SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE BYGG OG ANLEGG 29 TRAFIKKFORHOLD 34 TEKNISK INFRASTRUKTUR 38 RISIKO OG SÅRBARHET 39 NÆRING OG FORRETNING 40 FORRETNINGSSENTER 40 PLANFORSLAG SENTRUMSPLAN – INTENSJON, PREMISSER 42 PRINSIPPER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 42 BYROMMENE 42 BOLIGER I SENTRUM 43 TRAFIKK OG GATEBRUK 45 Lenvik kommune v/ plan- og utviklingsenheten Side 2 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse PLANFORSLAG SENTRUMSPLAN – UTFORMING 48 HOVEGREP 48 PLANKRAV / PARRALLELLE PLANPROSESSER 49 SÆRLIGE PLANTEMA 49 NY UNGDOMSSKOLE 50 KOMMUNALE AREALRESSURSER 50 ALTERNATIVER FOR RINGVEI (KORT OG LANG) 51 SAMMENHENG MELLOM AREAL OG TRANSPORT 54 VIKTIGE GATEROM 58 VIKTIGE STEDER 58 KOLLEKTIVKNUTEPUNKT VALEN 61 TORG OG VALEN 62 GÅGATE 63 MILJØGATE 65 OMRÅDER FOR KONSENTRERT BOLIGBYGGING 66 SENTRUMSFORMÅL, NY AVGRENSNING AV SENTRUMSSONE 70 PRIVATE INNSPILL – AREALBRUKSVURDERING 74 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGETS SONER 75 SONE A 78 SONE D 81 SONE B 84 SONE C 87 VIRKNINGER AV PLANFORSLAG, KONSEKVENSUTREDNING 92 GRUNNLAG, ALTERNATIVER OG ANALYSER 92 KONSEKVENSUTREDNING FOR SONE A 102 KONSEKVENSUTREDNING FOR SONE B 106 KONSEKVENSUTREDNING FOR SONE C 110 KONSEKVENSUTREDNING FOR SONE D 115 OPPSUMMERING KONSEKVENSUTREDNING FOR PLANOMRÅDET 118 AVSLUTNING 119 VEDLEGGSLISTE 121 Lenvik kommune v/ plan- og utviklingsenheten Side 3 av 121 Sentrumsplan Finnsnes ; egengodkjent 26.6.14; gjort gjeldende 9.10.15) Beskrivelse 1. SAMMENDRAG Finnsnes er en liten by i norsk sammenheng, men et betydelig sentrum i Troms, og særlig i Senjaregionen. Finnsnes vil oppleve noe vekst de kommende åra, på tross av stabile folketall på kommunenivå. Dette skyldes til en viss grad tilflytting fra utlandet, men særlig fordi flere foretrekker å bo i sentrale områder, nær servicetilbud og kollektiv- og transporttilbud. Særlig andelen eldre forventes å øke på Finnsnes. For kommunen er det derfor sentralt å kunne legge til rette for økt, men moderat boligbygging, og fortsatt forsterke service- og handelstilbudet. Industri må fortsatt vike for tjenestebaserte næringer i det sentrale Finnsnes. Når flere vi bo og arbeide sentralt må populære friområder og møteplasser med gode kvaliteter sikres videreført og forsterket. Det er et paradoks at små byer og tettsteder i vekst ofte velger å vokse i utstrekning i istedenfor å bygge konsentrert, og dermed risikerer å utarme sitt eget steds tyngdepunkt, sentrum. Derfor skal Sentrumsplanen skape et bevisst forhold til hvor og hvordan man ønsker å fortette og utvikle byen videre. Boligformål er et viktig virkemiddel i så måte, fordi der folk bor blir det byliv gjennom døgnet. Byfunksjoner nær kollektivterminalen er også et godt eksempel på smart byutvikling som blant annet kan bidra til å minimere bilbruk. Finnsnes sentrum har flere bymessige, strukturelle kvaliteter som forsterkes gjennom områdereguleringsplanen. Planarbeidet har identifisert kvaliteter og utfordringer ved ulike alternativer for hovedveg. I planbeskrivelsen omtales forholdet mellom valg av vegløsning og mulig byutvikling. I støyanalysen tydeliggjøres dette ytterligere, ettersom det er en sterk sammenheng mellom mengde trafikk og støybelastning. For Finnsnes sentrum gir tunnel-alternativet samlet sett den beste effekten mht. muligheter for god byutvikling, fordi både trafikk, særlig tungtrafikk, og støy- og støvbelastning reduseres. Med mindre trafikk vil bygatene kunne utformes på en annen måte enn i dag, og støyømfintlige formål kan i større grad innpasses i sentrumsområde. « Barn i byen» er et sentralt tema i Sentrumsplanen som skal ivareta og videreføre Lenviks Barneby- satsing. Den eksisterende grønnstruktur og offentlige møteplasser skal videre utvikles med tanke på bevaring av grønne lunger, sammenhengende gangveistrukturer fra sjøen til fjellet, tilrettelegging for aktiv fritidsliv og en positiv sosiokulturell