NOTAT

Til: NVE Fra: Troms Kraft Nett AS v/Anita Foshaug

Dato: 02.03.2020 Arkivnr: 19/00258 Kopi til: NVE v/Anette Ødegård, kommune

Sak: NVE201904820 - Avklaringer og kommentar til høringsuttalelser 2: 132kV Finnfjordbotn - Silsand

Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn - Silsand Troms Kraft Net AS (TKN) søkte i april 2019 om en 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon. Ledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning på samme strekning. Det ble opprinnelig søkt om to alternativer, trasé 1 og 2. NVE (NVE sak 201904820) sendte saken på offentlig høring den 8. mai 2019. TKN orienterte berørte grunneiere. Høringen av søknaden ble kunngjort i avisene Nordlys og Troms Folkeblad 13. mai og 3. juni. NVE holdt informasjonsmøte med kommune den 6. juni. Kl. 19.00, samme dag holdt NVE et offentlig informasjonsmøte. Informasjonsmøtet var godt besøkt. TKN søkte den 19. november 2019 om en justering av trasé 2 og trakk samtidig trasé 1, med bakgrunn i innspill fra første høringsrunde. Det foreligger nå kun én omsøkt trasé, som NEVE behandler. Tilleggssøknaden av 19. november ble sendt på offentlig høring den 20. november 2019, denne ble også sendt til grunneiere samtidig som informasjon har vært tilgjengelig på nettsidene til NVE www.nve.no. Høringsfrist ble satt til 10. januar 2020. Det var innen fristens utløp, mottatt innspill fra 16 ulike interessenter. NVE gav en utsatt høringsfrist til 12. februar 2020, begrunnet med at det er blitt etablert et lokalutvalg for underlagt nye Senja kommune fra 2020. I det følgende gir TKN tilsvar på innkomne høringsuttalelser i andre høringsrunde.

I konsesjonssøknad datert 19.11.2019 ble følgende anleggsdeler inkludert i kart: • Silsand transformatorstasjon ombygges og oppgraderes med økt transformatorkapasitet og 132kV bryteranlegg. • Luftledningstraseen strekker seg fra endemast i stål i Botn via Brattlia og Gøllaslåtten fram til Skjellvika. TKN har besluttet at foretrukket mastekonsept er planoppheng og med mulighet for oppsett av innføringsvern, med stolpemateriale tre, kompositt eller stål. • Sjøkabel type TKZA 4x1x800 trekkes fra Silsand transformatorstasjon og fram til endemasta i Skjellvika/Nygård. • Jordkabler fra endemast Botn og inn mot stasjon i Finnfjordbotn TSLF 6x1x800, dvs. to parallelle kabelsett. Kabel etableres primært i gang- og sykkelsti.

TROMS KRAFT NETT AS ADR: 9291 TROMSØ TEL: 77 60 11 11 E-POST: [email protected] www.tromskraftnett.no ORG.NO.: 979 151 950 Som følge av ulike innspill denne andre høringsrunden vil nå TKN søke om følgende endringer: A1. J ustert plassering av endemast i Botn, til ny plassering nede i dalen ved Botn elva. A2. J ustert kabeltrasé med kabelkryssing av FV855, frem til ny endemastplassering. A3. J ustert linjetrasé fra ny endemastplassering ved Botnelva til Gjøllaslåtten. J

Figur 1 Oversikt over tiltaket som om søkes (revidert 27-02-2020).

Side 2 av 21

Høringsuttalelser 132kV Finnfjordbotn - Silsand

HU2-01 – Lenvik og senere Senja kommune

Lenvik kommune skriver følgende i sin uttalelse datert 28-11-2019: «…Administrativ og politisk ledelse i Lenvik kommune har ingen merknader til tilleggssøknaden. Tidligere innspill fra Lenvik kommune (Utvalg for miljø og forvaltning, sak 87/19, sendt den 30.06.19) opprettholdes.» Som følge av kommunesammenslåing f.o.m 01-01-2020 ble saken tatt opp også i nye Senja kommune i Utvalg for samfunnsutvikling. De vedtok i møte 29-01-2020 følgende uttalelse i sak1-2020: 1. “Utvalg for samfunnsutvikling (UFS) i Senja kommune støtter Troms Kraft Nett AS (TKN) sin vurdering om at forsyningssikkerheten til øya Senja har nådd et meget kritisk nivå, og med dagens lastutvikling, som følge av pågående næringsutvikling på Senja, vil eksisterende nett være overbelastet innen kort tid. 2. Utvalg for samfunnsutvikling viser til konsesjonssøknad for ny 132 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand lagt ut på høring mai/juni 2019 og tilleggshøring, Jf. NVE høringsbrev mottatt 26.11.19. Utvalg for samfunnsutvikling anbefaler at trasé alternativ justeres med at jordkabel forlenges i Botndalen fra dagens endemast til ca. 150 meter over dagens bebyggelse og justeringer fremmet i tilleggshøringen legges til grunn i den videre konsesjonsbehandlingen hos NVE. 3. Anbefalingen begrunnes med at alt. 2 kun i marginal grad kommer i konflikt med planlagt framtidig bolig- eller næringsutvikling innenfor aktuelt konsesjonsområde. Samtidig er dette alternativ mest kostnadseffektivt. Videre er alt. 2 lagt i en parallell trasé til etablert høyspentlinje og dermed vil ulempene med ny trasé øke i marginal grad – sammenlignet med dagens situasjon. 4. UFS vurderer det som positivt at kraftleverandøren fremmer forslag om jordkabel for flere delstrekningen innenfor alt. 2. Jordkabling bidrar til mer effektiv arealbruk – spesielt innenfor utbyggingsområdene på Silsand og rundt Finnfjordbotn. 5. Senja kommune anmoder om at de etablerte kraftlinjene fjernes så snart ny 132 kV kraftledning er etablert og i drift. 6. Senja kommune anmoder NVE om å legge særlig vekt på de begrensningene dagens kraftsituasjon skaper for samfunns- og næringsutvikling, verdiskaping, sysselsetting og den generelle befolkningsutviklingen i kommunen. Det anmodes på det sterkeste om at konsesjonsbehandlingen prioriteres slik at det foreligger et behandlingsresultat snarest mulig.“ Tilsvar:

TKN tar høringsuttalelsene til etterretning, og konstaterer at Senja kommune i hovedsak har samme positive vurdering som tidligere Lenvik kommune av tiltaket. TKN har fått vurdert justeringen som utvalget foreslår under punkt 2. Dette er en teknisk sett vanskelig løsning som innebærer kabling gjennom to veger, kryssing av elv, fjernvarmeledning og hovedvannforsyning til Finnsnes. De største utfordringene antas likevel å være kablingen i det bratte terrenget ved Brattlia. Merkostnadene er stipulert til nær 11 MNOK, men da med stor usikkerhet rundt reell gjennomførbarhet. TKN forstår imidlertid at utvalget veier hensynet til boligmiljøet i området tungt, og vil imøtekomme dette med en ny løsning hvor endemast flyttes omtrent 160 m rett nordover, ned i

Side 3 av 21 elvedalen til Botnelva. Dette m ener TKN vil ivareta m ye av de sam m e hensynene som utvalget vektla gjennom sitt inn spill under pun kt 2, m en vi unngår det m este av de nevnte utfordringene knyttet til kabling oppover fjellsiden. R iving av eksisterende kraftlinje forutsettes gjennom ført når ny linje er i full drift.

