1

Vedlegg 1 Bilaga 1

Områdeprotokoll til konvensjon mellom Områdesprotokoll till konventionen mellan Norge og Sverige om grenseoverskridende Sverige och Norge om grånsoverskridande reindrift renskotsel

Innledende bestemmelser Inledande bestAmmelser

§1 1§ Denne protokoll inneholder nærmereDetta protokoll innehåller nårmare beståm- bestemmelser om hvilke områder sommelser om vilka områden som samebyar och reinbeitedistriktog samebyer kan anvenderenbetesdistrikt i får anvanda i det andra landet det andre landet for reindrift i henhold tilfor renskotsel enligt artikel 6 i konventionen artikkel 6 i konvensjonen mellom Norge ogmellan Sverige och Norge om grånsoverskrid- Sverige om grenseoverskridende reindrift. ande renskotsel.

Geografiske navn, beskrivelser Geografiska og namn, beskrivningar och koordi- koordinater (WGS 84 i Norge ognater (SWER EF99 TM i Sverige och WGS SWER EF99 TM i Sverige) i protokollen 84 er i Norge) i protokollet år håmtade från hentet fra offisielle kart. I Norge er de hentetofficiella kartor. I Sverige år de håmtade från fra kartserien M-711, publisert av StatensOversiktskartan, publicerad av Lantrnåt-eriet, kartverk, og i Sverige fra Oversiktskartan,och i Norge från kartserien M-71 1, publicerad publisert av Lantmåteriet. Områdene er av vist Statens kartverk. Områdena år redovisade på oversiktskart i kartvedleggene 1-4. på oversiktliga kartor i kartbilagorna 1-4.

§2 2§ Reinbeitedistriktog sameby, som har rett til Sameby och renbetesdistrikt, som har rått till beite i et område i det andre landet, har rett bete i ett område i det andra landet, har rått att til å flytte til og fra området. Melding om flytta till och från området. Anmålan om flytting skal gis til berørte reinbeitedistriktflyttning ska goras till berorda samebyar och og samebyer. Ved uenighet om flytteveienrenbetesdistrikt. Vid oenighet om flyttvåg avgjøres saken av Reinbeitenemnden. avgors frågan av Renbetesnåmnden.

Bestemmelser om beiteområder Beståmmelser om betesområden

§3 3§ Doi i i Ike Dol i i Troms Ike

Dolpi har følgende grenser (Kartvedlegg 1): Dolpi har foljande grånser (Kartbilaga 1): I I nord: Fra riksgrensen ved Treriksrøysanorr: Fran riksgrensen vid Treriksroset langs langs Golddajåvriog Govdajohkatil Govda-Golddajåvri och Govdajohka till Govdajåvri, jåvri, videre vassdraget til 'Cazajåvri, langsvidare vattendraget till 'Cazajåvri, langs denne sjø til dennes nordligste vik (34 W denna sjo till dess nordligaste vik (34 W 469568 7676869), vdere langs bekken469568 i 7676869), vidare langs båcken i Siktagura og Gaskasuorgi til 'Coalgedan-Siktagura och Gaskasuorgi till 'Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), denne elv til vuovddijohka (Kitdalselva), denna ålv till Storfjord, langs fjorden og 'CieknjaleatnuStorfjord, langs fjorden och 'Cieknjaleatnu S'. 2

(Signaldalelva) til vei E6, videre langs E6 til(Signaldalelva) till våg E6, vidare langs E6 till Gårgån (Nordkjosbotn), videreGårgån (Nordkjosbotn), vidare Båhccavuotna Båhccavuotna (Balsfjorden) fra Gårgån til(Balsfjorden) från Gårgån till Sørkjosen. I Sørkjosen. I vest: En rett linje fra Kjoselvasvaster: En råt linje från Kjoselvas utlopp (34 utløp (34 W 431426 7680211) tilW 431426 7680211) till Stuorajåvris Stuorajåvris (Storvatnets) nordligste vik (34(Storvatnets) nordligaste vik (34 W 432918 W 432918 7675123), langs Stuorajåvri til7675123), langs Stuorajåvri till dess den sydligste vik (34 W 432776 7672860),sydligaste vik (34 W 432776 7672860), vidare videre en rett linje til Andorjåvris nordvest-en råt linje till Andorjåvris nordvåstligaste vik ligste vik (34 W 431195 7670635), denne sjø (34 W 431195 7670635), denna sjo till dess til den sydligste vik (34 W 432113sydligaste vik (34 W 432113 7669074), 7669074), derfra en rett linje til Svensborgs-dårifrån en råt linje till Svensborgselvas ut- elvas utløp i Geatkejåvri, videre langslopp i Geatkejåvri, vidare långs Geatkeeatnu Geatkeeatnu til Øverbygd. I sør: Målselvatill Øverbygd. I soder: Målselva från fra Øverbygd til Vuolit Rostojåvri, videreØverbygd till Vuolit Rostojåvri, vidare langs langs Rostoeatnu til Rostojåvri (Store Rosta-Rostoeatnu till Rostojåvri (Store Rostavatn) vatn) og denne sjø fram til riksgrensen vedoch denna sjo fram till riksgrånsen vid Rr 287. Rr 287. I øst: Riksgrensen fra Rostojåvri tilI oster: Riksgrånsen från Rostojåvri till Treriksrøysa. Treriksroset.

Dolpi er inndelt i tre delområder, A, B og C. Dolpi år indelat i tre delområden; A, B och C.

Område A er beiteområde for KonkåmåOmråde A år betesområde for Konkåmå sameby. Område B kan nyttes av Konkåmåsameby. Område B far nyttjas av Konkåmå sameby i tiden 1. april - 14. november og avsameby under tiden den 1 april - 14 november Helligskogen reinbeitedistrikt 15. novemberoch av Helligskogen renbetesdistrikt den 15 - 15. mars. Område C kan nyttes avnovember - 15 mars. Område C får nyttjas av Konkåmå sameby i tiden 1. april Konkåmå - sameby under tiden den 1 april - 31 31. oktober og av Mauken reinbeitedistriktoktober och av Mauken renbetesdistrikt den 15. november - 31. mars. 15 november -31 mars.

Område A er den del av Dolpi som ligger sørOmråde A år den del av Dolpi som ligger for linjen Signaldalen - Stordalen - Stor-soder om linjen Signaldalen - Stordalen - dalselva til den møter Breidalselva samt østStordalselva till den moter Breidalselva samt for linjen Sørkjosen - Marknesdalen - Svens-oster om linjen Sørkjosen - Marknesdalen - borgdalen - østligste av Fjellfroskvatn, Svensborgdalen - ostligaste viken av Fjell- deretter en rett linje til Stormyra (34 Wfroskvatn, dårefter en råt linje till Stormyra 438450 7661983) ved Tamokelva, denna elv(34 W 438450 7661983) vid Tamokelva, til samløpet med Rostaelv. denna ålv till sammanflodet med Rostaelv.

Område B (Markusfj ellet) er den del avOmråde B (Markusfjjellet) år den del av Dolpi Dolpi som ligger nord for linjen Signaldalensom ligger norr om linjen Signaldalen - - Stordalen - Stordalselva til den møter Brei-Stordalen - Stordalselva tills den moter Brei- dalselva. dalselva.

Område C (Marknesdalen) er den del avOmråde C (Marknesdalen) år den del av Dolpi Dolpi som ligger vest for linjen Sørkjosen -som ligger vaster om linjen Sørkjosen - Marknesdalen - Svensborgdalen østligste - Marknesdalen - Svensborgdalen - ostligaste viken av Fjellfroskvatn, deretter en rett linjeviken av Fjellfroskvatn, dårefter en råt linje til Stormyra (34 W 438450 7661983) vedtill Stormyra (34 W 438450 7661983) vid

A-< 3

Tamokelva, denne elv til samløpet medTamokelva, denna alv till sammanflodetmed Rostaelv. Rostaelv.

Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt har rettLakselvdal/Lyngsdal renbetesdistrikt har ratt å flytte gjennom Dolpi. Flyttingen skal att flytta genom Dolpi. Flyttningen ska gjenomføres gjennom den nordlige delengenomfdras av genom den norra delen av Dolpi Dolpi i løpet av høyst 14 dager på høsten og under hogst 14 dagar på hosten och hogst sju høyst syv dager på våren og meldes tildagar på våren och anmalas till Konkama Konkama sameby minst syv dager i forveien.sameby minst sju dagar i fdrvåg.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stangsel: Det ska finnas stangsel 1. Fra Treriksrøysa, etter Breidalen, Govda-1. från Treriksroset, genom Breidalen, Govda- jåvri og fram til Gaskasuorgi i Kitdalen. jåvri och fram till Gaskasuorgi i Kitdalen, och 2. Fra Øvergård til Oteren på vestsiden av2. från Øvergård till Oteren på våstsidan av E6. E6.

§4 4§ Saivomuotkai NorrbottensIan Saivomuotkai NorrbottensIan

Saivomuotka har følgende grenserSaivomuotka har foljande graner (Kartbilaga (Kartvedlegg 1): I vest: Fra Muonioalven 1): I vaster: Från Muonioalven (SWER (SWER EF99TM 836982 7586385) i høyde EF99TM 836982 7586385) i hojd med Kallo- med Kallojårvi (SWER EF99TM 836324 jarvi (SWER EF99TM 836324 7586235), en 7586235), en rett linje over denne sjø til rat linje over denna sjo till Kuoppajarvi Kuoppajarvi (SWER EF99TM 835251(SWER EF99TM 835251 7585953), vidare i 7585953), videre i rette linjer til Hanhijarvet rata linjer till Hanhijarvet (SWER EF99TM (SWER EF99TM 832002 7582217) - 832002 7582217) - Jupukkajarvi (SWER Jupukkajårvi (SWER EF99TM 833442 EF99TM 833442 7579181) - Kelojårvi 7579181) - Kelojarvi (SWER EF99TM (SWER EF99 TM 830208 7577052) - 830208 7577052) - Kalattomajårvi (SWER Kalattomajarvi (SWER EF99TM 829336 EF99TM 829336 7573901) - Nuulankijarvi 7573901) - Nuulankijarvi (SWER EF99TM (SWER EF99TM 830152 7572032) - Ruko- 830152 7572032) - Rukojarvi (SWER jarvi (SWER EF99TM 833331 7572032). I EF99TM 833331 7572032). I soder: Vatten- sør: Vassdraget fra Rukojårvi over Ruko-draget från Rukojarvi over Rukolompolo fram lompolo fram til det punkt der bekkentill den punkt der backen korsar skogsvegen krysser skogsveien til Tervaharjut (SWERtill Tervaharjut (SWER EF99TM 836523 EF99TM 836523 7566449), derfra en rett 7566449), darifrån en rat linje till Heinajarvet linje til Heinajarvet (SWER EF99TM(SWER EF99TM 837971 7567795), vidare 837971 7567795), videre rett linje til rat linje till Muodosjarvi (SWER EF99TM Muodosjarvi (SWER EF99TM 846709 846709 7566808) och fram till våg 99 i hojd 7566808) og fram til vei 99 i høyde med med Kahtovaara (SWER EF99TM 850009 Kahtovaara (SWER EF99TM 8500097567946). I oster och norn: Vag 99 från nyss 7567946). I øst og nord: Vei 99 fra sist nemnda punkt till i hojd med Noijan- nevnte punkt til i høyde med Noijanpolan- polanvaara (SWER EF99TM 848218 vaara (SWER EF99TM 848218 7572225), 7572225), dårefter rakt osterut till deretter rett østover til Muonioalven (SWERMuonioålven (SWER EF99TM 848891 EF99TM 848891 7572377), videre 7572377), vidare Muonioålven upp till i hojd Muonioalven opp til i høyde med Kallojårvi med Kallojårvi (SWER EF99TM 836982 (SWER EF99TM 836982 7586385). 7586385). 4

Saivomuotka er beiteområde for reinbeite-Saivomuotka år betesområde for renbetes- distrikt fra Troms reinbeiteområde. Områdetdistrikt från Troms reinbeiteområde. Området kan brukes i tiden 1. oktober - 30. april. får I anvandas under tiden den 1 oktober - 30 øvrige deler av året skal det ikke forekommeapril. Under ovriga delar av året får det inte noen reindrift i området. f6rekomma någon renskotsel i området.

Gjerder: Det skal være gjerde fra vei 99 vedStangsel: Det ska finnas stangsel från våg 99 Palolaki langs områdegrensen i vest og sydvid Palolaki langs områdesgrånsen i vaster fram til vei 99 ved Kahtovaara. och soder fram till våg 99 vid Kahtovaara.

§5 5§ Likka i Troms Ike Likka i Troms Ike

Likka har følgende grenser (Kartvedlegg 1):Likka har f6ljande gråner (Kartbilaga 1): I I nord: Fra Rostojåvri ved Rr 287 etternorr: Från Rostojåvri vid Rr 287 efter Rostoeatnu til Vuolit Rostojåvri, langs denne Rostoeatnu till Vuolit Rostojåvri, langs denna sjø og Rostojohka til samløpet medsjo och Rostojohka till sammanflodet med Dievåideatnu (Divielva) ved Rostanes. Dievåideatnu I (Divielva) vid Rostanes. I vest: Langs Dievåideatnu fra Rostanes oppvaster: Langs Dievåideatnu från Rostanes upp til Håvgajohkas innløp i nevnte elv. I sør:till Håvgajohkas inflode i nyss nåmnda alv. I Håvgajohka fra Dievåideatnu opp til utløpetsoder: Håvgajohka från Dievåideatnu upp till fra Håvgaj åvri, derfra en rett linje til utloppet från Håvgajåvri, dårifrån en råt linje Gorvvejåvris nordvestligste vik vedtill Gorvvejåvris nordvastligaste vik vid riksgrensen. I øst: Riksgrensen frariksgransen. I oster: Riksgrånsen från Gorvvejåvri til Rostojåvri. Gorvvejåvri till Rostojåvri.