innovasjon i sentrum. I planarbeidet har man blant annet kommet frem til at det kan være mer hensiktsmessig å foredle enkelte steder med turveg/tursti/ tilgang til sjøen, fremfor å satse på sammenhengende strandpromenade i hele sentrumsområde, som er lite realistisk å få gjennomført. Plandokumentene viser nye fortau og gang- og sykkelforbindelser, samt forslag til utforming av konkrete gaterom og torg i sentrum. Planen er i tråd med kommunens retningslinjer/satsingsområder fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel – «barn og unge» og «folkehelseperspektiv». Lenvik kommune v/ plan- og utviklingsenheten Side 4 av 121 Sentrumsplan Finnsnes ; egengodkjent 26.6.14; gjort gjeldende 9.10.15) Beskrivelse 2. BAKGRUNN 2.1. Formål med planen Områderegulering for Finnsnes angir muligheter og begrensninger for arealbruk og utbygging i Finnsnes sentrum, iht. Plan- og bygningsloven. Kommunens motivasjon bak reguleringsplanen er et behov for en helhetlig gjennomgang av bystrukturer og funksjoner, for å møte et moderne Finnsnes i utvikling. For de fleste områder stilles det ytterligere detaljplankrav, mens det i noen områder vil være mulig å bygge basert på områdereguleringsplanen. I planprogrammet til sentrumsplanen står det at: «Områderegulering Finnsnes sentrum skal bidra til en kvalitativ heving av sentrums bruksegenskaper og funksjonalitet for alle befolkningsgrupper, transport, næringsutvikling, bomiljø og ikke minst trivsel.» Visjonen er at Finnsnes sentrum skal være et offentlig byrom, med plass til både nye strukturer og ivaretakelse av gamle verdier. Det skal være et sted som motiverer til spontane og uventede aktiviteter, et podium for Finnsnes mangfoldige befolkning. «En vital by er en by som ved siden av å tilby stimulerende, fysiske omgivelser – skaper gode arenaer for sosial samhandling og interessante steder for individuelle opplevelser for befolkningen.» 2.2. Konkrete målsettinger fra planprogrammet Finnsnes sentrum utvikles til et urbant, kompakt og tettbygget område med bykarakter (med gang- og sykkelavstand for flest mulig, til flest mulig tilbud). Formål for bebyggelsen skal være blandet og derved gir grunnlag for sosial mangfold (boliger, handels- og servicetilbud, næring/kontor, offentlige tjeneste, sentraliserte spesialtilbudet, m.fl.). Fortetting skal gjennomføres med høy kvalitet slik at sentrumsområdet oppleves som et trivelig sted/by og kan fungere som en magnet som lokker både nye beboer, handel og næringsvirksomhet. Bebyggelsen tillates høyest og tettest i Finnsnes sentrum og nær kollektivknutepunkt for å legge til rette for en merbærekraftig sentrumsutvikling. Områdeplanen skal ha spesiell fokus på definisjon, sikring og detaljregulering av det offentlige rommet – veier, gater, parker, møteplasser, torg, kai, m.fl. Prinsippet om UU skal legges til grunn i planarbeidet. Planen skal gi rom for variert botilbud for folk i ulike livsfaser og med ulike ønsker og behov. Bestemmelsene til bygeområdene skal sikre kravene ift. utforming av bygningsmassene, krav til bokvalitet, trygg adkomst til skole, busstopp, uteoppholdsareal, P-plasser, evt. krav om detaljplan og dokumentasjonskrav ved byggesøknad, osv. Planen skal inneholde generelle bestemmelser for Finnsnes sentrum, som f.eks. parkeringsnormer, veistandard, min. uteoppholdsareal ved boligbygging og ivaretakelse av barn/unges oppvekstsvilkår. Planen skal tjene som grunnlag for en langsiktig strategi- og handlingsplan ift. opparbeiding/vedlikehold av det offentlige rommet, investeringsbehov for utbyggingen av vei/vann/avløp og nødvendig grunnervervelse, m.fl. Det skal legges vekt på lave samfunnskostnader for investeringer og drift av den sosiale tekniske infrastrukturen, mv. KDPF fastlegger ”reguleringsplankrav” for forskjellige områder. Kravene kan innløses gjennom sentrumsplanen, eller kan erstattes med krav om en mindre ressurskrevende detaljplan. Sentrumsstrukturen skal legge til rette og stimulere til mangfoldige fritids- og friluftsaktiviteter. Grøntområder skal bevares og det skal legges til rette for nye lenker / grøntkorridorer i Sentrum. Lenvik kommune v/ plan- og utviklingsenheten Side 5 av 121 Sentrumsplan Finnsnes ; egengodkjent 26.6.14;
