DOCSLIB.ORG

2019-04-23 Konsesjonssøknad Finnfjordbotn Silsand

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
2019-04-23 Konsesjonssøknad Finnfjordbotn Silsand Troms Kraft Nett AS 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 2019-04-23 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04 D04 23/04/2019 For godkjennelse TKN H. Storås Y. Johansen H. Storås B03 For gjennomgang TKN H. Storås B01 For gjennomgang TKN H. Storås Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvikavika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sand \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 1 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx 132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04 Innhold 1 Innledning 7 1.1 Bakgrunn 7 1.2 Beskrivelse av søker 7 1.3 Anleggets beliggenhet 8 2 Søknad 9 2.1 Hva som omsøkes 10 2.2 Begrunnelse for konsesjonssøknaden 10 2.2.1 Fremtidig nettløsning 11 2.2.2 Bakgrunn for dimensjonering 11 2.3 Omsøkte traséer 12 2.4 omsøkte Kabler og ledninger 12 2.4.1 Aktuelle mastetyper 13 2.4.2 Spennlengder 14 2.4.3 Ryddegate 14 2.4.4 Rigg og base-områder 14 2.5 Omsøkte tiltak ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og koblingsanlegg 15 2.6 Omsøkte tiltak ved Silsand transformatorstasjon 16 2.6.1 Transformatorer 16 2.6.2 Bryterfelt og samleskinner 16 2.6.3 Spoler 17 2.6.4 Transformatorbygg 17 2.7 Forventet utbyggingsrekkefølge 17 2.8 Kostnadsbilde 18 2.9 Gjeldende konsesjoner 18 2.10 samtidige søknader 19 2.11 Eier- og driftsforhold 19 2.12 Avklaringer i forhold til annet lovverk 19 2.12.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 19 2.12.2 Plan- og bygningsloven (pbl) 20 2.12.3 Lov om kulturminner 20 2.12.4 Forurensningsloven 20 2.12.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven 20 2.12.6 Lov om vegar (Vegloven) 20 2.12.7 Havne- og farvannsloven 20 2.12.8 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1) 21 2.13 Fremdrift 21 3 Utførte forarbeider 22 3.1 vurderte traséalternativ 22 3.1.1 Alternativer i Finnfjordbotn 23 \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 2 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx 132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04 3.1.2 Alternativer mellom Finnfjordbotn og Finnsnes 24 3.1.3 Kryssing av Gisundet med sjøkabel 24 3.1.4 Innføring av sjøkabel til Silsand transformatorstasjon 24 3.1.5 Kryssing av Gisundet i Gisundbrua 25 3.1.6 Forventet kostnadsbilde for vurderte alternativ 25 3.1.7 Oppsummering vurderte alternativ 25 3.1.8 Bakgrunn for valg av omsøkt traséalternativ 27 Ut fra koblingsanlegg i Finnfjordbotn 27 Finnfjordbotn og Finnsnes 27 Kryssing av Gisundet 27 Silsand 27 3.2 Vurderte løsninger ved Finnfjordbotn transformatorstasjon 28 3.2.1 Eksisterende 132 kV koblingsanlegg 28 3.2.2 Ny 132 kV avgang mot Silsand 28 3.3 Vurderte løsninger ved Silsand transformatorstasjon 28 3.3.1 Eksisterende transformatorstasjon 28 3.3.2 Silsand transformatorstasjon – behov for utvidelse 28 3.3.3 Bygningsmessig utvidelse av Silsand transformatorstasjon 29 3.3.4 Oppsummert utbygging ved Silsand transformatorstasjon 31 3.3.5 Forventet kostnadsbilde for koblingsanlegg og transformatorer 31 4 Konsekvensvurderinger 32 4.1 Arealbruk 32 4.1.1 Forhold til kommunale planer 32 4.1.2 Eksisterende bebyggelse 34 4.1.3 Magnetfelt 37 4.1.4 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ I 39 4.1.5 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ II og III 40 4.2 Landskap og visuelle virkninger 41 4.2.1 Generelt - Overordnede landskapstrekk 41 4.2.2 Landskap langs linjetraséen 41 4.2.3 Landskapsmessige virkninger, konsekvensvurdering og avbøtende tiltak 42 4.3 Kulturminner og kulturmiljø 44 4.4 Friluftsliv 46 4.4.1 Virkninger og konsekvenser for friluftslivet 47 4.5 Naturmangfold 47 4.5.1 Områdebeskrivelse og vurdering av verdier 47 4.5.2 Vurdering av virkninger 49 4.5.3 Avbøtende tiltak 51 4.5.4 Forholdet til naturmangfoldloven 51 4.6 Reindrift 52 4.6.1 Dagens bruk av området 52 4.6.2 Vurdering av virkninger 54 4.6.3 Avbøtende tiltak 55 4.7 Andre nærings- og samfunnsinteresser 55 4.7.1 Lokalt næringsliv 55 4.7.2 Reiseliv 57 \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 3 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx 132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04 4.7.3 Land- og skogbruk 57 4.7.4 Forvaret 58 4.7.5 Luftfart 58 4.7.6 Sjøfart 59 4.7.7 IT/Telekommunikasjon 59 4.8 Forurensning/støy 60 4.9 Sikkerhet og beredskap 60 4.10 Traséspesifikk Risiko og sårbarhet 61 4.10.1 Fare-områder for skred 61 4.10.2 Andre fareområder 