvidda. In all regions, July temperature was the most important growth-determining factor. At the coast, pine showed a significant positive response also to August temperatures. A partial study in the inner Scandes showed that the radial growth at north-facing slopes was enhanced by high June temperatures, most likely due to the influence of the midnight sun. Evidence of environmental stress due to global warming was seen in reduced growth during periods of warm-moist mid winters at the coast and, particularly in the warm 1930s, in the Scandes. Also, there were indications of drought stress in summer in the intra-alpine valleys of the Scandes and at the edaphically dry coastal site, Stonglandseidet. On the basis of the tree-ring chronologies, July temperatures were reconstructed back to AD 1800 for northern Norway 69°N and July-August temperatures along the coast back th to AD 1358. The 20 century since 1915 was a period of above-average temperatures and growth. In the present reconstruction, a comparable warm period occurred th previously only AD 1470-1540. In the 19 century, cool summers prevailed about AD 1810, in the 1830s and from the late 1860s to 1910. The 17th century, the coolest interval of the ‘Little Ice Age’, experienced three intervals of cool summers around AD 1605, 1640 and 1680. There was evidence of a lack of pine regeneration in the first half th of the 17 century. Major regional temperature differences were observed around AD 1760 with extraordinarily warm summers east of the Scandes, but average temperatures at the coast, and about AD 1800, when the coast was warm, but the inland cooling. An exploratory reconstruction of June temperatures from growth differences between north- and south-facing slopes demonstrated the potential of site-related growth responses for refined climate reconstructions. Abstract iv ACKNOWLEDGEMENTS I would like to thank my supervisor, professor Karl-Dag Vorren, for enabling the present thesis by his initiative to establish the tree-ring laboratory at the Department of Biology, University of Tromsø, and supporting my study and research plans in Tromsø and northern Norway. Prof. Dr. Dieter Eckstein, University of Hamburg, willingly became my external supervisor. The present project has been funded by the Norwegian Research Council under the programme ‘Climate and Ozone’, project no. 107733/720, during 1995-1998. Of all those who contributed to the present thesis, I would like to thank in particular: • Mauri Timonen and Håkan Grudd for generously loaning their chronologies; • Annette Stavseth Furset and Elisabeth Cooper for field assistance in Dividalen; • Marianne Iversen and Gunnar Kristiansen for inviting me to Imofossen; • Victoria Jonsson for precise and reliable measurement work; • all botany students and staff at the University of Tromsø for creating a pleasant working atmosphere. Sampling in the Nordreisa National Park was made possible by permission of the State County Governor’s Office of Troms, Environmental Department. Climate data were kindly provided by Eirik J. Førland, Inger Hanssen-Bauer, Stein Kristiansen and Per Øyvind Nordli at the Norwegian Meteorological Institute, Oslo. The collaboration in the FOREST-project (Forest Response to Environmental Stress at Timberlines), contract no. ENV4-CT95-0063, led to fruitful discussions and, through the dendrochronological workshop at the University of Marseille, strongly influenced the methods and results of the present thesis. Markus Lindholm, Mauri Timonen, Reinhard Mook and Elisabeth Cooper gave critical and encouraging comments on the three manuscripts. My warmest thanks to Sabine Cochrane for language consultation and all support during the writing process. Acknowledgements v INTRODUCTION CLIMATE CHANGE AND PALAEOCLIMATOLOGY The earth’s climate is a dynamic system. In pre-industrial times, climate variations were mainly caused by changes in solar irradiation and by aerosols from explosive volcanic eruptions (Sear et al., 1987; Rind and Overpeck, 1993; Sarachik et al., 1996). However today, by emitting large quantities of greenhouse gases and sulphate aerosols, also man plays an active role in the earth’s climate (Schimel et al., 1996; Tett et al., 1999). Since the late 19th century, the global mean temperature has increased by about 0.3°C to 0.6°C (Jones and Briffa, 1992; Parker et al., 1994; Nicholls et al., 1996). Major challenges in climate research are the attribution of causes for this temperature trend (Santer et al., 1996), the prediction of future climate change (Kattenberg et al., 1996), its spatial and temporal variability and its potential impact on the human environment. The instrumental climate record shows that the northern hemisphere warmed stepwise in the 1920s and since the 1970s, interrupted by a distinct cooling from the 1940s to the late 1960s (Jones and Briffa, 1992). Generally, the warming was strongest in the high latitudes and during winter. However, temperature changes in the regions bordering the North Atlantic Ocean were less representative of the hemisphere mean trends (Briffa and Jones, 1993). For instance, there was no significant warming trend during the 20th century in northern Europe. Spatially and seasonally varying trends also were observed within Norway (Hanssen-Bauer and Nordli, 1998). The months contributing most to the annual warming were June to August in the north and the autumn months, particularly October, in the south. A summer-autumn temperature maximum in the early 1920s was restricted to northern Norway.
