Troms Kraft Nett AS

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning

Bardufoss - Finnfjordbotn

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 2019-04-23

132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn

132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand

132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04

D04 23/04/2019 For godkjennelse TKN H. Storås Y. Johansen H. Storås

B03 For gjennomgang TKN H. Storås

B01 For gjennomgang TKN H. Storås Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvikavika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sand

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 1 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04

Innhold

1 Innledning 7 1.1 Bakgrunn 7 1.2 Beskrivelse av søker 7 1.3 Anleggets beliggenhet 8

2 Søknad 9 2.1 Hva som omsøkes 10 2.2 Begrunnelse for konsesjonssøknaden 10 2.2.1 Fremtidig nettløsning 11 2.2.2 Bakgrunn for dimensjonering 11 2.3 Omsøkte traséer 12 2.4 omsøkte Kabler og ledninger 12 2.4.1 Aktuelle mastetyper 13 2.4.2 Spennlengder 14 2.4.3 Ryddegate 14 2.4.4 Rigg og base-områder 14 2.5 Omsøkte tiltak ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og koblingsanlegg 15 2.6 Omsøkte tiltak ved Silsand transformatorstasjon 16 2.6.1 Transformatorer 16 2.6.2 Bryterfelt og samleskinner 16 2.6.3 Spoler 17 2.6.4 Transformatorbygg 17 2.7 Forventet utbyggingsrekkefølge 17 2.8 Kostnadsbilde 18 2.9 Gjeldende konsesjoner 18 2.10 samtidige søknader 19 2.11 Eier- og driftsforhold 19 2.12 Avklaringer i forhold til annet lovverk 19 2.12.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 19 2.12.2 Plan- og bygningsloven (pbl) 20 2.12.3 Lov om kulturminner 20 2.12.4 Forurensningsloven 20 2.12.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven 20 2.12.6 Lov om vegar (Vegloven) 20 2.12.7 Havne- og farvannsloven 20 2.12.8 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1) 21 2.13 Fremdrift 21

3 Utførte forarbeider 22 3.1 vurderte traséalternativ 22 3.1.1 Alternativer i Finnfjordbotn 23

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 2 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04

3.1.2 Alternativer mellom Finnfjordbotn og Finnsnes 24 3.1.3 Kryssing av Gisundet med sjøkabel 24 3.1.4 Innføring av sjøkabel til Silsand transformatorstasjon 24 3.1.5 Kryssing av Gisundet i Gisundbrua 25 3.1.6 Forventet kostnadsbilde for vurderte alternativ 25 3.1.7 Oppsummering vurderte alternativ 25 3.1.8 Bakgrunn for valg av omsøkt traséalternativ 27 Ut fra koblingsanlegg i Finnfjordbotn 27 Finnfjordbotn og Finnsnes 27 Kryssing av Gisundet 27 Silsand 27 3.2 Vurderte løsninger ved Finnfjordbotn transformatorstasjon 28 3.2.1 Eksisterende 132 kV koblingsanlegg 28 3.2.2 Ny 132 kV avgang mot Silsand 28 3.3 Vurderte løsninger ved Silsand transformatorstasjon 28 3.3.1 Eksisterende transformatorstasjon 28 3.3.2 Silsand transformatorstasjon – behov for utvidelse 28 3.3.3 Bygningsmessig utvidelse av Silsand transformatorstasjon 29 3.3.4 Oppsummert utbygging ved Silsand transformatorstasjon 31 3.3.5 Forventet kostnadsbilde for koblingsanlegg og transformatorer 31

4 Konsekvensvurderinger 32 4.1 Arealbruk 32 4.1.1 Forhold til kommunale planer 32 4.1.2 Eksisterende bebyggelse 34 4.1.3 Magnetfelt 37 4.1.4 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ I 39 4.1.5 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ II og III 40 4.2 Landskap og visuelle virkninger 41 4.2.1 Generelt - Overordnede landskapstrekk 41 4.2.2 Landskap langs linjetraséen 41 4.2.3 Landskapsmessige virkninger, konsekvensvurdering og avbøtende tiltak 42 4.3 Kulturminner og kulturmiljø 44 4.4 Friluftsliv 46 4.4.1 Virkninger og konsekvenser for friluftslivet 47 4.5 Naturmangfold 47 4.5.1 Områdebeskrivelse og vurdering av verdier 47 4.5.2 Vurdering av virkninger 49 4.5.3 Avbøtende tiltak 51 4.5.4 Forholdet til naturmangfoldloven 51 4.6 Reindrift 52 4.6.1 Dagens bruk av området 52 4.6.2 Vurdering av virkninger 54 4.6.3 Avbøtende tiltak 55 4.7 Andre nærings- og samfunnsinteresser 55 4.7.1 Lokalt næringsliv 55 4.7.2 Reiseliv 57

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 3 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04

4.7.3 Land- og skogbruk 57 4.7.4 Forvaret 58 4.7.5 Luftfart 58 4.7.6 Sjøfart 59 4.7.7 IT/Telekommunikasjon 59 4.8 Forurensning/støy 60 4.9 Sikkerhet og beredskap 60 4.10 Traséspesifikk Risiko og sårbarhet 61 4.10.1 Fare-områder for skred 61 4.10.2 Andre fareområder 62 4.10.3 Hendelser og konsekvenser 62 4.10.4 Sårbarhet 62 4.10.5 Sannsynlighet 62 4.10.6 Risikovurdering 62

Referanser 63

Vedlegg 63

Vedleggsoversikt:

1. Finnfjordbotn Silsand – Teknisk-økonomisk nettanalyse(unntatt offentlighet etter Offl. §13, første ledd.) 2. Desktop Study and Cable Route Engineering Silsand-Nygård Troms, Rapport, BK Marine, Doc No RE05-01-0618 3. Kart med omsøkt tiltak 4. Situasjonsplan ved Silsand transformatorstasjon 5. Tidligere vurderte traséalternativ

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 4 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Sammendrag

Dette dokumentet omfatter konsesjonssøknad for bygging av en 8,2 eller 10,3 km lang 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner. Vårt primære alternativ framgår av søknaden og har den korteste trasélengden. Den omsøkte kraftledningen vil erstatte den eksisterende 66 kV-linjen som i dag forsyner Senja.

Ny ledning vil, av hensyn til kraftforsyningen på Senja i anleggsfasen, bygges mens eksisterende linje fortsatt er i drift. Eksisterende 66 kV linje vil deretter saneres.

Det søkes om to alternative traséer mellom Finnfjordbotn og Gisundet.

Det ene alternativet omfatter en parallelføring med eksisterende 66 kV ledning, først med jordkabel ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon, så videre med linje forbi Resmålstuva. Deretter legges linjen i ny trasé rundt næringsområdet i Botnen, over Botnvatnet og videre i rett linje over mot Gisundet. (Se rød linje i Figur 1.)

Det andre alternativet omfatter jordkabler ut fra uteanlegget ved Finnfjord transformatorstasjon og videre i gang- og sykkelveg mot Botnen. Fra kabelendemast i Botnen strekkes linjen i ny trasé oppover Brattlia mot eksisterende linje, og parallellføres deretter med denne frem til Gisundet. (Se blå linje i Figur 1.)

Gisundet krysses med nye sjøkabler som på Finnsnessiden enten legges ut fra Skipvika eller fra Skjellvika, med fire separate ledere. På Senja føres sjøkablene på land i Galtevika og ledningen kables videre i bakken opp til Silsand transformatorstasjon.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 5 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 1 Oversiktskart med omsøkt kraftledninger.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 6 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

1 Innledning

1.1 BAKGRUNN

Senja forsynes i dag via en 66 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand bestående av luftlinje (7,3 km) og tre sjøkabler over Gisundet (1,4 km). Ledningen som kobler sammen Senja med fastlandet har nådd sin tekniske kapasitet ved dagens lastutvikling på Senja. Spesielt utviklingen innen sjømat- industrien tilsier en fortsatt vesentlig vekst i kraftforbruk, og snarlig behov for økt overføringskapasitet. Fornying og oppgradering av denne forbindelsen vil også legge til rette for en fremtidig 132 kV ring over Senja mot Kvaløya og Tromsø, som vil være et betydelig bidrag i arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten til området. En slik ring aktualiseres nå av vindkraftanleggene som er under bygging på Kvaløya. Omsøkt linje mellom Finnfjordbotn og Silsand skal i så måte både sikre forsyningen til Senja, noe som uansett forutsetter en kapasitetsøkning, men også dimensjoneres for hensiktsmessig kapasitet i en fremtidig ringforbindelse mot søndre del av Kvaløya.

1.2 BESKRIVELSE AV SØKER

Søker er Troms Kraft Nett AS, med organisasjonsnummer: 979151950 Troms Kraft Nett AS er en del av Troms Kraft, som er Nord-Norges største energikonsern. Energikonsernet har følgende hovedkarakteristikk: • Etablert i 1898 • Eies av Troms Fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %) • Landsdelens ledende energikonsern, en betydelig kraftprodusent og entreprenør, en av landets største netteiere og sterkt engasjert innen utvikling og salg av fornybar energi • Omsetter for om lag 3,8 milliarder NOK årlig • Omkring 325 medarbeidere (hvorav 10 lærlinger) og hovedkontor i Tromsø • Nettkonsesjon i 15 av 24 kommuner i Troms • Eier 11 vannkraftverk i Troms og en vindpark på Fakken i Karlsøy kommune • Er deleier i Frost Kraft Entreprenør AS med 49%, Ymber med 16,7 %, Nordkraft AS med 5,3% og Salten Kraftsamband AS med 23,67 %. • Total årlig egenproduksjon er om lag 1081 GWh Troms Kraft Nett AS er et av landets største og mest effektive nettselskap, og utvikler, overvåker og vedlikeholder nettanlegg som blant annet består av 10 000 km kraft-

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 7 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

ledninger, 4 500 nettstasjoner og 28 transformatorstasjoner. I tillegg utfører selskapet kontroll av elektriske installasjoner hos bedrifter og i private hjem. Døgnet rundt sørger medarbeiderne i Troms Kraft Nett for at nettet til enhver tid forsyner 68 000 kunder med stabil strøm. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og har totalt 180 medarbeidere. For flere opplysninger om konsesjonssøknaden og prosjektet kan følgende kontaktes: • Fredd Arnesen, TKN; Tlf: 481 15 320; E-post: [email protected] • Anita Foshaug, TKN; Tlf: 907 21 214; E-post: [email protected]

1.3 ANLEGGETS BELIGGENHET

Kraftledningen strekker seg fra Troms Kraft Netts transformatorstasjon ved Finnfjord smelteverk i Finnfjordbotn til Silsand transformatorstasjon på Senja. Den ligger dermed i Lenvik kommune, Troms fylke, jf. kartskissen i Figur 2.

Figur 2 Tiltaket ligger i Lenvik kommune, Troms fylke.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 8 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2 Søknad

Denne konsesjonssøknaden omfatter en ny 132 kV kraftledning fra utendørs koblingsanlegg ved Finnfjordbotn transformatorstasjon til Silsand transformator- stasjon, etter traséalternativ I eller II (se Figur 3): • Traséalternativ I – har en trasélengde på 10,3 km, bestående av o en 0,3 km lang jordkabel ut fra stasjonen i Finnfjordbotn til kabelendemast o en 8,0 km lang luftledning fra Finnfjordbotn til Gisundet og o en 2,0 km lang sjøkabel over Gisundet og frem til Silsand transformatorstasjon • Traséalternativ II – har en total lengde på ca 8,2 km, er vårt foretrukne alternativ, og omfatter: o en 1,7 km lang jordkabel ut fra stasjonen i Finnfjordbotn til Botnen o en 4,4 kilometer lang luftledning videre til Gisundet og o en 2,0 kilometer lang sjøkabel over Gisundet og frem til Silsand transformatorstasjon

Figur 3 Oversiktskart med omsøkt kraftledninger

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 9 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Søknaden omfatter dessuten: • Utvidelse av Silsand transformatorstasjon med to nye treviklings- transformatorer 132/66/22 kV og tilhørende GIS-anlegg for 132 kV spenningsnivå • Tilrettelegging for innføring av den nye forbindelsen ved Finnfjordbotn transformatorstasjon • Sanering av eksisterende 66 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand transformatorstasjoner Ytterligere detaljer om, og beskrivelse av, omsøkt tiltak er gitt i delkapittel 2.3 til 2.6.

2.1 HVA SOM OMSØKES

Tiltakshaver Troms Kraft Nett AS søker om følgende:

1. Konsesjon i henhold til energiloven av 29.06.90 §3-1 for bygging og drift av tiltak som beskrevet i dette kapittelet.

2. Ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven av 23.10.59, § 2, punkt 19. Ekspropriasjonstillatelsen skal gjelde retten til å disponere nødvendig grunn for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport i forbindelse med anleggene.

3. Forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven § 25, slik at arbeidet med det konsesjonsgitte anlegget kan settes i gang før skjønn er avholdt.

4. Samtykke til å benytte allmannastevning iht. oreigningslova § 20.

2.2 BEGRUNNELSE FOR KONSESJONSSØKNADEN

Senja har hatt, og forventes fortsatt å ha betydelig vekst i kraftforbruket. Øya forsynes i dag via en 66 kV kraftlinje fra Finnfjordbotn til Silsand, som allerede i dag er belastet med over 80 % i tunglast. Med dagens lastutvikling, som følge av pågående næringsutvikling på Senja, vil det beskrevne snittet innen kort tid bli overbelastet. I gjeldende kraftsystemutredning (2018) fremkommer det at for å kunne utsette investeringen i nytt nett i fem år gjennom lastflytting ved forbrukerfleksibilitet, må effektbehovet reduseres med omtrent 5 MW i forhold til fremskrevet behov, tilsvarende ca 13 % av tilgjengelig forbruk i området. Etter ferdigstillelsen av nevnte kraftsystemutredning har Salmar satt i gang utbygging av et nytt anlegg for prosessering og bearbeiding av laks ved Klubben, like nord for Silsand, som i betydelig grad vil bidra til økt forbruk. Dette er et av flere prosjekt som ser ut til å bekrefte det aktuelle vekstscenariet som er lagt til grunn. Fokus på

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 10 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

forbrukerfleksibilitet vil være viktig, men gir ikke tilstrekkelig avlastning til at en utsettelse av fornying og oppgradering av forbindelsen kan forsvares. Dersom det omsøkte tiltaket ikke realiseres, vil denne forbindelsen begrense muligheten for utvikling av næringslivet på Senja i betydelig grad.

