DOCSLIB.ORG

Nasjonalparkene På Helgeland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonalparkene På Helgeland GUIDE 2015 – eventyrlig og ekte www.visithelgeland.com GIVÆR Løp Løding 80 Bliksvær Bodø Naurstad Blåmannsisen 17 Fauske Blåmannen F A U 1571S K E m Saltstraumen Hurtigrute Skjerstad Sandvika 812 Breivik 830 FLEINVÆR Sulitjelma Mårnes Misvær Helgeland ligger som et langstrakt paradis i den sørlige delen av Nordland. Her kneiser nesten Hurtigbåt Sørarnøy Våg FLEINA Nygårdsjøen 2.000 meter høye fjell i innlandet. På kysten ligger et fantastisk øyrike som har havnet på Ferge Horsdal Rognan FUGLØYA UNESCO’s verdensarvliste. Fjellene De syv Søstre er viden kjent, og det er her du finner Polar- Sørfugløy Sund Moldjord 812 Medby Inndyr 813 sirkelen. På 66 grader nord går grensen som forteller at du er på vei inn i midnattsolens rike. 17 Storjord Røkland Velkommen skal du være! 17 S A L T D A L Nordnes Balvatn INNHOLD Støtt GIL DESKÅ L Reipå JUNKERDAL MEL Ø Y Ørnes BEIAR N NASJONALPARK Reise til og fra Helgeland .......................4 MELØY BOLGA Junkerdal Skaiti Nasjonal turistvei ....................................6 Myken Vassdalsvik Fykan Myken ÅMNØYA Turistinformasjon ....................................9 Halsa 77 Forøy Lønsdal Fra øy til øy med sykkel ........................10 Vågaholmen Holand Graddis Ågskardet SALTFJELLET/SVARTISEN RØDØY NASJONALPARK Skellefteå Med ryggsekk i Helgelandsnaturen ......16 Snøtinden Spisstinden Nordværnes 1588 m 1584 m Sagnet om Helgelandsfjellene ..............19 Jektvik NORDNESØYA 17 Svartisen R Ø D Ø Y Nasjonalparkene på Helgeland ............20 POL SØRNESØYA Telnes ARSIRKELEN / ARCTIC CIRCLE Kajakkpadling på Helgeland .................22 Hestmona Tonnes TRÆNA Hilstad Fiske .......................................................24 T R ÆNA KVARØY Kilboghamn RANA Smaken av Helgeland ............................26 L U R Ø Y LURØY 17 Røvassdalen Topp 10 Naturattraksjoner ....................27 Bratland SLENESET ONØY Storforshei Bindal .....................................................28 LOVUND Langvatnet Sømna ....................................................29 Langneset Røssvoll Stokkvågen Brønnøysund ......................................... 30 Utskarpen 12 TOMMA NES N A 17 Mo i Rana Skulpturlandskap Nordland ..................33 Dønnes Hemnesberget 12 Vega ........................................................34 D Ø NNA Nesna 808 Vevelstad................................................36 LØKTA Leirvika Levang Blåvegen Gjestehavner .........................................37 17 Bjørn L EIRF J O R D Tärnaby/ Sandnessjøen ........................................38 HER Ø Y Silvalen DØNNA Leland Korgen Umeå Dønna .....................................................42 Summerroad HEM NES angen Sandnessjøen Luktvatnet Herøy ..................................................... 44 Ulv Villmarksvegen Flostad Mjåvatn HERØY 78 Leirfjord ............................................... 46 Bleikvatnet Nesna .....................................................47 BRASØYA Austbø Søvik Fustvatn Bleikvasslia Alstahaug 17 Lurøy ..................................................... 48 V E F S N A L S T AHA U G Træna .................................................... 50 V EGA Tjøtta Mosjøen 806 Varntresk Tro Rødøy ..................................................... 51 HYSVÆR MINDLANDET Sæterstad Gård Stokka Røssvatnet Vågsodden Meløy .....................................................53 Nes Igerøy Forvik Visthus Hattfjelldal .............................................54 Gladstad Kilvågen Vesterbukt Krutvatnet 839 V E V E L S T A D Tärnaby Grane ......................................................56 73 VEGA Rørøy 17 Visten Bønå Mosjøen ................................................. 