Recommended publications
  • Quality of Norwegian Goat Milk for Cheese Production
    Quality of Norwegian goat milk for cheese production Kvalitet på norsk geitemelk til osteproduksjon Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ragnhild Aabøe Inglingstad Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science Faculty of Veterinary Medicine and Biosciences Norwegian University of Life Sciences Ås 2016 Thesis number 2016:19 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1348-1 Contents Acknowledgements ............................................................................................................................................ 2 Summary ............................................................................................................................................................ 5 Sammendrag ...................................................................................................................................................... 7 Abbreviations ..................................................................................................................................................... 9 List of papers .................................................................................................................................................... 10 1. Introduction ................................................................................................................................................. 13 1.1 Milk in human nutrition – a historical perspective ................................................................................. 13 1.2 The Goat and its milk .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • 380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy
    380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy Gyldig:04.01.2021 - 02.01.2022 tel: 777 88 777 / www.tromskortet.no Mandag - Fredag DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 F234 SX67 F15 S2 S1345 SX67 SX67 S2 F24 13 5 S4 135 DX67 Nordborg vgs. .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:40 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes barneskole .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:50 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes kai 07:00 07:40 07:55 10:30 .... .... 13:30 13:30 13:30 .... .... 14:55 14:59 15:00 15:00 15:00 15:05 15:05 .... 16:10 Silsand brukrysset 07:04 07:44 07:59 10:34 .... .... 13:34 13:34 13:34 .... .... ____ 15:03 15:04 15:04 15:04 15:09 15:09 .... 16:14 Grasmyrbotn 07:11 07:51 08:06 10:41 .... .... 13:41 13:41 13:41 .... .... .... 15:10 15:11 15:11 15:11 15:16 15:16 .... 16:21 Kvannåskrysset 07:15 07:56 08:11 10:46 .... .... 13:46 13:46 13:46 .... .... .... 15:15 15:15 15:15 15:16 15:21 15:21 .... 16:26 Lanesbogen 07:20 08:02 08:16 10:51 .... .... 13:51 13:51 13:51 .... .... .... 15:20 15:20 15:20 15:21 15:26 15:26 .... 16:31 Senja vgs. Gibostad 07:28 08:23 11:01 .... .... 13:58 13:58 13:58 .... .... .... 15:27 15:28 15:28 15:31 15:36 15:36 .... 16:38 Gibostad 07:30 08:24 11:04 12:55 .... 13:59 13:59 13:59 .... .... .... 15:28 15:30 15:30 15:34 15:39 15:39 .... 16:39 Gibostad skole ank 07:31 08:14 ____ 11:05 12:57 ...
    [Show full text]
  • Lenvik Museum 2009
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1986 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SKRIFT: UNIVERS PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1986 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-01-1 (B.1.) Forord Dette er første bind i en serie publikasjoner fra Lenvik De som har gått fra gård til gård med spørsmål om bygdemuseum. Serien har vi kalt «Det var en gang gamle bilder til museet, har vært Asgeir Svestad, Mette glimt fra Lenviks historie. I disse publikasjoner vil vi Anthonsen, Solveig Aaker, Edel Nielsen, Dag Arild gjennom tekst og bilder søke å belyse sider ved Larsen, Aid Renland, Anne-Lise Lind og Mai Ellen kommunens historie. Lorentsen. Dette bind presenterer en del gamle fotografier som Fotograf Ernst Lind har med en mild hånd og et sammen med en tekst, vil gi et innsyn i de endringer varsomt øye avfotografert materialet. som finner sted i vårt lokalsamfunn over tid. Ingebrigt Pedersen har hatt ansvar for lay-out, og har Vi håper på at dette skal gi en bakgrunn å speile vår sammen med Dag Arild Larsen og undertegnede for- samtid mot. fattet tekstene. Foto-materialet er i all hovedsak innlånt fra Lenvik bygdemuseum takker dem for godt arbeid! privatpersoner, men en har også kjøpt en rekke fotografier fra offentlige arkivinstitusjoner. Likedan takker vi Lenvik kommune som har forskottert utgivelsen av denne bok.