Recommended publications
  • Quality of Norwegian Goat Milk for Cheese Production
    Quality of Norwegian goat milk for cheese production Kvalitet på norsk geitemelk til osteproduksjon Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ragnhild Aabøe Inglingstad Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science Faculty of Veterinary Medicine and Biosciences Norwegian University of Life Sciences Ås 2016 Thesis number 2016:19 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1348-1 Contents Acknowledgements ............................................................................................................................................ 2 Summary ............................................................................................................................................................ 5 Sammendrag ...................................................................................................................................................... 7 Abbreviations ..................................................................................................................................................... 9 List of papers .................................................................................................................................................... 10 1. Introduction ................................................................................................................................................. 13 1.1 Milk in human nutrition – a historical perspective ................................................................................. 13 1.2 The Goat and its milk .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hamn Panorama Description of Deliverables
    Hamn Panorama Description of deliverables GENERALLY: • Outlets for washer / dryer in bathroom wood. Uninsulated outside storage room will The buildings are built according to the Plan & • Power outlets on the front veranda have chipboard flooring or impregnated wood. • Building Law (“Plan & Bygningsloven”). The Power outlet for any heat pump (heat pump is extra - on request) requirements according to TEK10 (transitional • Power outlet for villa ventilation in outside rules as of December 2016) are used, for storage room sections applicable for vacation homes. • Number of outlets in general in accordance with normal housing standard FOUNDATION The apartments are built on wooden breams WATER SUPPLY on concrete foundations. A water pipe has been established from the municipal water supply pipe (jointly with ALTERNATIVE DELIVERABLES/ADD-ONS: neighbouring property). On request, an optional list will be provided Heating cables is mounted on the outside where the buyers of the apartment can maKe water pipes to each house, for anti-frost upgrades (price changes will apply), e.g. solid security. wood floor, heat pump, sauna, and the like). BATHROOM POWER SUPPLY Bathrooms come with complete bathroom Each apartment will have its own subscription fittings, including following: for electricity. • Vanity bench with washbasin In the fuse cabinet for each apartment, space • Basin mixer will be allocated for mounting the termination • Mirror point for fiber cable and switch. There will be a • Mirror Lights separat outlet in the fuse cabinet for power to • Wall-hung toilet the router/switch. From the fuse cabinet, TP- • Shower door/walls cables are mounted to the living room for TV, • Shower mixer and shower head as well as cables for the internet to outlets for • Water extraction and drain for washing For additional info, wireless router (fiber access is supplied by machine.