Figur 2 Endret plassering av endem ast og justerte traséer. Avstand til bebyggelsen i Botndalen øker og m asten plasseres lavere i terrenget.

Side 4 av 21

HU2-02 – Sametinget

Sametinget kommer med følgende innspill i brev datert 29-11-2019:

«…Det er positivt at den omsøkte traséen nå unngår kulturminnet i Trollvik (ID 77056).

Tidligere innspill fra Sametinget / Samediggi (jf. brev av 24.09.2018) er fortsatt gjeldende i henhold til at det må påregnes befaring av linjetraséen fra Brattlia til , da det er potensiale for funn av samiske kulturminner i dette området.

Vi vil komme tilbake til et konkret varsel om befaring og budsjett på et senere tidspunkt når planleggingsprosessen er kommet lenger. Tiltaket kan ikke iverksettes før vår endelige uttalelse foreligger.»

Tilsvar:

TKN er innforstått med at undersøkelser må gjennomføres, og forventer at dette kan gjøres våren 2020.

HU2-03 - Dag Sandvik og Nina Høgmo

(Eiendom 43/271 er naboeiendom til ny kraftledning.) Dag Sandvik skriver i sin høringsuttalelse datert 10. desember 2019 at de opprettholder tidligere uttalelser og supplerer disse med tre nye punkt, samt et ettersendt supplement.

Essensen i høringsinnspillene er at omsøkt endemast og sjøkabeltrasé ned mot Gisundet er uheldig plassert i forhold til eksisterende bolig, og ny fremtidig sentrumsnær boligbebyggelse både i forhold til stråling og visuelle hensyn. Som avbøtende tiltak er det blant annet skissert en alternativ trasé med kabel til Skjellvika.

Tilsvar:

TKN har forståelse for at de som får tiltaket nært innpå seg ønsker andre løsninger. Foreslåtte avbøtende tiltak med andre trasé-løsninger er vurdert. Vi har allerede gjort mindre justeringer av kabeltrasé for dels å imøtekomme innspillene gitt i første høringsrunde, men vi holder fast ved at landtak for sjøkabel forblir i Skipvika der det er omsøkt for å begrense sjøkabellengden. Her eier TKN selv grunnen mellom fylkesvei og sjøen. (Som beskrevet i opprinnelig konsesjonssøknad hadde Kystverket innvendinger mot en trasé som gikk mer direkte fra Skjellvika over til Senja. Da et landtak i Skjellvika derfor innebar at sjøkablene først må legges nordover for så å følge omsøkt sjøkabelkorridor over Gisundet.)

TKN har også forståelse for at naboer kan være skeptiske i forhold til magnetfelt etter alt medie-fokuset dette har fått. Vi vil imidlertid understreke at vi forholder oss til gjeldende retningslinjer fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og har fått bekreftet fra dem at det ikke foreligger nyere forskning som tilsier behov for innstramming her, selv om enkelte i media hevder det motsatte.

Omsøkt løsning innebærer i hovedsak en marginal forflytning i forhold til eksisterende kraftlinje med kabling forbi bebyggelsen og endemast plassert som vist i illustrasjon i Figur 3. (Se også kartskisse i Figur 4.)

Side 5 av 21 TKN står fast ved at dette er en m indre belastende, hensiktsm essig og rasjonell utbyggin gsløsning.

Figur 3 Illustrasjon basert på en terrengm odell m ed endem ast sett fra hagen på eiendom 43/ 271. (Vegetasjon og terreng m ed m er vil avvike noe fra reelle forhold, m en dim ensjoner på m astene er som prosjektert)

H U2-04 – Tr om s F ylk e sk om m u n e

Troms fylkeskommune kom i brev datert 03-10-2019 med følgende uttalelse: «…Det er ikke registrert noen automatisk freda kulturminner som vil komme i konflikt med den omsøkte kabeltraseen. Vi kan heller ikke se at det at traseen, og nødvendig aktivitet i forbindelse med etableringen av denne, har stort potensiale til å komme i konflikt med hittil ukjente kulturminner fra oldtid eller middelalder. Kulturvernmyndigh etene ved Troms fylkeskommune har ingen merknader til saken. Vi minner om tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt, jf. Lov om kulturminner av 1978, § 8.»

Tilsva r :

Innspillene tas til etterretning.

Side 6 av 21

HU2-05 – Statens vegvesen

Statens vegvesen ga i brev datert 13-12-2019 følgende innspill:

«… Vi ber Troms Kraft Nett AS komme i dialog med Fylkeskommune i god tid før oppstart med tanke på rørenes dybde iht. vegens bæreevne og overdekning.

Utover dette har Statens vegvesen ingen bemerkninger til omsøkte tiltak.»

Tilsvar:

Innspillet tas til etterretning, og vil følges opp i det videre arbeidet.

HU2-06 - Rennart Guttorm Jakobsen

(Eiendom 43/264 er naboeiendom til ny kraftledning.) I sin høringsuttalelse påpeker Rennart Jakobsen at det foreligger fremtidige utbyggingsplaner på tomten 43/264, og det forutsettes at det benyttes jordkabler forbi dette området. Videre stilles det krav om at Troms Kraft sender detaljkart om traseen er endret i forhold til opprinnelig konsesjonssøknad.

Tilsvar:

Det er i søknaden søkt om kabelforbindelse forbi det aktuelle området, og eksisterende luftledning vil bli fjernet etter at ny kabelforbindelse er satt i drift. Vi anser derfor at det nye tiltaket vil bedre situasjonen og muligheter for utnyttelse av tilgrensende arealer i området. Det er ikke gjort endringer av opprinnelig omsøkt trasé fra opprinnelig søknad mellom fylkesvei og sjøen.

HU2-07 - Flovik Teigen

Eiendom 43/16 er direkte berørt av tiltaket.

Mary Ann Flovik Teigen og Steinar Flovik informerer i brev datert 13-06-2019 og 31-12- 2019 om at det er planlagt fremtidig boligbebyggelse på eiendommen og mener at et eventuelt luftspenn vil gjøre denne sentrumsnære eiendommen nærmest verdiløs. Det er også en 22kV luftledning som beslaglegger areal, den streker seg nord/sør på eiendommen. De anmoder om at kabel føres frem til nivå med mast 4 i eksisterende linje (ca 150 m lengre opp) og informerer også om at Skjellelva er drikkevannskilde for beboere i området.

