Sammen for Vannet Tiltaksprogram

Sammen for vannet

Tiltaksprogram for vannområdene Senja Bardu - Målselv Harstad - Salangen

Foto: Therese S. Løkken

Innhold 1. Innledning ...... 4 2. Om tiltaksprogrammet ...... 5 2.1. Vannområdene våre ...... 6 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ...... 11 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomstene i vannområdene ...... 11 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ...... 14 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ...... 20 4.1 Avløpsvann ...... 20 4.2 Landbruk ...... 27 4.3 Beskyttelse av drikkevann ...... 31 4.4 Forurensning...... 35 4.5 Klimatilpasning ...... 38 4.6 Andre tiltak ...... 42 5. Tiltak og oppfølging hos andre sektormyndigheter ...... 44 6. Tiltak og undersøkelser som er gjennomført i vannområdet ...... 56 Kilder ……………………………………………………………………………………………………………………………………………64 Vedlegg…………………………………………………………………………………………………………………………………………65

Elvane møtest, frå kvar sitt fjell. Grip kvarandre i hendene. Blandar sin song og sitt blod.

Held fram einige, sterkare, snåvar ikkje so lett i steinane: Turrskodd skal ingen vassa oss no!

Olav H. Hauge

1. Innledning Vanndirektivet er en av EUs strengeste miljølover og har et tydelig mål om at Europas elver, bekker, innsjøer og kystvann skal få god miljøtilstand og at tilstanden ikke må forringes. Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) er det norske lovverket som styrer gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Formålet med Vannforskriften er nedfelt i førte paragraf;

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år.

Kommunene har en særdeles viktig rolle i vannforvaltningen ettersom de besitter førstehåndskunnskap om vannforekomstenes tilstand og påvirkninger. Kommunene er forurensningsmyndighet for og har ansvaret for tiltak innen drikkevann og avløp, overvannshåndtering, landbruksforvaltning, arealforvaltning, renovasjon og avfall og akutt forurensning.

Kommunenes arealplanlegging og saksbehandling er svært viktig for å nå målet om god økologisk tilstand i alle vannforekomster. Gjennom arealplanleggingen kan kommunene sette restriksjoner pa ̊̊ arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag, innsjøer, fjorder og kystområder.

Naturmangfoldloven § 8 fastslår at: «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet». Dette tiltaksprogrammet sikrer at kommunene i Sør – og Midt-Troms bidrar med lokal førstehåndskunnskap til Regional Vannforvaltningsplan for Troms og Finnmark Vannregion 2022 – 2027.

Tiltaksprogrammet inneholder oppdatert oversikt over foreslåtte, planlagte og utførte tiltak i vannområdene. Informasjonen i dette dokumentet er basert på data innhentet fra nettstedet Vann- nett.no, samtaler med kommunene og en serie spørreundersøkelser sendt ut til kommunene våren 2021.

Dokumentet ble godkjent av Vannområdeutvalget i Sør – og Midt-Troms 18. mai 2021.

Therese Smelror Løkken Finnsnes Vannområdekoordinator 25. mai 2021 Sør – og Midt-Troms

2. Om tiltaksprogrammet Hva er miljømål i vannforvaltningen?

Vannforskriftens § 25 definerer • Miljømålet etter vannforskriften er tiltaksprogrammets utarbeidelse og innhold. oppnådd når vannforekomsten har minst god økologisk tilstand (GØT) og Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er god kjemisk tilstand (Figur 1). Det vil beskrevet i § 25 og vedlegg VI i vannforskriften: si at vannforekomstens økosystem skal være uberørt eller avvike lite fra «Tiltaksprogrammet skal være naturlig tilstand. Dette er standard sektorovergripende og skal bygge på miljømål. gjennomførte analyser og vurderinger. • Vannforekomster skal beskyttes mot Tiltaksprogrammet skal også være i forringelse. Dette gjelder også overensstemmelse med nasjonale føringer vannforekomster som har svært god og statlige planretningslinjer gitt i medhold økologisk tilstand. av plan- og bygningsloven § 6-2». • For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), åpner vannforskriften for å sette et mål om godt økologisk potensial (GØP) i Det lokale tiltaksprogrammet skal utarbeides av stedet for standardmålet om god økologisk tilstand. Det kan også vannområdekoordinator i samarbeid med settes mindre strenge miljømål for vannområdeutvalget, kommunene og andre SMVF. aktuelle sektormyndigheter. De lokale Kilde: Veileder 02:20181 tiltaksprogrammene fra hvert vannområde er

Hva er økologisk tilstand? vedlegg til det regionale tiltaksprogrammet og Vannforekomstens økologiske tilstand blir vannforvaltningsplanen for Troms og Finnmark klassifisert ved hjelp av økologiske vannregion. Regionalt tiltaksprogram utarbeides kvalitetselementer. Hva disse av vannregionmyndigheten i samarbeid med kvalitetselementene er varierer mellom ulike typer vannforekomster. Typisk ser man på vannregionutvalget. antall og artssammensetning av planteplankton, tang og tare, bunndyr og/eller Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fisk. fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan

oppnås innen utgangen av 2027, eller ved et Grensen mellom moderat og god økologisk tilstand (Figur 1) er den mest avgjørende i senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist, vannforvaltningssammenheng. For jamfør § 9 i vannforskriften. Mindre strenge vannforekomster som ligger under denne miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene grensen skal det (med visse unntak) iverksettes tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak slik at definert i § 10 i vannforskriften oppfylles. Ansvar minst god økologisk tilstand oppnås. for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at I sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal er den økologiske tilstanden per definisjon moderat eller dårligere. Her vurderes i stedet følges opp sektorvis og med sektorenes vannforekomstens økologiske potensial. eksisterende virkemidler. Kilde: Veileder 02:20181

Hva er økologisk potensial? Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og Godt økologisk potensial (GØP) skiller seg fra forebyggende tiltak for vannforekomster som er i god økologisk tilstand ved at målet ikke er å risiko for ikke å nå miljømålet innen 2027, og etterstrebe en tilnærmet naturlig tilstand, men en best mulig økologisk tilstand gitt at forebyggende tiltak for vannforekomster som den samfunnsnyttige bruken av allerede oppfyller standard miljømål, men som vannforekomsten opprettholdes. Dersom det står i fare for å få forringet miljøtilstand. ikke finnes realistiske miljøforbedrende tiltak, kan det settes mindre strenge miljømål for Det lokale tiltaksprogrammet er basert på de vannforekomsten. lokale hovedutfordringene i vannområdene.

Hva som vil være godt økologisk potensial for Sektormyndigheter og kommuner har med en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) vil bakgrunn i dette utredet forslag til tiltak innenfor variere fra vannforekomst til vannforekomst sine ansvarsområder, og har bidratt til ut ifra hvilke nødvendige naturinngrep som er utført, og må vurderes i hvert enkelttilfelle. kunnskapsgrunnlaget som danner utgangspunktet Kilde: Veileder 02:20181, Veileder for fastsettelse av miljømål. 01:20142

Figur 1. Illustrasjon av miljøtilstand og miljømål-klassifisering. Kilde: Veileder 02:2018.2

2.1. Vannområdene våre

Norge er delt inn i vannregioner som igjen er delt inn i En vannforekomst er en avgrenset mindre enheter; vannområdene. Et vannområde følger og betydelig mengde overflatevann som regel ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende eller grunnvann, som eksempelvis grunnvann og eventuelt kystvann. Et vannområde kan innsjø, elvestrekning, bekkefelt, dermed strekke seg over kommunegrenser, fylkesgrenser akvifer, del av fjord eller og landegrenser. kyststrekning. Dette er et sentralt begrep og den minste Dette dokumentet omfatter de tre vannområdene som forvaltningsenheten innen inngår i Sør – og Midt- Troms Vannområdeutvalg; Senja vannforvaltningen. vannområde, Bardu - Målselv vannområde og Harstad – Salangen vannområde. Med disse vannområdene er det hele tretten kommuner med i vannområdeutvalget; Senja, Dyrøya, Sørreisa, Bardu, Målselv, Balsfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Tjeldsund. Figur 2.1 viser geografisk plassering av de tre vannområdene.

Våren 2018 ble det besluttet å samle de tre vannområdene i Vannområdeutvalget i Sør- og Midt- Troms.

Figur 2.1. Geografisk plassering av de tre vannområdene Senja (nord-vest), Bardu-Målselv (øst) og Harstad- Salangen (sør-vest). Kilde: Vann-nett.no 12.03.2021.

Senja vannområde

Senja vannområde strekker seg i hovedsak over Senja-, Dyrøy- og Sørreisa kommune og har et areal på 4459,9 km2. Vannområdet har stor geografisk utstrekning med mange interesser knyttet til bruken av vannet; blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon (Figur 2.2). Fiskeri og havbruk er ei stor næring i Senja kommune, med et stort antall matfiskanlegg i sjø, flere settefiskanlegg på land (laks og rognkjeks), en planlagt lokalitet for tang- og taredyrking i Dyrøy kommune og aktive fiskemottak i Senjahopen, Gryllefjord, Kaldfarnes, Botnhamn og Husøya på Senja. I området finnes også en rekefabrikk og et lakseslakteri. Grafittverket Skaland Graphite AS i Skaland og smelteverket Finnfjord AS i Finnfjordboten har pålagt miljøovervåkning. Vannområdet har ei lang kystlinje, og omfanget av marin forsøpling («havplast») er ikke tilstrekkelig kartlagt.

Figur 2.2. Reiseliv, kystfiske og matauke er eksempler på brukerinteresser knyttet til vannforekomster i Sør- og Midt-Troms. Her illustrert med bilder fra Furuøy Fishingcamp and Hotel Apartments i Sørreisa. Rettighetshaver: https://www.furoyfishingcamp.com/

Bardu – Målselv vannområde

Bardu-Målselv vannområde har et areal på 6735 km2, og strekker seg over Bardu-, Målselv- og deler av Balsfjord og Senja kommune (Figur 2.3). Deler av vannområdet går over grensa til Sverige i øst, og tilsvarende er deler av det svenske Torneälven vannområde innenfor Norges grenser. Vannområdet har, foruten Øvre Dividalen nasjonalpark og Rohkunborri nasjonalpark, en rekke vernede områder. Målselvutløpet naturreservat er et langstrakt elvedelta med stor betydning for våtmarksfugl, særlig fiskeender. Naturreservatet er et Ramsar-område og dermed viktig i internasjonal sammenheng. Elva er en viktig lakseelv, og området er mye besøkt av sportsfiskere. Målselvfossen er kåret til Norges nasjonalfoss. Rossfjordstraumen marine verneområde har helt spesielle kvaliteter; et fjordsystem knyttet sammen med en nærmest meromiktisk innsjø, med ferskvann øverst og sjøvann i dypet. Her er det ekstreme strøm – og miljøforhold med et høyt sulfidinnhold som gjør bunnsedimenter og dypere vannlag er oksygenfrie. Her finnes også en genetisk distinkt sildestamme. Malangen nord i vannområdet er nasjonal laksefjord. Barduelva er den største vannkraftkilden i Troms, og fra

Altevatnet til samløpet med Målselva er elva utbygd med tre kraftverk; Innset, Straumsmo og Bardufoss.

Figur 2.3. Takvatnet, Bardu/Målselv kommune. Friluftsliv, bading og båtliv er eksempler på brukerinteresser knyttet til vannforekomster i Sør- og Midt-Troms. Foto: K. T. Nilsen

Harstad – Salangen vannområde

Harstad-Senja vannområde strekker seg over Harstad-, Ibestad-, Kvæfjord-, Gratangen-, Lavangen- og Salangen kommune, og deler av Tjeldsund kommune. Deler av vannområdet går over grensa til Sverige i sør-øst, og tilsvarende er deler av det svenske Torneälven vannområde innenfor Norges grenser. Vannområdet har en stor geografisk utstrekning (4536 km2) med mange interesser knyttet til bruken av vannet; blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon (Figur 2.4). Innenfor området er det mange vernede områder, og deler av Rohkunborri nasjonalpark ligger i området. I vannområdet er det flere vassdrag og elver med anadrom fisk og i Løksebotnvassdraget i Salangen er det registrerte forekomster av den rødlistede arten elvemusling (Margaritifera margaritifer). Figur 2.4. Ørret ved Revvatnet i Tjeldsund Menneskeskapt påvirkning i Harstad-Salangen kommune. Fritidsfiske er et eksempel på vannområde kommer i hovedsak fra fiskeri og brukerinteresser knyttet til vannforekomster i Sør- og Midt-Troms. Foto: Tjeldsund JFF. akvakultur, vannkraft (hydrologiske og hydromorfologiske endringer) og jordbruk. Havbruk er ei stor næring i flere kommuner innenfor vannområdet, og her finnes en rekke matfiskanlegg. Det finnes også settefiskanlegg i Tjeldsund, Gratangen og Salangen kommune.Figur 2.3. Ørret På Bjarkøyaved Revvatnet i Harstand i Tjeldsund kommune finnes et aktivt fiskemottak. Flere vannforekomster erkommune. i noen grad Fritidsfiske påvirket er av et lakselus eksempel og på brukerinteresser knyttet til vannforekomster rømt oppdrettsfisk (genetisk effekt), og av punktutslipp fra havbrukslokaliteter. i Sør- og Midt-Troms.

Brukerinteresser

Felles for alle tre vannområder er interessekonflikter rundt bruken av vannforekomstene. På en side ønsker både kommunene og storsamfunnet klimavennlig energi, verdiskapning og arbeidsplasser i form av vannkraft, samtidig som det er et sterkt ønske om å bevare intakte økosystem i innsjøer, kyst og elver med tanke på rekreasjon, friluftsliv, reiseliv, sportsfiske, matauke, tradisjonell bruk og ferdsel og biodiversitetens egenverdi.

Lignende eksempler finnes også for andre pådrivere; det er et stort ønske og behov for god infrastruktur og et trygt og effektivt veinett, men samtidig skal det ikke langes vandringshinder for anadrom fisk, bygges ned myrer og våtmark eller risikeres utslipp av miljøgifter og avfall til vassdrag og kystvann. Akvakultur på kysten, i innsjø eller landbaserte settefiskanlegg bør ikke forringe lokale stammer av anadrom fisk eller økosystemet i vannforekomsten. Tabell 1 oppsummerer de ulike brukerinteressene knyttet til vannforekomstene, og hvorvidt de taler for å forringe eller bevare vannforekomstene.

Tabell 1. Oppsummering av de ulike brukerinteressene knyttet til vannforekomstene, og hvorvidt de taler for å forringe eller bevare vannforekomstene.

