Sammen for Vannet Tiltaksprogram

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sammen for Vannet Tiltaksprogram Sammen for vannet Tiltaksprogram for vannområdene Senja Bardu - Målselv Harstad - Salangen Foto: Therese S. Løkken Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 4 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 5 2.1. Vannområdene våre ..................................................................................................................... 6 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ..................................................................................................... 11 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomstene i vannområdene ....................................... 11 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet .............................................................................................. 14 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ...................................................................... 20 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 20 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 27 4.3 Beskyttelse av drikkevann ........................................................................................................... 31 4.4 Forurensning................................................................................................................................ 35 4.5 Klimatilpasning ............................................................................................................................ 38 4.6 Andre tiltak .................................................................................................................................. 42 5. Tiltak og oppfølging hos andre sektormyndigheter .......................................................................... 44 6. Tiltak og undersøkelser som er gjennomført i vannområdet ........................................................... 56 Kilder ……………………………………………………………………………………………………………………………………………64 Vedlegg…………………………………………………………………………………………………………………………………………65 2 Elvane møtest, frå kvar sitt fjell. Grip kvarandre i hendene. Blandar sin song og sitt blod. Held fram einige, sterkare, snåvar ikkje so lett i steinane: Turrskodd skal ingen vassa oss no! Olav H. Hauge 3 1. Innledning Vanndirektivet er en av EUs strengeste miljølover og har et tydelig mål om at Europas elver, bekker, innsjøer og kystvann skal få god miljøtilstand og at tilstanden ikke må forringes. Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) er det norske lovverket som styrer gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Formålet med Vannforskriften er nedfelt i førte paragraf; § 1.Formål Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år. Kommunene har en særdeles viktig rolle i vannforvaltningen ettersom de besitter førstehåndskunnskap om vannforekomstenes tilstand og påvirkninger. Kommunene er forurensningsmyndighet for og har ansvaret for tiltak innen drikkevann og avløp, overvannshåndtering, landbruksforvaltning, arealforvaltning, renovasjon og avfall og akutt forurensning. Kommunenes arealplanlegging og saksbehandling er svært viktig for å nå målet om god økologisk tilstand i alle vannforekomster. Gjennom arealplanleggingen kan kommunene sette restriksjoner pa ̊̊ arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag, innsjøer, fjorder og kystområder. Naturmangfoldloven § 8 fastslår at: «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet». Dette tiltaksprogrammet sikrer at kommunene i Sør – og Midt-Troms bidrar med lokal førstehåndskunnskap til Regional Vannforvaltningsplan for Troms og Finnmark Vannregion 2022 – 2027. Tiltaksprogrammet inneholder oppdatert oversikt over foreslåtte, planlagte og utførte tiltak i vannområdene. Informasjonen i dette dokumentet er basert på data innhentet fra nettstedet Vann- nett.no, samtaler med kommunene og en serie spørreundersøkelser sendt ut til kommunene våren 2021. Dokumentet ble godkjent av Vannområdeutvalget i Sør – og Midt-Troms 18. mai 2021. Therese Smelror Løkken Finnsnes Vannområdekoordinator 25. mai 2021 Sør – og Midt-Troms 4 2. Om tiltaksprogrammet Hva er miljømål i vannforvaltningen? Vannforskriftens § 25 definerer • Miljømålet etter vannforskriften er tiltaksprogrammets utarbeidelse og innhold. oppnådd når vannforekomsten har minst god økologisk tilstand (GØT) og Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er god kjemisk tilstand (Figur 1). Det vil beskrevet i § 25 og vedlegg VI i vannforskriften: si at vannforekomstens økosystem skal være uberørt eller avvike lite fra «Tiltaksprogrammet skal være naturlig tilstand. Dette er standard sektorovergripende og skal bygge på miljømål. gjennomførte analyser og vurderinger. • Vannforekomster skal beskyttes mot Tiltaksprogrammet skal også være i forringelse. Dette gjelder også overensstemmelse med nasjonale føringer vannforekomster som har svært god og statlige planretningslinjer gitt i medhold økologisk tilstand. av plan- og bygningsloven § 6-2». • For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), åpner vannforskriften for å sette et mål om godt økologisk potensial (GØP) i Det lokale tiltaksprogrammet skal utarbeides av stedet for standardmålet om god økologisk tilstand. Det kan også vannområdekoordinator i samarbeid med settes mindre strenge miljømål for vannområdeutvalget, kommunene og andre SMVF. aktuelle sektormyndigheter. De lokale Kilde: Veileder 02:20181 tiltaksprogrammene fra hvert vannområde er Hva er økologisk tilstand? vedlegg til det regionale tiltaksprogrammet og Vannforekomstens økologiske tilstand blir vannforvaltningsplanen for Troms og Finnmark klassifisert ved hjelp av økologiske vannregion. Regionalt tiltaksprogram utarbeides kvalitetselementer. Hva disse av vannregionmyndigheten