Kultiveringsplan for Ferskvannsfisk I Nordland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kultiveringsplan for Ferskvannsfisk I Nordland 6-95 ' KULTIVERINGSPLAN FOR FERSKVANNSFISK I NORDLAND Fylkesmannen i Nordland Milj,tvemavdelingen Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturfor­ valtning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmål for miljøvernvadelingens virksomhet er: 1. Bevaring av truet Nordlandsnatur 2. Bærekraftig utnyttelse av fylkets areal- og naturresurser 3. Helsebringende friluftsliv for alle 4. Rene vassdrag og sjøområder 5. Forsvarlig avfallsbehandling og økt gjennvinning Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter bl.a. ulike former for miljøovervåkning og utrednings­ arbeid. Den utøver myndighet etter en rekke miljøvernlover - som forurensningsloven, natur­ vernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven samt lov om motorferdsel i utmark. Miljøvern­ avdelingen skal også gi råd og informasjon til andre myndigheter samt til publikum og på denne måten være pådriver i miljøvernet i Nordland. FYLKESMANNEN I NORDLAND MILJØVERNAVDELINGEN Adresse: Moloveien 10, 8002 BODØ Rapport nr.: Telefon: 75 53 15 80 6 -1995 Telefax: 75 52 09 77 Rapportens tittel: KUL TIVERINGSPLAN FOR 12.07.1995 FERSKVANNSFISK I NORDLAND Fagområde: Fiskeforvaltning Forfatter( e): Kommune(r): John Haakon Stensli Knut Fossum Kort sammendrag av rapporten: Kultiveringsplanen inneholder en gjennomgang av bestandsstatus og utnyttelse av laks, sjøørret, sjørøye og innlandsfisk i Nordland. Den inneholder også en regionvis gjennomgang av tidligere og eksisterende fiskekultivering, samt pålagte fiskeutsettinger. Planen fastlegger retningslinjer og prinsipper for framtidig kultiveringsvirksomhet. Utvalgte satsingsområder omfatter tiltak som ikke medfører fare for sykdoms­ spredning og som tar vare på de genetiske ressursene i fiskestammene. Av samme hensyn blir Nordland fylke inndelt i 11 kultiveringssoner, der flytting av fisk ikke vil bli tillatt over sonegrensene. Emneord: 1. Kultivering Ansvarlig signatur: 2. Anadrome laksefisk 3. Stasjonære laksefisk 4. Klekkeri ~---~~{__ _________ _ ISSN 0803 - 2750 Forord Et utvalg ned att av Direktoratet for naturforvaltning la i eptember 1991 fram inn tillingen «Forslag til kultiveringsstrategi for anadrome laksefi k og innland fisk (DN-rapport 1991-8). Utvalget foreslo som ett av flere tiltak, at det ble utarbeidet planer for fiskekultiveringen i alle fylker. På bakgrunn av dette fikk Fylke mannens miljøvernavdeling pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning om å utarbeide en slik plan for Nordland. For lag til kultiveringsplan ble endt på høring 5. mars 1993 med høringsfri t 10. april. Under arbeidet med planforslaget ble det avholdt møter med fylkesveterinæren og representanter for kultiveringsanlegg, grunneiere og frivillige organisasjoner i Vesterålen, Salten og indre Helgeland. V åren 1992 ble det også gjennomført en spørreundersøkelse om drift opplegg og utsettinger av fi k blant kultivering anleggene i fylket. Planfor laget ble utarbeidet av daværende før tekon ulent Knut Fo um og fi keforvalter John Haakon Sten li. Si tnevnte, om sluttet i tillingen ved miljøvernavdelingen i 1993, har sluttført planarbeidet vinteren 1994/95. Kon ulent Geir Ludvigsen har hjulpet til med systemati ering av data om kultiveringsanleggene. Knut Fossum, kon ulent Lar Sæter og fiskeforvalter Tore Vatne har avslutningsvis gjennomgått planen og foretatt enkelte justeringer. Arbeidet med planen er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland. Vi takker alle om har kommet med opplysninger og innspill til planarbeidet. Innhold SIDE SAMMENDRAG................................................................................................................ 4 1. INNLEDNING............................................................................................................... 7 1.1. HVORFOR KULTIVERINGSPLAN? . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 7 1.2. HOVEDPUNKTER I KULTIVERINGSUTVALGETS INNSTILLING.......................................... 8 1.3. KULTIVERINGSPLANEN OG KONSEKVENSENE FOR KULTIVERINGSARBEIDET I NORDLAND 9 2. FISKEARTER OG FISKE I NORDLAND. SYKDOMSSTATUS . ... .. .. .. 11. 2.1. FISKEARTENE I NORDLAND ......................................................................................... 11 2.2. EIENDOMSFORHOLD OG FISKETILBUD . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12. Tabell I: Kommunestørrelse og rangering av kommuner etter andel (statsgrunn og privat grunn) av totalarealet med organisert fiskekortsalg. ..... 13 2.3. VASSDRAGSREGULERINGER I NORDLAND ................................................................... 14 Tabell 2: Antall uregulerte og regulerte vassdrag i Nordland rangert etter 2 størrelsen (km ) på nedbørsfeltet.............................. ................................ ......... 14 2.4. FISKESYKDOMMER-STATUS ....................................................................................... 15 Tabell 3: Vassdrag i Nordland infiserte av Gyrodactylus salaris, årstallfor påvisning og infeksjonsmåte. Der infeksjonsmåte er usikker, er sannsynlig årsak angitt........................................................................................................ 16 3. ANADROME LAKSEFISK......................................................................................... 18 3 .1. BESTANDSOVERSIKT................................................................................................... 18 3 .1.1. Vassdrag med laks og sjøørret........................................................................ 18 3.1.2. Vassdrag med jørøye ..................................................................................... 18 3.1.3. Fang t tatistikk og avkastning ....................................................................... 19 Tabell 4: Rangering av de viktigste vassdrag med anadrome laksefisk i Nordland, etter potensiell avkastning ............................................... 20 3.1.4. Spe ielt verneverdige og trua bestander ......................................................... 22 Tabell 5: Spesielt verneverdige fakse-, sjøørret- og sjørøyebestander i Nordland med begrunnelse . ..................................... "" ... " ... " ............ "." .......... 22 Tabell 6: Vassdrag med bestander av anadrome laksefisk som er utryddet, truet av utryddelse eller under sterkt press og viktigste årsaker til dette. """" 23 3 .2. TIDLIGERE KULTIVERINGSARBEID . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 25 3.2.1. Ut ettinger ...................................................................................................... 25 3.2.2. Laksetrapper m.v ..... ... "" .... " .. " ............................ " ........ """ ....................... ". 26 3.2.3. Biotopforbedrende tiltak (terskler m.m.) ...................................................... " 26 Tabell 7: Kjente biotopforbedringer ( anadrom strekning) ... """""".""" .. """" 27 3.3. KULTIVERINGSANLEGG"."" ....... " .... " .......................................... " ............................. 28 2 3.4. FREMTIDIGE TILTAK I VASSDRAG MED ANADROME LAKSEFISK ..................................... 29 3.4.1. Kultiveringsstrategi ........................................................................................ 29 3.4.2. Utsettinger i uregulerte vassdrag .................................................................... 30 3.4.3. Utsettinger i regulerte vassdrag ...................................................................... 32 Tabell 8: Utsettingspålegg for anadrome laksefisk i Nordland......................... 32 3.4.4. Fisketrapper .................................................................................................... 33 3.4.5. Biotopforbedrende tiltak ................................................................................ 34 3.4.6. Utfisking av innlandsfisk (stasjonær fisk) ...................................................... 34 3.4.7. Prioritering av vassdrag hvor det bør iverksettes tiltak .................................. 35 Tabell 9: Prioriterte vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye og aktuelle kultiveringstiltak i disse vassdragene ........................... 36 4. INNLANDSFISK........................................................................................................... 39 4.1. INNLANDSFISKERESSURSENE I NORDLAND.................................................................. 39 4.2. KULTIVERINGSANLEGG OG TIDLIGERE KULTIVERINGSARBEID ...................................... 40 Tabell i 0: Områder der det er satt ut innlandsørret og innlandsrøye i et visst omfang over lengre tid i Nordland. Røyeutsettinger er uthevet. ....................... 41 4.3. VASSDRAGSREGULERINGER OG PÅLEGG OM UTSETTINGER .......................................... 43 4.4. KULTIVERINGSSONER ................................................................................................. 47 4.4.1. Bakgrunn/kriterier .......................................................................................... 47 Figur 1: Kultiveringssoner.............. ..................... .......................................... ... 49 4.4.2. Regelverk og retningslinjer for kultiveringsarbeid med innlandsfisk............ 50 4.4.3. Beskrivelse av kultiveringssonene ................................................................. 53 5. OPPFØLGING AV KULTIVERINGSPLANEN ........................................................ 67 Tabell 11: Forslag til innhold i en driftsplan .................................................... 70 6. LITTERATUR ..............................................................................................................
Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • Statskog SF-Arronderingssalg- Solgte Eindommer
    Statskog SF-arronderingssalg- solgte eindommer. En avtale er inngått i det øyeblikket budet fra en kjøper er akseptert. I endel tilfeller kan det ta lang tid før kjøper får innvilget sin søknad om konsesjon på eiendommen som er kjøpt. Kjøpet kan ikke gjennomføres med endelig virkning før konsesjon er gitt. I noen tilfeller avslås søknaden. Statskog vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som skal skje videre med den aktuelle eiendommen. Som hovedregel legges en slik eiendom ut for salg på nytt på et senere tidspunkt. Listen på de følgende sider gir en oversikt over eiendommer der det er gitt konsesjon. Statskog SF. Solgte eiendommer pr. 15.08.2017. (Konsesjon gitt) 194 405 551 Fylke Kommune Navn Kjøper Annonseringsdato Antall daa Akershus Nittedal Thiiskogen Midir 26.09.2014 145 Aust-Agder Evje og HornnesHornnesteigen Andre 04.05.2012 19 Buskerud Gol Dalføret Lokal 26.09.2014 11 564 Buskerud Ringerike Jørgensholleia og Grefsrud Lokal 02.05.2014 2 645 Buskerud Ringerike Jørgensholleia-Vesetrudseter Andre 08.05.2015 4 319 Buskerud Ål Ridalen Lokal 25.09.2015 3 016 Buskerud Flå Tromald Lokal 29.08.2011 6 722 Buskerud Nes i Buskerud Grimsgård Lokal 28.09.2012 4 565 Buskerud Nes i Buskerud Bjerring Lokal 30.09.2011 1 191 Buskerud Ål Evjen Lokal 28.09.2012 823 Buskerud Ål Vestliremmen Lokal 04.05.2012 2 174 Hedmark Trysil Knappfallsteigen Andre 02.05.2014 7 857 Hedmark Rendalen Aakre Søndre/Storfjellet Andre 06.05.2016 9 634 Hedmark Tynset Røstvangen Andre 26.09.2014 2 899 Hedmark Åmot Tørregga Sør Lokal 08.05.2015 3 311 Hedmark Åmot Tørregga
    [Show full text]
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet
    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • 18-621 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    18-621 buss rutetabell & linjekart 18-621 Ballangen Vis I Nettsidemodus 18-621 buss Linjen Ballangen har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Ballangen 07:40 - 16:05 2 Ballangen 07:50 - 12:15 3 Ballangen Skole 07:50 4 Elveslett 15:50 5 Framnes Torg 06:45 6 Henrikhaugen 14:05 7 Kjelde 14:05 8 Kjeldebotn 08:45 - 15:50 9 Narvik Rutebilstasjon 06:15 - 14:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-621 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-621 buss ankommer. Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 13 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:40 - 16:05 tirsdag 07:40 - 16:05 Kjelde onsdag 07:40 - 16:05 Rognmo torsdag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Skole fredag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Nærbutikk lørdag Opererer Ikke Pundsvika søndag Opererer Ikke Djupvika Franzefoss 18-621 buss Info Retning: Ballangen Hestvika Stopp: 13 Reisevarighet: 25 min Bøstrand Linjeoppsummering: Kjelde, Rognmo, Kjeldebotn Skole, Kjeldebotn Nærbutikk, Pundsvika, Djupvika, Bøstrand Skole Franzefoss, Hestvika, Bøstrand, Bøstrand Skole, Toppåsen, Ballangen Skole, Ballangen Toppåsen Ballangen Skole Kirkeveien 5, Ballangen Ballangen Sentrumsveien 69, Ballangen Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 36 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 - 12:15 tirsdag 07:50 - 12:15 Narvik Bussterminal onsdag 07:50 - 12:15 Breibakken Kongens Gate 18, Narvik torsdag 07:50 - 12:15 Havna fredag 07:50 - 12:15 Havnegata 1A, Narvik lørdag Opererer Ikke Kleivhammarn søndag Opererer Ikke Fagernesveien 24, Norway Kleivskrenten
    [Show full text]
  • OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
    Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang,
    [Show full text]