Forringelse Både bevaring og forringelse Bevaring Biodiversitet; Friluftsliv (fysiske inngrep for tilrettelegging, slitasje i Opplevelsen av intakt terreng, forsøpling, spredning av invaderende arter og natur og økosystemer. Vannkraft sykdommer) Artsjakt. Læringsarena. Reiseliv (ønske om å bevare intakt natur, men samtidig potensielt økte naturinngrep i form av tilrettelegging og slitasje i terreng, spredning av invaderende arter og Avfallsdeponi sykdommer) Matauke Økosystemtjenester (Taler for å holde enkelte vannforekomster inngrepsfrie, men kan muliggjøre Akvakultur større naturinngrep andre steder) Dykking Drikkevann (fysiske inngrep i vannforekomsten, men får samtidig henssynssoner og status som beskyttet Infrastruktur vannforekomst) Bading Kystfiske (Krever fornuftig forvaltning av Vann & avløp fiskebestandene, men utslipp i form av drivstoff, redskap /Sanitæranlegg på avveie ("spøkelsesfiske", bifangst) Rekreasjon Arters- og naturtypers Jordbruk Tradisjonell ferdsel og bruk egenverdi Industri og gruvedrift Båtliv, Fritidsfiske Sjøfart

Det er per dags dato ikke opprettet noen referansegruppe i Vannområdeutvalget i Sør- og Midt- Troms. Den lokale medvirkningen fra grasrota i utarbeidelsen av denne tiltaksplanen kommer derfor i hovedsak fra respondentene i spørreundersøkelsen om Vannforvaltningen i Sør – og Midt-Troms 7: Frivillige lag og foreninger.3 Det er ønskelig at en eller flere referansegruppe(r) med frivillige lag og foreninger, grunneier- og elveeierlag og privatpersoner opprettes i løpet av kommende planperiode 2022- 2027.

3. Miljøtilstand og miljøutfordringer

Vann-nett.no er et sentralt verktøy 3.1.1 Økologisk og kjemisk tilstand til innen vannforvaltningen. Her kan vannforekomstene i vannområdene man finne nyttig informasjon om alle vannforekomster, som Vannforekomstens økologiske tilstand blir klassifisert ved økologisk og kjemisk tilstand, hjelp av økologiske kvalitetselementer. Hva disse planlagte og gjennomførte tiltak og kvalitetselementene er varierer mellom ulike typer hvilket undersøkelser som er vannforekomster. Typisk ser man på antall og utført. artssammensetning av planteplankton, tang og tare, bunndyr og/eller fisk. Den økologiske tilstanden blir satt Vann-nett.no oppdateres etter prinsippet om at det dårligste kvalitetselementet i kontinuerlig av de ansvarlige den gjeldende vannforekomsten bestemmer sektormyndighetene etter hvert klassifiseringen. som nye miljøundersøkelser blir Vannportalen.no skal gi brukerne utført og tiltak blir foreslått, Et overblikk av mulighet til å følge med på påbegynt eller fullført. over den myndighetenes helhetlige økologiske vannforvaltning. På Vannportalen.no tilstanden i de finner du informasjon om arbeidet tre vannområdene er gitt nedenfor. For mer detaljert med å gjennomføre vannforskriften informasjon rundt den økologiske tilstanden i de tre og annet arbeid knyttet til EUs vannområdene, se dokumentene «Hovedutfordringer i rammedirektiv for vann vannområde Senja», «Hovedutfordringer i vannområde (vanndirektivet). Bardu – Målselv» og «Hovedutfordringer i vannområde Harstad – Salangen». Foreløpig er datagrunnlaget for Her kan du blant annet finne kjemisk tilstand begrenset. Du kan lese mer om dette i regionale vannforvaltningsplaner, dokumentet «Hovedutfordringer Troms 2022-2027». Alle lokale tiltaksprogram, møtereferater disse dokumentene finnes tilgjengelig på Vannportalen.no. og kontaktinformasjon til vannområdekoordinatorene.

Senja vannområde I Senja vannområde er den økologiske tilstanden jevnt over god; 86,2 % av alle vannforekomster har økologisk tilstand god eller svært god. 12, 4 % har økologisk tilstand moderat eller dårligere, mens 1,3 % er udefinert (Figur 3.1.1). Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene i vannområdet er dårlig kjent (92, 8 % udefinert), men 1,6 % har tilstand god og 5,6 % har tilstand dårlig (Figur 3.1.2).

Figur 3.1.1. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Senja. Kilde: Vann-nett 29. mars 2021.

Figur 3.1.2. Kjemisk tilstand for alle vannforekomster i Senja vannområde. Kilde: Vann-Nett 29. mars 2021.

Bardu – Målselv vannområde I Bardu – Målselv vannområde er den økologiske tilstanden jevnt over god; 87,8 % av alle vannforekomster har økologisk tilstand god eller svært god. 12,1 % har økologisk tilstand moderat eller dårligere (Figur 3.1.3). Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene i vannområdet er dårlig kjent (93, 7 % udefinert), men 4,2 % har tilstand god og 2,1 % har tilstand dårlig (Figur 3.1.4).

Figur 3.1.3. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Bardu - Målselv. Kilde: Vann-nett 29. mars 2021.

Figur 3.1.4. Kjemisk tilstand for alle vannforekomster i Bardu – Målselv vannområde. Kilde: Vann-Nett 29. mars 2021.

Harstad – Salangen vannområde

I Bardu – Målselv vannområde er den økologiske tilstanden jevnt over god; 81,7 % av alle vannforekomster har økologisk tilstand god eller svært god. 16,5 % har økologisk tilstand moderat eller dårligere, mens 1,6 % er udefinert (Figur 3.1.5). Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene i vannområdet er dårlig kjent (90,4 % udefinert), men 3,3 % har tilstand god og 6,3 % har tilstand dårlig (Figur 3.1.6).

Figur 3.1.5. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Harstad - Salangen. Kilde: Vann-nett 29. mars 2021.

Figur 3.1.6. Kjemisk tilstand for alle vannforekomster i Harstad – Salangen vannområde. Kilde: Vann-Nett 29. mars 2021.

3.2 Hovedutfordringer i vannområdet Tabell 2 illustrerer de fem største kategoriene av påvirkninger i de tre vannområdene og i Troms og Finnmark vannregion. Påvirkninger som finnes i mer enn 10 % av vannforekomstene er markert med rødt, påvirkninger som finnes i 5% - 10% av vannforekomstene er merket med oransje og påvirkninger som finnes i mindre enn 5 % av vannforekomstene er merket med gul.

I dokumentene «Hovedutfordringer i vannområde Senja», «Hovedutfordringer i vannområde Bardu – Målselv» og «Hovedutfordringer i vannområde Harstad-Salangen» finnes en mer detaljert gjennomgang av hovedutfordringene knyttet til vannforekomster i vannområdene.

Tabell 2. De fem største kategoriene av påvirkninger i de tre vannområdene og i Troms og Finnmark vannregion. Påvirkninger som finnes i mer enn 10 % av vannforekomstene er markert med rødt, påvirkninger som finnes i 5% - 10% av vannforekomstene er merket med oransje og påvirkninger som finnes i mindre enn 5 % av vannforekomstene er merket med gul. Kilde: Vann-nett.no våren 2021.

Fiskeri og akvakultur Den største påvirkningsdriveren innenfor fiskeri og akvakultur er innblanding av gener fra oppdrettslaks i ville laksebestander. Visjonen for oppdrettsnæringen er store og rapporten Verdiskapning basert på produktive hav i 20504 estimeres et potensial for femdobling av produksjonen av laks og ørret innen 2050, sammenliknet med 2010.

En slik utvikling forutsetter derimot at dagens miljø- og sykdomsutfordringer er Trafikklyssystemet i norsk akvakultur løst. I nasjonal sammenheng er Troms og Finnmark ansett som det fylket som har - Hver sone får et trafikklys etter en 2-årssyklus, størst vekstpotensial innen havbruk. som avgjør de neste to årene for anleggene. Dette kan ha betydning for vannmiljøet i - Grønn = kan få 6 % vekst i produksjonen. I form av økte utslipp i nærområdene til denne kategorien er det antatt at under 10 % anleggene, økt smittefare og rømninger av laksesmolten dør som følge av lakselus. av oppdrettsfisk, og større konsentrasjon - Gul = ingen endring i produksjonen. I denne av lakselus. kategorien er det antatt at 10–30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus Etter trafikklyssystemet har - Rød = kan få 6 % reduksjon i produksjonen. I produksjonsområde 10 denne kategorien er det antatt at over 30 % (produksjonsområde Andøya til Senja, av laksesmolten kan dø som følge av som dekker størsteparten av arealet i Sør- og Midt-Troms vannområder) fått fargen lakselus. Oppdrettere som havner i denne gul (Figur 3.2.1). Bakgrunnen for dette er kategorien, kan søke om unntak fra reduksjon den negative trenden i området; fra lav dersom de kan vise til lave lusetall. påvirkning fra lakselus i 2018 til moderat i

2019. Dette blir beskrevet som Kilde: Havforskningsinstituttet6 «bekymringsfullt så langt nord i landet».5

Figur 3.2.1. Status etter trafikklyssystemet per 04.02.2020.6

Kysttransport Fysiske endringer i vannforekomstene som havneanlegg og moloer kan påvirke de fysiske forholdene gjennom redusert eller endret vannutskiftning og tidevannsstrøm. Mudring kan endre habitater på bunnen. Utslipp fra havnevirksomhet, avrenning av overvann fra tettsteder og også fra elver og bekker medfører utslipp og spredning av forurensning i vannmassene. Forurensning, særlig miljøgifter, binder seg til sjøbunn der det er mye finstoff i sedimentene og kan akkumuleres i næringskjedene. Der det er registrert stor påvirkningsgrad av havneaktivitet skyldes dette i hovedsak fysiske endringer på grunn av havneaktivitet og moloer, men i et par tilfeller også diffus avrenning. Harstad Havneområde er et eksempel på en vannforekomst med utfordringer knyttet til dette. Her er det utført en rekke miljøforbedrende tiltak.

Vannkraft Vannkraft er en klimavennlig og fornybar energikilde. Men på den andre siden påvirker utvinningen av vannkraft fiskebestanden og det biologiske mangfoldet i elver og innsjøer. En viktig målsetning er å opprettholde sunne vassdrag i områder påvirket av vannkraft. Tiltak som miljøtilpasset vannføring, etablering av fisketrapper, utsetting av fisk eller næringsdyr, eller tilrettelegging av biotopområder kan bidra til dette. Kommunene Bardu og Målselv har en betydelig kraftproduksjon (Tabell 3.1 – 3.3 og Tabell V.1 i vedlegg), og flere vannforekomster hatt fått dårligere økologisk tilstand og økologisk potensiale. Utfordringene knyttet til dette er beskrevet nærmere i dokumentene «Hovedutfordringer i vannområde Senja», «Hovedutfordringer i vannområde Bardu – Målselv» og «Hovedutfordringer i vannområde Harstad-Salangen»

Tabell 3.1. Oversikt over årlig vannkraftproduksjon i Senja vannområde. Kilde NVE 19. april 2021. Navn Kommune Årlig produksjon (GWh) Hovedeier

Bergsbotn Senja 34,8 Troms Kraft Produksjon AS

Bukkskinn Senja 0,1 Ronnesen

Lysbotn Senja 29,9 Troms Kraft Produksjon AS

Osteren Senja 14,9 Troms Kraft Produksjon AS

Tverrelva Senja 1,0 Troms Kraft Produksjon AS

Bjørgelva Sørreisa 7,4 Bjørgelva Kraft AS

Mølnelva Dyrøy 5,0 Sandvik Energi AS

Sørfjordkraft Dyrøy 3,0 Troms Kraft Produksjon AS Totalt 96,1

Tabell 3.2. Oversikt over årlig vannkraftproduksjon i Bardu - Målselv vannområde. Kilde NVE 19. april 2021. Navn Kommune Årlig produksjon (GWh) Hovedeier

Dittielva Bardu 9,9 Nordic Power AS

Innset Bardu 500,4 Troms Kraft Produksjon AS

Krogstadelva Bardu 10,8 Nordic Power AS

Salvasskardelva Bardu 19,2 Salvasskardelva Kraft AS

Straumsmo Bardu 704,4 Troms Kraft Produksjon AS

Bardufoss Målselv 221,3 Troms Kraft Produksjon AS

Dividalen Målselv 124,6 Troms Kraft Produksjon AS

Middagsbukt Balsfjord 0,0 Middagsbukt mikrokraftverk Totalt 1590,6

Tabell 3.3. Oversikt over årlig vannkraftproduksjon i Harstad - Salangen vannområde. Kilde NVE 19. april 2021. Navn Kommune Årlig produksjon (GWh) Hovedeier

Gausvik I Harstad 12,6 Nordkraft Magasin 2 AS

Gausvik III Harstad 5,6 Nordkraft Magasin 2 AS

Nord-Forså Ibestad 7,6 Nordkraft Magasin 2 AS

Sør-Forså Ibestad 6,5 Nordkraft Magasin 2 AS

Storelva Ibestad 2,6 Nordkraft Magasin 2 AS

Fossan Gratangen 18,3 Nordkraft Magasin 2 AS

Hesjeberg Gratangen 14,0 Nordic Power AS

Helleren Tjeldsund 9,7 Nordkraft Magasin 2 AS

Skoddeberg Tjeldsund 27,0 Nordkraft Magasin 2 AS

Grønlielva Salangen 7,1 Grønlielva Kraftverk AS Totalt 111,0

Drikkevann Påvirkning gjennom drikkevann er oftest knyttet til endringer i vannstand, vannføring og den fysiske tilstanden av vannforekomster. Uttak av drikkevann kan i noen tilfeller føre til store svingninger i vannstanden eller til og med til tørrlegging av vannforekomsten.

Avløpsvann Sanitært avløpsvann inneholder næringssalter, organiske stoffer og sykdomsfremkallende mikroorganismer. Utslipp av næringssalter fører til algeoppblomstring og gjengroing av bekker og vann. Organiske partikler, bakterier og virus i vannforekomsten gjør den ubrukelig til bading og som drikkevann. Tarmbakterier fra varmblodige mennesker og dyr kan føre til meget alvorlige og livstruende sykdommer. Avløpsvann fra private og kommunale renseanlegg som ikke blir godt nok renset kan derfor påvirke vannlevende organismer negativt og føre til dårlig økologisk og kjemisk miljøtilstand i Regjeringen har gitt nasjonale vannforekomsten. Utslipp av avløpsvann til vannmiljø som føringer for vannforvaltningen ligger nært bebyggelse og viktige brukerinteresser kan med følgende målsetting for være til sjenanse og utgjøre en helserisiko for avløpssektoren: befolkningen. «Målsettingen skal være at alle anleggene i den enkelte På landsbasis, og ikke mist i Sør- og Midt-Troms er kommune oppfyller utfordringer rundt spredte avløp et omfattende problem. forurensningsforskriftens Med spredte avløp menes sanitært avløpsvann (kloakk) fra rensekrav slik at miljømålene boliger, hytter, institusjoner og virksomheter som ikke er etter vannforskriften kan nås tilknyttet kommunalt avløpsnett. Eldre, spredt bebyggelse innen 2027, og senest innen har gjerne gamle eller utraderte renseanlegg, eller 2033.» renseanlegg mangler og avløpsvannet slippes urenset ut i nærliggende vannforekomster.