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • Registreringsnummeroversikt Bil Og Bileier for X Registrerte Kjøretøy for Årene 1922, 1925, 1930, 1947
    X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Registreringsnummeroversikt Bil og bileier for X registrerte kjøretøy For årene 1922, 1925, 1930, 1947 Målselv Historielag Side 1 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 KILDER Årene 1922, 1925 og 1930 er hentet fra Digitalarkivet. Dataene for 1947 er hentet fra en PDF fil hos Lenvik Museum. FORKLARINGER TIL FORKORTELSER I REGISTRET P = Privat personbil L = Lastebil D = Droschebil V = Varebil R = Rutebil E = Elektrobil | * = Elektrisk M = Motorsykkel (år 1925->) S = Motorsykkel (år 1922) | S = Sykebil (år 1925->) K = Kombinert person- og varebil Le = Leiebil Læ = Lærevogn Sp = Sprøitevogn T = Tankvogn Målselv Historielag Side 2 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 3 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 4 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 5 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Bilboken for Norge 1925 Målselv Historielag Side 6 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 7 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 8 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 9 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 10 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 11 av 74 X registrerte biler i årene 1922,
    [Show full text]
  • Kartet Til TURBOK for SENJA Og MIDT-TROMS
    Turskiltprosjektet Lenvik Turskiltprosjektet er et nasjonalt skilt- og merke- Elektronisk registrering av turer – telltur.no På tur i Midt-Troms prosjekt der Gjensidigestiftelsen og Troms I Lenvik arrangeres det hver uke ukas tur Alle medlemskommunene har egne fjelltrim tilbud, Bardu Fjelltrim, utiBerg, Til topps i Målselv osv. Alle disse turene er fylkeskommune i fellesskap gir økonomisk med turleder i regi av frilsklivssentralen. Utfordre deg selv og andre til nye opplevelser! Midt-Troms friluftsråd i samarbeid med Troms fylkeskommune, nærmere beskrevet på http://telltur.no/ utitroms. Her kan du registrere turene dine elektronisk. Opplegget rundt støtte til merking, skilting og informasjonstiltak Turene er også en del av ti på topp pro- medlemskommunene, friluftslivsorganisasjonene, og alle andre ildsjeler inviterer deg ut på tur. Turmulighetene registrering for å samle turer er noe ulikt i kommunene. Kriterier finner du på http://telltur.no/utitroms eller ved å knytta til turruter. Formålet med skiltingen og grammet i Lenvik. http://trimpoeng.no/i/ er uendelige: skitur, sykkeltur, båttur, fottur, bærtur, kort tur, lang tur, lett tur, krevende tur. La friluftslivsfan- kontakte din kommune. Startdato for disse turene er rundt 1. juni, men sjekk din kommunes hjemmeside for eksakt dato. merkingen er å skape mer aktivitet i friluft i tipatopplenvik tasien løpe løpsk... Lenvik kommune er ikke med i telltur da de har eget opplegg: nærheten av der folk bor og oppholder seg. Alle husstandene i Midt-Troms får turkartet gratis takket være støtte fra Friluftsrådenes landsforbund, Troms http://trimpoeng.no/i/tipatopplenvik fylkeskommune, Midt-Troms friluftsråd og en betydelig dugnad av kommunene og frivillige organisasjoner/ Dato Turmål Lengde Oppmøtested Vanske- Kommentarer privatpersoner.