Likka er beiteområde for Lainiovuoma Likka år betesområde fdr Lainiovuoma same- sameby. by.

Nord-Senja reinbeitedistrikt skal kunneNord-Senja renbetesdistrikt ska kunna nyttja bruke område Cåvarri innenfor Likka somområdet Cåvarri inom Likka som vinterbete, vinterbeite, når beiteforholdene på Nord-når betesf6rhållandena på Nord-Senja år Senja er vanskelige. Slik bruk skal meldes påsvåra. Sådant nyttjande ska anmålas i f6rvåg forhånd til Lainiovuoma sameby. Ved uenig-till Lainiovuoma sameby. Vid oenighet om het om bruken skal spørsmålet avgjøres avnyttjandet ska frågan avgoras av Ren- Reinbeitenemnden. Nemnden kan også betesnåmnden gi . Nemnden får också ge nærmerebestemmelser om bruken. nårmarebeståmmelser om nyttjandet.

Cåvarri har følgende grenser (Kartvedlegg Cåvarri har foljande gråner (Kartbilaga 1): I 1): I nord: Fra Divielvas utløp i Rostaelv ognorr: Från Divielvas utlopp i Rostaelv och etter Rostaelva til Litle Rostavatn, videreefter Rostaelva till Litle Rostavatn, vidare langs dette vann til Rostelvas utløp i Litlelangs denna sjo till Rostelvas utlopp i Litle Rostavatn. I øst: Langs Rostaelva til detRostavatn. I oster: Langs Rostaelva till den punkt hvor Rostaelva møter Sørdalselva,punkt dår Rostaelva moter Sørdalselva, vidare videre langs Sørdalselva til Tverrelvas utløplangs Sørdalselva till Tverrelvas utlopp i i Sørdalselva (34 W 447227 7647617),Sørdalselva (34 W 447227 7647617), dårifrån derfra en rett linje til nordligste vik en i råt linje til nordligasteviken i Devddesjåvri Devddesjåvri (34 W 446777 7643686), langs(34 W 446777 7643686), langs denna sjo till dette vatn til Devddesjohka. I sør:Devddesjohka. I soder: Devddesjohka till Devddesjohka til Divielva. I vest: Divielva Divielva. I vast: Divielva till sammanflodet 5

til samløpet i Rostaelv. med Rostaelv.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stangsel: Det ska finnas stangsel 1. Langs riksgrensen fra Rr 287 ved1. langs riksgrensen från Rr 287 vid Rostujåvri til det punkt der nasjonalparks-Rostujåvri till den punkt der nationalparks- grensen møter riksgrensen, videre nord for gransen moter riksgrensen, vidare non om Rostueatnu fram til Rostohytta. Rostueatnu fram till Rostohytta, och 2. Langs grensen mellom beiteområdene2. langs grensen mellan betesområdena Likkå Likkå og Anj avuopmi fra riksgrensen tiloch Anjavuopmi från riksgrensen till Julus- Julusjohka i Dividalen. johka i Dividalen.

§6 6§ An'avuo mi i Troms Ike An'avuo mi i Troms Ike

Anjavuopmi har følgende grenserAnjavuopmi har fdljande grenser (Kart- (Kartvedlegg 1): I nord: Fra utløpet avbilaga 1): I non: Från utloppet av Kirkeselva i Kirkeselva i Målselva, videre Målselva tilMålselva, vidare Målselva till utloppet av utløpet av Divielva. I øst: Divielva til Divielva. I oster: Divielva till Havgajohkas Havgajohkas utløp i Divielva, videre utlopp i Divielva, vidare Havgajohka till Havgajohka til utløpet av Havgajåvri, derfrautloppet av Havgajåvri, derifrån i en rat linje i en rett linje til Gorvvejåvri's nordligste vik, till Gorvvejåvri's nordligaste vik, vidare riks- videre riksgrensen fra dette punkt tilgrensen från denna punkt till Leinavatnets Leinavatnets østligste vik. I sør: Leinavatnet, ostligaste vik. I soder: Leinavatnet, derefter deretter Altevatn til utløpet av Koievasselva.Altevatn till utloppet av Koievasselva. I våst: I vest: Koievasselva til nordligste vik iKoievasselva till nordligaste viken i Koie- Koievatnet, videre fra dette punkt tilvatnet, vidare från denna punkt till Koppar- Kopparskarstinden høyde 1387 og derfra i enskarstinden hojd 1387 och darifrån i en rat rett linje til hvor Kopparskarselva oglinje till der Kopparskarselva och Skinnskarelvamøtes, deretteren rett linje Skinnskarelvatil mots, dårefter den rat linje till Tverrelvas sørligste punkt i TverrelvdalenTverrelvas sydligaste punkt i Tverrelvdalen (34 W 401809 7635197), videre denne elv til(34 W 401809 7635197), videre denna alv till det punkt der Skardelva og Påveskardelvaden punkt der Skardelva och Påveskardelva møtes, derfra i en rett linje til hvormots, derifrån i en rat linje till punkten der Frøkentindelva og Iselva møtes og deretterFrøkentindelva och Iselva mots och derefter Iselva og Kirkeselva til dennes utløp Iselva i och Kirkeselva till dennas utlopp i Målselva. Målselva.

Anjavuopmi er inndelt i to delområder; A ogAnjavuopmi år indelat i två delområden; A B. Område A er beiteområde for Saarivuomaoch B. Område A år betesområde for Saari- sameby. Område B kan nyttes av Saari-vuoma sameby. Område B får nyttjas av vuoma sameby i tiden 1. april - 15. oktoberSaarivuoma sameby under tiden den 1 april - og av Hjerttind reinbeitedistrikt 1. november15 oktober och av Hjerttind renbetesdistrikt - 31. mars. den 1 november - 31 mars.

Område A er det området innenfor Anja-Område A år det område inom Anjavuopmi vuopmi som ligger øst for en linje fra som ligger oster om en linje från Kirkeselvas Kirkeselvas utløp i Målselva, videre etterutlopp i Målselva, vidare efter Kirkeselva till Kirkeselva til Sauskarselvas utløp i Kirkes-Sauskarselvas utlopp i Kirkeselva och darefter elva og deretter en rett linje via Kirkestinden rat linje via Kirkestind punkt 1677 till høyde 1677 til Gaskasjohkas utløp Gaskasjohkas i utlopp i Altevatn. 6

Altevatn.

Område B er det området innenfor Anj a-Område B år det område inom Anjavuopmi vuopmi som ligger vest for en linje fra som ligger våster om en linje från Kirkeselvas Kirkeselvas utløp i Målselva - videre etterutlopp i Målselva, vidare efter Kirkeselva till Kirkeselva til Sauskarselvas utløp i Kirkes-Sauskarselvas utlopp i Kirkeselva och dårefter elva og deretter i en rett linje via Kirkestindi en råt linje via Kirkestind punkt 1677 till høyde 1677 til Gaskasjohkas utløp i Alte-Gaskasjohkas utlopp i Altevatn. I området vatn. I området fra parkeringsplassen vedfrån parkeringsplatsen vid Altevann till Koie- Altevann til Koievasselva gjelder retten til åvasselva galler råtten att uppfora nodvåndiga oppføre nødvendig husvære etter reindrifts-byggnader enligt beståmmelserna i norska lovens bestemmelser også for Saarivuomareindriftsloven också for Saarivuomasameby. sameby.

Nord-Senja reinbeitedistrikt skal kunneNord-Senja renbetesdistrikt får nyttja området bruke område Langfjellet, innenfor områdeLangfjellet, inom område A, som vinterbete A, som vinterbeite, når beiteforholdene pånår betesfdrhållandena på Nord-Senja år Nord-Senja er vanskelige. Slik bruk skalsvåra. Sådant nyttjande ska anmålas på meldes på forhånd til Saarivuoma sameby.forhand till Saarivuoma sameby. Vid oenighet Ved uenighet om bruken skal spørsmålet av-om nyttjandet ska frågan avgoras av Ren- gjøres av Reinbeitenemnden. Nemnden kan betesnåmnden. Nåmnden får också ge nårm- også gi nærmere bestemmelser om bruken.are beståmmelser om nyttjandet.

Området Langfjellet har følgende grense: IOmrådet Langfjellet har foljande gråner: I øst fra samløpet av Divielva og Rostaelv,oster från sammanflodet av Divielva och etter Divielva til Høgskardhus. I sør fraRostaelv efter Divielva till Høgskardhus. I Høgskardhus og i en rett linje oversoder från Høgskardhus och i en råt linje over Høgskarvatnet til samløpet Leaddojohka ogHøgskarvatnet till sammanflodet Leaddojohka Beagasanjohka. I vest etter Sandelva och til Beagasanjohka. I våster efter Sandelva till Sandelvvatnets nordligste punkt. Videre i enSandelvvatnets nordligaste punkt. Vidare i en rett linje til Målselvas sørligste krok (34 Wråt linje till Målselvas sydligaste krok (34 W 427073 7653954) ved Alvheim. I nord langs 427073 7653954) vid Alvheim. I norr langs Målselva til Divielvas utløp i Målselva. Målselva till Divielvas utlopp i Målselva.

Hjerttind reinbeitedistrikt skal kunne brukeHjerttind renbetesdistrikt får nyttja området område Mannan6eårru, innenfor område A,Mannaneårru, inom område A, som som vinterbeite når beiteforholdene vinterbete er når betesforhållandenaår svåra på vanskelige på distriktetsvinterbeiteområder distriktetsi vinterbetesområden i Sverige och Norge og Sverige. Slik bruk skal meldes påNorge. Sådant nyttjande ska anmålas på forhånd til Saarivooma sameby. Ved forhand till Saarivuoma sameby. Vid oenighet uenighet om bruken skal spørsmålet avgjøresom nyttjandet ska frågan avgoras av Ren- av Reinbeitenemnden. Nemnden kan også gibetesnåmnden. Nåmnden far också ge nærmerebestemmelser om bruken. nårmare beståmmelser om nyttjandet.

Området Mannaneårru har følgende Området MannanCeårruhar fdljande gråner: I grenser: I nord: Fra Suttesgaldojohkas utløp i norr: Från Suttesgaldojohkas utlopp i Altevatn Altevatn ved Langbukta, videre en rett linje vid Langbukta, vidare en råt linje till den til den sørøstligste vik i Darfaljåvri (34 W sydostligaste viken i Darfaljåvri (34 W 459639 7600773) og derfra i en rett linje til 459639 7600773) och dårifrån i en råt linje till Rr 280. 1 øst: Langs riksgrensen fra Rr 280 Rr 280. 1 oster: Långs riksgrånsen från Rr 280 7

til . I sør og vest: Langs Leinavatn, till Leinavatn. I soder och vaster: Langs videre Altevatn til Suttesgaldojohkas utløp iLeinavatn, vidare Altevatn till Suttesgaldo- Langbukta. johkas utlopp i Langbukta.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stdngsel: Det ska finnas stangsel 1. Fra Koievasselvas utløp i Altevatn langs 1. från Koievasselvas utlopp i Altevatn langs områdegrensen til skrenten opp mot Koppar-områdesgransen till branten upp mot Koppar- skardtinden (34 W 414092 7625460). skardtinden (34 W 414092 7625460), 2. Fra Kopparskardtangen (34 W 4101882. från Kopparskardtangen (34 W 410188 7627400) til samløpet mellom Vasskardelva 7627400) till sammanflodet mellan Vasskard- og Strømslitverrelva. elva och Strømslitverrelva,och 3. Fra Rr 279A langs riksgrensen til 3. från Rr 279A langs riksgransen till Leinavatn. Leinavatn.

§7 7§ Duoddaras i Troms Ike Duoddaras i Troms Ike

Duoddaras har følgende grenserDuoddaras har fdljande grenser (Kartbilaga (Kartvedlegg 1): I nord: Lenesjåvri1): I norr: Lenesjåvri (Leinavatn) från riks- (Leinavatn) fra riksgrensen og videre langsgrånsen och vidare langs Aldesjåvri (Alte- Aldesjåvri () og Aldesjåkka vatnet) och Aldesjåkka () fram till (Barduelva) fram til Sørdalselvas innløp vedSørdalselvas inflode vid Øyvoll. I vaster: Øyvoll. I vest: Sørdalselva fra sist nevnte Sørdalelva från nyss nåranda sammanflode till samløp til Grensevatnan og Rr 272 påGrensevatnan och Rr 272 på riksgrånsen. I riksgrensen. I sør og øst: Riksgrensen fra Rrsoder och oster: Riksgrensen från Rr 272 272 (Pålnorøset) til Lenesjåvri. (Pålnoroset) till Lenesjåvri.

Duoddaras er beiteområde for Talma same-Duoddarasarr betesområde for Talma sameby. by.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stdngsel: Det ska finnas stangsel 1. Fra Pålnovikentil Sørdalen. 1. från Pålnoviken till Sørdalen, 2. Fra bukten 1 km sørøst for (uolbmaædnos2. från viken 1 km sydost om luolbmaædnos utløp til Skierreluokta. utflode till Skierreluokta, och 3. Fra Havgaluokta til Altevatn. 3. från Havgaluokta till Altevatn.

§8 8§ N'uoravuo mi i Norrbottens lån N'uoravuo mi i Norrbottens lån

Njuoravuopmi har følgende grenser Njuoravuopmi har foljande granser (Kartvedlegg 1): I sør: Jernbanen fra(Kartbilaga 1): I soder: Jårnvågen från riksgrensen til Tornehamn kapell. I øst: Enriksgrensen till Tornehamn kapell. I oster: rett linje fra Tornehamns kapell til Rr 272En rit linje från Tornehamns kapell till Rr 272 (Pålnorøset). I nord og vest: Riksgrensen fra(Pålnoroset). I norr och vaster: Riksgrensen Rr 272 til det punkt der jernbanen krysserfrån Rr 272 till den punkt dår jårnvågen riksgrensen. korsar riksgrensen.