Landbruk Landbruk er en arealkrevende næring som gjennom oppdyrking, beiting, gjødsling og andre aktiviteter påvirker miljøet lokalt. Et eksempel på dette er drenering av for å fjerne overskuddsvann i jordsmonnet. Dette kan føre til fysiske endringer i bekker og elver og til etablering av nye vannveier i jorda på og overflata. Et annet eksempel er økt tilførsel av mineraler, jern, humusforbindelser og næringsstoffer, og i noen tilfeller sprøytemidler. Figur 3.2.2 viser kart over vannforekomster i Sør- og Midt- Troms med registrerte påvirkninger fra landbruk.

Figur 3.2.2. Vannforekomster med registrerte påvirkninger fra jordbruk i Sør- og Midt-Troms. Kilde: NVE 20.04.2021.

Klimaendringer En overordnet utfordring som alle kommunene i de tre vannområdene står ovenfor, er klimaendringer. Klimaendringer vil etter all sannsynlighet gi utfordringer for kommunene med hensyn på kvaliteten på drikkevannforekomster og miljøtilstand i vannforekomstene. I Troms forventes det en økning i ekstrem nedbør, regnflom, jord-, flom- og sørpeskred og stormflo (Figur 3.2.3). Eksempler på hva dette har å si for vannforekomstene er: 1. Økt erosjon og avrenning fra jordbruksområder til vannforekomster. Dette spesielt på vinterstid som følge av økt antall fryse/tineperioder. 2. Økt avrenning fra eventuelle forurensningskilder (for eksempel fra deponi, søppelfyllinger, villfyllinger el.) til vannforekomster og drikkevannskilden. 3. Økt total organisk karbon i overflatevann, som igjen har en rekke (potensielt katastrofale) ringvirkninger på økosystemene i vannforekomstene. Et økt antall partikler (både organiske og uorganiske partikler som sand og leire) i vannforekomster gjør vannet mørkere, og dette hemmer eller endrer primærproduksjon. 4. Hyppigere og mer intensive nedbørsperioder, samt fryse-tine-perioder vil medføre en mer uforutsigbar råvannskvalitet for drikkevann.

Introduserte arter og sykdommer

I Sør- og Midt-Troms er det i hovedsak utfordringer knyttet til de introduserte artene kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus, Figur 3.2.5), pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) og ørekyt (Phoxinus phoxinus) registrert hos artsdatabanken (Figur X). Antall påvirkete vannforekomster er lavt, men utfordringene ved introduserte arter er betydelige. Figur 3.2.3. Klimaprognoser for Troms. Kilde: Norsk Lakseparasitten Gyrodactylus salaris hører også til Klimaservicesenter.7 denne kategorien.

Figur 3.2.4. Registrerte forekomster av de introduserte artene kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) og ørekyt (Phoxinus phoxinus) registrert hos artsdatabanken pr. 16. april 2021.

Figur 3.2.5. Skjermdump fra avisa Folkebladet mars 2021. Artikkelen omhandlet en kongekrabbe som ble fisket i Finnfjorden i Senja kommune.

4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde

4.1 Avløpsvann Avløpsvann er både vann som er påvirket av menneskeskapte prosesser fra husholdninger, Kommunens rolle i avløp og avløpshåndtering prosessvann fra industri og vann fra overflateavrenning (overvann). Kommunen er forurensningsmyndighet for: Avløpsvann har gjerne et høyt innehold av næringssalter og • utslipp fra spredt avløp (forurensingsforskriftens organisk materiale, men kan også kapittel 12) inneholde et vidt spekter av annen • utslipp fra mindre tettbebyggelser type forurensning som mikroplast, (forurensingsforskriftens kapittel 13) virus og bakterier, kjemikalier, • utslipp av oljeholdig avløpsvann medisinrester og andre miljøgifter. (forurensingsforskriftens kapittel 15) Utslipp av avløpsvann er regulert i forurensingsforskriftens del 4 om • påslipp til kommunalt nett avløp. (forurensingsforskriftens kapittel 15A-4)

Kommunen kan kreve inn vann- og avløpsgebyrer for Tilstand og utfordringer levering av avløpstjenester. Gebyrene skal ikke overstige Tabell 4.1.1 viser kommunenes kommunens nødvendige kostnader til vann- og vurdering av tilstanden på deres avløpssektoren. Kommunen kan også vedta lokal forskrift kommunale avløp og hvorvidt om saksbehandlings- og kontrollgebyrer som kan finansiere tilstanden medfører negative tilsyn. konsekvenser for miljøet.

Kommunen skal sørge for at det finnes mottaksordninger Figur 4.1.viser kommunenes svar på og legge til rette for å kunne tømme avløpsvann fra spørsmål om kartlegging av spredte fritidsbåter, bobiler og lignende. Dette er forankret i avløp i kommunene. forurensningsloven § 26.

Tabell 4.1.2 viser kommunenes vurdering av tilgang på ressurser for I tillegg er kommunen å ta tak i spredte avløp og Tabell • myndighet i plan- og byggesaker 4.1.3 viser tilsvarende for kommunale avløp. • eier av offentlig avløpsledningsnett • eier eller medeier i avløpsanlegg for rensing av Tabell 4.1.4 viser kommunalt avløpsvann tilleggskommentarer til kommunenes kartlegging av spredte Kommunen har ansvar for den totale avløpsinfrastrukturen avløp, og Tabell 4.1.5 viser i kommunen og er normalt også eier av avløpsrenseanlegg kommunenes vurdering av kunnskap og ledningsnett. Dette betyr at kommunen må forholde seg om og påvirkning fra spredte avløp. til regelverket også som forurenser. Kommunen har derfor

en krevende oppgave med å balansere rollene som både Disse figurene og tallene er basert forurensningsmyndighet og forurenser. på data innhentet under en serie spørreundersøkelser utført våren 2021.3

Tabell 4.1.1. Kommunenes vurdering av tilstanden på deres kommunale avløp og hvorvidt tilstanden medfører negative konsekvenser for miljøet. Hvordan vil du vurdere Opplever du at tilstanden til din tilstanden til din kommunes kommunes avløpsnett medfører avløpsnettet? negative konsekvenser for miljøet? Sørreisa kommune Vet ikke Vet ikke Målselv kommune Middels god I liten grad Salangen kommune Middels god I middels grad Salangen kommune Middels god I middels grad Gratangen kommune Middels god I liten grad Dette er utenfor mitt Senja kommune ansvarsområde Vet ikke Kvæfjord kommune Middels god I svært liten grad Tjeldsund kommune Middels god Vet ikke Bardu kommune God I middels grad

Anslagsvis, hvor stor andel av din kommunes spredte avløp er kartlagt?

Ukjent Mindre enn 25 % 25 - 50 % 51 - 75 % Mer enn 75 %

Figur 4.1. Kommunenes svar på hvor stor andel av spredte avløp i sin kommune som er kartlagt.

Tabell 4.1.2. Svar på spørsmål om tilgang på ressurser for å utføre nødvendige tiltak knyttet til spredte avløp. 1. 2. 3. Økonomi Fagkunnskap Personell Sørreisa kommune I svært liten grad Vet ikke Vet ikke Målselv kommune I middels grad I stor grad I stor grad Salangen kommune I middels grad I middels grad I liten grad Salangen kommune I liten grad I stor grad I liten grad Gratangen kommune I liten grad I liten grad I liten grad Senja kommune I svært liten grad I middels grad I svært liten grad Kvæfjord kommune I svært liten grad I liten grad I svært liten grad Tjeldsund kommune I liten grad I svært liten grad I svært liten grad Bardu kommune I middels grad I svært stor grad I stor grad

Tabell 4.1.3. Svar på spørsmål om tilgang på ressurser for å utføre nødvendige tiltak knyttet til kommunale avløp. 1. 2. 3. Økonomi Fagkunnskap Personell Sørreisa kommune Vet ikke Vet ikke Vet ikke Målselv kommune I stor grad I stor grad I middels grad Salangen kommune I middels grad I middels grad I liten grad Salangen kommune I middels grad I stor grad I middels grad Gratangen kommune I middels grad I middels grad I middels grad Senja kommune I svært liten grad I middels grad I liten grad Kvæfjord kommune I middels grad I middels grad I middels grad Tjeldsund kommune I liten grad I middels grad I middels grad Bardu kommune I svært stor grad I svært stor grad I stor grad

Tabell 4.1.4. Tilleggskommentarer til kommunenes kartlegging av spredte avløp. Har du noen tilleggskommentarer til din kommunes kartlegging av spredte avløp? Sørreisa Spredt avløp er et kjent problem, men kommunen mangler ressurser til å følge det kommune opp Målselv Det ble startet en kartlegging av spredte avløp for minst 10 år siden. Tror ikke denne kommune er fullført. Salangen kommune Kartlegging krever kapasitet, noe som er en mangelvare Gratangen kommune Kartlegging ble utført rundt 2005, kvaliteten på kartlegging kunne vært bedre. Senja kommune Mer detaljert kartlegging har vi kun av urensede anlegg. Senja kommune har i planstrategi for 2021-23 vedtatt følgende: Handlingsplan spredt avløp: Kommunen skal kartlegge omfanget av forurensning fra spred avløp og lage en tiltaksplan for opprydding av spred avløp som ikke tilfredsstiller Senja krav til utslipp. kommune Kvæfjord Vi har oversikt over hvor slamtanker er og at de tømmes med faste intervaller av kommune kommunens entreprenør. Bardu kommune Dette er det viktigste punktet med størst forbedringspotensiale

Tabell 4.1.5. Kommunenes vurdering av kunnskap om og påvirkning fra spredte avløp. Hvor god oversikt mener du din kommune har med Har du konkrete eksempler på tanke på utslipp fra spredte avløp? Dvs. total negative miljøpåvirkninger mengde og/eller påvirkning på vannforekomster i nyttet til spredte avløp i din kommunen? kommune? Ikke så god oversikt, men vi har en vannforekomst Reisvatnet, forhøyede verdier av Sørreisa som sannsynligvis har dårlig tilstand pga. spredt fosfor som gir endret kommune avløp (kan også være landbruk) sammensetning av bunnfauna Målselv kommune Tror ikke den er god, basert på forrige svar. Salangen Vi kjenner til en god del utløp, mengder og Algeoppblomstring enkelte kommune påvirkning har vi ikke oversikt over steder i Sagfjorden

Det er en del spredte avløp til Gratangen Gratangsfjorden som kan ha kommune negativ miljøpåvirkning, Mistenker for eksempel at det går urenset avløpsvann ut i Senja Rossfjordvatnet. Det samme kommune Tror ikke kommunen har god oversikt. gjelder Gisundet og i Trollvika. Hovedproblemet er at det er mange gamle Dette skyldes gamle (og avløpsanlegg som vi ikke har kunnskap om. urensede) avløpsanlegg. Trolig til noen bekk/små vassdrag, ofte i områder der det Kvæfjord Begrenset. En god del går til sjøen=god resipient, også er avrenning fra landbruk. kommune men også en del med ukjent infiltrasjon eller utslipp Som antydet i noen til grøft/bekk. overvåkingsrapporter. Tjeldsund kommune Vi har ikke særlig god oversikt Bardu kommune Vet ikke. Må kartlegges Kloakkavrenning til vassdrag

Tiltak

Senja vannområde

Senja vannområde har per 30. mars 2021 fire tiltak innen spredt avløp på Vann-nett (Tabell 4.1.6 – 4.1.7). At antall tiltak ikke stemmer overens i de to tabellene skyldes trolig en feil i Vann-nett knyttet til Rossfjordvatnet (se Tabell 4.1.8 – 4.1.9), som ligger i Senja kommune, men tilhører Bardu-Målselv vannområde.

Tabell 4.1.6. Avløpstiltak i Senja vannområde som det framgår av vannstatistikk-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021.

Tabell 4.1.7. Avløpstiltak i Senja vannområde som det framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021. Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Trollbuvatnet Kommune Utbedring spredt avløp Senja kommune Foreslått Grasmyrskogvatn Kommune Utbedring av spredt avløp Senja kommune Foreslått Lakselva fra Kommune Utbedring av spredt avløp Senja kommune Foreslått Grasmyrskogvatn Reisvatnet Kommune Opprydding av spredt avløp Foreslått

Bardu – Målselv vannområde

Bardu – Målselv vannområde har per 30. mars 2021 fem tiltak innen spredt avløp på Vann-nett (Tabell 4.1.8 – 4.1.9). At antall tiltak ikke stemmer overens i de to tabellene skyldes trolig en feil i Vann-nett knyttet til Rossfjordvatnet, som ligger i Senja kommune, men tilhører Bardu-Målselv vannområde. I Tabell 4.1.9 er også de tiltakene som er registrert under «Forbedring av kunnskapsgrunnlaget» tatt med, ettersom disse angår spredte avløp.

Tabell 4.1.8. Avløpstiltak i Bardu – Målselv vannområde som det framgår av vannstatistikk-funksjonen i Vann- nett pr. 30. mars 2021.

Tabell 4.1.9. Avløpstiltak i Bardu – Målselv vannområde som det framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021. Status pr. april Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak 2021 Nordfjordbotn Kommune Kart- og planlegging spredt avløp Foreslått Utbedring av separate Rossfjordvatnet Kommune avløpsanlegg i følsomt og normalt Foreslått område Utbedring av separate Bjelma Kommune avløpsanlegg i mindre følsomt Foreslått område Forbedring av Barduelva Setermoen- Kommune kunnskapsgrunnlaget - Kartlegging Foreslått Bardufoss av spredt avløp Forbedring av Barduelva strekningen kunnskapsgrunnlaget - Kartlegging Kommune Foreslått Sørdalselv-Setermoen av avløp spredt boligbebyggelse og landbruk

Harstad – Salangen vannområde

Harstad – Salangen vannområde har per 30. mars 2021 to tiltak innen spredt avløp på Vann-nett (Tabell 4.1.10 – 4.1.11). I Tabell 4.1.11 er også de tiltakene som er registrert under «Forbedring av kunnskapsgrunnlaget» tatt med, ettersom disse angår spredte avløp.

Tabell 4.1.10. Avløpstiltak i Harstad – Salangen vannområde som det framgår av vannstatistikk-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021.

Tabell 4.1.11. Avløpstiltak i Harstad – Salangen vannområde som det framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021. Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Storvatnet Nord Kommune Tilsyn og oppfølging Startet Røyrbakkelva Kommune Tiltak renseanlegg Foreslått (Løksebotnelva) Forbedring av kunnskapsgrunnlaget - Bergsvågen Kommune Startet kartlegging etter tiltak Sagfjorden-indre Kommune Kart- og planlegging spredt avløp Foreslått

Vurdering av måloppnåelse I følge Vann-nett.no er det per i dag ingen kjente vannforekomster i vannområdene som har risiko for å ikke nå miljømålene kun på grunn av påvirkning fra avløp. Dette er derimot lite reelt, og kunnskapsgrunnlaget rundt miljøpåvirkninger knyttet til avløp er tynt. Samtlige kommuner peker på utfordringer relatert til avløp. Det bør gjennomføres en kartlegging av vannforekomstene med tanke på utslipp og avrenning og en systematisk kartlegging av kommunenes bebyggelse med tanke på spredte avløp. Kjemisk tilstand er ukjent i nesten alle vannforekomster i Sør- og Midt-Troms.

