Nr. 2 - 2001 Side 45 - 92

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 5. juni 2001 Innhold Side

Forskrifter 1999 April 21. Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, Oslo (Nr. 1633) ...... 45 2000 Mars 15. Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo (Nr. 1661)...... 46 Des. 13. Forskrift om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr. 103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr. 2136 I, III og IV, nr. 2137 III, Nordkapp (Nr.1662)...... 48 Des. 19. Forskrift for åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Flatanger (Nr. 1663) ...... 48 2001 Mars 5. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 257)...... 50 Mars 8. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 258)...... 51 Mars 8. Forskrift om typiske turiststeder, Tinn (Nr. 259) ...... 51 Mars 9. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 260)...... 51 Mars 13. Forskrift om snøscooterløype mellom Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa (Nr. 261)...... 52 Mars 20. Forskrift om politivedtekt, Surnadal (Nr. 262)...... 53 Mars 8. Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall, Nesodden (Nr. 292) ...... 55 Mars 26. Forskrift om politivedtekt, Lund (Nr. 295) ...... 57 Mars 23. Forskrift om båndtvang for hund, Nordre Land (Nr. 296) ...... 60 Mars 22. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 85, Arendal (Nr. 297) ...... 60 Feb. 15. Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa (Nr. 333) ...... 61 Mars 7. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ski (Nr. 334)...... 63 Mars 23. Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord (Nr. 336)...... 64 Mars 30. Forskrift om fiske i vassdrag, Troms (Nr. 337)...... 65 April 3. Forskrift om bruk av og orden i havner m.m., Lyngdal havnedistrikt, Lyngdal (Nr. 338) ...... 69 Mars 22. Forskrift om tilknytning til offentlig ledningsnett, Askøy (Nr. 392) ...... 74 Mars 26. Forskrift om gebyrregulativ for behandling av private regulerings- og bebyggelsesplaner mv., Fet (Nr. 393)...... 74 April 3. Forskrift om avløpsvatn frå hus, hytter og andre bygningar, Finnøy (Nr. 394) ...... 75 April 3. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Finnøy (Nr. 395) ...... 75 April 4. Forskrift om båndtvang for hund, Frosta (Nr. 396) ...... 76 April 5. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Vadsø, Kautokeino, Alta, Kvalsund, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby, Sør-Varanger og Berlevåg (Nr. 397) ...... 76 April 9. Forskrift om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark (Nr. 398) ...... 76 April 10. Forskrift om snøscooterløype, Skjervøy (Nr. 399) ...... 77 April 17. Forskrift om Stryn som typisk turiststed, Stryn (Nr. 400)...... 78 April 5. Forskrift om gebyrregulativ og betalingssatser, Aurskog-Høland (Nr. 447)...... 78 April 17. Forskrift om løyper for kjøring med snøskuter til fiskevann, Hemnes (Nr. 448)...... 78 Mai 4. Forskrift om fredning av Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo, Oslo (Nr. 449) ...... 79 April 25. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Molde, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla (Nr. 483)...... 80 April 26. Forskrift om ferdselsrestriksjoner langs deler av Rallarvegen, Hol (Nr. 484)...... 85 Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Borre, Hof, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Sande, Våle, Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme og Lardal (Nr. 485)...... 85 Mai 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 486) ...... 87 Mai 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal (Nr. 487) ...... 87 Mai 7. Forskrift om fartsbegrensninger på 5 knop i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr. 6, Kragerø (Nr. 488) ...... 89 Mai 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Harstad, Tromsø, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen (Nr. 489) ...... 91

Endringsforskrifter 2000 Mai 24. Endr. av gebyrregulativ for handsaming av plansaker, Førde (Nr. 1681)...... 49 2001 Mars 23. Endr. av forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999 og 2000, Kautokeino (Nr. 294)...... 57 Mars 13. Endr. av forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei (Nr. 335)...... 63

Diverse 2001 Mars 19. Opph. av forskrift om midlertidig vern i Høgefjell ved Flåvatn, Nome (Nr. 293)...... 57 April 4. Opph. av forskrift om konsesjonsvilkår for omsetning av videogram, Oslo (Nr. 446)...... 78

Rettelser Nr. 14/1998 s. 837 (i forskrift av 11. desember 1998 nr. 1273 om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold)...... 92

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside 21. april Nr. 1633 1999 45 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 5. juni 2001 Nr. 2

21. april Nr. 1633 1999

Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Oslo bystyre 21. april 1999. Kunngjort 29. mars 2001. § 1. Personer Kommunalt boligtilskudd ytes til personer med følgende ytelser: a. Lov om folketrygd: – Alderspensjon – Uførepensjon – Etterlattepensjon. b. Kommunalt antesipert alderspensjon for arbeidstakere i Oslo kommune c. Unge uføretrygdede med garantert minste tilleggspensjon far boligtilskuddet beregnet etter en inntekt tilsvarende folketrygdens minsteytelser. § 2. Bosted Søkere må være registrert i Oslo og ha trygdesak ved et av Oslos trygdekontor. § 3. Boliger Ordningen omfatter selvstendige boforhold. Pensjonater, hospitser og trygdeleiligheter faller utenfor ordningen. § 4. Fastsettelse av boligtilskudd Det ytes boligtilskudd til den delen av boutgiftene som overstiger 15% av inntekten. Boligtilskuddets størrelse fremkommer etter at eventuell bostøtte fra Husbanken eller kommunal saneringsstøtte er trukket fra boutgiftene. Boutgiftene etter samlet støtte kan ikke utgjøre mindre enn 15% av inntekten. Boligtilskuddets størrelse er begrenset til kr 1000 pr. mnd. ved en inntekt opp til 110% av folketrygdens grunnytelser. Ved en inntekt over 110% av folketrygdens grunnytelser avtrappes tilskuddsbeløpets størrelse i takt med økende inntekt. Tilskudd under kr 25,– utbetales ikke. Det ytes ikke boligtilskudd dersom samlet inntekt overstiger folketrygdens minsteytelser med mer enn 40%. § 5. Beregnede boutgifter Ved beregning av boutgiftenes størrelse inngår husleie, oppvarmingsutgifter (inklusive lys), renter og avdrag på boliglån, vedlikeholdsutgifter, kommunale avgifter, garasjeleie, renter av garasjelån samt andre utgifter en eventuell leier svarer etter leiekontrakten. Utgifter til garasje inngår kun dersom garasjen er en forutsetning for boforholdet. Dersom oppvarmingsutgiftene ikke kan legitimeres, settes disse til et årlig beløp som fastsettes av Bolig- og eiendomsetaten. Søkere som også er berettiget til statlig bostøtte plikter å søke støtte etter denne ordningen. Den statlige støtten skal gå til fradrag i boutgiftene før det kommunale boligtilskuddet beregnes. Dette gjelder f.eks. også fremleieinntekt og annen bostøtte (saneringsstøtte, statlig bostøtte og sosialhjelp til boutgifter o.l.). Boutgiftene legges til grunn i sin helhet når pensjonisten bor alene, sammen med ektefelle eller barn under 18 år. Det samme gjelder når hjemmeværende barn over 18 år er under utdanning og barnet ikke har større inntekt enn folketrygdens grunnytelser. Boutgiftene, unntatt avdrag på boliglån, deles likt når den trygdede bor sammen med andre personer, barn over 18 år i arbeid eller under utdanning, som har større inntekt enn folketrygdens grunnytelser. Avdrag på lån belastes den person som eier vedkommende bolig. Fremleiere omfattes ikke av denne delingen. Dersom de samlede boutgifter synes uforholdsmessig høye og dette skyldes boligens størrelse i forhold til husstanden, kan beregningsgrunnlaget reduseres ved en beregnet fremleieinntekt dersom den trygdede har lovlig adgang til fremleie. 15. mars Nr. 1661 2000 46 Norsk Lovtidend

§ 6. Basisleie Basisleien er utgangspunktet for beregningen av den andel av boutgiftene som den trygdede må klare uten støtte. Basisleien utgjør 15% av folketrygdens grunnytelser og et beløp tilsvarende full kommunal tilleggspensjon til folketrygden. Basisleien reguleres 1. januar hvert år i takt med grunnytelsene i folketrygden pr. samme dato. Boutgifter mindre enn basisleien gir ikke rett til boligtilskudd. § 7. Søknadsbehandling Søknad om kommunalt boligtilskudd fremsettes skriftlig på eget fastsatt skjema. Søkeren plikter å gi de opplysninger som kreves for at søknaden skal kunne behandles. Når søknaden er avgjort, skal søkeren gis skriftlig melding om avgjørelsen og om søkerens eventuelle rettigheter/plikter i forhold til avgjørelsen. § 8. Avslag/inndragning/krav om tilbakebetaling Bydelen kan avslå krav på ytelser, kreve ytelser tilbakebetalt, eller helt eller delvis inndra eller holde tilbake bevilget ytelse når vedkommende: a. har fullt underhold i sykehus eller sykehjem o.l. etter særlov eller for kommunal regning b. får redusert sin folketrygdytelse c. ikke gir riktige opplysninger slik det blir krevet, har gitt uriktige opplysninger, eller fortiet forhold av betydning d. soner frihetsstraff eller er innsatt i sikringsanstalt, uten at folketrygdens grunnpensjon er inndratt e. ikke retter seg etter pålegg gitt i disse forskrifter. § 9. Fornyet behandling Spørsmål om rett til boligtilskudd og tilskuddets størrelse kan tas opp til ny behandling hvis det kommer frem nye opplysninger eller forholdene endres. § 10. Refusjon i etterbetalte folketrygdytelser Det kan kreves tilbakebetaling av utbetalt boligtilskudd ved ev. etterbetaling av ytelser fra folketrygden eller annen offentlig eller privat pensjonsordning til samme person, til samme formål og i samme tidsrom. § 11. Utbetaling Boligtilskuddet utbetales fra den 1. i den måned krav fremsettes og stopper ved utgangen av den måned rettigheten opphører. Krav om boligtilskudd kan ikke fremsettes før stønad er innvilget fra folketrygden. § 12. Klage Avgjørelser om boligtilskudd kan påklages til klagenemnda i Oslo. § 13. For meget utbetalt boligtilskudd Dersom det er utbetalt for meget i kommunalt boligtilskudd pga. feilaktige/mangelfulle opplysninger fra den trygdede: a. kan bydelen inngå avtale med vedkommende om tilbakebetaling av beløpet b. avgjør klagenemnda i Oslo om beløpet skal ettergis helt eller delvis eller om det skal kreves tilbakebetalt i tilfeller hvor vedkommende nekter slik tilbakebetaling. § 14. Administrasjon Kommunalt boligtilskudd administreres av Bolig- og eiendomsetaten gjennom bydelene. Nærmere regler om ordningen fastsettes av Bolig- og eiendomsetaten. § 15. Endringer Endringer i forskriftene treffes av bystyret. Rettigheter etter forskriftene kan endres, innskrenkes eller oppheves ved bystyrevedtak. § 16. Ikrafttreden Forskriftene trer i kraft etter administrasjonens nærmere bestemmelser.

15. mars Nr. 1661 2000

Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Oslo bystyre 15. mars 2000. Kunngjort 29. mars 2001. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål Bostøtte for kommunale leietakere er en løpende, kommunal bostøtteordning som skal gjøre det mulig å leie kommunal bolig. § 2. Definisjoner a) Bostøtte for kommunale leietakere Bostøtte for kommunale leietakere er en løpende bostøtteordning for leietakere i kommunalt disponerte 15. mars Nr. 1661 2000 47 Norsk Lovtidend

boliger. Støtten fremkommer som differansen mellom husstandens godkjente boutgifter og rimelig boutgift, multiplisert med en nærmere bestemt dekningsprosent. b) Rimelig boutgift Med rimelig boutgift menes en nærmere fastsatt prosentvis andel av husstandens samlede, gjennomsnittlige bruttoinntekt ved siste års ligning. c) Godkjent boutgift Med godkjent boutgift menes den til enhver tid gjeldende husleie. Utgifter til strøm og fyring tas ikke med i beregningsgrunnlaget. § 3. Forholdet til andre kommunale støtteordninger Leietakere som også er berettiget til andre kommunale støtteordninger, som kommunalt boligtilskudd (KBT) eller saneringsstøtte for beboere berørt av byfornyelse, kan i stedet velge en av disse ordningene. Leietaker har imidlertid kun rett til én av de kommunale støtteordningene. Kapittel 2. Vilkår for å få kommunal bostøtte § 4. Vilkår For å ha krav på ytelser i henhold til denne forskriften må følgende vilkår være oppfylt: a) Søker må ha fått vedtak om rett til å leie kommunalt disponert bolig i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for tildeling av bolig til vanskeligstilte. For eksisterende leieforhold gjelder ikke dette kravet. b) Søker skal ha søkt om statlig bostøtte fra Husbanken. Ved underskrift på søknad om bostøtte for kommunale leietakere, gir søker kommunen fullmakt til å kreve at den statlige bostøtten blir utbetalt til kommunen som refusjon for den kommunale bostøtten som gis. c) Boligen må tilhøre den boligmassen som forvaltes av Boligbedriften. Kapittel 3. Beregning av bostøtte § 5. Utmåling Bostøtte for kommunale leietakere er behovsprøvd. Støtten beregnes på bakgrunn av husstandens boutgifter, samlede inntekt og antall personer i husstanden. Bostøtte ytes med 90% av de godkjente boutgiftene som overstiger rimelig boutgift. Til grunn for utmålingen legges husstandens samlede bruttoinntekt (trygdeavgiftsgrunnlaget) ved siste års ligning. I særlige tilfeller kan løpende, dokumenterte inntekter legges til grunn. Husbankens til enhver tid gjeldene regler for behandling av formue i forbindelse med beregning av statlig bostøtte nyttes også for den kommunale bostøtten for leietakere i kommunale boliger. Boutgift er den til enhver tid gjeldende husleie. Som rimelig boutgift, regnes 15 % av en årlig inntekt til og med kr 50.000 for enslige og kr 80.000 for husstander på to personer, med tillegg av kr 10.000 pr. husstandsmedlem ut over to personer. Rimelig boutgift øker med økende inntekt. For hver påbegynt økning på kr 10.000 i inntekt øker satsen for beregning av rimelig boutgift med ett prosentpoeng opp til en inntekt på kr 80.000 for enslige og kr 110.000 for husstander på to personer, med tillegg av kr 10.000 pr. husstandsmedlem utover to personer. Deretter øker prosentsatsen med ett prosentpoeng for hver påbegynt økning i inntekten på kr 5.000. Det beregnes ikke bostøtte av: Årlige boutgifter som er lavere enn: – For husstander med en person: kr 6.000 – For husstander med to eller flere personer: kr 10.500. Bostøtte til kommunale leietakere gis ikke dersom støttebeløpet blir mindre enn kr 600,– pr. år. § 6. Bortfall av støtte Retten til bostøtte for kommunale leietakere opphører dersom husstanden fraflytter kommunal bolig. Kapittel 4. Regler om saksbehandling § 7. Utbetaling Bostøtte gis etter søknad. Støtten utbetales fra den første i den måned krav fremsettes og stopper ved utgangen av den måneden rettigheten opphører. Støtten betales direkte til Boligbedriften. Der hvor Ungbo leier av Boligbedriften, utbetales støtten direkte til Ungbo etter søknad fra beboeren. Det er et vilkår at husstander som er berettiget til statlig bostøtte søker om dette, og at denne eventuelle støtte utbetales direkte til kommunen, som samordner utbetalingen. Bostøtten skal omregnes ved hvert årsskifte i forbindelse med eventuelle nye leieøkninger. Støttemottakere skal sende kopi av skatteoppgjøret innen utgangen av hvert kalenderår. Mottakere er forpliktet til å gi melding om enhver endring som kan ha betydning for støtteberegningen. Søker plikter umiddelbart å oppgi eventuelle endringer i inntekt. § 8. Klage Vedtak i henhold til nærværende forskrift kan påklages etter de alminnelige regler. 19. des. Nr. 1663 2000 48 Norsk Lovtidend

§ 9. Administrasjon og rapportering Ordningen i herværende forskrift administreres av Bolig- og eiendomsetaten. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 10. Delegering av myndighet til å gi detaljerte retningslinjer Byrådet gis fullmakt til å fastsette detaljerte og/eller utfyllende retningslinjer etter denne forskriften. § 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. april 2000. Den får tilbakevirkende kraft, bare for trygdede, i forhold til når ny husleie i år 2000 blir pålagt.

13. des. Nr. 1662 2000

Forskrift om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr. 103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr. 2136 I, III og IV, nr. 2137 III. Fastsatt av Kystdirektoratet 13. desember 2000 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 22. februar 1991 nr. 119 fra Fiskeridepartementet. Kunngjort 29. mars 2001. Grensene i sjøen for Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjø skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Haavika – St. Tamsøy – Strandbukta: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 35 Nordverdi Østverdi 1. 7840 085 463 630 2. 7840 596 460 858 3. 7848 476 461 038 4. 7847 586 455 308 5. 7842 686 449 608 6. 7845 270 446 635

I farvannet Magerøysundet – Måsøyfjorden – Grunnlinja – Norskehavet – Sværholtklubben: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 35 Nordverdi Østverdi 7. 7871 110 444 818 8. 7871 526 445 348 9. 7874 786 443 058 10. 7878 206 438 878 11. 7876 566 433 368 12. 7894 302 429 937 13. 7898 631 452 319 14. 7894 938 495 173 15. 7873 865 488 382

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. Grensene er gjort gjeldene fra 1. juni 2001. Fra samme tidspunkt oppheves Honningsvåg havnedistrikt fastsatt av Fiskeridepartementet 26. november 1979.