Tilsvar:

Vedr. verdiforringelse av eiendom: Nytt tiltak vil medføre at vi kan rive eksisterende linje og skifte den ut med kabel i bebyggelsessonen ned mot havet. Dette vil åpne for en bedre arealutnyttelse og redusere den visuelle belastningen av krafttekniske inngrep i dette boligområdet, generelt sett. I forhold til videre boligbygging ovenfor vegen, på eiendom 43/16 påpeker Troms Kraft Nett at området ikke er regulert, og vi er ikke kjent med at det er satt i gang noe formelt

Side 7 av 21 arbeid med en slik planprosess heller, men vi har forstått at grunneier har arbeidet med dette. Vi antar likevel at det i disse planene må være tatt hensyn til eksisterende kraftlinjer, og i så måte kan vi ikke se at omsøkt løsning innebærer en vesentlig verdiforringelse av eiendommen.

En forlenget kabeltrasé med fire ledere på vel 150 m forventes å gi en ekstra kostnad på minimum 3 MNOK, og vil dessuten være teknisk sett ugunstig. (De høye kostnadene skyldes blant annet at det her er sjøkabler som skal legges frem til endemasten. Disse har høye enhetskostnader. En ekstra skjøt for overgang til jordkabler vil normalt ikke lønne seg før lengden er rundt 400 meter, og vil også utgjøre en potensiell kilde til feil på ledningen.) Vi finner ikke at disse ulempene står i forhold til en eventuell gevinst i form av tomteverdier i et område som ikke er regulert til boligformål. Informasjon om drikkevannskilden tas til etterretning. Troms Kraft Nett vil registrere alle drikkevannskilder før anleggsarbeid starter, og følge opp med hensiktsmessige tiltak for forebygging av forurensningsfare. Dersom forurensningsrisiko identifiseres, vil det tas vannprøver i anleggsperioden i samråd med eiere/rettighetshavere.

Øst for Trollvikveien ble det i endringssøknaden gjort en justering av omsøkt kabeltrasé som berører denne eiendommen. Endringen innebar at kabel legges noe mer direkte mot kabelendemasten, og forventes ikke å ha konsekvenser for verdien på eiendommen.

Figur 4 Omsøkt endemastplassering og kabeltrasé opprettholdes.

Side 8 av 21

HU2-08 – Angell

Eiendommen 47/2 er direkte berørt av tiltaket. Grunneiere Børge Berg Angell og Truls Angell på vegne av Jorunn Angell skriver i sin høringsuttalelse datert 09-01-2020 blant annet følgende:

“Vårt primære innspill er en sterk anbefaling om å velge alternativ I, gjennom Finnfjordbotn, som styrer utenom all eksisterende og regulert bebyggelse.

Gitt at prosessen uten vår kjennskap alt har skrinlagt alternativ I, vil vi subsidiært på det sterkeste protestere på foreslått masteplassering i «Botnen». Foreslått mast i alternativ II vil i praksis ødelegge for 4 regulerte boliger i Lenvik kommunes reguleringsplan 61 (1983). Hvis man først skal plassere en mast sentralt i «Botnen», er alternativ IIIs plassering klart å foretrekke. Denne plasseringen styrer klar av eksisterende og regulert bebyggelse, og innebærer kun marginalt lengre jordkabel. Lokalkunnskap tilsier at det her – på vestsiden av fv855 – er fast og relativt flat grunn på ca. 20 x 40 m. Derfor stiller vi oss uforstående til denne påstanden på konsesjonssøknadens side 33: . En alternativ endemastplassering lenger nord reduserer dette konfliktpotensialet, men kan gi tekniske utfordringer i forhold til bratt terreng, uavklarte grunnforhold og begrenset tilgjengelig areal. (sitat slutt). Her ligger en åpenbar bevisbyrde på Troms Kraft Nett i form av grunnboringer eller annen geoteknisk dokumentasjon som godtgjør påstanden.

Til slutt vil vi anføre at det bør være særdeles tungtveiende grunner til at man i endrer grunnlaget for en politisk vedtatt reguleringsplan og dermed i praksis innskrenker disponeringen av denne delen av eiendommen 47/2. Hvorvidt vedtaksdato fra 1983 er gammel eller ei, vil være gjenstand for skjønn i den konkrete situasjon. I dette tilfellet – der en mindre konfliktfylt plassering (sitat fra konsesjonssøknaden) er lett gjennomførbar – er det uforståelig hvorfor ikke alternativ IIIs masteplassering kan velges. Oppsummert: Hensyn til eksisterende og planlagt bebyggelse tilsier at endemasten i «Botnen» må plasseres som foreslått i alternativ III. Dette styrkes klart ved at det ikke foreligger tungtveiende tekniske grunner mot alternativ IIIs endemast.»

Tilsvar:

Linjealternativ I er skrinlagt som følge av flere hensyn, og vurderes, blant annet på bakgrunn av innspill fra første høringsrunde, som klart mer konfliktfylt enn omsøkt trasé.

Plassering av endemast er, ut fra TKNs teknisk-økonomiske perspektiv, best øst for fylkesvegen, da kryssing med kabel innebærer større kostnader og termisk begrensning på overføringskapasitet. Dette var bakgrunnen for foreslått løsning.

På bakgrunn av dette høringsinnspillet ser TKN likevel at konfliktpotensialet er større enn vi hadde forventet basert på første høringsrunde. Vi har derfor sett nærmere på alternativ endemast-plassering, og da vurdert tidligere beskrevet alternativ, samt en plassering nede i elvedalen.

Ulempen ved skrinlagt alternativ er, foruten nevnte teknisk-økonomiske hensyn, nærheten til veg. Det vil uansett være behov for en sikkerhetsavstand på minimum 6 meter, og av hensyn til brøyting og sårbare installasjoner i masten, er det antatt at avstanden bør være minst 10 meter. Dette vil være mulig å oppnå, men innebærer at vi kommer meget nær det

Side 9 av 21 bratte terrenget ned mot elvedalen, og dermed vil måtte forvente betydelige terrenginngrep for å sikre en god fundamentering av masten og tilkomst med kabler.

Vi har nå også sett på et nytt tredje alternativ hvor vi plasserer masten nede i elvedalen. Dette innebærer at masten i større grad skjules av vegetasjon, men vil bety vesentlige terrenginngrep nede i elvedalen. Trolig vil det være hensiktsmessig å skjære seg litt inn i skråningen for å få nødvendig høyde for et fundament slik at det ikke blir flomutsatt. (NVEs flomsonekart indikerer et vann-nivå ved 200-årsflom på 2-3 m over normal vannstand i elveløpet.) Haugen ser ut til å bestå av fjell (med dårlig kvalitet). I så måte anses erosjonsfaren for begrenset, men her er det en viss usikkerhet. Dette må dokumenteres nærmere før eventuell bygging for å avdekke behov for plastring eller andre sikringstiltak.