2.2.1 Fremtidig nettløsning Regionen rundt Senja er preget av betydelig vekst både innen næringsutvikling og kraftproduksjon. Troms Kraft Nett AS har i så måte stor aktivitet i forhold til oppgradering og styrking av kraftnettet, med fokus på tilstrekkelig kapasitet og forsyningssikkerhet. Omsøkt økning i kapasitet og spenningsnivå mellom Finnfjordbotn og Silsand vil også legge til rette for en fremtidig 132 kV ring over Senja via Mefjordaksla, mot Kvaløya og Tromsø. En slik ringforbindelse vil styrke både forsyningssikkerhet og -kapasitet til området vesentlig. Omsøkt ledning vil gi en vesentlig kapasitetsøkning for kraftoverføring fra Senja til Finnfjordbotn. En fornyelse og styrking av 132 kV forbindelsen mellom Bardufoss og Finnfjordbotn er også konsesjonssøkt og ligger nå for sluttbehandling hos myndighetene.

2.2.2 Bakgrunn for dimensjonering Utgangspunktet for dimensjoneringen av den aktuelle kraftledningen er at den på sikt vil inngå i en sammenhengende forbindelse fra Kvaløya transformatorstasjon i Tromsø til Bardufoss transformatorstasjon i Bardufoss. Ut fra forbrukshensyn er det teknisk-økonomisk optimale tverrsnitt for forsyningen av Senja FeAl 240, men dette vil være et for lite tverrsnitt dersom den skal dimensjoneres for et utfall av linjen Håkøybotn-Tverråsan når vindkraftverkene Kvitfjell og Raudfjell går for fullt. Vi anser det som lite realistisk at vindkraftverkene har betalingsvillighet for å oppnå full n-1 mht. produksjonskapasitet, men dette vil bli avklart i forprosjektfasen. Ut fra dette omsøkes det et tverrsnitt inntil FeAl 329. En slik dimensjon er i grenseland for hva som kan bygges med trestolper og gjør dermed kompositt- og stålmaster mer aktuelt. Likeså kan stål- og kompositt være kostnadseffektive løsninger for FeAl 240, spesielt ved stabilt gode grunnforhold som fjell mv. En eventuell slik økning i dimensjon til FeAl 329 innebærer at tverrsnittet blir det samme som på eksisterende linje på Kvaløya mellom Håkøybotn og Brensholmen, samt som planlagt for ny linje mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. Samme dimensjoner på alle delstrekninger mellom Tromsø og Bardufoss vil også ha beredskapsmessige fordeler. Over Gisundet er det forutsatt at det legges TKZA 3x1x800 CU, pluss en tilsvarende kabel i reserve. Jordkablene ut fra transformatorstasjonen i Finnfjordbotn blir TSLF med tverrsnitt inntil 4x1x1600 AL eller tilsvarende (dvs. med 1 reserveleder). Av hensyn til kraftforsyningen på Senja må eksisterende 66 kV linje holdes i drift frem til ny linje er tatt i bruk. Men Troms Kraft Nett har til hensikt å rive eksisterende linje når den den nye 132 kV linjen er satt i drift.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 11 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2.3 OMSØKTE TRASÉER

Omsøkte ledningstraséer er vist i Figur 1 på side 6, samt i vedlegg 3. For strekningen mellom Finnfjordbotn og Gisundet er det to hovedtraséer som Troms Kraft Nett vurderer som tilnærmet likestilte, men der alternativ II er vårt primærvalg.

Det ene alternativet – Alternativ I innebærer en parallelføring med eksisterende 66 kV ledning, først med jordkabel langs eksisterende kabeltrasé ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og frem til ny kabelendemast som plasseres ved siden av eksisterende endemast, så videre med luftspenn over Finnfjordveien (Fv86) og langs eksisterende linje forbi Resmålstuva. Deretter legges linjen i ny trasé rundt næringsområdet i Botnen, over Botnvatnets østlige del, og videre i rett linje over mot Gisundet noe høyere i terrenget enn eksisterende trasé. Det andre omsøkte alternativet – Alternativ II omfatter jordkabler ut fra uteanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon og videre i gang- og sykkelveg mot Botnen. Kabelendemast plasseres på jordet sør for avkjøringen fra fylkesvei 855 mot Senja videregående skole. En alternativ endemastplassering er omtrent 200 meter lenger opp og på motsatt side av fylkesvegen, denne omsøkes sekundært. Fra kabelendemast strekkes linjen i ny trasé oppover Brattlia mot eksisterende 66 kV linjetrasé, og parallellføres så med denne frem mot Gisundet. Ned mot Gisundet søker Troms Kraft Nett primært for en parallelføring med eksisterende linje mot Skipvika. Sekundært søkes det for en trasé som vinkles sørover ved Skjellelvdalen, ned mot Skjellvika. I begge tilfeller vil endemast plasseres ovenfor bebyggelsen og kables ned til sundet. Over Gisundet søkes det primært om kryssing med nye sjøkabler med landtak på Finnsnessiden i Skipvika, sekundært søkes det for landtak i Skjellvika. Det søkes for fire separate ledere (hvorav én er en reserve), som legges i hver sin trasé over sundet, innenfor avmerkede kabelkorridorer. På Senja søkes det for landtak av sjøkablene i Galtevika og kabling i bakken opp til Silsand transformatorstasjon. Kablene legges parallelt med eksisterende linje, langs Heggevegen og over myrområdet frem til stasjonen.

2.4 OMSØKTE KABLER OG LEDNINGER

Omsøkt tiltak dimensjoneres for en nominell spenning på132 kV. For luftledningene søkes det om tverrsnitt inntil FeAl 329 eller tilsvarende. Linene vil være blanke (uisolerte). Behov for topp/jordliner vil bli avklart i prosjekteringsfasen, og vil eventuelt få dimensjoner tilsvarende øvrige liner. Ved planoppheng vil det eventuelt benyttes to toppliner, mens det ved trekantoppheng forutsettes én toppline.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 12 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Jordkabler vil være TSLF inntil 4x1x1600 AL eller tilsvarende (1 kabel i reserve). Disse planlegges lagt i trekantforlegning, og i OPI-kanal eller tilsvarende der ekstra beskyttelse er påkrevet. Mest sannsynlig materialbruk blir ledere i aluminium med en skjerm av kobbertråder, isolasjonslag og ytterkappe i polyetylen. For sjøkabler over Gisundet legges det TKZA 4x1x800 KQ, eller tilsvarende. Disse vil føres helt frem til endemast på Finnsnessidene og til transformatorstasjonen på Silsand. Overføringskapasiteten til omsøkt kraftledning begrenses til 950 A av jordkablene (beregnet av leverandør). Det er også aktuelt å legge fiber sammen med ledningen, i jordledning som OPGW eller som separat fiberledning/kabel.

2.4.1 Aktuelle mastetyper Linjen vurderes bygget med: • Gittermaster i stål • Tremaster • Tubulære master i komposittmateriale eller stål. Det vil sannsynligvis benyttes trekantoppheng for gittermastene eller planoppheng med horisontal konfigurasjon på H-master for øvrige alternativ. Endemaster, vinkel- master og forankringsmaster kan avvike fra øvrige master mht. materialbruk og utforming. Normal bredde mellom ytterfasene forventes å bli 10 meter for planoppheng og vel 5 meter for trekantoppheng. Mastehøyde vil typisk ligge i intervallet 15 - 25 meter. Master med trekantoppheng må forventes å bli minst 4 meter høyere enn ved horisontalt planoppheng, i og med at nederste fases avstand fra terreng vil være dimensjonerende. For komposittmaster vil det være aktuelt å bardunere enkelte master, som vinkelmaster, forankringsmaster og endemaster. Behovet for bardunering kan reduseres/elimineres ved bruk av stålmaster i kritiske posisjoner. De ulike mastetypene har forskjellige egenskaper forhold til fundamentering. På godt fjell forventes eksempelvis gittermaster å komme gunstig ut. Troms Kraft Nett planlegger derfor å få gjennomført grunnundersøkelser i traséen.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 13 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 4 Skjematisk fremstilling de mastetyper som med størst sannsynlighet benyttes.

2.4.2 Spennlengder Spennlengdene tilpasses terrengprofil, mastetype, ledningsdimensjoner og klimatiske forhold, og plassering av nye mastepunkter optimaliseres på bakgrunn av dette. Vurderte alternativ innebærer høyere master og større bæreevne enn på eksisterende 66 kV linje, men økt tverrsnitt på lederne tilsier også en betydelig vektøkning. Det forventes at middels spennlengde vil ligge på typisk 150 - 250 meter. Eksakte spennlengder vil avklares i detaljprosjekteringen av utbyggingen.

2.4.3 Ryddegate Kraftlinja får et rydde- og byggeforbudsbelte med bredde på vel 28 meter. Bredden vil variere noe avhengig av høyde på vegetasjon og terrengets helningsgrad sideveis. Ved sanering av dagens 66 kV linje vil et omtrent 15 meter bredt ryddebelte frigis.

2.4.4 Rigg og base-områder I tilknytning til bygging av den nye ledningen og sanering av eksisterende vil det være behov for rigg- og lagerområder samt baser for tromling av ledningene. Det er foreløpig identifisert et egnet område for rigg og lager ved Sandviklia Alpinsenter. Skissert areal er på omtrent 4 daa, men endelig utforming og omfang forutsettes avklart med grunneier/rettighetshavere i den videre planleggingen av prosjektet.

Tromle-/baseplasser vil etableres ved begge endemastlokalitetene samt i traséen der den krysser Kistefjellveien, se Figur 5.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 14 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 5 Kartskisse over rigg- og tromle-/baseområder i Finnsnesmarka.

2.5 OMSØKTE TILTAK VED FINNFJORDBOTN TRANSFORMATORSTASJON OG KOBLINGSANLEGG

Ved Finnfjordbotn transformatorstasjon kreves det tilrettelegging for innføring av den nye forbindelsen. Innføringen kommer som kabel inn i eksisterende koblingsanlegg. Den nye 132 kV forbindelsen til Silsand knyttes direkte til 132 kV-anlegget ved hjelp av eksisterende T2-felt i friluftsanlegget. Her vil det være nødvendig med • Stativ for kabelmuffer og nye avledere • Nye spenningstransformatorer • Nye fundament for skillebryter mot samleskinnen

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 15 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2.6 OM SØKTE TI LTAK VED SILSAND TRANSFORM ATORSTASJON

Ved Silsand transformatorstasjon søkes det utvidelser som vist på følgende situasjonsplan:

Figur 6 Situasjonsplan- tiltak ved Silsand transformatorstasjon. (Se vedl. 4 for større versjon.)

2.6.1 Transform atorer Det søkes om konsesjon for inntil to treviklings-transformatorer, hver med omsetning 132/66/22 kV og maks ytelse 70/70/35 MVA. Den første transformatoren installeres i ledig transformatorcelle etter nødvendig utvidelse. Den andre installeres etter at ny linje er satt i drift og erstatter T1 (10 MVA). Hensiktsmessig tidspunkt for installasjon vil vurderes nærmere på bakgrunn av reell forbruksutvikling og øvrig planlagt nettutbygging i området. Plassering er vist i Figur 6.

2.6.2 Bryterfelt og sam leskinner Det søkes om konsesjon for et dublert 132 kV anlegg 2N+2T. Anlegget vil være et GIS-anlegg, plassert i nytt tilbygg.

\ \ norconsultad.com\ dfs\ nor\ oppdrag\ begrenset\ 518\ 11\5181183\ 4 resultatdokumenter\ 45 søknader\ 2019-04-23 2019-04-23 | Side 16 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2.6.3 Spoler Det avsettes plass for to spoler på henholdsvis 22 og 132 kV ved Silsand transformatorstasjon. Planlagt avsatt areal omfatter T2-cellen der 22 kV spole allerede er montert. Dimensjonering og konsesjonssøknad forutsettes utarbeidet når behovene i tilgrensende nett avklares.

2.6.4 Transformatorbygg Silsand transformatorstasjon søkes utvidet med et tilbygg i ett plan pluss kabelkjeller, med en grunnflate på 100 m2 for plassering av nytt 132 kV GIS-anlegg. Transformatorcellene 1 og 3 utvides begge med et areal på omtrent 15 m2. Plassering er vist på kart i Figur 6 på side 16. Detaljutforming forutsettes presentert i MTA for prosjektet.

2.7 FORVENTET UTBYGGINGSREKKEFØLGE

Utbyggingen planlegges gjennomført i to byggetrinn ved transformatorstasjonene: Byggetrinn 1: Omfatter ved Silsand alle byggetekniske arbeider, dvs. utvidelse av to transformatorceller (T1og T2) og nytt tilbygg med kabelkjeller, for kontroll- og apparatanlegg. Én av de to omsøkte treviklingstrafoene installeres. Det monteres 3 stk dublerte GIS bryterfelt med tilhørende hjelpe- og kontrollanlegg for 132 kV transformatortilkobling og linja fra Finnfjordbotn. Tilkobling mot 66 og 22 kV vil skje via kabel til det eksisterende anlegget. Trinn 1 skal være klart til ny 132 kV forbindelse Finnfjordbotn Silsand blir etablert. Byggetrinn 2: Omfatter utvidelse med ett dublert 132 kV felt slik at man for 132 kV anlegget da står med egne brytere for hver av linjene Mefjordaksla og Finnfjordbotn samt to 132 kV felt for transformatorene. Trinn 2 skal være klart når linja til Mefjordaksla skal i drift.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 17 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2.8 KOSTNADSBILDE

Kostnadsbildet for prosjektet domineres av investeringskostnadene. Tabell 2-1Oversikt over stipulerte investeringskostnader og respektive nåverdier (referanseår 2018). Kostnadsbildet er vist for begge omsøkte traséalternativ.

Investeringskostnader for: Traséalternativ I Traséalternativ II

Nåverdi Nyverdi Nåverdi Nyverdi MNOK MNOK MNOK MNOK

Ombygging Finnfjordbotn tr. st. 0,8 1,0 0,8 1,0

Ledning Finnfjordbotn - Silsand 49,6 62,8 46,8 59,2

Ny trafostasjon på Silsand 36,5 47,0 36,5 47,0

Sum før usikkerhet/uforutsatte kostnader 86,9 110,8 84,1 107,2

Usikkerhet/uforutsatte kostnader (10 %) 8,7 11,1 8,4 10,7

Sum inkl. usikkerhet/uforutsatte kostnader 95,6 121,8 92,5 117,9

En ny spole på 132 kV-nivå er ikke inkludert i kostnadene da dimensjonering må avklares nærmere i forhold til andre tilgrensende prosjekt som også er under planlegging. Som et første estimat antas imidlertid denne kostnaden å utgjøre omtrent 5 MNOK. (Spole vil være nødvendig for begge traséalternativ.) Stipulerte investeringskostnader dersom alternativ II bygges, forventes å ligge omtrent 3,9 MNOK lavere enn for alternativ I, svarende til en differanse i nåverdi på 3,1 MNOK (referanseår 2018). Nåverdi av drift og vedlikehold er beregnet å øke med henholdsvis 22,8 og 22,3 MNOK for alternativ I og II, beregnet for 30 år. Økningene kommer som følge av mer omfattende nett og større komponenter som må skiftes ut. Avbruddskostnader (nåverdi over 30 år) er stipulert til henholdsvis 1,0 og 1,6 MNOK for alternativ I og II. En mer detaljert gjennomgang av de økonomiske vurderingene er gitt i vedlegg 1. Totalt sett ligger kostnadsnivået for begge omsøkte alternativ så nær hverandre at rimeligste alternativ kan endres dersom det eksempelvis oppnås vesentlig lavere kostnader for linjebygging eller at kabelkostnadene blir høyere enn forutsatt.