19. des. Nr. 1663 2000

Forskrift for åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Flatanger kommunestyre 19. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 29. mars 2001. 1. Serveringssteder skal generelt på ukens fire første dager (mandag – torsdag), og på søndager kun være åpen fram til kl. 01.00. Mellom kl. 01.00 og 06.00 skal serveringsstedene være stengt. 2. Serveringsstedene har anledning til å ha åpent fram til kl. 02.30 på følgende dager: – Fredager – Lørdager – Mellomjula fra og med 26. desember til og med 31. desember 24. mai Nr. 1681 2000 49 Norsk Lovtidend

– 16. mai (når denne ikke faller på bevegelig helligdag) Mellom kl. 02.30 og kl. 06.00 skal serveringsstedet være stengt.

24. mai Nr. 1681 2000

Forskrift om endring av gebyrregulativ for handsaming av plansaker, Førde kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Førde bystyre 24. mai 2000 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 10. mai 2001. Det er gjort endringar i forskrift av 16. september 1998 nr. 962 om gebyrregulativ for handsaming av plansaker, Førde kommune, Sogn og Fjordane. Forskrifta lyder etter endringane: 1.0 Gebyr Dispensasjonar frå kommuneplanen si arealdel, PBL § 7 kr 1.580,– Dispensasjon frå regulerings-/utbyggingsplan, PBL § 7 kr 3.170,– Oppstartsvedtak regulerings-/utbyggingsplan, PBL § 30 kr 3.170,– Mindre vesentleg endring, PBL § 28–1 nr. 2 kr 3.170,– Endring av regulerings-/utbyggingsplan, PBL § 28–1 nr 1 kr 3.170,– Utbyggingsplan, PBL § 28–2 kr 2.430,–

+ Arealgebyr – Inntil 5.000 m2 kr 3.170,– – 5.001 – 10.000 m2 kr 5.610,– – over 10.000 m2 (maks arealgebyr) kr 10.600,–

Reguleringsplan, PBL § 30 og § 27–1 kr 3.170,– + Arealgebyr – Inntil 5.000 m2 kr 4.240,– – 5.001 – 10.000 m2 kr 7.410,– – Over 10.000 m2 (maks arealgebyr) kr 12.720,–

Dersom ei endring av utbyggings-/reguleringsplan gjeld endring av areal og føremål, vert arealgebyr å betale i samsvar med det areal som skal endrast. Gebyret skal dekke det arbeid Førde kommune har med søknaden. Kravet til fagleg utgreidde og framstilte planar skal gjelde fullt ut, og tiltakshaver skal dekke alle utgifter til dette, kopiering, annonsering og liknande i forkant av søknad. 2.0 Avbroten plansak Avhengig på kva tidspunkt i saka denne vert avbroten skal gebyret avreknast som del av fullt gebyr. Rådmannen får fullmakt til slik avgjer. 3.0 Avgjer om betaling – Gebyr skal betalast av søkjar før saka vert fremja fyrste gongen for planutvalet. – Betaling skal skje til Førde kommune etter rekning frå kommunen. – Rekninga skal vere i samsvar med dei satsane som gjeld på tidspunktet for søknaden. 4.0 Regulering av gebyr Dette gebyrregulativ skal regulerast kvart år i samsvar med konsumprisindeksen. Justering skal skje 1. januar kvart år med indeks pr. desember året før. Beløp skal avrundast nedover til næraste kr 10,–. Plansjefen syter for kunngjering. 5.0 Klage på gebyr Klager på gebyr og storleiken på dette skal handsamast av planutvalet. 6.0 Urimelege gebyr Dersom gebyret etter dette regulativ vert urimeleg høgt, kan rådmannen sette eit passande gebyr. 7.0 Timesatsar medgått tid – Siv.ark/siv.ing: Kr. 520,– – Ingeniør: Kr. 420,– – Mannskap: Kr. 310,–. 5. mars Nr. 257 2001 50 Norsk Lovtidend

5. mars Nr. 257 2001

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 5. mars 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 og § 34, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk. Kunngjort 29. mars 2001. § 1. Fisketider Det er tillatt å fiske laks og sjøaurer i følgende vassdrag i de angitte tidsrom: Vassdragsnavn Tidsrom (fra og med til og med) Tovdalselva 1. juni – 31. august Otra 1. juni – 15. september Songdalselva 15. juli – 30. september Mandalselva med Kosåna 1. juni – 15. september Audna 1. juni – 15. september Lygna med Litleåna og Møska 1. juni – 15. september Kvina med Litleåna 1. juni – 15. september Sira 15. juni – 14. september Feda 1. august – 31. august

Fiske etter anadrome laksefisk er bare tillatt i hovedelva i alle de ovenfor nevnte vassdrag, unntatt i Lygna, Kvina og Mandalselva. I Lygna er slikt fiske tillatt i hovedelva og i sideelvene Litleåna og Møska. I Kvina er slikt fiske tillatt i hovedelva og i sideelva Litleåna. I Mandalselva er slikt fiske tillatt i Kosåna. Det er ikke tillatt å fiske laks eller sjøaure i noen andre vassdrag i Vest-Agder. § 2. Avgrensning Følgende innsjø regnes som innlandsvann og unntas fra begrensningene i § 1: Ytre Øydnevann § 3. Døgnkvote Døgnkvoten blir definert som det totale antall anadrome laksefisk (laks og/eller sjøaure) hver fisker kan avlive hvert døgn. Døgnkvoten er på til sammen 5 fisk for elvene i Vest-Agder. Kvoten er personlig og følger fiskekortdøgnet eller hver påbegynte dato for helg-, uke- og sesongkort. Fisk som blir satt ut igjen levende, i god form, blir ikke regnet inn i kvoten. Det er ikke lov å sette ut igjen død, døende eller alvorlig skadet fisk, f.eks. fisk som har svelget agnet. Når en fisker har nådd døgnkvoten skal fisket opphøre. § 4. Krøkingsforbud Det er ikke lovlig å fiske på en slik måte at fisk blir krøket. En fisk er definert som krøket dersom kroken ikke sitter i eller umiddelbart i nærheten av kjeften. All krøket fisk skal straks settes ut igjen i elva. Dersom en krøker fisk og dette skyldes fiskeutstyret eller måten utstyret brukes på, skal dette fisket straks opphøre. § 5. Forbud mot fiske av vinterstøing Dersom vinterstøinger blir fanget, skal de straks settes ut igjen i elva, mest mulig uskadd. § 6. Bruk av redskap som kan fylles med vann Fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann er forbudt. § 7. Fiske etter innlandsfisk På lakse- og sjøaureførende strekninger kan fylkesmannen gi tillatelse til å fiske annen fisk enn laks og sjøørret til andre tider enn gitt i § 1, forutsatt at det foreligger en samlet plan for utførelse og kontroll av slikt fiske i det enkelte vassdrag. Laks eller sjøaure som blir fanget utenom lovlig fisketid eller på redskap som ikke er tillatt for disse artene skal straks kastes ut igjen, mest mulig uskadd. § 8. Ålefiske Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke innretninger som er konstruert for fiske etter ål. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. § 10. Straff Brudd på denne forskrift er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 10. mai 2000 nr. 511 om fisketider og redskap i vassdrag som fører laks og sjøaure, Vest-Agder. 9. mars Nr. 260 2001 51 Norsk Lovtidend

8. mars Nr. 258 2001

Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 8. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 29. mars 2001. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Båtnes – Straumen – Raudtindvatnet Snøscooterløypa starter fra Båtnes og følger lia nordover før den svinger mot øst til Straumen/Reinbakken, og videre sørover før den går ned på sjøisen før Grasbergneset og fra sjøisen via Nordlenangsbotn til nordbredden av Raudtindvatnet (= nedre Rundtindvatnet). Svensby – Jægervassbotn, med sidegrein til Trollvatnet Snøscooterløypa går langs Storåsvegen (skogsveg) fra fylkesveg 312 på Svensby til grensen mellom eiendommene 123/8 og 123/11 øst for Storåsen. Derfra ca 100 meter østover langs grenseveg, videre ca 400 meter nordover langs myr til eiendommen 123/7, krysser Trollvasselva østover, derfra ca 500 meter nordover langs myr, krysser Trollvasselva over til elvas vestside og ender på eiendommen 121/2, i en avstand av ca 200 meter fra Jægervatnet leirskole. Sidegreina starter ved snuplassen på Storåsvegen, ca 2 km fra fylkesveg 312. Derfra går løypa østover til Trollvasselvas utløp fra Trollvatnet. Nord-Lenangen – Vákkas Løypa starter fra Rautindløypa ved Vassdalselva i Nordlenangsbotn, følger vest for Botnelva til Nedrevatnet, Øvrevatnet og til endepunkt øst for høyde 293 i botn av dalen. § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Løypa fra Båtnes forbi Straumen kan også brukes til og med 4. mai, men ved usikre isforhold stenges løypa tidligere. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare. § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. § 6. Forskrift av 23. desember 1998 nr. 1285 om snøscooterløyper, Lyngen kommune, Troms, oppheves samtidig.

8. mars Nr. 259 2001

Forskrift om typiske turiststeder, Tinn kommune, Telemark. Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 8. mars 2001 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) § 3 fjerde ledd. Kunngjort 29. mars 2001. Rjukan sentrum, Tinn Austbygd og Atrå, Tinn kommune, skal regnes som typiske turiststeder i påsken, samt månedene juni, juli og august. I denne perioden er utsalgsstedene her unntatt fra de alminnelige bestemmelsene om åpningstider i åpningstidsloven § 2. Denne forskriften trer i kraft straks.

9. mars Nr. 260 2001

Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 9. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 29. mars 2001. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Nordmannvikdalen Løypa starter i Nordmannvika, sør for elva. Ei stikkløype på ca 0,5 km kommer fra nordsida av Nordmannvikelva, krysser den og møter hovedløypa, som går videre opp Nordmannvikdalen på østsida av elva til Gaukenes, med stikkløype til idrettslagshytta, videre fra Gaukenes på nordsiden av elva, hvor det legges opp en arm til Sánnjáriehppi. Løypa i dalen følger videre til Rundvatnet og har endepunkt ved det øverste av Nordmannvikvatnan. 13. mars Nr. 261 2001 52 Norsk Lovtidend

Olderdalen – Nomedalen – Holmenvatnet – Birtavarre Løypa starter på nordsida av Olderdalselva ved vei 1, følger Vannverksveien ca 1 km oppover dalen hvor elva krysses, og går over grusbanen til Slettveien. Løypa går videre ovenfor bebyggelsen mot Nomedalen, opp dalen på sørsida av elva og videre langs elva, vekselvis på høyre og venstre side, (slik NGI-rapporten 984020-1, har inntegnet). Videre over vannet (h. 827) og over Noammerjiehkki til Holmenvatnet, over Badjánancahca, langs sørsida av Badjánanvággi til Nesset i Birtavarre. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging ved skredfare eller annen akutt fare. For løypa mellom Olderdalen og inn Nomedalen har kommunen utpekt en kommunal tjenestemann som har ansvaret for å stenge løypa ved skredfare. Birtavarre – Guolasjávri – Duolbajávri Løypa starter ved Nesset i Birtavarre, følger nordsida av elva til Nyvoll, krysser elva ved nederste Holmen bru, følger elvekanten til Holmen, og gammel vei til kraftstasjonen. Stikkløype (på ca 2 km) til Skattvoll med arm til Røde Kors-brakka (langbrakka) kommer inn på hovedløypa like sør for kraftstasjonen. Videre følger den gammelt elveleie på sørsiden av dalen, og anleggsveien til Guolas, om Sabetjohka, opp til hjelpestasjonen ved Guolasjávri. En sløyfe av løypa går fra Røde Kors-hytta sørøstover til Stuoranjárga og Sandmælen, Lágosjohka og vestnordvestover vatnet til Sinaidmohkki. Fra Guolasjávri går løypa videre til hytte ved Sinaidmohkki, opp dalen til Goddejávri og over til Duolbajávri (h. 974). Gaiskridi – Manndalen – Uhcávákkas – Duolbajávri Løypa går fra Gaiskridi i Manndalen, og følger hovedsakelig elveisen opp til Apmelašsæter. Fra Ápmelaš går løypa inn til Uhcávákkas og opp på fjellet til Duolbajávri. Goddejávri – «Solgropa» – Magervatnet Løypa går fra Goddejávri til unna Goddejávri, om «Solgropa» til unna Njárggajávri, Lávvojávri og videre nordover til Magervatnet (h. 980). Duolbajávri – Čiččenjávri – Bievlajávri Løypa går fra Duolbajávri (h. 974) via Moskkuráššajávri, Čiččenjávri, Cáhppesjávri til Bievlajávri. § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai, med følgende unntak: – Løypa mellom Ápmelašsæter og Duolbajávri åpnes tidligst 16. mars. – Løypa mellom Gaiskridi og Ápmelašsæter stenges seinest 20. april. – Løypa mellom Birtavarre og anleggsveien stenges seinest 20. april. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kåfjord kommune bekjentgjør åpning når fjelltjenesten/kommune har godkjent merking. § 3. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare. § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. februar 20001 om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord kommune, Troms. 0 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. mars Nr. 261 2001

Forskrift om snøscooterløype mellom Gáivuotna-Kåfjord kommune og Nordreisa kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 13. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 29. mars 2001. § 1. Følgende faste løype for snøscooter er opprettet: Sammenbindingsløype Geatkkutluoppal – kommunegrensa mellom Nordreisa og Gáivuotna-Kåfjord – Gussagorra Løypa starter fra Geatkkutluoppal, og går sørvestover forbi Loamijávri og Bajimus Ahkkejávri til Ahkkejohka ved kommunegrensa og går videre til Gussagorra. Sammenbindingsløypa er åpen kun når begge kommuner, Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa, har merket løypa på sin side av kommunegrensa.

§ 2. Løypa tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 1. mai. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Gáivuotna-Kåfjord kommune bekjentgjør åpning når fjelltjenesten/kommune har godkjent merking i Gáivuotna-Kåfjord kommune. Nordreisa kommune bekjentgjør åpning når fjelltjenesten/kommune har godkjent merking i Nordreisa kommune. 20. mars Nr. 262 2001 53 Norsk Lovtidend

§ 3. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare. § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

20. mars Nr. 262 2001

Forskrift om politivedtekt, Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Surnadal kommunestyre 31. august 2000 med heimel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 20. mars 2001. Kunngjort 29. mars 2001. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halde oppe den allmenne orden eller for å regulere ferdsla. § 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. § 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve. 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Det er forbode å bere ladd skytevåpen på offentleg stad. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 7. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den almenne orden. § 8. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet. § 9. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak. § 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og 20. mars Nr. 262 2001 54 Norsk Lovtidend krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 12. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. § 13. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren eller ulempen som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stades. § 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande førsegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 15. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å gjere reine lys- og luftegraver som er knytta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk. § 16. Takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras. § 17. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kap V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 19. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 20. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Lause hundar må ikkje sleppast inn eller takast med på kyrkjegard. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. § 22. Farlege hundar Politiet kan fastsette at hund som kan plage menneske eller dyr, på offentleg stad skal haldast i band eller ha munnkorg. 8. mars Nr. 292 2001 55 Norsk Lovtidend

§ 23. Bandtvang m.m. 1. På offentleg stad er det forbode å la tispe gå laus i løpetida. 2. Hund skal vere utstyrt med halsband med namn, adresse og telefonnummer til eigaren eller den som har ansvaret for hunden, eller vere lovleg merka på annan måte. 3. Eigar eller den som har ansvar for hund pliktar straks å fjerne ekskrement som hundar let etter seg på offentleg stad. § 24. Sal, avliving o.a. Politiet kan ta hand om hund som går laus i strid med føresegnene i § 22 og § 23. Let den som eig eller har hunden vere å hente hunden innan ei veke etter at han eller ho er varsla personleg eller ved lysing i pressa, kan politiet selje eller avlive hunden. Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som i hovedsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m. Den som vil lage til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet. Plikt til å melde frå gjeld óg samkome med dans eller anna tilstelning som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 27. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Reglane i denne paragrafen er ikkje til hinder for at born som har fylt 13 år har tilgjenge til alkoholfrie arrangement som er spesielt innretta for born, sjølv om dei ikkje er saman med foreldre eller føresette. Slike arrangement må ikkje halde på lenger enn til kl. 2200. Løyve til å halde slike arrangement kan gjevast for inntil eit år av gongen. Kapittel X. Ymse føresegner § 28. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene. § 29. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. § 30. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelde 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Forskrift av 7. februar 1966 nr. 4555 om politivedtekt, Surnadal kommune, Møre og Romsdal, fell bort frå same tid.