    [Show full text]
  • Forslag Til Rutejusteringer for 2015 - BUSSRUTER Oversikt Over Ruter Som Det Foreslås Reduksjoner På
    Forslag til rutejusteringer for 2015 - BUSSRUTER Oversikt over ruter som det foreslås reduksjoner på. Dersom det ikke står angitt noe annet i merknadsfeltet gjelder forslaget for hele 2015 med virkning fra januar. Dagtype viser hvilke ukedager forslaget gjelder. 1 = man, 2 = tirs, 3 = ons, 4 = tors, 5 = fre, 6 = lør, 7 = søn, x = unntatt, I = skolefridager Rutenummer Kl. Dagtype Strekning Selskap Merknad 105 15:00 6 Tromsø - Øverbygd Nobina 105 07:15 6 Øverbygd - Tromsø Nobina Foreslås lagt ned sommer 105 17:50 6 Øverbygd - Heia Nobina 105 06:05 Dx67 Storsteinnes - Laksvatn Nobina Kjører Laksvatn - Tromsø pga vgs 105 16:30 Dx67 Tromsø - Storsteinnes Nobina 110 11:15 7 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 11:15 6 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 11:15 Dx67 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 12:00 Dx67 Buktamoen - Finnsnes Torghatten 120 06:30 135 Finnsnes - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 13:30 135 Finnsnes - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 08:20 135 Sjøvegan - Finnsnes Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 15:45 135 Sjøvegan - Finnsnes Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 130 07:00 DX67 Buktamoen - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 155 09:10 135 Skjervøy - Storslett Torghatten 155 10:15 13 Storslett - Skjervøy Torghatten 155 10:15 5 Storslett - Skjervøy Torghatten 160 08:10 Dx67 Olderdalen - Storslett Torghatten Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 160 12:30 Ix67 Storslett - Olderdalen Torghatten Foreslås lagt ned
    [Show full text]
  • Senja Kommune Troms Og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak
    Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Saksbehandler: Audun Århus Telefon: 91310717 Vår referanse: 20/1349 Deres referanse: 2020/97-1 Senja kommune Dato: 26.02.2020 Att: Audun Sivertsen Postboks 602 9306 FINNSNES Senja kommune Troms og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak Fiskeridirektoratet region Nord viser til ovennevnte høring. Planområdet berører ikke sjø og vi har derfor ikke merknader til planen. Med hilsen Otto Andreassen seksjonssjef Audun Århus rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift. Mottakerliste: Senja kommune Postboks 602 9306 FINNSNES Postadresse: Postboks 185, 5804 Bergen | Telefon: 55 23 80 00 Organisasjonsnr: 971 203 420 | E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no | Internett: www.fiskeridir.no Vår dato: Vår ref: 26.02.2020 2019/9305 Deres dato: Deres ref: 21.01.2020 2020/97-1 Senja kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 602 Lill-Mari Pesonen, 77642091 9306 FINNSNES Samordnet høringsuttalelse til reguleringsplan for Kromma Steinuttak i Senja kommune, tidligere Tranøy kommune. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til ovennevnte sak med høringsfrist 10.03.2020. Formålet med planen er å fortsette nødvendig masseuttak, primært for å dekke behovet for utfyllingsmasser i nærområdet Sør-Senja, bl.a. til et akvakulturanlegg på land ca. 700 m i luftlinje fra masseuttaket. Området for masseuttak foreslås utvidet fra 40,8 daa til 46,5 daa. Hele planområdet er på 69,7 daa. Kromma steinuttak skal levere masser til Jøvik industriområde, hvor det pågår planarbeid/utvidelser som også er på høring. Planen må i den grad sees i sammenheng med hverandre. Etter Forskrift om sammenslåing av Berg kommune, Lenvik kommune, Torsken kommune og Tranøy kommune til Senja kommune, Troms av 19.12.
