132Kv Finnfjordbotn - Silsand

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

132Kv Finnfjordbotn - Silsand NOTAT Til: NVE Fra: Troms Kraft Nett AS v/Anita Foshaug Dato: 02.03.2020 Arkivnr: 19/00258 Kopi til: NVE v/Anette Ødegård, Senja kommune Sak: NVE201904820 - Avklaringer og kommentar til høringsuttalelser 2: 132kV Finnfjordbotn - Silsand Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn - Silsand Troms Kraft Net AS (TKN) søkte i april 2019 om en 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon. Ledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning på samme strekning. Det ble opprinnelig søkt om to alternativer, trasé 1 og 2. NVE (NVE sak 201904820) sendte saken på offentlig høring den 8. mai 2019. TKN orienterte berørte grunneiere. Høringen av søknaden ble kunngjort i avisene Nordlys og Troms Folkeblad 13. mai og 3. juni. NVE holdt informasjonsmøte med Lenvik kommune den 6. juni. Kl. 19.00, samme dag holdt NVE et offentlig informasjonsmøte. Informasjonsmøtet var godt besøkt. TKN søkte den 19. november 2019 om en justering av trasé 2 og trakk samtidig trasé 1, med bakgrunn i innspill fra første høringsrunde. Det foreligger nå kun én omsøkt trasé, som NEVE behandler. Tilleggssøknaden av 19. november ble sendt på offentlig høring den 20. november 2019, denne ble også sendt til grunneiere samtidig som informasjon har vært tilgjengelig på nettsidene til NVE www.nve.no. Høringsfrist ble satt til 10. januar 2020. Det var innen fristens utløp, mottatt innspill fra 16 ulike interessenter. NVE gav en utsatt høringsfrist til 12. februar 2020, begrunnet med at det er blitt etablert et lokalutvalg for Finnsnes underlagt nye Senja kommune fra 2020. I det følgende gir TKN tilsvar på innkomne høringsuttalelser i andre høringsrunde. I konsesjonssøknad datert 19.11.2019 ble følgende anleggsdeler inkludert i kart: • Silsand transformatorstasjon ombygges og oppgraderes med økt transformatorkapasitet og 132kV bryteranlegg. • Luftledningstraseen strekker seg fra endemast i stål i Botn via Brattlia og Gøllaslåtten fram til Skjellvika. TKN har besluttet at foretrukket mastekonsept er planoppheng og med mulighet for oppsett av innføringsvern, med stolpemateriale tre, kompositt eller stål. • Sjøkabel type TKZA 4x1x800 trekkes fra Silsand transformatorstasjon og fram til endemasta i Skjellvika/Nygård. • Jordkabler fra endemast Botn og inn mot stasjon i Finnfjordbotn TSLF 6x1x800, dvs. to parallelle kabelsett. Kabel etableres primært i gang- og sykkelsti. TROMS KRAFT NETT AS ADR: 9291 TROMSØ TEL: 77 60 11 11 E-POST: [email protected] www.tromskraftnett.no ORG.NO.: 979 151 950 Som følge av ulike innspill denne andre høringsrunden vil nå TKN søke om følgende endringer: A1. J ustert plassering av endemast i Botn, til ny plassering nede i dalen ved Botn elva. A2. J ustert kabeltrasé med kabelkryssing av FV855, frem til ny endemastplassering. A3. J ustert linjetrasé fra ny endemastplassering ved Botnelva til Gjøllaslåtten. J Figur 1 Oversikt over tiltaket som om søkes (revidert 27-02-2020). Side 2 av 21 Høringsuttalelser 132kV Finnfjordbotn - Silsand HU2-01 – Lenvik og senere Senja kommune Lenvik kommune skriver følgende i sin uttalelse datert 28-11-2019: «…Administrativ og politisk ledelse i Lenvik kommune har ingen merknader til tilleggssøknaden. Tidligere innspill fra Lenvik kommune (Utvalg for miljø og forvaltning, sak 87/19, sendt den 30.06.19) opprettholdes.» Som følge av kommunesammenslåing f.o.m 01-01-2020 ble saken tatt opp også i nye Senja kommune i Utvalg for samfunnsutvikling. De vedtok i møte 29-01-2020 følgende uttalelse i sak1-2020: 1. “Utvalg for samfunnsutvikling (UFS) i Senja kommune støtter Troms Kraft Nett AS (TKN) sin vurdering om at forsyningssikkerheten til øya Senja har nådd et meget kritisk nivå, og med dagens lastutvikling, som følge av pågående næringsutvikling på Senja, vil eksisterende