Begge plasseringer vest for vegen vil innebære større fysiske terrenginngrep i anleggsfasen, men spesielt alternativet nede i dalen vil redusere de visuelle virkningene ved nærliggende bebyggelse etter anleggsfasen. Dette er en dyrere (estimert merkostnad 2,5 MNOK), og teknisk sett litt dårligere løsning enn tidligere omsøkt alternativ som følge av vegkryssingen med kabel, men man unngår den direkte konflikten med områder regulert til boligformål, og reduserer samtidig den visuelle belastningen for de nærmeste eksisterende boligene.

TKN velger på bakgrunn av dette å endre konsesjonssøknaden på dette punktet, og søker nå om en endemast plassert som vist i Figur 2 under tilsvar til HU2-01. Ny plassering er visualisert i Figur 5.

Figur 5 Visualisering av endemast ved Botnelva. Masten vil her i stor grad skjules av vegetasjonen.

HU2-09 – Dreyer

Eiendommen 60/307 er nabo til tiltaket ved kabeltrasé på Silsand.

Dreyer skriver følgende:

«…Vi bor på Silsand Nord og blir nærmeste nabo til den nye kabelen som skal legges i bakken (Gatenr, husnr. 60/307). Det som er viktig for oss er at kabelen ikke kommer nærmere enn den eksisterende kraftlinjen som kun er 11-12 meter i fra husveggen vår i

Side 10 av 21 dag. Eksempelvis dersom kabelen tenkes å legges i grøften ved vegskulder vil avstanden bli for kort i forhold til kravene om avstand som Troms kraft oppgir på sine sider til å være ca 11 meter i fra senter av linjen. Vi er redd for den økende strålingsfaren dette vil medføre. Om linjen legges i bakken der linjen går i dag eller i bestefall lengre sør ville dette være det aller beste. Det bor mange barnefamilier deriblant oss ved den eksisterende linjen i dag. Ønsker uttalelse om dette.»

Tilsvar:

Kabeltrasé er nå prosjektert og kabelgrøft legges mellom vegskulder og eksisterende kraftlinje. Dette skal sikre magnetfelt godt under gjeldende utredningsnivå på 0,4 µT. Vi nevner samtidig at økt spenningsnivå vil redusere magnetfeltet fordi samme energimengde kan overføres med mindre strømstyrke. Videre vil kabling og mindre avstand mellom de tre fasene også innebære reduserte felt. Vi påpeker samtidig at det ifølge DSA ikke foreligger et vitenskapelig grunnlag for å knytte kraftledninger eller magnetfelt av denne typen opp mot noen form for strålingsfare.

HU2-10 – Strand

Hilde L. Strand uttaler seg som kommunepolitiker for MDG i en høringsuttalelse datert 10-01-2020:

«Troms kraft søker om konsesjon til å legge en 132kV kraftledning fra Finnfjordbotn til Silsand med høringsfrist 10.01.2020. 06.01.2020 fikk jeg, som folkevalgt for MDG, en e- post fra Torbjørn Winther om motstand mot den planlagte høyspentledningen mellom Finnfjordbotn og Nygård. Etter å ha satt meg inn i saken synes jeg den er blitt for dårlig belyst i det offentlige rom. Hvorfor har ikke dette vært et tema i den politiske debatten i tidligere Lenvik kommune? Dette er et naturinngrep som berører nærnaturen til Finnsnes sentrum. Den representerer en bit for bit utbygging av naturen, som vi i 2020 må innse at vi ikke har råd til lenger. I Troms Folkeblad mandag 3. Juni 2019 var det en liten annonse om et åpent informasjonsmøte og høring av søknad om 132kV kraftledning Finnfjordbotn-Silsand. Her søkes det om to alternative traséer. På dette møtet var ikke sjøkabel tema. Det var allerede avgjort hos Troms Kraft Nett at man ikke ville forfølge ideen om sjøkabel. Jeg skjønner at det er snakk om økonomi her, i konsesjonsutredningen er sjøkabel estimert til 110 millioner kr, mens høyspentkabelalternativt Troms Kraft Nett ønsker er estimert til rundt 60 millioner. Opprinnelig var det fire (seks) alternative traseer, disse er utredet, med unntak av det alternativet de kaller IV (Sjøkabel). Det blir derfor feil å konkludere med at det er det mest skånsomme alternativet som er valgt. Det er ikke slik at NVE konkluderer med at høyspentlinja i luftstrekk over bebyggelsen i Skogen og Sandvika og over til skipsvika er mer skånsom enn en sjøkabel mellom Finnfjordbotn og Silsand. Dette opplyser Camilla Orten, Senior kommunikasjonsrådgiver i NVE om, i et tilsvar til artikkelen om denne saken som ble publisert i Troms Folkeblad 8. Januar. Byutvikling må planlegges godt og vi politikere må tenke nøye gjennom hvordan vi ønsker at framtidens Finnsnes skal bli. Vi må gjøre byen attraktiv for folk å etablere seg i, og det gjør man ikke med å bygge ned den verdifulle nærnaturen med en 28 meter bred og 8.2 km lang høyspent trasé. Vi trenger en oppgradering og fornying av strømlinjene til Senja, men vi må sørge for å ha en bred politisk debatt om hvordan vi løser dette på en mest mulig skånsom måte. Ikke bare for lommeboka, men også for mennesker og miljø. Jeg ønsker at høringsfristen for denne konsesjonen blir utsatt og at saken behandles på nytt i Senja kommunes Utvalg for Samfunnsplanlegging.»

Side 11 av 21

Tilsvar:

TKN står inne for den prosessen som har vært gjennomført, og er av den oppfatning at om vi hadde utredet sjøkabler ytterligere, ville kostnadsestimatet økt som følge av faktorer som behov for en ekstra fase, utfordrende bunnforhold, og mye skipstrafikk i et trangt farvann med tidevanns-strømmer. Sannsynligheten for at en kabel kan bli skadet av nødankring kan dermed tilsi behov for ekstra beskyttelse av kablene.

Generelt mener TKN at vi har funnet gode kompromiss i forhold til å ta hensyn til omgivelser og samfunn versus å finne en kostnadseffektiv utbyggingsløsning. Dette kan illustreres ved at selv om ny linje har dobbelt så høyt spenningsnivå og behov for større dimensjoner og sikkerhetsavstander enn for eksisterende linje, er samlet areal med byggeforbud bare marginalt større. Areal med skogrydding vil faktisk reduseres noe. Vi påpeker også at av lengden på omsøkt ledning på 8,2 km er det bare 4,2 km som bygges som luftledning, resten kables. Samtidig vil nær 7 km 66 kV linje rives. Tiltaket representerer i så måte ikke en bit for bit utbygging av naturen.

HU2-11 – Finnfjord AS

Finnfjord AS er nabo og direkte berørt part ved innføringen til Finnfjord transformatorstasjon.