2.9 GJELDENDE KONSESJONER Troms Kraft Nett AS har konsesjon for den eksisterende 66 kV kraftlinjen mellom Finnfjordbotn og Silsand, (NVE-ref.: 201505477-3). Direkte berørte stasjoner er Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon som begge eies av Troms Kraft Nett. I Finnfjordbotn er det et grensesnitt mot smelteverket Finnfjord AS jf. NVEs saksnummer 201301648. Tilknyttet distribusjonsnett er omfattet av Troms Kraft Netts områdekonsesjon.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 18 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Finnsnes Fjernvarme har konsesjon for utbygging og distribusjon av fjernvarme i Finnsnes og omegn (201207756-19) basert på varme fra avfallsforbrenning ved Botnhågen og overskuddsvarme fra Finnfjord AS.

2.10 SAMTIDIGE SØKNADER

Troms Kraft Nett AS arbeider med et prosjekt for etablering av ny 132 kV forbindelse over Senja til Kvaløya. Følgende anlegg er meldt og er nå i konsesjonssøknadsprosess med forventet ferdigstillelse innen 31.12.2019: 1. Etablering av ny 132 kV linje fra Silsand transformatorstasjon til Mefjordaksla, ca. 30 km. 2. Etablering av ny 132 kV ledning fra Brensholmen transformatorstasjon til Mefjordaksla. Fra Brensholmen transformatorstasjon kabel ca. 1,5 km, sjøkabel 8 km og linje fram til Mefjordaksla, ca. 12 km. 3. Etablering av ny 20 MVA 132/22 kV transformatorstasjon på Mefjordaksla. Det pågår et prosjekt for å etablere en ny forbindelse mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon via Bardufoss Kraftverk til Fossmoen transformatorstasjon (NVE saksnummer 201306840). Her er konsesjonssøknad til behandling hos Olje- og energidepartementet. Disse nettene kan inngå som forsyningen av Silsand transformatorstasjon avhengig av investeringsrekkefølge. Det arbeides også med å oppgradere forbindelsen mellom Håkøybotn koblingsstasjon og Kvaløya transformatorstasjon (NVE saksnummer 201107537-29). Dette nettet inngår i forsyningen av Brensholmen transformatorstasjon og forsterkning mot Meistervik transformatorstasjon.

2.11 EIER- OG DRIFTSFORHOLD

Troms Kraft Nett AS vil selv være eier og stå for driften av den omsøkte kraftlinjen og tilhørende transformatorstasjoner.

2.12 AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANNET LOVVERK

Foruten Energiloven og Oreigningslova, som det søkes med hjemler i, må tiltaket avklares i forhold til en rekke lover og forskrifter. Noen av de mest sentrale er nevnt i det følgende.

2.12.1 Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) I henhold til beredskapsforskriftens § 5-9. Meldeplikt om sikringstiltak, skal Troms Kraft Nett senest ved søknad om konsesjon sende beredskapsmyndigheten skriftlig melding om hvilken klasse anlegget vil bli bygget etter, jf. § 5-2.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 19 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2.12.2 Plan- og bygningsloven (pbl) For kraftledninger gjelder pbl. kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. som innebærer at kommunene kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres på digital form. I tillegg gjelder Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. I dette tilfellet betyr det Energiloven hvor NVE er konsesjons- myndighet.

2.12.3 Lov om kulturminner Tiltaket vil bli gjenstand for undersøkelser iht. kulturminnelovens §9. Disse er planlagt gjennomført før byggestart, og vil begrenses til omsøkt trasé. Se for øvrig kapittel 4.3.

2.12.4 Forurensningsloven Forurensningslovens kapittel 6 Akutt forurensning legger rammer for håndtering av forurensningsrisiko og er spesielt relevant for anleggsfasen. Se kapittel 4.8. Kommunen er normalt forurensningsmyndighet, men når det gjelder akutt oljeforurensning i sjø vil Kystverket være tilsynsmyndighet, og må varsles/konsulteres i forhold til beredskap etc ved saneringen av oljefylte sjøkabler. (Her gjelder også Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning).

2.12.5 Drikkevannsforskriften/folkehelseloven Der nedbørsfelt til drikkevannskilder berøres vil drikkevannsforskriftens §4 være relevant og Mattilsynet vil da være ansvarlig myndighet. Traséen berører ikke kjente drikkevannskilder, eventuelle private brønner som Troms Kraft Nett blir kjent med vil tas hensyn til i arbeidet med MTA.

2.12.6 Lov om vegar (Vegloven) I veglovens § 32 forutsettes det at det må innhentes tillatelse for legging av elektriske ledninger over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn tre meter fra vegkant, målt vannrett. Tillatelser gis av regionvegkontoret for riksveger og fylkesveger.

2.12.7 Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19, om havner og farvann (havne- og farvannsloven) stiller krav om tillatelse for tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i sjøområder, og dette vil gjelde for kabler i sjø. Ansvarlig myndighet er Lenvik kommune og Samferdselsdepartementet representert ved Kystverket. Da kabeltraseer krysser hovedleden i området vil tiltaket tilsi at søknad behandles av Kystverket. Se for øvrig avsnitt 4.7.6

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 20 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

2.12.8 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1) Da kraftlinjen generelt vil ha høyder over 15 meter, er den å betrakte som luftfartshinder i henhold til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Tiltaket må om relevant rapporteres via Statens Kartverk til Nasjonalt register for luftfartshindre (NRL), dette skal skje senest tretti dager før oppføring. Luftfarts- hindre skal rapporteres med en nøyaktighet på tjue meter i horisontalplanet og én meter i vertikalplanet.

2.13 FREMDRIFT

Dersom tiltaket gis konsesjon, vil det gjenstå en del planlegging og prosjektering før selve utbyggingen kan starte. Foreløpig fremdriftsplan for prosjektet er som følger:

Aktivitet Milepæl Status

Prinsipiell investeringsbeslutning - BP0 28.10.2016 OK

Oppstart forprosjekt 23.02.2017 OK

Konsesjonssøknad 01.05.2019 OK

Konsesjonsvedtak 01.12.2019

Investeringsbeslutning 01.05.2020

Byggestart 01.05.2021

Ferdigstillelse, overlevering til drift - BP2 01.12.2022

Sanering av gammel linje/opptak sjøkabler 01.04.2023

Evaluering og avslutning – BP3 01.12.2023

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 21 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

3 Utførte forarbeider

Troms Kraft Nett har vurdert det omsøkte prosjektet i gjeldende kraftsystemutredning, i henhold til forskrift om energiutredninger. Her er det identifisert et meget klart behov for prosjektet ut fra kapasiteten i dagens nett og framskrivninger av kraftforbruket i berørt område. I sine forberedende arbeider har Troms Kraft Nett fått utarbeidet en nettutredning med teknisk-økonomisk analyse av ulike utbyggingsalternativ, jf. vedlegg 1 (unntatt offentlighet). Det er også gjennomført kartlegging og utredning av sjøbunn for kryssing av Gisundet (jf. vedlegg 2). Det er i en tidlig fase avholdt møter med Lenvik kommune og Statens vegvesen. I tilknytning til utredningsarbeidet er det søkt innhentet opplysninger fra en rekke kilder. Dette omfatter blant annet: • Lenvik kommune som er kontaktet vedrørende næringsinteresser, reiseliv, arealbruk, vann- og avløp, m.m • Troms fylkeskommune, Sametinget og Tromsø museum vedrørende kulturminner • Fylkesmannen i Troms vedrørende naturmangfold og reindrift • Statens vegvesen vedrørende kabling langs veg og i bru • Kystverket i forhold til sjøkabler og hensyn til sjøfart • Telenor i forhold til telenett • Midt-Troms friluftsråd er kontaktet vedrørende friluftsliv i berørte områder

3.1 VURDERTE TRASÉALTERNATIV

Den nye linjen skal i utgangspunktet erstatte eksisterende 66 kV-linje, men må, av hensyn til kraftforsyningen i området, bygges mens eksisterende linje fortsatt er i drift. Det er derfor ikke aktuelt å bygge nytt i eksisterende trasé. En rekke ulike traséer og tekniske løsninger er vurdert. Dette har vært gjort i en prosess hvor et sett av alternativ først ble gjennomgått i møter med kommunen og Statens vegvesen jf. alternativene A B, C, D og E, beskrevet i 0. Et revidert sett med alternative traséer, som grunnlag for videre arbeid, ble så utarbeidet, basert på innspill fra nevnte møter og identifiserte traséspesifikke utfordringer av teknisk, økonomisk og miljømessig art. Revidert sett med traséalternativ er vist på kart i Figur 7. Disse er, med unntak av alternativ IV, konsekvensvurdert, jf. kapittel 4.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 22 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 7 Kartskisse med vurderte traséalternativ.

3.1.1 Alternativer i Finnfjordbotn Ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon er det av plasshensyn nødvendig å kable i bakken. Dette er også gjort på eksisterende 66 kV-linje. Her er det skissert tre alternative kabeltraséer. Et alternativ er å kable langs eksisterende 66 kV-kabel, sette endemast i nærheten av dagens endemast, og krysse fylkesvegen med luftspenn øst for dagens linjetrasé (se alt. I vist med rød linje i Figur 7). De to øvrige alternativene (II og III) omfatter kabling i bakken gjennom veikroppen på Fylkesvegen. Her er det naturlig å velge en trasé som går mer direkte i terrenget opp mot fylkesvegen eller å følge eksisterende infrastruktur mellom stasjon og fylkesveg, (se blå stiplete linjer). Gjennom Finnfjordbotn er det også sett på flere alternativ. Bebyggelse nær eksist- erende linje gjør det imidlertid vanskelig å parallellføre med denne. Det vil forutsette flytting av både eksisterende 22 kV-linje og 66 kV-linje, samt flere ekstra vinkelpunkter. Dette tilsier at en ny luftledning må gå i en annen trasé, jf. traséalternativ I (rødt alternativ) rundt det meste av næringsområdet ved Botn og over Botnvatnets østlige del. Som alternativ til luftledning kan jordkabler benyttes. Terreng og grunnforhold tilsier at en kabelgrøft langs eksisterende linjetrasé gir mye sprengningsarbeid og betydelige terrenginngrep. Alternativ II og III (henholdsvis blå og lilla trasé), hvor det kables fra Finnfjordbotn transformatorstasjon i gang og sykkelveg frem til Brattlia, er derfor identifisert som bedre traséer. Disse er også kortere enn både eksisterende linje og alternativ I.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 23 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

3.1.2 Alternativer mellom Finnfjordbotn og Finnsnes Traséalternativ I (rødt alternativ) er, fra nordsiden av Botnvatnet, foreslått ført i rett linje mot Gisundet. Parallelføring nord for eksisterende linje vil på denne strekningen gi unødig mange vinkelpunkt og kompliseres av dels sidebratt terreng på nordsiden av eksisterende 66 kV-linje. Foreslått rød trasé innebærer derfor at linjen legges noe høyrere i terrenget enn eksisterende trasé. For kabelalternativene II og III er to ulike plasseringer for en kabelendemast i Botnen vurdert. Den ene er på et jorde øst for fylkesvegen og like sør for avkjøringen til Finnfjord videregående skole. Den andre er vel 200 meter lenger opp og på motsatt side av fylkesvegen (se Figur 20 på side 43). Kraftledningen føres herfra videre som luftstrekk over mot Gisundet enten, som blå linje (alternativ II) på kartskissen i Figur 7 viser, tilnærmet parallelt med og sør for eksisterende trasé, eller som lilla linje (alternativ III) illustrerer, litt lavere i terrenget. Traséene er lagt noe lavere i terrenget enn eksisterende linje for å begrense den økte visuelle eksponeringen høyere master vil innebære.

3.1.3 Kryssing av Gisundet med sjøkabel

Alternativer for plassering av endemast og landtak i Gisundet. Som det fremgår av kartet i Figur 7 er det sett på to ulike områder for å komme ned mot Gisundet. Eksisterende trasé til Skipvika er fortsatt aktuell, samtidig som Skjellvika noe lenger sør også er ansett som et godt alternativ. Her vil det være aktuelt for begge alternativ å kable i terrenget, opp til kryssende 22 kV kraftlinje. Dette gir to alternative ilandføringspunkt med tilhørende varianter av sjøkabeltraséer.

Sjøkabeltraséer Kryssingen av Gisundet planlegges gjort med fire separate énledere, hvorav én er en reserve. Disse legges i hver sin trasé basert på en utført sjøbunnskartlegging. Det ble i utgangspunktet identifisert traséer som gikk mer direkte mellom Skjellvika og Galtevika, men innspill fra Kystverket vedrørende potensiell konflikt i forhold til fremtidig økning av seilingsdybde i skipsleia har medført at kablene nå planlegges lagt delvis i samme område som eksisterende sjøkabler. Dette innebærer noe lengre sjøkabler for ilandføring i Skjellvika enn for Skipvika. På Silsandsiden vil sjøkablene få landtak i Galtevika, vest for eksisterende i land- føringspunkt.

3.1.4 Innføring av sjøkabel til Silsand transformatorstasjon Nærhet til bebyggelse tilsier her at ny forbindelse må føres som kabel helt inn til Silsand transformatorstasjon. Kabeltrasé vurderes lagt parallelt med dagens linje, i kant og ved siden av langsgående veg, og videre over myra det siste stykket inn til stasjonen. Stasjonsbygget må utvides, og eksakt kabelføring inn må tilpasses dette.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 24 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

3.1.5 Kryssing av Gisundet i Gisundbrua Kabling i Gisundbrua er vurdert som alternativ til kryssing med sjøkabel. Dette innebærer også kabling langs veg både på Finnsnes- og Silsandsiden. Kabellengden kan kortes noe ned ved å avslutte luftledningen så nærme bruhodet som mulig jf. traséalternativ III. Kryssing i brukonstruksjonen er imidlertid vurdert som teknisk/økonomisk vanskelig og risikabel løsning som følge av nødvendige tiltak knyttet til vedlikehold og oppgradering av brukonstruksjonen, jf. innspill fra Statens vegvesen gitt i brev datert 5-10-2018.

3.1.6 Forventet kostnadsbilde for vurderte alternativ I Tabell 3-1 oppsummeres de ulike traséalternativene for ny ledning med lengder og stipulert investeringskostnad.

Tabell 3-1 Oversikt over lengder fordelt på type kraftledning.