Njuoravuopmi er beiteområde for GielasNjuoravuopmi år betesområde fdr Gielas ren- reinbeitedistrikt. betesdistrikt. 8

§9 9§ Bahca'ea il i Norrbottens lan Bahca'ea il i Norrbottens lan

Bahcajeagil har følgende grenserBahcajeagil har foljande graner (Kartbilaga 1): (Kartvedlegg 1): I vest og syd: Sjøsystemet I vaster och soder: Sjusystemet Tornetrask - Tornetrask - Dårrajåvri - Jiegajåvri - AlajåvriDårrajåvri - Jiegajåvri - Alajåvri - Våhkujåvri - - Våhkujåvri - Nuorajåvri fram til Kallojarvi.Nuorajåvri fram till Kallojarvi. I oster och norr: I øst og nord: Fra Kallojårvi sjøsystemet Från Kallojårvi sjusystemet Lulip Vuolusjåvri - Lulip Vuolusjåvri - Davip Vuolusjåvri, fraDavip Vuolusjåvri, från sistnamnda sjos sistnevnte sjøs nordvestligste vik en rett linjenordvastligaste vik en rat linje till Lulip til Lulip Stålujåvris sydøstligste vik, videreStålujåvris sydostligaste vik, vidare sjusystemet sjøsystemet Lulip Stålujåvri - Stålujohka -Lulip Stålujåvri - Stålujohka - Korttojårvi - Korttojårvi - Tornetrask. Tornetråsk.

Bahcajeagil kan brukes av Gielas reinbeite- Bahcajeagil får nyttjas av Gielas renbetes- distrikt i tiden 15. januar - 30. april. distrikt under tiden den 15 januari - 30 april. Bahcajeagil kan brukes av Talma sameby i Bahcajeagil får nyttjas av Talma sameby under tiden 1. mai - 14. januar. tiden den 1 maj -14 januari.

§10 10§ Skaitelandet/Anttis i Norrbottens lan Skaitelandet/Anttis i Norrbottens lan

Skaitelandet/Anttis har følgende grenserSkaitelandet/Anttis har foljande graner (Kart- (Kartvedlegg 1): I vest og sør: Langs lapp- bilaga 1): I vaster och soder: Langs lapp- marksgransen fra Tornealven til Myllyjoki, marksgransen från Tornealven till Myllyjoki, derfra en rett linje til Jårvikaiset (SWERdarifrån en rat linje till Jårvikaiset (SWER EF99TM 809026 7503418) og videre tilbake EF99TM 809026 7503418) och vidare åter till til Tornealven nedstrøms Juopakoski (SWERTornealven nedstroms Juopakoski (SWER EF99TM 813533 7504215), videre denne elv EF99TM 813533 7504215), vidare denna alv til Paavosaari (SWER EF99TM 847353till Paavosaari (SWER EF99TM 847353 7487712) i Lehonsuanto. I øst: En rett linje 7487712) i Lehonsuanto. I oster: En rat linje fra Paavosaari til et tjern (SWER EF99TMfrån Paavosaari till en tjårn (SWER EF99TM 843432 7487712) nordøst om Saukkuvuoma843432 7487712) nordost om Saukkuvuoma og videre til Pellijoki (SWER EF99TMoch vidare till Pellijoki (SWER EF99TM 843514 7488384),denne bekk opp til 843514 7488384), denna back upp till Pellijarvi Pellijarvi (SWER EF99TM 835201 (SWER EF99TM 835201 7494173), darifrån en 7494173), derfra en rett linje til Ainettijokis rat linje till Ainettijokis sydostligaste krok sydøstligste krok (SWER EF99TM 833534(SWER EF99TM 833534 7496231), vidare 7496231), videre Ainettijoki fram til Lainio- Ainettijoki fram till Lainioalven, langs alven, langs Lainioalven opp til Rauvoskoski Lainioalven upp till Rauvoskoski (SWER (SWER EF99TM 824811 7519771). I nord: EF99TM 824811 7519771). I norr: Från Fra nevnte punkt i Lainioalven til Saarijårvinamnda punkt i Lainioalven till Saarijårvi (SWER EF99TM 823259 7519274), videre (SWER EF99TM 823259 7519274), vidare en en rett linje over Tonkijarvi og Liikamaarat linje over Tonkijårvi och Liikamaa fram till fram til det punkt der lappmarksgrensenden punkt dår lappmarksgransen skår krysser Tornealven. Tornealven.

Skaitelandet/Anttis er beiteområde for SkaitelandetlAnttis ar betesområde for renbetes- reinbeitedistrikt fra Troms reinbeiteområde distrikt från Troms reinbeiteområde och og Skjomen reinbeitedistrikt. Området kan Skjomen renbetesdistrikt. Området får anvandas 9

brukes i tiden 1. oktober - 30. april. I øvrigeunder tiden den 1 oktober - 30 april. Under deler av året skal det ikke forekomme noenovriga delar av året far det inte forekomma reindrift i området. någon renskotsel inom området.

Gjerder: Det skal være gjerder: Stangsel: Det ska fmnas stangsel 1. Langs områdegrensen fra Tornealven ved1. langs områdesgrånsen från Tornealven vid lappmarksgransen til Rauvosniemi i lappmarksgransen till Rauvosniemi i Lainioålven. Lainioålven, och 2. Langs områdegrensen fra Ainettijokis2. langs områdesgrånsen från Ainettijokis utløp i Lainioålven til Tornealven vedutlopp i Lainioalven till Tornealven vid Paavosaari. Paavosaari.

§11 11§ Beatnakvuo mi i Ike Beatnakvuo mi i Nordland Ike

Beatnakvuopmi har følgende grenserBeatnakvuopmi har fdljande granser (Kartvedlegg 1): I nord: Jernbanen fra(Kartbilaga 1): I norr: Jarnagen från riks- riksgrensen til Gåtterats stasjon. I vest: Fragrånsen till Gåtterats station. I vaster: Från Gåtterats stasjon til Ruoidnaoohkka (høydeGåtterats station till Ruoidnacohkka (hojd 1360) til sydligste Ruoidnajåvri, siden i rett 1360) till sydligaste Ruoidnajåvri, sedan i råt linje til Beajojiekna (høyde 1475), derfra ilinje till Beajojiekna (hojd 1475), dårifrån i råt rett linje til Våhttecohkka (høyde 1494), linje till Våhtte6ohkka (hojd 1494), dårifrån i derfra i rett linje til den nordligste viken iråt linje till den nordligaste viken i Basejåvri, Basej åvri, derfra til den sydligste viken idårifrån till den sydligaste viken i samma samme vann, derfra i rett linje (over breenvatten, dårifrån i råt linje (over glaciåren Basejiekna) til den østligste viken iBasejiekna) till den ostligaste viken i Leirvatnet, deretter i rett linje tilLeirvatnet, dårefter i råt linje till Storsteins- Storsteinsfjellet (høyde 1379). I sør: Fra fjellet (hojd 1379). I soder: Från hojd 1379 i høyde 1379 i rett linje langs breen sør forråt linje langs glaciåren soder om Sealggajåvri Sealggajåvri til høyde 1289, derfra i rett linjetill hojd 1289, dårifrån i råt linje langs langs fjellsiden til Aksu, derfra i rett linjefjjållsluttningen till Aksu, dårifrån i råt linje over Cunojåvri til denne sjøs østligste vik, over Cunojåvri till denna sjos oytigaste vik, derfra til det punkt der grensen mellomdårifrån till den punkt dår granen mellan Gabna og Laevas samebyer møter Gabna och Laevas samebyar moter riksgran- riksgrensen ved Rr 263. I øst: Riksgrensen en vid Rr 263. 1 oster: Riksgransen från Rr fra Rr 263 mot nord til det punkt der263 åt norr till den punkt dår jårnvågen korsar jernbanen krysser riksgrensen. riksgranen.

Beatnakvuopmi er inndelt i to delområder; ABeatnakvuopmi år indelat i två delområden; A og B. och B.

Område A er den del av Beatnakvuopmisom Område A år den del av Beatnakvuopmi som ligger øst for en rett linje fra Katterat tilligger oster om en råt linje från Katterat till Ristaoohkka høyde 1683, derfra rett linje til Ristacohkka hojd 1683, dårifrån råt linje till høyde 1289 (33 W 622780 7572394) sør hojd 1289 (33 W 622780 7572394) soder om for Sealggajåvri. Områdeter beiteområdefor Sealggajåvri. Området år betesområde for Gabnasameby. Gabna sameby.

Område B er den del av Beatnakvuopmi somOmråde B år den del Beatnakvuopmi som ligger vest for en rett linje Katterat, ligger vaster om en råt linje Katterat, 10

Ristacohkka høyde 1689, derfra rett linjeRistacohkka til hojd 1689, dårifrån råt linje till høyde 1289 (33 W 622780 7572394) sør hojdfor 1289 (33 W 622780 7572394) soder om Sealggajåvri. Området kan brukes av GabnaSealggajavri. Området får nyttjas av Gabna sameby i tiden 1. mai - 30. september ogsameby av under tiden den 1 maj - 30 september Skjomen reinbeitedistrikt 1. oktober - och 30. av Skjomen renbetesdistrikt den I oktober april. -30 april.

§ 12 12§ Nuo 'on'unni i Nordland Ike Nuo 'on'unni i Nordland Ike

Nuorjonjunni har følgende grenserNuorjonjunni har foljande gråner (Kartvedlegg 1): I nord: Fra det punkt (Kartbilaga der 1): I norr: Från den punkt dår grensen mellom Gabna og Laevas samebyergrånsen mellan Gabna och Laevas samebyar møter riksgrensen ved Rr 263 en rett linjemoter til riksgrånsen vid Rr 263 en råt linje till Lossivatnets utløp. I vest en rett linje Lossivatnets fra utlopp. I våster en råt linje från nevnte utløp til høyde 1727 (33 W 613104nånmda utlopp till hojd 1727 (33 W 613104 7562205) (nordøst for Durmålstinden),7562205) (nordost om Durmålstinden), dår- deretter til Rundtuva (høyde 474) i Sørdalen,efter till Rundtuva (hojd 474) i Sørdalen, dår- deretter rett i Sørelven (33 W 605538efter rakt i Sørelven (33 W 605538 7561408). 7561408). I vest og syd: Langs SørelvaI våster i och soder: Langs Sørelva i hojd med høyde med Rundtuva, videre etter KobbelvaRundtuva, vidare efter Kobbelva till til Nuorjjojåvri, videre til den sydøstligsteNuorjjojåvri, vidare till den sydostligaste viken i Nuorjjojåvri, derfra langsviken i Nuorjjojåvri, dårifrån langs Nuorjjojohka, Guovdelisjåvri og VanasjåvriNuorjjojohka, Guovdelisjåvri och Vanasjåvri til det punkt der grensen mellom Laevastill og den punkt dår grånsen mellan Laevas och Girjas samebyer møter riksgrensen ved RrGirjas samebyar moter riksgrånsen vid Rr 259 259 (Ivarstein). I øst: Langs riksgrensen (Ivarsten fra ). I oster: Långs riksgrånsen från den det punkt der grensen mellom Laevas ogpunkt dår grånsen mellan Laevas och Girjas Girjas samebyer møter riksgrensen ved Rrsamebyar moter riksgransen vid Rr 259, till 259, til det punkt der grensen mellom Gabnaden punkt dår gransen mellan Gabna och og Laevas samebyer møter riksgrensen Laevas ved samebyar moter riksgrånsen vid Rr 263. Rr 263.

Nuorjonjunni er inndelt i to delområder,Nuorjonjunni A år indelat i två delområden; A og B. och B.

Område A er beiteområde for LaevasOmråde A år betesområde for Laevas sameby. sameby. Området er den del av NuorjonjunniOmrådet år den del av Nuorjonjunni som som ligger sør for linjen der grensen mellomligger soder om linjen dår grånsen mellan Gabna og Laevas samebyer møter riksgrens-Gabna och Laevas samebyar moter riksgrans- en ved Rr 263, videre i rett linje mot Gållan-en vid Rr 263, vidare i råt linje mot Gållan- cohkka (høyde 1171), i rett linje til Stohkk-cohkka (hojd 1171), i råt linje till Stohkk- enjunni (høyde 1226), derfra i rett linje motenjunni (hojd 1226), dårifrån i råt linje mot vest til eåihnavårri (høyde 1381), derfravaster till låihnavårri (Mid 1381), dårifrån over breen til høyde 1727 (33 W 613104over glaciåren till hojd 1727 (33 W 613104 7562205) nordøst for Durmålstinden. 7562205) nordost om Durmålstinden.

Område B kan brukes av Laevas samebyOmråde i B far nyttjas av Laevas sameby under tiden 15. juni - 30. september og av Skjomentiden den 15 juni - 30 september och av reinbeitedistrikt 1. oktober - 14. juni.Skjomen renbetesdistrikt den 1 oktober - 14 11

Området er den del av Nuorjonjunni som juni. Området år den del av Nuorjonjunnisom ligger nord for linjen der grensen mellom ligger norr om linjen dår grånsen mellan Gabna Gabna og Laevas møter riksgrensen ved Rroch Laevas samebyar moter riksgransen vid Rr 263, videre i rett linje mot Gållanohkka 263, vidare i råt linje mot Gållancohkka(hojd (høyde 1171), i rett linje til Stohkkenjunni 1171), i råt linje till Stohkkenjunni (hojd 1226), (høyde 1226), derfra i rett linje mot vest til dårifrån i råt linje mot våster till Cåihnavårri Cåihnavårri (høyde 1381), derfra over breen (hojd 1381), dårifrån over glaciåren till hojd til høyde 1727 (33 W 613104 7562205) 1727 (33 W 613104 7562205) nordost om nordøst om Durmålstinden. Durmålstinden.