nett være overbelastet innen kort tid. 2. Utvalg for samfunnsutvikling viser til konsesjonssøknad for ny 132 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand lagt ut på høring mai/juni 2019 og tilleggshøring, Jf. NVE høringsbrev mottatt 26.11.19. Utvalg for samfunnsutvikling anbefaler at trasé alternativ justeres med at jordkabel forlenges i Botndalen fra dagens endemast til ca. 150 meter over dagens bebyggelse og justeringer fremmet i tilleggshøringen legges til grunn i den videre konsesjonsbehandlingen hos NVE. 3. Anbefalingen begrunnes med at alt. 2 kun i marginal grad kommer i konflikt med planlagt framtidig bolig- eller næringsutvikling innenfor aktuelt konsesjonsområde. Samtidig er dette alternativ mest kostnadseffektivt. Videre er alt. 2 lagt i en parallell trasé til etablert høyspentlinje og dermed vil ulempene med ny trasé øke i marginal grad – sammenlignet med dagens situasjon. 4. UFS vurderer det som positivt at kraftleverandøren fremmer forslag om jordkabel for flere delstrekningen innenfor alt. 2. Jordkabling bidrar til mer effektiv arealbruk – spesielt innenfor utbyggingsområdene på Silsand og rundt Finnfjordbotn. 5. Senja kommune anmoder om at de etablerte kraftlinjene fjernes så snart ny 132 kV kraftledning er etablert og i drift. 6. Senja kommune anmoder NVE om å legge særlig vekt på de begrensningene dagens kraftsituasjon skaper for samfunns- og næringsutvikling, verdiskaping, sysselsetting og den generelle befolkningsutviklingen i kommunen. Det anmodes på det sterkeste om at konsesjonsbehandlingen prioriteres slik at det foreligger et behandlingsresultat snarest mulig.“ Tilsvar: TKN tar høringsuttalelsene til etterretning, og konstaterer at Senja kommune i hovedsak har samme positive vurdering som tidligere Lenvik kommune av tiltaket. TKN har fått vurdert justeringen som utvalget foreslår under punkt 2. Dette er en teknisk sett vanskelig løsning som innebærer kabling gjennom to veger, kryssing av elv, fjernvarmeledning og hovedvannforsyning til Finnsnes. De største utfordringene antas likevel å være kablingen i det bratte terrenget ved Brattlia. Merkostnadene er stipulert til nær 11 MNOK, men da med stor usikkerhet rundt reell gjennomførbarhet. TKN forstår imidlertid at utvalget veier hensynet til boligmiljøet i området tungt, og vil imøtekomme dette med en ny løsning hvor endemast flyttes omtrent 160 m rett nordover, ned i Side 3 av 21 elvedalen til Botnelva. Dette m ener TKN vil ivareta m ye av de sam m e hensynene som utvalget vektla gjennom sitt inn spill under pun kt 2, m en vi unngår det m este av de nevnte utfordringene knyttet til kabling oppover fjellsiden. R iving av eksisterende kraftlinje forutsettes gjennom ført når ny linje er i full drift. Figur 2 Endret plassering av endem ast og justerte traséer. Avstand til bebyggelsen i Botndalen øker og m asten plasseres lavere i terrenget. Side 4 av 21 HU2-02 – Sametinget Sametinget kommer med følgende innspill i brev datert 29-11-2019: «…Det er positivt at den omsøkte traséen nå unngår kulturminnet i Trollvik (ID 77056). Tidligere innspill fra Sametinget / Samediggi (jf. brev av 24.09.2018) er fortsatt gjeldende i henhold til at det må påregnes befaring av linjetraséen fra Brattlia til Gisundet, da det er potensiale for funn av samiske kulturminner i dette området. Vi vil komme tilbake til et konkret varsel om befaring og budsjett på et senere tidspunkt når planleggingsprosessen er kommet lenger. Tiltaket kan ikke iverksettes før vår endelige uttalelse foreligger.» Tilsvar: TKN er innforstått med at undersøkelser må gjennomføres, og forventer at dette kan gjøres våren 2020. HU2-03 - Dag Sandvik og Nina Høgmo (Eiendom 43/271 er naboeiendom til ny kraftledning.) Dag Sandvik skriver i sin høringsuttalelse datert 10. desember 2019 at de opprettholder tidligere uttalelser og supplerer disse med tre nye punkt, samt et ettersendt