58 YLVINGEN Aursletta Hemnes ..................................................62 Andalsvågen Laksfors Horn Grane 73 Mo i Rana ............................................. 64 LOMSDAL-VISTEN Storuman Tilrem Trofors NASJONALPARK Sagavegen Praktisk informasjon ............................70 Brønnøysund Unkervatnet Toft 804 Arrangementskalender ..........................72 B R Ø NNØ Y Skarmodalen Nevernes GRANE H A T T F JEL L D A L Torghatten Sømna Svenningdal Utgiver: Helgeland Reiseliv AS Berg Susendalen Dikanäs/ Hommelstø Örnsköldsvik Selskapet tar ikke ansvar for eventuelle feil 76 Furuheim SØMN A 76 Nedre eller endringer etter trykking. Vik Tosbotn Fiplingvatn 17 Villmarksvegen Øvre Foto forside: Fiplingvatn Vennesund Lille Majavatn Træna – Terje Rakke NordicLife/ Røingen BØRGEFJELL Holm Store Helgeland Reiseliv Majavatn NASJONALPARK 17 Majavatn Bålkos – Terje Rakke Nordic Life/ AUSTRA Bindalseidet 771 Porten til Nord-Norge Helgeland Reiseliv Terråk De syv søstre sett fra Herøy BIND A L Design: Spiren Design og Foto AS, foto Terje Rakke NordicLife/Helgeland Reiseliv 801 www.spirenett.no 2 Turistinformasjon, +47 75 01 80 00 Turistinformasjon, +47 75 01 80 00 3 771 Trondheim 770 770 foto Orsolya Haarberg NY BÅTRUTE SOMMEREN 2015 Brønnøysund - Leka - Rørvik REISE TIL OG PÅ RUTEOPPLYSNING HELGELAND FOR HELGELAND En opplevelsestur med båt i et spennende landskap HURTIGBÅTER MED BIL: kjent for sin unike geologi - Trollell Geopark. Nordlandsekspressen Sandnessjøen – Bodø Rute 23-731 www.torghatten-nord.no Kommer du E6 sørfra, kjører du inn i Helgelendingenes rike allerede 300 km Tonnes – Rødøy Rute 18-411 www.torghatten-nord.no nord for Trondheim. Underveis stopper vi på øya Leka med guidet rundtur. Sandnessjøen – Brønnøysund Rute 18-159 www.tts.no Leka er Norges geologiske nasjonal monument. Sandnessjøen – Sleneset – Lovund – Træna Rute 19-191 www.boreal.no Fra Majavatn kan du, om ønskelig, ta av fra E6 og kjøre Villmarksveien (RV 73 / Fotostopp utenfor Torghatten. Sandnessjøen – Herøy – Vega (Kirkøy) Rute 18-172 www.boreal.no FV806), en indre vei fra Majavatn i sør til Korgen i nord. Et annet alternativ til Brønnøysund – Vega (Rørøy) Rute 18-151 www.tts.no E6 er Kystriksveien (FV17) fra Steinkjer til Bodø der deler av veien er nasjonal Avgang to ganger i uken fra Rørvik og Brønnøysund i turistvei. perioden 27/6-2/8. Komfortabel båt med guide. FERGER Stokkvågen – Onøy – Sleneset – Lovund Rute 18-344 www.boreal.no Fra Sverige kan du kjøre via Sagavegen (RV804/FV296), Krutfjellvegen (RV73) Stokkvågen – Træna Rute 18-192 www.boreal.no eller Blåvegen (E12). TRANSPORT Nesna – Levang Rute 18-335 www.boreal.no HELGELAND TRANSPORT SERVICE Søvik (Sandnessjøen) – Herøy (Flostad) Rute 18-171 www.boreal.no Helgelandskysten nås via Kystriksveien (FV17), Tosenveien (FV76), Vi skreddersyr turer med bespisning og Sandnessjøen – Dønna (Bjørn) Rute 18-181 www.boreal.no via Mosjøen (FV78) eller via Mo i Rana (E12). opplevelser med liten eller stor buss etter Tjøtta – Vega (Igerøy) Rute 18-158 www.tts.no deres ønske. Tjøtta – Forvik Rute 18–162 www.tts.no MED FLY: Horn – Ylvingen – Vega (Igerøy) Rute 18-152 www.tts.no Widerøe flyr direkte fra Bodø og Trondheim til Brønnøysund, Sandnessjøen, Flybuss: tlf: 451 91 919 Vennesund (Sømna) – Holm (Bindal) Rute 18-115 www.tts.no Mosjøen og Mo i Rana. I tillegg er det også direkteruter mellom Oslo – Brønn- Alt innen tur/charterkjøring: Mer informasjon og booking: www.kystriksveien.no øysund, Bergen – Brønnøysund, og Oslo – Sandnessjøen. Det er også noen få tlf: 489 99 888 / 416 