§13 13§ Skåvhlå i Nordland Ike Skåvhlåi Nordland Ike

Skåvhlå har følgende grenserSkåvhlå har fdljande granser (Kartbilaga 1): I (Kartvedlegg 1): I nord: Den sydlige grensen norr: Den sydliga grånsen for Nuorjonjunni for Nuorjonjunni fra riksgrensen ved Rr 259 konventionsområde från riksgransen vid Rr til Nuorjjojåvri , derfra vassdraget til utløpet i 259 till Nuorjjojåvri, dårifrån vattendraget till Skj omenfj orden, derfra ut gjennom utloppet i Skjomenfjorden, dårifrån ut genom Skjomenfjorden. I vest: Langs distriktsgrens- Skjomenfjorden. I vaster: Langs distrikts- en mellom Skjomen og Frostisen grånsen mellan Skjomen och Frostisen renbet- reinbeitedistrikterinn Sørskjomen videre til esdistrikt in i Sørskjomen vidare till Skjombotn, derfra en rett linje til Skjombotn, dårifrån en råt linje till Vasstjørnan i Tjårdadalen, fra dette tjern til Vasstjørnan i Tjårdadalen, från denna tjårn till nordligste viken i Kjårdavatn, derfra til nordligaste viken i Kjårdavatn, dårifrån till Kjårdavatnets sydligste vik ved riksgrensen. Kjårdavatnets sydligaste vik vid riksgrånsen. I I sør: Langs riksgrensen til det punkt der soder: Långs riksgrånsen till den punkt dår grensen mellom Girjas og Laevas samebyergrånsen mellan Girjas och Laevas samebyar møter riksgrensen ved Rr 259. moter riksgrånsen vid Rr 259.

Skåvhlå er beiteområdefor Girjas sameby. Skåvhlåår betesområdefor Girjas sameby.

§14 14§ Stuorri'da i Nordland Ike o Norrbottens Stuorri'da i Norrbottens lån och Nordland lån fylke

Stuorrijdahar følgende grenser Stuorrijda har foljande grånser (Kartbilaga 1): (Kartvedlegg 1): Fra Kjårdavatnets sydligste Från Kjårdavatnets sydligaste vik vid vik ved riksgrensen til nordligste viken i riksgrånsentill nordligasteviken i Kjårdavatn, Kjårdavatn, derfra til Vasstjørnan i dårifrån till Vasstjørnan i Tjårdadalen, från Tjårdadalen, fra tjernet i en rett linje til tjårnenen råt linje till Skjombotn, danfrån till Skjombotn, derfratil Gangarneset,videre en Gangarneset, vidare en råt linje till utloppet rett linje til utløpet fra Nordre Bukkevatnet, från Nordre Bukkevatnet, dårifrånen råt linje derfra en rett linje til Isfjellet høyde 1437, till Isfjellet hojd 1437, dårifrånen råt linje till derfra en rett linje fra sydligste viken i dette sydligaste viken i sjon med hojd 700 (33 W vann med høyde 700 (33 W 578072 578072 7556164), dårifrån en råt linje till 7556164 ), derfra en rett linje til vestligste våstligaste viken av Baugevatnet, vidare denna viken av Baugevatnet, videre dette vatn og sjo och vattendraget over Rounasjåvri till vassdraget over Rounasjåvri til utløpet i utloppet i Siiddasjåvri,dårifrån en råt linje till Siiddasjåvri, derfra en rett linje til sydligste sydligaste viken i Kjårdavatnet vid riks- viken i Kjårdavatnetved riksgrensen. grånsen. 12

Stuorrijda er et felles beiteområde forStuorrijda år ett gemensamt betesområde for Frostisen reinbeitedistrikt samt Girjas ogGirjas och Baste samebyar samt Frostisen Baste samebyer. En felles bruk av områdetrenbetesdistrikt. Ett gemensamt nyttjande av forutsetter en samarbeidsavtale mellomområdet forutsåtter ett samarbetsavtalmellan reinbeitedistriktet og samebyene i henhold samebyarnatil och renbetesdistriktet enligt artikkel 7 i konvensjonen. artikel 7 i konventionen.

Dersom slik avtale ikke kommer i stand ellerOm ett sådant avtal inte finns eller upphor, år opphører, er følgende område beiteområdefdljande område betesområde for Girjas och for Girjas og Baste samebyer: Fra riksgrens-Baste samebyar: Från riksgransen vid en ved Kjårdavatnets søndre ende, langsKjårdavatnets sodra ande, langs denna sjo till dette vatnet til dets nordre ende, derfra endess norra ande, dårifrån en råt linje till rett linje til Middagsvatnets søndre ende,Middagsvatnets sodra ande, denna sjo till dettevann tilbekken (33 W 595197 båcken (33 W 595197 7560246) som rinner ut 7560246) som renner ut i dette vatnet, fra i denna sjå, från båckmynningen en råt linje bekkemunningen en rett linje til Vabakkvatn,till Vabakkvatn, denna sjo och båcken till dette vatn og bekken til Forsvatn, dette vatnForsvatn, denna sjo och båcken till og bekken til Siiddasjåvri, fra bekkemunn-Siiddasjåvri, från båckmynningen en råt linje i ingen en rett linje i sydvestlig retning oversydvåstlig riktning over Baugefjell till Baugefjell til smaleste sundet i Baugevatnetsmalaste sundet i Baugevatnet (33 W 585121 (33 W 585121 7553741), videre langs dette7553741), vidare langs denna sjo i ostlig vatn i østlig retning og vassdraget fram riktning til och vattendraget fram till riksgrånsen. riksgrensen.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stangsel: Det ska finnas stangsel 1. Fra Forsvatnet til Siiddasjåvri (se § 46). 1. från Forsvatnet till Siiddasjåvri (se 46 §), och 2. Fra Forsvatnet til (se § 46). 2. från Forsvatnet till Langvatnet (se 46 §).

Under forutsetning av en samarbeidsavtaleUnder fdrutsåttningav ett samarbetsavtalska skal det være et skillegjerde innenfordet finnas ett skiljningsgårde inom beiteområdet. betesområdet.

§ 15 15§ Båv i i Nordland Ike Båv i i Nordland Ike

Båvgi har følgende grenser (Kartvedlegg 1) I Båvgi har fdljande gråner (Kartbilaga 1): I nord: Fra riksgrensen der Båvgijåhka kryssernorr: Från riksgrånsen dår Båvgijåhka korsar riksgrensen til utløpet fra Baugevatn, denneriksgrånsen till utloppet från Baugevatn, denna sjø til sjøens vestligste vik, derfra en rettsjo till sjons våstligaste vik, dårifrån en råt linje linje til sjøen med høyde 700 (33 W 578072till sjon med hojd 700 (33 W 578072 7556164) 7556164) og vassdraget gjennomoch vattendraget genom Austerdalen till Austerdalen til Innerpollen i Tysfjorden. I Innerpollen i Tysfjorden. I våster: Från vest: Fra Innerpollen langs Tysfjorden tilInnerpollen langs Tysfjorden till Slåbåvuodna Slåbåvuodna (Sørfjorden), derfra til(Sørfjorden), dårifrån till Baddjejåvrre (Øver- Baddjejåvrre (Øver-Sørfj ordvatnet). I sør:Sørfjjordvatnet). I soder: Fran Baddjejåvrre Fra Baddjejåvrre (Øver-Sørfjordvatnet), opp(Øver-Sørljjordvatnet), upp efter vattendraget etter vassdraget til den østligste viken till i den ostligaste viken i Sadjemjåvrre, dårifrån Sadjemjåvrre, derfra en rett linje til høydeen rat linje till hojd 1236 i Gihtsejiegna,

i J 13

1236 i Gihtsejiegna, derfra en rett linje darifrån til en rlt linje till den vstligaste viken i den vestligste viken i Noaidejåvri, derfraNoaidejåvri, dårifrån langs denna sjo till langs dette vatn til Lavzejåvri, derfra langsLavzejåvri, dårifrån langs vattendraget till vassdraget til Bovrojåvri, dette vatnBovrojåvri, til denna sjo till riksgransen. I oster: riksgrensen. I øst: Langs riksgrensen tilLangs det riksgrensen till den punkt dårrBåvgijåhka punkt der Båvgijåhka krysser riksgrensen.korsar riksgrensen.

Båvgi er beiteområde for Baste sameby. Båvgi r betesområde for Baste sameby.

§ 16 16§ Slah en 'ar a i Nordland Ike Slah enar a i Nordland Ike

Slahpenjargga har følgende grenserSlahpenjargga har fdljande grenser (Kartbi- (Kartvedlegg 1): I nord: Fra det punkt laga der 1): I norr: Fran den punkt der riksgrensen riksgrensen krysser nordre breddekorsar av norra stranden av Bovrojåvri, denna sjo Bovrojåvri, dette vatn langs vassdragetlangs til vattendraget till Lavzejåvri, vidare till Lavzejåvri, videre til Noaidejåvri og til detteNoaidejåvri och till denna sjos vasstligastevik, vatnets vestligste vik, fra denne vik enfrån rett denna vik en ret linje till hojd 1236 i linje til høyde 1236 i Gihtsejiegna, derfraGihtsejiegna, en darifrån en rååtlinje till ostligaste rett linje til østligste viken i Sadjemjåvrre,viken i Sadjemjåvrre, från denna vik over sjon fra denne vik over vatnet langs vassdragetlangs til vattendraget till Baddjejåvrre (Øver- Baddjejåvrre (Øver-Sørfj ordvatnet), videreSørfjordvatnet), vidare till Slåbåvuodna til Slåbåvuodna (Sørfjorden). I vest: (Sørfjorden). Fra I vaster: Från Slåbåvuodna Slåbåvuodna (Sørfjorden), langs Tysfjorden(Sørfjorden) langs Tysfjorden och sundet og sundet mellom Hulløya og fastlandet.mellan I Hulløya och fastlandet. I soder: Från sør: Fra sundet, inn Mannfjorden framsundet til in i Mannfjorden fram till utloppet i utløpet i fjorden fra , dettefjorden från Storvatnet, detta vattendrag till vassdrag til Storvatnets sydligste vik,Storvatnets fra sydligaste vik, från viken en ret viken en rett linje til (oadnejåvris nordligstelinje till Cadnejåvris nordligaste vik, dårifrån vik, derfra dette vatnet og videre vassdragetdenna sjo och vidare vattendraget till til riksgrensen. I øst: Langs riksgrensenriksgrensen. I oster: Langs riksgrensen norrut nordover til det punkt der riksgrensentill den punkt der riksgransen korsar norra krysser nordre bredde av Bovrojåvri. stranden av Bovrojåvri.

Slahpenjargga er beiteområde for SorkaitumsSlahpenjargga år beteeområde for Sorkaitums sameby. sameby.

§17 17§ Ruonasvå e i Nordland Ike Ruonasvå e i Nordland Ike

Ruonasvågge har følgende grenserRuonasvågge har fdljande granser (Kart- (Kartvedlegg 2): I nord: Fra riksgrensenbilaga i 2): I norn: Från riksgrensen i Valdda- Valddajåvri og langs vassdraget jåvri til och langs vattendraget til Gussajåvri, Gussajåvri, videre langs Njallajåhkå vidare til langs Njallajåhkå til sammanflodet med samløpet med Sørelva. Mot vest og Sørelva. sør: I vester och soder: Langs Langs Ravggajåhkå (Sørelva) og videreRavggajåhkå (Sørelva) och vidare vassdraget i Ruonasvagge til riksgrensen.vattendraget i Ruonasvagge till riksgrånsen. I Møt øst: Langs riksgrensen til Valddajåvri.oster: Langs riksgrensen till Valddajåvri.

Ruonasvågge er beiteområde for SirgesRuonasvågge fir beteeområde for Sirges 14

sameby og kan brukes i tiden 1. juli - 15. sameby och far nyttjas under tiden den 1 juli - september. 15 september.

§ 18 18 § Lijnå i Nordland Ike Lijnå i Nordland Ike

Lijnå har følgende grenser (Kartvedlegg 2): I Lijnå har fdljande grenser (Kartbilaga 2): I nord: Fra Rr 246 på Såvtsasj rett linje til den norr: Från Rr 246 på Såvtsasj en råt linje till sørøstligste viken i Heargejåvri, derfra langs den sydostligaste viken i Heargejåvri, dårifrån dette vatn til vatnets utløp. I vest: En rett langs denna sjo till sjons utlopp. I vaster: En linje fra utløpet fra Heargejåvri til Jierda- råt linje från utloppet från Heargejåvri till jåvri, deretter vassdraget til Juoksajåvri, Jierdajåvri, dårefter vattendraget till Juoksa- videre vassdraget til Gaskajåvrrit, derfra jåvri, vidare vattendraget till Gaskajåvrrit, vassdraget til Linåjåvri (33 W 552429 dårifrån vattendraget till Linåjåvri (33 W 7503370) og dette vatn til den sydligste 552429 7503370) och denna sjo till den syd- viken i Gorzejåvri. I sør: Fra nevnte vik en ligaste viken i Gorzejåvri. I soder: Från rett linje til Ridoalggicohkka, høyde 1273, nåmnda vik en råt linje till Ridoalggicohkka, videre en rett linje til Rr 244 på Hurrevårre. I hojd 1273, vidare en råt linje till Rr 244 på øst: Fra Rr 244 langs riksgrensen til Rr 246 Hurrevårre. I oster: Från Rr 244 langs riks- på Såvtsasj. grfinsen till Rr 246 på Såvtsasj.

Lijnå er beiteområde for Sirges sameby. Lijnå år betesområde for Sirges sameby.