    [Show full text]
  • Vol. 4—2019 Update
    Volume 4—2019 Updates Norwegian Cruising Guide 8th Edition. Bodø to the Russian border, including Lofoten. ©1996-2019 Attainable Adventure Cruising Ltd. To Buy: www.norwegiancruisingguide.com Slåtøya/Bukkøya This is a very pretty spot; very different from the fjords with their towering 68°25.10’ N, peaks. 15°51.2’ E Last Updated: Anchorages, Moorings: Anchor in 6 m depth NW of Slåtøya, in sand with 2018 good holding. There is just enough room to swing at anchor S of the private Google mooring. There are a number of scenic sandy anchorages in among the skerries; select for wind direction. Offersøya (S Hinnøya) The harbour is managed by a tourist development catering to sports fishing 68°18.5’ N, with dockage only suitable for small boats. 15°38.6’ E Last Updated: Approaches: The approach from the charted E/W passageway is due N be- 2018 tween the islets, leaving a single perch to port. Google Website Anchorages, Moorings: There is a pontoon or enquire about berthing at the dock. It may be rolly in SW winds. The charted anchorage in the bay E of the docks and pontoon is no longer accessible due to private moorings. Hegstadosen (S of Hinnøya) This is a scenic sheltered wild anchorage. Our contributors saw a moose 68°19.6’ N, swimming among the skerries, looking ridiculous (don’t they always?) with its 15°33.5’ E antlers waving above the water! Last Updated: 2018 Anchorages, Moorings: Anchor in 3 to 4 m depth, E of the private mooring, Google with good holding in mud and good swinging room.
    [Show full text]
  • SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341
    plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE
    [Show full text]
  • LYSNESODDEN, SENJA Varsel Om Oppstart Av Detaljregulering
    Adressater iht adressseliste DERES REF: | VÅR REF: 10220882-01-PLAN-BREV-001 Tromsø, 16. mars 2021 LYSNESODDEN, SENJA Varsel om oppstart av detaljregulering I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varsles det om at SalMar Farming AS setter i gang arbeid med detaljregulering for Lysnesodden, Senja kommune. Multiconsult er engasjert til å forestå planarbeidet. Hensikten med planarbeidet er å etablere en landbase knyttet til drift av nærliggende oppdrettsanlegg. Dette vil bl.a. omfatte fasiliteter knyttet til administrasjon, lager og havn. Området har tidligere vært opparbeidet med bebyggelse, kai og trafikkarealer. Planavgrensning Planområdet utgjør ca 35 daa, og er avgrenset som vist i kartskisse i vedlegg. Planområdet omfatter hele eller deler av gnr/bnr 92/1, 92/3, 92/6, 92/19, 92/23, 92/43, 92/48, 92/49, 92/55 og 92/70. Planstatus Areal innenfor angitt planavgrensning er i hovedsak regulert til fiskebruk, og noe er regulert til jord- og skogbruk og kjøreveg, i gjeldende reguleringsplan for Lysnes, vedtatt 15.11.1984. Arealformål i overordnet plan er tettbebyggelse, og i kommunens kystplan er formålet for sjøarealet flerbruksområde. Beskrivelse av planinitiativ I det foreløpige konseptet legges det til rette for ca. 750 m2 bebyggelse i en innledende fase, som også inkluderer molo og oppgradert kai. Planlagt utbygging kan komme til å skje i flere faser. Foreløpig planlagt byggehøyde er 10 meter. Planinitiativet åpner for alternative adkomstveier, som grunnlag for seinere valg. Se mer informasjon i dokumenter på nettside. Forhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er vurdert at reguleringsarbeidet ikke utløser KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredninger. Rådmannen har kvalitetssikret forslagsstillers vurdering og kommet til samme konklusjon.