8. mars Nr. 292 2001

Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall, Nesodden kommune, Akershus. Fastsatt av Nesodden kommunestyre 8. mars 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 81 og § 32 annet ledd. Kunngjort 5. april 2001. § 1. Formål Forskriften har til formål å sikre en miljømessig forsvarlig behandling av bygge- og anleggsavfall (BA-avfall) ved å bidra til høy grad av avfallsreduksjon og gjenvinning og slik at disponering av restavfall forårsaker minst mulig skade og ulempe. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alt bygge- og anleggsavfall (BA-avfall) i Nesodden kommune. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: 8. mars Nr. 292 2001 56 Norsk Lovtidend

a) Bygge- og anleggsavfall (BA-avfall): Produksjonsavfall, dvs. overflødige og kasserte gjenstander, stoffer og materiale fra bygge- og anleggsvirksomhet og fra riving eller rehabilitering av bygninger. b) Behandling av avfall: Sortering, gjenvinning, deponering eller andre godkjente disponeringsmåter. c) Gjenvinning av avfall: Nyttiggjøring i form av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. d) Ombruk: Bruk av kasserte eller overflødige gjenstander/produkter i dets opprinnelige form flere ganger. e) Materialgjenvinning: Utnyttelse av avfall slik at materiale beholdes helt eller delvis enten til sitt opprinnelige formål eller til andre formål. Ved direkte gjenvinning brukes avfallet som råstoff for lignende produkter. Ved indirekte gjenvinning omdannes avfallet til andre typer produkter. f) Energiutnyttelse: Utnyttelse av energien i avfall gjennom forbrenning, prolyse e.l. g) Avfallsprodusent: Tiltakshaver/virksomhet som genererer BA-avfall. h) Avfallstransportør: Virksomhet/person som arbeider med oppsamling, innsamling og/eller transport av avfall. i) Avfallsanlegg: Virksomhet som mottar avfall for behandling. § 4. Avfallsprodusentens ansvar Avfallsprodusenten har ansvaret for en forsvarlig behandling av avfallet, herunder: a) At mengden BA-avfall som genereres reduseres i størst mulig grad b) Størst mulig grad av sortering av BA-avfallet c) At BA-avfallet holdes atskilt fra annet avfall d) Sikre at BA-avfallet leveres til godkjent avfallsanlegg e) Sikre at BA-avfallet som er spesialavfall håndteres i tråd med gjeldende regelverk, herunder at avfallstransportøren oppfyller sine forpliktelser. § 5. Avfallstransportørens ansvar Avfallstransportøren har ansvaret for å sørge for en forsvarlig behandling av avfallet, herunder: a) At avfallet skal leveres til godkjent avfallsanlegg b) At det føres journal over mengde og type BA-avfall som transporteres og hvor avfallet leveres. c) At sortering på BA-avfallet opprettholdes. Avfallstransportørens ansvar innebærer ikke at avfallsprodusenten fritas for sitt ansvar. § 6. Avfallsanlegg Avfallsanlegg som tar i mot BA-avfall skal ha nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. § 7. Opplysningsplikt, veiledning mv. Kommunen skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet i denne forskrift og herunder gi opplysninger om hvilke avfallsanlegg som finnes for ulike typer BA-avfall. Kommunen kan kreve at avfallsprodusent, avfallstransportør og avfallsanlegg gir de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter denne forskrift. Dette gjøres ved bruk av fastsatt skjema for avfallsplan eller forenklet avfallsplan. Forøvrig gjelder bestemmelsene om opplysningsplikt, granskning og pålegg om undersøkelse i Forurensningslovens § 49, § 50 og § 51. § 8. Vedtak om styring av BA-avfall Kommunen kan gi avfallsprodusenten pålegg om kildesortering og bestemt behandlingsmåte av BA-avfallet. Pålegg etter denne bestemmelse skal baseres på en avveining av fordeler og ulemper med vedtak, særlig hensynet til miljøet og hva som fremstår som samfunnsøkonomisk forsvarlig. I avveiningen skal behandlingsmåten normalt prioriteres som følger: 1. Ombruk 2. Materialgjenvinning 3. Energiutnyttelse 4. Deponering. § 9. Tilsyn og kontroll Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes og kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. Forutsetningen for eventuelt unntak er at avfallsprodusent, avfallstransportør eller avfallsanlegget dokumenterer at alternativ håndtering ikke medfører brudd på forurensningsloven og for øvrig oppfyller formålet i § 1 i denne forskrift. I den grad BA-avfallet inneholder spesialavfall, skal kommunen føre tilsyn med at leveringsplikten for spesialavfall etter § 8 i forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 nr. 362 blir oppfylt. § 10. Administrative kostnader Kommunen kan dekke sine kostnader med å administrere og håndheve denne forskriften gjennom et administrasjonsgebyr. § 11. Forurensningsgebyr ved forhold i strid med forskriften For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle forurensningsgebyr til staten i medhold av forurensningslovens § 73. 26. mars Nr. 295 2001 57 Norsk Lovtidend

§ 12. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. § 13. Straff Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer forurensningslovens § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78, siste ledd og § 79 siste ledd. § 14. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft en måned etter kunngjøring.

19. mars Nr. 293 2001

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern i Høgefjell ved Flåvatn, Nome kommune, Telemark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 19. mars 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 7 annet ledd, jf. delegeringsvedtak av 1. juli 1994. Kunngjort 5. april 2001. 1. Forskrift 29. april 1991 nr. 256 om midlertidig vern i Høgefjell ved Flåvatn i Nome kommune i Telemark oppheves. 2. Opphevelsen trer i kraft straks.

23. mars Nr. 294 2001

Forskrift om endring av forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999 og 2000, Kautokeino kommune, Finnmark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. mars 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 15 pkt. 2, jf. kgl.res. av 2. april 1982 nr. 593 om jaktbare arter og deres jakttidsrammer. Kunngjort 5. april 2001. I I forskrift av 20. mai 1999 nr. 493 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999 og 2000, Kautokeino kommune, Finnmark, gjøres følgende endringer: Tittelen skal lyde: Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999, 2000 og 2001, Kautokeino kommune, Finnmark. § 1 endres slik at årstallet 2000 byttes ut med årstallet 2001. II Endringene trer i kraft straks.

26. mars Nr. 295 2001

Forskrift om politivedtekt, Lund kommune, Rogaland. Fastsatt av Lund kommunestyre 14. desember 2000 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 26. mars 2001. Kunngjort 5. april 2001. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de 26. mars Nr. 295 2001 58 Norsk Lovtidend stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert ol. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver og i tettbygd strøk innenfor den tidligere Lund kommune også for renhold av fortau og rennestein utenfor eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras og i tettbygd strøk innenfor den tidligere Lund kommune også etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk innenfor den tidligere Lund kommune plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 26. mars Nr. 295 2001 59 Norsk Lovtidend

§ 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 23. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 24. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted, på turveger og i friluftsområder i nær tilknytning til slike er det forbudt å la hund gå løs. For øvrig er det på offentlig sted forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 25. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23 og § 24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 26. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 27. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. 22. mars Nr. 297 2001 60 Norsk Lovtidend

Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 28. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 29. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 30. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 31. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 4. mai 1966 nr. 4530 om politivedtekt, Lund kommune, Rogaland.

23. mars Nr. 296 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Nordre Land kommune, Oppland. Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 20. februar 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 23. mars 2001. Kunngjort 5. april 2001. § 1. I tiden fra og med 21. august til 1. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Nordre Land kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsene i § 1 gjelder ikke for: a) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. b) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. c) godkjent ettersøkshund i ettersøksekvipasje når ekvipasjen på oppdrag fra viltmyndigheten eller politiet benyttes i ettersøk etter skadet vilt. d) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Bestemmelsene i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 3. Brudd på denne forskriften er straffbart. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift om båndtvang for hund i Nordre Land herred av 26. april 1944 og forskrift av 25. september 1947 nr. 2 om båndtvang for hund, Torpa kommune, Oppland.

22. mars Nr. 297 2001

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 85, Arendal kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Arendal bystyre 22. mars 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 85. Kunngjort 5. april 2001. Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 85 tillates ikke plassert innefor følgende deler av Arendal kommune: 1. Sjøområdene innenfor Arendal havnedistrikt, jf. sjøkart nr. 7 og 8. 2. Innenlands ferskvann og vassdrag for øvrig. 3. Friområdene og områdene for skjærgårdspark/naturreservat/sjøfuglreservat/landskapsvern, iht. kommuneplanens arealdel. Forbudet gjelder for både regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede sjøområder og regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede innenlands ferskvann eller vassdrag. De unntak som er nevnt i § 85 siste punktum gjelder fortsatt. Tillatelse kan likevel gis når plassering av tiltak som nevnt i § 85 etter det faste utvalget for plansakers (Driftsstyrets) skjønn ikke hindrer den allmenne ferdsel og ikke fører til vesentlige ulemper for omgivelsene. Det faste utvalget for plansaker (Driftsstyret) kan sette vilkår for bruken og også gjøre den tidsbegrenset. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 1. Tiltak som nevnt i § 85 må ikke plasseres slik at dette kan skape forurensningsproblemer i området, herunder i 15. feb. Nr. 333 2001 61 Norsk Lovtidend

sjø, vann og vassdrag. 2. For campingvogner, bobiler og lignende må eiere av disse sørge for at alt forbrukeravfall mv. blir besørget tømt i offentlig renovasjon. 3. Toalettavfall skal tømmes i anlegg som er godkjent av helsemyndighetene. 4. Avfallsvann skal tømmes i anlegg tilknyttet godkjent kloakk på sted der det ikke skaper forurensning. 5. Drikkevannsforsyning godkjennes av helsemyndighetene. 6. Grunneiere som inngår avtale om plassering av campingvogner mv. utenfor godkjente campingplasser skal innhente samtykke fra det faste utvalget for plansaker (Driftsstyret) når avtalen har lengre varighet enn 3 mnd. I søknaden skal det redegjøres for forhold til landbruk og skogbruk, avkjørsel til offentlig veg, antall vogner, tidsrom og lignende. I søknad skal det ligge ved kart med alle forhold inntegnet. Midlertidige tillatelser må søkes fornyet, i motsatt fall utgår tillatelsen av seg selv.

15. feb. Nr. 333 2001

Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa kommune, Troms. Fastsatt av Nordreisa kommunestyre 15. februar 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 19. april 2001. I § 1. Gebyrplikt – Plikten til å betale vann og/eller avløpsgebyr gjelder: Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven (PBL) § 65, § 66, eller § 92 kreves tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Ansvarlig Eieren er ansvarlig for gebyrene. Fester er ansvarlig når festeforholdet reguleres av lov om tomtefeste. § 2. Definisjon av vann- og avløpsledning Med vannledning forstås i disse forskrifter: – separate ledninger for drikkevann. Med avløpsledning forstås i disse forskrifter: – Separate ledninger fra avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon – spillvannsledninger. Fellesledninger for disse avløpsvanntyper. § 3. Gebyrform Gebyrene omfatter: – Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for avløp – Årsgebyr for vann – Årsgebyr for avløp. § 4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. § 5. Grunnlag for reduksjon i gebyrene Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll og som umuliggjør oppfyllelse av forpliktelsene, og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal abonnenten varsles om dette. Kommunens forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Abonnentens motytelse kan suspenderes dersom forholdet varer mer enn 7 dager. § 6. Restriksjoner i vannforbruk – Kommunen kan innføre restriksjoner i vannforbruk på grunn av tørke og/eller unormalt høyt vannforbruk. – Vanningsanlegg for landbruksformål skal normalt ikke tilknyttes kommunalt nett. Driftsansvarlig kan i særlige tilfeller likevel gi enkelt tillatelser i begrenset tidsrom.

§ 7. Arealberegningsmetode – Når gebyrene beregnes etter bebyggelsens størrelse skal bruksareal (BRA) anvendes. BRA beregnes etter NS 3940. – Unntatt fra beregning etter BRA er driftsbygning i landbruket som regnes etter bygningens grunnflate. – Ved seksjonering regnes hver seksjon som et selvstendig bygg. § 8. Tilknytningsgebyrer Tilknytningsgebyrer for vann og kloakk betales: 15. feb. Nr. 333 2001 62 Norsk Lovtidend

– Ved nybygg som tilknyttes kommunal vann- og avløpsnett – Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann eller avløpsledning. Tilknytningsgebyret fastsettes av kommunestyret hvert år. Det vil være et gebyr for bygg under 150 kvadratmeter (BRA) og et høyere gebyr for bygg over 150 kvadratmeter (BRA). Ved gjenoppføring av bygning etter brann eller riving innen 5 år skal tilknytningsgebyrer ikke betales ved tilknytning til samme ledninger for tilsvarende bygg av samme størrelse. Dersom kommunen tidligere har gitt pålegg om å koble den private stikkledningen ifra det kommunale anlegget betales 50% av ordinært tilknytningsgebyr, jf. pkt. 13. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling før tilknytning til kommunal ledning. § 9. Årsgebyr – Årsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet, eller krevd tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning, jf. § 1. Avgiften består av en fast abonnementsavgift og en forbruksavgift. – Abonnementsgebyret fastsettes i forhold til 50% av selvkost ved å administrere vann og avløp, og bygger på siste avlagte regnskap. – Forbruksgebyret baseres på målt eller stipulert vannforbruk og avløpsmengde og gjeldende kubikkpris og etter byggets størrelse, jf. § 7. – Avløpsmengden settes som hovedregel lik vannmengden. – Rådmannen kan kreve at forbruksavgiften for vann- og avløp betales etter målt mengde. § 10. Beregning av forbruksgebyret – Stipulert vannforbruk og avløpsmengde fastsettes slik: 1 m3 /m2 bruksareal pr. år. § 11. Etterkomme pålegg – Abonnenten har plikt til å holde ledningsnett og sanitærutstyr i tilfredsstillende stand. Kommunen kan pålegge utbedring av feil og mangler på abonnentens vannledning, avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på kommunalt nett. – Avgiftspliktige som nekter å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasje på eiendommens vannledning eller pålegg etter denne forskriftens § 6 pålegges et tilleggsgebyr på 50% av abonnementsavgiften pr. dag, eller foreta utbedring på abonnentens regning. – Ubebodd eiendom kan frakoples eller plomberes. § 12. Bestemmelser for installasjon av vannmåler Utgifter til installasjon, vedlikehold og ev. flytting av måler betales av huseier. Installering av vannmåler skal utføres av godkjent rørlegger, som melder dette til Nordreisa kommune. Vannmåler avleses 2 ganger pr. år. Avlesningskort vil bli sendt abonnenten som plikter å returnere denne i utfylt stand innen fastsatt tid. Dersom avlesningskortet ikke returneres til fastsatt tid vil vann- og avløpsgebyret bli stipulert etter tidligere oppgitt forbruk, eller etter areal. § 13. Innbetaling av gebyrer – Abonnementsgebyret og stipulert forbruksavgift fordeles over så mange terminer som øvrige avgifter. – Forbruksgebyret etter måler innbetales etterskuddsvis hvert halvår. – Ved for sein betaling beregnes morarenter etter gjeldende satser. Ved purring påløper gebyr etter gjeldende satser. – Krav på gebyrer er i forhold til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom. – Dersom gebyret ikke betales ved forfall kan rådmannen beslutte å stenge vannforsyningen til eiendommen, etter at abonnenten er varslet om at slik stengning vil bli foretatt. § 14. Midlertidige bygg og andre installasjoner Midlertidige bygg eller andre installasjoner, som betjenes av kommunalt vann- og avløpsnett, uten at det kreves tilknytningsgebyr, betaler dobbelt abonnementsgebyr. Kostnader ved tilknytning og frakobling dekkes av abonnent. Frakobling skjer ved tilknytningspunkt. § 15. Opphør av abonnement – Ved nybygg skal det alltid tilrettelegges for installasjon av vannmåler. Det gjelder også for eiendom som betaler etter stipulert forbruk. – Ved midlertidig opphør, under 12 måneder, plomberes vanninntaket. Arbeidet utføres av kommunen. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir måleren borte eller skadet, skal leieren omgående meddele dette til kommunen. Kostnadene dekkes av huseier. – Ved varig frakobling må abonnenten frakoble stikkledningen der den i sin tid ble tilkoblet. Arbeidet skal meldes kommunen som godkjenner dette. § 16. Klage – Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd, jf. forvaltningslovens § 28 annet ledd. 13. mars Nr. 335 2001 63 Norsk Lovtidend

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.

7. mars Nr. 334 2001

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ski kommune, Akershus. Fastsatt av Ski kommunestyre 7. mars 2001 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 19. april 2001. I 1. Ski kommune kan kreve av byggetiltak innenfor det området av Ski tettsted med nærliggende områder, som til enhver tid omfattes av områdekonsesjon gitt til Follo Fjernvarme AS etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Områdets avgrensing fremkommer av kart merket Follo Fjernvarme AS, datert 5. april 2000. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av kommunestyret. 2. Forslag til Retningslinjer for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg etter vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a, datert 24. august 2000, vedtas lagt til grunn ved kommunens behandling om fjernvarmetilknytning. Kommunens myndighet etter vedtekten delegeres til rådmannen. II Forskriften trer i kraft straks.