11 709 Kystriksveien Reiseliv - Tel. +47 74 40 17 17 Se flere ruter på www.177nordland.no eller hos de ulike trafikkselskapene. direkteruter mellom Oslo – Mosjøen og mellom Oslo – Mo i Rana. Hertz Bilutleie: tlf: 982 05 596 Se www.wideroe.no for bestilling av flyreiser. BUSSER POLAR TOURS Bussruter finner du på www.177nordland.no AVSTANDSTABELL HELGELAND MED TOG: Turoperatør. Incoming trafikk i Salten Mosjøen – Sandnessjøen Rute 23-705 Nordlandsbanen strekker seg fra Trondheim til Bodø. Turen fra Trondheim tar og Helgeland, produserer og utfører Mosjøen – Brønnøysund Rute 23-703 oppdrag i hele landet. God lokalkunnskap. FV17 E6 ca 5 timer til Mosjøen og 6 timer til Mo i Rana. Toget fra Bodø bruker ca 3 timer Mo i Rana – Stokkvågen-Tonnes Rute 18-341 Aktiviteter for individuelle og grupper. Bodø 230 km til Mo i Rana og 4 timer til Mosjøen. Bestill på www.nsb.no. Fra Mosjøen og Mo Stokkvågen Mo i Rana – Sandnessjøen Rute 18-321 Guidede turer på Helgeland og i Salten. 578 km Mo i Rana 231 km i Rana er det gode bussforbindelser til Helgelandskysten. 478 km Brønnøysund – Sandnessjøen Rute 23-704 296 km Tlf. +47 75 56 30 00 Nesna 512 km MED HURTIGRUTA: polartours.no 318 km NYTTIG INFORMASJON Mosjøen 392 km Brønnøysund, Sandnessjøen og Nesna har 2 daglige anløp av hurtigruta. Sandnessjøen 329 km All offentlig kommunikasjon i Norge har samme tegnforklaringer. www.hurtigruten.no HERTZ BILUTLEIE 361 km MOSJØEN | Tel. +47 982 05 595 1 = mandag X = unntatt BUSSFORBINDELSER: [email protected] 2 = tirsdag / = stedet anløpes ikke MO I RANA | Tel. +47 982 05 599 Det er daglige bussforbindelser mellom kysten og innlandet. Brønnøysund 342 km 3 = onsdag – = stedet anløpes uten tidsangivelse [email protected] 424 km 4 = torsdag X = stedet anløpes på signal RUTEOPPLYSNING FOR NORDLAND: SANDNESSJØEN | Tel. +47 982 05 596 5 = fredag D = daglig [email protected] Telefon 177 (for områder utenfor Nordland, ring 75 77 24 10). 6 = lørdag 7 = søndag BRØNNØYSUND | Tel. +47 982 05 597 Ruteopplysning ser du også på www.177nordland.no. [email protected] Eksempel: Dx57 = Daglig unntatt fredag og søndag. Trondheim 4 Turistinformasjon, +47 75 01 80 00 Turistinformasjon, +47 75 01 80 00 5 Hellåga | foto Jarle Wæhler Statens vegvesen NASJONAL TURISTVEG Nasjonal turistveg Helgelandskysten bindes sammen av seks fergestrekninger
Load more

Recommended publications
  • Kommunedelplan Løypenett for Snøscooter I Hattfjelldal 2015-2023 Vedtatt I KS-Xxxxxx Dato
    Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal 2015-2023 Vedtatt i KS-xxxxxx dato Retnings-linjer kommunedelplan Visjon/mål Økonomi-plan arealplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: [email protected] 1 Rammer for kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Kommunedelplanen med plankart og bestemmelser er utarbeidet etter plan og bygningslovens § 11-7 (gml. Lov § 20-4), og tar utgangspunkt i, og viderefører de bestemmelser som har relevans for løypenettet. Disse bestemmelsene ble gitt i kommunedelplan motorferdsel 2013- 2023, vedtatt i KS 041/13 den 26.06.2013. Arbeidet har videre utgangspunkt i forslag til endring motorferdsellova (mfl) av 10. juni 1977, med tilhør ende endring i Nasjonal forskrift. Hattfjelldal kommune motorferdselsplan BESTEMMELSER i tilknytning til KOMMUNEDELPLAN LØYPENETT FOR SNØSCOOTER I HATTFJELLDAL KOMMUNE Vedtatt av Hattfjelldal kommunestyre den XXXX 2015 2 § 1. GENERELT ......................................................................................................................................................... 4 § 2. AREALBRUKSSONER ...................................................................................................................................... 4 § 3. TIDSPUNKT FOR KJØRING PÅ SNØDEKT MARK (Vintersesongen) ..................................................... 4 § 4. SAKSBEHANDLING ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Kjøretillatelse Snøscooter Sesong Kjøretillatelse Snøscooter Sesong.Qxd