62 4.10.3 Hendelser og konsekvenser 62 4.10.4 Sårbarhet 62 4.10.5 Sannsynlighet 62 4.10.6 Risikovurdering 62 Referanser 63 Vedlegg 63 Vedleggsoversikt: 1. Finnfjordbotn Silsand – Teknisk-økonomisk nettanalyse(unntatt offentlighet etter Offl. §13, første ledd.) 2. Desktop Study and Cable Route Engineering Silsand-Nygård Troms, Rapport, BK Marine, Doc No RE05-01-0618 3. Kart med omsøkt tiltak 4. Situasjonsplan ved Silsand transformatorstasjon 5. Tidligere vurderte traséalternativ \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 4 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04 132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad Sammendrag Dette dokumentet omfatter konsesjonssøknad for bygging av en 8,2 eller 10,3 km lang 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner. Vårt primære alternativ framgår av søknaden og har den korteste trasélengden. Den omsøkte kraftledningen vil erstatte den eksisterende 66 kV-linjen som i dag forsyner Senja. Ny ledning vil, av hensyn til kraftforsyningen på Senja i anleggsfasen, bygges mens eksisterende linje fortsatt er i drift. Eksisterende 66 kV linje vil deretter saneres. Det søkes om to alternative traséer mellom Finnfjordbotn og Gisundet. Det ene alternativet omfatter en parallelføring med eksisterende 66 kV ledning, først med jordkabel ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon, så videre med linje forbi Resmålstuva. Deretter legges linjen i ny trasé rundt næringsområdet i Botnen, over Botnvatnet og videre i rett linje over mot Gisundet. (Se rød linje i Figur 1.) Det andre alternativet omfatter jordkabler ut fra uteanlegget ved Finnfjord transformatorstasjon og videre i gang- og sykkelveg mot Botnen. Fra kabelendemast i Botnen strekkes linjen i ny trasé oppover Brattlia mot eksisterende linje, og parallellføres deretter med denne frem til Gisundet. (Se blå linje i Figur 1.) Gisundet krysses med nye sjøkabler som på Finnsnessiden enten legges ut fra Skipvika eller fra Skjellvika, med fire separate ledere. På Senja føres sjøkablene på land i Galtevika og ledningen kables videre i bakken opp til Silsand transformatorstasjon. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 5 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04 132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad Figur 1 Oversiktskart med omsøkt kraftledninger. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 6 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04 132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Senja forsynes i dag via en 66 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand bestående av luftlinje (7,3 km) og tre sjøkabler over Gisundet (1,4 km). Ledningen som kobler sammen Senja med fastlandet har nådd sin tekniske kapasitet ved dagens lastutvikling på Senja. Spesielt utviklingen innen sjømat- industrien tilsier en fortsatt vesentlig vekst i kraftforbruk, og snarlig behov for økt overføringskapasitet. Fornying og oppgradering av denne forbindelsen vil også legge til rette for en fremtidig 132 kV ring over Senja mot Kvaløya og Tromsø, som vil være et betydelig bidrag i arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten til området. En slik ring aktualiseres nå av vindkraftanleggene som er under bygging på Kvaløya. Omsøkt linje mellom Finnfjordbotn og Silsand skal i så måte både sikre forsyningen til Senja, noe som uansett forutsetter en kapasitetsøkning, men også dimensjoneres for hensiktsmessig kapasitet i en fremtidig
Load more

Recommended publications
  • Hamn Panorama Description of Deliverables
    Hamn Panorama Description of deliverables GENERALLY: • Outlets for washer / dryer in bathroom wood. Uninsulated outside storage room will The buildings are built according to the Plan & • Power outlets on the front veranda have chipboard flooring or impregnated wood. • Building Law (“Plan & Bygningsloven”). The Power outlet for any heat pump (heat pump is extra - on request) requirements according to TEK10 (transitional • Power outlet for villa ventilation in outside rules as of December 2016) are used, for storage room sections applicable for vacation homes. • Number of outlets in general in accordance with normal housing standard FOUNDATION The apartments are built on wooden breams WATER SUPPLY on concrete foundations. A water pipe has been established from the municipal water supply pipe (jointly with ALTERNATIVE DELIVERABLES/ADD-ONS: neighbouring property). On request, an optional list will be provided Heating cables is mounted on the outside where the buyers of the apartment can maKe water