Alternativ Totallengde Luftledning Jordkabel Jordkabel Sjøkabel Estimert investerings- Finnfjordbotn Gisundet kostnad

I 10300 m 8000 m 250 m 2000 m MNOK 64

I a 11400 m 8000 m 250 m 3050 m MNOK 57

II 8150 m 4400 m 1700 m 2000 m MNOK 60

II a 9250 m 4400 m 1700 m 3050 m MNOK 53

III 8600 m 4400 m 1700 m 2450 m MNOK 50

IV 10600 m 10 600m MNOK 110 l Som det fremgår av tabellen vil sjøkabelalternativ IV gi en utbyggingskostnad som er i størrelsesorden dobbelt så stor som øvrige alternativ. Dette er derfor skrinlagt på et tidlig stadium.

3.1.7 Oppsummering vurderte alternativ De tre rimeligste trasé-alternativene har alle til felles at de innebærer kabling i Gisundbrua, og er derfor skrinlagt, (jf. avsnitt 3.1.5.). I konsekvensvurderingene er derfor hovedfokus rettet mot alternativ I, II og linjedelen av alternativ III. (Sistnevnte er tatt med fordi den alternativt vil kunne kobles mot sjøkablene fra Skjellvika.)

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 25 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 8 Oversiktskart med alternative traséer og skisserte endemastplasseringer.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 26 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

3.1.8 Bakgrunn for valg av omsøkt traséalternativ

Ut fra koblingsanlegg i Finnfjordbotn Ved tilkobling i Finnfjordbotn søkes det om konsesjon for kabling ut fra koblings- anlegget ved stasjonen som følge av manglende inntaksarrangement og plass for innføring av luftledninger. Transformatorstasjonen er i dag utformet og orientert slik at luftspenn kommer inn fra sørøst, mens videre forbindelse nordover er kablet ut av stasjonen og forbi smelteverkets område, frem til en kabelendemast på nordsiden. For alternativ I er det naturlig å legge kabeltraséen parallelt med eksisterende kabel og sette endemasten nær eksisterende endemast. En fordel med denne løsningen er at man slipper kabling gjennom fylkesvegen, med dertil hørende kostnader og termiske reduksjonsfaktor i overføringskapasiteten på kabelen. Alternativ II innebærer kabling over lengre strekk, men gir samtidig en vesentlig reduksjon i lengde på samlet ledningstrasé. Kapasitetsbegrensninger og sårbarhet for feil motvirkes ved å benytte en ekstra leder som reserve. Kablingen øker behovet for kompensering av reaktiv effekt, men gir også mindre konflikt i forhold til tema som friluftsliv, natur og miljø, reindrift og beslag av arealer, mm jf. kapittel 4.

Finnfjordbotn og Finnsnes Mellom Finnfjordbotn og Silsand vurderes både alternativ I og II som gode alternativ. Alternativ II er rimeligst med det kostnadsforholdet mellom luftledning og kabel som her er lagt til grunn, men dette bildet kan endres hvis vesentlig lavere priser oppnås for luftledning eller kablingen skulle vise seg å bli vesentlig dyrere. Generelt har alternativ II lavere konfliktpotensial i forhold til reindrift, verdifulle naturtyper og friluftsliv og reiseliv. Alternativ III var også et godt alternativ forutsatt kabling i Gisundbrua, men denne traséen er ikke hensiktsmessig når brua ikke kan benyttes.

Kryssing av Gisundet Det rimeligste alternativet for kryssing av Gisundet, ved kabling i Gisundbrua, vurderes som uhensiktsmessig som følge av bruas tilstand og Statens vegvesens kommende prosjekter for oppgradering med uavklart omfang og tidshorisont. Sjøkabelalternativet vurderes derfor som det eneste alternativet som er realiserbart innenfor en tidshorisont som er akseptabel i forhold til forbruksutviklingen på Senja.

Silsand Ved Silsand er det kun kabelinnføring som vurderes som aktuelt, som følge av nærheten til eksisterende boligbebyggelse. Trasé i tilnærmet rett linje langs dagens luftledning gir kortest mulig trasé, og er uten vesentlige konflikter da arealet er båndlagt av eksisterende klausuleringsbelte.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 27 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

3.2 VURDERTE LØSNINGER VED FINNFJORDBOTN TRANSFORMATORSTASJON

3.2.1 Eksisterende 132 kV koblingsanlegg 132 kV-delen av koblingsanlegget ved Finnfjordbotn transformatorstasjon er et utendørsanlegg med to linjeavganger mot sørøst og med 4 trafofelt (T1, T2, T4 og T5). Stasjonen har begrenset plass for videre utvidelse, men sett i lys av ny planlagt 132 kV linje mot Bardufoss så vil det ikke bli nødvendig med et nytt felt.

3.2.2 Ny 132 kV avgang mot Silsand Ny avgang mot Silsand ble vurdert å i første omgang tilkobles eksisterende 66 kV innendørs anlegg. Ekstra bestykning ville vært: • Nye strømtrafoer Ny 132 kV avgang mot Silsand planlegges tilknyttet ved bruk av T2-feltet i friluftsanlegget. Ekstra bestykning vil være: • kabelendemuffer og avledere på nye eller eksisterende stativ • spenningstransformatorer på eksisterende stativ Dette plasseres på nye fundamenter i uteanlegget: • skillebryter mot samleskinne.

3.3 VURDERTE LØSNINGER VED SILSAND TRANSFORMATORSTASJON

3.3.1 Eksisterende transformatorstasjon Silsand transformatorstasjon er fra 1982 og bygget i betong. Den ligger tilbaketrukket bak bebyggelse på flat tomt på 3,5 daa, fordelt på to eiendommer G.nr/b.nr: 60/268 (1,47 daa) og 60/270 (2,03 daa). Stasjonen forsyner hele Senja og opererer i dag på 22 og 66 kV. 66 kV-anlegget omfatter i dag to avganger, én til Finnfjordbotn og én til Svanelvmo. 22 kV-anlegget omfatter fem avganger – Finnsnes 1, Fastlandet, Svanelvmo, Lysbotn og Gibostad.

3.3.2 Silsand transformatorstasjon – behov for utvidelse Stasjonen har i dag én tom transformatorcelle. Overgangen til 132 kV spenningsnivå med nytt dublert apparatanlegg og ny(e) treviklings-transformator(er), krever likevel ombygging og utvidelse av stasjonen som vil innbefatte bygningsmessige tiltak.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 28 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Ved utforming av stasjonen tas det også høyde for: • Et stadig økende forbruk i området rundt Silsand transformatorstasjon • Eksisterende situasjon som krever at 66 kV spenningsnivå opprettholdes for avgang Svanelvmo • Øvrige planlagte tiltak i regionalnettet o Ny 132 kV forbindelse til Mefjordaksla og eventuelt til Kvaløya Med dette som utgangspunkt vurderes hensiktsmessig utbygging å omfatte: • To nye treviklingstransformator 132/66/22 kV hvor tom trafocelle utvides i tilknytning til den nye 132 kV linjen mellom Finnfjordbotn og Silsand. Den andre trafocellen (T1 blir overflødig og kan flyttes) utvides for å sikre fremtidig kapasitetsøkning samt redundans. Trafocellen i midten rehabiliteres og klargjøres for jordspolene. 22 kV spole står allerede i cellen. • Et dublert 132 kV GIS-anlegg med 2N+2T (2 avganger og 2 trafoer). • Nytt EMP-sikkert kontrollrom • Kabling på deler av linjen tilsier behov for ny 132 kV spole • Det tas høyde for at det på sikt kan bli behov for utvidelse mot Svanelvmo

3.3.3 Bygningsmessig utvidelse av Silsand transformatorstasjon Følgende utbyggingsløsninger er vurdert:

1. Nytt separat transformatorbygg på ett plan 2. Nytt separat transformatorbygg på to plan 3. Tilbygg til eksisterende transformatorbygg og utvidelse av eksisterende transformatorceller Alternativ 1 innebærer at det bygges et nytt bygg sør for eksisterende bygg i ett plan. Løsningen er arealkrevende, men bygningsteknisk gunstig. Aktuell plassering krever sannsynligvis noe sprengningsarbeid, men i begrenset omfang. Grunnflate blir her på 446 m2 og byggekostnadene er stipulert til 9,5 MNOK (kun bygg).

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 29 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 9 Kartskisse med aktuelle plasseringer av ulike utbyggingsalternativ.

Alternativ 2 innebærer et nytt separat bygg i to plan fortrinnsvis plassert vest for eksisterende på en utsprengt tomt. Løsningen er mindre arealkrevende enn alternativ 1, men foreslått plassering forutsetter omfattende sprengningsarbeid. Det er i kostnadsberegningene forutsatt at transformator og GIS-anlegg legges til første etasje og øvrige rom i andre etasje. Grunnflate blir for dette alternativet 350 m2 og byggekostnadene er stipulert til 10,5 MNOK (kun bygg, men inklusive 1,15 MNOK i sprengningarbeider) Alternativ 3 innebærer at eksisterende bygg utvides med et tilbygg som huser nytt GIS-anlegg. Utvidelsen inkluderer kabelkjeller under tilbygget og ombygging for nye kabelføringer. Videre utvides transformatorcellene T1 og T3 for å gi rom for nye treviklings-transformatorer. T3 er i dag tom og vil benyttes for ny transformator i byggetrinn 1. T1 kan frigjøres når den første transformatoren er satt i drift. Utvidelsen gir en økning i grunnflate på ca. 100 m2 for nytt GIS-anlegg og samlet ca. 30 m2 for utvidelse av de to transformator- cellene. Byggekostnader er stipulert til 5,5 MNOK. Følgende tabell oppsummerer stipulerte byggekostnader for nevnte alternativ:

\ \ norconsultad.com\ dfs\ nor\ oppdrag\ begrenset\ 518\ 11\5181183\ 4 resultatdokumenter\ 45 søknader\ 2019-04-23 2019-04-23 | Side 30 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Tabell 3-2 Stipulerte byggekostnader for ulike utbyggingsalternativ ved Silsand transformatorstasjon. Alternativ Grunnflate Stipulert byggekostnad 1 Nybygg i en etasje 446 m2 9,5 MNOK 2 Nybygg i to etasjer 350 m2 10,5 MNOK 3 Tilbygg med GIS-rom 100 m2 5,5 MNOK

3.3.4 Oppsummert utbygging ved Silsand transformatorstasjon Da flere av faktorene det tas hensyn til ved vurdering av hensiktsmessig omfang av utbyggingen ved Silsand vil ligge noen år frem i tid, er det mulig å avvente eksempelvis installering av den andre treviklings-transformatoren, og derved skyve på deler av investeringene. Ny 132 kV forbindelse Finnfjordbotn-Silsand vil omfatte: • Nye strømtrafoer • Utvidelse av tom trafocelle for ny treviklingstransformator (132/66/22 kV) på max 70 MVA • Nytt tilbygg med kabelkjeller for et nytt dublert 132 kV GIS-anlegg 2N+2T inkl. EMP kontrollrom • Rehabilitering av bygget inkl. trafocellene • To nye treviklingstransformator (132/66/22 kV) på max 70 MVA • Tilkobling mot eksisterende 22 kV anlegg vil skje via ny kabel fra ny treviklingstrafo • Rehabilitering av fasader (bygget er fra 1982) • Andre innvendige moderniseringer Dersom det blir behov for spole i Silsand vil ledig trafocelle i dagens anlegg benyttes til denne. Det er derfor ikke behov for å avsette av plass til spole i det nye anlegget.

3.3.5 Forventet kostnadsbilde for koblingsanlegg og transformatorer Med utgangspunkt i stipulerte investeringskostnader hentet fra teknisk -økonomisk nettanalyse (vedlegg 1), kan utbygging av Silsand transformatorstasjon forventes å ligge på omtrent 59 MNOK. Dette omfatter en full utbygging, eventuelt over to byggetrinn. Ser en kun på første byggetrinn omfatter dette omtrent 45 MNOK. Disse investerings- kostnadene forutsetter valg av rimeligste utbyggingsalternativ. Valg av nytt separat bygg gir en kostnadsøkning på 4-5 MNOK for fase 1 svarende til omtrent 10%. Drifts- og vedlikeholdskostnader er ikke beregnet for transformatorstasjonen alene, men det er det forventet at alternativene med nye bygg også gir økte kostnader fordi eksisterende bygning fortsatt skal driftes og vedlikeholdes videre. Bygningsrelaterte drifts- og vedlikeholdskostnader vil dermed være lavest for alternativ 3. Troms Kraft Nett har derfor valgt å gå videre med alternativ 3.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 31 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4 Konsekvensvurderinger

I dette kapittelet er forventede konsekvenser av tiltaket beskrevet. Konsekvensene er vurdert for de alternativ som i utredningsfasen er vurdert som realistiske. Dette omfatter traséalteternativ I, II og III, jf. avsnitt 3.1.7.

4.1 AREALBRUK

Berørte arealer består primært av utmark som i stor grad er skogdekt. Unntak er i Finnfjordbotn-området og på Silsand hvor nærings- og veiarealer også berøres. Direkte arealbeslag langs luftledningen i form av rydde- og byggeforbudsbelte (klausuleringsbelte) vil utgjøre en korridor på normalt 28 meter langs kraftlinjen, forutsatt planoppheng. For trekantoppheng kan det vurderes om bredden skal reduseres med omtrent 5 meter. Ved sanering av eksisterende 66 kV-linje vil et belte på rundt 15 meter frigis. For kabeltraséer vil båndleggingen være vesentlig mer begrenset og forventes å typisk omfatte en bredde på 5 meter. I dette tilfellet vil kabling primært berøre arealer som allerede er båndlagt som gang- og sykkelveg eller annet veiareal. Når eksisterende linje saneres vil dette dermed innebære en netto reduksjon av beslaglagt areal i Finnfjordbotn-området, og på Silsand Den økte bredden på ryddebeltet for luftledninger i forhold til eksisterende 66 kV linje skyldes økt spenningsnivå med tilhørende større dimensjoner og avstandskrav, samt Troms Kraft Netts nye interne retningslinjer for å minimere faren for at trefall skal ramme kraftlinjen. Konflikter i forhold til annen infrastruktur vil forekomme og avbøtende tiltak må vurderes i de enkelte tilfellene. Dette vil gjelde i forhold til andre kraftledninger på lavere spenningsnivå, fiberkabler, fjernvarmerør, samt vann- og avløpsledninger. Linjetraséene berører ikke nedbørsfelt for kjente drikkevannskilder.

4.1.1 Forhold til kommunale planer Alternativene som er vurdert kommer i liten grad konflikt med eksisterende reguleringsplaner. Alternativ I er i all hovedssak lagt rundt de regulerte områdene, selv om den krysser over arealer regulert til masseuttak (Reguleringsplan 1931-354 Botnhågen masseuttak, vedtatt i 2015), samt tangerer arealer avsatt til gravlund, campingplass og offentlige bygninger (plan nr. 1931_208, Reguleringsendring Industriområde - Botnhågen, adkomst, tomteareal, vedtatt i 1994).