§ 19 19§ Si'ddas i Nordland Ike o Rastevårre i Rastevårre i Norrbottens lån och Si'ddas i Norrbottens lan Nordland Ike

Rastevårre har følgende grenser Rastevårre har fdljande gråner (Kartbilaga 2): (Kartvedlegg 2): I nord: Fra det punkt I i norr: Fran den punkt i Trolldalen dar granen Trolldalen der grensen mellom Sirges og mellan Sirges och Tuorpons samebyar moter Tuorpons samebyar møter riksgrensen, langsriksgranen, langs samebygransen till samebygrensen til Vastenjaure, derfra overVastenjaure, darifrån over Vuojatsavon till Vuojatsavon til Virihaure. I øst: OverVirihaure. I oster: Over Virihaure till Virihaure til Tukijåkkås utløp. I sør: LangsTukijåkkås utlopp. I soder: Langs Tukijåkkå Tukijåkkå til Gasakjavrre, videre langs vass-till Gasakjavrre, vidare langs vattendraget till draget til det punkt (33 W 555288 7464930)den punkt (33 W 555288 7464930) dar der vassdragetmøter riksgrenseni vattendraget moter riksgranen i Leirvatnet. I Leirvatnet. I vest: Riksgrensen fra Leirvatnetvaster: Riksgransen från Leirvatnet till til Trolldalen. Trolldalen.

Sijddas har følgende yttergrenserSijddas har fdljande granser (Kartbilaga 2): I (Kartvedlegg 2): I nord: Fra Rr 242A pånorr: Från Rr 242A på Snøtoppen en råt linje Snøtoppen en rett linje til Ragoelvas utløptill i Ragoelvas utlopp i Storskogvatnet, dårefter Storskogvatnet, deretter langs søndrelangs sodra stranden till utloppet från stranden til utløpet fra Storskogvatnet, videreStorskogvatnet, vidare en råt linje till en rett linje til vestligste viken i Bassejåvri,våstligaste viken i Bassejåvri, från denna vik fra denne vik en rett linje til Skardvatnet,en råt linje till Skardvatnet, dårefter langs deretter langs Lappelva til Andkjelvatnet. Lappelva I till Andkjelvatnet. I vaster: Från vest: Fra Andkjelvatnet langs FagerbakkelvaAndkjelvatnet langs Fagerbakkelva till til utløpet fra Siiddasjåvri, videre over detteutloppet från Siiddasjåvri, vidare over denna 15

vatn til dets sydligste vik. I sør: Fra nevntesjo till dess sydligaste vik. I soder: Fran vik en rett linje til Sisovasstinden, høydenåmnda vik en råt linje till Sisovasstinden, 1411, deretter over Ålmåjalosjiegnahojd 1411, dårefter over Ålmåjalosjiegna (Blåmannsisen) til Leirvatnet, videre over(Blåmannsisen) till Leirvatnet, vidare over dette vatn til riksgrensen (33 W 555288 denna sjo till riksgrånsen (33 W 555288 7464930). I øst: Riksgrensen fra Leirvatnet 7464930). I oster: Riksgrånsen från Leirvatnet til Rr 242A på Snøtoppen. till Rr 242A på Snøtoppen..

Sijddas og Rastevårre er felles beiteområderSijddas och Rastevårre år gemensamma for Duokta reinbeitedistrikt og Tuorponsbetesområden fdr Tuorpons sameby och sameby. En felles utnyttelse av områdeneDuokta renbetesdistrikt. Ett gemensamt nytt- forutsetter en samarbeidsavtale mellomjande av områdena fdrutsåtter ett samar- reinbeitedistriktet og samebyen i henhold tilbetsavtal mellan samebyn och renbetes- artikkel 7 i konvensjonen. distriktet enligt artikel 7 i konventionen.

Dersom slik avtale ikke kommer i stand ellerOm ett sådant avtal inte finns eller upphor, ar opphører, er riksgrensen grensen mellomriksgrånsen grans mellan samebyn och reinbeitedistriktet og samebyen. renbetesdistriktet.

§ 20 20 § Sålla i Nordland Ike Sålla i Nordland Ike

Sålla har følgende grenser (Kartvedlegg 2): I Sålla har fdljande gråner (Kartbilaga 2): I nord og vest: Fra det punkt (33 W 555288norr och vaster: Från en punkt (33 W 555288 7464930) der Leirvatnet møter riksgrensen, 7464930) dår Leirvatnet moter riksgrånsen, over dette vatn til Ålmåjalosjiegna over denna sjo till Ålmåjalosjiegna (Blåmannsisen), over denne bre til høyde (Blåmannsisen), over denna glaciår till hojd 1283 (33 W 547133 7456435), derfra en rett 1283 (33 W 547133 7456435), dårifrån en råt linje til sydvestligste viken av Storelvvatnan, linje till sydvåstligaste viken av Storelvvatnan, derfra en rett linje til det punkt derdårifrån en råt linje till den punkt dår riksgrensen skjærer nordre bredden avriksgrånsen skår norra stranden av Labbasjåvri. I øst: Langs riksgrensen fraLabbasjåvri. I oster: Langs riksgrånsen från Labbasjåvri til Leirvatnet. Labbasjåvri till Leirvatnet.

Sålla er beiteområde for Tourpons og LouktaSålla år betesområde for Tuorpons och - Mavas samebyer. Luokta-Mavas samebyar.

Gjerder: Det skal være gjerde fra Stangsel: Det ska finnas stangsel från Loamejavrri til Bieskehavrre. Loamejavrri till Bieskehavrre.

§ 21 21 § Gråddasi Nordland Ike GrØdas i Nordland Ike

Gråddas har følgende grenser Gråddas har fdljande grånser (Kartbilaga 2): I (Kartvedlegg 2): I nord og vest: Fra Rr 235norr och vaster: Från Rr 235 till den syd- til den sørøstligste viken i Bållavrre, over ostligaste viken i Bållavrre, over denna sjo till dette vatn til dettes sydligste vik, derfra endess sydligaste vik, dårifrån en råt linje till rett linje til samløpet mellom Arggalajjåhkå sammanflodet mellan Arggalajjåhkå och og Skiejdejåhkå, deretter langs SkiejdejåhkåSkiejdejåhkå, dårefter langs Skiejdejåhkå till til samløpet med Gråddasjåhkå. I sør: Frasammanflodet med Gråddasjåhkå. I soder: 16

sistnevnte samløp, langs Gråddasjåhkåtil det Från sistnåmnda sammanflode, långs punkt der den krysser riksveg 77, derfra Gråddasjåhkå till den punkt dår den korsar denne veg fram til riksgrensen. I øst: riksvåg 77, dårifrån denna våg fram till riks- Riksgrensen fra det punkt der riksveg 77 gransen. I oster: Riksgransen från den punkt krysser riksgrensen til Rr 235. dår riksvåg 77 korsar riksgrensen till Rr 235.

Gråddas er beiteområde forSemisjaur- Gråddas år betesområde for Semisjaur-Njargs Njargs sameby. sameby.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stangsel: Det ska finnas stångsel 1. Fra Ikesjaure til sydøstligste viken i1. från Ikesjaure till sydostligaste viken i . Balvatnet, 2. Fra viken i Balvatnet ved Skiedjevagge2. från viken i Balvatnet vid Skiedjevagge och og langs vassdraget gjennom Skiedjevaggelangs vattendraget genom Skiedjevagge till til der dalen møter Arggalajvagge. der dalen moter Arggalajvagge, 3. Fra Arggalavaggehytta til Tausafjellet3. från Arggalavaggehytta till Tausafjellet (33W 5325587412483). (33W 5325587412483), 4. Fra sydvestskråningen av Klibbo øst for4. från sydvåstsluttningen av Klibbo oster om Skaiti (33W 531559 7409416) til Nyslått-Skaiti (33W 531559 7409416) till Nyslått- bekken sør for Fredheim. bekken soder om Fredheim, och 5. På tre mindre strekninger langs 5. på tre mindre stråckor langs Graddiselva Graddiselva.

§ 22 22 § Alvsb i Norrbottenslen Ålvsb i Norrbottens lån

Alvsbyn har følgende grenserAlvsbyn har foljande grånser (Kartbilaga 2): (Kartvedlegg 2): Fra Holmsel langs veien tilFrån Holmsel langs vågen till Åtraskets Åtråskets sydøstre ende, derfra en rett linjesydostra ande, dårifrån en råt linje till til vestligste viken i sjøen Manjårv, derfravåstligaste viken i sjon Manjårv, dårifrån langs veien fra Manjårv til vei 94 ved langs vågen från Manjårv till våg 94 vid Vistheden, videre vei 94 fram til Piteålven,Vistheden, vidare våg 94 fram till Piteålven, denna elv vestover til Holmsel. denna ålv våsterut till Holmsel.

Alvsbyn er beiteområde for Balvatn Ålvsbyn år betesområde for Balvatn renbetes- reinbeitedistrikt og kan brukestiden i 1. distrikt och far nyttjas under tiden den 1 oktober- 30. april. oktober- 30 april.

§ 23 23 § Svan' å i Nordland Ike Svan' å i Nordland Ike

Svanjggå har følgende grenserSvanjggå har foljande grånser (Kartbilaga 2): (Kartvedlegg 2): Fra det punkt der vei 77Från den punkt dår våg 77 korsar riksgrånsen, krysser riksgrensen, langs denne vei til E6,långs denna våg till E6, dårefter E6 soderut till deretter E6 sørover til det punkt der E6den punkt dår E6 korsar Nordlandsbanan, krysser Nordlandsbanen, denne jernbane tildenna i jårnvåg till i hojd med Ståkkåhjåhka, høyde med Ståkkåhjåhka, videre denne elvvidare denna ålv till den punkt dår grånsen til det punkt der grensen mellom Semisjaur-mellan Semisjaur-Njargsoch Svaipa samebyar Njargs og Svaipa samebyer møtermoter riksgrånsen (33 W 518200 7375859), riksgrensen (33 W 518200 7375859), langslangs riksgrånsen norrut till den punkt dår våg 17

riksgrensennordover til det punkt der vei 77 77 korsarriksgrenen. krysser riksgrensen.

Svanjggå er inndelt i to delområder; A og B. Svanjggå år indelat i två delområden; A og B.

Område A er den del av Svanjggå som ligger Område A år den del av Svanjggå som ligger nord for Dybenåga. Området kan brukes av norn om Dybenåga. Området får nyttjas av Semisjaur-Njargs sameby i tiden. juli1 - 15. Semisjaur-Njargs sameby under tiden den 1 september og av Saltfjellet reinbeitedistrikti -juli 15 septemberoch av Saltfjellet renbetes- tiden 16. september - 30. juni. distrikt under tiden den 16 september - 30 juni.

OmrådeB er den del av Svanjggå som ligger Område B år den del av Svanjggå som ligger sør for Dybenåga. Området kan brukes av soder om Dybenåga. Området får nyttjas av Semisjaur-Njargs sameby i tiden. mai1 - 10. Semisjaur-Njargs sameby under tiden den 1 november og av Saltfjellet reinbeitedistrikt i mai - 10 november och av Saltfjellet renbetes- tiden 11. november - 30. april. distrikt under tiden den 11 november - 30 april.

§24 24§ Storsundi Norrbottenslan Storsundi Norrbottenslån

Storsund har følgende grenser Storsund har fdljande gråner (Kartbilaga 2): (Kartvedlegg 2): Fra Storsund langs Från Storsund langs jårnvågen till landsvegen jernbanen til landsveien Stortråskliden - Stortråskliden - Koler, denna våg till Koler, denne vei til Lillpiteålven, denne elv Lillpiteålven, denna alv till vegskålet nordvest til vegskillet nordvest om Lillpite, derfra om Lillpite, dårifrån vågen till Grantrasket, veien til Grantråsket, videre vegen over vidare vågen over Liden till Arvidstråsk, Liden til Arvidstråsk, derfra vegen over darifrån vågen over Teugertråsk till Storsund. Teugertråsktil Storsund.

Storsund er beiteområde for Saltfjellet -rein Storsund år betesområde for Saltfjellet ren- beitedistriktog kan brukes i tiden. oktober 1 betesdistriktoch får nyttjas under tiden den 1 - 30. april. oktober- 30 april.

§ 25 25 § Aahkavaerie /And ellet i Nordland Ike Aahkavaerie/And ellet i Nordland Ike

Aahkavaerie/Andfjjellethar følgende grenserAahkavaerie/Andfjellet har fdljande granser (Kartvedlegg 3): I nord: Fra det punkt der (Kartbilaga 3): I norn: Från den punkt dår grensen mellom Semisjaur-Njargs og Svaipa gransen mellan Semisjaur-Njargs och Svaipa samebyer møter riksgrensen (33 W 518200 samebyar moter riksgransen (33 W 518200 7375859) til Ståkkåhajåhkå, langs Ståkkåha-7375859) till Ståkkåhajåhkå, langs Ståkkåha- jåhkå til samløpet med Ruovadajåhkå (Ran-jåhkå till sammanflodet med Ruovadajåhkå dalselva). I vest: Fra samløpet mellom(Randalselva). I vaster: Från sammanflodet Ståkkåhajåhkåog Ruovadajåhkå (Randals-mellan Ståkkåhajåhkå och Ruovadajåhkå elva), langs Ruovadajåhkå og Ranelva til(Randalselva), langs Ruovadajåhkå och Messingågas utløp i denne elv, langsRanelva till Messingågas utlopp i denna ålv, Messingåga til samløpet mellom Jarfjell-langs Messingåga till sammanflodet mellan bekken og Kjerringelva, deretteren rett linjeJarfjellbekken och Kjerringelva, dårefteren rat 18

til Giftfjellet (høyde 1127), deretter en rettlinje till Giftfjellet (hojd 1127), dårefter en råt linje til Jånghkere (høyde 1459). I sør: Fralinje till Jånghkere (hojd 1459). I soder: Från Jånghkere (høyde 1459) en rett linje til nord-Jånghkere (hojd 1459) en råt linje till ligste viken i Kvepsendalstjønna, videre ennordligaste viken i Kvepsendalstjønna, vidare rett linje til den vestligste viken i Rundbjor-en råt linje till den våstligaste viken i Rund- vatnet, derfra en rett linje til det punkt påbjorvatnet, dårifrån en råt linje till den punkt riksgrensen der grensen mellom Grans ogpå riksgrånsen dår grånsen mellan Grans och Rans samebyer begynner (Rr 223). I øst:Rans samebyar borjar (Rr 223). I oster: Långs Langs riksgrensen fra Rr 223 til koordinat 33riksgrånsen från Rr 223 till koordinat 33 W W 518200 7375859 ved Ståkkåhajåhkå. 518200 7375859 vid Ståkkåhajåhkå.