pipes to each house, for anti-frost upgrades (price changes will apply), e.g. solid security. wood floor, heat pump, sauna, and the like). BATHROOM POWER SUPPLY Bathrooms come with complete bathroom Each apartment will have its own subscription fittings, including following: for electricity. • Vanity bench with washbasin In the fuse cabinet for each apartment, space • Basin mixer will be allocated for mounting the termination • Mirror point for fiber cable and switch. There will be a • Mirror Lights separat outlet in the fuse cabinet for power to • Wall-hung toilet the router/switch. From the fuse cabinet, TP- • Shower door/walls cables are mounted to the living room for TV, • Shower mixer and shower head as well as cables for the internet to outlets for • Water extraction and drain for washing For additional info, wireless router (fiber access is supplied by machine.
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan Landskapsvernområde Er Godkjent Fylkesma
    Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Ann-Heidi Johansen 77 64 22 33 11.12.2018 2018/809 432.2 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde er godkjent Fylkesmannen i Troms egengodkjenner med dette forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde i Berg kommune. Forslaget til forvaltningsplan var på høring i perioden 29. juni – 3. september 2018, men med utsatt høringsfrist, bl.a for Berg kommune til 17. september. Det kom inn ti høringsuttalelser til forslaget. Vedlagt er et sammendrag av høringsuttalelsene med våre kommentarer. Der har vi gjort rede for hva som er tatt inn i den endelige planen, og justeringer og presiseringer ut fra innspill. I tillegg har vi tatt inn oppdaterte data, og vist til ny kunnskap der det har kommet. Forvaltningsplanen er nå gjeldende, og er tilgjengelig på vår nettside www.fylkesmannen.no/Troms under Miljø og klima. Planen vil også bli tilgjengelig på www.naturbase.no i faktaarket for Bergsøyan landskapsvernområde. Grunneierne får planen tilsendt i papirversjon. Dersom flere ønsker å få den i papirversjon, ta kontakt med oss. Vi gjør oppmerksom på at forvaltningsplanen er retningsgivende, ikke juridisk bindende. Vedtaket av planen er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Etter at planen nå er vedtatt, skal den følges opp. I tiltaksplanen er det gjort en prioritering av tiltak, og ført opp hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Vi kommer til å invitere referansegruppa til et møte om oppfølging av forvaltningsplanen i begynnelsen av neste år, etter at vi har fått avklart budsjettet for 2019. Med hilsen Evy Jørgensen ef miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
    [Show full text]
  • 1 Sámi Natural Resource Exploitation in a Markebygd and Its Significance
    Sámi natural resource exploitation in a markebygd and its significance today.i Dikka Storm Tromsø Museum, University of Tromsø 1. Introduction In my investigation (Storm 1990) of the markebygd of Rásmirvuovdi/Gressmyrskogen on the island of Sážžá/Senja in the province of Romssa/Troms, I have reconstructed the settlement process from 1700 to 1900 AD. The focus was on the practice of Sámi resource exploitation – which resources and resource areas were used, and how the land was exploited – and what kind of Sámi settlements were connected to the different land-use patterns. By way of an introduction, I will discuss the concept of a Sámi coastal settlement, for which I have chosen to use the Norwegian word markebygd as a technical termii, and its position in relation to Sámi resource exploitation. I will point out the method by which these different economic adaptations can be studied over a period of two hundred years. This investigation forms a base from which one can work both synchronically and diachronically. At the moment, I am continuing the investigation, concentrating upon the resource exploitation patterns over the last century. As a conclusion, I will present some perspectives on the significance of documenting Sámi land use in a specific area. The markebygds in the provinces of Nordlándda/Nordland and Romssa/Troms have been discussed earlier in the scientific literature by Vorren (1958, 1976). He saw the settling process as indicating a change in the economy from a nomadic society via fishing and hunting to a settlement based on farming and fishery. He also focused on the economic differences between the Norwegian people along the coast and the markebygd population, and later on the sociological differences between Norwegian society and the Sámi settlements.