Det er forventet at klimaendringer i Troms vil føre til at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet. Det forventes også flere og større regnflommer, og i små, bratte vassdrag må man forvente en økning i flomvannføring. Dette vil også føre til mer overvann. Avløpsnettet og renseanleggene i vannområdet vil da være sårbart og rensing vil kunne bli dårligere i perioder med mye nedbør. Dette kan også påvirke separate avløpsanlegg i spredt bebyggelse.

Under møte i styringsgruppa i Vannområdeutvalget i Sør- og Midt-Troms 18. mai 2021 ble det besluttet å avholde et temamøte om spredte avløp i august 2021. Dette møtet vil forhåpentligvis bli en arena hvor politikere, fagpersoner og vannregionmyndighetene samles og lager en felles strategi for å ta tak i problematikken knyttet til spredte avløp.

Kommunene oppgir selv at det største hinderet for måloppnåelse innenfor feltet er mangel på personell og økonomi.

Positive virkninger for økosystem og samfunn Tabell 4.1.12 oppsummerer sannsynlige positive virkninger for miljø og samfunn som tiltak innenfor avløp og avløpshåndtering vil medføre.

Tabell 4.1.12. Sannsynlige positive virkninger for miljø og samfunn som tiltak innenfor avløp og avløpshåndtering vil medføre. Påvirkningsfaktor Aktuelle tiltak Nytte for Nytte økosystemtjenester økosystemene Fosfor, nitrogen, Renseanlegg Redusert algevekst Redusert rensebehov/- organisk materiale, Ledningsnett Bedre forhold for kostnad drikkevann bakterier, miljøgifter Rensetiltak spredt bunndyr og fisk Bedre kvalitet jordvanning og mikroplast bebyggelse/hytter Bedre forhold for Bedre badevannskvalitet sukkertare og Bedre fiske ålegress Smitteforebyggende Redusert mikroplast Økt kvalitet som Mindre miljøgifter rekreasjonsområde Klimatilpasning Ressursvern fosfor

4.2 Landbruk Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i Landbruk er en arealkrevende næring som jordbruket § 4: gjennom oppdyrking, beiting, gjødsling og Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som andre aktiviteter påvirker miljøet lokalt. Et forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke eksempel på dette er drenering av for å er til hinder for det, kan kommunen likevel fjerne overskuddsvann i jordsmonnet. Dette forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. Det kan ikke gis kan føre til fysiske endringer i bekker og tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner elver og til etablering av nye vannveier i mot vassdrag med årssikker vannføring jorda på og overflata. Et annet eksempel er økt tilførsel av mineraler, jern, Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å humusforbindelser og næringsstoffer, og i motvirke avrenning til åpent vann under normal noen tilfeller sprøytemidler.. vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet. Normal skjøtsel Tilstand og utfordringer kan blant annet være; regelmessig bunn- og siderensking Tabell 4.2.1 viser kommunenes egen av elver, bekker og grøfter, - skjøtsel av trær og busker vurdering av miljøpåvirkning knyttet til (hogst, tynning, skjæring med videre), - og tiltak for landbruk og reindrift. Tabell 4.2.2 viser nødvendig kryssing med redskap. kommunenes vurdering av Kravet om vegetasjonssone hindrer ikke at kunnskapsgrunnlaget om forurensning fra vegetasjonsbeltet kan høstes eller beites, men det skal landbruk og reindrift i egen kommune. ikke forekomme jordarbeiding i sonen

Forskrift om nydyrking § 6: Ved nydyrking settes det krav om å sette av minimum 6 Disse figurene og tallene er basert på data m kantsone mot vassdrag. innhentet under en serie 3 spørreundersøkelser utført våren 2021. Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord § 3: Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminne.

Bruk av husdyrgjødsel er regulert av Forskrift om husdyrgjødsel som blant annet setter krav til lagring (§ 3), mengde, spredeareal (§ 6) og spredetidspunkt (§ 7).

Kommunene har ansvar for kontroll av at driften oppfyller kravene for tilskudd og for behandling av søknader om drenering, nydyrking mv. Dette gir mulighet for å sette særlig fokus på søknader som kommer fra prioriterte områder.

Tabell 4.2.1. Kommunenes egen vurdering av miljøpåvirkning knyttet til landbruk og reindrift.

I hvilken grad mener I hvilken grad mener Har du noen kommentarer eller du landbruk påvirker du reindrift påvirker innspill til hvordan landbruk vannforekomstene i vannforekomstene i og/eller reindrift påvirker din kommune din kommune vannforekomstene i din negativt? negativt? kommune? Sørreisa kommune I liten grad I liten grad Det vil alltid være litt avrenning fra arealer som dyrkes. Norsk og svensk reindrift har mange dyr som forflyttes. Litt avrenning fra Målselv veier og arealer som brukes i drifta kommune I liten grad I liten grad vil det alltid være. Det meste av dyrka mark ligger Bardu langs elveslettene tilknyttet kommune I middels grad Vet ikke Salangsvassdraget og Barduelva I noen få områder kan det skje Harstad avrenning fra dyrka jord til kommune I liten grad I svært liten grad vassdrag Salangen kommune I liten grad I svært liten grad Nei. Gratangen kommune I liten grad I liten grad Gårdene som er i drift, ligger i hovedsak langs fjordene i kommunen. Det er fleste brukene defineres som mindre bruk, da de fleste har arbeid utenom bruket. De som driver med sau har i snitt ca. 100 vinterfôra dyr. De som driver med storfe, er i hovedsak Senja definert som mindre og middels kommune I middels grad I liten grad store enheter.

Tabell 4.2.2. Kommunenes vurdering av kunnskapsgrunnlaget om forurensning fra landbruk og reindrift i egen kommune.

Hvordan vil du vurdere kunnskapsgrunnlaget om forurensning fra landbruk og reindrift i din kommune? (Grunnundersøkelser, overvåkning, prøvetakning og tilsyn). Sørreisa kommune Lite godt Målselv kommune Godt Bardu kommune Lite godt Harstad kommune Middels godt Salangen kommune Lite godt Gratangen kommune Middels godt Senja kommune Middels godt

Tiltak Senja vannområde Senja vannområde har per 7. mai 2021 to tiltak innenfor landbruk på Vann-nett.no (Tabell 4.2.3 og Tabell 4.2.4).

Tabell 4.2.3. Alle tiltak innenfor landbruk i Senja vannområde per 7. mai 2021.

Tabell 4.2.4. Flere detaljer om tiltak innenfor landbruk som fremgår av rapport-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021. Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Tiltak for å redusere Grasmyrskogvatn Kommune Foreslått næringssaltavrenning fra jordbruk Tiltak for å redusere Reisvatnet Kommune Foreslått næringssaltavrenning fra jordbruk

Bardu – Målselv vannområde

Bardu – Målselv vannområde har per 7. mai 2021 to tiltak innenfor landbruk på Vann-nett.no (Tabell 4.2.5 og Tabell 4.2.6). At antall tiltak ikke stemmer overens i de to tabellene skyldes trolig en feil i Vann-nett knyttet til Rossfjordvatnet (se Tabell 4.1.8 – 4.1.9), som ligger i Senja kommune, men tilhører Bardu-Målselv vannområde.

Tabell 4.2.5. Alle tiltak innenfor landbruk i Bardu – Målselv vannområde per 7. mai 2021.

Tabell 4.2.6. Flere detaljer om tiltak innenfor landbruk som fremgår av rapport-funksjonen i Vann-nett pr. 30. mars 2021.

Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Tiltak for å redusere næringssaltavrenning fra Rossfjordvatnet Kommune Foreslått jordbruk Tiltak for å redusere næringssaltavrenning fra Bjelma Kommune Foreslått jordbruk

Harstad – Salangen vannområde For Harstad – Salangen vannområde finnes det per «I vår saksbehandling og 31. mars 2021 ikke noen tiltak knyttet til landbruk godkjenningsprosedyre bruker vi ute på Vann-nett. vann-nett aktivt. Vi bruker pålegg om buffersone og færrest mulig direkteutslipp til vassdrag. Steinsetting av kanaler og sikring Tiltak i landbruket utover det som er nedfelt i lov mot erosjon er alltid vilkår i viktige og forskrift (frivillige tiltak): vassdrag»

- Utvidelse av lagringskapasitet for - Harstad kommune husdyrgjødsel. - Bruk av slepeslangeutstyr og nedfeller/nedlegger - Kontroll av handelsgjødselspredere - Vurdering av måloppnåelse spredemønster og nøyaktighet I følge Vann-nett.no er det per i dag ingen kjente - Kontroll av sprøyter og sprøyteutstyr vannforekomster i vannområdene som har risiko - Bruk av handelsgjødsel uten fosfor for å ikke nå miljømålene kun på grunn av - Etablering av rensedammer påvirkning fra landbruk eller reindrift. Det er likevel - Planting av kantvegetasjon nødvendig å gjøre en problemkartlegging i vannforekomstene med kjente påvirkninger, men også vannforekomster nært landbruk.

Klimaendringer i Troms vil økte tilfeller av kraftig nedbør og regnflom, og kan medføre episoder med tørke om sommeren. Perioder med tørke vil gi mer behov for jordvanning, som vil legge press på nærliggende vannforekomster. Både nedbør og tørke vil også gi fare for økt erodering og avrenning, som vil kunne føre til dårligere tilstand i vannforekomstene

Positive virkninger for økosystem og samfunn Tabell 4.2.7 oppsummerer sannsynlige positive virkninger for miljø og samfunn som tiltak innenfor avløp og avløpshåndtering vil medføre.

Tabell 4.2.7. Sannsynlige positive virkninger for miljø og samfunn som tiltak innenfor avløp og avløpshåndtering vil medføre. Påvirkningsfaktor Aktuelle tiltak Nytte for Nytte økosystemtjenester økosystemene Fosfor, nitrogen, Kantvegetasjon Redusert algevekst Redusert rensebehov/- organisk materiale, Grøfter, rensedammer Bedre forhold for kostnad drikkevann bakterier, miljøgifter Redusere plastbruk / bunndyr og fisk Bedre kvalitet jordvanning og mikroplast bedre avfallshåndtering Bedre forhold for Bedre badevannskvalitet Tidsperioder for sukkertare og Bedre fiske gjødsling ålegress Smitteforebyggende Miljøavtaler i landbruket Redusere marint Økt kvalitet som søppel rekreasjonsområde Redusert mikroplast Klimatilpasning Mindre miljøgifter Ressursvern fosfor

4.3 Beskyttelse av drikkevann Betydningen av å ha rent drikkevann er uvurderlig, og er grunnlaget for liv og helse. Norge er i global sammenheng svært godt stilt, og har rent drikkevann tilgjengelig for hele befolkningen. Drikkevannet må vernes om for oss og kommende generasjoner. Det betyr at vi må sikre vannet mot ytre negativ påvirkning, og kommunene har en sentral rolle i dette arbeidet.

Forskrift om vannforsyning og drikkevann Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Drikkevannsforskriften) (Vannforskiften)

§ 16.Register over beskyttede områder § 1.Formål Miljødirektoratet skal sørge for Formålet med forskriften er å beskytte løpende oppdatering av registeret over menneskers helse ved å stille krav om sikker beskyttede områder i Vann-Nett, i samsvar levering av tilstrekkelige mengder helsemessig med vedlegg IV. Registeret skal inneholde alle trygt drikkevann som er klart og uten overflatevannforekomster og fremtredende lukt, smak og farge. grunnvannsforekomster som har status som

beskyttet etter sektorlovverk. Ansvarlig sektormyndighet skal angi områdene som skal § 4.Forurensning inn i registeret. Det er forbudt å forurense drikkevann. Herunder drikkevannsforekomster. Forbudet omfatter alle aktiviteter, fra § 17.Vann som brukes til uttak av drikkevann vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevannet blir Alle vannforekomster som brukes til forurenset. Med aktiviteter menes også uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten. enn 10 m³ vann per dag i gjennomsnitt eller Der det er fastsatt beskyttelsestiltak etter § forsyner flere enn 50 personer, skal 12 eller restriksjoner etter § 26, gjelder forbudet identifiseres og registreres i samsvar med brudd på disse. I vanntilsigsområdene kan vedlegg IV. Dette gjelder også landbruksaktivitet foregå dersom det ikke vannforekomster som er planlagt for slik bruk forurenser drikkevannet eller medfører brudd på i fremtiden. beskyttelsestiltak etter § 12 eller restriksjoner etter § 26.

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder og som gir mer enn 100 § 22.Tiltak m³ per dag i gjennomsnitt, skal overvåkes i samsvar med vedlegg V. Dersom drikkevannet ikke er i samsvar med kravene i § 5 første ledd, eller dersom Vannforekomster identifisert som tiltaksgrensene i vedlegg 2 overskrides, skal drikkevannskilder etter denne bestemmelsen vannverkseieren straks undersøke årsaken til skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 7 og kravene avviket. til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik

at omfanget av rensing ved produksjon av Ved avvik fra kravene i § 5 første ledd skal drikkevann reduseres. vannverkseieren så raskt som mulig gjennomføre tiltak for å rette avviket.

Tilstand og utfordringer Figur 4.2. viser kommunenes vurdering av sin drikkevannskvalitet. Tabell 4.3.1 viser kommunenes kommentarer rundt utfordring med drikkevann og Tabell 4.3.2 kommunenes vurdering av tilgang på ressurser for å utføre nødvendige tiltak knyttet til drikkevann. Disse figurene og tabellene er basert på data innhentet under en serie spørreundersøkelser utført våren 2021.3

Hvordan vil du beskrive den generelle statusen for drikkevannet i din kommune?

Svært god God Moderat

Figur 4.2. Svar på spørsmålet «Hvordan vil du beskrive den generelle statusen for drikkevannet i din kommune?».

Tabell 4.3.1. Svar på spørsmålet «Står din kommune ovenfor noen utfordringer knyttet til drikkevann?».