    [Show full text]
  • 380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy
    380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy Gyldig:04.01.2021 - 02.01.2022 tel: 777 88 777 / www.tromskortet.no Mandag - Fredag DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 F234 SX67 F15 S2 S1345 SX67 SX67 S2 F24 13 5 S4 135 DX67 Nordborg vgs. .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:40 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes barneskole .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:50 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes kai 07:00 07:40 07:55 10:30 .... .... 13:30 13:30 13:30 .... .... 14:55 14:59 15:00 15:00 15:00 15:05 15:05 .... 16:10 Silsand brukrysset 07:04 07:44 07:59 10:34 .... .... 13:34 13:34 13:34 .... .... ____ 15:03 15:04 15:04 15:04 15:09 15:09 .... 16:14 Grasmyrbotn 07:11 07:51 08:06 10:41 .... .... 13:41 13:41 13:41 .... .... .... 15:10 15:11 15:11 15:11 15:16 15:16 .... 16:21 Kvannåskrysset 07:15 07:56 08:11 10:46 .... .... 13:46 13:46 13:46 .... .... .... 15:15 15:15 15:15 15:16 15:21 15:21 .... 16:26 Lanesbogen 07:20 08:02 08:16 10:51 .... .... 13:51 13:51 13:51 .... .... .... 15:20 15:20 15:20 15:21 15:26 15:26 .... 16:31 Senja vgs. Gibostad 07:28 08:23 11:01 .... .... 13:58 13:58 13:58 .... .... .... 15:27 15:28 15:28 15:31 15:36 15:36 .... 16:38 Gibostad 07:30 08:24 11:04 12:55 .... 13:59 13:59 13:59 .... .... .... 15:28 15:30 15:30 15:34 15:39 15:39 .... 16:39 Gibostad skole ank 07:31 08:14 ____ 11:05 12:57 ...
    [Show full text]
  • AMFI Finnsnes Thon Eiendom - AMFI Finnsnes AMFI Finnsnes
    479 mill OMSETNING (2020) 1 170 348 BESØKENDE (2020) 43 ANTALL BUTIKKER 11 814m² BUTIKKAREAL AMFI Finnsnes Thon Eiendom - AMFI Finnsnes AMFI Finnsnes AMFI Finnsnes ligger strategisk plassert ved et trazkknutepunkt midt i sentrum av Finnsnes, bare noen få meter fra bussholdeplassen og hurtigbåtkaia. Senteret har vært kåret til et av de tre beste kjøpesentrene i landet, og kommunen har et av landets høyeste detaljomsetningstall pr. innbygger. - 2 - Thon Eiendom - AMFI Finnsnes OM SENTERET Senteret ligger sentralt plassert midt i Finnsnes sentrum. Lenvik kommune er fylkets tredje største bykommune. Finnsnes er et knutepunkt for handel og transport, med anløp av både hurtigbåt og hurtigrute. Besøk senterets nettside på amfi.no/kjopesentre/amfi-finnsnes/. Vi skal samle lokalbefolkningen til inspirasjon, handel, fellesskap og glede - med hjerte i lokalsamfunnet! - 3 - Thon Eiendom - AMFI Finnsnes MARKED/KUNDEGRUNNLAG AMFI Finnsnes er et familiesenter for regionen Midt-Troms. Primærmarked: Kommunene Lenvik, Sørreisa, Tranøy og deler av Målselv, med 17 685 innbyggere. Sekundærmarked: Kommunene Målselv, Bardu, Dyrøy, Salangen, Berg, Torsken, Malangshalvøya, Lavangen og deler av Ibestad, med 17 211 innbyggere. Et totalmarked på 34 896 personer gjør vårt marked til et av Nord-Norges største markedsområder. 2. Torsken (921) 2. Salangen (2,220) 1. Lenvik (11,697) 2. Dyrøy (1,138) 2. Bardu (3,994) 1. Tranøy (1,540) 1. Sørreisa (3,496) 1. Målselv (6,781) 1. Tranøy (1,540) - 4 - Thon Eiendom - AMFI Finnsnes OMSETNING AMFI Finnsnes hadde i 2020 en omsetning på 479 millioner kroner, en oppgang på 8,9% fra året før. Omsetningsutvikling År Omsetning Endring 2013 333 844 121 0% 2014 342 642 503 3% 2015 339 410 588 -1% 2016 347 548 991 2% 2017 350 990 959 1% 2018 374 996 768 7% 2019 439 894 011 17,3% 2020 479 131 635 8,9% - 5 - Thon Eiendom - AMFI Finnsnes Kommentar til diagrammet: Senteret utvikles kontinuerlig for å kunne gi kundene en god handleopplevelse.