    [Show full text]
  • 132Kv Finnfjordbotn - Silsand
    NOTAT Til: NVE Fra: Troms Kraft Nett AS v/Anita Foshaug Dato: 02.03.2020 Arkivnr: 19/00258 Kopi til: NVE v/Anette Ødegård, Senja kommune Sak: NVE201904820 - Avklaringer og kommentar til høringsuttalelser 2: 132kV Finnfjordbotn - Silsand Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn - Silsand Troms Kraft Net AS (TKN) søkte i april 2019 om en 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon. Ledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning på samme strekning. Det ble opprinnelig søkt om to alternativer, trasé 1 og 2. NVE (NVE sak 201904820) sendte saken på offentlig høring den 8. mai 2019. TKN orienterte berørte grunneiere. Høringen av søknaden ble kunngjort i avisene Nordlys og Troms Folkeblad 13. mai og 3. juni. NVE holdt informasjonsmøte med Lenvik kommune den 6. juni. Kl. 19.00, samme dag holdt NVE et offentlig informasjonsmøte. Informasjonsmøtet var godt besøkt. TKN søkte den 19. november 2019 om en justering av trasé 2 og trakk samtidig trasé 1, med bakgrunn i innspill fra første høringsrunde. Det foreligger nå kun én omsøkt trasé, som NEVE behandler. Tilleggssøknaden av 19. november ble sendt på offentlig høring den 20. november 2019, denne ble også sendt til grunneiere samtidig som informasjon har vært tilgjengelig på nettsidene til NVE www.nve.no. Høringsfrist ble satt til 10. januar 2020. Det var innen fristens utløp, mottatt innspill fra 16 ulike interessenter. NVE gav en utsatt høringsfrist til 12. februar 2020, begrunnet med at det er blitt etablert et lokalutvalg for Finnsnes underlagt nye Senja kommune fra 2020. I det følgende gir TKN tilsvar på innkomne høringsuttalelser i andre høringsrunde.
    [Show full text]
  • Grunneiere Og Høring Gjøvik Endring.Xlsx
    Matrikkelnr ID Navn Status Adresse Poststed Eiendommens adresse(r) Andel 1927‐17/22 F‐220709 SVENDSEN INGE KRISTIAN (Død) Død (D) (Adresse mangler) Tranøyveien 2923 1/1 1927‐17/12 F‐030741 ARNESEN SOLVEIG ANNIE Bosatt i Norge (B) LEILIGHET 202, GRØNNEGATA 8 B 9008 TROMSØ Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐070146 SVENDSEN FRITHJOF Bosatt i Norge (B) FLINTVEIEN 4 9408 HARSTAD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐190754 SVENDSEN RAGNAR Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐120649 SVENDSEN SVEIN TORE Bosatt i Norge (B) STAJORDVEIEN 737 9161 BURFJORD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/96 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA 1/1 1927‐17/53 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA Tranøyveien 2936 1/1 1927‐17/48 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2965 1/1 1927‐17/44 F‐040350 SVENDSEN SISSEL LILLIAN Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2967 1/1 1927‐17/11 F‐300469 SILSAND KRISTIN MERETE Bosatt i Norge (B) TUFTEBAKKEN 170 9016 TROMSØ Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐090356 SVENDSEN ANNE DAGFRID Bosatt i Norge (B) MARKAPLASSEN 123 7054 RANHEIM Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐300358 SVENDSEN SOLFRID HELENE Bosatt i Norge (B) BREKKA 31 9310 SØRREISA Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/33 F‐030157 MATHISEN TORUNN KANTE Bosatt i Norge (B) TOPASVEGEN 12 9022 KROKELVDALEN
    [Show full text]
  • Snow Season Variability in a Boreal-Arctic Transition Area Monitored by MODIS Data
    Home Search Collections Journals About Contact us My IOPscience Snow season variability in a boreal-Arctic transition area monitored by MODIS data This content has been downloaded from IOPscience. Please scroll down to see the full text. 2016 Environ. Res. Lett. 11 125005 (http://iopscience.iop.org/1748-9326/11/12/125005) View the table of contents for this issue, or go to the journal homepage for more Download details: IP Address: 158.38.175.146 This content was downloaded on 30/11/2016 at 07:38 Please note that terms and conditions apply. You may also be interested in: Impacts of snow season on ground-ice accumulation, soil frost and primary productivity in a grassland of sub-Arctic Norway Jarle W Bjerke, Hans Tømmervik, Matthias Zielke et al. Record-low primary productivity and high plant damage in the Nordic Arctic Region in 2012 caused by multiple weather events and pest outbreaks Jarle W Bjerke, Stein Rune Karlsen, Kjell Arild Høgda et al. Satellite observed changes in the Northern Hemisphere snow cover phenology and the associated radiative forcing and feedback between 1982 and 2013 Xiaona Chen, Shunlin Liang and Yunfeng Cao Modeling the influence of snow cover on low Arctic net ecosystem exchange K A Luus, R E J Kelly, J C Lin et al. Changes in growing season duration and productivity of northern vegetation inferred from long-term remote sensing data Taejin Park, Sangram Ganguly, Hans Tømmervik et al. Consequences of changes in vegetation and snow cover for climate feedbacks in Alaska and northwest Canada E S Euskirchen, A P Bennett, A L Breen et al.