supplement. Essensen i høringsinnspillene er at omsøkt endemast og sjøkabeltrasé ned mot Gisundet er uheldig plassert i forhold til eksisterende bolig, og ny fremtidig sentrumsnær boligbebyggelse både i forhold til stråling og visuelle hensyn. Som avbøtende tiltak er det blant annet skissert en alternativ trasé med kabel til Skjellvika. Tilsvar: TKN har forståelse for at de som får tiltaket nært innpå seg ønsker andre løsninger. Foreslåtte avbøtende tiltak med andre trasé-løsninger er vurdert. Vi har allerede gjort mindre justeringer av kabeltrasé for dels å imøtekomme innspillene gitt i første høringsrunde, men vi holder fast ved at landtak for sjøkabel forblir i Skipvika der det er omsøkt for å begrense sjøkabellengden. Her eier TKN selv grunnen mellom fylkesvei og sjøen. (Som beskrevet i opprinnelig konsesjonssøknad hadde Kystverket innvendinger mot en trasé som gikk mer direkte fra Skjellvika over til Senja. Da et landtak i Skjellvika derfor innebar at sjøkablene først må legges nordover for så å følge omsøkt sjøkabelkorridor over Gisundet.) TKN har også forståelse for at naboer kan være skeptiske i forhold til magnetfelt etter alt medie-fokuset dette har fått. Vi vil imidlertid understreke at vi forholder oss til gjeldende retningslinjer fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og har fått bekreftet fra dem at det ikke foreligger nyere forskning som tilsier behov for innstramming her, selv om enkelte i media hevder det motsatte. Omsøkt løsning innebærer i hovedsak en marginal forflytning i forhold til eksisterende kraftlinje med kabling forbi bebyggelsen og endemast plassert som vist i illustrasjon i Figur 3. (Se også kartskisse i Figur 4.) Side 5 av 21 TKN står fast ved at dette er en m indre belastende, hensiktsm essig og rasjonell utbyggin gsløsning. Figur 3 Illustrasjon basert på en terrengm odell m ed endem ast sett fra hagen på eiendom 43/ 271. (Vegetasjon og terreng
Recommended publications
  • Hamn Panorama Description of Deliverables
    Hamn Panorama Description of deliverables GENERALLY: • Outlets for washer / dryer in bathroom wood. Uninsulated outside storage room will The buildings are built according to the Plan & • Power outlets on the front veranda have chipboard flooring or impregnated wood. • Building Law (“Plan & Bygningsloven”). The Power outlet for any heat pump (heat pump is extra - on request) requirements according to TEK10 (transitional • Power outlet for villa ventilation in outside rules as of December 2016) are used, for storage room sections applicable for vacation homes. • Number of outlets in general in accordance with normal housing standard FOUNDATION The apartments are built on wooden breams WATER SUPPLY on concrete foundations. A water pipe has been established from the municipal water supply pipe (jointly with ALTERNATIVE DELIVERABLES/ADD-ONS: neighbouring property). On request, an optional list will be provided Heating cables is mounted on the outside where the buyers of the apartment can maKe water pipes to each house, for anti-frost upgrades (price changes will apply), e.g. solid security. wood floor, heat pump, sauna, and the like). BATHROOM POWER SUPPLY Bathrooms come with complete bathroom Each apartment will have its own subscription fittings, including following: for electricity. • Vanity bench with washbasin In the fuse cabinet for each apartment, space • Basin mixer will be allocated for mounting the termination • Mirror point for fiber cable and switch. There will be a • Mirror Lights separat outlet in the fuse cabinet for power to • Wall-hung toilet the router/switch. From the fuse cabinet, TP- • Shower door/walls cables are mounted to the living room for TV, • Shower mixer and shower head as well as cables for the internet to outlets for • Water extraction and drain for washing For additional info, wireless router (fiber access is supplied by machine.