De skriver følgende: «Finnfjord driver et smelteverk med tilhørende kraftproduksjon og mikrosilikaproduksjon. Dette medfører at selskapet har komponenter som avgir en del støy. En del av selskapets strategier for å redusere støypåvirkningen til omgivelsene er ved å beholde mest mulig vegetasjon - trær og busker - rundt industriområdet. Disse vil fungere som en støyskjerm. Finnfjord ligger helt i grensen når det gjelder støypåvirkning til omgivelsene - og det er derfor viktig at traseen for den planlagte kabelen fra Finnfjord transformatorstasjon legges på en måte som tar hensyn til "Støyskjermingen". En tett dialog mot Finnfjord i planleggingsfasen av trasévalget vil løse dette. Kostnadene for Finnfjord hvis dette ikke hensyntas kan bli store.»

Tilsvar:

Det kan tilstrebes å rydde så lite skog som mulig, men det må etableres en hensiktsmessig ryddegate for graving av grøft og legging av kabler. Her vil det være ønskelig med en god dialog med Finnfjord AS.

HU2-12 – Kvittinden Holding AS og Kvittinden Utmarkslag SA

Kvittinden Holding AS har som formål å realisere Kvittinden Alpin & Fritid. Utbyggingsområdet er lokalisert 2 – 6 km øst/nordøst for Finnsnes. I planprogrammet er det avsatt 4 300 dekar for regulering til formålet, i første fase av utbyggingen. Kvittinden Utmarkslag SA og Kvittinden Holding AS står sammen bak utbyggingen. De to har levert relativt likelydende uttalelser som TKN velger å kommentere samlet. Disse kommentarene fra TKN er også relevante i forhold til diverse innspill fra grunneiere som har til dels likelydende kommentarer.

Følgende er klippet fra Kvittinden Utmarkslagets innspill:

Side 12 av 21

Boligbygging

Medlemmer i Utmarkslaget har utbygging av to boligfelt med 120 boliger under planlegging i tilknytning til den planlagte kraftlinjetraséen. Og flere boligfelt vil komme til etter hvert. Området mellom Sandvika og Kleiva egner seg svært godt for boligbygging (gunstig topo-grafi, sørvendt beliggenhet, gode sol- og lysforhold, nærhet til byen). Dette er det suverent beste område for boligutvikling i Finnsnes’ nærhet. Det bor i dag ca. 2 000 personer på nevnte strekning. De planlagte boligfeltene vil øke befolkningen med ytterligere ca. 500 personer, og på sikt opp mot 1 500 personer. Boligbyggingen vil med andre ord bre seg stadig lenger oppover i liene, og komme i konflikt med høyspenttraséen. Senja kommune må i sin areal- og samfunnsplanlegging ha et tidsperspektiv på minst 50 år hva gjelder utvikling og vekst for byen Finnsnes. Her er boligbygging og tilbud om tomter i attraktive boligfelt, nærmest mulig byen, av avgjørende betydning. En høyspentlinje som luftspenn vil gjøre det uaktuelt å etablere boligfelt i dette området. Folk flest vil ikke bosette seg nær en kraftlinje med høyspenning i!

Følgende er klippet fra Kvittinden Holdings innspill:

Hyttebygging Det er planlagt med bygging av 120 fritidsboliger i første fase. På sikt (fase 2 og 3) er det planlagt ytterligere 800 fritidsboliger. Området mellom Kleiva og Skogen egner seg svært godt for hyttebygging i tregrensen og nedenfor (gunstig topografi, sørvendt beliggenhet, gode sol- og lysforhold, nærhet til byen). Hyttebyggingen vil med andre ord bre seg fra tregrensen og nedover i liene, og komme i konflikt med høyspentraséen. Senja kommune må i sin areal- og samfunnsplanlegging ha et tidsperspektiv på minst 50 år hva gjelder utvikling og vekst for byen Finnsnes. Dette gjelder også tilretteleggingen for utvikling av reiselivsnæringen. Reiseliv er et strategisk satsingsområde for kommunen, jf. Regional næringsplan for Midt-Troms 2018 - 2022. En høyspentlinje som luftspenn vil gjøre det uaktuelt å etablere hyttefelt i dette området. Folk flest vil ikke bygge hytte nær en kraftlinje med høyspenning i! Reiselivsrelaterte aktiviteter

Reiselivsutbyggingen vil på sikt bre seg vestover mot Finnsnes, både ovenfor og nedenfor tregrensen. På sikt vil det bli lagt ut tomter for fritidsbebyggelse i dette området, primært mellom Kleiva og Skogen. Det vil bli anlagt løyper for turlangrenn, alpin skisport, aking og terrengsykling, samt skitrekk / skiheiser og stier. Utbyggingen vil selvsagt bli et stort gode også for lokalbefolkningen. Den vil bidra til at folk blir boende, tilflytting og befolkningsvekst i Senja kommune. En høyspentlinje som luftspenn vil komme i konflikt med overnevnte aktiviteter, og lar seg ikke forene. En kraftlinje vil bli oppfattet som visuell forsøpling og et alvorlig, skjemmende og helt unødvendig naturinngrep. Strålingsfare

Det er mange uttalelser fra ulik ekspertise om sammenhengen mellom stråling og kreft- hyppighet hos personer som oppholder seg i tilknytning til høyspentlinjer som luftspenn, over tid. Til tross for at det ikke entydig er bevist en sammenheng mellom strålingsfare og kreft, er det likevel stor uro og utrygghet blant folk flest om strålingsfare fra høyspentlinjer. En kraftig høyspentlinje i tilknytning til hyttefelt og områder med

Side 13 av 21 fritidsaktiviteter, vil forsterke uroen og frykten for kreftutbrudd hos folk som oppholder seg ved den planlagte kraftledningen.

Konklusjon

Kvittinden Holding AS vil på det sterkeste gå i mot at det blir bygget en høyspent kraftlinje som luftspenn i det planlagte området.

Vi krever at kraftlinjen blir bygget som sjøkabel fra Finnfjord til Silsand. Alternativt krever vi at kraftlinjen legges som jordkabel i den omsøkte traséen.

Tilsva r :

For ordens skyld nevnes at vi har vært klar over planer om et alpinanlegg, m en ikke har sett noen konkrete planer om boligbygging eller hyttefelt i nærheten av om søkt linjetrasé. Vi har registrert at en regulerings-prosess er startet for alpinanlegget og et betydelig areal er avsatt i så henseende, m en vår om søkte trasé ligger i sin helhet u tenfor dette arealet, og har større avstand enn eksisterende kraftlinje, jf. Figur 6 og Figur 8.

Figur 6 Kartet viser eksisterende og ny kraftlinjetrasé sør for registrert planom råde for Kvittinden.

Sid e 14 a v 21

Figur 7 Visualisering fra ytterkant av Kvittindens skisserte planområde, mot Finnsnes. (Lys farge i terrenget er plangrensen.)

Figur 8 Utbyggingsområdet for Kvittinden slik det er presentert i rapporten «Kvittinden Alpin og fritid – økonomiske ringvirkninger og verdiskaping». Botnvatnet ligger i venstre billedkant. Både eksisterende og ny kraftlinje ligger i god avstand vest for dette vatnet.