Står din kommune ovenfor noen utfordringer knyttet til drikkevann? Ved Andsvatnet vannrenseanlegg planlegges det utbygging for å forbedre rensingen. Målselv Ellers er det utfordringer med å forlenge kommunale vannledninger til grisgrendte kommune strøk f.eks. Takelvdal. Salangen kommune Mange private vannforsyninger av varierende kvalitet. Sørreisa Vi nærmer oss grensen for hva hovedvannverket kan levere. kommune Reserve/suppleringsvannverk trenger oppgradering. Gratangen Klimaendring - frost og mye regn vinterstid, skaper problemer med ising fører til at kommune vanntilførsel fryser bort og i tillegg får en smak på vann når ved mye nedbør (regn) Gratangen Ja, i Gratangsbotn vannverk står vi i en utfordring over tid med dårlig råvannskvalitet kommune og stabil tilførsel. Kvæfjord Det er ikke utfordringer relatert til for dårlig kvalitet i drikkevannsforekomsten som kommune kan relateres til kilder/aktiviteter i nedbørsfelt. Tjeldsund kommune Vi har noe gamle ledninger som burde skiftes

Tabell 4.3.2. Svar på spørsmål knyttet til tilgang på ressurser for å utføre nødvendige tiltak knyttet til drikkevann. 1. 2. 3. Gode 4. 5. Økonomi Fagkunnskap vannforekomster Personell Tilleggskommentarer Målselv I middels I stor grad I stor grad I stor grad kommune grad Salangen I middels I stor grad I middels grad I stor grad kommune grad Salangen I middels I middels Vi har egen I stor grad I svært stor grad kommune grad grad vannverksoperatør Kommunen har svak Sørreisa I stor grad I stor grad I liten grad økonomi og arbeider med kommune nedstyring. I tillegg har vi

andre kostbare prosjekter (Skoleutbygging) Mangler fagpersoner knytte Gratangen I liten grad I liten grad I middels grad I liten grad til planarbeid, økonomi og kommune fagutredninger av tiltak. Gratangen I svært I middels grad I stor grad I liten grad kommune liten grad Kvæfjord I middels I middels I stor grad I stor grad kommune grad grad Tjeldsund I middels I middels I middels grad I stor grad kommune grad grad

Tiltak Ingen av de tre vannområdene har per 31. mars 2021 tiltak knyttet til drikkevann ute på Vann-nett.no. Tabell 4.3.3 viser kommunenes egne kommentarer til planlagte og utførte tiltak knyttet til drikkevann.

Tabell 4.3.3. Kommunenes kommentarer til planlagte og utførte tiltak knyttet til drikkevann. I inneværende planperiode (2016 - 2021), har din Hvilke tiltak vil være viktig for din kommune gjennomført (eller er i ferd med å kommune å prioritere med hensyn gjennomføre) tiltak som sikrer eller forbedrer til drikkevannskvalitet i kommende drikkevannskvaliteten? planperiode (2022 - 2027)? Målselv kommune Nevnt ovenfor (Tabell 4.3.1, red). Nevnt ovenfor (Tabell 4.3.1, red). Salangen kommune Nytt UV-anlegg Salangen kommune Nei Oppgradering av UV-anlegg Har gjort: sammenknyttet sørreisa, Djupvåg/Furøy og Hemmingsjord. Hele området får nå forsyning fra Sørreisa (Vegavatn). Monter intensitetsovervåking i Skaret vannbehandling Sørreisa (Middagselva) med automatisk stenging ved for Oppgradere Skaret (Skøelv kommune lav intensitet. Skiftet endel kummer og vannverk, Middagselva), vannledninger. Gjør: Legger ny vannledning til vannbehandling og råvannsledning. Finnset boligfelt Planer: Oppgradere Skaret Skifting av kummer og armaturer i. vannbehandling og råvannsledning. Skifte ut stålledninger Gratangen Oppdretting og utbedring av reservevannkilder Sikring mot framtidig kommune på det offentlig nett. klimaendringer frost og nedbør Flere tiltak i distribusjonssystemet, som ledningsfornyelse, men spørs Kvæfjord om det har med drikkevannskvalitet kommune i denne sammenhengen å gjøre, ikke relatert til Fortløpende beskyttelse av drikkevannskilder. drikkevannsforekomster. Vi arbeider med vannverks ROS. Vi Tjeldsund Vannforsyning behandles som egen enhet. trenger hovedplan for kommune Gammel vannledning i Kongsvik utbedres vannforsyning.

Vurdering av måloppnåelse I følge Vann-nett.no er det per i dag ingen kjente «Klimaendring - frost og mye vannforekomster i vannområdene som har risiko for å ikke regn vinterstid, skaper problemer nå miljømålene grunnet drikkevann. Det er likevel nødvendig å gjøre en problemkartlegging i med ising, fører til at vannforekomstene med kjente påvirkninger, men også vanntilførsel fryser bort og i vannforekomster nært landbruk. Avsettingen av tillegg får en smak på vann når hensynssoner for drikkevannskilder, samt utarbeidelsen av ved mye nedbør (regn).» ny hovedplan for vann og avløp vil være svært viktig for å oppfylle kravene i lovverket og nasjonale føringer. Gratangen kommune

Det er stor sannsynlighet for at klimaendringene vil påvirke råvannskvaliteten i framtiden. Et varmere klima og økte perioder med styrtregn og flom har allerede vist å føre til mer avrenning, som igjen fører til mer humus i overflatevann. Dette er et problem som trolig vil bli større de neste tiårene. Økt mengde partikler (humus) i råvannet vil blant annet gi økt behov for rensing av drikkevann.

Kommunene oppgir selv at det største hinderet for måloppnåelse innenfor feltet er mangel på personell og økonomi.

Kommunens ansvar etter forurensningsloven: 4.4 Forurensning

Avfall Miljøgifter er kjemiske stoffer som er lite § 34 Kommunen skal fastsette forskrifter om nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden. Miljøgifter medfører alvorlige avfallsgebyr som skal dekke kommunens konsekvenser for vannmiljøet, vannlevende samlede utgifter ved avfallshåndteringen. organismer og mennesker. Høye enkeltdoser § 35 Kommunen kan gi pålegg for å sikre at av kjemiske stoffer kan gi akutte effekter, mens avfallsbeholdere blir satt opp og tømt, og at det lave doser over tid kan medføre store ryddes opp av dem som har ansvaret, iht. plikten konsekvenser på sikt. Mennesker får i seg etter § 35, 1. og 3. ledd. miljøgifter gjennom drikkevann, mat og luft. § 37 Kommunen kan gi pålegg om fjerning av Ettersom miljøgifter kan binde seg til sediment og hope seg opp i næringskjeden kan det være avfall og opprydding i forbindelse med brudd på utfordrende å sett i verk effektive tiltak. Tiltak forurensningsloven for å fjerne miljøgifter er som regel § 28. Kommunen kan også gi pålegg om å dekke kostnadskrevende, og det er derfor viktig å utgifter til opprydding. fokusere på avbøtende tiltak og redusere § 30 Kommunen skal sørge for innsamling av utslippene av miljøgifter, helt fra lokale forhold forbruksavfall. Kommunen kan fastsette i en kommune til internasjonalt miljøsamarbeid. forskrifter om innsamlingen. § 33a Kommunen skal utarbeide plan for Forurensing er en omfattende kategori. Denne reduksjon og håndtering av avfall i kommunen delen omhandler kun det kommunen er forurensningsmyndighet for, unntatt (avfallsplan). forurensing tilknyttet avløp (omtalt i del 4.1) og § 35 Kommunen har plikt til å sørge for landbruk (omtalt i del 4.2). Forurensning med oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på andre sektormyndigheter (Fylkeskommunen, utfartssteder og sterkt besøkte offentlige steder Statsforvalteren, Mattilsynet, Miljødirektoratet der en må regne med at avfall vil bli gjensatt mf.) som forurensningsmyndighet er adressert i dersom ingen andre virksomheter har slik plikt Regional Vannforvaltningsplan 2022 - 2027 for etter § 35, 1. ledd, eller § 36. Troms og Finnmark.

Akutt forurensning § 43 Kommunen skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat beredskap. § 46 Kommunen skal iverksette aksjoner mot akutt forurensning eller fare for akutt forurensning dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak.

Tilsyn § 48 Innenfor kommunens myndighetsområde skal kommunen også føre tilsyn med den alminnelig forurensningssituasjon og med håndteringen av avfall.

Tilstand og utfordringer

Tabell 4.4.1 viser kommunenes egen vurdering av status for forurensning og Tabell 4.4.2 viser kommunenes vurdering av kunnskapsgrunnlaget rundt forurensning.

Tabell 4.4.1. Kommunenes vurdering av status for forurensning i egen kommune. Hvordan vil du beskrive den generelle statusen for forurensning i din kommune, da spesielt med tanke på nedlagte avfallsfyllinger, søppeldeponier og ulovlige avfallsplasser («villfyllinger»)? Senja Uoversiktlig, vi vet om endel, men trolig finnes det mye vi ikke vet om. Kommunen kommune ønsker på sikt å kartlegge. Målselv Generell stat. er god. Det trenges en gjennomgang av gamle fyllinger, for å skaffe kommune seg oversikt. Gratangen Har kontroll med kommunale avfallsfyllinger, men har behov for oppfølging av kommune villfyllinger Bardu Det finnes fortsatt noen mindre gamle fyllinger særlig i tilknytning til gårdsdrift. kommune Eldre kommunale deponier er det kontroll på

Tabell 4.4.2. Kommunenes vurdering av kunnskapsgrunnlaget om forurensning i egen kommune. Hvordan vil du vurdere kunnskapsgrunnlaget om forurensning i din kommune? (Grunnundersøkelser, overvåkning, prøvetakning). Senja kommune Middels godt Målselv kommune Godt Gratangen kommune Middels godt Bardu kommune Middels godt

Tiltak Per 07. mai 2021 har ingen av de tre vannområdene tiltak liggende ute i Vann-nett.no hvor kommunene er forurensningsmyndighet. Vannområdenes registrerte tiltak innenfor forurensning faller inn under andre sektormyndigheters ansvarsområde, og er listet opp i del 5 av dette dokumentet. Kommunenes tiltak innenfor avløp er omtalt i del 4.1. Tabell 4.4.3 viser kommunenes egne kommentarer rundt utførte og planlagte tiltak innenfor forurensning.

Tabell 4.4.3. Kommunenes planlagte og utførte tiltak innen forurensning i kommende og inneværende planperiode. Har din kommune utført tiltak knyttet Er det planlagt tiltak knyttet til forurensning til forurensning og avfall med tanke på og avfall med tanke på å forbedre å forbedre miljøtilstand i miljøtilstand i vannforekomster i kommende vannforekomster i inneværende planperiode (regional vannforvaltningsplan planperiode (2016 - 2021)? 2022 - 2027) i din kommune? Kommunen ønsker å starte opprydding i forhold til spredte avløp til både ferskvann og kystvann- gjelder alle vannforekomster i Senja kommune.

Senja kommune har i planstrategi for 2021-23 følgende: Kommunal plan for vann, overvann og avløp (VAO-plan): Planen skal omfatte kartlegging av kommunalteknisk infrastruktur med status for vann og avløp. Faren for urban oversvømmelse skal kartlegges og det skal lages plan for forebygging. Planen skal beskrive investerings- og vedlikeholdsbehov og gi grunnlag for prioriteringer innenfor kommunal VAO-sektor. Planen utarbeides Senja som en fagplan, men planprosessen skal ha kommune Kommunen har ikke selv utført tiltak. god medvirkning og politisk forankring. Det er planlagt tiltak via hovedplan VA. Målselv Innenfor VA-området jobbes det hele Denne planen ruller hele tiden, og målet er å kommune tiden med å redusere forurensingen. gjøre miljøet best mulig. (Målselva) Gratangen planlegger kontroll av leiere av kommunale kommune Nei næringsområder Renovering av avløpsnettet i Setermoen sentrum for å forhindre Videreføring av renovering av avløpsnettet. Bardu kloakk i overvannsnettet og videre ut i Det er stort forbedringspotensialet i å få kommune vassdrag kontroll på spredt avløp fra eldre bebyggelse

Vurdering av måloppnåelse Det er ikke registrert noen tiltak i kommunal regi på Vann-nett. Med tanke på klimaendringer vil hyppigere og mer intense perioder med kraftig nedbør føre til større fare for avrenning fra søppelfyllinger, deponi og villfyllinger. Dette må tas hensyn til i fremtidige problemkart legginger og tiltak.

I Midt-Troms vil prosjektet Ren Strand Midt-Troms videreføres (se del 6). Det er stort behov for problemkartlegging knyttet til forsøpling og havplast, samt muligheter for å legge inn tiltak knyttet til dette i Vann-nett.

4.5 Klimatilpasning

Klimaendringer vil etter all sannsynlighet gi utfordringer for kommunene med hensyn på kvaliteten på drikkevannforekomster og miljøtilstand i vannforekomstene. I Troms forventes det en økning i ekstrem nedbør, regnflom, jord-, flom- og sørpeskred og stormflo (Figur 4.3).7

Tilstand og utfordringer Tabell 4.5.1 viser kommunenes egne vurderinger om statusen for klimatilpasning i egen kommune og hvorvidt de har utarbeidet klimaplan eller beredskapsplan. Figur 4.4 viser kommunenes vurdering av effekten av klimaendringer. Figur 4.5. viser i hvilken grad de mene klimatilpasninger er en integrert plan av kommunens styringssystemer.3

«Arbeidet har ikke fått særlig høy prioritet tidligere, men kommunen er nå i gang med å utarbeide ny kommuneplan der klimatilpasning er et viktig tema» Figur 4.3. Skjermdump. I Facebook-gruppa - Tjeldsund kommune tilhørende bygda Vangsvik på Senja ble det i februar 2021 diskutert sørpeskred på Aspesletta og Vikaelvas nye løp som følge av store mengder nedbør det siste døgnet.

4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5

Antallrespondenter 1 0,5 0 Vet ikke I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad

I hvilken grad mener du klimaendringer vil påvirke vannforekomster i din kommune i kommende planperiode (2022 - 2027)? I hvilken grad mener du klimaendringer vil påvirke vannforekomster i din kommune på lengre sikt (de neste 20-30 årene)?

Figur 4.4 Kommunenes vurderinger av effekten av klimaendringer.

Tabell 4.5.1. Svar på spørsmålene «Hvordan vil du beskrive den generelle statusen for klimatilpassing i din kommune?» og «Har din kommune en egen klimaplan eller beredskapsplan med tanke på klimatilpassinger? Beskriv gjerne». Hvordan vil du beskrive den generelle Har din kommune en egen klimaplan statusen for klimatilpasning i din eller beredskapsplan med tanke på kommune? klimatilpasinger? Harstad Det snakkes mye, men lite konkrete kommune handlinger så langt. Ikke som jeg kjenner til Senja Mangler oppdatert arealplan som tar høyde kommune for behov for klimatilpasning i fremtiden nei Arbeidet har ikke fått særlig høy prioritet tidligere, men kommunen er nå i gang med Tjeldsund å utarbeide ny kommuneplan der kommune klimatilpasning er et viktig tema nei Senja kommune Den kunne vært bedre Nei, men vi jobber med saken Gratangen kommune Ok Trur ikke det Målselv kommune Middels. Vet ikke. Klimaplan er under revidering, dersom dette anses som en relevant Salangen problemstilling i vår kommune så tas kommune Forholdsvis god dette inn i revidert plan. Gratangen har ikke klimaplan. behov faglig ressurser kommune for å ta tak i denne. har ikke klimaplan, har beredskapsplan Kvæfjord Vi jobber med en orientering om klimarisiko kommune for politikerne og admin. ledelse Bardu Ja men den er gammel (2010) og det er kommune Laber ikke rullert siden.