Aahkavaerie/Andfjellet er indelt i to delom-Aahkavaerie/Andfjellet år indelat i två delom- råder; Aahkavaerie og Andfjellet. råden; Aahkavaerie och Andfjellet.

Andfjellet er den del av Aahkavaerie/And- Andfjellet år den del av Aahkavaerie/And- fjellet som ligger øst for Virvassåga - fjellet som år belåget oster om Virvassåga - Bjoråga fram til koordinat 33 W 510805Bjoråga fram till koordinat 33 W 510805 7350489, deretter en rett linje til nordligste 7350489, dårefter en råt linje till nordligaste viken i Kvepsendalstjønna. Andfjellet erviken i Kvepsendalstjønna. Andfjellet år beiteområde for Svaipa og Grans samebyer. betesområde for Svaipa och Grans samebyar.

Aahkavaerie er den del av Aahkavaerie/And-Aahkavaerie år den del av Aahkavaerie/And- fjellet som ligger vest for Virvassåga - fjellet som år belåget våster om Virvassåga - Bjoråga fram til koordinat 33 W 510805Bjoråga fram till koordinat 33 W 510805 7350489, deretter en rett linje til nordligste 7350489, dårefter en råt linje till nordligaste viken i Kvepsendalstjønna. Aahkavaerie kanviken i Kvepsendalstjønna. Aahkavaerie får nyttes av Svaipa og Grans samebyer i tidennyttjas av Svaipa och Grans samebyar under 1. mai - 15. oktober og av Ildgruben tiden den 1 maj - 15 oktober och av Ildgruben reinbeitedistrikt 16. oktober - 30. april. renbetesdistrikt den 16 oktober - 30 april.

Gjerder: Det skal være: Stangsel: Det ska fmnas 1. Gjerde fra Kvepsendalstjønna i nord-1. stångsel från Kvepsendalstjønna i nord- vestlig retning til koordinat 33 W 507222 våstlig riktning till koordinat 33 W 507222 7349428 i skråningen opp mot Junkeren. 7349428 i sluttningen upp mot Junkeren, och 2. Skillegjerde på hensiktsmessig sted i 2. skiljningsgarde på låmplig plats i Virvass- Virvassdalen. dalen.

§ 26 26 § Goe setahke i Nordland Ike Goe set ahke i Nordland Ike

Goepsetjahke har følgende grenser Goepsetjahke har foljande gråner (Kartvedlegg 3): I nord og vest: Fra Rr 223,(Kartbilaga 3): I norr och våster: Från Rr 223, der grensen mellom Grans og Rans samebyerdår grånsen mellan Grans och Rans samebyar begynner, en rett linje til den vestligste vikenborjar, en råt linje till den våstligaste viken i i Rundbjorvatnet, videre en rett linje tilRundbjorvatnet, vidare en råt linje till nordligste viken i Kvepsendalstjønna, viderenordligaste viken i Kvepsendalstjønna, vidare etter Goepsejohke til utløpet i Kvepsen- efter Goepsejohke till utloppet i Kvepsendals- dalsbukta, derfra en rett linje til vestligstebukta, dårifrån en råt linje till våstligaste viken viken i Kjerrtjønna, derfra en rett linje til Rri Kjerrtjønna, dårifrån en råt linje till Rr 220A. 220A. I sør og øst: Fra Rr 220A langs I soder och oster: Från Rr 220A langs 19

riksgrensen til Rr 223. riksgransen till Rr 223.

Goepsetjahke er beiteområde for Rans Goepsetjahke år betesområde for Rans sameby. sameby.

Gjerder: Det skal være gjerde fra Rr 223 Stangsel: Det ska finnas stangsel från Rr 223 langs beiteområdegrensen fram til Kald- långs betesområdesgransen fram till Kald- vatnet, derfra langs vatnets østre og søndre vatnet, dårifrån langs sjons ostra och sodra strand til beiteområdegrensen ved strand till betesområdesgrånsen vid Kjerrtjønna,videre langs denne grensen til Kjerrtjønna,vidare langs denna grans till Rr Rr 220A. 220A.

§27 27§ Gierkiet'ahke i Våsterbottenslån Gierkiet'ahke i Våsterbottenslån

Gierkietjahke har følgende grenser (Kart- Gierkietjahke har fdljande granser vedlegg 3): 1 øst: Fra Rr 220A en rett linje til (Kartbilaga 3): I oster: Från Rr 220A en råt østligste viken av Kåtaviken i Over-Uman. I linje till ostligaste viken av Kåtaviken i Over- sør: Over-Uman fra Kåtaviken gjennom Ror- Uman. I soder: Over-Uman från Kåtaviken sundet til sydligste punkt på Krabbfjållnåset, genom Rorsundet till sydligaste punkten på derfra en rett linje till det punkt der Krabbfjållnaset, dårifrån en rått linje till den riksgrensen krysser nordre stranden av punkt dår riksgrånsen korsar norra stranden av Graesiejaevrie (Grasvatnet). I vest og nord: Graesiejaevrie (Gråsvattnet). I vaster och norr: Fra Rr 217A langs riksgrensen til Rr 220A. Från Rr 217A langs riksgrånsen till Rr 220A.

Gierkietjahke er beiteområde for Ildgruben Gierkietjahke år betesområde for Ildgruben reinbeitedistrikt. renbetesdistrikt.

Gjerder: Det skal være gjerde: Stangsel: Det ska fmnas stangsel 1. Fra Rr 220A til Kåtabåckens utløp i Kåta- 1. från Rr 220A till Kåtabåckens utlopp i viken. Kåtaviken, och 2. Fra Over-Uman til Grasvatnet vest for 2. från Over-Uman till Gråsvattnet vaster om Fjållripfjållet. Fjållripfjjållet.

§ 28 28 § Ovlevuelie i Nordland Ike Ovlevuelie i Nordland Ike

Ovlevuelie har følgende grenserOvlevuelie har fdljande grånser (Kartbilaga (Kartvedlegg 3): I nord: Fra riksgrensen 3): i I norr: Från riksgrånsen i Graesiejaevrie Graesiejaevrie (Grasvatnet), deretter denne(Grasvatnet), dårefter denna sjo till koordinat sjø til koordinat 33 W 472797 7326613 ved33 W 472797 7326613 vid Oksfjjellhumpen. I Oksfjellhumpen. I vest: Fra nevnte koordinatvåster: Från nåmnda koordinat en råt linje till en rett linje til Steiktuva (høyde 1058), derfraSteiktuva (hojd 1058), dårifrån en råt linje till en rett linje til Bessedørelvas utløp Bessedørelvas i utlopp i Reevhtse (Røssvatnet), Reevhtse (Røssvatnet), deretter denne sjødårefter denna sjo fram till Sørdalselva i fram til Sørdalselva i Sørdalen. I sør: EtterSørdalen. I soder: Utmed Sørdalselva till Sørdalselva til Varnvatnet, videre Famnvass-Varnvatnet, vidare Fanmvasselva till elva til , videre Bolvasselva tilFamnvatnet, vidare Bolvasselva till Bolvatnet, Bolvatnet, deretter veien mot Joesjo til detdårefter vågen mot Joesjo till den punkt dår punkt der den krysser riksgrensen. I øst: Fraden korsar riksgrånsen. I oster: Från denna 20

dette punkt langs riksgrensen til Graesie-punkt langs riksgrensen till Graesiejaevrie jaevrie (Grasvatnet). (Grasvatnet).

Ovlevuelie er beiteområde for Ubmeje Ovlevuelie år betesområde fdr Ubmeje sameby. sameby.

Gjerder: Det skal være gjerde fra koordinatStangsel: Det ska finnas stångsel från 33 W 472797 7326613 ved Oksfjellhumpen koordinat 33 W 472797 7326613 vid Oksfjell- til nordligste skrentenopp mot Oksskolten.humpen till nordligaste sluttningen upp mot Oksskolten.

§ 29 29 § Ramsele i Vasterbottenslån Ramsele i Vasterbottens lan

Ramsele har følgende grenserRamsele har foljande grenser (Kartbilaga 3): I (Kartvedlegg 3): I vest: Fra landsvågsbroenvaster: Fran landsvågsbron over Umeålven vid over Umeålven ved Ottontråsk, langs veien Ottontråsk, langs vågen over Sundo och over Sundo og Skivsjo til søndre endenSkivsjo av till sodra anden av Skivsjon. I soder: Skivsjon. I sør: En rett linje fra Skivsjons En råt linje från Skivsjons sydligaste vik till sydligste vik til Harrselsfors. I øst og nord:Harrselsfors. I oster och non: Från Harr- Fra Harrselsfors langs veien over Sarsjo-selsfors langs vågen over Sarsjoliden, Hogås liden, Hogås og Nyby til Umeålven, videre och Nyby till Umeålven, vidare denna ålv till denne elv til Ottontrask. Ottontråsk.

Ramsele er beiteområde for Ildgruben rein-Ramsele år betesområde for Ildgruben ren- beitedistrikt og kan brukes i tiden. oktober 1 betesdistriktoch far anvandasunder tiden den - 30. april. 1 oktober - 30 april.

§ 30 30 § Kruvhte envaerie/Vaekie i Nordland Ike Kruvhte envaerie/Vaekie i Nordland Ike

Kruvhtegenvaerie/Vaekie har følgende Kruvhtegenvaerie/Vaekie har fdljande gråner grenser (Kartvedlegg 3): I nord: Fra det (Kartbilaga 3): I norn: Från den punkt dår punkt der veien mellom Joesjo og Varntreskvågen mellan Joesjo och korsar krysser riksgrensen, denne vei til Valen vedriksgrensen, denna våg till Valen vid Famn- Famnvatnet, videre over dette vatn og langsvatnet, vidare over denna sjo och langs Famn- Famnvasselvatil Varnvatnet, derfra Sørdals-vasselva till Varavatnet, dårifrån Sørdalselva elva til Reevhtse (Røssvatnet). I vest: Langs till Reevhtse (Røssvatnet). I vaster: Langs Reevhtse til Bjørkåselvas utløp i sjøen,Reevhtse till Bjørkåselvas utlopp i sjon, derfra i en rett linje over nordligste vikenderifrån i i en råt linje over nordligaste viken i Aalesjaevrie () til nordligste viken iAalesjaevrie (Elsvatnet) till nordligaste viken i Åanghkejaevrie (). I sør: Åanghkejaevrie (Unkervatnet). I soder: Åanghkejaevrieog Skardmodalselvatil riks-Åanghkejaevrieoch Skardmodalselvatill riks- grensen. I øst: Langs riksgrensen fra Skard-grånsen. I oster: Langs riksgrensen från Skard- modalselva til det punkt der veien mellanmodalselva till den punkt dår vågen mellan Joesjo og Varntresk krysser riksgrensen. Joesjo och Varntresk korsarriksgrensen.

Kruvhtegenvaerie/Vaekie er beiteområdefor Kruvhtegenvaerie/Vaekie år betesområde for Vapstens sameby. Vapstens sameby.

C' 21

Gjerder: Det skal være gjerde: Stangsel: Det ska finnas stangsel 1. Langs nordsiden av veien fra vatnet1. langs nordsidan av vågen från sjon Kalven Kalven til Tverrelvasutløp i Famnvatnet. till Tverrelvasutlopp i Famnvatnet,och 2. Fra Famnvatnet til Røssvatnet ved2. från Famnvatnet till Røssvatnet vid Sørdalen. Sørdalen.

§31 31 § Me'vankileni VåsterbottensIan Mejvankileni VasterbottensIan

Mejvankilen har følgende grenserMejvankilen har foljande grånser (Kart- (Kartvedlegg 3): 1 vest: En rett linje fra bilaga 3): I våster: En råt linje från Grundfors- Grundforsdammen i Umeålven til nordligstedammen i Umeålven till nordligaste viken i viken i Yttre Jorantråsk (SWER EF99TMYttre Jorantråsk (SWER EF99TM 617299 617299 7204173), derfra en rett linje til 7204173), dårifrån en råt linje till Bjornabåcksjon, fra denne sjø vassdraget tilBjornabåcksjon, från denna sjo vattendraget Paubåcken, videre Paubåcken til dennestill Paubåcken, vidare Paubåcken till dess sydøstligste krok (SWER EF99TM 635569 sydostligaste krok (SWER EF99TM 635569 7187833), fra dette punkt en rett linje til7187833 ), från denna punkt en råt linje till Orntråskets nordligste vik. I sør: Fra Orntråskets nordligaste vik. I soder: Från Orntråskets nordligste vik en rett linje tilOrntråskets nordligaste vik en råt linje till Rustråskets utløp, videre Rusbacken til Rustråskets utlopp, vidare Rusbacken till Umeålven . I øst: Fra Rusbacken utløp iUmeålven. I oster: Från Rusbacken utlopp i Umeålven til Grundforsdammen. Umeålven till Grundforsdammen.

Mejvankilen er beiteområde for Ildgruben Mejvankilen år betesområde for Ildgruben reinbeitedistrikt og kan brukes i tiden. 1 renbetesdistrikt och får nyttjas under tiden den oktober - 30. april. 1 oktober - 30 april.