13. mars Nr. 335 2001

Forskrift om endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust Agder. Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 13. mars 2001 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 19. april 2001. I I forskrift av 15. juni 1999 nr. 823 om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust Agder, er det gjort endringer. Forskriften lyder etter endringene: § 1. Salg og utlevering av øl i forretninger (jf. § 3–7): Kan skje mellom: 08.00 og 20.00 på hverdager 08.00 og 18.00 på dager før søn- og helligdager (dagen før Kristi Himmelfartsdag blir regnet som hverdag). § 2. Åpningstider for serveringssteder: Serveringssteder kan holde åpent mellom: 09.00 og 01.00. § 3. Tider for skjenking for serveringssteder (jf. § 4–4): Skjenking av øl og vin kan skje mellom: 11.00 og 00.30 (avsluttes senest 30 minutter før stedet skal stenge). På søn- og helligdager likevel bare mellom 13.00 og 22.30. skjenking av øl, vin og brennevin i slutta selskap kan skje fram til: 02.00. § 3–1. For utendørs skjenking av alkohol kan kommunestyret fastsette avvikende skjenketider. § 3–2. Kommunen ved formannskapet kan for en enkelt anledning gjøre unntak fra tidsinnskrenkninger i § 1, § 2 og § 3. § 4. Ambulerende skjenkebevilling Det skal maksimalt finnes en ambulerende skjenkebevilling av øl og vin i kommunen. Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling av øl og vin til sluttede selskaper delegeres til ordføreren. II Endringene trer i kraft straks. 23. mars Nr. 336 2001 64 Norsk Lovtidend

23. mars Nr. 336 2001

Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 23. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 19. april 2001. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Skibotn – Finskegrensen ved E8 Løypa starter ved Gammelveien, krysser E6 ved søndre ende av Gammelveien og E8 før skytebanen og forbi skytterhuset. Løypa krysser E8 nord for Nedstevatn (Vuolit Ivgojávrit), og følger vestsiden av E8 over Nedste- og Øvstevatn sørover til Skibotndalen Kurs og fritid, Brennfjell. Her har løypa en arm ned til Brennfjell camping etter gamle Finlandsvei. Fra Skibotndalen Kurs og fritid, Brennfjell går løypa videre over E8, og følger nordsida av Øvre Haskielv til Stolpefjellmyra. I fjellsida følger løypa over Njuolvi til utløpet av Ákšogaikungorsa, øst for Speainivannet og over Halsefjellet til Doggejohka (høyde ca. 560), følger lia til Rovvejohka (høyde ca. 520) og sørover til E8, ca. 1 km ovenfor Dalmunningen. Løypa går videre over på vestsiden av Skibotnelva, og opp dalen etter høyspentlinja vest for Helligskogvannet. Videre går løypa til Stortippen og Grustaket, opp til Sallojohka, over Moalkejávri, øst for Bossovárri til riksgrensen ved E8.

Gálggojávri – Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal) Løypa går fra Sallojohka ved E8 og svinger vestover mot Moalkejávri (følger Skibotnløypa). Løypa tar av fra Skibotnløypa sørøst for Sallooaovi med oppstigning ca. 2–300 meter fra turløypa, følger østsida av Sallooaivi til Salloráššajávrrit, videre til Doggejávrrit, og følger nord for Doggejohka til Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal), hvor den knyttes på Parasløypa.

Lyngskroa – Otertun – Mortendalen – Signalnesvatnet – Vassdalen – Paras Løypa går fra Lyngskroa til Folkets hus Otertun, via Mortendalsmoen, gjennom Mortendalen, øst for Sennvatnet, over Saunakken, gjennom Allavátčahca, over Signalnesvatnet (Čieknaljávri) nord for Vassdalselva til veien ved Vassdal gård. Løypa går videre til Rognli gård. Paras – Breidalen – Čazajávri – Kitdalen Løypa går fra Rognli gård, via Parasdalen, sørenden av Bárrásvupvdegeahči, ca. 2 km fra Gappohytta, over øvre del av indre Skjærdalen, Valljihat, øst for høyde 668, over Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal), inn Breidalen, sørsida av Oksefjellet, via sørbukta i Čazajávri (med sidegrein til hytter i østenden av Čazajávri), over Sørdalssmåvatnan, sør for Poikkiharju og gjennom Sørdalen til Søreng, videre over innmark ned til Kitdalselva. Løypa følger elva, forbygningene og innmark ned til 150 m nord for Hatteng bru, over kommunal eiendom fram til butikk, bensinstasjon og spisested. Oksefjellsmåvatnan – Allibergvatnet Løypa går fra scooterløypa Paras – Kitdalen ved Oksefjellsmåvatnan (høyde 742) over Poikkiharjunjávri og Langvatnet til vestbredden av Allibergvatnet (høyde 847).

§ 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai, med unntak av løypa Lyngskroa – Vassdalen, hvor åpningsdato er 16. mars. Løypa Lyngskroa – Vassdalen er nattestengt fra kl 2300 til kl 0700. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene når Fjelltjenesten/kommunen har godkjent løypemerkinga. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare (åpne elver, ising og liknende). § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. § 6. Fra samme tid oppheves forskrift av 23. mars 20001 om snøscooterløyper i Storfjord kommune. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 30. mars Nr. 337 2001 65 Norsk Lovtidend

30. mars Nr. 337 2001

Forskrift om fiske i vassdrag, Troms. Fastsatt av fylkesmannen i Troms 30. mars 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 22, § 33, § 34, kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877, delegeringsvedtak av 24. februar 1993 og 13. mai 1993 og forskrift av 15. februar 1993 nr. 112 om definisjon, utforming og bruk av redskap til fangst av anadrome laksefisk. Kunngjort 19. april 2001. Kapittel 1. Fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret eller sjørøye går opp fra sjøen. § 1. Vassdrag hvor fiske etter anadrome laksefisk tillates: Fiske etter anadrome laksefisk (dvs. fisk som vandrer mellom ferskvatn og saltvatn, men gyter i ferskvatn) er tillatt i de vassdragene som er nevnt i listen nedenfor. Vassdragene er plassert i ulike grupper fra A til K som refererer til hovedregler for fiske (jf. § 2). I tillegg fins det særregler for flere av vassdragene (jf. § 2).

Kommune (utløp) Vassdrag Fisketid Kvæfjord Lakselva (Gullesfjord) A Langvatnvassdraget (Langvassbukt) H Lakselva (Godfjorden) A Melåa A Botnelva A Harstad Møkkelandsvassdraget C Skånland Tennevikelva A Rensåvassdraget A Tårstadvassdraget A Gratangen Storelva (Gratangsbotn) A Lavangen Spansdalselva G Salangen Salangsvassdraget J Løksebotnvassdraget A Dyrøy Brøstadelva A Sørreisa Skøelvvassdraget A Tømmerelvvassdraget C Tranøy Å-vassdraget C Bunkanvassdraget A Åndervassdraget A Vardnesvassdraget H Tennelvvassdraget H Berg Finnsætervassdraget H Torsken Ballesvikvassdraget C Lenvik Laukhelle-Lakselvvassdraget B Grasmyrvassdraget A Lysbotnvassdraget A Rossfjordvassdraget A Målselv Målselvvassdraget E Mårelva (Aursfjorden) C Balsfjord Lakselva (Aursfjorden) A Sandselva A Tømmerelvvassdraget A Nordkjoselva F Laksvatnvassdraget D Lavangselva C Tromsø Andersdalelva C Sørbotnelva C Breivikvassdraget A Tromsdalselva C Tønsvikelva A Skittenelva A Oldervikelva C Lakselva (Sørfjorden) C Straumselvvassdraget (Straumsbukta) A Tromvikvassdraget D Rakfjordvassdraget A Ringvatnvassdraget C 30. mars Nr. 337 2001 66 Norsk Lovtidend

Kommune (utløp) Vassdrag Fisketid Karlsøy Skogsfjordvassdraget A Skipsfjordvassdraget A Vannareidvassdraget H Lyngen Jægervassdraget A Storfjord Signaldalselva G Kitdalselva C Skibotnelva I Kåfjord Manndalselva A Olderdalselva C Nordreisa Rotsundelva C Reisavassdraget K Rungadalsvassdraget C Oksfjordvassdraget A Skjervøy Nord-Rekvikelva C Kvænangen Kvænangselva F Burfjordelva A Alteidelva C

§ 2. Fiske etter anadrome laksefisk med stang: For de vassdrag som er nevnt under § 1 gjelder følgende fisketider: Hovedregler: Gruppe A: Fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Gruppe B: Fra og med 15. juni til og med 31. august. Gruppe C: Fra og med 15. juni til og med 31. august. Gruppe D: Fra og med 15. juni til og med 14. september. I Tromvikvassdraget er likevel laksefiske forbudt etter 17. august, og det er da forbud mot bruk av klepp (høtt) og tilbakesettingsplikt for villaks som fanges. Gruppe E: Fiske åpnes fra og med 15. juni. Nedenfor grensen Brandskogsand/Messelt varer fiskesesongen til og med 14. september. På denne strekningen pålegges imidlertid utsetting av villaks og forbud mot bruk av klepp i perioden 1. – 14. september. På strekningen fra grensen Brandskogsand/Messelt til Målselvfossen varer fiskesesongen til og med 17. august. Ovenfor Målselvfossen varer fiskesesongen til og med 31. august. I hele vassdraget tillates likevel ikke fiske i perioden fra kl. 2400 til kl. 0600. Gruppe F: Fra og med 1. juli til og med 31. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Gruppe G: Laksefiske er forbudt, og det er tilbakesettingsplikt for villaks som fanges. Det kan likevel fiskes etter andre fiskeslag enn laks med flue og mark fra og med 15. juli til og med 31. august fra kl. 1500 til kl. 2400. Ved fiske er det ikke tillatt å benytte klepp. I juli er alt fiske forbudt i to døgn pr. uke (onsdager og torsdager). Gruppe H: Fiske i elvene er som hovedregel forbudt, men det er særregler for fiske i innsjøene og/eller deler av enkelte elver. Gruppe I: Fiske kun etter nærmere tillatelse fra fylkesmannen. Gruppe J: Laksefiske er forbudt, og det er tilbakesettingsplikt for all laks som fanges. Forutsatt at klepp ikke benyttes, kan det likevel fiskes etter andre fiskeslag enn laks med flue og mark alle dager, med unntak av perioden fra kl. 1200 til kl. 1800, etter følgende regler: – Fra sjøen til brua ved Elvelund, samt i Nervatn og Øvrevatn minimum 200 m fra grensene mellom elv og innsjø fra og med 15. juli til og med 14. september. 30. mars Nr. 337 2001 67 Norsk Lovtidend

– I de øvrige deler av vassdraget opp til 200 m nedenfor brukarene ved Bruvoll fra og med 15. juli til og med 31. august, med unntak av Strokken i området fra grensen mellom elv og Nervatn til 80 m fra brua, samt et område fra 50 m nedenfor utløpet av kulpen ved Hammeren til utløp av bekk ca. 120 m ovenfor Isakhola. – Mellom Kistefossen og Langfossen i området fra 50 m ovenfor Vaskeberget (ca. 100 m ovenfor Svenskberget) til 50 m nedenfor utløpet av Johankulpen fra og med 15. juli til og med 31. august. – Fra Krokseng bru til Lund bru fra og med 15. juni til og med 31. august, med unntak av strekningen fra Nylund bru til utløpet av Skredbekken (ca. 350 m nedenfor utløpet av Livelskardelva). – Fra Lund bru til Storfossen nedenfor Bonnes fra og med 15. juni til og med 15. august. Gruppe K: Fra og med 15. juli til og med 31. august, med unntak av perioden fra kl 0600 til kl 1400. Det er tilbakesettingspåbud for laks større enn 5 kg/80 cm, fangstkvote på maksimum tre laks per fisker per døgn og forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. Fra og med 1. september til og med 30. september kan det fiskes etter andre arter enn laks på strekningen fra sjøen til Bilto. Det er da tilbakesettingsplikt for all villaks som fanges. I september tillates også markfiske på strekningen fra sjøen til utløpet av Moskoelva. Særregler om fisketid i deler av laksevassdrag: Forutsatt at det ikke benyttes klepp under fiske og at villaks settes tilbake, tillates fiske uavhengig av bestemmelsene ovenfor i de nedenfor angitte områder og tidsperioder. For de nevnte områder i Langvatnvassdraget og Tennelvvassdraget og for Vardnesvassdraget før 18. august gjelder likevel ikke påbudet om tilbakesetting av villaks og forbud mot bruk av klepp. Langvatnvassdraget: Langvatnet inntil grensen elv/innsjø; fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Spansdalselva: Fra sjøen til nederste bru fra og med 18. august til og med 14. september. Løksebotnvassdraget: Fra sjøen til nederste bru, samt i Røyrbakkvatnet minimum 200 m fra utløpselva og fra Røyrelva; fra og med 18. august til og med 14. september. Laukhelle – Lakselvvassdraget: Fra sjøen og til nedre kant av Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet) og Sørlivatnet (Allmenningsvatnet) minimum 200 m fra inn og utløpselv; fra og med 1. september til og med 14. september. Lysbotnvassdraget: I Lysvatnet minimum 200 m fra Lyselva og Heggelva samt i Heggedalsvatnet; fra og med 18. august til og med 31. august. Tennelvvassdraget: Tennvatnet minimum 50 m fra Tennelva og Stengselselva; fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Vardnesvassdraget: Første (nederste) Vardnesvatn minimum 50 m fra utløpselva og innløpselva; fra og med 15. juni til og med 14. september. Før 18. august er det likevel ikke tillatt å fiske fra onsdager kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Vannareidvassdraget: Vannareidvatnet minimum 50 m fra utløpselva; fra og med 15. juni til og med 18. august. Breivikelva: Fra sjøen til brua ved Sandeggen; fra og med 18. august til og med 14. september. Jægervassdraget: I Jægervatnet minimum 200 m fra inn og utløpselv; fra og med 18. august til og med 31. august. Signaldalselva: Fra sjøen til Stornes, ca. 2 km ovenfor brua på E 6; fra og med 18. august til og med 14. september. Oksfjordvassdraget: I Oksfjordvatnet minimum 200 m fra inn og utløpselv; fra og med 18. august til og med 31. august.

Særregler for fiske ved oppgangshindre: Kun mark uten søkke og flue er tillatt i kulpene under oppgangshinder (fosser) som stopper oppgangen av anadrome laksefisk i følgende vassdrag: Melåa, Botnelva, Tennevikelva, Sandselva, Nordkjoselva, Rotsundelva og Kvænangselva. Samme redskapsbegrensning gjelder for følgende områder i vassdragene nedenfor: Melåa: Laksedammen Manndalselva: De deler av kulpen under Brufossen og Øvrefossen som ikke omfattes av fredningssonen i § 11. Kvænangselva: De deler av kulpen under fisketrappa i Nedrefossen som ikke omfattes av fredningssonen i § 11, samt i kulpen under Finnfossen. § 3. Fiske forbudt: I Kåfjordelva (Kåfjord kommune) og Badderelva (Kvænangen kommune) er alt fiske forbudt. 30. mars Nr. 337 2001 68 Norsk Lovtidend

§ 4. Fiske i ikke nevnte vassdrag: I vassdrag som fører anadrome laksefisk, men som ikke er nevnt i denne forskriften er det tillatt å fiske med stang fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. § 5. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre: Hovedregel: Fiske etter innlandsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. Særregler: I samtlige innsjøer/vatn er fiske etter innlandsfisk med håndsnøre tillatt. I følgende vatn er fiske etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året, men i fredningstida for anadrome laksefisk skal fisket foregå minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter: Tennvatnet i Tårstadvassdraget (Skånland kommune), Langvatnet i Langvatnvassdraget (Kvæfjord kommune), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommune), Finnfjordvatnet i Rossfjordvassdraget (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Åndervatnet (Tranøy kommune), Øvre og Nedre Svanvatn i Laukhelle – Lakselvvassdraget (Berg kommune), Finnsætervatnet (Berg kommune), Grasmyrskogvatnet (Lenvik kommune), Skittenskardvatnet i Straumselvvassdraget (Tromsø kommune), Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune) og Storvatnet i Skipsfjordvassdraget (Karlsøy kommune). § 6. Isfiske: I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks. I tillegg til de agntyper som generelt er tillatt, kan alle former for organisk agn benyttes, unntatt reke. Isfiske tillates likevel ikke i innsjøene i Lysbotnvassdraget. § 7. Fiske etter sjørøye med settegarn: I Jægervatnet (Lyngen kommune) og Oksfjordvatnet (Nordreisa kommune) kan fylkesmannen i perioden fra og med 10. juli til og med 15. august, uavengig av bestemmelsene om fredningsdøgn under § 2, tillate fiske med garn etter en driftsplan hvor samla fangstinnsats og fordeling av fangstinnsatsen mellom rettighetshaverne er nærmere beskrevet. Minste tillatte maskevidde skal være 45 mm (14 omfar). Ukefredning gjelder fra fredag kl. 1800 til mandag kl. 1800. § 8. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk: I Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune), Finnfjordvatnet (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommuner), Åndervatnet (Tranøy kommune) og Øvre Svanvatn (Berg kommune) er fiske med botngarn og teiner etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året. Ved garnfiske skal største tillatte maskevidde være 21 mm (30 omfar), og overtelna skal til enhver tid være neddubbet minimum 1 m under overflata. § 9. Fiske etter saltvannsfisk: Fiske etter saltvannsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. Særregler: Innenfor grensen elv/sjø i Reisaelva (Nordreisa kommune) er det fra og med 1. oktober til og med 30. april tillatt å fiske etter saltvannsfisk med garn som til enhver tid har overtelna minimum 15 m under overflata. § 10. Generelle bestemmelser for fiske med garn og teiner: Garn og teiner skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer. Garn skal også settes minimum 50 m fra øvrige gyteelver og gytebekker (jf. § 12 for definisjon av gyteelv/gytebekk). Hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. Begrensningen i garnlengde gjelder ikke det fiske som er nevnt under § 8. § 11. Spesielle fredningssoner: a) Fisketrapper: I samtlige fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning på 50 m ovenfor og nedenfor disse er alt fiske forbudt. I tre tilfeller er det større fredningssoner: Nedenfor fisketrappa i Målselvfossen går grensen fra et merket punkt på vestsida ca. 50 m nedenfor trappeutløpet (ved middels sommervassføring) og tvers over elva mot den øverste av to store steiner (med innhugget kryss) ca. 70 m nedenfor fossen. Nedenfor fisketrappa i Lakselva til Aursfjorden (Balsfjord kommune) dannes grensen av ei rett linje fra jordfast merke på Svenskberget ca. 130 m nedenfor fisketrappa til et tilsvarende merke satt på ytre Sætherbergan ca. 190 m nedenfor fisketrappa. For fisketrappene i Røstelva i Tårstadvassdraget (Skånland kommune) er den en sammenhengende fredningssone fra den linje som utgjøres av oppsatte merker ved utløpet i Lavangsvatnet (på sørsida av elva ca. 50 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp, ytterst på sørsida av holmen og på nordsida av elva ca. 40 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp) til oppsatte merker ca. 50 m ovenfor øverste foss nedenfor Langvatnet. 3. april Nr. 338 2001 69 Norsk Lovtidend