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 32 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

I forhold til massetaket vil det være en potensiell direkte konflikt i forhold til anleggsaktivitet nær og under kraftlinjen. Alternativ II og III vil ligge i eksisterende infrastruktur. Unntak er endemasten for alternativ II hvor foretrukket plassering ligger på arealer avsatt til boligformål i reguleringsplan 1931-61 Finnfjordbotn, vedtatt i 1983. For samme alternativ vil luftspennet ut fra endemasten også strekke seg over arealer avsatt til boligformål i Reguleringsplan for Botndalen "Lenvikstrand" 46/132, plan-id 1931-18, vedtatt i 1978. Alderen på disse sistnevnte reguleringsplanene og det faktum at mange tomter fortsatt ikke er bebygd, tilsier at konfliktpotensialet i forhold til kraftlinjen er begrenset. En alternativ endemastplassering lenger nord reduserer dette konfliktpotensialet, men kan gi tekniske utfordringer i forhold til bratt terreng,uavklarte grunnforhold og begrenset tilgjengelig areal.

Figur 10 Regulerte arealer i Finnfjordbotn

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 33 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.1.2 Eksisterende bebyggelse Når det gjelder eksisterende boliger er disse, med tre unntak som er kommentert i neste avsnitt, mer enn 50 meter fra linjetraséen på alle strekninger hvor luftledning er foreslått benyttet. For dagens linjetrasé gjennom Finnfjordbotnen er det registrert to bolighus og en rekke andre bygninger av ulike kategorier, med avstander på vesentlig mindre enn 50 meter fra traséen. Det samme er tilfellet på begge sider av Gisundet.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 34 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 11 Bebyggelse langs eksisterende og vurderte traséer i Finnfjordbotn.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 35 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 12 Utsnitt av kartet i forrige figur som viser startstrekket ut fra Finnfjord, hvor to bolighus får traséalternativ I i mindre enn 50 meters avstand. (Total bredde på buffersonen er 100 meter.)

Figur 13 Bebyggelse nær vurderte alternativ ved Gisundet. (Total bredde på buffersonen er 100 meter). På Silsandsiden er bebyggelsen så nær at kabling i bakken er vurdert som eneste aktuelle alternativ.

Som det fremgår av kartskissene her vil alternativ I gi en trasé nærmere bebyggelse ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon. For alternativ II vil linjen ved Brattlia være omgitt av noe bebyggelse, men avstanden er mer enn 50 meter for alle boliger med unntak av et nedbrent hus (se oransje prikk ved blå trasé i Figur 11.) Generelt fremgår det at eksisterende 66 kV kraftlinje ligger nærmere bebyggelse enn nye alternativ, både i Finnfjordbotn og ved Gisundet.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 36 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.1.3 Magnetfelt Stortingsproposisjon nr. 66 fra 2006 «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006» (St.prp. nr. 66, 2006) oppsummerer oppdatert kunnskap om mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt. I det dokumentet, som tok utgangspunkt i Strålevern Rapport 2005:8, 2005, finnes bl.a. følgende utsagn: «Omfattende forskning kan sammenfattes med at det synes å være økt risiko for utvikling av leukemi hos barn som bor så nær en høyspentledning at magnetfeltet i boligen er over 0,4 μT ved gjennomsnittlig belastning over året.» «For kreft og andre helseeffekter hos voksne er det samlet sett ikke påvist noen sammenheng med eksponering for magnetfelt.» «Magnetiske felt kjennetegnes nå ved relativt god kunnskapsavklaring, samtidig som en ikke forventer store helsemessige konsekvenser. Begrepet "føre-var" og tilhørende praksis er derfor ikke lenger relevant på dette området. Anvendelse av føre var- prinsippet erstattes dermed av forsvarlighetsprinsippet som innebærer at all eksponering for elektromagnetiske felt skal være forsvarlig. Det settes dermed kriterier for når og hvilken risiko som kan aksepteres.» "For å bidra til en enhetlig praksis anbefales å benytte 0,4 μT som utredningsnivå" Utgangspunktet for beregning av magnetfelt er middelverdi av flyten gjennom forbindelsen mellom Finnfjordbotn og Silsand. Flyten vil i hovedsak bestå av den delen av produksjonen ved de to vindkraftverkene Kvitfjell og Raudfjell som transporteres til Finnfjordbotn. Last på Senja vil komme til fratrekk. Vindkraftverkene vil ha en forventet energiproduksjon på 770 GWh pr år. Divideres dette på antall timer i løpet av et år blir middeleffekt 87,9 MW. Med en effektfaktor på 0,97 og en sikkerhetsmargin på 10 %, vil middeleffekt fra vindkraftverkene bli 100 MVA. Ved hjelp av nettberegninger på nettmodellen i 2025, vil man se at flyten mot Senja er på 40 % av produksjonen ved vindkraftverkene. Magnetfeltet er beregnet med to ulike mastekonfigurasjoner: • Flatt oppheng: ○ Høyde over bakken i opphenget: 11 m ○ Gjennomsnittlig pilhøyde: 4,3 m ○ Horisontal avstand mellom faselinene: 5 m • Trekantoppheng ○ Høyde over bakken for de to nederste faselinene: 11 m ○ Høyde over bakken for den øverste faselinen (midtfasen): 15,3 m ○ Horisontal avstand mellom de to ytterfasene: 5 m

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 37 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 14 Magnetfelt rundt luftlinjen. Grønn horisontal linje markerer anbefalt utredningsgrense for magnetfelt: 0,4 μT. Verdien for magnetfeltet er beregnet 1 meter over bakkenivå

Figur 14 viser hvordan magnetfeltet bli redusert når man fjerner seg fra senterfasen for linjen. Flatt oppheng: Med flatt oppheng vil verdien for magnetfeltet være under 0,4 μT ved en avstand på 40 m fra midtfasen. Rett under senterfasen er magnetfeltet beregnet til 11,2 μT. Trekantoppheng: Med trekantoppheng vil verdien for magnetfeltet være under 0,4 μT ved en avstand på 32 m fra midtfasen. Rett under senterfasen er magnetfeltet beregnet til 8,1 μT. Tilsvarende beregninger er gjort for jordkabelen. Også her er det gjort to beregninger:

• Flat forlegning: 10 cm lysåpning mellom kablene • Forlegning i tett trekant: To kabler nederst. Den tredje over og mellom de to nederste Det er forutsatt en 1 m dyp grøft, med 10 cm sand under nederste kabel. Senter av nederste kabel vil da bli liggende 85 cm under bakkenivå (10 cm diameter på kabel). Figur 15 viser hvordan magnetfeltet avtar når en fjerner seg fra senterfasen i kabelen. Med flat forlegning vil verdien for magnetfeltet være under 0,4 μT ved en avstand på 8 m fra midtfasen på nærmeste kabelsett. Med forlegning i tett trekant vil verdien for magnetfeltet være under 0,4 μT ved en avstand på 6 m fra midtfasen i nærmeste kabelsett.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 38 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 15 Magnetfelt rundt jordkabelen. Grønn horisontal linje markerer anbefalt utrednings- grense for magnetfelt: 0,4 μT. Verdien for magnetfeltet er beregnet 1 meter over bakkenivå

4.1.4 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ I For traséalternativ I er det registrert et ubebodd hus ved kryssingen av fylkesvegen inn mot Finnfjordbotn transformatorstasjon (Adresse: Finnfjordvegen 100), samt et bolighus noe høyere i terrenget (Adresse: Ferroknatten 12) som begge ligger så nært at utredningsgrensen på 0,4 µT kan bli overskredet. Avstand fra senterleder til husveggen ved Finnfjordvegen 100 blir omtrent 15 meter, noe som tilsier magnetfelt vesentlig over utredningsgrensen på 0,4 µT. Tilsvarende avstand ved Ferroknatten 12 er omtrent 40 meter, som tilsier man forventes å ligge nær 0,4 µT ved bruk av planoppheng, og noe under ved bruk av trekantoppheng. (Senter-senteravstand for ny og eksisterende linje er her omtrent 22 m.)

Figur 16 Finnfjordvegen 100 og eksisterende 66 kV linje. Alternativ I innebærer ny linje mellom huset og eksisterende linje.

Avbøtende tiltak for Finnfjordvegen 100 som å øke avstanden ved å flytte endemasten nordover og nærmere eksisterende linje, blir vanskelig som følge av den

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 39 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

bratte skråningen opp mot fylkesvegen. Bruk av stålmaster med trekantoppheng kan avhjelpe noe, men det vil likevel være vanskelig å komme ned mot 0,4 µT. Dersom traséalternativ I skal bygges må hensiktsmessige tiltak utredes nærmere. For Ferroknatten 12 anbefales bruk av trekantoppheng, alternativt en vurdering av om avstanden til eksisterende 66 kV kan reduseres lokalt for dermed å øke avstanden noe til huset. Høyere master vil også kunne redusere feltene, men dette vil vær en avveining mot visuelle hensyn. Med gitte forutsetninger i forhold til strømmengde vil det her være rimelig greit å komme godt under 0,4µT.

4.1.5 Bebyggelse og magnetfelt langs traséalternativ II og III For traséalternativ II er det identifisert et nedbrent bolighus under linjetraséen i Brattlia. Dersom denne tomten fortsatt skal benyttes til boligformål må det vurderes en justering av traséen med en ekstra vinkelmast i Brattlia eller flytting av kabel- endemasten.

Figur 17 Nedbrent hus vil ligge under foretrukket ledningstrasé for alternativ II ved Brattlia

Det er ikke identifisert andre eksisterende eller planlagte boliger, eller bygninger for varig opphold innenfor beregnede utredningsgrenser.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 40 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.2 LANDSKAP OG VISUELLE VIRKNINGER

4.2.1 Generelt - Overordnede landskapstrekk Tiltaksområdet tilhører landskapsregionen «Fjordbygder i Nordland og Troms» (region 32) (Puschmann, Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner, 2005). I denne landskapsregionen er fjordtrauet hovedformen i landskapet. Fjellformene består gjerne av høye og rolig avrundete fjellmassiv, og hellingen på skråningen varierer fra slake åser til stupbratte fjellsider. I regionen er det også alminnelig med mer rolige landformer preget av større åser, hei og vidde samt mindre daldrag. Typisk for småformene i regionen er korte fjordarmer som skjærer ut fra hovedfjorden, og som fortsetter som dype U-daler inn i det omkringliggende høyfjellet. Løsmassene innerst i fjordene er gjerne næringsrike, og i dalgangene ses ofte breelvavsetninger. Dette medfører at regionen har mye godt jordsmonn, men høyere i terrenget blir det raskt karrig, med tynt og næringsfattig jordsmonn.

4.2.2 Landskap langs linjetraséen Langs kystlinjen mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Finnsnes er landskapet preget av en relativt smal strandflate som grenser til et kollepreget landskap øst for Finnfjorden, innover mot myr- og sletteområdene rundt Botnvatnet og Finnfjordvatnet. Områdene vestover mot Gisundet kjennetegnes av mer storskala landskapstrekk med en moderat hellende sørvendt fjellside som stiger mer eller mindre monotont fra strandlinjen og opptil snaufjellet.

Figur 18 Overordnet landskapsbilde med Silsand til venstre Finnsnes i midten og Finnfjordbotn til høyre. Strandflaten på fastlandssiden mot Gisundet er smalere og fjellsiden brattere enn tilfellet er øst for Finnsnes. På Senja, vest for Gisundet er strandflaten vesentlig bredere og landskapsformene er dominert av et mer småkupert kollelandskap ispedd små og store myrområder. Løsmassedekket er generelt tynt i området, og domineres av forvitringsmateriale, med unntak av de flatere områdene i øst, i Botn-området der Botnvatnet er omgitt av torv- og myrområder som avløses av arealer med et grunt morenedekke. Marin grense strekker seg opp til vel 55 moh.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 41 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Lavereliggende områder er generelt bebygd der terrenget ligger til rette for det. Det er i dag mye boligbebyggelse i liene, typisk opp til marin grense, og en del næringsbygg o.l. i de flatere områdene, som går over i bypreget bebyggelse ved Finnsnes. Det er relativt sparsomt med landbruksarealer igjen langs kystlinjen, men mye skog som kler fjellsidene og liene mellom bebyggelsen. Det er i hovedsak lauvskog, men også mindre områder med blandingsskog. Boniteten i området varierer betydelig.

4.2.3 Landskapsmessige virkninger, konsekvensvurdering og avbøtende tiltak På de strekninger hvor ny linje bygges som luftledning langs eksisterende trasé, vil utbyggingen innebære økt synlighet som følge av økte dimensjoner sammenliknet med eksisterende linje. Dette gjelder både mastehøyde og ledningsdimensjoner så vel som bredde på ryddebelte. Eventuelle jordliner (spesielt overliggende) vil forsterke dette inntrykket ytterligere, mens økte strekklengder med færre mastepunkt trekker i motsatt retning. Trekkantoppheng vil forutsette høyere master og ledninger i flere høyder. Dette øker også synligheten til kraftlinjen, spesielt i nærområdene, hvor en lavere linje i større grad kan skjules av lokaltopografi og vegetasjon, men på avstand vil gittermaster kunne være mindre synlige da de er mindre «massive» og slik sett mer «gjennomsiktige». Dette kan eksempelvis være gunstig der linjen ses i silhuett på stor avstand.

Figur 19 Eksempel på gittermaster med trekantoppheng. Det forholdsvis jevnt skrånende terrenget, ned mot en smal strandflate på strekningen Finnfjordbotn – Finnsnes, innebærer at ryddegatene for traséalternativene, sett fra de nærliggende bebygde områdene, vil være lite synlige. Unntak er der traséene

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 42 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

kommer ned fra fjellet i Finnfjordbotn og ved Gisundet. På større avstand forventes ryddegaten bare stedvis å bli godt synlig da traséens tverrprofil stort sett har begrenset helningsgrad, og det er god skjerming av omkringliggende skog. I Finnsnesmarka må det forventes at den større høyden på gittermaster vil kunne slå mer negativt ut i forhold til opplevelsen av landskapet enn lavere master med planoppheng. Dette som følge av at linjen blir synlig i større deler av nærområdene og oftere vil sees i silhuett. Områder hvor endringene i synlighet blir mest fremtredende vil være i Finnfjordbotn ved endemasten og kryssingen av fylkesveg 855, og ved Gisundet. I området rundt alpinbakken vil den nye linjen også være eksponert da topografien rundt dette området gir godt innsyn, og det er betydelige arealer uten skog. Traséalternativ I vil utgjøre det mest eksponerte alternativet, hvor linjetraséen blir synlig fra en rekke utsiktpunkt både forbi Resmålstuva, kryssingen av fylkesveg 855 og oppover fjellsiden vest for Botnvatnet. Videre mot Gisundet vil alternativ I ligge høyere og dermed også i åpnere terreng, enn alternativ II og III. Traséalternativ II og III vil begge få en godt synlig kryssing av fylkesveg 855 og elvedalen ved foten av Brattlia, samt et eksponert ryddebelte i øvre område av Brattlia. Denne linjetrekningen vil også komme i silhuett sett fra fylkesvegen gjennom Finnfjordbotn.