§ 32 32 § Råaksoentjahke Nordlandi Ike Råaksoentjahke i Nordland Ike

Råaksoentjahkehar følgendegrenser Råaksoentjahke har fdljande grånser (Kart- (Kartvedlegg 3): I nord: Fra det punkt der bilaga 3): I norr: Från den punkt dår Skard- Skardmodalselva krysser riksgrensen, dennemodalselva korsar riksgransen, denna alv till elv til Finnskardbekkens utløp i Skardmo-Finnskardbekkensutlopp i Skardmodalselva.I dalselva. I vest og sør: Finnskardbekken til våster och soder: Finnskardbekken till Finn- Finnskardtjørna, derfra en rett linje til nord- skardtjørna, dårifrånen råt linje till nordligaste ligste viken i Råaktjoenjaevrie (Rotvatn), viken i Råaktjoenjaevrie (Rotvatn), denna sjo dette vatn og Rotvaselva til det punkt deroch Rotvaselva till den punkt dår alven korsar elven krysser riksgrensen. I øst: Fra sist riksgrensen. I oster: Från nyss nåmnda punkt nevnte punkt langs riksgrensen til det punktlangs riksgransen till den punkt dår der Skardmodalselva krysser riksgrensen. Skardmodalselvakorsar riksgrensen.

Råaksoentjahke kan brukes av Vilhelmina Råaksoentjahke far nyttjas av Vilhelmina norra norrasameby i tiden 1. juli - 31. august og av sameby under tiden den 1 juli - 31 augusti och Byrkije reinbeitedistrikt 1. september - 30. av Byrkije renbetesdistrikt den 1 september - juni. Vilhelmina norra sameby kan også 30 juni. Vilhelmina norra sameby får nyttja bruke området til andre tider, når reindrift området aven under annan tid, når renskotsel foregår i tilstøtende grensetrakter i Sverige. bedrivs i angrånsande område i Sverige. 22

Gjerder: Det skal være gjerde fraStangsel: Det ska finnas stangsel från Ritterifjellet langs beiteområdegrensen Ritterifjellettil langs betesområdesgransen till Raastetjahke og derfra til Valtanjaure. Raastetjahke och darifrån till Valtanjaure.

§ 33 33 § Raajnese Nordlandi Ike Raa nese Nordlandi Ike

Raajnese har følgende grenserRaajnese har fdljande gråner (Kartbilaga 3): I (Kartvedlegg 3): I nord: En rett linje franorn: En råt linje från riksgransen vid Valtan- riksgrensen ved Valtanjaure (33 W 475165 jaure (33 W 475165 7240956) till ostligaste 7240956) til østligste viken av vatnet Luvlie viken av sj on Luvlie Diehpele (Austre Diehpele (Austre Tiplingen). I vest og sør: Tiplingen). I vaster och seder: Fran nåmeda Fra nevnte vik over Luvlie Diehpele til vik over Luvlie Diehpele till sammanflodet samløpet mellom Muerhkienjeanoe (Tipling- mellan Muerhkienjeanoe (Tiplingelva) och elva) og Råtnoenjohke (Simleelva), derfra enRåtnoenjohke (Simleelva), dårifrån en råt linje rett linje til vestligste viken i Råtnoenjaevrie till våstligaste viken i Råtnoenjaevrie (Råtnan), dette vatn og videre vassdraget til(Råtnan), denna sjo och vidare vattendraget riksgrensen i Bijjie Raentsere (Ranseren). I till riksgransen i Bijjie Raentsere (Ransaren). I øst: Fra Bijjie Raentsere langs riksgrensen tiloster: Fran Bijjie Raentsere langs riksgransen koordinat 33 W 475165 7240956 på till koordinat 33 W 475165 7240956 på riksgrensen ved Valtanjaure. riksgransen vid Valtanjaure.

Raajnese kan brukes av Vilhelmina norraRaajnese får nyttjas av Vilhelmina norra sameby i tiden 1. juli - 31. august. sameby under tiden den 1 juli - 31 augesti.

Gjerder: Det skal være gjerde fraStangsel: Det ska finnas stangsel från Valtanjaure til samløpet mellom Råtnoen-Valtanjaure till sammanflodet mellan johke og Ranserelva. Råtnoenjohke och Ranserelva.

§ 34 34 § Lo deå i Våsterbottens o VasternorrlandsLo deå i Våsterbottens och Våsternorrlands lan lan

Logdeå har følgende grenser (Kartvedlegg Logdeå har fdljande graner (Kartbilaga 3): 3): Fra Logdeålvens utløp i Nordmalings- Fran Logdealvens utlopp i Nordmalings- fjjarrden, langs elven til Klesforsen, deretterfjården, langs alven till Klesforsen, dårefter veien til Yttre Lemesjo, videre veien til vågen till Yttre Lemesjo, vidare vagen till Flårke, derfra Husån til dennes utløp Flarke, i dårifrån Husån till dess utlopp i Bottenviken, deretter Degerfjården videre tilBottenviken, dårefter Degerfjarden vidare till Nordmalingsfjården og til Logdeålvens Nordmalingsfjarden och till Legdealven utløp. utlopp.

Logdeå er beiteområde for Byrkije reinbeite-Logdeå år betesområde for Byrkije renbetes- distrikt og kan brukes i tiden 1. oktober - 30.distrikt och far nyttjas under tiden den april. 1 oktober - 30 april. 23

§ 35 35 § Jitnemen i Nordland o Nord-Trøndela Jitnemen i Nordland och Nord-Trøndela fYlker fylker

Jitnemen har følgende grenser (Kart-Jitnemenhar fdljande gråner (Kartbilaga3): I vedlegg 3): I nord: Fra riksgrensen i Bijjienorr: Från riksgransen i Bijjie Raentsere Raentsere (Raneren), langs Raentseren-(Ranseren) langs Raentserenjeanoe och jeanoe og vassdraget til sørvestligste viken ivattendraget till sydvåstligaste viken i sjon vatnet øst for Flåfjellet (33 W 458364 oster om Flåfjellet (33 W 458364 7227126). I 7227126). I vest: Fra nevnte vik en rett linjevåster: Från nemnda vik en råt linje till den til den sørligste viken i Jitnemenjaevrie, sydligaste viken i Jitnemenjaevrie, Bijjie. I Bijjie. I sør: Fra denne vik langs vassdraget soder: Från denna vik langs vattendragettill til Jitnemenjaevrie og videre til det punkt derJitnemenjaevrieoch vidare till den punkt dår Jitnemenjohke krysser riksgrensen. I øst:Jitnemenjohke korsar riksgrånsen. I oster: Langs riksgrensen fra Jitnemenjohke tilLångs riksgrånsen från Jitnemenjohke till Bijjie Raentsere (Ranseren). Bijjie Raentsere (Ranseren).

Jitnemen er beiteområde for Vilhelmina Jitnemen år betesområde for Vilhelmina sodra sodra sameby. sameby.

Gjerder: Det skal være gjerde fra utløpet avStangsel: Det ska finnas stangsel från utloppet Raentserenjeanoe i Bijjie Raentsereav Raentserenjeanoe i Bijjie Raentsere (Ransaren) langs beiteområdegrensen til(Ransaren) langs betesområdesgrånsen till Jitnemenjaevrie, Bijjie. Jitnemenjaevrie, Bijjie.

§ 36 36 § Si mehke i Nord-Trøndela Ike Si mehke i Nord-Trøndela Ike

Sipmehke har følgende grenser Sipmehke har fdljande grånser (Kartbilaga 3): (Kartvedlegg 3): I nord: Fra det punkt derI norr: Från den punkt dår Jitnemenjohke Jitnemenjohke krysser riksgrensen langskorsar riksgrånsen langs vattendraget till vassdraget til sydligste viken i Jitnemen-sydligaste viken i Jitnemenjaevrie, Bijjie. I jaevrie, Bijjie. I vest: Fra nevnte vik en rettvaster: Från nåmnda vik en råt linje till den linje til den sydligste viken i Såålejaevrie, sydligaste viken i Såålejaevrie, dårifrånlangs derfra langs vassdraget til Bijjie-Sipmehkevattendraget till Bijjie-Sipmehke (Vestre (Vestre Sipmeken), videre vassdraget til riks-Sipmeken), vidare vattendraget till riksgrånsen grensen i Vuelie-Sipmehke (Austre Sipmek- i Vuelie-Sipmehke (Austre Sipmeksjøen). I sjøen). I øst: Langs riksgrensen fra Vuelie- oster: Langs riksgrånsen från Vuelie- Sipmehke (Austre Sipmeksjøen) til det punktSipmehke (Austre Sipmeksjøen) till den punkt der Jitnemenjohke krysser riksgrensen. dår Jitnemenjohke korsar riksgrensen.

Sipmehke er beiteområde for FrostvikenSipmehke år betesområde for Frostviken norra norra sameby. sameby.

Gjerder: Det skal være gjerde fraStangsel. Det ska finnas stångsel från Jitnemenjaevrie, Bijjie langs beiteområde-Jitnemenjaevrie, Bijjie langs betesområdes- grensen til Vuelie-Sipmehke (Austre grånsen till Vuelie-Sipmehke (Austre Sipmek- Sipmeksjøen). sjøen).

C11- 24

§ 37 37 § Baå me i J2mtlands Ian Baa me i Amtlands Ian

Baajme har følgende grenser (Kart-Baajme har fdljande granser (Kartbilaga 4): vedlegg 4): Fra riksgrensen i Sipmehke- Från riksgrånsen i Sipmehkejaevrie till Sip- jaevrie til Sipmehkejukke, dette vassdrag tilmehkejukke, detta vattendrag till samman- samløpet med Gavostjukke, dette vassdrag tilflodet med Gavostjukke, detta vattendrag till Leipikvattnet, deretter over Leipikvattnet ogLeipikvattnet, dårefter over Leipikvattnet och langs Bjurålven og Storålven (grensen for langs Bjurålven och Storålven (grånsen fdr eiendommen Leipikvattnet 1:1 i Stromsunds fastigheten Leipikvattnet 1:1 i Stromsunds kommun) til riksgrensen, deretter langskommun) till riksgransen, dårefter langs riksgrensen til Sipmehkejaevrie. riksgrånsen till Sipmehkejaevrie.

Baajme er beiteområde for Østre NamdalBaajme år betesområde fdr Østre Namdal ren- reinbeitedistrikt. betesdistrikt.

Gjerder: Det skal være gjerde fra Stangsel: Det ska finnas stångsel från Sipmehkejaevrie til Ankarvattnet. Sipmehkejaevrie till Ankarvattnet.

§ 38 38 § Mesklum en i Jåmtlands lan Mesklum en i Jåmtlands lan

Mesklumpen har følgende grenserMesklumpen har fdljande gråner (Kart- (Kartvedlegg 4): Fra det punkt derbilaga 4): Fran den punkt dår Guevtelejohke Guevtelejohke (Storålven) krysser riks-(Storålven) korsar riksgrånsen vid Ingen- grensen ved Ingenmansland, langs dennemansland, langs denna ålv och Bjurålven till elven og Bjurålven til Leipikvattnet, videre Leipikvattnet, vidare langs sodra stranden av langs søndre stranden av Leipikvattnet til Leipikvattnet till Leipikålven, denna ålv till Leipikelven, denne elv til Ankarvattnet, overAnkarvattnet, over sjon och vidare langs vatnet og videre langs vassdraget til Stor-vattendraget till Stor-Blåsjon, denna sjo till Blåsjon, dette vatnet til byen Stora Blåsjon, byn Stora Blåsjon, vidare vågen till Ostra videre veien til Ostra Vallervattnet og derfraVallervattnet och dårifrån riksgrånsen till riksgrensen til Guevtelejohke (Storålven). Guevtelejohke (Storålven).

Mesklumpen er et felles område for ØstreMesklumpen år ett gemensamt område fdr Namdal reinbeitedistrikt og Frostviken norraFrostviken norra sameby och Østre Namdal sameby. En felles utnyttelse av området renbetesdistrikt. Ett gemensamt utnyttjande av forutsetter en samarbeidsavtale mellomområdet forutsåtterett samarbetsavtalmellan reinbeitedistriktet og samebyen i henhold tilsamebyn och renbetesdistriktet enligt artikel 7 artikkel 7 i konvensjonen. i konventionen.

Dersom slik avtale ikke kommer i stand ellerOm ett sådant avtal inte finns eller upphor, år opphører, er Mesklumpen beiteområde forMesklumpen betesområde fir Østre Namdal Østre Namdal reinbeitedistrikt og kan darenbetesdistrikt och får då nyttjas under tiden brukes i tiden 1. oktober - 30. april. I tidenden 1 oktober - 30 april. Under tiden den 1 - 1. - 30. november kan også Frostviken norra30 november får också Frostviken norra sameby bruke området. sameby nyttja området. 25

§ 39 39 § Jorm i Jåmtlands Ian Jorm i Jåmtlandslan

Jorm har følgende grenser (Kartvedlegg 4):Jorm har fdljande graner (Kartbilaga 4): Veien fra riksgrensen ved Ostra Valler-Vågen från riksgransen vid Ostra Vallervattnet vattnet til byen Stora Blåsjon, deretter Stor-till byn Stora Blåsjon, dårefter Stor-Blåsjon, Blåsjon, Lill-Blåsjon, Blåsjoålven, Stor Lill-Blåsjon, Blåsjoålven, Stor Jorm, Jorm, Kycklingvattnet, Kvambergsvattnet tilKycklingvattnet, Kvarnbergsvattnet till veibroen ved Gåddede, deretter veien landsvågsbron til vid Gåddede, dårefter vågen till Murusjøen, og videre riksgrensen til OstraMurusjøen, och vidare riksgransen till Ostra Vallervattnet. Vallervattnet.

Området er beiteområde for Østre NamdalOmrådet år betesområde fir Østre Namdal reinbeitedistrikt. Renbetesfjållet Blåsjokilenrenbetesdistrikt. Renbetesfjjållet Blåsjokilen kan brukes året rundt. Øvrige deler av Jormfår nyttjas året runt. Ovriga delar av Jorm far kan brukes i tiden 1. oktober - 30. april. nyttjas under tiden den 1 oktober - 30 april.