    Utstedte kjøretillatelser for snøscooter 20 Navn: ......................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................... ....................................................................................................................................................... Kr 400,- Hattfjelldal kommune Kjøretillatelse for snøscooter 20 gjeldende for perioden (dato fra–til): Navn: .............................................................................................................................................................. Kr 400,- Adresse: ........................................................................................................................................................ Dato: .................................. Kommunens signatur: .......................................................................... Utleiehytter/overnatting Kjørebok A Famnvassdalen: 75 18 51 43 Dato: B Vesterbukta: 75 18 52 18 Antall turer/km: C Unkervatn: 75 18 55 56 / 75 18 55 24 Formål: D Susendalen: 75 18 56 23 Dato: E Gardsmark: 75 18 41 14 Antall turer/km: Formål: Dato: Antall turer/km: Formål: Dato: Antall turer/km: Formål: Dato: Antall turer/km: Formål: Dato: Antall turer/km: Formål: Dato: Antall turer/km: Formål: Dato: Antall turer/km: Hovedløypenett Formål: Dato: Fiskeløyper Antall turer/km: Formål: Tilknytningsløype
    [Show full text]
  • Kommuners Håndtering Av Stagnasjon Eller Nedgang I Befolkning Og Sysselsetting
    ØF-rapport 06/2016 Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting av Hans Olav Bråtå Per Kristian Alnes Kristine Lundhaug Østlandsforskning ble etablert i 1984. Instituttet har siden 2011 vært organisert som et aksjeselskap med Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Høgskolen i Lillehammer, Sparebanken Hedmark og Stiftelsen Østlandsforskning som eiere. Østlandsforskning er lokalisert på Lillehammer, men har også et kontor på Hamar. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Næringsliv og regional utvikling Velferd, organisasjon og kommunalforskning Østlandsforskning viktigste oppdragsgivere er departementer, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. ØF-rapport 06/2016 Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting av Hans Olav Bråtå Per Kristian Alnes Kristine Lundhaug Tittel: Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Forfatter: Hans Olav Bråtå, Per Kristian Alnes og Kristine Lundhaug ØF-rapport nr.: 06/2016 ISBN nr.: 978-82-7356-761-1 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: 1282 Prosjektnavn: Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prosjektleder: Hans Olav Bråtå Referat: Rapporten analyser hvordan kommuner preget av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting på 2000-tallet håndterer dette, særlig hvordan planlegging brukes og kan brukes i den sammenheng. Det gis en oversikt over disse kommunene på landsbasis og det er en nærmere gjennomgang av fire casekommuner; Aurland, Hattfjelldal, Måsøy og Rindal. Hovedgrepet for å håndtere stagnasjon eller nedgang bør være en kombinasjon av at kommunene i større grad blir koblet til vekstregionene.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Bilaga 1 §1 Denne Protokoll Inneholder Nærmere Bestemmelser Om Hvilke Områder Som Reinbeitedistrikt Og Samebyer