Figur 20 Kryssing av fylkesveg 855 og elvedalen ved foten av Brattlia. Ellers er endemastplasseringen i Botnen av betydning for det visuelle inntrykket. Masteplassering markert som III i Figur 20 vurderes som gunstigst forutsatt at deler av vegetasjonen mellom masten og vegen kan beholdes. Det er en liten høyde i dette området, og det landskapsmessig gunstigste vil være om masten kan plasseres i bakkant av denne. Tilgjengelig areal er imidlertid begrenset og grunnforhold er usikre, noe som kan gi uforholdsmessig store landskapsinngrep lokalt.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 43 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Konsekvensene av traséalternativ I, som innebærer lengre kraftlinje med større dimensjoner enn dagens 66 kV, og som også berører nye områder både i Finnfjordbotn og i Finnsnesmarka, vurderes som betydelig mer negative i forhold til landskapshensyn enn de øvrige to traséalternativ. Ved valg av alternativ II eller III vurderes konsekvensene av tiltaket for landskap som samlet sett forholdsvis små. Dimensjonene øker, men trasélengden reduseres, og eksisterende kraftlinje skal saneres. Traséalternativ II vurderes for øvrig som det beste alternativet ut fra landskaps- hensyn, i og med at inngrepene samles gjennom parallelføringen. Men på lang sikt, (når sanert trasé gror igjen) vil forskjellen mellom alternativ II og III bli ubetydelig. For Siland er det kun vurdert kabelalternativ, og etter sanering av eksisterende linje vil det det omsøkte tiltaket gi en landskapsmessig forbedring langs traséen. Bygningsmessige tiltak ved Silsand transformatorstasjon vil få relativt begrensede konsekvenser når de samlokaliseres med eksisterende transformatorstasjon.

4.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

Kulturhistorisk sett er regionen preget av både norrøn og samisk kultur, noe som gjenspeiles i registreringer i Riksantikvarens databaser. Et søk på «Kulturminnesøk.no» viser flere spor etter samisk aktivitet i Finnfjordbotn, og tilsvarende etter norrøn bosetning nær Gisundet.

Figur 21 Kart med registrerte fredete kulturminner.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 44 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

I og nær Skipvika er det registrerte følgende kulturminnefunn som kan komme i konsflikt:

• Kulturminne-id: 77055-1 -Løsfunn pilspiss datert til yngre steinalder, vernestatus uavklart. Funnstedet er nær kabelendemast for eksisterende sjøkabler.

• Kulturminne-id77056 Registreringen av en gravrøys og en hustuft er gjort helt tilbake i 1973 og området må derfor kontrolleres på nytt.

Sametinget ved Stine Barlindhaug, har i brev datert 24.09.2018 kommet med innspill vedrørende kulturminner i området. De finner det sannsynlig at det vil være behov for å befare deler av de foreslåtte traséalternativene. Sametinget vurderer potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner som størst langs traséalternativ I, (rød trasé).

Troms fylkeskommune og Tromsø museum har ikke hatt kommentarer til tiltaket, men det må nevnes at de for trasealternativene ned til Gisundet kun ble forelagt Skjellvik- alternativet. Kulturminnene markert i massetaket i Finnfjordbotn (til høyre i kartet foran) er antatt tapt (pers.medd. Stine Barlindhaug, Sametinget). Tiltaket forventes ikke å få vesentlige konsekvenser for kjente automatisk fredete kulturminner, forutsatt at det tas tilbørlig hensyn i anleggsarbeidet ved Gisundet, men potensialet for nye funn er, som påpekt av Sametinget, til stede.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 45 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.4 FRILUFTSLIV

Finnsnes/Finnfjordbotn ligger i en region med mange svært attraktive friluftsområder, jf. Troms fylkeskommunes kartlegging av viktige friluftsområder. Beskrivelsen av friluftslivet i området er i stor grad basert på dialog med Midt-Troms friluftsråd pers. med. Tove Amundsen Fuglem, daglig leder, 14-09-2018, samt kartleggingen og verdsettingen av friluftslivsområder som er gjennomført i regi av Troms fylkekommune, i samarbeid med kommunene.

Figur 22 Registrerte friluftslivsområde, kilde: Naturbase.no

I Finnfjordbotn øst for og sør for eksisterende 66 kV linje ligger Finnfjordmarka, hvor det et omfattende nett av turstier samt en lysløype. Her er området rundt Resmålstuva og Abborvatnet populære friluftlivsområder. Nærhet til skole og boligområder gjør at området er mye brukt og anses å ha stor verdi som nærturområde. Finnsnesmarka ovenfor Finnsnes utgjør typiske nærturområder, og er svært mye brukt hele året. Her er det et omfattende sti- og løypenett. Det er mange og varierte utsiktspunkt/turmål, som Appelsinhaugen, Vardfjellet og Vardfjellaksla. Kvittinden og Kistefjellet utgjør turmål lenger nord. Mens Kvittinden er et typisk «topptur»-mål på ski vinterstid, er Kistefjellet mer kjent som landemerke med en stor TV-mast, godt synlig i store avstander. Kistefjellet er også et populært turmål, og som følge av masten er det veg helt opp til toppen av fjellet.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 46 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Om vinteren er som nevnt Kvittinden et toppturmål, mens lenger ned er det mer tilrettelagt med skiløyper og en liten alpinbakke (Sandviklia Alpinsenter). Om sommeren er skogs- og fjellturer til fots eller med sykkel populært. Generelt for topper og rygger over skoggrensen er det en storslått variert utsikt til store skogområder og innlandsfjell i øst, og sjø og tindelandskap i sør og vest. Finnsnes og tilgrensende arealer er forholdsvis tett befolket og har dermed tilvarende mange brukere. Området er i så måte av stor lokal verdi for friluftslivet, men regionalt er det mange andre områder som vurderes å være tilsvarende eller mer attraktive, jf. oversiktskartet i høyre hjørne i Figur 22.

4.4.1 Virkninger og konsekvenser for friluftslivet Tiltakets virkning på friluftslivet forventes i driftsfasen å bli liten i og med at linjen skal erstatte en eksisterende kraftlinje på samme strekning som saneres. Noe større dimensjoner kan virke negativt for naturopplevelsen for noen, men det forventes ikke å påvirke bruken av berørte områder. Størst reduksjon i opplevelsesverdi vil linjealternativ I gi som følge av at det her etableres ny trasé som berører Finnfjordmarka, samt at denne traséen gir en noe lengere kraftlinje gjennom friluftslivsområder enn de øvrige alternativene. Traséalternativ II vurderes som marginalt gunstigere enn alternativ III pga nærheten til eksisterende trasé, slik at inngrepene i mindre grad går i «urørt» natur. I anleggsfasen må det forventes en del forstyrrende støy og anleggsaktivitet langs traséen, knyttet til transport, fundamentering og montasje. Dette vil kunne redusere opplevelsesverdien knyttet til friluftslivet vesentlig, men vil være av begrenset varighet. Også her vil alternativ I komme noe dårligere ut som følge av størst trasélengde og nærheten til Finnfjordmarka.

4.5 NATURMANGFOLD

Informasjon om naturverdier i området er hentet ut fra de elektroniske databasene Naturbase og Artskart, som inneholder opplysninger om viktige naturtyper og rødlistearter. I tillegg har man tatt kontakt med Fylkesmannen i Troms ved Heidi Gabler, for å hente ut eventuelle opplysninger som ikke finnes i disse databasene. De opplyste om at det ikke er registrert forekomster av skjermede arter i planområdet. Det er ikke gjennomført befaring.

4.5.1 Områdebeskrivelse og vurdering av verdier Områdebeskrivelse

Planområdet består i stor grad av bjørkeskog, i veksling med enkelte mindre granplantasjer og myrer. Ved Finnfjord, Finnsnes og Silsand er det tettbebyggelse. I tillegg omfatter det marine miljøer mellom fastlandet og Senja, samt enkelte ferskvann, som Botnvatnet i Finnfjordbotn. Bergartene i området veksler stort sett

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 47 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

mellom glimmerskifer og marmor, og man må derfor forvente at feltsjiktet er nokså artsrikt og trolig dominert av høgstauder.

Terrestriske naturtyper

Det er registrert tre naturtypelokaliteter i Naturbase som berøres av trasealternativene som er vurdert:

Bjørnholtet ligger øst i planområdet, mellom Finnfjorden og Finnfjordvatnet, og er registrert som gammel furuskog med B-verdi. Den angis til å ha stedvis mye død ved av furu. Det er ikke funnet rødlistearter på lokaliteten knyttet til død ved, men potensialet for å finne dette ved grundigere undersøkelser er stort. Videre inneholder lokaliteten en rekke myrer og små tjern, som er viktige for våtmarksfugl som horndykker (VU), stjertand (VU), storlom, smålom og en rekke andre arter. Det hekker også tretåspett i lokaliteten.

Botnvatnet ligger i dalen mellom Finnfjordbotn og Finnfjordvatnet, og er registrert som rik kulturlandskapssjø med B-verdi. Langs bredden av vannet er det stedvis rikmyr med arter som myrklegg, sveltull, fjellfrøstjerne og breiull, og i selve vannet vokser de regionalt sjeldne artene hvit nøkkerose og soleienøkkerose. Vannet er en viktig lokalitet for våtmarksfugler som fiskemåke (NT), storlom, smålom, grønnstilk, rødstilk, toppand og en rekke andre arter. Lappfiskand (VU) er også registrert fra lokaliteten.

Nedre Sandviklia ligger ved Sandviklia alpinsenter, og er registrert som rikmyr med C-verdi. Lokaliteten beskrives i Naturbase som ei liten men relativt godt utviklet og intakt rikmyr i låglandet, som har forekomst av enkelte kravfulle og uvanlige arter. Det er registert noe lappmarihand, og ellers arter som gulstarr, jåblom, marigras, fjelltistel, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, småsivaks, fjellsnelle, gulsildre, dvergjamne og myrsauløk. Myra oppgis å ikke være påvirket av grøfting.

I tillegg til de omtalte naturtypelokalitetene er det flere andre lokaliteter i nærheten av traseen. De beskrives ikke nærmere her, men er vist på Figur 23.

Marine naturtyper

Det er ikke registrert marine naturtyper fra Gisundet i Naturbase, men dette skyldes sannsynligvis at det ikke er gjort undersøkelser her. Man må derfor belage seg på at det er potensial for dette. En kortfattet vurdering av dette potensialet ut fra flyfoto antyder at det trolig kan finnes skjellsandbunn, ruglbunn og muligens også haneskjellforekomster i området som berøres av tiltaket.

Arter

Det er registrert 15 rødlistearter innenfor planområdet, 13 fugler og 2 pattedyr. Av fugler er det registrert lappfiskand (VU), teist (VU), horndykker (VU), sjøorre (VU), fiskemåke (NT), ærfugl (NT), lirype (NT), hønsehauk (NT), gjøk (NT), bergirisk (NT), sandsvale (NT), sivspurv (NT) og gulspurv (NT). Av pattedyr er det registrert gaupe (EN) og hare (NT).

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 48 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Det foreligger ikke registreringer av rødlistede karplanter, moser, lav eller sopp i planområdet, men det er potensial særlig for sopp i naturtypelokaliteten Bjørnholtet.

4.5.2 Vurdering av virkninger Alternativ I

Alternativet krysser gjennom den nordvestlige delen av naturtypen Bjørnholtet, noe som vil medføre at man må lage en kraftgate gjennom den gamle furuskogen og dermed redusere verdien til naturtypen noe. Videre krysser den Botnvatnet i luftledning, noe som er uheldig siden dette er en viktig lokalitet for fugl. Mellom Botnvatnet og Gisundet krysser ikke alternativet noen kjente naturtyper, men det vil likevel gi noe negative virkninger i form av etablering av en ny kraftgate og et nytt enkeltstående luftledningsspenn gjennom områder med få tekniske inngrep fra før. Alternativ Ia krysser Gisundet i Gisundbrua, og har derfor ikke potensial for å gi inngrep i eventuelle marine naturtyper. Øvrige alternativ for kryssing av Gisundet medfører legging av sjøkabel, som kan medføre at slike naturtyper får redusert verdi. Langs strekningene der det er foreslått jordkabel går denne i vei eller gjennom områder med oppdyrket mark, så en får ikke negative inngrep på naturtyper der. Alternativ II

Alternativet krysser ikke gjennom noen kjente naturtypelokaliteter. Det er imidlertid ikke utelukket at det finnes lokaliteter som ikke er registrert mellom Finnfjordbotn og Gisundet, og man vil få noe negative virkninger i form av etablering av en ny kraftgate og et nytt enkeltstående luftledningsspenn gjennom områder med få tekniske inngrep fra før. På store deler av denne strekningen vil den nye luftledningen parallellføres med eksisterende 66 kV-luftledning, men siden denne skal saneres har dette lite å si for virkningene av den nye ledningen. Alternativ IIa krysser Gisundet i Gisundbrua, og har derfor ikke potensial for å gi inngrep i eventuelle marine naturtyper. De øvrige alternativene for kryssing av Gisundet medfører legging av sjøkabel, som kan medføre at slike naturtyper får redusert verdi. Langs strekningene der det er foreslått jordkabel går denne i vei eller gjennom områder med oppdyrket mark, så man vil ikke få negative inngrep på naturtyper på disse strekningene. Alternativ III

Alternativet krysser gjennom naturtypelokaliteten Nedre Sandviklia. Siden dette er en rikmyrslokalitet blir de negative virkningene nokså små, særlig om man unngår å plassere mastepunkter i selve myra. Forøvrig berører ikke alternativet andre kjente naturtypelokaliteter, men det vil likevel gi noe negative virkninger i form av etablering av en ny kraftgate og et nytt enkeltstående luftledningsspenn gjennom områder med få tekniske inngrep fra før. Alternativ III krysser Gisundet i Gisundbrua, og har derfor ikke potensial for å gi inngrep i eventuelle marine naturtyper.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 49 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Langs strekningene der det er foreslått jordkabel går denne i hovedsak i eller langs vei, så man vil ikke få negative inngrep på naturtyper på disse strekningene. Oppsummering

Tabell 4-1. Oppsummering av virkningene de ulike alternativene har på naturmiljøet, samt rangering. Alternativ Virkninger Rangering

Ia Alternativet gir inngrep i gammel furuskog og luftspenn 4 over en viktig fuglelokalitet. Det krysser Gisundet i Gisundbrua.

I Alternativet gir inngrep i gammel furuskog og luftspenn 5 over en viktig fuglelokalitet. I tillegg gir det potensielt negative virkninger på marine naturtyper i Gisundet.

IIa Alternativet gir ikke virkninger på noen kjente naturtyper 1 på land. Det krysser Gisundet i Gisundbrua.