b) Ved kraftverk: Alt fiske er forbudt i avløpskanalen fra Skibotn kraftverk. c) Andre fredningssoner: Signaldalselva (Storfjord kommune): Den del av Signaldalselva ovenfor utløpet Paraselva (Barrasjohka) hvor det går anadrome laksefisk, og i Kavelfossen og Sagfossen samt kulpene under disse fossene. Spansdalselva (Lavangen kommune): Kulpen under Sneveifossen, samt Mølnefossen og kulpen under denne fossen. Burfjordelva (Kvænangen kommune) ovenfor nederste fisketrapp. Kapittel 2. Fiske der det kun går innlandsfisk § 12. I alle elver og bekker og i sjøer og tjern ut til 50 m fra gyteelv eller gytebekk er det kun tillatt å fiske med stang, håndsnøre og oter. Med gyteelv eller gytebekk menes at det årvisst går opp fisk for å gyte. I Barduelva kan likevel fylkesmannen tillate fiske med garn med minste maskevidde 35 mm (18 omfar) etter en godkjent driftsplan. § 13. Særregler for fiske i vassdrag der staten har fiskerett: I elver, bekker og i sjøer og tjern ut til 100 m fra elv og bekkeos er kun stang, håndsnøre og oter tillatt. Det er tillatt å fiske med inntil 3 settegarn pr fisker. Største tillatte maskevidde er 35 mm (18 omfar), og hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. I følgende vatn er likevel garnantallet fritt: Storvatn 136 moh. Gausvik i Harstad kommune, Skoddebergvatnet/Skoabberjávri i Skånland kommune, Altevatnet/Alddesjávri og Geavdnjajávri i Bardu kommune, Devddesjávri i Målselv kommune, Store Ostervatnet i Torsken kommune, Rihpojávri og Govdajávri i Storfjord kommune og Lassajávri og Ábojávri i Kvænangen kommune. I følgende vatn er kun fiske med stang, håndsnøre og oter tillatt: Grasvatnet/Riikujávri i Lavangen kommune, bajimus, gaskkamus og vuolimus Guolázjávri, Gihlájávrrit, tjern og vatn i Hávgavuopmi, Koievatnet, Skovatnet, Grønlivatnet samt bajit og vuolit Gulmmajávri i Bardu kommune, Brennskogtjørnene (311, 404 – 442 moh.) i Målselv kommune, Helligskogvatnet/Basejávri, Sallorássajávvrit (823, 840, 841, 872, 912 moh.), Ragatjávri og Cazajávri i Storfjord kommune samt Guolasjávri i Kåfjord kommune. Kapittel 3. Generelle bestemmelser § 14. Krav om desinfeksjon av utstyr: Den som skal kjøpe fiskekort, må først oppfylle bestemmelsene om desinfeksjon i fiskesjukdomslovgivningen som gjelder for: 1. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt utenfor landets grenser. 2. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sjukdom som omfattes av gjeldende sjukdomslovgivning. Attest for tilfredsstillende desinfeksjon av fiskeredskaper, vadere m.m., skal forevises ved kjøp av fiskekort, medbringes under fisket og forevises fiskeoppsyn og annen kontrollmyndighet sammen med fiskekort og fiskeravgiftskort. Forøvrig gjelder alltid at fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander skal være tørre før de tas i bruk i et annet vassdrag. § 15. Garn, ruser, teiner og annen faststående redskap skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Garn, ruser og lignende redskaper må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets bredde på det aktuelle stedet. § 16. Fylkesmannen avgjør spørsmål som krever faglig skjønn. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller også dispensere fra denne forskrift. § 17. Brudd på disse forskriftene er straffbart (jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49). § 18. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 21. mars 1997 nr. 343 for fiske i vassdrag, Troms.

3. april Nr. 338 2001

Forskrift om bruk av og orden i havner m.m., Lyngdal havnedistrikt, Lyngdal kommune, Vest- Agder. Fastsatt av Lyngdal kommunestyre 11. juni 1998 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. § 16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 3. april 2001 i medhold av lovens § 10 første ledd, jf. bemyndigelse av 16. oktober 1990 nr. 806 for Kystdirektoratet til å godkjenne kommunale forskrifter om orden mv. Kunngjort 19. april 2001. 3. april Nr. 338 2001 70 Norsk Lovtidend

Kap. I. Havnedistriktet og havnemyndighetene § 1–1. (virkeområde) Forskriften her gjelder for Lyngdal havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. § 1–2. (havnestyret) Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i havnedistriktet. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. § 1–3. (havneadministrasjonen) Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevet. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges. § 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet dersom: – nyttetrafikken blir hindret – fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort – havnevirksomheten på land blir hindret – visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre – vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig – bruken kan volde fare eller skade. Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. § 1–5. (vilkår) Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. § 1–6. (unntak) Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. § 1–7. (delegering) Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. § 1–8. (sikkerhetskontroll) Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen. § 1–9. (straff) Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28. Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. § 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. § 2–2. (karantene m.m.) Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller fortøyningsplass. Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. 3. april Nr. 338 2001 71 Norsk Lovtidend

§ 2–3. (flytting av fartøy) Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. § 2–4. (taubåtassistanse) Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. § 2–5. (bruk av propell og maskineri) Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. § 2–6. (dekking av utløpsåpninger) Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. § 2–7. (røykutvikling) Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. § 2–8. (støyende arbeid o.l.) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. Kap. III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg § 3–1. (virkeområde med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50% eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøareale som brukes til havneformål. § 3–2. (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg. § 3–3. (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter. § 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til frilufts tilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–5. (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy eller fartøy uten forsvarlig underlag. § 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. § 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. § 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. § 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran 3. april Nr. 338 2001 72 Norsk Lovtidend enn 1,4 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer. § 3–10. (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–11. (fjerning av avfall) Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted. § 3–12. (fjerning av kjøretøy) Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. § 3–13. (varsel om skade) Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen. Kap. IV. Forskjellige bestemmelser § 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade) Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden. § 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig. § 4–4. (overlastede fartøyer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. § 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeide i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. § 4–6. (isbryting) Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. § 4–7. (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 4–8. (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. Kap. V. Supplerende bestemmelser § 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) ..... 3. april Nr. 338 2001 73 Norsk Lovtidend

§ 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. § 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) ..... § 5–4. (passering av broer, kanaler mv.) ..... § 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) I Lyngdal havnedistrikts område fra Jåsundbrua (N58° 4' 19, E7° 8' 45 og N58° 4' 21, E7° 8' 44) og ut Grønsfjorden rundt Rosfjorden til grensen til Farsund kommune, og i området i Lyngdalsfjorden som ligger innenfor en rett linje fra Kongebrygga Kvavik (58° 7' 58) til Lastad brygge (N58° 8' 25, E7° 0' 45) må ingen legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. § 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 7 dager før den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. § 5–7. (arrangementer) Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. § 5–8. (dykking) Dykking er forbudt uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen i områder i Rosfjorden som ligger innenfor en rett linje fra brygge i Austadstranda (N58° 5' 34, E7° 2' 59) til Syrhåve fyrlykt (N58° 5' 52, 7° 1' 20). Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake. Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 5–9. (motorisert ferdsel) ..... § 5–10. (luftputefartøyer) ..... § 5–11. (seilbrett) ..... § 5–12. (luftfartøyer) ..... § 5–13. (opplag) Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. § 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) ..... Kap. VI. Avsluttende bestemmelser § 6–1. (opphevelse) Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i lov om havnevesenet av 24. juni 1933 nr. 8. § 6–2. (overgangsbestemmelser) Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av anlegget eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. § 6–3. (ikrafttredelse) Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2001. 26. mars Nr. 393 2001 74 Norsk Lovtidend

22. mars Nr. 392 2001

Forskrift om tilknytning til offentlig ledningsnett, Askøy kommune, Hordaland. Fastsatt av Askøy kommunestyre 22. mars 2001 med hjemmel i forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer § 5. Kunngjort 26. april 2001. I Askøy kommunestyre har vedtatt tillegg til gjeldende forskrift for vann- og kloakkavgifter, Askøy kommune, Hordaland. Differensiert tilknytningsavgift. I henhold til forskrift om kommunale vann- og kloakkgebyrer § 5, kan det fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen. Eldre bebyggelse som blir gitt pålegg, eller som selv melder tilknytning til offentlig ledningsnett, gis en tilknytningsavgift på 50% av tilknytningsavgift for ny bebyggelse. Bestemmelsen gjelder ikke bebyggelse som i byggesaken er gitt tillatelse til privat etablering med forbehold om tilknytning til offentlig ledningsnett når dette er tilgjengelig. Bestemmelsen gjelder heller ikke for eldre bebyggelse som en finner er tilknyttet det offentlige ledningsnettet uten at gebyr er betalt. Komité for Teknikk og Miljø delegeres myndighet til i enkeltsaker å fatte vedtak om andre differensierte satser. II Forskriften trer i kraft 19. mai 2001.

26. mars Nr. 393 2001

Forskrift om gebyrregulativ for behandling av private regulerings- og bebyggelsesplaner mv., Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 26. mars 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 26. april 2001. § 1. Generelt. Virkeområde For behandling av private innsendte forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner beregnes gebyrer for de arealer som avsettes til byggeområder, fellesområder og annen privat bruk, alene eller i kombinasjon med andre formål. Unntatt fra gebyrer er landbruksområder, friområder og offentlige byggeområder. Ved regulering til bevaring og vern betales ikke gebyr for arealer som unntas fra byggemulighet, helt eller i det vesentligste. Det betales gebyr for behandling av a) private forslag til reguleringsplaner – plan- og bygningslov § 30. b) private forslag til bebyggelsesplaner – plan- og bygningslov § 28–2, jf. § 30. c) private forslag om endring av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som medfører behandling som ny plan (vesentlig endring) – plan- og bygningslov § 28–1, jf. § 30. d) søknader om dispensasjon fra/mindre vesentlig endring av vedtatt plan (gjelder alle vedtatte arealplaner; kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner). Det kan kreves tilsvarende gebyr for regulerings- og bebyggelsesplaner utarbeidet av kommunen iht. plan- og bygningslov § 27–1 og § 28–2 dersom planforslaget omfatter privat grunn og skjer etter avtale med privat tiltakshaver eller andre private interessenter. Dette gjelder tilfeller hvor private interessenter ser det som en fordel at kommunen utarbeider planforslaget, og hvor kommunen ser fordeler ved selv å utføre planarbeidet. Avtale må foreligge før planarbeidet starter. § 2. Gebyrets størrelse For alle plansaker betales et minstegebyr på kr 15000,–. Dessuten betales et arealavhengig gebyr inntil 5000 m2 kr 274,– pr. 100 m2 5000 – 10000 m2 kr 217,– pr. 100 m2 over 10000 m2 kr 150,– pr. 100 m2 For dispensasjoner og mindre vesentlige endringer betales fast gebyr på kr 2500,–. For private innsendte bebyggelsesplaner i områder der det foreligger flatereguleringsplan reduseres gebyret med 40%. § 3. Betalingsbestemmelser Gebyret belastes forslagsstiller, uansett antall eiere i planområdet. Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 3. april Nr. 395 2001 75 Norsk Lovtidend

Gebyret faktureres forskuddsvis og skal være innbetalt før saken tas opp til behandling. Eventuelle gebyrer til høringsinstanser kommer i tillegg og betales direkte til disse. § 4. Forslag som trekkes eller blir avvist Dersom planforslaget blir avvist eller planen trekkes reduseres gebyret med 50%. Dersom administrasjonen framsetter alternativt forslag til det innsendte og dette blir vedtatt og gir vesentlig redusert utbyggingspotensiale/utbyggingsareal i forhold til det private forslaget skal gebyret reduseres med inntil 25%. § 5. Urimelig gebyr Hvis gebyret anses for å være åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken eller anses urimelig av andre grunner, kan rådmannen fastsette et passende gebyr. § 6. Klageadgang Kommunestyrets vedtak om gebyrregulativet er som forskrift ikke gjenstand for klage. Avgjørelser fattet i medhold av gebyrregulativet kan påklages etter reglene i plan- og bygningslovens § 15 og forvaltningslovens kap. VI. § 7. Regulering av gebyr Gebyrsatsene reguleres årlig pr. 1. januar. Ved justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 10-krone. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato.

3. april Nr. 394 2001

Forskrift om avløpsvatn frå hus, hytter og andre bygningar, Finnøy kommune, Rogaland. Fastsett av Finnøy kommunestyre 3. april 2001 med heimel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg § 5 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 26. april 2001. I Finnøy kommune har vedteke forskrifter om utslepp av avløpsvatn frå hus, hytter og andre bygningar på – Ombo – Stjernarøy – Halsnøy, Byre, Bokn, Tjørn og Måløy – Fogn og Talgje – Finnøy. Dei lokale forskriftene gjeld for utslepp av avløpsvatn frå hus, hytter og andre bygningar med innlagt vatn i område avgrensa på kart. Utsleppet må ikkje vere større enn 15 personeiningar (PE). Meir informasjon og kopi av dei lokale forskrifter (med kart) kan ein få ved Finnøy kommune, Teknisk etat, telefon 51714700, eller ved å gå inn på Finnøy kommune sine heimesider på internett, www.finnoy.kommune.no II Forskriften trer i kraft straks.

3. april Nr. 395 2001

Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Finnøy kommune, Rogaland. Fastsett av Finnøy kommunestyre 3. april 2001 med heimel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg § 9 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 26. april 2001. I Finnøy kommune har vedteke forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. Forskrifta fastset gebyr for ulike typer saksbehandling og kontrolltiltak i samsvar med forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg og lokal forskrift for utslepp av avløpsvatn frå hus, hytter og andre bygningar i Finnøy kommune. Meir informasjon og kopi av dei lokale forskrifter (med kart) og gebyrforskrift kan ein få ved Finnøy kommune, Teknisk etat, telefon 51714700, eller ved å gå inn på Finnøy kommune sine heimesider på internett, www.finnoy.kommune.no II Forskriften trer i kraft straks. 9. april Nr. 398 2001 76 Norsk Lovtidend

4. april Nr. 396 2001

Forskrift om båndtvang for hund, Frosta kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Frosta kommunestyre 20. mars 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 4. april 2001. Kunngjort 26. april 2001. § 1. I tiden fra og med 1. mai til og med 31. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Frosta kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt. b) ettersøkshunder under utøvelse av lovlig ettersøk. c) trening av jakthunder og ettersøkshunder på områder hvor trening er tillatt. § 3. Bestemmelsen i § 2 unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 4. Brudd på denne forskriften er straffbart. § 5. Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 20. juni 1941 om båndtvang for hund, Frosta kommune, Nord-Trøndelag.

5. april Nr. 397 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, Vadsø, Kautokeino, Alta, Kvalsund, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby, Sør-Varanger og Berlevåg kommuner, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 5. april 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10. Kunngjort 26. april 2001. I Det er adgang til jakt etter elg i disse kommuner med følgende grunnlag for fellingstillatelse: II Kommune minsteareal i daa Vadsø 10000 Kautokeino 20000 Alta 20000 Kvalsund 20000 Porsanger 6000 Karasjok 20000 Lebesby 20000 Tana 5000 Nesseby 10000 Sør-Varanger 5000 Berlevåg 5000

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg i Finnmark fylke.