I hvilken grad mener du klimatilpasninger er en integrert plan av kommunens styringssystemer (arealplaner, budsjett)?

I svært stor grad I stor grad I middels grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke

Figur 4.5. Svar på spørsmålet «I hvilken grad mener du klimatilpasninger er en integrert plan av kommunens styringssystemer (arealplaner, budsjett)?».

Vurdering av måloppnåelse For å oppnå miljømål innenfor klimatilpasning er det er nødvendig for kommunene å integrere klimatilpasning i kommunenes styringssystemer i mye større grad (Figur 4.5). Kommunene oppgir å ha god tilgang på intern og ekstern kompetanse, men mangler økonomi og personell til å håndtere framtidige klimaendringer (Figur 4.6). Det er også store rom for forbedringer når det gjelder samarbeid internt mellom avdelinger i kommunen og også interkommunale samarbeid (4.7). Kommunene oppgir selv at det største hinderet for måloppnåelse innenfor feltet er mangel på personell og økonomi.

I hvilken grad mener du din kommune har tilgang på følgende ressurser for å håndtere framtidige klimaendringers påvirkning av vannforekomster?

I svært stor grad

I stor grad

I middels grad

I liten grad

I svært liten grad

0 1 2 3 4 5 6 Antall respondenter

Personell Ekstern kompetanse Intern kompetanse Økonomi

Figur 4.7. Svar på spørsmålene «I hvilken grad mener du din kommune har tilgang på følgende ressurser for å håndtere framtidige klimaendringers påvirkning av vannforekomster; personell, ekstern kompetanse, intern kompetanse og økonomi».

Samarbeid for å forberede seg på framtidige klimaendringers påvirkning av vannforekomster

I svært stor grad

I stor grad

I middels grad

I liten grad

I svært liten grad

0 1 2 3 4 5 6 7 8

Interkommunalt samarbeid Samarbeid med andre sektormyndigheter Internt samarbeid i kommunen

Figur 4.8. Kommunenes vurdering av samarbeid for å håndtere fremtidige klimaendringer.

4.6 Andre tiltak Innenfor kategorien «andre tiltak» er det for samtlige vannområder er det overvekt av tiltak som går på å tette kunnskapsgrunnlag. Eksempelvis er det veldig få vannforekomster som har fått fastsatt kjemisk tilstand, og bedre kartlegging med tanke på miljø er nødvendig (se også del 5).

Senja vannområde Kommunen har ingen andre tiltak liggende i Vann-nett.no pr. 21. april 2021.

Bardu – Målselv vannområde Tabell 4.6.1 viser tiltak i Vann-nett innenfor kategorien «andre tiltak» i Bardu – Målselv vannområde.

Tabell 4.6.1. Tiltak i per. 21. april 2021 som framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett i Bardu – Målselv vannområde. Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Biotoptiltak restaurering - Tilsyn, rensking, Alappelva Kommune Foreslått reparere forbygginger Skaktarelva nedre Kommune Biotoptiltak restaurering Foreslått Forbedring av kunnskapsgrunnlaget - Alappelva Kommune Foreslått kartlegging før og etter tiltak Målselv ved Kommune Kartlegging av tilstand og mulig tiltak Startet Grøtte-Lundnes Kirkeselva Lium - Kommune Kartlegging mhp. forbygginger Foreslått Molund Forbedring av kunnskapsgrunnlaget - Andselva Kommune Foreslått Tilstand vannføring

Mårelva Mårelva elveeierlag har gjort vannområdekoordinator oppmerksom på situasjonen i Mårelva (sideelv til Målselva, Målselv kommune). Her kollapset fiskebestanden for tre-fire tiår år siden, hovedsakelig grunnet aktivitet fra Forsvaret i Blåtind øvings- og skytefelt. Som en del av arbeide med å gjenopprette fiskebestanden er det identifisert to vandringshinder i forbindelse med kommunal vei. Mårelva har i dag økologisk tilstand «god», men det stilles spørsmål rundt kunnskapsgrunnlaget bak denne tilstandsvurderingen. Det er nødvendig å, i dialog med Målselv kommune, legge inn tiltak i Vann-nett rundt vandringshindrene på kommunal vei. Det er også nødvendig med en dialog med Statsforvalteren, Fylkeskommunen og Forsvaret for det videre arbeidet med å gjenopprette fiskebestandene i Mårelva.

Harstad – Salangen vannområde Tabell 4.6.2 viser tiltak i Vann-nett innenfor kategorien «andre tiltak» i Harstad – Salangen vannområde.

Tabell 4.6.2. Tiltak i per. 21. april 2021 som framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett i Harstad – Salangen vannområde. Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Salangselva ved Salangen - Avløp Tilsyn, tiltaksovervåking, Kommune Foreslått Bones oppfølging Forbedring av kunnskapsgrunnlaget - Troms Budalsfaret ved Har Kommune Drikkevannsforsyning Bones i Salangselva unntak Basis/Problemovervåking Biotoptiltak restaurering - Forskning, Rognsabekken Kommune forbedring av kunnskapsbasen for å Foreslått Rognså redusere usikkerhet

Helhetlig vannforvaltning lags kysten Flere av kommunene i Sør – og Midt-Troms grenser til Nordland fylke og produksjonsområde 9 (etter trafikklyssystemet i Norsk oppdrett). Som omtalt i del 3 har produksjonsområde 10 (Andøya til Senja) fått fargen gul grunnet mengde lakselus, som tilsier at produksjonen av laks og ørret i sjø ikke kan økes. Produksjonsområde 9 (Vestfjorden og Vesterålen) er derimot farget grønn, og økning i produksjon tillates. Lakselus respekterer ikke fylkesgrenser eller grenser for produksjonsområder, og kommunene frykter at en økning i produksjon nært fylkesgrensen vil kunne påvirke lakselus-mengden og i produksjonsområde 10. Kommunene påpeker behov for en mer helhetlig vannforvaltning langs kysten og en felles kystsoneplan også med kystkommunene i Nordland som grenser til Sør- og Midt- Troms.

Vurdering av måloppnåelse

Kunnskapsgrunnlaget Av Vann-nett, Spørreundersøkelser om vannforvaltningen i Sør- og Midt-Troms og dialoger med kommunene framkommer det at kunnskapsgrunnlaget om vannforekomstene i Sør- og Midt-Troms er mangelfullt. Kjemisk tilstand er i stor grad ukjent. Bedre kartlegging med tanke på miljø er nødvendig, også med tanke på å faktisk kunne sette miljømål og vurdere miljøoppnåelse.

Kommunene oppgir selv at det største hinderet for måloppnåelse innenfor de fleste felt, er mangel på personell og økonomi.

5. Tiltak og oppfølging hos andre sektormyndigheter

Tabell 5.1 viser tiltak som tilhører andre sektormyndigheter enn kommunen i Senja vannområde. Tabell 5.2 viser tiltak som tilhører andre sektormyndigheter enn kommunen i Bardu - Målselv vannområde. Tabell 5.3 viser tiltak som tilhører andre sektormyndigheter enn kommunen i Bardu - Målselv vannområde.

Senja vannområde

Tabell 5.1. Tiltak som tilhører andre sektormyndigheter enn kommunen i Senja vannområde som framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett 7. mai 2021. Status pr. Vannforekomst Kommune Sektormyndighet Tiltak april 2021 Overvåkingsprogram Bergsbotn Startet - Skaland Graphite AS Bergsbotn i Senja Statsforvalteren Arbeid for å redusere tilførsel Bergsfjorden av nikkel og kobber til Foreslått Bergsbotn i Bergsfjorden Punktutslipp fra søppelfyllinger; Botnvatnet Senja Statsforvalteren Revidere gamle Utsatt deponitillatelser Påvirkning av lakselus - øke Brøstadelva Dyrøy Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått Brøstadelva kunnskapsgrunnlaget Dyrøy nedre Fjerne vandringshindre, Statsforvalteren Foreslått utbedre laksetrapp Påvirkning av lakselus - øke Bunkelva Senja Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Fiskepassasje: Økt vannstand i kulp nedstrøms og inne i rør (ved å gjøre kulvertbunnen Elv til Senja Statsforvalteren smalere). Samle vannet i et Avvist Grunnfarnesbotn smalere løp og redusere bredden på kulp nedstrøms kulvert. Elv til Tiltak satt sentralt for å fjerne Senja Statsforvalteren Foreslått Mefjordvær datainkonsistens Nasjonalt overvåkingsprogram Elva Åndervatnet Foreslått Senja Fiskeridirektoratet for rømt oppdrettslaks -Kapervatnet Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Finnfjorden- Sørreisa, Punktutslipp fra industri (IED): Miljødirektoratet Foreslått indre Senja Vurdere påvirkning Finnsætervatn Påvirkning av lakselus - øke Senja Mattilsynet Foreslått bekkefelt kunnskapsgrunnlaget Nasjonalt overvåkingsprogram Foreslått Fiskeridirektoratet for rømt oppdrettslaks Gumpeelva Sørreisa Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget

Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Nasjonalt overvåkingsprogram Foreslått Fiskeridirektoratet for rømt oppdrettslaks Salangen, Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Gumpeelva øvre Sørreisa Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Statsforvalteren Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Kaperelva Senja Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Kaperelva fra Utskifting av rør for å samle Senja Statsforvalteren Avvist Burmannsvatn vann, Statens Vegvesen Overvåkning og uttak av rømt Fiskeridirektoratet Avvist laks Lakselva fra Tiltak for reduksjon av lakselus i Grasmyrskogvat Senja Fylkeskommunen Foreslått Solbergfjorden n Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått Lakselva til kunnskapsgrunnlaget Senja Laukhella Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Lakselva til Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått Laukhella kunnskapsgrunnlaget Senja oppstrøms Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått Sørlivatn datainkonsistens Lakselva til Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått Laukhella, kunnskapsgrunnlaget Senja Sørlivatn - Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått Trollbuvatn datainkonsistens Lysbotnreguleringen - Lappegamvatn Senja Statsforvalteren Utsatt Problemkartlegging Tiltak satt sentralt for å fjerne Laukelva Senja Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Fiskepassasje: dårlig kulvert, Litlvatnet trolig ikke anadrom fisk i bekkefelt Senja Statsforvalteren Avvist vassdraget i dag. Potensial for Lysbotn anadrom fisk relativt stor. Påvirkning av lakselus - øke Lyselva Senja Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Forbedring av Mølnelva Dyrøy Statsforvalteren kunnskapsgrunnlaget; Mølnelva Utsatt miljøtiltak og kontroll Lysbotnreguleringen - Utsatt Nedre Uttynningsfiske Senja Statsforvalteren Hestvatnet Lysbotnreguleringen - Utsatt Problemkartlegging Roaldsvatnet Senja Statsforvalteren Bergsbotn - Problemkartlegging Avvist

Nasjonalt overvåkingsprogram Foreslått Fiskeridirektoratet for rømt oppdrettslaks Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Skøelva Sørreisa Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Kartlegging for å vurdere om Store Hestvatnet Senja Statsforvalteren tiltak for å bedre Avvist fiskebestandene. Kartlegging for å vurdere om Store Senja Statsforvalteren tiltak for å bedre Utsatt Ostervatnet fiskebestandene. Storelva fra Problemkartlegging Storelva fra Senja Statsforvalteren Utsatt Ersfjordvatnet Ersfjordvannet Storelva i Storelva Faksfjorden Sørfjorden Dyrøy NVE Avvist biotoptiltak (Faksfjorden) Vannføring - Storvatnet Dyrøy NVE Avvist vannstandsendringer Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Svanelva Senja Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Lysbotnreguleringen - Svartholvatnet Utsatt Uttynningsfiske (Øvre Senja Statsforvalteren Lysbotnreguleringen - Heltvetesvatn) Utsatt Problemkartlegging Tiltak satt sentralt for å fjerne Sørlivatnet Senja Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Påvirkning av lakselus - øke Tenna Senja Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Tiltak satt sentralt for å fjerne Trollbuvatnet Senja Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Tiltak satt sentralt for å fjerne Vangsvikelva Senja Statsforvalteren Foreslått datainkonsistens Påvirkning av lakselus - øke Vardnesbekken Senja Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Nasjonalt overvåkingsprogram Foreslått Fiskeridirektoratet for rømt oppdrettslaks Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Ånderelva Senja Påvirkning av lakselus - øke Mattilsynet Foreslått kunnskapsgrunnlaget Overvåkning av lakseførende Statsforvalteren Foreslått vassdrag i Senja kommune

Bardu – Målselv vannområde

Tabell 5.2. Tiltak som tilhører andre sektormyndigheter enn kommunen i Bardu – Målselv vannområde som framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett 7. mai 2021.