    [Show full text]
  • Energy Supply Potentials in the Northern Counties of Finland, Norway and Sweden Towards Sustainable Nordic Electricity and Heating Sectors: a Review
    energies Review Energy Supply Potentials in the Northern Counties of Finland, Norway and Sweden towards Sustainable Nordic Electricity and Heating Sectors: A Review Robert Fischer * ID , Erik Elfgren and Andrea Toffolo Energy Engineering, Luleå University of Technology, SE-97187 Luleå, Sweden; [email protected] (E.E.); [email protected] (A.T.) * Correspondence: robert.fi[email protected]; Tel.: +46-920-49-1454 Received: 28 February 2018; Accepted: 23 March 2018; Published: 26 March 2018 Abstract: The lands in the northernmost corner of Europe present contradictory aspects in their social and economic development. Urban settlements are relatively few and small-sized, but rich natural resources (minerals, forests, rivers) attract energy-intensive industries. Energy demand is increasing as a result of new investments in mining and industries, while reliable energy supply is threatened by the planned phase out of Swedish nuclear power, the growth of intermittent power supplies and the need to reduce fossil fuel consumption, especially in the Finnish and Norwegian energy sectors. Given these challenges, this paper investigates the potentials of so far unexploited energy resources in the northern counties of Finland, Norway and Sweden by comparing and critically analyzing data from statistic databases, governmental reports, official websites, research projects and academic publications. The criteria for the technical and economic definition of potentials are discussed separately for each resource. It is concluded that, despite the factors that reduce the theoretical potentials, significant sustainable techno-economic potentials exist for most of the resources, providing important insights about the possible strategies to contribute to a positive socio-economic development in the considered regions.
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan Landskapsvernområde Er Godkjent Fylkesma
    Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Ann-Heidi Johansen 77 64 22 33 11.12.2018 2018/809 432.2 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde er godkjent Fylkesmannen i Troms egengodkjenner med dette forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde i Berg kommune. Forslaget til forvaltningsplan var på høring i perioden 29. juni – 3. september 2018, men med utsatt høringsfrist, bl.a for Berg kommune til 17. september. Det kom inn ti høringsuttalelser til forslaget. Vedlagt er et sammendrag av høringsuttalelsene med våre kommentarer. Der har vi gjort rede for hva som er tatt inn i den endelige planen, og justeringer og presiseringer ut fra innspill. I tillegg har vi tatt inn oppdaterte data, og vist til ny kunnskap der det har kommet. Forvaltningsplanen er nå gjeldende, og er tilgjengelig på vår nettside www.fylkesmannen.no/Troms under Miljø og klima. Planen vil også bli tilgjengelig på www.naturbase.no i faktaarket for Bergsøyan landskapsvernområde. Grunneierne får planen tilsendt i papirversjon. Dersom flere ønsker å få den i papirversjon, ta kontakt med oss. Vi gjør oppmerksom på at forvaltningsplanen er retningsgivende, ikke juridisk bindende. Vedtaket av planen er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Etter at planen nå er vedtatt, skal den følges opp. I tiltaksplanen er det gjort en prioritering av tiltak, og ført opp hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Vi kommer til å invitere referansegruppa til et møte om oppfølging av forvaltningsplanen i begynnelsen av neste år, etter at vi har fått avklart budsjettet for 2019. Med hilsen Evy Jørgensen ef miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
    [Show full text]
  • Grunneiere Og Høring Gjøvik Endring.Xlsx
    Matrikkelnr ID Navn Status Adresse Poststed Eiendommens adresse(r) Andel 1927‐17/22 F‐220709 SVENDSEN INGE KRISTIAN (Død) Død (D) (Adresse mangler) Tranøyveien 2923 1/1 1927‐17/12 F‐030741 ARNESEN SOLVEIG ANNIE Bosatt i Norge (B) LEILIGHET 202, GRØNNEGATA 8 B 9008 TROMSØ Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐070146 SVENDSEN FRITHJOF Bosatt i Norge (B) FLINTVEIEN 4 9408 HARSTAD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐190754 SVENDSEN RAGNAR Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐120649 SVENDSEN SVEIN TORE Bosatt i Norge (B) STAJORDVEIEN 737 9161 BURFJORD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/96 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA 1/1 1927‐17/53 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA Tranøyveien 2936 1/1 1927‐17/48 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2965 1/1 1927‐17/44 F‐040350 SVENDSEN SISSEL LILLIAN Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2967 1/1 1927‐17/11 F‐300469 SILSAND KRISTIN MERETE Bosatt i Norge (B) TUFTEBAKKEN 170 9016 TROMSØ Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐090356 SVENDSEN ANNE DAGFRID Bosatt i Norge (B) MARKAPLASSEN 123 7054 RANHEIM Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐300358 SVENDSEN SOLFRID HELENE Bosatt i Norge (B) BREKKA 31 9310 SØRREISA Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/33 F‐030157 MATHISEN TORUNN KANTE Bosatt i Norge (B) TOPASVEGEN 12 9022 KROKELVDALEN