Hyttebygging: TKN har omsøkt en kraftlinje på 4,2 km som erstatter en eksisterende kraftlinje i området. Vi har valgt traséalternativet som ligger lengst unna planområdet skissert i planprogrammet til Kvittinden, og hadde i så måte trodd at vi kom dem en viss grad i møte. Men planer for til sammen mer enn 900 fritidsboliger er vi ikke tidligere presentert for. Vi ser nå at slike tall figurerer i mottatt rapport «Kvittinden Alpin og fritid – økonomiske ringvirkninger og verdiskaping», men anser ikke at dette er planer på et modenhetsnivå som tilsier at samfunnet skal ta merkostnadene en sjøkabel vil innebære. TKN vil også påpeke at avstanden til dagens bebyggelse fortsatt tillater en meget omfattende utbygging i skogen ovenfor linjetraséen, og det vil også være betydelige området tilgjengelig i lia nedenfor.

Side 15 av 21

Vi mener i så måte at linjen hverken vil være vesentlig til hinder for boligbygging eller fritidsboliger. Reiselivsrelaterte aktiviteter Flere har kommentert den store bruken av områdene i liene over Finnsnes/Finnfjord. Vi påpeker at dette er aktivitet som pågår til tross for vår eksisterende linje går gjennom områdene. Når denne linjen erstattes av en ny, er det ingen grunn til å tro at bruksverdiene i områdene endres vesentlig. TKN forventer i så måte ikke at omsøkt kraftlinje skal være til hinder for aktivitetene som nevnes eller andre fritidsaktiviteter.

Strålingsfare I gjeldende retningslinjer fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er det satt krav om at det i byggeprosjekter der det forventes feltnivåer over 0,4 μT i årsgjennomsnitt i bygninger skal gjøres følgende utredninger: • Hvor mange bygg påvirkes og hvilke feltnivåer får disse. Feltberegningene skal baseres på gjennomsnittlig strøm gjennom ledningen over året. • Beskrive gjeldende kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Informasjon om dette finnes på Strålevernets hjemmesider. • Vurdere tiltak eller alternative løsninger samt kostnader og begrunnelse for tiltakene. På bakgrunn av disse utredningene skal det besluttes om tiltak skal gjennomføres eller ikke. Begrunnelsen for å bare pålegge tiltak der tiltakene gir små kostnader og andre ulemper, er ifølge DSA at det er usikkert om tiltakene forebygger negative helseeffekter. Av samme årsak kreves det ikke utredninger eller tiltak for eksisterende bebyggelse eller oppholdsplasser nær kraftledninger. 0,4 μT er et utredningsnivå satt av norske myndigheter. 0,4 μT er ikke en grenseverdi fordi det ikke er dokumentert en årsakssammenheng mellom lavfrekvente magnetfelt og helseeffekter. Utrednings-nivået er etablert fordi myndighetene ønsker å ta høyde for den vitenskapelige usikkerheten som fremdeles eksisterer på området. TKN vil understreke at slik ledningstraseene er planlagt, er det tatt hensyn til berørte parter ved å holde en avstand som gir magnetfelt under 0,4 μT ved alle boliger langs traséene. I den grad det likevel eksisterer en uro eller frykt i forhold til «…kreftutbrudd hos folk som oppholder seg ved den planlagte kraftledningen», er dette noe vi tar på alvor, men påpeker i så måte at det ifølge DSA ikke finnes vitenskapelig grunnlag for en slik frykt.

Konklusjon Troms Kraft Nett har utredet traséer i henhold til retningslinjer gitt av NVE. Vi har sett på mulige traseer for sjøkabelalternativet direkte fra Finnfjordbotn til Silsand, dette ga en sjøkabeltrasé på 10,6 km som utgjorde en kostnadsøkning på over 90 MNOK i forhold til omsøkt trasé. Dette er en merkostnad som vi mener er vanskelig å forsvare i et samfunnsøkonomisk perspektiv. (Se også vårt tilsvar til HU2-10 – Strand om dette temaet). Jordkabel er normalt vesentlig dyrere enn luftledning på dette spenningsnivået, og kan derfor vanskelig forsvares med mindre det åpner for kortere trasé eller en vesentlig reduksjon i store ulemper og/eller arealbrukskonflikter. Slike forhold foreligger på strekningen mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Brattlia/Botn-området, samt

Side 16 av 21 på begge sider av Gisundet. For resterende strekning mellom Brattlia og Gisundet, er det imidlertid ikke identifisert tungtveiende grunner til å kable, og heller ikke funnet noen hensiktsmessig kabeltrasé som kunne begrenset merkostnadene ved kabling. Her er det derfor, i tråd med de føringer som er gitt fra NVE om valg av luftledninger versus kabler, valgt å gå for luftledning som eneste alternativ. Jordkabel i eksisterende kraftlinjetrasé vil innebære omfattende terrenginngrep for å etablere adkomst til traséene og etablere en hensiktsmessig grøft. Kostnadene er stipulert til minst 58 MNOK. Kostnaden er dermed mer enn tre ganger så høy som for omsøkt kraftlinje på samme delstrekning. Traséen vurderes som vanskelig å benytte ut fra anleggstekniske forhold. Oppgitt kostnadsestimat er derfor usikkert og trolig lavt. En slik løsning er derfor uaktuell for TKN. TKN vil til slutt nok en gang understreke at det fortsatt vil være mulig å benytte tilnærmet alt areal til de samme formål som tidligere, både i forhold til aktiviteter og utbygging, med unntak av oppføring av bygg innenfor byggeforbudsbeltet. Vi forstår at nærområdene til linjetraseen mister noe av sin attraktivitet som potensielle tomter, men forskjellene i forhold til dagens situasjon med eksisterende kraftlinje blir i så måte marginale.