Status pr. Vannforekomst Kommune Sektormyndighet Tiltak april 2021 Biotoptiltak restaurering: NVE Biotoptiltak etter plan som lages i Avvist Altevatn nord Bardu, vilkårsrevisjonen. bekkefelt Målselv Forskningsmessige undersøkelser: elvefelt Verdi mangler Kartlegging av gyte- og Foreslått oppvekstområder for ørret Biotoptiltak restaurering: Altevatn vest Bardu NVE Biotoptiltak etter plan som lages i Avvist bekkefelt vilkårsrevisjonen. Vannføring - vannstandsendringer: NVE Avvist Bestemmelser for magasinfylling Forbedring av Altevatnet Bardu kunnskapsgrunnlaget: Overvåkning Startet Statsforvalteren av ørretbestanden Fisketiltak: Uttynningsfiske Utsatt Forbedring av Målselv, kunnskapsgrunnlaget: Kartlegging Andsvatnet Mattilsynet Foreslått Sørreisa mhp. drikkevann. Kartlegge om vannstand kan heves. Minstevannføring/ miljøbasert vannføring. 24.01.2020: NVE Barduelva oversendte innstilling i Odden- Bardu NVE revisjonssaken til OED 19.12.2018. Startet Sørdalselva Reviderte vilkår og nytt manøvreringsreglement fastsettes ved kgl. res. Minstevannføring/ miljøbasert vannføring: Bardufoss kraftverk Avvist Barduelva Konsesjonsbehandling Bardu, Setermoen- NVE Vannføring - utjevne brå Målselv Avvist Bardufoss vannstandsendringer Minstevannføring/ miljøbasert Startet vannføring Minstevannføring/ miljøbasert vannføring: 24.01.2020: NVE Barduelva oversendte innstilling i Solbukulpen - Bardu NVE revisjonssaken til OED 19.12.2018. Startet Odden utløp Reviderte vilkår og nytt kraftverk manøvreringsreglement fastsettes ved kgl. res. Minstevannføring/ miljøbasert Barduelva vannføring: 24.01.2020: NVE sterkningen Bardu NVE oversendte innstilling i Startet Sørdalselv- revisjonssaken til OED 19.12.2018. Setermoen Reviderte vilkår og nytt

manøvreringsreglement fastsettes ved kgl. res. Bekk gjennom Forbedring av Målselv Statsforvalteren Foreslått Skjold kunnskapsgrunnlaget Forsvarsbygg søkte den 06.05.2019 om utslippstillatelse etter forurensningsloven for Mauken- Målselv, Blåtind skyte- og øvingsfelt. Bergvatnet Statsforvalteren Startet Balsfjord Tillatelse, med vilkår for forebygging av forurensning av nevnte vannforekomster, ventes å foreligge i løpet av 2020. Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Divielva midtre Målselv Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Elv Råvatn - oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Fjellfrøselva Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Fjellfrøselv ved oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Skjold Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Målselv, oppdrettsfisk i vassdrag Fjellfrøselva Fiskeridirektoratet Balsfjord Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Kartlegging Irggasjavri Målselv Statsforvalteren for å vurdere behov for eventuelle Avvist tiltak i Moarsejavri, Irgasjavri og Roggejavrit. Biotoptiltak: Senking av elvebunnen i Barduelva har Karlstadbekken Bardu Statsforvalteren medført at verneverdiene redueres Foreslått i Floan. Bygge terskel for å heve vannspeilet i Floan. Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Kirkeselv øvre Målselv Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Kirkeselva Lium oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet - Molund Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Fiskeridirektoratet Kirkeselva Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Målselv Foreslått midtre elver Informasjon og Frivillig Foreslått kompetansebygging: Tilsyn

Forbedring av kunnskapsgrunnlaget. 2015: Kartlegging av kvikksølv i fisk i sjøer Kuollejohka Bardu Statsforvalteren Avvist i grenseområdet til Sverige og Finland. Tiltaket vil gi kunnskaper også om elvene. Forbedring av Litlvatnet Balsfjord Statsforvalteren Foreslått kunnskapsgrunnlaget Mauken skytefelt uslippstillatelse. Forsvarsbygg søkte den 06.05.2019 om utslippstillatelse etter Melkelv, elv fra forurensningsloven for Mauken- Målselv, Bergsvatn og Statsforvalteren Blåtind skyte- og øvingsfelt. Startet Balsfjord Reinvatn Tillatelse, med vilkår for forebygging av forurensning av nevnte vannforekomster, ventes å foreligge i løpet av 2020. Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Kartlegging Moarsejavri Målselv Statsforvalteren for å vurdere behov for eventuelle Avvist tiltak i Moarsejavri, Irgasjavri og Roggejavrit. Overvåkning av innslag av rømt Målselv Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Alapmoen - Målselv Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Jutulstad Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Målselv ved oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Grøtte-Lundnes Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Målselv ved oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Holt-Jutulstad Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Målselv ved oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Rundhaug Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Målselvfossen Målselv Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Målselvutløpet Målselv Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Forbedring av Målselv Statsforvalteren Foreslått kunnskapsgrunnlaget Forbedring av Nedre Barduelv Bardu, kunnskapsgrunnlaget: Miljødirektoratet Startet Målselv Problemkartlegging i Nedre Barduelv

Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Nedre Divielv Målselv Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Nedre oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Kirkeselva Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Overvåkning av innslag av rømt Foreslått oppdrettsfisk i vassdrag Fiskeridirektoratet Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått Nedre Målselv Målselv elver Tillatelser og veiledning: Statsforvalteren Tiltaksovervåkning Anslimoen Foreslått renseanlegg. Forbedring av Nordfjordvatn Balsfjord Statsforvalteren Foreslått kunnskapsgrunnlaget Biotoptiltak bunnsubstrat: Tiltaket opprinnelig foreslått både for Ostuelva og Gamasjohka for å forbedre gyteplasser for storørret. Ostuelva Bardu Statsforvalteren Startet Genetiske undersøkelser har vist at det kun er Ostuelva som benyttes som gyteområde for storørretbestanden i Altevatn. Forsvarsbygg søkte den 06.05.2019 om utslippstillatelse etter forurensningsloven for Mauken- Blåtind skyte- og øvingsfelt. Reinvatnet Målselv Statsforvalteren Startet Tillatelse, med vilkår for forebygging av forurensning av nevnte vannforekomster, ventes å foreligge i løpet av 2020. Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Kartlegging Roggejavrrit Bardu Statsforvalteren for å vurdere behov for eventuelle Avvist tiltak i Moarsejavri, Irgasjavri og Roggejavrit. Forbedring av Rossfjordvatnet Senja Statsforvalteren Foreslått kunnskapsgrunnlaget Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Rostaelva fra oppdrettsfisk i vassdrag Målselv Fiskeridirektoratet Lille Rosta Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Storelv til Forbedring av Balsfjord Statsforvalteren Foreslått Litlvatnet kunnskapsgrunnlaget Overvåkning av innslag av rømt Foreslått Tamokelva Målselv, oppdrettsfisk i vassdrag Fiskeridirektoratet nedre Balsfjord Uttak av rømt oppdrettsfisk i sjø og Foreslått elver Vannføring - utjevne brå Veslvatnet Bardu NVE Avvist vannstandsendringer:

Altevatnreguleringen tappevariasjon Forbedring av Statsforvalteren kunnskapsgrunnlaget: Overvåkning Utsatt av fiskebestand Minstevannføring/ miljøbasert vannføring: 24.01.2020: NVE Østerdalselva oversendte innstilling i Innsetvatn- Bardu NVE revisjonssaken til OED 19.12.2018. Startet Solbukulpen Reviderte vilkår og nytt manøvreringsreglement fastsettes ved kgl. res.

Harstad – Salangen vannområde

Tabell 5.3. Tiltak som tilhører andre sektormyndigheter enn kommunen i Harstad – Salangen vannområde som framgår av rapport-funksjonen i Vann-nett 7. mai 2021.

Status pr. Vannforekomst Kommune Sektormyndighet Tiltak april 2021 Tiltak satt sentralt for å fjerne Bekk til Kilbotn Harstad Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Bekker ved Tiltak satt sentralt for å fjerne Prestbakkmoen Salangen Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Bergselva Harstad Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Harstad Renseanlegg 10000 pe Harstad Oppgradering Startet Troms Renseanlegg 2000 pe Bedret drift Startet Bergsvågen Statsforvalteren Harstad Renseanlegg 10000 pe Bedret drift Startet Harstad renseanlegg Utlsippstillatelse og tilsyn Startet Tiltak satt sentralt jf. godkjenning Bergsvågen indre Harstad Statsforvalteren 2016 Foreslått Renseanlegg 10000 pe Harstad Oppgradering Startet Harstad Renseanlegg 10000 pe Breivik - Kilbotn Harstad Statsforvalteren Bedret drift Startet Harstad renseanlegg Utlsippstillatelse og tilsyn Startet Tiltak satt sentralt for å fjerne Brokvikvatn Harstad Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Elda til Tiltak satt sentralt for å fjerne Kvæfjorden Kvæfjord Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Tilsyn med utslipp fra mek verksted Grov havn Tjeldsund Statsforvalteren i Grov havn Startet

Grovfjord Settefisk overvåking og Grovfjorden- tilsyn (tidligere 1104-59-M og indre Tjeldsund Statsforvalteren 1104-80-M) Planlagt Tiltak satt sentralt for å fjerne Grovfjorden-ytre Tjeldsund Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Grunnvatnet Harstadvatnet Tiltak satt sentralt jf. godkjenning bekkefelt Harstad Statsforvalteren 2016 Foreslått Hamnvik havn Tiltak satt sentralt for å fjerne Ibestad Ibestad Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Sjødeponi forurenset havn Avvist Renseanlegg 10000 pe Harstad Oppgradering Startet Harstad Renseanlegg 10000 pe Bedret drift Startet Harstad renseanlegg Harstad Harstad Statsforvalteren Utlsippstillatelse og tilsyn Startet havneområde Overvåking av sjøbunn i Harstad havn etter tildekking og mudring i 2014 (Ren Havn) Startet Kildekontroll av skipsverft og avfallsanlegg med avrenning til Harstad havn Startet Renseanlegg 10000 pe Harstad Oppgradering Startet Harstad Renseanlegg 10000 pe Harstadbassenge Bedret drift Startet t Russevika - Harstad Statsforvalteren Harstad renseanlegg Brurvika Utlsippstillatelse og tilsyn Startet Overvåking av nedlagt avfallsdeponi i Russevika Startet Harstadbotn Tiltak satt sentralt jf. godkjenning bekkefelt Harstad Statsforvalteren 2016 Foreslått Kanebogen Tiltak satt sentralt jf. godkjenning bekkefelt Harstad Statsforvalteren 2016 Foreslått Kasfjordvatn Harstad Verdi mangler test Foreslått Kvithammarelva i Kvithammarelva i Storelva Sørvik Storelva til Sørvik Harstad Statsforvalteren Harstad Utbedre vandringshinre Avvist Mattilsynet Lakselva gullesfjord - økt kunnskap Foreslått Lakselva Kvæfjord Tiltak satt sentralt for å fjerne Gullesfjord Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Langvasselva Kvæfjord Mattilsynet Langvasselva - økt kunnskap Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Lavangsfjorden Tjeldsund Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Liveltskardelva biotoptiltak Utsatt Liveltskardelva Bardu Statsforvalteren Liveltskardelv-påvirkning fra bekkefelt skytefelt Utsatt Liveltskardelva midtre Bardu Statsforvalteren Liveltskardelva biotoptiltak Utsatt Tiltak satt sentralt for å fjerne Masterbakkelva Salangen Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått

Mellomvasselva - Storelva Gratangen Statsforvalteren Øsevassdraget Kartlegging Utsatt Forsåreguleringene - Mevatnet Ibestad Statsforvalteren Problemkartlegging Planlagt Mølnelva fra Tiltak satt sentralt for å fjerne Kasfjordvatn Harstad Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Nerelva Tjeldsund Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Nervatnet Salangen Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Rensåselva Tjeldsund Mattilsynet Renså -økt kunnskap Foreslått Rollneselv nedre del Ibestad Statsforvalteren Rollneselv fiskestatus Utsatt Rotvikvatnet Salangen Statsforvalteren Rotvikvannet - Problemkartlegging Utsatt Røyrbakkelva (Løksebotnelva) Salangen Mattilsynet Røyrbakkelva - økt kunnskap Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Råelva Kvæfjord Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Salangselva Salangen Mattilsynet Salang - økt kunnskap Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Salangselva i Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Bardu Salangsdalen Mattilsynet Økt kunnskap: Påvirket av lakselus Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått Fiskepassasje oppvandring: Miljødirektoratet Utbedring fisketrapper Foreslått Salangselva i øvre Tiltak satt sentralt for å fjerne Bardu Salangsdalen Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk: Utføres i regi av grunneiersammenslutningen Statsforvalteren Salangsvassdragets fiskeforvaltning Foreslått

Statsforvalteren Biotopjustering Haakstad-Bones Foreslått Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Salangselva Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått nedstrøms Salangen Nedrevatn Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått

Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Salangselva Bardu, Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått oppstrøms Salangen Øvrevatn Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Nasjonalt overvåkingsprogram for Salangselva ved Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Bardu Bones Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått Salangselva ved Tiltak satt sentralt for å fjerne Bones bekkefelt Bardu Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Forsåreguleringene - Skipsvatnet Ibestad Statsforvalteren Problemkartlegging Planlagt Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Spansdalselva Lavangen Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått Regulere fisket i Spandalselva, med Miljødirektoratet mål om å øke antall gytefisk Startet Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Spansdalselva Lavangen Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått midtre 2 Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Regulere fisket i Spandalselva, med Miljødirektoratet mål om å øke antall gytefisk Startet Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Spansdalselva Lavangen Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått midtre 1 Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Regulere fisket i Spandalselva, med Miljødirektoratet mål om å øke antall gytefisk Startet Nasjonalt overvåkingsprogram for Fiskeridirektoratet rømt oppdrettslaks Foreslått Uttak av rømt oppdrettsfisk Foreslått Spansdalselva Lavangen Mattilsynet Påvirket av lakselus: økt kunnskap Foreslått øvre Tiltak satt sentralt for å fjerne Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Regulere fisket i Spandalselva, med Miljødirektoratet mål om å øke antall gytefisk Startet Renseanlegg 10000 pe: Oppgradering Startet Stangnes Harstad Statsforvalteren Renseanlegg 10000 pe: Bedret drift Startet Harstad renseanlegg: Utlsippstillatelse og tilsyn Startet Storvatnet Harstad Statsforvalteren Gausvikregulering: Fisketiltak Avvist

Problemkartlegging: Regulant gjennomfører frivillige Storvatnet Statsforvalteren fiskeundersøkelser i regulerte Ibestad innsjøer Planlagt Fiskeundersøkelser Storvatnet Statsforvalteren Gratangen Øsereguleringen Startet Etablere demning for å forbedre vannføring Foreslått Etablering av demning for å bedre Storvatnet Nord Harstad Verdi mangler vannføring nedstrøms i Bergselva Foreslått Reguleringsplan drikkevannskilde Storvatn-Nord Foreslått Sør-Forså Skipsvatn- Forså kraftverk: Forsåvatn Ibestad Statsforvalteren problemkartlegging Utsatt Utbedre vanringshinder: Bru er vandringshinder. Oppstrøms bru Trøseelva nedre Tjeldsund Statsforvalteren kun 200 m før neste hinder. Avvist Tømmerelva Tømmerelv Skoddebergvatn nedstrøms utløp NVE omløpsventil Avvist Tjeldsund Skoddeberg Tømmerelva Skoddeberg kraftverk Miljødirektoratet biotoptiltak Foreslått Lage terskler, Vannføring Vikelva Ibestad Statsforvalteren omløpsventil Utsatt Vikelva nedre Tiltak satt sentralt for å fjerne Kvæfjord Kvæfjord Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Vikvågen Tiltak satt sentralt for å fjerne bekkeløp Kvæfjord Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått Tiltak satt sentralt for å fjerne Øvrevatnet Salangen Statsforvalteren datainkonsistens Foreslått

6. Tiltak og undersøkelser som er gjennomført i vannområdet

Denne delen av tiltaksprogrammet omhandler tiltak som allerede er utført innenfor de tre vannområdene. Denne listen er på ingen måte uttømmende, ettersom ikke alle tiltak blir lagt inn i Vann-nett. Ren Strand Midt-Troms (se avsnitt under) er et slik eksempel. Disse tiltakene er ikke lagt inn i Vann-nett fordi det foreløpig ikke er mulig å legge inn tiltak mot marin forsøpling. Tabell 6.2-6.4 viser oversikt over alle tiltak som er lagt inn i Vann-nett. Enkelte eksempler på gode tiltak er framhevet ved at de er beskrevet nøye.