i samarbeid med kvalitetselementene er varierer mellom ulike typer vannforekomster. Typisk ser man på vannregionutvalget. antall og artssammensetning av planteplankton, tang og tare, bunndyr og/eller Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fisk. fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2027, eller ved et Grensen mellom moderat og god økologisk tilstand (Figur 1) er den mest avgjørende i senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist, vannforvaltningssammenheng. For jamfør § 9 i vannforskriften. Mindre strenge vannforekomster som ligger under denne miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene grensen skal det (med visse unntak) iverksettes tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak slik at definert i § 10 i vannforskriften oppfylles. Ansvar minst god økologisk tilstand oppnås. for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at I sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal er den økologiske tilstanden per definisjon moderat eller dårligere. Her vurderes i stedet følges opp sektorvis og med sektorenes vannforekomstens økologiske potensial. eksisterende virkemidler. Kilde: Veileder 02:20181 5 Hva er økologisk potensial? Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og Godt økologisk potensial (GØP) skiller seg fra forebyggende tiltak for vannforekomster som er i god økologisk tilstand ved at målet ikke er å risiko for ikke å nå miljømålet innen 2027, og etterstrebe en tilnærmet naturlig tilstand, men en best mulig økologisk tilstand gitt at forebyggende tiltak for vannforekomster som den samfunnsnyttige bruken av allerede oppfyller standard miljømål, men som vannforekomsten opprettholdes. Dersom det står i fare for å få forringet miljøtilstand. ikke finnes realistiske miljøforbedrende tiltak, kan det settes mindre strenge miljømål for Det lokale tiltaksprogrammet er basert på de vannforekomsten. lokale hovedutfordringene i vannområdene. Hva som vil være godt økologisk potensial for Sektormyndigheter og kommuner har med en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) vil bakgrunn i dette utredet forslag til tiltak innenfor variere fra vannforekomst til vannforekomst sine ansvarsområder, og har bidratt til ut ifra hvilke nødvendige naturinngrep som er utført, og må vurderes i hvert enkelttilfelle. kunnskapsgrunnlaget som danner utgangspunktet Kilde: Veileder 02:20181, Veileder for fastsettelse av miljømål. 01:20142 Figur 1. Illustrasjon av miljøtilstand og miljømål-klassifisering. Kilde: Veileder 02:2018.2 6 2.1. Vannområdene våre Norge er delt inn i vannregioner som igjen er delt inn i En vannforekomst er en avgrenset mindre enheter; vannområdene. Et vannområde følger og betydelig mengde overflatevann som regel ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende eller grunnvann, som eksempelvis grunnvann og eventuelt kystvann. Et vannområde kan innsjø, elvestrekning, bekkefelt, dermed strekke seg over kommunegrenser, fylkesgrenser akvifer, del av fjord eller og landegrenser. kyststrekning. Dette er et sentralt begrep og den minste Dette dokumentet omfatter de tre vannområdene som forvaltningsenheten innen
Recommended publications
  • (Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Subarctic Lakes
    Master’s Thesis Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes Henna Kangosjärvi University of Jyväskylä Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences 24 May 2021 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ, Faculty of Mathematics and Science Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences Henna Kangosjärvi: Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes MSc thesis: 30 p., 4 appendices (4 p.) Supervisors: Docent Antti Eloranta and Senior Researcher Karl Øystein Gjelland Reviewers: Docent Timo Marjomäki and Senior Researcher Mikko Kiljunen May 2021 Keywords: diet, feeding, food web, salmonid fishes, stable isotope analysis Food-web studies integrate both biodiversity and ecosystem function and are thus a good tool for more holistic approaches in conservation biology. In food-web studies, ontogenetic niche shifts (i.e., changes in diet and habitat use as individuals grow) by generalist predators are important factors to consider in order to understand how ecological communities are structured and what affects their functioning. By using stable isotope and stomach content analyses, I investigated how fish community composition can affect the trophic niche (i.e., diet and habitat use) of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in nine subarctic lakes. The results indicated ontogenetic niche shifts in trophic position for both species. However, the fish community composition affected the ontogenetic niche shifts only with charr, so that trophic position of charr increased with length in charr-only fish community and decreased with length in lakes with multiple fish species.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Svensk Lydelse
    Lissie 1 Dajveprotokolle dan konvensjovnese Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre Njoelkedassh aalkuvistie § 1 Daennie protokollesne leah tjïelkestamme magkerh dajvh båatsoesïjth jïh saemiensïjth nubpene rijhkesne åadtjoeh båatsose nuhtjedh nimhtie guktie 6. artigkele jeahta dennie konvensjovnesne Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre. Geografigke nommh, tjïelkestimmieh jïh koordinaath (WGS 84 Nöörjesne jïh SWER99TM Sveerjesne) mah protokollesne meatan leah byjjes kaarhtijste vaaltasovveme. Nöörjesne leah kaarhteraajroste M-711 vaalteme, Staaten kaarhtevïerhkeste byjjehtamme, jïh Sveerjesne dehtie kaarhteste Översiktskartan 1:250000, Läntmäterieste byjjehtamme. Dajveh vuesiehtimmiekaarhtine leah vuesiehtamme dejnie kaarhtelissine 1-4. § 2 Båatsoesïjte jïh saemiensïjte, misse reaktah gåatoemasse dajvesne nubpene rijhkesne, disse dovne reaktah dajvese juhtedh jïh debpede bååstide vihth. Nov tjoevere dejtie kraenniesbåatsoesijtide jïh -saemiensijtide juhtemen bïjre bieljielidh. Jis eah seamedh jåhtadahken bïjre dellie Gåatomemoenehtse nænnoste guktie. Njoelkedassh gåatomedajvi bïjre § 3 Dolpi Troms fylhkesne Dolpin daah raasth (Kaarhtelissie 1): Noerhtene: Rijhkeraasteste Treriksrøysan baaktoe meatesth jaevriem Golddajávri jïh johkem Govdajohka jaavran Govdajávri, vyjrehkåbpoe tjaetsiegohkedahken mietie jaavran Cazajávri, meatesth daam jaevriem noerhtemes loektese (34 W 469568 7676869), vyjrehkåbpoe meatesth johkem Siktagur:sne jïh Gaskasuorg:sne johkese ´Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), daam