    1 Vedlegg 1 Bilaga 1 Områdeprotokoll til konvensjon mellom Områdesprotokoll till konventionen mellan Norge og Sverige om grenseoverskridende Sverige och Norge om grånsoverskridande reindrift renskotsel Innledende bestemmelser Inledande bestAmmelser §1 1§ Denne protokoll inneholder nærmereDetta protokoll innehåller nårmare beståm- bestemmelser om hvilke områder sommelser om vilka områden som samebyar och reinbeitedistriktog samebyer kan anvenderenbetesdistrikt i får anvanda i det andra landet det andre landet for reindrift i henhold tilfor renskotsel enligt artikel 6 i konventionen artikkel 6 i konvensjonen mellom Norge ogmellan Sverige och Norge om grånsoverskrid- Sverige om grenseoverskridende reindrift. ande renskotsel. Geografiske navn, beskrivelser Geografiskaog namn, beskrivningar och koordi- koordinater (WGS 84 i Norge ognater (SWER EF99 TM i Sverige och WGS SWER EF99 TM i Sverige) i protokollen 84er i Norge) i protokollet år håmtade från hentet fra offisielle kart. I Norge er de hentetofficiella kartor. I Sverige år de håmtade från fra kartserien M-711, publisert av StatensOversiktskartan, publicerad av Lantrnåt-eriet, kartverk, og i Sverige fra Oversiktskartan,och i Norge från kartserien M-71 1, publicerad publisert av Lantmåteriet. Områdene er avvist Statens kartverk. Områdena år redovisade på oversiktskart i kartvedleggene 1-4. på oversiktliga kartor i kartbilagorna 1-4. §2 2§ Reinbeitedistriktog sameby, som har rett til Sameby och renbetesdistrikt, som har rått till beite i et område i det andre landet, har rett bete i ett område i det andra landet, har rått att til å flytte til og fra området. Melding om flytta till och från området. Anmålan om flytting skal gis til berørte reinbeitedistriktflyttning ska goras till berorda samebyar och og samebyer.
    [Show full text]
  • 372 002 Litt Om Myrenes Verd Som Beite for Bufe Og Rein.Pdf
    hode i vårt land og i verden for øvrig, skulle alle være interessert i at større arealer unyttet jord blir trukket inn i produksjonen. Vi har ca. 30 mill. dekar myr i vårt land. Herav regner vi foreløpig med at 8 - 9 mill. dekar i første omgang, kan utnyttes til rasjonalisering av landbruket ved dyrking eller skogreising. Disse arealer sammen med de mange andre områder som kan utnyttes, byr på muligheter til øket produksjon, mer rasjonelle landbruksenheter og fordringsfullt uttrykt, større frihet og bedre muligheter for vår landbruksbefolkning i fremtiden. Det må sies at våre myndigheter gjør en stor og berettiget innsats for å fremme en slik utvikling, bl. a. ved åta del i investeringene gjennom ordningen med dyrkingstilskudd og ved de spesielle finansieringsmulig• heter som vi har. Vi rår over nødvendige tekniske hjelpemidler og fag• kunnskaper til planlegging og drift. Og sist, men ikke minst, vår jord• brukerstand er av høy kvalitet - yrkesbevist og kunnskapsrik. Tilpasning og styrking av vårt landbruk i forhold til utviklingen for øvrig, vil være en distriktsutbygging av vital betydning for landet som helhet. La det derfor til slutt være sagt at våre vidstrakte myrarealer kan bli en meget vesentlig faktor i den strukturtilpasning som vårt land• bruk må gjennomgå. Det er en samfunnsutvikling som er så uendelig viktig for oss alle, for vår økonomi, for vår matforsyning og for vår beredskapspolitikk. LITT OM MYRENES VERD SOM BEITE FOR BUFE OG REIN Av beitekonsulent Erling Lyftingsmo I botanikken blir ordet myr brukt både som landskapstype og som sosiologisk klassifikasjonsnemning, t.d. rismyr-grasmyr. At ei beitestrekning er myrlendt, og at det er myrbeite, vil i vanleg språkbruk seie at vegetasjonen er præga av planter som held seg til våt vekseplass.