    [Show full text]
  • Direct 40Ar/39Ar K-Feldspar Dating of Late Permian - Early Triassic Brittle Faulting in Northern Norway
    For Review Only Direct 40Ar/39Ar K-feldspar dating of Late Permian - Early Triassic brittle faulting in northern Norway Journal: Terra Nova Manuscript ID TER-2017-0117.R1 Wiley - Manuscript type: Paper Date Submitted by the Author: n/a Complete List of Authors: Davids, Corine; Norut Northern Research Institute; University of Tromsø, Department of Geology Benowitz, Jeffrey; University of Alaska Fairbanks, Geophysical Institute Layer, Paul; University of Alaska Fairbanks, Geophysical Institute Bergh, Steffen; University of Tromsø, Department of Geology Brittle Faulting, 40Ar/39Ar K-Feldspar geochronology, Post-Caledonian, Keywords: Northern Norway, Late Permian - Early Triassic Page 1 of 42 For Review Only Late Permian Early Triassic Northern Norwegian Faulting 1 2 3 4 5 Direct 40Ar/39Ar K-feldspar dating of Late Permian - Early Triassic brittle faulting in northern 6 Norway 7 Corine Davids1,2, Jeff A. Benowitz3*, Paul W. Layer4, Steffen G. Bergh2 8 1Norut Northern Research Institute, NO-9294 Tromsø, Norway 9 2Department of Geosciences, UiT The Arctic University of Norway, NO-9037 Tromsø, Norway 10 3*Corresponding author: Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, AK 11 99775-5940, USA, [email protected], 907-474-7010 12 4College of Natural Science and Mathematics, University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, AK 13 99775-5940, USA 14 15 16 17 18 19 20 21 1 For Review Only Page 2 of 42 Late Permian Early Triassic Northern Norwegian Faulting 22 23 24 ABSTRACT 25 While the offshore post Caledonian extensional history of the north Norwegian passive 26 margin is well constrained, the tectonic relationship between onshore and offshore regions is less 27 clear because of limited age constraints on the timing of rifting onshore.
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta
    Planbeskrivelse Plan nr.: 1931 2016 07 Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta Nr. Tekst Vedtak/dato Revidert Sign 01 Planprogram IA 02 Høring 26.4.2018 IA 03 Sluttbehandlet 22.11.2018 11.9.2018 IA Utarbeidet av: Plan og tekniske tjenester; Faggruppe Plan og byggesak Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 Innhold Sammendrag ......................................................................................................................................6 1. Bakgrunn ........................................................................................................................................7 1.1 Hensikt med planen ..................................................................................................................7 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold ...................................................................................7 1.3 Tidligere vedtak i saken .............................................................................................................7 1.4 Utbyggingsavtaler .....................................................................................................................7 1.5 Krav om konsekvensutredning...................................................................................................7 2. Planprosessen .................................................................................................................................8 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram .....................................................8
    [Show full text]
  • 380 Finnsnes
    380 Finnsnes - Gibostad - Lysnes - Botnhamn - Husøy 01.10.2019 - 16.08.2020 Sone Holdeplass Dager SX67 DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 SX67 S1345 S2 F15 F234 SX67 SX67 13 135 5 19300 Nordborg usk/vgs……………… avg .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 1440 .... .... .... … 19300 Finnsnes barneskole………… avg .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 1450 .... .... .... … 19300 Finnsnes kai ………………… avg .... 0700 0740 0800 1030 .... .... 1330 .... .... 1330 1330 .... 1455 1500 .... 1500 … 19300 Silsand brukrysset …………… | .... 0704 0744 0804 1034 .... .... 1334 .... .... 1334 1334 .... .... 1504 .... 1504 … 19340 Kvannåskrysset ……………… | .... 0715 0756 0816 1046 .... .... 1346 .... .... 1346 1347 .... .... 1518 .... 1518 … 19341 Gibostad ……………………..… | .... 0730 | 0828 1104 1255 .... 1359 .... .... 1359 1402 .... .... 1534 .... 1534 … 19341 Senja vg.sk. …………………… | .... 0730 | 0828 1104 1256 .... 1400 .... .... 1400 .... .... .... 1534 .... 1534 … 19341 Gibostad skole ………………… | .... 0731 0814 .... 1105 1257 .... 1410 .... .... 1402 .... .... .... 1535 .... 1535 … 19342 Lysnes kai …………………… ank .... 0747 .... .... 1122 1314 .... 1426 1426 1426 1418 .... .... .... 1551 .... 1551 … 004 til Tromsø ank ... c0905 ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... … 19342 Vardneset ……………………. | .... | .... .... | 1320 .... 1432 | | 1424 .... .... .... 1557 .... | … 004 fra Tromsø avg ... c0710 ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... … 19342 Lysnes kai …………………… avg .... 0800 .... .... 1122 1326
    [Show full text]