    [Show full text]
  • Recruiting and Retaining Gps to Remote Areas in Northern Norway
    RECRUITING AND RETAINING GPS TO REMOTE AREAS IN NORTHERN NORWAY: THE SENJA DOCTOR PROJECT WONCA 2010, Cancun, Mexico Area: Community Health Planning and Policy Development Author: Svein Steinert, Director, MD, MPH National Centre of Rural Medicine (NCRM) UiT, NORWAY NCRM - a national centre of competence from 2007 Objectives: • Promote research, education and network building among health care professionals in rural areas • Create a bridge between practical medicine and academia • Contribute to recruiting and retaining health care professionals in rural areas Northern Norway Area 113 000 km² - 34 % Inhabitants 464 649 - 9 % Anchorage RUSSIA Winnipeg Senja – a typical rural area in Northern Norway Troms county and the Senja region Some key elements in the Norwegian health care system • The central government is responsible for specialized health care (hospitals) • The municipalities are responsible for primary health care, including GP services Norway has 430 municipalities (4 858 200 inhabitants per 01.01.2010) 50 % of the municipalities have less than 5 000 inhabitants Most of the small municipalities are located in rural areas The Senja doctor project - Background • Recruiting and retaining GPs to the Senja region has been increasingly difficult for decades • Some characteristics for the Senja region Beautiful nature, but cold climate Rich fishery, but few jobs besides fishery and municipal posts Long distance to hospitals (3-4 hours by car) Heavy workload and long hours on call duty for GPs Professional isolation High short
    [Show full text]
  • NGU Report 2002.010
    NGU Report 2002.010 CO2 point sources and subsurface storage capacities for CO2 in aquifers in Norway Geological Survey of Norway N-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2002.010 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: CO2 point sources and subsurface storage capacities for CO2 in aquifers in Norway Authors: Client: Reidulv Bøe, Christian Magnus, Per Terje NGU, EU Osmundsen and Bjørn Ivar Rindstad County: Commune: Norway Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Deposit name and grid-reference: Number of pages: 132 Price (NOK): 295,- Map enclosures: 0 Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 1 September 2002 287300 Summary: The GESTCO (GEological STorage of CO2 from fossil fuel combustion) project comprises a study of the distribution and coincidence of thermal CO2 emission sources and location/quality of geological storage capacity in Europe. The GESTCO project is a joint research project conducted by 8 national geological surveys and several industry partners/end users, partly funded by the European Union 5th Framework Programme for Research and Development. Four of the most promising types of geological storage are being studied: 1) onshore/offshore saline aquifers with or without lateral seal, 2) low entalpy geothermal reservoirs, 3) deep methane-bearing coal beds and abandoned coal and salt mines, and 4) exhausted or near exhausted hydrocarbon structures. In this report, we present an inventory of CO2 point sources in Norway (1999) and the results of the work within Study Area C: deep saline aquifers offshore/near shore Northern and Central Norway.
    [Show full text]
  • SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341
    plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Til Detaljregulering for Silsand Strand I Lenvik Kommune
    Vår dato: Vår ref: 10.01.2019 2018/105 Deres dato: Deres ref: 10.10.2018 17/5160 Lenvik kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 602 Iris Jæger, 77 64 20 73 9306 FINNSNES Høringsuttalelse til detaljregulering for Silsand strand i Lenvik kommune Vi viser til detaljregulering for Silsand strand lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Fylkesmannen har fått utsatt høringsfrist til 21.januar 2019 jf. epost fra kommunen datert 16.1.2019. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for økt utnyttelse av et sentralt område med næring og bolig samtidig som områdets miljømessige kvaliteter på sjøsiden skal ivaretas og sikres allmenn bruk. Området ønskes regulert til bolig, forretning, kontor, bevertning, småbåthavn, friluftsområde/grønnstruktur. Det anslås at planen vil gi rom for inntil 150 boenheter. To områder på hhv. 3436 og 11400 kvm er satt av til kombinert formål bolig/forretning/kontor. Fylkesmannen fremmer innsigelse til detaljregulering for Silsand strand. Vi vurderer planen å komme i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser på områdene støy, klima – samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og 100-metersbeltet til sjø. Overordnet plan Lenvik kommune mangler en overordnet plan for området, men er i gang med utarbeiding av kommunedelplan for bynære områder. Fylkesmannen mener kommunen bør prioritere utarbeiding av overordnet plan før en detaljregulering for Silsand strand behandles og vedtas. Dette vil kunne gi viktige strategiske føringer for detaljreguleringen på flere sektorområder og Silsand som helhet i relasjon til Finnsnes sentrum. Støy Fylkesmannens skal som statlig fagmyndighet for støy i plansaker blant annet sikre at både nye og eksisterende boenheter får tilfredsstillende støyforhold som følge av planen.