9. april Nr. 398 2001

Forskrift om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark. Fastsatt av fylkesmannen i Finnmark 9. april 2001 med hjemmel i kgl.res. av 24. februar 1989 nr. 122 om fisket i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark § 2 og § 23 og kgl.res. av 6. april 1990 nr. 291 om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense § 23. Kunngjort 26. april 2001. § 1. Fiskesesong Tilreisende fiskere kan bare fiske fra og med 1. juni til og med 20. august. § 2. Barns fiske Det er tillatt for barn inntil fylte 16 år å fiske fra strand med flue og dupp. § 3. Fiskekortpriser 1. Ved fiske fra båt og fra strand i Anárjohka ovenfor Matinköngäs og i Skiehccanjohka kr 80 (60 mark) pr. døgn. 10. april Nr. 399 2001 77 Norsk Lovtidend

2. Ved fiske fra båt og fra strand på strekningen fra Tanaelvas munning til Langnes kr 80 pr. døgn. 3. Ellers i Tanavassdraget ved fiske bare fra strand kr 150 (120 mark) pr. døgn. 4. Ellers i Tanavassdraget ved fiske fra båt kr 300 (210 mark) pr. døgn. Dette fiskekortet er også gyldig ved fiske fra strand, men ikke fra strand på strekningen og tidsrommet som er nevnt i § 4. 5. For ektefelle/samboer og for barn inntil fylte 16 år, ifølge med person som samtidig løser fiskekort etter punktene 1–4 ovenfor, er prisen kr 40 (30 mark) for hver pr. døgn. Kortet gjelder for fiske fra båt og fra strand, men ikke fra strand på strekningen og tidsrommet som er nevnt i § 4. § 4. Begrensning av fiskekort ved fiske fra strand på strekningen Boratbokca-Jalve På en oppmerket strekning fra nedenfor Boratbokca til Jalve gjelder følgende begrensninger ved fiske fra strand fra og med 20. juni til og med 20. juli: 1. Det selges maksimum 35 kort pr. døgn fra ett salgssted på finsk side, og 35 kort pr. døgn fra ett salgssted på norsk side. 2. Fra strand er det bare tillatt å fiske fra kl. 18.00 til kl. 06.00 på denne strekningen. På riksgrensestrekningen utenom det begrensa området, gjelder dette spesialkortet hele fiskedøgnet ved fiske fra strand. § 5. Forbudsområde Det er ikke tillatt å fiske på strekningen fra 50 m ovenfor til 150 m nedenfor Karigasniemi bru. Området er merket med skilt på begge sider av elva. § 6. Slukfiskeområde for fiske fra strand Det er tillatt å fiske med sluk på følgende strekninger: – fra Ailestrykene opp til Levajok Fjellstue. Inntil videre gjelder dette bare på norsk side. – fra ca. 200 m ovenfor Jalve opp til Bildan. – fra strand på østsiden av elva ved Tana bru, fra 150 m nedenfor brua til ca. 100 m ovenfor brua, i perioden fra 1. juni til og med 31. juli. Strekningene merkes med skilt. § 7. Fiske fra båt i Storfossen I området fra Bildanguoika (øvre del av Storfossen, Alaköngäs) til nedenfor Boratbokca (nedenfor Storfossen campingplass) er det bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel. § 8. Lokalkjent roer På den del av riksgrensestrekningen som ikke er nevnt i § 7, er det frakl. 13.00 til 20.00 (norsk tid) bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel. På den nedre, norske delen av Tanaelva og i de norske sidevassdragene er det bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen og länsstyrelsen kan gi dispensasjon fra bestemmelsen om redskapsbruk ved stangfiske fra strand i forskrifter av 24. februar 1989 nr. 122 om fisket i Tanaelvas fiskeområde § 7 siste ledd, til enkeltstående laksefestival eller fiskekonkurranse. Slik dispensasjon på riksgrensestrekningen kan avtales og utveksles pr. telefaks. § 10. Straff Overtredelse av forskriften er straffbart, jf. kgl.res. av 24. februar 1989 nr. 122 om fisket i Tanaelvas fiskeområde § 29, og kgl.res. av 6. april 1990 nr. 291 om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense § 29. § 11. Ikrafttredelse Disse forskriftene trer i kraft 1. mai 2001. Samtidig oppheves forskrift av 24. mars 1997 nr. 344 om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark.

10. april Nr. 399 2001

Forskrift om snøscooterløype, Skjervøy kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 10. april 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 26. april 2001. § 1. Følgende løype for snøscooter på Uløy godkjennes: Løypa går fra eiendommen Bergli der den følger en gammel kjørevei opp Skarbakken. Derfra følger den kraftlinja til Krangelhaugen, hvor den svinger mot nord, med avstikker mot Oksevann. Videre går den ned mot Storvikdalen på øversiden av bebyggelsen og ender i Bellevika. 17. april Nr. 448 2001 78 Norsk Lovtidend

§ 2. Løypa tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merkestikker skal være avsluttet innen sluttdato. Skjervøy kommune har ansvar for å bekjentgjøre åpning når kommune har godkjent merking. Likeledes har kommunen ansvar for å bekjentgjøre eventuell stenging av løypa. Kommunen er også ansvarlig for stenging av scooterløypa ved fare (åpne elver, ising og lignende). Det må utpekes en kommunal tjenestemann som har ansvar for dette. Løypa gjelder foreløpig fram til 4. mai 2001. § 3. Motorferdselen skal foregå etter merka løyper. Maksimal løypebredde i åpent lende er 15 meter på hver side av merkestikkene. Parkering skjer umiddelbart utenfor løypa. Det er ikke tillatt å kjøre vekk fra løypa for å raste, fiske, telte e.l. § 4. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

17. april Nr. 400 2001

Forskrift om Stryn som typisk turiststed, Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av fylkesmannen i Sogn og Fjordane 17. april 2001 med heimel i lov av 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) § 3 fjerde ledd, jf. § 3 første ledd nr. 4. Kunngjort 26. april 2001. I Stryn kommune skal reknast som typisk turiststad i perioden 15. mai – 15. september kvart år, slik at dei alminnelege opningstidene i opningstidslova § 2 ikkje gjeld for utsalsstadane i kommunen i dette tidsrommet. II Forskrifta tek til å gjelde straks.

4. april Nr. 446 2001

Forskrift om opphevelse av forskrift om konsesjonsvilkår for omsetning av videogram, Oslo. Fastsatt av Oslo bystyre 4. april 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 2 og forskrift av 20. desember 1999 nr. 1515 om film og videogram § 2–1. Kunngjort 10. mai 2001. § 1. Forskrift av 7. september 1994 nr. 945 om konsesjonsvilkår for omsetning av videogram, Oslo, oppheves. § 2. Opphevelsen trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

5. april Nr. 447 2001

Forskrift om gebyrregulativ og betalingssatser, Aurskog-Høland kommune, Akershus. Fastsatt av Aurskog-Høland kommunestyre 5. april 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109 og lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 10. mai 2001. Aurskog-Høland kommunestyre har fastsatt forskrift om kommunalt gebyrregulativ og betalingssatser. Forskriften trer i kraft 1. juli 2001 og kan fås i sin helhet ved henvendelse til Aurskog-Høland kommune, teknisk etat, Rådhuset, 1940 Bjørkelangen, tlf.: 63856222.

17. april Nr. 448 2001

Forskrift om løyper for kjøring med snøskuter til fiskevann, Hemnes kommune, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 17. april 2001 med hjemmel i forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag jf. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 10. mai 2001. I Løype: Bjerkadalen – Grasvatnet Løypa starter ved bru over Gjeitsteinen – går langs gårdsveien fram til vestre ende av Lille Målvatn. Herfra følges vatnet til Elvneset og går så opp på Pallan og følger gamle kjøreveien fram til vestre ende av Store Målvatn. Videre går løypa til et merket punkt like sør for Storholmen – så i retning sør-øst og svinger forbi Liknesholmene. Herfra går løypa i ei rett linje østover – og så i land på Nasutstranda på eiendommen «Målvassmoen». Løypa går herfra opp lia over Glashaugen – og så videre østover Stormyrlia og ned i elvekroken. Den går så opp nordsiden av Bjerkaelva og over nordre flik av Nedre Bleikingan og tar i land ved «Andersteinan». Herfra følges Stormyra fram til 4. mai Nr. 449 2001 79 Norsk Lovtidend

Storskavelen – bryter så sørover over åsen og kommer ned til Øvre Bleikingan. Følger så nordre strand fram til Storelvneset. Løypa går så opp mot Blikingstjønna og videre opp anleggsveien på «Kjennsvasshøvet"– og ned til selve Kjensvatnet vest for «Vashøvholman». Herfra i nokså rett linje til et punkt litt nord for Klemmetneset i Kjensvatnet syd. Går så opp på anleggsveien og følger i hovedsak denne fram til avkjørselen med bru til Kjensvassmoen. Videre etter terrengets beskaffenhet og snøforhold – fram til merket enderpunkt ved Grasvassdammen. Se kart datert 17. april 2001.1 1 Kart utelatt. II Vilkår for bruken av løypene: a) Bruk av løypa er kun tillatt i forbindelse med isfiske og transportbehov i denne sammenheng. b) Dokumentasjon for betalt fisketrygdavgift og fiskekort må kunne forevises for oppsyn. c) Kjøring er ikke tillatt utenfor løypene (eller på vannene). I forbindelse med forbikjøring og kjøring utenom oppståtte hindringer, kan det kjøres i en sone på inntil 15 meter fra hver side av løypas midtpunkt. d) Parkering av snøskuter langs løypestrekningen Storniilatjønna – grustaket ved Leirbekkmoen er ikke tillatt. e) Bruk av løypa er tillatt i perioden f.o.m. 1. februar – t.o.m. 1. mai. Endepunktet skal merkes i terrenget. f) All ferdsel skjer på eget ansvar og må skje etter vanligere regler for hensynsfull ferdsel. g) Etter samråd mellom kommunen og reindriftsnæringen, kan løypene stenges når de er til hinder for utøvelse av næringa. III Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder tom 1. mai 2003. Samtidig oppheves forskrift av 27. januar 1999 nr. 76 om løyper for kjøring med snøscooter til fiskevann, Hemnes kommune, Nordland.

4. mai Nr. 449 2001

Forskrift om fredning av Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Riksantikvaren 4. mai 2001 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 10. mai 2001. I. Omfang Hele anlegget til Universitet i Oslo, Karl Johans gate 47, gnr. 209, bnr. 142 omfattes av fredningen. Dette inkluderer Universitetshagen med gjerdet og Universitetsplassen. Følgende bygninger med eksteriør og interiør omfattes av fredningen: Biblioteksbygningen Museumsbygningen Domus Academica Gymnastikksalen Professorboligen Her brukes navnet bygningene fikk da de ble oppført. Fredningen gjelder samtlige bygningers interiør og eksteriør. Interiøret, omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og eldre arkitektoniske detaljer (dører, vinduer, listverk, overflater, dekor etc.), samt fast innredning. Bygningene er merket av på vedlagte kart1, datert 19. januar 2001 og påført Riksantikvarens stempel. Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, Oslo kommune og Universitetet i Oslo. 1 Kart utelatt. II. Formålet med fredningen Formålet med å bevare Norges første universitetsanlegg er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet. Anlegget er oppført mellom 1841–56 og er sentralt i utviklingen av forskning og utdanning i Norge, samt etableringen av en norsk nasjonalstat. Formålet er samtidig å bevare et av empirens hovedverk i Norge tegnet av en av våre fremste arkitekter, Christian Henrik Grosch. Fredningen omfatter også Universitetshagen og Universitetsplassen. Formålet med fredningen av bygninger, plass og hage er å bevare alle elementene i et arkitektonisk og kulturhistorisk helhetlig utformet anlegg. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes. Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret eller er ombygget på en helhetlig måte som tjener den opprinnelige arkitekturen. III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av dem. 25. april Nr. 483 2001 80 Norsk Lovtidend

2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør eller bygningenes interiør som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre anleggets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anleggelse og utvidelse av veier eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder eller skilt, endring av beplantning, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6. 6. Tilbakeføringer der det er foretatt endringer i senere tid, kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til dette denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a. V. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VI. Sanksjoner Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VII. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

25. april Nr. 483 2001

Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Molde, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla kommunar, Møre og Romsdal. Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 25. april 2001 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10. Kunngjort 16. mai 2001. I Det er høve til jakt etter elg, hjort og rådyr i kommunar kor minsteareal eller «Ikkje fastsett» er skreve inn, med skrivne grunnlag for fellingsløyve: II

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Del av kommune daa daa daa Molde – Fastlandet i indre del av kommunen øst 8000 1500 500 for Oppdølelva, inkludert Skålahalvøya. – Sekken 16000 1000 300 – Veøya 16000 1500 300 – Resten av kommunen 16000 1500 500 Ålesund 500 750 Vanylven – Ytre delar av kommunen nord for 700 riksvegen mellom Fiskå og Eidså. Ved Fiskå går grensa til sjø der vegen går nærast til sjøen i Fiskå sentrum. Ved Eidså går grensa til sjø langs elva frå vegkrysset omlag 500 meter sør for Eidså sentrum. 25. april Nr. 483 2001 81 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Del av kommune daa daa daa – Resten av kommunen 500 Sande 600 Herøy – Runde og Nerlandsøya 1000 – Resten av kommunen 600 Ulstein 400 Hareid 350 Volda – Berkneshalvøya nord-vest for E 39 frå 500 kommunegrensa mot Ørsta til der elva frå Stavtjørna kryssar E 39. Vidare langs elva til Voldsfjorden. – Resten av kommunen 700 Ørsta 600 Ørskog 1000 1000 Norddal 1000 700 Stranda 1000 2000 Stordal 600 1500 Sykkylven 600 Skodje 500 500 Sula 500 2000 Giske – Valderøya 200 1000 – Vigra 600 1000 – Godøya 600 2000 – Resten av kommunen 600 Ikkje fastsett Haram 400 1000 Vestnes 500 1000 Rauma – Rødvenhalvøya avgrensa mot sjø på alle 500 1000 sider unnateke i søraust der grensa følgjer Hamrevågen, elva mellom Hamrevågen og Gjerdsetvatnet, Gjerdsetvatnet inn til bekkeutløp i bukt nedanfor Gyldenås, derfrå i rett line opp til telemast på Veten, vidare vestover til høgde 503 på Veten og vidare etter kortaste line ned til sjøen. – Mittet og Holm øst for Herjeelva over 1500 1000 Herjevatnet vidare langs bekken i Ølnosbotnen og vidare i rett line til toppen av Gravfjellet (974 m.o.h.) derifrå langs soknegrensa til kommunegrensa. – Isfjorden innanfor gamle Hen 1000 1000 kommunegrense. – Øvre Romsdalen med sidedaler, 3000 1000 avgrensa mot nord av Døntelva og nordre løp av Skogagrova. – Nordsida av kommunen nord for 15000 Romsdalsfjorden. Avgrensa av ei rett line frå utløpet av Breidvikelva til Såta (1131 m.o.h.) vidare østover langs soknegrensa til kommunegrensa mot Nesset. – Øvre Romsdalen avgrensa mot nord av 8000 ei rett line mellom Salknappen (1639 m.o.h.) og Nausa (423 m.o.h.) vidare til Ytre Mongetrøa, langs Mongehammaren til Mongegygra (1317 m.o.h.), derifrå til Tua (1534 m.o.h.). – Resten av kommunen 700 1000 25. april Nr. 483 2001 82 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Del av kommune daa daa daa Nesset – Eresfjorden avgrenset mot resten av 12000 500 500 kommunen i sør av ei rett line mellom Svartvasshøgda (999 m.o.h) og trig. punkt på Ellingsneset, vidare på østsiden av Eikesdalsvatnet langs Tongeelva til Tongebotn. Derifrå vidare til nærmaste punkt på kommunegrensa. I nord og vest avgrensast området av Stranddalselva frå Stranddalsvatnet til utløp i sjøen, derifrå til nordlegaste punkt på neset ved Sølåtta vidare til toppen av Nonshaugen (1094 m.o.h) og derifrå sørover langs soknegrensa mot Vistdalen til kommunegrensa. – Resten av kommunen 12000 1000 500 Midsund 400 500 Aukra – Gossen Ikkje fastsett 1500 200 – Fastlandet 16000 1500 600 Fræna – Sørlege del av kommunen avgrensa mot 16000 1000 500 nord av Frænafjorden, Malmefjorden og ei rett line frå inst i Malmefjorden til toppen av Julskartind, vidare via Urdfjellet til toppen av Bjørnen, inkludert øyane i Frænafjorden. – Resten av kommunen Ikkje fastsett 1000 500 Eide 1500 1000 Averøy – Området Folland-Bådalen-Kvernes, 15000 700 500 avgrensa på følgjande måte: Soknegrensa frå strandlina ved Mork nordover til knekkpunkt omlag 250 meter nord- nordvest om Litlvatnet. Derfrå i rett line til toppen av Ramdalsaksla – Bollåthaugen – Ulfsåsen. Rett vestover frå Ulfsåsen til Hjertvikelva. Langs Hjertvikelva til sjøen, langs strandlina kortaste vegen til Kårvåg. Veg nr 64 frå Kårvåg og aust og nordover til Haukåsvatnet. Langs vestre bredd av Haukåsvatnet til innløp av bekk frå Ramsdalen deretter langs bekken opp Ramsdalen til der nordlegaste avgreininga av bekken kryssar soknegrensa. Derfrå langs soknegrensa forbi Klimpan til sjøen ved Leitet og deretter strandlina forbi Kvernes til utgangspunktet der soknegrensa kryssar strandlina ved Mork. – Resten av kommunen 15000 1000 500 Frei 2500 800 Gjemnes – Bergsøya Ikkje fastsett 800 300 – Indre del av kommunen avgrensa mot 10000 1000 1000 sjø, øst for E 69 frå kommunegrensa mot Molde til der Batnfjordselva renn under E 69 ved Batnfjordsøra. – Resten av kommunen Ikkje fastsett 1000 1000 Tingvoll 8000 800 500 Sunndal 25. april Nr. 483 2001 83 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Del av kommune daa daa daa – Gamle Sunndal kommune 8000 2000 1000 – Resten av kommunen 8000 1000 1000 Surnadal 8000 1000 500 Rindal 3000 1500 500 Aure – For Ertvågøya og Rottøya avgrensa mot 8000 600 1000 sjø på alle kantar samt på Nordlandet/Kjørsvikbugen som er avgrensa mot sjø i vest, nord og delvis i sør. I sør går grensa langs fylkesveg 680 frå Sør-Trøndelag grense til der elva frå Åsgårdvatnet kryssar fylkesveg 680. Deretter følgjer grensa elva til ho renn ut i Årvågsfjorden. Vidare er avgrensinga mot sør Årvågsfjorden. – Resten av kommunen 8000 800 1000 Halsa – Halsahalvøya avgrensa mot sjø, nord for 3000 1200 1000 riksveg 71 frå fergekaia til der Vågåa kryssar riksveg 71. Deretter langs Vågåa til der ho renn ut i Skålvikfjorden. – Austre del av kommunen avgrensa mot 6000 1200 1000 vest av soknegrensa som går frå kommunegrensa ved Blåfjell mot nord og ned i Aresvikfjorden ved Einen. Soknegrensa er vist på kartblad 1421 III i M-711-serien utgitt av statens kartverk i 1992. – Resten av kommunen 5000 1200 1000 Tustna – På øya Tustna 6000 1000 500 – På øya Stabblandet 8000 500 500 – Resten av kommunen 8000 1000 500 Smøla – Edøya og Rossvolløya avgrensa mot sjø 1000 på alle kantar samt i området Teigneset – Rangneset avgrensa mot veg nr 669 frå der bekk frå Leirvikvatnet kryssar vegen ved Elvegarden, langs veg nr 669 mot søraust til Edøy kyrkje, langs kortaste veg frå kyrkja til sjøen, mot sjø kortaste vegen til der bekk frå Leirvikvatnet renn ut i Skjølbergvågen og deretter mot bekken opp til der han kryssar veg nr 669. – På Kuli avgrensa mot sjø på alle kantar 2500 samt i sør-austre delar av Smøla avgrensa mot bekk frå Leirvikvatnet frå der han renn ut i Skjølbergvågen og deretter langs bekken opp til der han kryssar veg nr 669 – veg nr 669 frå der bekk frå Leirvikvatnet kryssar vegen ved Elvegarden, langs veg nr 669 mot søraust til Edøy kyrkje, langs kortaste veg frå kyrkja til sjøen – i strandlina aust og nordover til der Grønbekken renn ut i havet ved Gjevik – langs Grønbekken opp til veg nr 669 – kortaste veg langs offentleg veg til Frostaheia og Fuglevågvassdraget – langs Fuglevågvassdraget til sjøen – ut Klakkavågen og langs denne til der 25. april Nr. 483 2001 84 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Del av kommune daa daa daa bekken frå Leirvikvatnet renn ut i Skjølbergvågen. – Resten av kommunen 5000

III Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Samstundes blir følgjande forskrifter oppheva: – Forskrift av 25. april 2000 nr. 490 om minsteareal for jakt etter elg, Molde og Rindal kommunar, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. mai 1994 nr. 428 om minsteareal for jakt etter hjort, Haram kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. mai 1994 nr. 431 om minsteareal for jakt etter rådyr, Molde kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. mai 1994 nr. 433 om minsteareal for jakt etter rådyr, Aukra kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. mai 1994 om nytt minsteareal for jakt etter hjort i kommunane Ulstein, Haram, Vestnes og Smøla og om nytt minsteareal for jakt etter rådyr i kommunane Molde, Skodje og Aukra, Møre og Romsdal, – Forskrift av 25. mai 1983 om nytt minsteareal for hjortejakt i Aukra, Molde og Stordal, rådyrjakt i Halsa og Stordal og elgjakt i Halsa kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. mai 1997 nr. 514 om om nytt minsteareal for jakt etter rådyr i Ålesund kommune, for jakt etter hjort i kommunane Vanylven, Sande, Hareid, Rauma og Frei og for jakt etter elg i Rauma kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 20. mai 1985 nr. 1052 om minsteareal for rådyrjakt, Vestnes og Ålesund kommunar, Møre og Romsdal, – Forskrift av 19. mai 1995 nr. 455 om nytt minsteareal for jakt etter hjort, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes, Stordal og Midsund kommunar, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. april 1998 nr. 356 om minsteareal for jakt etter hjort, Herøy, Hareid, Sykkylven, Averøy og Gjemnes kommunar og for jakt etter elg, Rauma kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 19. august 1997 nr. 973 om minsteareal for jakt etter hjort, Ulstein kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 30. april 1996 nr. 470 om nytt minsteareal for jakt etter hjort, Aure, Eide, Hareid, Tingvoll og Volda kommuner og for jakt etter elg, Halsa kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 29. mai 1998 nr. 539 om minsteareal for jakt etter hjort, Ørsta, Rauma og Smøla kommunar, Møre og Romsdal, – Forskrift av 29. april 1999 nr. 471 om minsteareal for jakt etter hjort, Ørskog kommune og jakt etter elg, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 21. april 1992 nr. 269 om nytt minsteareal for elgjakt, Halsa kommune, for hjortejakt i Stranda kommune og for rådyrjakt i kommunane Gjemnes og Ørskog, Møre og Romsdal, – Forskrift av 28. april 1995 nr. 432 om nytt minsteareal for jakt etter elg i kommunane Norddal og Tustna og om nytt minsteareal for jakt etter hjort i kommunane Aure og Smøla, Møre og Romsdal, – Forskrift av 7. mai 1979 om minsteareal for hjort i Norddal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 9. mai 1989 om nytt minsteareal for elgjakt i Norddal kommune, for hjortejakt i kommunane Vanylven, Volda og Sunndal og for rådyrjakt i Norddal kommune, Møre og Romsdal – Forskrift av 17. september 1981 om minsteareal for rådyr i Stranda kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 4. juni 1997 nr. 682 om nytt minsteareal for jakt etter hjort, Stordal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 8. april 1987 nr. 343 om nytt minsteareal for hjortejakt i Aukra, Molde og Stordal, rådyrjakt i Halsa og Stordal og elgjakt i Halsa kommune, Møre og Romsdal. – Forskrift av 15. juni 1999 nr. 622 om minsteareal for jakt etter rådyr, Skodje kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 9. mai 1994 nr. 436 om jaktåpning og minsteareal for rådyrjakt, Sula kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 23. april 1985 nr. 904 om minsteareal for hjortejakt i Giske, Gjemnes, Sunndal og Tingvoll kommunar, elgjakt i Surnadal kommune og rådyrjakt i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 21. april 1992 nr. 268 om opning av rådyrjakt og minsteareal for slik jakt i Giske kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 16. mai 1997 om nytt minsteareal for jakt etter hjort i Haram kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 21. mai 1991 nr. 326 om nytt minsteareal for jakt etter rådyr, Haram og Aukra kommuner, Møre og Romsdal, – Forskrift av 4. mai 2000 nr. 501 om minsteareal for jakt etter hjort, Rauma kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 25. april 1990 nr. 300 om nytt minsteareal for hjortejakt i kommunane Ørskog og Frei og for rådyrjakt, Ørskog, Rauma og Aukra kommunar, Møre og Romsdal. – Forskrift av 30. mai 1997 nr. 676 om nytt minsteareal for jakt etter hjort, Nesset kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 19. april 1993 nr. 365 om nytt minsteareal for elgjakt, Rauma og Rindal kommunar, for hjortejakt i Skodje, Haram, Midsund og Halsa kommunar og for rådyrjakt i Nesset kommune, Møre og Romsdal, 2. mai Nr. 485 2001 85 Norsk Lovtidend

– Forskrift av 25. mai 1981 om minsteareal for elgjakt i Nesset kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 5. juni 1987 nr. 523 om minsteareal for rådyrjakt i Midsund kommune og for elgjakt i delar av Norddal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 25. april 2000 nr. 489 om jaktåpning og minsteareal for jakt etter elg, Aukra kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 29. april 1999 om jaktopning og minsteareal for jakt etter elg, Fræna kommune Møre og Romsdal, – Forskrift av 25. april 1988 nr. 325 om nytt minsteareal for elgjakt i Aure kommune, hjortejakt i Aure og Smøla kommunar og rådyrjakt i Eide kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 9. mai 1994 nr. 435 om jaktåpning og minsteareal for elg, Averøy kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 27. mai 1981 om minsteareal for rådyr i Averøy kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 23. mai 1978 om minsteareal for rådyr i Frei kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 6. mai 1997 nr. 513 om jaktåpning og minsteareal for jakt etter elg, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 9. mai 1989 nr. 319 om nytt minsteareal for elg- og rådyrjakt i Norddal kommune og for hjortejakt i kommunane Vanylven, Volda og Sunndal, Møre og Romsdal – Forskrift av 23. april 1981 om minsteareal for elg i Sunndal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 29. mai 1974 om minsteareal for rådyr i Sunndal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 29. april 1982 om endring av minsteareal for hjort i Surnadal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 21. juni 1972 om minsteareal for hjortejakt i Rindal kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 26. april 1979 om nytt minsteareal for rådyr i Aure kommune, Møre og Romsdal, – Forskrift av 5. mai 1986 nr. 1107 om minsteareal for hjortejakt, Tustna kommune, Møre og Romsdal, og – alle andre forskrifter som omhandlar adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort og rådyr i Møre og Romsdal fylke.

26. april Nr. 484 2001

Forskrift om ferdselsrestriksjoner langs deler av Rallarvegen, Hol kommune, Buskerud. Fastsatt av Hol kommune 27. mars 2001 med hjemmel i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 15. Stadfestet av Fylkesmannen i Buskerud 26. april 2001. Kunngjort 16. mai 2001. 1. Det er forbud mot all telting, rasting og avtrede langs Rallarvegen, på strekningen forbi Nygård, UTM 356,095 – 354,100, med sideavgrensning mellom jernbanen og vannkanten i Nygårdsviki, og på strekningen Cappelen grense UTM 322,122 – Grytåundergangen UTM 310,134, med sideavgrensning mellom jernbanen og vannkanten i vassdraget Ustekveikja. Strekningene er merket på kart og fysisk merket med skilting langs veien. 2. Forskriften trer i kraft straks, og gjelder i tiden 1. juni – 1. oktober for årene 2001 – 2002. 3. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler gitt i medhold av denne lov, eller som medvirker til det, straffes med bøter for så vidt ikke forholdet rammes av strengere straffebud, jf. lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 39.

2. mai Nr. 485 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Borre, Hof, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Sande, Våle, Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme og Lardal kommuner, Vestfold. Fastsatt av Fylkesmannen i Vestfold 2. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 16. mai 2001. § 1. Kommunene i Vestfold kan gi fellingstillatelse på jakt etter elg, hjort, rådyr og bever på grunnlag av herunder angitt minsteareal eller annet angitt grunnlag for å åpne for jakt:

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Rådyr: Beverjakt/fordelingsgrunn- Del av kommune daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa lag Borre 6000 200 Hof/Holmestrand 1500 10000 500 Åpnet/Kvoter til vald (minsteareal) Tønsberg 4000 300 Åpnet/Kvoter etter bestandsutvikling og skadeomfang (minsteareal) Sandefjord 2000 10000 500 Åpnet/Kvoter etter skadeomfang. Minsteareal er 500 daa pr. dyr. 2. mai Nr. 485 2001 86 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Rådyr: Beverjakt/fordelingsgrunn- Del av kommune daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa lag Larvik 2000 5000 500 Åpnet/driftsplanområder Svelvik 3000 500 Sande – Sandedalføret 2000 10000 300 – Resten av kommunen 2000 10000 500 Våle 2500 200 Åpnet/Kvote etter bestandsutvikling og skadeomfang (minsteareal) Ramnes – Vivestad sokn 1000 10000 300 Åpnet/Kvote etter bestandsutvikling og skadeomfang (minsteareal) – Resten av kommunen 2500 10000 300 Åpnet/Kvote etter bestandsutvikling og skadeomfang (minsteareal) Andebu 1000 10000 500 Åpnet/1–4 km vannlengde pr. fellingstillatelse. Stokke 3000 10000 500 Åpnet/Kvoter etter skadeomfang (minsteareal) Nøtterøy – Øya Veierland 5000 150 – Resten av kommunen 5000 300 Tjøme 1000 300 Lardal 1000 1500 500 Åpnet/Kvotetildeling etter søknad (tellende areal)

§ 2. Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 8. oktober 1982 nr. 1508 om adgang til jakt og fangst av bever i Lardal kommune, Vestfold, – Forskrift av 7. august 1990 nr. 651 om adgang til jakt og fangst av bever, Hof kommune, Vestfold, – Forskrift av 6. november 1991 nr. 765 om adgang til jakt og fangst av bever, Stokke kommune, Vestfold, – Forskrift av 18. mars 1992 nr. 233 om adgang til jakt og fangst av bever, Andebu kommune, Vestfold, – Forskrift av 18. mars 1992 nr. 234 om adgang til jakt og fangst av bever, Ramnes kommune, Vestfold, – Forskrift av 19. mars 1996 nr. 333 om adgang til jakt og fangst av bever, Høylandet, Holtålen, Tønsberg, Våle, Aremark og Sokndal kommuner i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Vestfold, Østfold og Rogaland, – Forskrift av 10. mai 1994 nr. 440 om jaktåpning og minsteareal for hjortejakt, Ramnes kommune, Vestfold, – Forskrift av 22. januar 1992 nr. 215 om minsteareal for elgjakt, Sandefjord kommune, Vestfold, – Forskrift av 2. juni 1993 nr. 614 om minsteareal for elgjakt, Svelvik kommune, Vestfold, – Forskrift av 13. mai 1998 nr. 511 om minsteareal for elgjakt, Hof kommune, Vestfold, – Forskrift av 13. mai 1998 nr. 512 om minsteareal for elgjakt, Holmestrand kommune, Vestfold, – Forskrift av 23. april 1993 nr. 604 om minsteareal for felling av elg, Andebu kommune, Vestfold, – Forskrift av 28. mai 1985 nr. 1237 om minsteareal for jakt etter elg og rådyr, Tjølling kommune, Vestfold, – Forskrift av 9. juni 1997 nr. 806 om minsteareal for jakt på rådyr, Sande kommune, Vestfold, – Forskrift av 10. mai 1999 nr. 487 om minsteareal for jakt etter rådyr, Tjøme kommune, Vestfold, – Forskrift av 14. mai 1999 nr. 490 om minsteareal for jakt etter elg, Tjøme kommune, Vestfold, – Forskrift av 25. mai 1993 nr. 609 om minsteareal for rådyrjakt, Tønsberg kommune, Vestfold, – Forskrift av 28. mai 1993 nr. 610 om minsteareal for rådyrjakt, Svelvik kommune, Vestfold, – Forskrift av 13. mars 1997 nr. 341 om minsteareal for rådyr, Våle kommune, Vestfold, – Forskrift av 13. mai 1998 nr. 510 om minsteareal for rådyrjakt, Borre kommune, Vestfold, – Forskrift av 19. april 1985 nr. 896 om minstearealet for elgjakt, Stokke kommune, Vestfold, – Forskrift av 19. april 1985 nr. 898 om minstearealet for elgjakt, Våle kommune, Vestfold, – Forskrift av 19. april 1985 nr. 899 om minstearealet for elgjakt, Sande kommune, Vestfold, – Forskrift av 15. mai 1998 nr. 516 om åpning for jakt etter hjort, Holmestrand kommune, Vestfold, – Forskrift av 18. mai 1998 nr. 523 om åpning for jakt etter hjort, Stokke kommune samt deler av Sandefjord og Tønsberg kommuner (Stokke Storvald), Vestfold, – Forskrift av 10. juni 1997 nr. 807 om åpning for jakt på hjort og minsteareal, Sande kommune, Vestfold, – Forskrift av 27. april 2000 nr. 495 om minsteareal for felling av rådyr, Nøtterøy kommune, Vestfold og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling elg, hjort, rådyr og bever i Vestfold fylke. 4. mai Nr. 487 2001 87 Norsk Lovtidend

3. mai Nr. 486 2001

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms. Fastsatt av vegkontoret i Troms 3. mai 2001 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og Samferdselsdepartementets delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 16. mai 2001. I Vegliste for fylkesveger i Troms fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller trafikkstasjonene. II Forskriften gjelder fra 7. mai 2001. III Forskriften opphever forskrift av 30. mai 2000 nr. 600 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms.