II Alternativet gir ikke virkninger på noen kjente naturtyper 3 på land. Sjøkabel gir potensielt negative virkninger på marine naturtyper i Gisundet.

III Alternativet krysser naturtypen Nedre Sandviklia, men 2 dersom man plasserer mastepunkter utenfor naturtypen blir virkningene små. Det krysser Gisundet i Gisundbrua.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 50 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 23. Temakart som viser de foreslåtte alternativene og viktige naturtyper i planområdet.

4.5.3 Avbøtende tiltak For kraftledninger lagt i luftspenn er det viktigste avbøtende tiltaket man kan gjennomføre å gjøre ledningene mer synlige for fugl, særlig i trekk-korridorer og i nærheten av viktige funksjonsområder. I dette tilfellet er det først og fremst alternativ I som dette er aktuelt for, der det krysser Bjørnholtet og Botnvatnet. I tillegg er det viktig at fasene ikke er så nært hverandre at det er fare for kortslutning knyttet til at rovfugler bruker master som utsiktsposter. I de områdene der man krysser verdifull furuskog bør man se på mulighetene for å legge traseen mastepunktene slik at man i minst mulig grad trenger å hogge kraftgate gjennom skogen. Der man likevel må hogge kraftgate anbefales det at noen av trærne man hogger legges igjen i terrenget slik at disse kan utgjøre et habitat for sjeldne og truede arter. Når det gjelder marine naturtyper bør disse kartlegges, for å få vurdert om traséen for eventuelle sjøkabler kan tilpasses slik at man i størst mulig grad unngår skade.

4.5.4 Forholdet til naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven § 8 skal det foreligge et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag når det gjøres offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Det er gjort en del kartlegging av naturtyper på land i Lenvik kommune, men det er likevel sannsynlig at man ikke har fanget opp alle lokaliteter.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 51 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Når det gjelder marine naturtyper er trolig kunnskapsgrunnlaget nokså mangelfullt. I denne vurderingen er føre var-prinsippet etter § 9 lagt til grunn for å justere for dette. Det anslås at naturtypene som berøres av tiltaket ikke er utsatt for en utilbørlig stor samlet belastning fra andre tiltak, jf. naturmangfoldloven § 10. Vi legger til grunn at tiltakshaver etterfølger prinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og at man skal benytte miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

4.6 REINDRIFT

4.6.1 Dagens bruk av området Området mellom Rossfjordvatnet og Finnfjordbotn i vest og Målselvfjorden i øst er i dag en del av Fagerfjell reinbeitedistrikt. Området mellom Rossfjordvatnet- /Finnfjordbotn og Gisundet er ikke en del av den samiske reinbeiteområde- inndelingen, men dette området blir også benyttet av Fagerfjell reinbeitedistrikt. Fagerfjell reinbeitedistrikt blir drevet sammen Hjerttind og Altevatn reinbeitedistrikt. I reindriftskart er området øst for Finnfjordbotn registrert som høstvinterbeite II og vinterbeite I. Høstvinterbeite II er omtalt som spredt brukte beiteområder på høsten, mens vinterbeite I er omtalt som intensivt brukte beiteområder på senvinteren. I følge reinbeitedistriktet (Oskal pers. medd.) trekker reinen nordover fra sommer- og tidlige høstbeiter lenger sør, og når området øst for Finnfjordbotn i oktober/november. Rundt årsskiftet eller i starten av januar trekker reinen videre til vinterbeiter lenger nord. På våren blir reinen samlet og flyttet sørover igjen forbi Finnfjordbotn. I løpet av april eller starten av mai blir reinen samlet og flyttet sørover igjen forbi Finnfjordbotn. Reinen kommer ned fra områdene rundt Kistefjellet til Botnvatnet og Finnfjordvatnet i løpet av april/tidlig mai før de blir flyttet videre sørover. (Oskal pers. medd.). Sørøst for Finnfjordbotn benyttes flere oppsamlingsplasser for rein i forbindelse med samling og flytting av reinen. I reindriftskart er det også registrert en flyttlei øst for Finnfjordbotn. Denne omfatter i praksis også områdene rundt Botnvatn (Oskal pers.medd.). Ved Finnfjordbotn er bebyggelsen lokalisert langs fjorden, mens det er industriområder rundt Finnfjordbotn transformatorstasjon, og på vest- og sørsiden av Botnvatnet.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 52 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Den delen av tiltaksområdet som er lokalisert rundt Silsand på Senja er del av Nord- Senja reinbeitedistrikt. På reindriftskart er området registrert som høstvinterbeite II, som er spredt benyttede beiteområder som blir brukt senhøstes og utover vinteren. Tiltaksområdet ved Silsand ligger helt i utkanten av det registrerte beiteområdet, i et område med veier, bebyggelse, offentlige institusjoner og mye ferdsel. En grov oversikt over reindriftens bruk av områdene som fremkommet i reindriftskart er vist i Figur 24 og Figur 25

Figur 24 Reindriftens arealbruk som fremkommet i reindriftskart for høstvinterbeiter.

Figur 25 Reindriftens arealbruk som fremkommet i reindriftskart for vinterbeiter.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 53 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.6.2 Vurdering av virkninger Alternativ I:

Alternativ I ut fra Finnfjordbotn transformatorstasjon går nordøstover mot Finnfjordvatnet før det krysser nordvestover over Botnvatnet, og videre vestover mot Gisundet. På den østre del av ledningen frem til Botnvatn går ledningen gjennom beite- og trekkområder for rein som bli benyttet senhøstes og tidlig på vinteren. I tillegg blir det samme området fra Botnvatn og sørover benyttet ved flytting av reinen sørover på våren. Ledningen blir liggende lenger inne i områder som blir benyttet til reindrift enn dagens 66 kV ledning som skal rives. I anleggsfasen vil bygging av kraftledningen medføre menneskelig nærvær, samt aktivitet og støy fra mennesker og maskiner. Mange studier har påpekt at menneskelig aktivitet og støy kan forstyrre og skremme tamrein. Coleman m. fl. (2014) som så på effektene av bygging av en 420 kV kraftledning på tamrein i Essand konkluderte med tydelige negative effekter på reinen i byggeperioden. Det må derfor regnes med at anleggsarbeid på den tiden av året reindriften benytter områdene vil medføre at beitende rein blir forstyrret og holder seg på avstand fra anleggsarbeidene, og at samling og flytting av rein gjennom anleggsområdene vil være vanskelig og medføre ulemper for reindrifta. I driftsfasen vil en kraftledningstrasé gjennom et beiteområde medføre et visst direkte arealbeslag. Dette arealbeslaget er lite, og direkte knyttet til mastepunktene. På strekningen fra fv. 86, over Botnvatnet til Skogelva, som vil være det mest brukte området i reindriftssammenheng, vil det være snakk om ca. 15 daa. En del av dette arealbeslaget vil uansett komme nær bebyggelse og veier som ikke benyttes til beite i praksis, og på den samme strekningen vil ca. 4 km eksisterende kraftledning rives når ny kraftledning er satt i drift. Her vil mastepunkt fjernes, og noe areal blir i teorien tilbakeført til beite, men eksisterende ledningstrasé ligger i mindre grad til rette for beitebruk enn det nye alternativ I. Når det gjelder den indirekte effekten av unnvikelse og forstyrrelser fra kraftledning på tamrein er forskningen ikke entydig. Noen tidligere studier viser at kraftledninger kan gi en reduksjon i reinens arealbruk i tilliggende arealer med flere kilometers bredde (Nellemann m.fl. 2001; Vistnes og Nellemann, 2001; Vistnes m.fl. 2001; Nellemann m.fl. 2003; Vistnes m.fl. 2004 i Coleman m.fl. 2014). Det eneste studiet av disse som har blitt gjort på frittgående tamrein er studiet til Vistnes og Nelleman (2001). Dette studiet så på unnvikelse i forhold til kraftledninger i Repparfjordalen i kalvings- perioden. De fant stor reduksjon i bruken i områder mindre enn 4 km fra ledningen. En nyere studie av frittgående tamreins bruk av området nær en ny 420 kV kraft- ledning i Essand (Coleman m.fl. 2014) konkluderer imidlertid med at kraftledningen hadde en betydelig negativ effekt av bruken av området i anleggsfasen (se over), men at det ikke kunne dokumenteres negative effekter av kraftledningen i driftsfasen. Coronastøy fra kraftledninger i fuktig vær har blitt trukket frem som en kilde til forstyrrelse for reinen. Eventuell coronastøy fra en 132 kV ledning vil være betydelig mindre enn fra en 420 kV ledning. Fagerfjell reinbeitedistrikt (Oskal pers. medd.) er av den oppfatning at alternativ I ikke er et ønskelig alternativ fra deres side, da de opplever at kraftledninger kan utgjøre en

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 54 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

barriere for reinen, og at det blir vanskeligere å drive reinen i flyttleien dersom det går en kraftledning gjennom området. Alternativ I medfører ilandføring av kabel i Galtevika på Senja, og videre 400 m jordkabel vestover til Silsand transformatorstasjon. Ledningen er planlagt som nedgravd jordkabel i samme trasé som eksisterende luftledning. Kablene vil delvis følge Heggeveien. Fra de krysser Vikaveien vil de gå ca. 200 m over innmark frem til transformatorstasjonen. Ved eventuell jordkabel over Gisundbrua i alternativ Ia følger kablene eksisterende vei frem til de siste 180 m der kablene går over et utmarksområde. Begge traseer er bebygd område med mye ferdsel. Siden tiltaksområdet ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse og veier er det ikke ventet at anleggsfasen vil medføre vesentlige virkninger for reindrift. I driftsfasen vil kabler i bakken ikke medføre noen endrede beiteforhold for reindrifta. Alternativ II og III

Både alternativ II og III består av jordkabler i eksisterende veg frem til kabelendemast ved fv. 855, og luftledning vest for dette. Jordkabler i eksisterende vei vil ikke påvirke beiteområder, og traseene i dette området går gjennom bebygd område og utenfor områder som blir benyttet til reindrift, slik at anleggsarbeid vil medføre lite forstyrrelser for reindrifta. Traseene vest for fv. 855 vil gå sør for eksisterende 66 kV, nærmere bebyggelse, og dermed i områder som er mindre verdt for reindrifta. Fagerfjell reinbeitedistrikt (Oskal pers. medd.) har ingen innvendinger mot alternativ II og III med jordkabel øst for fv. 855 og luftledning sør for dagens 66 kV. Alternativene II og III består av de samme traseene som er vurdert i avsnittet over for alternativ I og Ia. På Silsand sida er det som beskrevet over ikke forventet vesentlige konsekvenser for reindrift hverken i anleggs- eller driftsfasen.

4.6.3 Avbøtende tiltak Dersom alternativ I skal bygges bør tidspunkt for anleggsarbeid avklares med reindrifta slik at denne kan legges utenom periodene reindrifta benytter området, og slik at det blir minst mulig konflikt med reindrifta.

4.7 ANDRE NÆRINGS- OG SAMFUNNSINTERESSER

4.7.1 Lokalt næringsliv Lokalt næringsliv i området er i stor grad knyttet til fiske og fiskeoppdrett, hvor sjømat- industrien samlet sett utgjør en klart dominerende andel av regional verdiskapning. Dette er en industri som har vært i vekst de senere årene, og hvor det fortsatt er betydelige investeringsplaner, blant annet i området rundt Silsand. Med bakgrunn i historisk og forventet utvikling i næringen har Sjømatklyngen Senja i samarbeid med Troms Kraft AS utarbeidet en rapport om energiforbruk i Sjømatregionen for perioden 2016 – 2030. De har kartlagt strømforbruk i 24 sentrale sjømatbedrifter i Senja- regionen for 2016, noe som ga et forbruk på 38 GWh per år. Framskrivning av årlig forbruk basert på næringens potensial for videre vekst i volum og Senjabedriftenes konkrete utviklingsplaner, tilsier at allerede i 2020 vil Sjømat-

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 55 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

region Senja sitt kraftbehov være mer enn doblet. Historisk sett har fiskeribasert sjømatindustri dominert forbruket i sektoren, men trenden er at dette er i ferd med å endres. I 2023 forventes havbruksnæringen å stå for halvparten av strømforbruket i sjømat-industrien for deretter å dominere gradvis mer. Frem til 2030 er samlet årlig kraftforbruket i Sjømatregion Senja antatt å bli 130 GWh. Landstrøm til havbrukslokalitetene rundt Senja forventes å utgjøre omtrent 10% av dette. Samla økning i strømforbruk i Sjømatregion Senja i perioden 2016-2030 vil være på 91 000 MWh, som er en prosentvis endring på 235 %. Tre sjømatsteder i regionen vil i 2030 være kommet opp i et forbruk på mellom 20 -25 000 MWh per år.

Figur 26 Geografisk fordeling av historisk og fremskrevet energiforbruk innen sjømatnæringen (Kilde: Rapport Energiforbruk i Sjømatregion Senja 2016-2030. Turistnæringen er også i sterk vekst med attraksjoner som nordlys, fiske og storslått natur som stadig mer ettertraktede produkter. Regionen har dessuten tradisjonelt sett en betydelig landbruksproduksjon, og pakking/videreforedling av landbruksprodukter er også en viktig industri på Silsand representert ved henholdsvis Tromspotet AS og Art Nor AS. Veksten i næringsaktiviteten gir en økning i kraftetterspørselen både til næringsformål og som følge av befolkningsveksten dette genererer. Smelteverket Finnfjord AS er den klart største kraftforbrukeren i regionen. De har også hatt økning i produksjonen senere år, men har satset storstilt på effektivisering og energigjenvinning, slik at utviklingen i samlet kraftforbruk har stagnert. Området rundt smelteverket er nå avsatt til industriformål i gjeldende kommuneplan, og det er et mål at ny industri skal kunne nyttiggjøre seg spillvarme fra smelteverket. Generelt vil den nye kraftledningen innebære bedre rammebetingelser for nærings- livet på Senja. Dette gjelder spesielt i østlige og sørlige deler av øya. For at nordlige deler av Senja skal få full nytte av omsøkt tiltak må det forutsettes en styrket forbindelse nordover til Mefjordaksla, samt hensiktsmessige tiltak i lokalt distribusjonsnett. En ytterligere forbindelse fra Mefjordaksla til Kvaløya vil innebære at det etableres en ringforbindelse hvor Senja kan mates både fra nord og sør. Dette vil i så fall også ha betydning for forsyningssikkerhet til Senja så vel som til industriområdet i Finnfjordbotn.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 56 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Alle vurderte traséalternativ er vurdert å gi samme positive virkninger for næringslivet.