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske unders0kelse Postboks 6315 Sluppen ~ NORGES GEOLOGISKE UNDERS0KELSE 7491 TRONDHEIM ~ NGU RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800·3416 (trykt) Rapport nr.: 2016.050 ISSN: 2387-3515 (online) IGradering: Apen Tittel: Geologisk kartlegging i Hattfjelldal - Statusrapport desember 2016 Forfattere: Oppdragsgiver: Terje Bjerkgard, Kerstin Saalmann, Jan Sverre Nordland Fylkeskommune og NGU Sandstad, Jakob Keiding, Tine Larsen Angvik, Havard Gauneb, Ole Lutro, Ben Snook, Robin Orre Svennungsen Fylke: Kommune: Nordland Hattfjelldal Kartblad (M=1 :250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosj121en 2026-111 Krutvatnet, 2026-IV Hjartfjellet Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 37 sider Pris: 155,- Kartbilag: f / )i l A-1 Feltarbeid utf~~Jrt: Rapportdato: Prosjektnr.: 2013-2016 Des 2016 355900 Sammendrag: ~ (_, Det har vcert utf121rt geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nord121stlige del av Hattfjelldal k®mmune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal sluttrapporteres i 2017 og dette er en rapport for status i prosjektet pr. desember 2016. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til a finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-. Disse midlene gar til a dekke kostnader ved feltarbeidet, analysekostnader ved ekstern lab, samt timekostnader. Prosjektet har bakgrunn i at det har Vffirt utstrakt leteaktivitet i omradet av flere selskaper. Disse selskapene har etterspurt grunnlagsdata i form av blant annet berggrunnsgeologi og geofysikk. Til na har det i star grad kun eksistert berggrunnskart i 1 :250 000 skala. Et mal med prosjektet er a benytte geofysisk, geokjemisk OQ geologisk kartlegging og detaljstudier til a utpeke omrader med st121rst potensial for a finne st121rre malmforekomster.
    [Show full text]
  • Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge S -> N Grövelsjön
    Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge S -> N Grövelsjön - Svukuriset, 21 km Kart: Norge-serien 10075 Töfsingdalen M 711 1819 III GRØTHOGNA 1719 II ELGÅ Dette er Linneruta som her er en del av E1 og Grensesømmen. I Sverige merket med røyser eller oransje malingflekker på steiner og trestolper med andreaskors på toppen der sommer- og vintertraseen er felles. T-merket på norsk side. Fra turiststasjonen fører både sti og vei ned til Sjöstugan ved sør-enden av Grövelsjön. Ta sti ned til helårsbru over Grövlan og opp til stidele til Valdalen. Her tar vi til høyre opp langs Linné-stigen som i jevn stigning fører opp mot nordvest i nærheten av Digerbäcken og krysser grensa over til Norge. Følger bekken videre inn mot skardet mellom Sjøhøgda i øst og Salsfjellet i vest og kommer til nytt stidele mot Valdalen. Fortsetter mot nord i ca 1 km til stiskille mot Sylen. Her tar vi mot nordvest opp til skardet i Salsfjellet. Underveis er det fint utsyn mot Grövelsjön med interessante strandlinjer i fjellet øst for vannet. Ned på vestsiden av skardet, over Grøvelåa og nord for lange myrstrekninger. Over Forborgen og ned til stikryss mot Valdalen. Videre på østsida av Elgåhogna langs foten av fjellet og kommer til Revlinga og langs østsiden av Revlingsjøane. På et nes ved ett av vannene (se skilt) slo Linné leir på sin ferd i 1734. Må krysse flere sideelver til Revlinga før vi passerer stidelet til Sylengrenda og Sylseth. Videre mot nordvest gjennom bjørkeskogen fram til Svukuriset. Overnatting: Svukuriset (DNT Oslo og Omegn) Åpen, se mer info 43 sengeplasser Mat: Betjent Transport: Ligger ved bomvei Mer info: http://ut.no/hytte/svukuriset Svukuriset - Røvollen, 21 km Kart: Norge-serien 10075 Töfsingdalen M 711 1719 II ELGÅ 1719 I RØA Del av E1 og Grensesømmen.