    [Show full text]
  • Sjørøyevassdragene I Nord-Norge; 100 Av 400 Mulige
    UTREDNING DN-utredning 1-2012 Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene DN-utredning 1-2012 EKSTRAKT: ABSTRACT: Kartleggingen av vel 400 nord-norske Mapping of more than 400 watercourses Utgiver: vassdrag viser at det er ca 100 sjørøye- in Northern Norway, shows that there are Direktoratet for naturforvaltning vassdrag i landsdelen. Undersøkelsene viser populations of anadromous Arctic char sam tidig at sjørøya blir stadig viktigere in about 100 of them. The investigations Dato: Mars 2012 når en beveger seg nordover, og helt nord also show that anadromous char becomes i landet er det mye sjørøye og svært lite more usual the further north you move. In Antall sider: 36 sjøørret. I Nordland er det omtrent bare Nordland county, almost all populations of Emneord: innsjø baserte bestander, mens det i Nord- anadromous char are lake-based while in Sjørøye Troms og Finnmark i tillegg er en del elve- North-Troms and Finnmark there are also Laks baserte bestander. Andelen individer som a number of river-based populations. The Sjøørret vandrer (i enhver populasjon), øker også part of the population which migrates to Sjøvandring når en beveger seg nordover. I rapporten sea, also increases as you move north. The Nord-Norge blir årsakene til de observerte tendensene report discusses the reasons behind the diskutert. observed differences. Keywords: Anadromous Arctic char Atlantic salmon Brown trout Sea-migration North-Norway Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som: Halvorsen, M.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 2 - 2001 Side 45 - 92 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 5. juni 2001 Innhold Side Forskrifter 1999 April 21. Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, Oslo (Nr. 1633) ...................................... 45 2000 Mars 15. Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo (Nr. 1661)............................. 46 Des. 13. Forskrift om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr. 103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr. 2136 I, III og IV, nr. 2137 III, Nordkapp (Nr.1662).................................. 48 Des. 19. Forskrift for åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Flatanger (Nr. 1663) ............... 48 2001 Mars 5. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 257).............................. 50 Mars 8. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 258)................................................................... 51 Mars 8. Forskrift om typiske turiststeder, Tinn (Nr. 259) .................................................................... 51 Mars 9. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 260)............................................... 51 Mars 13. Forskrift om snøscooterløype mellom Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa (Nr. 261)............. 52 Mars 20. Forskrift om politivedtekt, Surnadal (Nr. 262)....................................................................... 53 Mars 8. Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall,
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • 1 Sámi Natural Resource Exploitation in a Markebygd and Its Significance
    Sámi natural resource exploitation in a markebygd and its significance today.i Dikka Storm Tromsø Museum, University of Tromsø 1. Introduction In my investigation (Storm 1990) of the markebygd of Rásmirvuovdi/Gressmyrskogen on the island of Sážžá/Senja in the province of Romssa/Troms, I have reconstructed the settlement process from 1700 to 1900 AD. The focus was on the practice of Sámi resource exploitation – which resources and resource areas were used, and how the land was exploited – and what kind of Sámi settlements were connected to the different land-use patterns. By way of an introduction, I will discuss the concept of a Sámi coastal settlement, for which I have chosen to use the Norwegian word markebygd as a technical termii, and its position in relation to Sámi resource exploitation. I will point out the method by which these different economic adaptations can be studied over a period of two hundred years. This investigation forms a base from which one can work both synchronically and diachronically. At the moment, I am continuing the investigation, concentrating upon the resource exploitation patterns over the last century. As a conclusion, I will present some perspectives on the significance of documenting Sámi land use in a specific area. The markebygds in the provinces of Nordlándda/Nordland and Romssa/Troms have been discussed earlier in the scientific literature by Vorren (1958, 1976). He saw the settling process as indicating a change in the economy from a nomadic society via fishing and hunting to a settlement based on farming and fishery. He also focused on the economic differences between the Norwegian people along the coast and the markebygd population, and later on the sociological differences between Norwegian society and the Sámi settlements.