    [Show full text]
  • Wind at Northern Senja
    Faculty of Science and Technology Department of Physics and Technology Wind at Northern Senja Use of numerical weather prediction models for wind resource assessment Gjøran Emil Hansen Master’s thesis in Energy, Climate and Environment EOM 3901 December 2020 Abstract Wind resource assessment for establishing decentralized power production in remote and complex areas is challenging due to a lack of observational data. Numerical Weather Prediction (NWP) models can be used to provide data where no observations exist. This thesis uses NWP models to do a wind resource assessment at northern Senja. The power grid in the area is prone to voltage drops, and decentralized power production would release some transmission capacity. The study is twofold: The first part investigated the model performance at three observation sites Hekkingen, Innhesten, and Senjahopen. The second part is a wind resource assessment based on model data. Calculated statistical scores and wind roses showed that Arome 500 with a horizontal resolution of 0.5 km was the best model for predicting wind speed and direction in the fjords at northern Senja. Furthermore, no evident correlation between Arome 500, AROME-Arctic and NORA3 could be concluded from the statistical scores and wind roses, mainly due to short overlapping periods and datasets. Production estimates at Mykjeneset, Giskhaugen, and Sporra were computed from three Enercon wind turbines' power curves. Two levels of turbulence corrections were applied. Before any turbulence corrections; Sporra showed the highest annual energy production of 2587 MWh and a capacity factor of 36.8% for the Enercon E-53 turbine. After the turbulence corrections, the same turbine had the highest annual energy output at Giskhaugen of 2180 Mwh and a capacity factor of 31%.
    [Show full text]
  • Solar Energy Campaign 2008 Norwegian Student-Based Web Campaign
    OR 21/2009 Solar Energy Campaign 2008 Norwegian student-based web campaign Scott Randall Solar Energy Campaign 2008 Norwegian student-based web campaign Scott Randall Solvang School in Gran 1 Preface Student research campaigns (forskningskampanjer) have been an annual event in connection to Research Days (Forskningsdagene) since 2003 in Norway. The campaigns invite students from all over the country to participate in a common scientific research event, always connected to a special environmentally related theme – for example Air Quality in the Classroom (2003), Pollution along Roads (2004), Bacteria in Drinking Water (2005), The Rain Check (2006), CO2 on the Way to School (2007). The year 2008, as with previous years, was overshadowed by the topic of climate change, and the specific role of humans. The research campaign theme for 2008 fits well into this focus: the potential benefits of solar energy as an alternative energy source. The campaign also was aligned with the Research Days theme of alternative energy sources and technologies. The campaign included the hands-on activity of assembling a solar panel and taking measurements with the device to determine efficiency, as well as a questionnaire to record the results and ask deeper questions regarding alternative energy and climate change. We would like to sincerely thank all of the schools which participated, both the teachers as driving forces, and the students as cooperative participants. We are certain that the results of the campaign will be of interest to educators and researchers alike. We also thank the Norwegian Research Council (Forskningsrådet) for the financial support to create the campaign, as well as the Norwegian Centre for Science Education at the University of Oslo (Naturfagsenteret), and the Centre of Schools’ Science Education at the University of Bergen (Skolelaboratoriet i realfag) for organizing and designing the campaign.
    [Show full text]
  • Rapport Om Senja Som Sjømatregion Mai 2013
    Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune Senja som sjømatregion - Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner 16. mai 2013 RAPPORT Rapportens tittel: Senja som sjømatregion – Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Mai 2013 Utgitt av: Senja Næringshage AS Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som .pdf-fil) Forfatter: Martin Lyngstad Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i sjømatnæringen i sjømatregionen Senja. Verdien på fangst landet i sjømatregionen Senja utgjør 820 millioner kroner i 2011 og 700 millioner kroner i 2012. Utvalgte bedrifter hadde en omsetning på nærmere 2,7 milliarder kroner i 2011. Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører sjømatregionen Senja ca. 340 millioner kroner i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 530 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 350 registrerte fiskere i sjømatregionen Senja. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 900 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i sjømatregionen Senja. Det er fortsatt en økende transport med trailer med over 10000 VTE gjennom Finnsnes. Tallene i rapporten viser kun transport, verdiskaping og sysselsetting innen sjømatnæringen. Tungtrafikk langs vegene i Senjaregionen kan tallfestes til å være betydelig større hvis alle næringer i regionen belyses. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3.
    [Show full text]