    [Show full text]
  • Myr I Nord-Norge Kunnskapsstatus Og Kartleggingsbehov
    Dag-Inge Øien, Marte Fandrem, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Myr i Nord-Norge Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4 Dag-Inge Øien, Marte Fandrem, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Myr i Nord-Norge Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggings- behov. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63. Trondheim, november 2016 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Vibekke Vange Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Sopnesmyra, ei palsmyr i Sør-Varanger, Finnmark. Foto: Norge i bilder 2015. www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-079-7 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggings- behov. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63. Flere utredningsarbeider de siste årene har vist at kunnskapsgrunnlaget for naturtypen myr i Nord-Norge er for dårlig. Det finnes riktignok informasjon om mange enkeltlokaliteter i Naturbase, men denne er sterkt varierende i kvalitet og til dels mangelfull. Det finnes også mange arbeider som gir gode beskrivelser av enkeltlokaliteter og myrenes variasjon innenfor avgrensede områder i Nord-Norge, men vi mangler en samlet oversikt over myrnaturen tilsvarende som for Sør-Norge.
    [Show full text]
  • DØNNA Nesna 808 Finneid Ord Herøy
    GUIDE 2014 – eventyrlig og ekte www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes GAMVIK Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Hops orden Gunnarnes Hopseidet BERLEVÅG Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika NORDKAPP r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N MÅSØY o HAMMERFEST E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T BÅTSFJORD R PORSANGER- Store Veidnes VARANGER- Akkar ord U VARDØ H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e HASVIK R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a VADSØ l e Vestertana lv Nordmannset I ord ellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falke ellet Rype ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden KVALSUND Porsanger orden
    [Show full text]
  • 2Nd Quarter Activities Report 2013/2014
    2nd Quarter Activities Report 2013/2014 Dear Shareholders, nd Fast Facts During the 2 Quarter (October – December 2013) Hannans: ASX Code: HNR Exploration . Continued advancing five separate exploration drilling workplans Capital Structure through the Swedish Mining Inspectorate in conjunction with local Shares on issue: 721.9m landowners and stakeholders to test copper-gold and iron targets. Market cap: $2.2m (at 0.3c) . Participated as an observer in a survey of reindeer migrations paths with the approval of the Laevas Saami Village. Board of Directors . Continued desktop studies and proposal evaluations for both the Managing Director: Rakkuri Iron Project and Pahtohavare Copper-Gold Project. Damian Hicks Corporate Non-Executive Directors: . Received $1 million from Avalon Minerals Ltd as part payment for the Discovery Zone. Olof Forslund . Hosted executives from a global mining company whilst they Markus Bachmann completed extensive due diligence on the Kiruna Iron Project in Jonathan Murray northern Sweden. Received expressions of interest from companies interested in gaining Key Projects access to the Pahtohavare Copper-Gold Project in northern Sweden Sweden via an acquisition or joint venture. Attended the Fennoscandian Exploration & Mining Conference in Levi, Pahtohavare (Copper-Gold) Finland to seek partners for Hannans’ existing projects in Sweden and Rakkuri (Iron) Norway and to identify new opportunities. Held the Annual General Meeting in Perth, Western Australia where all resolutions were passed. Advanced discussions to finalise divestment of Hannans’ nickel projects. Attended Mines & Money in London, England to support conference presentation by Hannans Non-Executive Director, to seek partners for Hannans’ projects in Australia and to identify new opportunities.
    [Show full text]
  • Plan Løypenett for Snøscooter I Hattfjelldal 2015‐2023 Vedtatt I KS‐Xxxxxx Dato
    Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal 2015‐2023 Vedtatt i KS‐xxxxxx dato Retnings‐linjer kommunedelplan Visjon/mål Økonomi‐plan arealplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal‐kommune.no e‐post: post@hattfjelldal‐kommune.no 1 1. GENERELT............................................................................................................................................................3 2. AREALBRUKSSONER.........................................................................................................................................3 3. SAKSBEHANDLING ............................................................................................................................................3 4. STRAFFEANSVAR................................................................................................................................................3 5. LØYPENETTET FOR SNØSCOOTER ..............................................................................................................4 5.1 Generelt..............................................................................................................................................................4 5.2 Hovedløyper.......................................................................................................................................................4 5.3 Tilknytningsløyper.............................................................................................................................................5 5.4
    [Show full text]