4.7.2 Reiseliv Som nevnt i avsnittet foran er turisme en næring i betydelig vekst. Det er primært Senja som har en voksende aktivitet både sommer og vinter. Fisketurisme og storslått natur kan kombineres med nordlysturisme og kvalsafari om vinteren, eller midnattsol om sommeren. I hele regionen vokser det frem små og mellomstore reiselivsaktører som tilbyr alt fra overnatting og rorbuferie til adventure-aktiviteter av ulike slag. Det arbeides også for å få etablert et større alpinanlegg ved Kvittinden ovenfor Finnsnes/Finnfjordbotn. Linjealternativ I vil passere nærmest arealene tiltenkt alpinanlegg, men i en avstand som tilsier et ubetydelig konfliktpotensial. Finnsnes Motell og camping er den eneste reiselivsbedriften hvor det foreligger et klart konfliktpotensial i forhold til ny kraftlinje. Dette er begrenset til traséalternativ I som krysser fylkesvegen ved Botnvatnet like vest for motellet. Linjen vil passere over nabotomtene gjennom næringsarealer med kontor og lagerområder etc. Linjen vil visuelt sett utgjøre en vesentlig forandring i området selv om selve traséen er lagt gjennom allerede berørte områder. Dette vil være negativt for Finnsnes Motell og camping, men økonomiske konsekvenser er usikre. For øvrig reiseliv i området forventes ingen vesentlige konsekvenser av alternativ I. For alternativ II og III forventes det ingen vesentlige konsekvenser for reiselivet.

4.7.3 Land- og skogbruk Ingen av vurderte traséalternativ berører landbruksarealer. I regionen er det et omfattende skogbruk. For Lenviks del produseres det primært brensel, hvor flis til smelteverket nå står sentralt. Data for skogsbonitet er hentet fra NIBIO.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 57 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Figur 27 Oversikt over skogsbonitet langs vurderte traséer. Generelt kan det sies at alle traséalternativ berører mindre arealer med høy skogsbonitet, men dette er i forholdsvis bratt terreng, og ingen av alternativene forventes i så måte å få noen vesentlige virkninger for kommersiell skogsdrift. Tiltaket vil innebære et ryddebelte på vel 28 meters bredde langs traséen, og her vil grunneiere eller andre relevante rettighetshavere få felte trær tilrettelagt for henting, i den grad det defineres som nyttbart virke. Dette er definert som alt skogsvirke, uansett treslag, med toppdiameter over 10 cm (under bark) og lengde på 3 meter eller mer. Slikt virke vil normalt rundkvistes, men ikke kappes. I skog og utmark vil øvrig vegetasjon og hogstavfall, som hovedregel, ligge igjen slik det felles. Dersom den reduserte bredden på kraftlinjen ved eventuell bruk av trekantoppheng kan resultere i smalere ryddebelte, vil dette være gunstig i forhold til skogen.

4.7.4 Forvaret Det er ikke kjent at Forsvaret har interesser som berøres av noen av de vurderte linjetraséene. (Forsvaret er ikke kontaktet.)

4.7.5 Luftfart Da kraftlinjen generelt vil ha høyder over 15 meter, er den å betrakte som luftfarts- hinder i henhold til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder.

Linehøyde over terreng for spennet opp Brattlia i Finnfjordbotn må avklares med luftfartsmyndighetene i forhold til eventuelle krav om merking. Utover dette er det ikke forventet vesentlige konflikter i forhold til luftfart for noen av de vurderte linjetraséene.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 58 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.7.6 Sjøfart Kystverket, ved Ruben Alseth, har i epost mottatt 7. september 2018, gitt tilbake- melding på en potensiell konflikt knyttet til kablingen over Gisundet. Konfliktpotensialet knyttes spesielt til én grunne hvor til mulig fremtidig økning av seilingsdybden i hovedleden kan innebære at denne må fjernes. De ba på bakgrunn av dette om at traséen for den nordligste lederen ble justert. En slik justering er gjennomført.

Figur 28 Kartskisse hvor Kystverket har markert det grunne området som bør unngås med rød sirkel.

4.7.7 IT/Telekommunikasjon Telenor har, ved Jan Ingvald Johansen, gitt innspill til prosjektet i e-post sendt 19. september 2018. Luftledningsalternativene anses som uproblematiske, og medfører kun behov for omlegging fra Telenors side i kryssinger, der Telenor har luftledningsanlegg. Når det gjelder kabelanlegg ønsker Telenor å vite mer om: ➢ Jording og potensielle feilstrømmer ➢ Maks belastningsstrøm for kabelanlegget, samt innbyrdes avstand mellom fasekablene, (trekantforlegning eller flat forlegning). ➢ Hvorvidt det legges ved uisolert jordtråd i kabelanlegget, grunnet konduktiv kopling ved feil. Disse verdiene er nødvendige for å beregne nødvendig separasjonsavstand mellom kraft og tele for å unngå induktiv kopling ved enpolt jordfeil og ved normal drift (maks belastningsstrøm) på høyspentanlegget. Telenor har også oversendt kart over kabelnettet sitt i berørte områder. Kartene viser at det vil være krysningspunkter mellom alle alternative kabeltraséer for kraftledningen og Telenors eksisterende anlegg. Kartene viser imidlertid også relativ god av stand der telekabler ligger parallelt med foreslåtte traséer. Typisk vil kablene ligge på hver sin side av vegnettet, noe som tilsier en avstand på 15 meter eller mer. Et unntak er langs Heggevegen nær landtaket på Silsand-siden. Her vil det trolig

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 59 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

uansett være behov for nærmere dialog med Telenor om en eventuell omlegging av telekabler. (På denne strekningen er kabling vurdert som eneste reelle alternativ.) Netcom/Telia har ifølge Telenor en basestasjon ved Kleiva hvor linjetrasé- alternativene II og III passerer. Her må det være minimum 25 meters avstand og ingen mastejording nærmere anleggets jordinger enn 20 meter. (ref. ITU-T K8, tidligere FEA-F $ 108). Videre må ledningen, i følge Telenor, planlegges nord og øst for dette punktet, grunnet radiolinje-forbindelse sør og vest i anlegget. Ingen av foreslåtte traséalternativ vil komme i konflikt med nevnte avstandskriterier, men det bør være dialog med Netcom/Telia i forhold til nærmeste mastepunkt. Broadnet har et omfattende fibernett i berørte områder. Dette omfatter i særlig grad områdene rundt Silsand transformatorstasjon. De har også anlegg inne på stasjonsområdet og i stasjonsbygget. Tiltaket vil derfor kreve tett dialog og samarbeid med Broadnet når prosjektet prosjekteres og bygges.

4.8 FORURENSNING/STØY

Det er generelt liten forurensningsfare knyttet til tiltaket. Men ved valg av trestolper m og ved saneringen av eksisterende linje er det en viss risiko for kreosot-forurensning. Dette må det tas tilbørlig hensyn til ved transport, håndtering, lagring og eventuell avhending av kreosotimpregnert materiale. Eksisterende sjøkabler inneholder oljeprodukter som innebærer en forurensnings- risiko. Dette er en risiko av en slik karakter at den må tas hensyn til gjennom forberedelser for å minimere skadepotensialet, god planlegging for å minimere risiko for utslipp og beredskap dersom forurensning likevel oppstår. Støy fra linjer på spenningsnivå 132 kV vil være lavt. Støy fra transformatorstasjoner kan være noe mer fremtredende, men ved bruk av GIS-anlegg blir dette minimalt.

4.9 SIKKERHET OG BEREDSKAP

Generelt vil omsøkt tiltak gi økt forsyningssikkerhet som følge av flere faktorer: (1) Ledningen dimensjoneres for vesentlig større overføringskapasitet (2) Master og øvrige komponenter med begrenset restlevetid, erstattes av nytt materiell (3) Ryddebeltets bredde økes for å redusere risiko knyttet til trefall. Beredskapen er generelt god da traséen ligger nær Troms Kraft Netts lokaler på Silsand, noe som tilsier kort responstid ved behov for reparasjoner og feilretting For jord- og sjøkablene er det valgt å legge en ekstra leder i reserve, som følge av potensielt lang reparasjonstid ved skade på en kabel, samt manglede N-1 redundans før en eventuelle ring mot Kvaløya og Tromsø etableres.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 60 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.10 TRASÉSPESIFIKK RISIKO OG SÅRBARHET

De ulike traséalternativene gir forskjellig risiko og sårbarhet med hensyn til forsyningssikkerhet. I det følgende er risiko vurdert i identifiserte fareområder, dvs. områder med forhøyet sannsynlighet for uønskede hendelser. Risikobildet er kort beskrevet med utgangspunkt i kraftsystemets sårbarhet for gitte hendelser, sammenholdt med en vurdering av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Begrep brukt her er hentet fra NVEs veileder nr:2-2010 Veiledning i risiko- og sårbarhets-analyser for kraftforsyningen, men metoden vesentlig forenklet i forhold til veilederen, da formålet med vurderingene er avgrenset til å identifisere hensiktsmessige trasévalg. Fareområder er identifisert gjennom søk i NVE-Atlas og tilhørende databaser med informasjon fra Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI). Hendelser og konsekvenser er deretter kort beskrevet med utgangs- punkt i de identifiserte fareområdene. Dette danner, sammen med generell vurdering av sannsynlighet, grunnlaget for en risikovurdering for de ulike trasé-alternativene.

Figur 4-29 Traséalternativ vist på skredfarekart. Grunnlagskart er hentet fra NVE Atlas.

4.10.1 Fare-områder for skred NVEs aktsomhetskart for snøskred har markert mindre områder i Bjørnlia og større deler av fjellsiden ned mot Gisundet som potensielt snøskredutsatt.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 61 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

4.10.2 Andre fareområder Sjøkabelkryssingen av Gisundet representerer erfaringsmessig en risiko i forhold til kysttrafikken og fiskeri hvor anker eller fiskeredskap kan skade kablene. Det er ikke identifisert andre fareområder av betydning for tiltaket.

4.10.3 Hendelser og konsekvenser Snøskred kan treffe mastepunkt eller ta med seg trær som kan treffe mastepunkt eller liner. Dette kan potensielt gi linjebrudd. Skade på sjøkabel som følge av anker eller liknende kan tilsi at kabelen må tas ut av drift til den kan bli reparert eller skiftet.

4.10.4 Sårbarhet Kraftsystemets sårbarhet/robusthet er omtalt nærmere i avsnitt 2.4.3 i Nettananlysen jf. vedlegg 1

4.10.5 Sannsynlighet Sannsynligheten for små snøskred vurderes som middels ut fra topografiske forhold, jf. skredkartene. Skogrydding i bratt terreng vil øke sannsynligheten snøskred i selve linjetraséen. Men store skred anses som lite sannsynlig, ut fra få registrerte snøskredhendelser og mye skog i aktuelle områder. Med et varmere og våtere klima vil det ifølge «Klimaprofil Troms» fra Norsk klimasenter, oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan på kort sikt gi økt snøskredfare, men dette endrer ikke vurderingen. Sannsynligheten for skade på sjøkabel fra anker eller fiskeredskap anses også som moderat. Stadig bedre elektronisk hjelpemidler tilsier at skader bør kunne unngås. Men i en trafikkert skipslei med betydelig strøm, vil nødankring kunne forekomme som følge av motorhavari etc.

4.10.6 Risikovurdering Risiko for skred berører relativt små områder langs traséen, men må forutsettes hensyntatt ved prosjektering av linjen, spesielt i området ned mot Gisundet. Risikoen knyttet til ankerskader e.l. er potensielt stor som følge av sårbarheten i nettet og en moderat sannsynlighet. Risikoen reduseres imidlertid betydelig dersom en kabel ligger i reserve.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 62 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

REFERANSER Coleman, J.E. m.fl. 2014. Sluttrapport VindRein og KraftRein. Effekter fra vindparker og kraftledninger på frittgående tamrein og villrein. Delprosjektene Kjøllefjord, Essand, Fakken og Setesdalen. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, og Institutt for Naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 84 sider.

Nellemann, C. m.fl. 2001. Winter distribution of wild reindeer in relation to power lines, roads and resorts. Biological conservation 101:351-360.

Oskal, Ante Johan. Hjerttind, Altevatn og Fagerfjell reinbeitedistrikt.

Vistnes, I. og Nellemann, C. 2001. Avoidance of cabins, roads, and power lines by reindeer during calving. Journal of Wildlife Management 65:915-925.

Vistnes, I. m.fl. 2004. Effects of infrastructure on migration and range use of wild reindeer. Journal of Wildlife Management. 68:101-108.

VEDLEGG 1. Finnfjordbotn Silsand – Teknisk-økonomisk nettanalyse (unntatt offentlighet etter Offl. §13, første ledd.) 2. Desktop Study and Cable Route Engineering Silsand-Nygård Troms, Rapport, BK Marine, Doc No RE05-01-0618 3. Kart med omsøkt tiltak 4. Situasjonsplan ved Silsand transformatorstasjon 5. Tidligere vurderte traséalternativ

(Vedleggene 1 – 4 følger som separate filvedlegg.)

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 63 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx

Dokument Revisjon nr. : 04

132 kV Kraftledning Finnfjordbotn - Silsand | Konsesjonssøknad

Vedlegg 5. Tidligere vurderte alternativ

Flere traséalternativer er vurdert i prosjektets innledende fase. Dette omfattet:

A Parallelføring med dagens 66 kV linje- og kabeltrasé A1 Delvis parallelføring med dagens 66 kV linje- og kabeltrasé, men ny linje- trasé gjennom Finnfjordbotn B Parallelføring med dagens 66 kV linje, frem til Gisundet og kabel langs veg og i Gisundbrua frem til Silsand B1 Delvis parallelføring med dagens 66 kV-linje, men ny linjetrasé gjennom Finnfjordbotn. Kabel langs veg ved Gisundet og i Gisundbrua frem til Silsand C Sjøkabel Finnfjordbotn – Sør-Laukhella og ny linjetrasé til Silsand transformator D Sjøkabel Finnfjordbotn – Nord-Laukhella og kabel til Silsand transformator E 66 kV - Parallelføring med dagens 66 kV linje- og kabeltrasé

Skrinlagte traséalternativ fra tidlig utredningsfase. Parallelføring med eksisterende 66 kV linje har vært vurdert som et hensiktsmessig utgangspunkt for trasévalg, men dette er stedvis vanskelig å få gjennomført som følge av nærhet til bebyggelse og annen infrastruktur. Det er også tekniske utfordringer ved å bygge nær et spenningssatt anlegg, og gevinstene ved parallell- føring begrenses i og med at eksisterende linje vil saneres. Det er derfor gjort betydelige endringer fra traséer vurdert i tidlig utredningsfase, vist i kartillustrasjonen ovenfor, til utredete traséer, vist i konsesjonssøknadens Figur 7 på side 23. Sjøkabelalternativene C og D ble skrinlagt som følge av høyt forventet kostnadsnivå gitt av lange kabellengder og utfordrende bunnforhold.

\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4 resultatdokumenter\45 søknader\2019-04-23 2019-04-23 | Side 64 av 66 konsesjonssøknad finnfjordbotn silsand - d04.docx