    [Show full text]
  • BOARD of DIRECTORS the Photo Took Place Outside the Bank in Tromsø
    139 MAIN BOARD OF DIRECTORS The photo took place outside the bank in Tromsø. Photo: Marius Fiskum ICM-#24246924-v1-SpareBank_1_Nord-Norge_Annual_Report_2014.PDF 1 04/05/2016 22:12:08 140 MAIN BOARD OF DIRECTORS Chairman Kjell Olav Pettersen Deputy chairman Pål Andreas Pedersen Education Education Bachelor of Business Administration in Banking Cand. oecon. and Dr. polit, University of Oslo Experience Experience • Tromsbanken AS: • Professor of Economics, Bodø Graduate School of - Bank manager, financial controller, etc Business, University of Nordland, since 1988 • Regional bank manager, Fokus Bank ASA • Guest professor at University of Kent in Canterbury, • Managing Director of Tromsø Athletics Club UK, 2000-2001 • Managing Director of Coop Nord SA • Dean at the Bodø Graduate School of Business, 2003-2007 Member Hans-Tore Bjerkaas Member Sonja Djønne Education Education Cand.mag from University of Tromsø Bachelor of Business Administration Experience Experience • Journalist at NRK • Project Analyst ROI Invest • Regional editor at NRK Troms and Finnmark • Purchasing Manager at Helgelandssykehuset HF • Director television at NRK • Purchasing Manager at Rana kommune • Director broadcasting at NRK • HR consultant/officer at Rana trygdekontor • Director general at NRK • Employment Director at Rana kommune ICM-#24246924-v1-SpareBank_1_Nord-Norge_Annual_Report_2014.PDF 2 04/05/2016 22:12:13 141 Member Anita Persen Member Ingvild Myhre Education Education Educator/BI Norwegian School of Management Engineer, NTNU Trondheim Experience Experience
    [Show full text]
  • Schedule Port O F Call
    Valid from: Schedule 1st. Jan 2017 CL PL H-1 Kvitbjørn Nordkinn Silver River Hurtigruten Kvitnos Silver Lake NORTHBOUND Turku Paldiski Eemshaven Wednesday M) Cuxhaven Wednesday Swinoujscie Wednesday Fredericia Hundested (Købehavn) Thursday Grenå (Århus) Lysekil Hirtshals Oslo Drammen Fredrikstad Friday Larvik Kristiansand Saturday M) Lyngdal Sandnes Thursday E) Saturday E) Håvik Haugesund Sunday M) Bergen Friday M) Sunday Daily Florø Monday M) Daily Måløy Daily Torvik Daily Ørsta Ålesund Saturday M) Monday Daily Molde Saturday Daily Kristiansund Daily Trondheim Saturday E) Daily Rørvik Tuesday Daily Brønnøysund Daily Port of call Port of Sandnessjøen Tuesday E) Daily Nesna Daily Ørnes Daily Bodø Monday M) Wednesday M) Daily Stamsund Daily Svolvær Monday Wednesday Daily Stokmarknes Daily Sortland Daily Risøyhamn Daily Harstad Monday E) Wednesday E) Daily Finnsnes Thursday M) Daily Tromsø Tuesday Thursday Daily Skjervøy Thursday E) Daily Øksfjord Friday M) Daily Alta Fredag Hammerfest Wednesday M) Friday E) Daily Havøysund Saturday M) Daily Honningsvåg Daily Kjøllefjord Southbound Daily Mehamn Daily Berlevåg Daily Båtsfjord Southbound Daily Vardø Daily Vadsø Saturday Daily Kirkenes Saturday E) Daily Remarks refer to time of departure form the particular port: Day M) Dept. between hours 00:00 - 08:00 Day Dept. between hours 08:00 - 16:00 Nor Lines AS Day E) Dept. between hours 16:00 - 24:00 Tlf: +47 51 84 56 50 [email protected] 2) Port call only if agreed with liner office Stavanger Valid from: 1st. Schedule Jan 2017 CL PL H-1 Kvitbjørn
    [Show full text]
  • Lenvik Museum 2009
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1986 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SKRIFT: UNIVERS PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1986 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-01-1 (B.1.) Forord Dette er første bind i en serie publikasjoner fra Lenvik De som har gått fra gård til gård med spørsmål om bygdemuseum. Serien har vi kalt «Det var en gang gamle bilder til museet, har vært Asgeir Svestad, Mette glimt fra Lenviks historie. I disse publikasjoner vil vi Anthonsen, Solveig Aaker, Edel Nielsen, Dag Arild gjennom tekst og bilder søke å belyse sider ved Larsen, Aid Renland, Anne-Lise Lind og Mai Ellen kommunens historie. Lorentsen. Dette bind presenterer en