4. mai Nr. 487 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 4. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 16. mai 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: II

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Rådyr: Beverjakt/fordelingsgrunn- Del av kommune daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa lag: Drammen 3000 10000 500 Kongsberg, – nord for Ravalsjøelva og 2000 5000 200 Åpnet/ Tellende vannlengde Lågens vestside, Sølvverkskogene og Jondalen – resten av kommunen 1500 5000 200 Åpnet/ Tellende vannlengde Ringerike, – Lunder sogn og Nes sogn 1400 12000 300 – resten av kommunen 2000 12000 300 Hole 2000 12000 400 Flå 2000 5000 1000 Nes 2000 2000 500 Gol 3000 6000 500 Hemsedal 6000 10000 500 Ål 3000 5000 500 Hol – Dagali og Skurdalen 2000 10000 500 – resten av kommunen 5000 10000 500 Sigdal – øvre del av Eggedal ned 4000 5000 500 til Jellumelva på østsida og søndre grense av eiendommen Aasand på vestsida – resten av kommunen 2000 5000 500 4. mai Nr. 487 2001 88 Norsk Lovtidend

Kommune/ Elg: Minsteareal i Hjort: Rådyr: Beverjakt/fordelingsgrunn- Del av kommune daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa lag: Krødsherad – for områdene syd for 1500 8000 500 Bjøreskogvegen (fylkesvegen fra Bjøre til Eidal) på vestsida av Krøderen og for områdene syd for riksveg 7 på østsida av Krøderen. – resten av kommunen 2000 8000 500 Modum 1500 10000 500 Øvre Eiker 1500 20000 500 Åpnet/ Tellende vannlengde Nedre Eiker 3000 20000 500 Lier –midtre Lier avgrenset av 1000 500 Fv 21 mot vest, Rv 284 mot nord og Rv 285 mot øst – resten av kommunen 3000 500 Røyken 3000 500 Hurum 3000 500 Flesberg 2000 20000 500 Åpnet/ Tellende vannlengde Rollag 3000 12000 400 Åpnet/ Tellende vannlengde Nore og Uvdal 3000 5000 500

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 20. mai 1986 nr. 1192 om adgang til jakt etter hjort, Frosta kommune i Nord-Trøndelag og Hol og Kongsberg kommuner i Buskerud, – Forskrift av 18. mars 1987 nr. 238 om adgang til jakt etter elg, Aurland kommune, Sogn og Fjordane, hjort, Aukra kommune, Møre og Romsdal, Sigdal kommune, Buskerud, Songdalen, Lindesnes kommuner, Vest- Agder, Gausdal kommune, Oppland, rådyr, Stordal kommune, Møre og Romsdal, Rennesøy kommune, Rogaland og canadagås, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland kommuner, Aust-Agder, Marnardal, Vennesla kommuner, Vest-Agder, – Forskrift av 8. oktober 1982 nr. 1503 om adgang til jakt og fangst av bever i Kongsberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 19. mars 1992 nr. 235 om adgang til jakt og fangst av bever, Flesberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 20. september 1994 nr. 949 om adgang til jakt og fangst av bever, Øvre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 18. mai 1998 nr. 517 om grunnlag for kvotefordeling ved beverjakt, Flesberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 18. mai 1998 nr. 518 om grunnlag for kvotefordeling ved beverjakt, Kongsberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 18. mai 1998 nr. 519 om grunnlag for kvotefordeling ved beverjakt, Øvre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 2. mars 1998 nr. 225 om jaktåpning og grunnlag for kvotefordeling ved beverjakt, Rollag kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 456 om jaktåpning for hjort, Øvre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 458 om jaktåpning for hjort, Modum kommune, Buskerud, – Forskrift av 12. februar 1992 nr. 133 om jaktåpning og minsteareal for hjort, Nore og Uvdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 13. juni 1984 nr. 1327 om minsteareal for elgjakt i Hurum og Kongsberg kommuner, Buskerud, – Forskrift av 4. juli 1985 nr. 1371 om minsteareal for felling av hjort, Flesberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 6. juni 1986 nr. 1327 om minsteareal for felling av hjort i Kongsberg og Hol kommuner, Buskerud, – Forskrift av 21. november 1988 nr. 951 om minsteareal for felling av rådyr, Sigdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 16. mai 1991 nr. 323 om minsteareal for felling av hjort, Hol kommune, Buskerud, – Forskrift av 16. mai 1991 nr. 324 om minsteareal for felling av rådyr, Ringerike, Hole og Hurum kommuner, Buskerud, – Forskrift av 21. mai 1992 nr. 413 om minsteareal for felling av elg, Ringerike, Krødsherad, Sigdal, Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner, Buskerud, 7. mai Nr. 488 2001 89 Norsk Lovtidend

– Forskrift av 20. april 1993 nr. 367 om minsteareal for felling av elg, Ål kommune, Buskerud, – Forskrift av 20. april 1993 nr. 370 om minsteareal for felling av elg, Rollag kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 450 om minsteareal for felling av elg, Kongsberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 451 om minsteareal for felling av rådyr, Kongsberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 452 om minsteareal for felling av hjort, Kongsberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 453 om minsteareal for felling av hjort, Gol kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 454 om minsteareal for felling av elg, Ringerike kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 455 om minsteareal for felling av elg, Krødsherad kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 457 om minsteareal for felling av hjort, Øvre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 459 om minsteareal for felling av hjort, Modum kommune, Buskerud, – Forskrift av 20. juni 1994 nr. 633 om minsteareal for felling av elg, Hol kommune, Buskerud, – Forskrift av 31. mai 1995 nr. 536 om minsteareal for felling av elg, Flå kommune, Buskerud, – Forskrift av 31. mai 1995 nr. 537 om minsteareal for felling av elg, Lier kommune, Buskerud, – Forskrift av 31. mai 1995 nr. 538 om minsteareal for felling av rådyr, Ål kommune, Buskerud, – Forskrift av 19. april 1996 nr. 457 om minsteareal for felling av elg, Gol kommune, Buskerud, – Forskrift av 19. april 1996 nr. 459 om minsteareal for felling av elg, Nore og Uvdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 19. april 1996 nr. 460 om minsteareal for felling av elg, Sigdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 19. april 1996 nr. 461 om minsteareal for felling av hjort, Sigdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1997 nr. 479 om minsteareal for jakt på hjort, Flå kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1997 nr. 483 om minsteareal for jakt på elg, Ål kommune, Buskerud, – Forskrift av 5. mai 1997 nr. 510 om minsteareal for jakt på elg, Øvre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 7. mai 1997 nr. 515 om minsteareal for jakt etter hjort, Drammen kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 437 om minsteareal for jakt på elg, Hole kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 438 om minsteareal for jakt på elg, Modum kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 440 om minsteareal for jakt på hjort, Nedre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 441 om minsteareal for jakt på elg, Nes kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 442 om minsteareal for jakt på hjort, Nes kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1999 nr. 478 om minsteareal for jakt på elg, Flå kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1999 nr. 479 om minsteareal for jakt på hjort, Flå kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1999 nr. 480 om minsteareal for jakt på elg, Hemsedal kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1999 nr. 481 om minsteareal for jakt på elg, Nore og Uvdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1999 nr. 482 om minsteareal for jakt på hjort, Nore og Uvdal kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. mai 1999 nr. 483 om minsteareal for jakt på elg, Ål kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. mai 1998 nr. 439 om åpning av jakt på hjort, Nedre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 3. mai 1979 om minsteareal for jakt på elg, Drammen kommune, Buskerud, – Forskrift av 11. juli 1979 om minsteareal for jakt på rådyr, Drammen kommune, Buskerud, – Forskrift av 24. mai 1994 nr. 450 om minsteareal for felling av elg, Kongsberg kommune, Buskerud, – Forskrift av 10. juni 1977 om minsteareal for jakt på hjort, Hole kommune, Buskerud, – Forskrift av 4. juli 1978 om minsteareal for jakt på rådyr, Flå kommune, Buskerud, – Forskrift av 28. juni 1978 om minsteareal for jakt på rådyr, Nes kommune, Buskerud, – Forskrift av 6. september 1978 om minsteareal for jakt på rådyr, Hemsedal kommune, Buskerud, – Forskrift av 21. mai 1974 om minsteareal for jakt på hjort, Ål kommune, Buskerud, – Forskrift av 10. april 1972 om minsteareal for jakt på rådyr, Hol kommune, Buskerud, – Forskrift av 27. juli 1978 om minsteareal for jakt på rådyr, Modum kommune, Buskerud, – Forskrift av 7. juni 1977 om jaktåpning og minsteareal for jakt på hjort, Krødsherad kommune, Buskerud, – Forskrift av 26. april 1979 om minsteareal for jakt på rådyr, Øvre Eiker kommune, Buskerud, – Forskrift av 9. april 1980 om minsteareal for felling av rådyr, Lier kommune, Buskerud, – Forskrift av 23. mai 1978 om minsteareal for jakt på elg, Røyken kommune, Buskerud, – Forskrift av 18. april 1979 om minsteareal for jakt på rådyr, Røyken kommune, Buskerud, – Forskrift av 25. mai 1981 om jaktåpning og minsteareal for jakt på hjort, Rollag kommune, Buskerud, – Forskrift av 21. mai 1992 om minsteareal for felling av rådyr, Rollag kommune, Buskerud og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Buskerud fylke.

7. mai Nr. 488 2001

Forskrift om fartsbegrensninger på 5 knop i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr. 6, Kragerø kommune, Telemark. Fastsatt av Kragerø kommunestyre 1. februar 2001 med hjemmel i forskrift av 30. desember 1988 nr. 1182 om fartsbegrensninger i sjøen § 3 første ledd jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 6 annet ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 7. mai 2001. Kunngjort 16. mai 2001. 7. mai Nr. 488 2001 90 Norsk Lovtidend

§ 1. Fartsbegrensninger Innenfor Kragerø havnedistrikt er største tillate fart 5 knop på følgende steder: a) strekningen mellom Eidekanalen og Åsvika, skilt ved nordvestlige inngang til kanalen og på Kaninholmen (sydøstlige inngang) b) Haslumkilen og Levangkilen, skilt på sydvestre odde på Fiane i linje rett syd til nærmeste punkt på Ørnsvikodden c) fra Hestøya innerst inne i Kilen til en rett linje nord-syd fra Sandåsen tvers over innløpet til Kilen d) i Kirkeholmsundet mellom østligste punkt på Kirkeholmen til nordvestligste punkt på Tåtøy e) i Kirkesund, mellom Rytterholmene og Skåtøy, fra Brudebåen (skilt vestre inngang) gjennom hele sundet til et punkt på sydøstre del av Rytterholmen (skilt østre utgang) og rett syd til nordlig pynt ved inngangen til Karisvik f) indre havneområde i Kragerø begrenset av linjen Galeiodden/Jernbanekaien i øst og sydligste pynt på Øya/Gundersholmen. § 2. Fartsbegrensning Innenfor Kragerø havnedistrikt er største tillate fart 5 knop i tidsrommet 10. juni – 31. august hvert år på følgende steder: a) strekningen gjennom Korssund, fra sørvestre del av Sauøya og i rett linje syd til nærmeste punkt på Skåtøy (Korssundtangen), gjennom Korssund og til et punkt sydøst på Sauøya og i rett syd til Holmane og Korssundholmene b) Sauøysund, fra det østligste punkt på Muffetangen (Bærø) og i en nordøstlig retning til et punkt på liten holme rett syd for vestligste punkt på Sauøya, gjennom hele sundet til nordligste punkt på «New Zeeland», derifra rett vest til nærmeste punkt på Bærø c) Ormeleia og Takka, fra Saltsprøytene vestre inngang, til liten holme nordøst av Båtholmen, gjennom hele sundet til sydligste punkt på Ormøy og i linje rett syd til nærmeste punkt på Skrataholmene d) Portør, Garnholmen i rett linje til nærmeste punkt på Søndre Teineholmen, gjennom Søndre Sunda, Portør og til Skandinavien, og fra Rabben gjennom Portør til Skandinavien e) Hasseldalsundet, fra holmen midt i sundet til Schweigaardsholmen og Otterøy, gjennom hele sundet til sørøstligste punkt på Stråtangen, derifra rett syd til nærmeste punkt på Røssholmen f) Kreppa, fra Kreppetangen rett nord til nærmeste punkt på Langøy, gjennom hele sundet, til et punkt på Langøykalven, derifra rett syd til nærmeste punkt på Gumø (nordligste odde på Roligheten) g) Bjelviksund, fra Bjelvika i retning nordvest til nærmeste punkt på Gressholmen, gjennom hele Bjelviksundet til nordligste punkt på Risøy og rett nord til nærmeste punkt på Kirkeholmen samt løpet mellom Kirkeholmen og Gressholmen (Korssund) skiltet ved Fjorgløtt (nordvestre del av Kirkeholmen) og rett vest til nærmeste punkt på Gressholmen. § 3. Tidsbegrensning Forskriftens § 1 er ikke tidsbegrenset. Forskriftens § 2 gjelder fra 10. juni til 31. august hvert år. § 4. Unntak Fartsbegrensningen gjelder ikke for a) forsvarets, politiets, tollvesenet og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege ombord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som er nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 5. Dispensasjon Kragerø kommune kan etter begrunnet søknad – i særlige tilfeller dispensere fra forskriftens bestemmelser. Det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene forøvrig. § 6. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften straffes med bøter etter § 28 bokstav d i havne- og farvannsloven. § 5. Ikrafttredelse og opphevelse av eldre bestemmelser Forskriften trer i kraft 7. mai 2001. Fra samme tid oppheves forskrift av 29. august 1997 nr. 983 om fartsbegrensning i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr 6, Kragerø kommune, Telemark. 8. mai Nr. 489 2001 91 Norsk Lovtidend

8. mai Nr. 489 2001

Forskrift om adgang til jakt etter elg, Harstad, Tromsø, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 8. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10. Kunngjort 16. mai 2001. I Det er adgang til jakt etter elg i kommuner hvor minsteareal er angitt: II Kommune/Del av kommune Minsteareal i daa Harstad 6000 Tromsø 8000 Kvæfjord 6000 Skånland 6000 Bjarkøy Ikke åpnet Ibestad – Rolla 2000 – Andørja 4000 Gratangen 8000 Lavangen 6000 Bardu – Altevannsområdet øst for Salvasskardelva og en rett linje fra utløp av 12000 Salvasskardelva til Grønfjellet Bardu – Resten av kommunen 4000 Salangen 4500 Målselv – Dividalen, Rostadalen og Øverbygd øst for grense mellom eiendommene 34/6 og 6000 115/1 på nordsiden av Målselva og øst for grense mellom eiendommene 116/2 og 109/3 på sørsiden av Målselva Målselv – Resten av kommunen 4000 Sørreisa 5000 Dyrøy 3500 Tranøy 10000 Torsken Ikke åpnet Berg 10000 Lenvik – Fastlandet 7000 Lenvik – Den del som ligger på Senja 12000 Balsfjord 10000 Karlsøy 10000 Lyngen 15000 Storfjord 8000 Gáivuotna Kåfjord 15000 Skjervøy 12000 Nordreisa 15000 Kvænangen 10000

III Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 7. juni 1993 nr. 1427 om minsteareal for elgjakt, Harstad kommune, Troms. – Forskrift av 26. mai 1992 nr. 916 om minsteareal for elgjakt Tromsø, Kvæfjord og Dyrøy kommuner, Troms. – Forskrift av 30. mai 1989 nr. 442 om minsteareal for elgjakt, Kvæfjord kommune, Troms. – Forskrift av 27. april 2000 nr. 494 om minsteareal for elgjakt, Skånland kommune, Troms. – Forskrift av 15. mai 2000 nr. 516 om minsteareal for elgjakt, Ibestad kommune, Troms. 8. mai Nr. 489 2001 92 Norsk Lovtidend

– Forskrift av 4. mai 2000 nr. 502 om minsteareal for elgjakt, Gratangen kommune, Troms. – Forskrift av 25. april 1994 nr. 1273 om minsteareal for elgjakt, Lavangen kommune, Troms. – Forskrift av 25. mai 2000 nr. 522 om minsteareal for elgjakt, Bardu kommune, Troms. – Forskrift av 12. mai 2000 nr. 514 om minsteareal for elgjakt, Salangen kommune, Troms. – Forskrift av 5. juni 1996 nr. 749 om minsteareal for elgjakt, Målselv kommune, Troms. – Forskrift av 15. mai 2000 nr. 515 om minsteareal for elgjakt, Dyrøy kommune, Troms. – Forskrift av 28. april 2000 nr. 496 om minsteareal for elgjakt, Tranøy kommune, Troms. – Forskrift av 7. juni 1990 nr. 418 om minsteareal for elgjakt, Lenvik kommune, Troms. – Forskrift av 2. mai 2000 nr. 499 om åpning for jakt på elg, Karlsøy kommune, Troms. – Forskrift av 2. mai 2000 nr. 1112 om minsteareal for elgjakt, Karlsøy kommune, Troms. – Forskrift av 15. september 1999 nr. 1035 om minsteareal for elgjakt, Lyngen kommune, Troms. – Forskrift av 26. april 2000 nr. 492 om åpning for jakt på elg, Gáivuotna suohkan Kåfjord kommune, Troms. – Forskrift av 26. april 2000 nr. 1111 om minsteareal for elgjakt, Gáivuotna Suohkan Kåfjord kommune, Troms. – Forskrift av 5. juni 1996 nr. 1472 om åpning for jakt på elg, Skjervøy kommune, Troms. – Forskrift av 5. juni 1996 nr. 1473 om minsteareal for elgjakt, Skjervøy kommune, Troms. – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg i Troms fylke.

Rettelser. Det som er rettet er satt i kursiv. maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold)

Nr. 14/1998 s. 837 (i forskrift av 11. desember 1998 nr. 1273 om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold). Kunngjort 16. mai 2001. § 1–2 nr. 12 første punktum etter kolon skal lyde: Tilfelle der fartøyer kan komme nærmere hverandre enn 1/2 nautisk mil når de benytter samme led eller strekning som angitt i forskriften her.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2001-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 1998 9 592 Forskrift nr. 791 1 1998 14 837 Forskrift nr. 1273 2 2000 13 816 Forskrift nr. 1601 1 B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum NO-0101 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider.

Norge Norden Verden Abonnement koster for Avd I kr 820 kr 1180 kr 1340 Avd. I og II kr 1030 kr 1570 kr 1810

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas hjemmesider – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På de samme sidene finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]

Falch AS, Oslo. 06.2001. ISSN 0333-0761 2001202