HU2 -13 - Midt-Troms Data - Trond Kristiansen

Eiendom 46/5, 46/61 er direkte berørt av tiltaket. Trond Kristiansen kommer i sin høringsuttalelse med en argumentasjon for at sjøkabler er billigste løsning. Han mener dessuten eksisterende 66 kV linjetrasé kan benyttes til ny kabel, fremfor de foreslåtte omsøkte alternativene, og henviser i så måte til vurderinger gjort av konsulenter i andre prosjekt for andre oppdragsgivere. Han foreslår at dersom alternativ 2 skal bygges må traséen justeres mot eiendom 46/14 for å redusere konsekvensene for eiendom 46/6. Til slutt kommer det frem en del misnøye i forhold til TKNs håndtering av tidligere utbyggingssaker i forhold til oppfølging av grunneiere, blant annet i forhold til oppgjør. Mange av hans kommentarer berøre samme tematikk som HU2-12 – Kvittinden Holding AS og Kvittinden utmarkslag, og vi henviser i så måte til svarende våre gitt der. I det følgende gjengis derfor kun de deler av høringsuttalelsen vi spesifikt kommenterer nedenfor: «På møtet i juni på Lenvik Rådhus der også NVE var representert ble det fremmet ønske om at man kunne legge den nye 132 kvi kabel i samme traseen som den gamle 66 kv linja. Fra saksbehandler i Troms Kraft ble opplyst at det ikke var mulig på grunn av den betydelige strålefare dette ville medføre. Når man så leser i lørdagens Troms Folkeblad at en lege ved Finnsnes legekontor opplyser at det ikke finnes noen strålefare under slike ledninger så spør jeg - Hvem lyver?. Vi registrerer også at det ved siden av eksisterende 66 kv linja i ettertid er bygd ei 22kv linje og det naturlige her ville vel være å legge 132kv linja i denne traseen i stede for å legge den i fortau fra Smelteverket til Finnfjordbotn - omtrent samme distanse. I 2007 ble det foretatt et oppgjør etter 40 år i forbindelse med bygging av eksisterende linje til en m2-pris på kr. 15,- . Tilsvarende i dag ca kr. 30 pr m2 noe som også er identisk med det tilbud som grunneierne har fått fra andre. Vi har tidligere registrert en totalpris på bygging av ny 132 kv linje på 105 mill. I prospektet som legger opp til 4,2 km luftspenn undres vi over de priskalkyler som ligger til grunn sammenlignet med NVE sine oppgitte priser på bygging av 132 kv linja i kabel. Tar man så hensyn til 4,2 km luftspenn opp mot 4.2 km kabelstrekk i marka finner man fort ut at grunnerverv for luftspenn utgjør ca. 12,6 mill

Side 17 av 21 mens grunnerverv av kabel innkl. 1 m på hver side slik Troms Kraft legger opp til i indre sammenhenger vil utgjøre ca. 250.000. Det er mulig at bygging av luftstrekk er noe rimeligere enn bygging av kabel i marka, men vår påstand er at dette umulig kan utgjøre et avvik på 12.350 mill. Vi har i ovennevnte beregninger tatt utgangspunkt i de veiledende priser på bygging av slike linjer som ligger ute på NVE sine egne nettsider oppjustert til dagens prisnivå. Konklusjonen er klar: Det blir betydelig billigere å legge traseen i kabel gitt de forutsetninger som overfor skissert. Et luftstrekk over Botndalen vil være svært negativt for bygda og ingen i bygda er orientert om saken.»

Tilsvar:

Kabling langs/nær eksisterende linjetrasé er vurdert i tidlig fase, men ble skrinlagt som følge av faktorer som avstand til bebyggelse langs traséen, avstand til eksisterende kraftlinjer (som er forutsatt å være under spenning i byggefasen), kabellengde og grunnforhold. TKN forsøker generelt å holde seg under gjeldende utredningsgrense for magnetfelt. Sjøkabel er det klart dyreste alternativet, og ville heller ikke vært benyttet over Gisundet dersom andre løsninger var realiserbare. Det er omsøkt fire ledere over Gisundet, noe som tilsier én for hver av de tre fasene og én i reserve. Bakgrunnen for dette er ledningens kritiske betydning for forsyningen av Senja og potensielt lange reparasjonstid ved feil/skade på kabelen. (Det legges med andre ord ikke dobbelt sett med kabler, men én reservekabel som kan erstatte én vilkårlig fase.)

HU2 -14 – Torbjørn Winther

Eiendom 46/5 er direkte berørt av tiltaket, med flere.

Torbjørn Winther har levert to innspill i denne høringsrunden. Mange av hans kommentarer berøre samme tematikk som HU2-12 – Kvittinden Holding AS og Kvittinden utmarkslag, og vi henviser i så måte til svarende våre gitt der. I det følgende gjengis derfor kun de deler av høringsuttalelsen vi spesifikt kommenterer nedenfor:

Høring 2.1 datert 09.01.2020: «…Følelsen av tvang og trussel I stedet for å besvare spørsmål fikk vi heller en klar beskjed om at de av grunneierne som ikke skrev på for linjevalget, ikke ville få samme erstatning som de som godvillig gav sin tillatelse. Slik vi så det, var det forsøk på å sette grunneierne under tvang med det vi oppfattet som klare trusler. Ufint og uverdig!! Grunneierne utviste stor motstand mot den planlagte linja og så straks de ulempene som en slik linje ville medføre i lokalmiljøet.» «Senja kommunes delaktighet i planleggingen av omsøkte linje. Tidligere Lenvik Kommune, nå Senja kommune, anfører som argument at de bare er en høringspart i denne saken. Men vi vet at NVE og TKN har planlagt denne strømføringen i flere år samt at personell fra Lenvik kommune i de 2 siste årene har vært i flere møter med TKN i forbindelse med planleggingen av linja. Med bakgrunn i det vi nå har fått rede på, vil vi hevde at Lenvik kommune i virkeligheten har vært mye mer enn en høringspart i denne saken. Vi frykter med rette at denne saken har «blitt holdt under radaren» Lenvik kommunen da verken grunneierne, andre berørte parter, øvrig befolkning i nærområdet og lokalavisen har fått noen som helst informasjon om planene.

Side 18 av 21

Dette er en viktig sak som berører flere tusen mennesker i Finnsnes nærområde og vil berøre langt flere i framtiden i samme område. Det er grunn til å anta at denne saken ikke har fått den offentligheten og behandlingen i Lenvik kommune som den fortjener. Enkelte politikere i tidl. Lenvik kommune hadde ikke hørt om kraftlinjeplanen og det hersker forvirring også blant partiledere ang. samme når de nå har fått kjennskap til saken gjennom avisen for 2 dager siden. Det kan virke som om at saken har vært kjent over lengere tid av noen få personer (ansatte og politikere) i Lenvik kommune men med viten og vilje ikke er brakt til offentlig kjennskap i lokalmiljøet. Kommunens behandling av saken gjennom hele prosessen synes derfor å ha hatt en slett aktelse for folks ve og vel i Finnsnes nærområde. Det kan kastes fram mistanke om at det er noen i tidligere Lenvik Kommune som har «svin på skogen» i denne saken. Trond Kristiansen med øvrige grunneiere, vil på det sterkeste gå imot at det blir bygget en høyspent i luftstrekk i det planlagte område. Vi krever at kraftlinjen blir bygget som sjøkabel fra Finnfjord til Silsand. Alternativt at linjen legges som jordkabel i den omsøkte traseèn. Videre krever vi at høringsfristen blir utsatt slik at alle berørte parter kan bli hørt samt at den nye Senja kommune kan bevilges muligheten til å etter-gå den saksbehandlingen som har foregått i Lenvik kommune. Viser til vårt brev av 10/1 samt innlegg i Troms Folkeblad vedr. strålefare ved kv 66 eksisterende linje. »