del gamle fotografier som Fotograf Ernst Lind har med en mild hånd og et sammen med en tekst, vil gi et innsyn i de endringer varsomt øye avfotografert materialet. som finner sted i vårt lokalsamfunn over tid. Ingebrigt Pedersen har hatt ansvar for lay-out, og har Vi håper på at dette skal gi en bakgrunn å speile vår sammen med Dag Arild Larsen og undertegnede for- samtid mot. fattet tekstene. Foto-materialet er i all hovedsak innlånt fra Lenvik bygdemuseum takker dem for godt arbeid! privatpersoner, men en har også kjøpt en rekke fotografier fra offentlige arkivinstitusjoner. Likedan takker vi Lenvik kommune som har forskottert utgivelsen av denne bok.
    [Show full text]
  • Dendroclimatology on Scots Pine (Pinus Sylvestris L.) in Northern Norway
    A DISSERTATION FOR THE DEGREE OF DOCTOR SCIENTIARUM Dendroclimatology on Scots pine (Pinus sylvestris L.) in northern Norway Andreas Joachim Kirchhefer December 1999 Department of Biology, Faculty of Science, University of Tromsø, Norway TABLE OF CONTENTS LIST OF PAPERS..........................................................................................................................iii ABSTRACT................................................................................................................................... iv ACKNOWLEDGEMENTS.............................................................................................................. v INTRODUCTION ........................................................................................................................... 1 Climate change and palaeoclimatology..................................................................................... 1 Tree rings and climate............................................................................................................... 2 Tree-ring research in Norway .................................................................................................... 5 Dendroclimatology in northern Fennoscandia ........................................................................... 9 THE AIMS OF THE STUDY ........................................................................................................ 13 METHODOLOGY........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan Landskapsvernområde Er Godkjent Fylkesma
    Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Ann-Heidi Johansen 77 64 22 33 11.12.2018 2018/809 432.2 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde er godkjent Fylkesmannen i Troms egengodkjenner med dette forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde i Berg kommune. Forslaget til forvaltningsplan var på høring i perioden 29. juni – 3. september 2018, men med utsatt høringsfrist, bl.a for Berg kommune til 17. september. Det kom inn ti høringsuttalelser til forslaget. Vedlagt er et sammendrag av høringsuttalelsene med våre kommentarer. Der har vi gjort rede for hva som er tatt inn i den endelige planen, og justeringer og presiseringer ut fra innspill. I tillegg har vi tatt inn oppdaterte data, og vist til ny kunnskap der det har kommet. Forvaltningsplanen er nå gjeldende, og er tilgjengelig på vår nettside www.fylkesmannen.no/Troms under Miljø og klima. Planen vil også bli tilgjengelig på www.naturbase.no i faktaarket for Bergsøyan landskapsvernområde. Grunneierne får planen tilsendt i papirversjon. Dersom flere ønsker å få den i papirversjon, ta kontakt med oss. Vi gjør oppmerksom på at forvaltningsplanen er retningsgivende, ikke juridisk bindende. Vedtaket av planen er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Etter at planen nå er vedtatt, skal den følges opp. I tiltaksplanen er det gjort en prioritering av tiltak, og ført opp hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Vi kommer til å invitere referansegruppa til et møte om oppfølging av forvaltningsplanen i begynnelsen av neste år, etter at vi har fått avklart budsjettet for 2019. Med hilsen Evy Jørgensen ef miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
    [Show full text]