    [Show full text]
  • Recruiting and Retaining Gps to Remote Areas in Northern Norway
    RECRUITING AND RETAINING GPS TO REMOTE AREAS IN NORTHERN NORWAY: THE SENJA DOCTOR PROJECT WONCA 2010, Cancun, Mexico Area: Community Health Planning and Policy Development Author: Svein Steinert, Director, MD, MPH National Centre of Rural Medicine (NCRM) UiT, NORWAY NCRM - a national centre of competence from 2007 Objectives: • Promote research, education and network building among health care professionals in rural areas • Create a bridge between practical medicine and academia • Contribute to recruiting and retaining health care professionals in rural areas Northern Norway Area 113 000 km² - 34 % Inhabitants 464 649 - 9 % Anchorage RUSSIA Winnipeg Senja – a typical rural area in Northern Norway Troms county and the Senja region Some key elements in the Norwegian health care system • The central government is responsible for specialized health care (hospitals) • The municipalities are responsible for primary health care, including GP services Norway has 430 municipalities (4 858 200 inhabitants per 01.01.2010) 50 % of the municipalities have less than 5 000 inhabitants Most of the small municipalities are located in rural areas The Senja doctor project - Background • Recruiting and retaining GPs to the Senja region has been increasingly difficult for decades • Some characteristics for the Senja region Beautiful nature, but cold climate Rich fishery, but few jobs besides fishery and municipal posts Long distance to hospitals (3-4 hours by car) Heavy workload and long hours on call duty for GPs Professional isolation High short
    [Show full text]
  • SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341
    plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram for vannområdene Senja Bardu - Målselv Harstad - Salangen Foto: Therese S. Løkken Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 4 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 5 2.1. Vannområdene våre ..................................................................................................................... 6 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ..................................................................................................... 11 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomstene i vannområdene ....................................... 11 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet .............................................................................................. 14 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ...................................................................... 20 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 20 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 27 4.3 Beskyttelse av drikkevann ........................................................................................................... 31 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • DYLAN I Dividalen / Dieváidvuovdi
    DYLAN i Dividalen / Dieváidvuovdi Rapport från DYLAN WP 1 Tromsø 2012 Per Sjögren, Andreas Kirchhefer, Dikka Storm, Ingrid Sommerseth, Karl Frafjord, Arve Elvebakk 2 Forord Forskningsprojektet DYLAN (Hvordan skal vi forvalte DYnamiske LANdskaper?) är ett tvärvetenskapligt projekt med ena foten i naturvetenskapen med paleoekologi, dendroekologi, botanik, zoologi samt bevarandeekologi och andra i kulturvetenskapen med arkeologi och kulturhistoria. Tanken är att ge en helhetlig bild av hur fjellandskapet och de övre dalgångarna i Norge använts och förändrat sig genom historiens lopp, allt sedan sista istiden. Denna kunskapen kan sedan bilda fundamentet i en mer utvecklad strategi för att bättre tillvarata, skydda och utveckla, de naturliga och kulturella värdierna som finns i det fjällnära landskapet. Projektet startade i 2009 och fyra landskapsvernområden valdes ut som studieområde: Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen Nasjonalpark i Sogn of Fjordane, Grimsdalen landskapsvernområde i Oppland, Budalen landskapsverområde i Sør-Trøndelag samt Dividalen landskapsvernområde i Troms. Ansvaret för de fyra studieområdena fördelades mellan de fyra universitetsmuseerna i Bergen (Erdalen og Sunndalen), Oslo (Grimsdalen), Trondheim (Budalen) och Tromsø (Dividalen). Huvudfinansieringen av projektet kom från NFR, program Norsk miljøforskning mot 2015, ytterligare ekonomiskt stöd har dessutom mottagits från Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning och Sametinget. Föreliggande rapport är en sammaställning av både
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]