Gjerder: Det skal være gjerde fra vatnet Lill-Stångsel: Det ska fmnas stångsel från sjon Våktaren cirka 2 kilometer i retning motLill-Våktaren cirka 2 kilometer i riktning mot Lill-Blåsjon (se § 46). Lill-Blåsjon (se 46 §).

§ 40 40 § Mealhkoe i Nord- Trondel Ike Mealhkoe i Nord-Trøndela Ike

Mealhkoe har følgende grenserMealhkoe har fdljande granser (Kartbilaga 4): (Kartvedlegg 4): Fra i Sørli langsFrån Rengen i Sørli langs Sørlivassdraget till Sørlivassdraget til Lenlingens nordligste vik,Lenlingens nordligaste vik, dårifrån langs derfra langs riksveien over Lauvsjølia tilriksvågen over Lauvsjølia till bron på nåset broen på eidet mellom Laksjøen og Sand-mellan Laksjøen och Sandsjøen, vidare langs sjøen, videre langs Sandsjøen til Gamvoll-Sandsjøen till Gamvollbekken, dårifrån bekken, derfra riksveien til Kveeidet, videreriksvågen till Kveeidet, vidare langs langs Murusjøen til det punkt der vei 74Murusjøen till den punkt dår våg 74 korsar krysser riksgrensen, derfra langs riksgrensenriksgrånsen, darifrån langs riksgransen till til Rengen i Sørli. Rengen i Sørli.

Mealhkoe er beiteområde for JiingevaerieMealhkoe år betesområde for Jiingevaerie sameby og to siidaandeler fra Østre Namdalsameby och två siidaandeler från Østre reinbeitedistrikt. Disse to siidaandeler kanNamdal renbetesdistrikt. Dessa två siida- også bruke Jiingevaerie samebys beiteom-andeler far också nyttja Jiingevaerie samebys råde i Sverige. betesområdei Sverige.

§41 41 § Laadth- ieles i Jåmtlands Ian Laadth- ieles i Jåmtlands lån

Laadth-gieles har følgende grenser Laadth-gieles har fdljande granser (Kart- (Kartvedlegg 4): I øst: Fra riksgrensen bilaga i 4): I oster: Fran riksgransen i Holdern Holdem over sjøen til den sydligste viken,over sjon till den sydligaste viken, dårefter deretter langs Holdersstrommen til vatnetlångs Holdersstrommen till sjon Torron. I Torron. I sør: Langs Torron over Gaunvikensoder: Langs Torron over Gaunviken och og Gaunan til riksgrensen. I nordvest: FraGaunan till riksgransen. I nordvåst: Från 26

Gaunan langs riksgrensen til Holdere. Gaunan langs riksgrensen till Holdern.

Laadth-gieles er beiteområde for SkæhkereLaadth-gieles år betesområde for Skæhkere reinbeitedistrikt. Jaktretten i området innehasrenbetesdistrikt. Jaktretten i området innehas dog bare av Kalls sameby. dock endast av Kalls sameby.

Gjerder: Det skal være gjerde fra LångnåsetStangsel: Det ska fmnas stengsel från Lång- i Jåvsjon til Torrun. nåset i Jåvsjon till Torron.

§ 42 42 § Enan i Jåmtlandslan Enan i JåmtlandsIan

Enan har følgende grenser (Kartvedlegg 4):Enan I har foljande granser (Kartbilaga 4): I nord: Fra riksgrensen langs E14 til veikryssetnorr: Fran riksgrensen langs E14 till vagskalet til Rundhugen. I øst og sør: Fra dette vei-till Rundhugen. I oster och soder: Fran detta krysset langs veien til Rundhugen, videre envegskål langs vagen till Rundhugen, vidare en rett linje til Sevedholm og derfraen rett linjerat linje till Sevedhoim och darifran en rat over Blåhammarklappen til riksgrensen vedlinje over Blåhammarklåppentill riksgransen Svaletjahke (SWER EF99TM 356084vid Svaletjahke (SWER EF99TM 356084 6997276) I vest: Langs riksgrensen fra6997276) I vaster: Langs riksgrensen från Svaletjahke til E14. Svaletjahke till E14.

Enan er beiteområde for Essand reinbeite-Enan år betesområde for Essand renbetes- distrikt. Den del av området som liggerdistrikt. Den del av området som ligger inom innenfor renbetesfjjållkan nyttes året rundt. renbetesfjjåll får nyttjas året runt. Ovriga delar Øvrig deler av Enan kan brukes i tiden 1.av Enan får nyttjas under tiden den 1 oktober - oktober - 30. april. 30 april.

Gjerder: Det skal være gjerde fraStangsel: Det ska finnas stangsel från Rundhugen langs beiteområdegrensenRundhugen til langs betesområdesgrånsen till riksgrensen ved Svaletjahke. riksgrensen vid Svaletjahke.

§ 43 43 § Bealjehkhi Sør-Trøndela Ike Bealjehkhi Sør-Trøndela Ike

Bealjehkh har følgende grenserBealjehkh har foljande gråner (Kartbilaga 4): (Kartvedlegg 4): I nord: Fra riksgrensen vedI norr: Fran riksgrensen vid Svaletjahke (33 V Svaletjahke (33 V 356084 6997276) en rett356084 6997276) en råt linje till linje til Gorfuglhåmmåren (høyde 839),Gorfuglhåmmåren (hojd 839), dårifran en råt derfra en rett linje til Nesjøen ved Esna (33linje till Nesjøen vid Esna (33 V 349336 V 349336 6993114). I vest: Fra Esna langs6993114). I vaster: Fran Esna langs Nesjøen Nesjøen til Storbekkens utløp (33 V 352037till Storbekkens utlopp (33 V 352037 6986732). I sør: Fra dette utløp en rett linje6986732). I soder: Fran detta utlopp en råt til Neklumpen (høyde 1014), derfra en rettlinje till Neklumpen (hojd 1014), dårifrån en linje til det punkt der Ekornåa krysserråt linje till den punkt der Ekornåa korsar riksgrensen. I øst: Langs riksgrensen frariksgrensen. I oster: Langs riksgrensen från Ekomåa til Svaletjahke. Ekornåa till Svaletjahke.

Bealjehkh er beiteområde for Handelsdalens Bealjehkh år betesområde for Handelsdalens sameby. sameby. 27

Gjerder: Det skal være gjerde Stangsel: Det ska finnas stangsel 1. Fra riksgrensen ved Svaletjahke langs1. från riksgransen vid Svaletjahke langs bet- beiteområdegrensen til Esna ved Nesjøen. esområdesgransen till Esna vid Nesj øen, och 2. Fra Storbekkens utløp i Nesjøen langs 2. från Storbekkens utlopp i Nesjøen langs beiteområdegrensen til det punkt derbetesområdesgrånsen till den punkt dår Ekornåa krysser riksgrensen. Ekornåa korsar riksgransen.

§ 44 44 § Grovels'on i Dalarnas lan Grovelsjoni Dalarnaslan

Grovelsjon har følgende grenser (KartvedleggGrovelsjon har fdljande grånser (Kartbilaga 4): Fra riksgrensen ved Grovelsjon, denne sjø 4): Fron riksgransen i Grovelsjon, langs til Grovfans utløp, derfra en rett linje til Rr denna sjo till Grovlans utlopp, darifrånen rat 140A, videre langs riksgrensen til Grovelsjon.linje till Rr 140A, vidare langs riksgransen till Grovelsjon.

Grovelsjon er beiteområde for Elgå reinbeite-Grovelsjon ar betesområde for Elgå distrikt. De deler av området som ligger uten-renbetesdistrikt. De delar av området som for året-runt-mark kan brukes i tiden 1. ligger utanfor året-runt-mark far nyttjas oktober - 30. april. under tiden den 1 oktober - 30 april.

Gjerder: Det skal være gjerde fra Grovfans Stangsel: Det ska finnas stangsel från Grov- utløp fra Grovelsjon langs beiteområde- lans utlopp från Grovelsjon langs betesom- grensen til Rr 140A. rådesgransen till Rr 140A.

Særskilte bestemmelser om gjerder Sårskilda bestAmmelser om stångsel

§ 45 45 § Særskilte riks ense 'erder i Nord- Sårskilda riks ansstan sel i Jamtlands och Trøndela Sør-Trøndela och HedmarkDalarnas lan samt i Nord-Trøndela Sør- lker samt i Jamtlands och Dalarnas lan Trøndela och lker

Det skal være gjerde langs riksgrensen: Det ska finnas stångsel langs riksgransen 1. Mellom Loarte reinbeitedistrikt og Jovne- 1. mellan Jovnevaerie sameby och Loarte vaerie sameby fra vatnet Stor- tilrenbetesdistrikt från sjon Stor-Kingen till Bjorkvattnet (se § 46). Bjorkvattnet (se 46 §), 2. Mellom Loarte reinbeitedistrikt og2. mellan Njaarke sameby och Loarte Njaarke sameby fra Bjorkvattnet til JAvsjon. renbetesdistrikt från Bjorkvattnet till Jåvsjon, 3. Mellom Skæhkere reinbeitedistrikt og3. mellan Kalls sameby och Skæhkere Kalls sameby samt mellom Gaasken-Laante renbetesdistrikt samt mellan Kalls sameby reinbeitedistrikt og Kalls sameby fra vatnetoch Gaasken-Laante renbetesdistrikt från Torron til Breivatnet. sjon Torron till Breivatnet, 4. Mellom Gaasken-Laante reinbeitedistrikt 4. mellan Kalls sameby och Gaasken-Laante og Kalls sameby fra Skalsvattnet til Teveldalrenbetesdistrikt från Skalsvattnet till Tevel- stasjon (se § 46). de station (se 46 §), 5. Mellom Essand reinbeitedistrikt og 5. mellan Handelsdalens och Mittådalens Handelsdalens og Mittådalens samebyer frasamebyar och Essand renbetesdistrikt från Ekornåa til Rr 153 (se § 46). Ekornåa till Rr 153 (se 46 §), 28

6. Mellom Riast-Hylling reinbeitedistrikt6. og mellan Mittådalens sameby och Riast- Mittådalens sameby samt mellom Riast-Hylling renbetesdistrikt samt mellan same- Hylling reinbeitedistrikt og samebyenbyn Ruvhten sijte och Riast-Hylling ren- Ruvhten sijte fra Hyddsjon til Rr 146 Aa.betesdistrikt från Hyddsjon till Rr 146 Aa, 7. Mellom reinbeitedistrikt og same-7. mellan samebyn Ruvhten sijte och byen Ruvhten sijte fra Rr 146 Aa Femund til renbetesdistrikt från Rr 146 Aa till Rogshåen i elven Røa. Rogshåen i alven Røa, 8. Mellom Elgå reinbeitedistrikt og Idre Nya8. mellan Idre Nya sameby och Elgå sameby fra Rogshåen i elven Røa renbetesdistrikt til från Rogshåen i ålven Røa Grovelsjon. till Grovelsjon, och 9. Ved Elgå reinbeitedistrikt fra Rr 140 A9. til vid Elgå renbetesdistrikt från Rr 140 A till det punkt der vei 218 krysser riksgrensen.den punkt dår våg 70 korsar riksgranen.

§ 46 46 § For gjerde som angis i §§ 14, 39 og 45 nr.For 1, de stangsel som anges i 14 och 39 §§ 4 og 5 som er oppført på grunn av andresamt 45 § 1, 4 och 5, vilka år uppforda på forpliktelser enn det som følger av overens-grund av andra forpliktelser an som foljer av komst mellom de to land, endres ikkeoverenskommelse mellan de båda lånderna, gjeldende ansvarsforhold. andras inte gallande ansvarsforhållanden.

§ 47 47 § Ansvarsfordelingen mellom de to land forAnsvarsfordelningenmellan de båda lånder- oppføring og vedlikehold av gjerder somna for uppforandeoch underhållav stangsel, angis i denne protokoll, framgår av vedleggsom anges i detta protokoll, framgår av til protokollen (Særskilt vedlegg). bilaga till protokollet (Sårskildbilaga).

Gjerder som er oppført på grunnlag Stangsel av som år uppforda med stod av tidig- tidligere overenskomster mellom de to land,are overenskommelser mellan de båda land- og som ikke angis i denne protokoll, erna, skal och som inte anges i detta protokoll, rives. Det samme gjelder anlegg som ikkeska rivas. Detsamma ska galla for anlågg- har en fortsatt funksjon for denningar som inte har någon fortsatt funktion grenseoverskridende reindriften. Ansvarfor for den grånsoverskridande renskotseln. rivingen påhviler det land som har Ansvar hatt for rivningen åvilar det land som har ansvar for oppføringen. haft ansvar for uppforandet.

Sluttbestemmelser Slutbeståmmelser

§ 48 48 § Om en nasjonal myndighet i det ene landet,Om en nationell myndighet i det ena landet, innen konvensjonen om grenseoverskridendeinnan konventionen om grånsoverskridande reindrift har trådt i kraft, har tillatt et tiltakrenskotsel har trått i kraft, har tillåtit en åt- som vesentlig kan vanskeliggjøre reindriftengård som påtagligt kan forsvåra renskotseln i i et beiteområde i henhold til denneett betesområde enligt detta protokoll, ska protokoll, skal det landet se til at behovetdet for landet se till att behovet av renbete reinbeite sikres for berørt reinbeitedistrikttryggas for berord sameby eller ren- eller sameby fra det andre landet. betesdistrikt från det andra landet.

§ 49 49 § De to land skal, innen konvensjonen omDe båda lånderna ska, innan konventionen 29 grenseoverskridende reindrift har trådt i om gransoverskridande renskotsel har tritt i kraft, treffe en særskilt overenskomst kraft, treffa en sårrskild overenskommelse vedrørende en tidsplan for oppføring og betråffande en tidsplan for uppforande och rivning av gjerder og anlegg. rivning av stangsel och anlggningar.

S'.