Høring 2.2 datert 11.02.2020: «…Sterke indikasjoner om brudd på habilitetsregler i prosessen. Vi er underveis i saken, gjort kjent med at tidligere Teknisk sjef i Lenvik kommune, Geir Fredriksen og prosjektleder for TKN, Anita Fosshaug, er gift med hverandre. Dette faktum retter en mistanke til at saken, igjennom prosessen, kan ha vært behandlet i strid med habilitetsregler. Vi krever at NVE må klare opp i om habilitetsregler er brutt i prosessen og hvem som i så fall bærer ansvaret for dette. Vi ønsker en tilbakemelding med en grundig redegjørelse angående dette. Til tross for at vi har tatt opp forholdet gjennom flere avisinnlegg/kronikker, har verken utbygger eller Senja Kommune tilbakevist brudd på habilitetsregler. Etter en gjennomgang av saksframlegg og saksprotokoll i Lenvik vedrørende saken, ser vi til vår bekymring, av saksframlegg fra adm. i Lenvik at Utvalg for miljø og forvaltning anbefaler at tasè alt. II legges til grunn i den videre behandling. Saksframlegget er jobbet fram og datert 6 juni 2019. (Samme dag som informasjonsmøtet ble avhold på rådhuset). Vi vurdere saksprotokollen, av 13 juni 2019 fra utvalget for miljø og forvaltning som en «blåkopi» av saksframlegget der utvalget ikke har viet rom for egne tanker rundt saken men synes å være fullstendig styrt av administrasjonen i tidligere Lenvik kommune. Saksframlegget i denne saken dreier seg i all hovedsak om at Lenvik kommune har anført viktigheten av strømtilførsel til industrien på Senja samt forvisset seg om at utbyggingen ikke rammer kommunens egne eiendomsinteresser i forbindelse med Botnhågen næringsområde. Det finnes ikke spor av konsekvens-utreding eller tanker i forhold til negative ulemper for befolkningen verken i saksframlegg eller saksprotokoll. Vi frykter at en inhabil tilstand i prosessen mellom utbygger og administrasjonen i tidligere Lenvik kommune kan ha påvirket omfanget i saksbehandlingen.

Side 19 av 21

Vi synes det er uansvarlig og uakseptabelt å ikke konsekvens-utrede en 132 kv høyspentlinje i luftstrekk så nær en fortettet bebyggelse med flere boligfelt og, som også går gjennom flere aktivitets- og rekreasjonsområder og vil ødelegge for Kvittinden Alpin og Fritid`s satsing innenfor sport og fritid i framtiden. Gjennom mangelfull sakutreding og fraværende konsekvens-utreding er (Lenvik kommune) Senja kommune i ferd med å miste de framtidige mulighetene som ligger i en realisering av planene til Kvittind Holding AS og Kvittind Utmarkslag. Vi ber NVE vurdere om unnlatelse av konsekvens-utreding, er i strid med regelverket i denne saken. Kostnader med sjøkabel sett i forhold til samfunnskostnader i vårt lokale område. Vi krever at riktige kostnader med sjøkabel, settes opp imot totale samfunnsmessige kostnader for Finnsnes nærområde, sett i et lengre tidsperspektiv, dersom høyspent i luftstrekk realiseres. Vi er da overbevist om at linjen lagt som sjøkabel vil bli det mest kostnadseffektive alternativ – sett fra samfunnsmessig synsvinkel i vårt lokalmiljø.

Sjøkabel eller jordkabel på hele strekningen Finnfjord – Silsand Vi mener at en på grunn av de mange ulemper og generelle uenigheter m.h.t. helseskadelig ståling fra høyspent, må åpne for andre alternativer enn omsøkte alt.2 og med dette følge føre- vàr-prinsipp. Vi står fast på kravet om at nevnte strømføring blir lagt i sjøkabel mellom Finnfjord og Silsand. Vi kan akseptere linja lagt i jordkabel gjennom terrenget dersom utbygger kan garantere at kablingen i gang og sykkelsti mellom Finnfjord smelteverk og Finnfjordbotn ikke vil utsette befolkningen for helseskadelig strålingsfare på sikt. »

Tilsvar:

«Følelsen av tvang og trussel» TKN opplyste i møtet om gjeldende lovverk rundt rettighetserverv. Vår oppfatning er at dette var nødvendige saksopplysninger og ikke trusler.

«Senja kommunes delaktighet i planleggingen av omsøkte linje.» Senja kommune er en viktig kilde til grunnlagsinformasjon, og en aktør som ivaretar befolkningens interesser. Det har i så måte vært naturlig å ha kontakt med dem, og da spesielt planavdelingen. Omsøkte prosjekt ble presentert for kommunen i en formell høringsuttalelse datert 05-02-2018, som innspill til kommunen og planprosessen for kommuneplanens arealdel. Innspillet ble så fulgt opp med et avklaringsmøte den 07-03-2018. Da NVE er planmyndighet for dette prosjektet, er det imidlertid NVEs formelle saksgang som er fulgt. (Saksgang A, jf. Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg). Der er det lagt opp til høring når søknad er utarbeidet, slik det nå er gjort. TKN kan ikke se at Senja kommune skal ha unnlatt å informere eller gjort noe galt i denne saken. …Sterke indikasjoner om brudd på habilitetsregler i prosessen.

Side 20 av 21

Det var opplyst i utvalgsmøtet for miljø og forvaltning (UMF) at TKNs saksbehandler er gift med teknisk sjef i kommunen, Geir Fredriksen. Det ble varslet at det nevnte saksfremlegget til utvalg for miljø og forvaltning ved en inkurie ble sendt ut under Geir Fredriksen navn, men dette ble også opplyst og rettet til rådmann Bjørn Fredriksen. Saksfremlegget ble utarbeidet med Sylvia Friedrich som saksbehandler.

Sjøkabel eller jordkabel på hele strekningen Finnfjord – Silsand Tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn er beskrevet i konsesjonssøknaden, men vi har da måttet forholde oss til eksisterende bebyggelse og infrastruktur, gjeldende planer og vitenskapelige fakta. Vi kan eksempelvis ikke basere utredninger på utsagn og tolkninger fra organisasjoner som Folkets strålevern.

HU2-15 – Kent Nordhaug

Eiendom 46/34 og 46/3 er direkte berørt av tiltaket.

Kent Nordhaug representerer grunneierne i gårdsnr. 46 bruksnr. 34/3. Hans kommentarer berøre i all hovedsak samme tematikk som HU2-12 – Kvittinden Holding AS og Kvittinden Utmarkslag, og vi henviser i så måte til svarende våre gitt der.

HU2-16 – Lokalutvalg 2 Finnsnes, ved leder Kay Erling Ludvigsen

Lokalutvalg 2, Finnsnes viser til tidligere innsendte høringssvar fra Kvittinden Utmarkslag SA og grunneierne i gårdsnummer 46/34/37. Innspillene berøre i all hovedsak samme tematikk som HU2-12 – Kvittinden Holding AS og Kvittinden Utmarkslag, og vi henviser i så måte til svarene våre gitt der.

Side 21 av 21