Ren Strand Midt-Troms Ren Strand Midt-Troms er en ryddeaksjon som koordineres av Senja Avfall (Figur 6.1-6.2, Tabell 6.1). Dette er et interkommunalt selskap som eies av seks kommuner i Midt-Troms. Årets aksjon (2021) er bevilget 1 045 834 NOK fra Miljødirektoratet, også i år deltar lag og foreninger, idrettslag, skoleklasser og barnehager i Senja, Sørreisa, Målselv, Dyrøy, Balsfjord, og Salangen kommune på ryddeaksjoner og får timebetaling til «klubbkassa». Registrering av ryddeaksjonene skjer på Ryddenorge.no.

Figur 6.1. Informasjonsplakat fra Ren Strand Midt-Troms. Kilde: Ren Strand Midt-Troms sin Facebook-side mai 2020.

Tabell 6.1. Oppsummering over antall tonn avfall plukket og antall km strandlinje ryddet fordelt på år. Kilde: Senja Avfall AS. År 2017 2018 2019 2020 Innsamlet mengde (tonn) 59,5 93 132 101 Strandlinje ryddet (km) 245 220 135 195

Figur 6.2. Skjermdump fra Ren Strand Midt-Troms sin Facebooks-side som viser resultater fra ryddeaksjoner i 2020.

Senja vannområde Tabell 6.2 oppsummerer alle utførte tiltak i Senja vannområde oppført i Vann-nett per 07.05.2021.

Tabell 6.2. Utførte tiltak i Senja vannområde. Status pr. Vannforekomst Kommune Sektormyndighet Tiltak april 2021 Industri – utslippsreduserende Bergsbotn i tiltak: Bedriften Skaland Graphite Senja Statsforvalteren Ferdig Bergsfjorden fikk 1.7.2019 ny utslippstillatelse med krav om overvåking Elv fra Skatvikelva - Kulvert utbedret i Senja Statsforvalteren Ferdig Skatvikvatn 2015. Minstevannføring/ miljøbasert Ersfjordvatn Senja NVE vannføring: Drikkevann Berg Ferdig kommune konsesjonsbehandling Havner i Troms. Kartlegging.xx Hopsvatnet i Senja Statsforvalteren Tiltaksorientert overvåkning av Ferdig Senjahopen Hopsvatnet i Senjahopen i 2016. Minstevannføring/ miljøbasert Langvatn Senja NVE vannføring: Jøvik, vurdert i Ferdig konsesjon gitt av NVE 18.2.2014 Storelva Problemkartlegging Storelva til Statsforvalteren Ferdig nedstrøms Jøvika i Tranøy Senja overføring til NVE Jøvik Settefisk vannføringsslipp Ferdig Litjvatnet Fiskepassasje: Heve vannspeil/legge stein nedstrøms. Tenna Planlagt utbedret denne oppstrøms Senja Statsforvalteren perioden. Lette oppvandring, og Ferdig Tennevatn slik gjøre de gode gyteområdene oppstrøms tilgjengelig for anadrom laksefisk.

Utbedring av fiskevandringshinder i Senja kommune I 2015 utførte Statens Vegvesen utbedringer i elva Tenna og Skatvikvatnet i Senja kommune med tanke på fiskepassasje (Figur 6.3 – 6.4). I Tenna var fiskepassasjen forårsaket av et Svalbard-rør med lav vannstand. Løsningen ble å heve vannstanden; det ble bygd en terskel nedstrøms som førte til dannelsen av en kulp i forkant av røret. Ved utløp i Skatvikvannet ble to betongrør med lav vannføring byttet ut med et stort halvrør som bevarer elvas naturlige bunn.

Figur 6.3. Skjermdump fra sluttrapport som illustrerer tiltak som ble utført i 2015 for å forbedre fiskepassasje i Tenna, Senja kommune.8

Figur 6.3. Skjermdump fra rapport som illustrerer tiltak som ble utført i 2015 for å forbedre fiskepassasje i Skatvikvatnet, Senja kommune.8

Bardu – Målselv vannområde Tabell 6.4 oppsummerer alle utførte tiltak i Bardu – Målselv vannområde oppført i Vann-nett per 07.05.2021.

Tabell 6.4. Utførte tiltak i Bardu – Målselv vannområde. Status pr. Vannforekomst Kommune Sektormyndighet Tiltak april 2021 Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Altevatn nord Undersøkelser i bekkene ble utført av Bardu, bekkefelt Statsforvalteren Ferskvannsbiologen i 2010 ifm prosjekt Ferdig Målselv elvefelt ""Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms"" - Rapport nr. : 01 - 2012. Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Undersøkelser i bekkene ble utført av Altevatn vest Bardu Statsforvalteren Ferskvannsbiologen i 2010 ifm prosjekt Ferdig bekkefelt ""Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms"" - Rapport nr. : 01 - 2012. Buktamoen Buktamoen deponi, sigevannstiltak: Målselv Statsforvalteren Ferdig bekker Revidere gamle deponitillatelser. Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Datainnsamling i regi av Fylkesmannen i Bardu, Leinavatn Statsforvalteren 2016. Analyse i regi av Länsstyrelsen i Ferdig Sverige Norrbotten. Rapport fra Nordkalottrådet i 2017. Målselvutløpet Målselv Miljødirektoratet Oppretting av nasjonalt laksevassdrag. Ferdig Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Datainnsamling i regi av Fylkesmannen i Rostojavri (Store Målselv Statsforvalteren 2016. Analyse i regi av Länsstyrelsen i Ferdig Rosta) Norrbotten. Rapport fra Nordkalottrådet i 2017. Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Datainnsamling i regi av Fylkesmannen i Stuora Bardu, Statsforvalteren 2016. Analyse i regi av Länsstyrelsen i Ferdig Gamasjavri Sverige Norrbotten. Rapport fra Nordkalottrådet i 2017.

Miljøovervåkning i Altevatnet

Altevatnet er del av basisovervåkningen av store innsjøer; ØKOSTOR. Programmet er en del av basisovervåkningen som gjennomføres med bakgrunn i vannforskriften. Prosjektets formål er å fastsette økologisk tilstand i 26 store sjøer i løpet av kontraktsperioden. Utvalgte sjøer overvåkes årlig for å kunne følge med på langsiktige endringer, f.eks. i klima. Programmet omfatter overvåkning av vannkjemi, planteplankton, dyreplankton, vannplanter og bunndyr.9

Figur 6.4. Skjermdump fra rapporten fra 2018: ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer.

Harstad – Salangen vannområde Tabell 6.5 oppsummerer alle utførte tiltak i Harstad – Salangen vannområde oppført i Vann-nett per 07.05.2021.

Tabell 6.5. Utførte tiltak i Harstad – Salangen vannområde. Status pr. Vannforekomst Sektormyndighet Tiltak april 2021 Småbåthavner i Troms tilsyn: Fylkesmannen Bergsvågen indre Statsforvalteren har ført tilsyn i 2012. Avvik opprettet i 2013. Ferdig Bygdesundet overvåking. Utført av Akvaplan- Bygdesundet indre Statsforvalteren Niva på oppdrag fra Fylkesmannen i 2015 Ferdig Havner i Troms. Kartlegging Ferdig Forurenset havn tildekking: Miljømudring, tildekking, overdekking av sjøbunn og lukking av deponier gjennomført. Ferdig Harstad Mudring forurenset havn: Miljømudring, Statsforvalteren havneområde tildekking, overdekking av sjøbunn og lukking av deponier gjennomført. Ferdig Harstad havneområde strandkantdeponi Ferdig Harstad havn miljømudring: Tiltak utført, overvåking starter Ferdig Gausvikreguleringen innsjøer fiskeundersøkelser: Regulant har gjennomført frivillige fiskeundersøkelser i regulerte Haukebøvatn Statsforvalteren innsjøer Ferdig Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Liveltskardelva Skytefeltets påvirkning på kjemisk vannmiljø, bekkefelt Statsforvalteren biologi. Skytefeltets påvirkning fysisk. Ferdig Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Liveltskardelva Skytefeltets påvirkning på kjemisk vannmiljø, midtre Statsforvalteren biologi. Skytefeltets påvirkning fysisk. Ferdig Forbedring av kunnskapsgrunnlaget: Liveltskardelva Skytefeltets påvirkning på kjemisk vannmiljø, nedre Statsforvalteren biologi. Skytefeltets påvirkning fysisk. Ferdig Salangen kyst. Problemkartlegging av påvirkninger til sjø som industri, havner. Sagfjorden-ytre Statsforvalteren Undersøkelser utført i 2020 Ferdig Skoddebergreguleringen - Overvåking av fiskebestander: Regulant har gjennomført Saltvatnet Statsforvalteren frivillig overvåking av fiskebestander Ferdig Skoddebergreguleringen - Overvåking av fiskebestander: Regulant har gjennomført Skoddebergvatnet Statsforvalteren frivillig overvåking av fiskebestander Ferdig Fiskepassasje: Støpt firkantkulvert. Bygging av Storelva til Sørvika terskel nedstrøms kulvert for å heve Harstad Statsforvalteren vannspeil. Ferdig Gausvikreguleringen innsjøer fiskeundersøkelser: Regulant har gjennomført frivillige fiskeundersøkelser i regulerte Storvatnet Statsforvalteren innsjøer Ferdig

Straumselv nedstrøms Vegetasjonsrydding: Opprydding Straumselv Nydammen Verdi mangler nedstrøms Nydammen Ferdig Gausvikreguleringen innsjøer fiskeundersøkelser: Regulant har gjennomført frivillige fiskeundersøkelser i regulerte Øverfossdammen Statsforvalteren innsjøer Ferdig

Ren Harstad Havn

Harstad havn var et av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. St. meld. nr. 14 (2006 - 2007) "Sammen for et giftfritt miljø". I handlingsplanen ble det prioritert å iverksette tiltak for å stanse pågående tilførsler fra kilder på land og rydde opp i alvorlig forurensning i sjøbunnen i Harstad havn og tilgrensende sjøområder.

Harstad har fått ny kai og renere og dypere havnebasseng. Gammel sjøbunn med flere tusen kilo med giftige stoffer som bly, kvikksølv og PCB er fjernet fra matfatet til fisk, krabber og skjell. Til sammen er 172 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn hentet opp fra havna og lagt bak tykke stålvegger ved Seljestad. Deponiet er dekket til, byen har fått både ny kai og 28 000 kvadratmeter nytt næringsareal i havna. Ute i sjøen er et område på størrelse med 63 fotballbaner dekket med ren sand og grus.

Miljøgifter fjernet fra havna Beregnet mengde av ulike miljøgifter som enten er lagt i strandkantdeponiet eller dekket til med ren sand og grus: - 4450 kilo bly - 33,7 kilo kvikksølv - 607 kilo PAH (tjærestoff) - 14,3 kilo PCB - 48,8 kilo kadmium10, 11 Figur 6.5. Skjermdump av forside av rapport fra 12 miljøundersøkelse i Harstad Havn 2018. Prosjektet er inne i siste fase, og havnen skal overvåkes med prøvetaking frem til 2024 for å se på effekter av oppryddingen.

Kilder 1. Departementsgruppen for gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge. (2018, februar). Veileder 02:2018 Karakterisering: Metodikk for å karakterisere og vurdere miljømålsoppnåelse etter vannforskriftens § 15 (Veileder 01:2018).

2. Departementsgruppen for gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge. (2014, 17. februar). Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak. (Veileder 01:2014).

3. Løkken, T. S. (2021) Spørreundersøkelser om vannforvaltningen i Sør- og Midt- Toms. Rapport.

4. Almås, K.A et al. (2012). Verdiskaping basert på produktive hav i 2050. (Rapport på oppdrag fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) & Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/publikasjoner/verdiskaping-basert-pa- produktive-hav-i-2050.pdf

5. Nærings- og fiskeriderpartementet. (2020, 4. februar). Regjeringen skrur på trafikklyset i havbruksnæringen. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-skrur-pa-trafikklyset-i- havbruksnaringen/id2688939/

6. Fargerbakke, C. (2020, 6. februar). Dette er trafikklyssystemet. https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/februar/trafikklys

7. Norsk klimaservicesenter. (2021, januar). Klimaprofil Troms. https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/troms

8. Gade-Sørensen, L. (2015). Sluttrapport: utbedring av fiskevandringshinder i Troms. https://vann- nett.no/portal-api/api/ArchiveDocument/17296

9. Solheim, A. L. et al. (2019). ØKOSTOR 2018: Basisovervåkning av store innsjøer. (Overvåkningsrapport M-1464).

10. Hangeland, B. (2015, 17. mars). Ren Harstad Havn – Oppdatering. https://www.harstad.kommune.no/ren-harstad-havn-oppdatering.5719828-177587.html

11. Dahl-Hansen, G. A. P. et al. (2017). Tiltaksorientert overvåking av marine vannforekomster i Troms, 2016 (Akvaplan-Niva AS Rapport 8221.01).

12. Nervold, G. G. & Evenset, A. (2009, 15. mars). Undersøkelse av bløtbunnsfauna i Harstad havn, 2008. (Akvaplan-niva AS Rapport 4380-01).

Vedlegg

Tabell V.1. I Sør- og Midt-Troms vannområder finnes det flere vannforekomster hvor vannkraft har ført til at vannforekomstene har fått status som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) pr. 19. april 2021. Kilde: Vann-nett.no. Vannforekomstnavn Kommunenavn Økologisk potensial Altevatnet Bardu Dårlig Veslvatnet Bardu Godt Strømslitverrelva Bardu Dårlig Salvasskardelv Bardu Dårlig Østerdalselva Bardu Dårlig Suttesgáldejohka Bardu Godt Nedre Barduelv Bardu, Målselv Dårlig Barduelva Setermoen-Bardufoss Bardu, Målselv Moderat Irggasjavri Bardu, Målselv Godt Storvatnet Dyrøy Godt Storelva i Sørfjorden (Faksfjorden) Dyrøy Moderat Storvatnet Harstad Godt Haukebøvatn Harstad Godt Øverfossdammen Harstad Godt Straumselv Harstad Moderat Mevatnet Ibestad Godt Skipsvatnet Ibestad Godt Forså Ibestad Dårlig Dødesvatn Målselv Godt Divielva Målselv Godt Doarrojohka Målselv Svært dårlig Devdesjohka Målselv Dårlig Elv til Irggasjavre Målselv Godt Svartholvatnet (Øvre Heltvetesvatn) Senja Moderat Nedre Hestvatnet Senja Moderat Store Ostervatnet Senja Godt Store Hestvatnet Senja Godt Roaldsvatnet Senja Godt Svartholvatnet (Øvre Heltvetesvatn) Senja Moderat Nedre Hestvatn utløpselv Senja Dårlig Lyselva nedstrøms Lappegamvatn Senja Moderat Svartholvatn til Lappegamvatn elvestrekning Senja Godt Elv fra Toftevatn Senja Moderat Elv fra Storevatn Fjordgård Senja Moderat Osterelva Senja Godt Fosselva Senja Dårlig Skoddebergvatnet Tjeldsund Godt Elv fra Saltvatn Tjeldsund Svært dårlig Tømmerelva utløp Skoddeberg kraftverk Tjeldsund Dårlig