    [Show full text]
  • Snow Season Variability in a Boreal-Arctic Transition Area Monitored by MODIS Data
    Home Search Collections Journals About Contact us My IOPscience Snow season variability in a boreal-Arctic transition area monitored by MODIS data This content has been downloaded from IOPscience. Please scroll down to see the full text. 2016 Environ. Res. Lett. 11 125005 (http://iopscience.iop.org/1748-9326/11/12/125005) View the table of contents for this issue, or go to the journal homepage for more Download details: IP Address: 158.38.175.146 This content was downloaded on 30/11/2016 at 07:38 Please note that terms and conditions apply. You may also be interested in: Impacts of snow season on ground-ice accumulation, soil frost and primary productivity in a grassland of sub-Arctic Norway Jarle W Bjerke, Hans Tømmervik, Matthias Zielke et al. Record-low primary productivity and high plant damage in the Nordic Arctic Region in 2012 caused by multiple weather events and pest outbreaks Jarle W Bjerke, Stein Rune Karlsen, Kjell Arild Høgda et al. Satellite observed changes in the Northern Hemisphere snow cover phenology and the associated radiative forcing and feedback between 1982 and 2013 Xiaona Chen, Shunlin Liang and Yunfeng Cao Modeling the influence of snow cover on low Arctic net ecosystem exchange K A Luus, R E J Kelly, J C Lin et al. Changes in growing season duration and productivity of northern vegetation inferred from long-term remote sensing data Taejin Park, Sangram Ganguly, Hans Tømmervik et al. Consequences of changes in vegetation and snow cover for climate feedbacks in Alaska and northwest Canada E S Euskirchen, A P Bennett, A L Breen et al.
    [Show full text]
  • SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341
    plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE
    [Show full text]
  • DYLAN I Dividalen / Dieváidvuovdi
    DYLAN i Dividalen / Dieváidvuovdi Rapport från DYLAN WP 1 Tromsø 2012 Per Sjögren, Andreas Kirchhefer, Dikka Storm, Ingrid Sommerseth, Karl Frafjord, Arve Elvebakk 2 Forord Forskningsprojektet DYLAN (Hvordan skal vi forvalte DYnamiske LANdskaper?) är ett tvärvetenskapligt projekt med ena foten i naturvetenskapen med paleoekologi, dendroekologi, botanik, zoologi samt bevarandeekologi och andra i kulturvetenskapen med arkeologi och kulturhistoria. Tanken är att ge en helhetlig bild av hur fjellandskapet och de övre dalgångarna i Norge använts och förändrat sig genom historiens lopp, allt sedan sista istiden. Denna kunskapen kan sedan bilda fundamentet i en mer utvecklad strategi för att bättre tillvarata, skydda och utveckla, de naturliga och kulturella värdierna som finns i det fjällnära landskapet. Projektet startade i 2009 och fyra landskapsvernområden valdes ut som studieområde: Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen Nasjonalpark i Sogn of Fjordane, Grimsdalen landskapsvernområde i Oppland, Budalen landskapsverområde i Sør-Trøndelag samt Dividalen landskapsvernområde i Troms. Ansvaret för de fyra studieområdena fördelades mellan de fyra universitetsmuseerna i Bergen (Erdalen og Sunndalen), Oslo (Grimsdalen), Trondheim (Budalen) och Tromsø (Dividalen). Huvudfinansieringen av projektet kom från NFR, program Norsk miljøforskning mot 2015, ytterligare ekonomiskt stöd har dessutom mottagits från Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning och Sametinget. Föreliggande rapport är en sammaställning av både
    [Show full text]