DOCSLIB.ORG

Områdesprotokoll Till Konventionen Mellan Sverige Och Norge Om Gränsöverskridande Renskötsel

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Områdesprotokoll Till Konventionen Mellan Sverige Och Norge Om Gränsöverskridande Renskötsel 1 Bilaga 1 Vedlegg 1 Områdesprotokoll till konventionen mellan Områdeprotokoll til konvensjon mellom Sverige och Norge om gränsöverskridande Norge og Sverige om grenseoverskridende renskötsel reindrift Inledande bestämmelser Innledende bestemmelser 1 § § 1 Detta protokoll innehåller närmare bestäm- Denne protokoll inneholder nærmere melser om vilka områden som samebyar och bestemmelser om hvilke områder som renbetesdistrikt får använda i det andra landet reinbeitedistrikt og samebyer kan anvende i för renskötsel enligt artikel 6 i konventionen det andre landet for reindrift i henhold til mellan Sverige och Norge om gränsöver- artikkel 6 i konvensjonen mellom Norge og skridande renskötsel. Sverige om grenseoverskridende reindrift. Geografiska namn, beskrivningar och Geografiske navn, beskrivelser og koordinater (SWER EF99 TM i Sverige och koordinater (WGS 84 i Norge og WGS 84 i Norge) i protokollet är hämtade från SWER EF99 TM i Sverige) i protokollen er officiella kartor. I Sverige är de hämtade från hentet fra offisielle kart. I Norge er de hentet Översiktskartan, publicerad av Lantmäteriet, fra kartserien M-711, publisert av Statens och i Norge från kartserien M-711, publicerad kartverk, og i Sverige fra Översiktskartan, av Statens kartverk. Områdena är redovisade publisert av Lantmäteriet. Områdene er vist på översiktliga kartor i kartbilagorna 1-4. på oversiktskart i kartvedleggene 1-4. 2 § § 2 Sameby och renbetesdistrikt, som har rätt till Reinbeitedistrikt og sameby, som har rett til bete i ett område i det andra landet, har rätt att beite i et område i det andre landet, har rett flytta till och från området. Anmälan om til å flytte til og fra området. Melding om flyttning ska göras till berörda samebyar och flytting skal gis til berørte reinbeitedistrikt renbetesdistrikt. Vid oenighet om flyttväg og samebyer. Ved uenighet om flytteveien avgörs frågan av Renbetesnämnden. avgjøres saken av Reinbeitenemnden. Bestämmelser om betesområden Bestemmelser om beiteområder 3 § § 3 Dolpi i Troms fylke Dolpi i Troms fylke Dolpi har följande gränser (Kartbilaga 1): I Dolpi har følgende grenser (Kartvedlegg 1): norr: Från riksgränsen vid Treriksröset längs I nord: Fra riksgrensen ved Treriksrøysa Golddajávri och Govdajohka till Govdajávri, langs Golddajávri og Govdajohka til Govda- vidare vattendraget till ´Cazajávri, längs denna jávri, videre vassdraget til ´Cazajávri, langs sjö till dess nordligaste vik (34 W 469568 denne sjø til dennes nordligste vik (34 W 7676869), vidare längs bäcken i Siktagura och 469568 7676869), vdere langs bekken i Gaskasuorgi till ´Coalgedanvuovddijohka (Kit- Siktagura og Gaskasuorgi til ´Coalgedan- dalselva), denna älv till Storfjord, längs fjorden vuovddijohka (Kitdalselva), denne elv til och ´Cieknjaleatnu (Signaldalelva) till väg E6, Storfjord, langs fjorden og ´Cieknjaleatnu 2 vidare längs E6 till Gárgán (Nordkjosbotn), (Signaldalelva) til vei E6, videre langs E6 til vidare Báhccavuotna (Balsfjorden) från Gárgán (Nordkjosbotn), videre Gárgán till Sørkjosen. I väster: En rät linje från Báhccavuotna (Balsfjorden) fra Gárgán til Kjoselvas utlopp (34 W 431426 7680211) till Sørkjosen. I vest: En rett linje fra Kjoselvas Stuorajávris (Storvatnets) nordligaste vik utløp (34 W 431426 7680211) til (34 W 432918 7675123), längs Stuorajávri till Stuorajávris (Storvatnets) nordligste vik (34 dess sydligaste vik (34 W 432776 7672860), W 432918 7675123), langs Stuorajávri til vidare en rät linje till Ándorjávris nordväst- den sydligste vik (34 W 432776 7672860), ligaste vik (34 W 431195 7670635), denna sjö videre en rett linje til Ándorjávris nordvest- till dess sydligaste vik (34 W 432113 ligste vik (34 W 431195 7670635), denne sjø 7669074), därifrån en rät linje till til den sydligste vik (34 W 432113 Svensborgselvas utlopp i Geatkejávri, vidare 7669074), derfra en rett linje til Svensborgs- längs Geatkeeatnu till Øverbygd. I söder: elvas utløp i Geatkejávri, videre langs Målselva från Øverbygd till Vuolit Rostojávri, Geatkeeatnu til Øverbygd. I sør: Målselva vidare längs Rostoeatnu till Rostojávri (Store fra Øverbygd til Vuolit Rostojávri, videre Rostavatn) och denna sjö fram till riksgränsen langs Rostoeatnu til Rostojávri (Store Rosta- vid Rr 287. I öster: Riksgränsen från vatn) og denne sjø fram til riksgrensen ved Rostojávri till Treriksröset. Rr 287. I øst: Riksgrensen fra Rostojávri til Treriksrøysa. Dolpi är indelat i tre delområden; A, B och C. Dolpi er inndelt i tre delområder, A, B og C. Område A är betesområde för Könkämä same- Område A er beiteområde for Könkämä by. Område B får nyttjas av Könkämä sameby sameby. Område B kan nyttes av Könkämä under tiden den 1 april - 14 november och av sameby i tiden 1. april - 14. november og av Helligskogen renbetesdistrikt den 15 november Helligskogen reinbeitedistrikt 15. november – 15 mars. Område C får nyttjas av Könkämä - 15. mars. Område C kan nyttes av sameby under tiden den 1 april - 31 oktober Könkämä sameby i tiden 1. april - och av Mauken renbetesdistrikt den 15 31. oktober og av Mauken reinbeitedistrikt november –31 mars. 15. november - 31. mars. Område A är den del av Dolpi som ligger Område A er den del av Dolpi som ligger sør söder om linjen Signaldalen - Stordalen - Stor- for linjen Signaldalen - Stordalen - Stor- dalselva till den möter Breidalselva samt öster dalselva til den møter Breidalselva samt øst om linjen Sørkjosen - Marknesdalen - Svens- for linjen Sørkjosen - Marknesdalen – Svens- borgdalen - östligaste viken av Fjellfroskvatn, borgdalen - østligste viken av Fjellfroskvatn, därefter en rät linje till Stormyra (34 W deretter en rett linje til Stormyra (34 W 438450 7661983) vid Tamokelva, denna älv 438450 7661983) ved Tamokelva, denna elv till sammanflödet med Rostaelv. til samløpet med Rostaelv. Område B (Markusfjellet) är den del av Dolpi Område B (Markusfjellet) er den del av som ligger norr om linjen Signaldalen - Dolpi som ligger nord for linjen Signaldalen Stordalen - Stordalselva tills den möter Brei- - Stordalen - Stordalselva til den møter Brei- dalselva. dalselva. Område C (Marknesdalen) är den del av Dolpi Område C (Marknesdalen) er den del av som ligger väster om linjen Sørkjosen - Dolpi som ligger vest for linjen Sørkjosen - Marknesdalen - Svensborgdalen - östligaste Marknesdalen - Svensborgdalen - østligste viken av Fjellfroskvatn, därefter en rät linje till viken av Fjellfroskvatn, deretter en rett linje Stormyra (34 W 438450 7661983) vid til Stormyra (34 W 438450 7661983) ved 3 Tamokelva, denna älv till sammanflödet med Tamokelva, denne elv til samløpet med Rostaelv. Rostaelv. Lakselvdal/Lyngsdal renbetesdistrikt har rätt Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt har rett att flytta genom Dolpi. Flyttningen ska å flytte gjennom Dolpi. Flyttingen skal genomföras genom den norra delen av Dolpi gjenomføres gjennom den nordlige delen av under högst 14 dagar på hösten och högst sju Dolpi i løpet av høyst 14 dager på høsten og dagar på våren och anmälas till Könkämä høyst syv dager på våren og meldes til sameby minst sju dagar i förväg. Könkämä sameby minst syv dager i forveien. Stängsel: Det ska finnas stängsel Gjerder: Det skal være gjerde: 1. från Treriksröset, genom Breidalen, Govda- 1. Fra Treriksrøysa, etter Breidalen, Govda- jávri och fram till Gaskasuorgi i Kitdalen, och jávri og fram til Gaskasuorgi i Kitdalen. 2. från Øvergård till Oteren på västsidan av E6. 2. Fra Øvergård til Oteren på vestsiden av E6. 4 § § 4 Saivomuotka i Norrbottens län Saivomuotka i Norrbottens län Saivomuotka har följande gränser (Kartbilaga Saivomuotka har følgende grenser 1): I väster: Från Muonioälven (SWER (Kartvedlegg 1): I vest: Fra Muonioälven EF99TM 836982 7586385) i höjd med Kallo- (SWER EF99TM 836982 7586385) i høyde järvi (SWER EF99TM 836324 7586235), en med Kallojärvi (SWER EF99TM 836324 rät linje över denna sjö till Kuoppajärvi 7586235), en rett linje over denne sjø til (SWER EF99TM 835251 7585953), vidare i Kuoppajärvi (SWER EF99TM 835251 räta linjer till Hanhijärvet (SWER EF99TM 7585953), videre i rette linjer til Hanhijärvet 832002 7582217) - Jupukkajärvi (SWER (SWER EF99TM 832002 7582217) – EF99TM 833442 7579181) - Kelojärvi (SWER Jupukkajärvi (SWER EF99TM 833442 EF99 TM 830208 7577052) - Kalattomajärvi 7579181) - Kelojärvi (SWER EF99TM (SWER EF99TM 829336 7573901) - 830208 7577052) - Kalattomajärvi (SWER Nuulankijärvi (SWER EF99TM 830152 EF99TM 829336 7573901) - Nuulankijärvi 7572032) - Rukojärvi (SWER EF99TM (SWER EF99TM 830152 7572032) - 833331 7572032). I söder: Vattendraget från Rukojärvi (SWER EF99TM 833331 Rukojärvi över Rukolompolo fram till den 7572032). I sør: Vassdraget fra Rukojärvi punkt där bäcken korsar skogsvägen till over Rukolompolo fram til det punkt der Tervaharjut (SWER EF99TM 836523 bekken krysser skogsveien til Tervaharjut 7566449), därifrån en rät linje till Heinäjärvet (SWER EF99TM 836523 7566449), derfra (SWER EF99TM 837971 7567795), vidare rät en rett linje til Heinäjärvet (SWER EF99TM linje till Muodosjärvi (SWER EF99TM 837971 7567795), videre rett linje til 846709 7566808) och fram till väg 99 i höjd Muodosjärvi (SWER EF99TM 846709 med Kahtovaara (SWER EF99TM 850009 7566808) og fram til vei 99 i høyde med 7567946). I öster och norr: Väg 99 från nyss Kahtovaara (SWER EF99TM 850009 nämnda punkt till i höjd med Noijanpolanvaara 7567946). I øst og nord: Vei 99 fra sist (SWER EF99TM 848218 7572225), därefter nevnte punkt til i høyde med Noijan- rakt österut till Muonioälven (SWER EF99TM polanvaara (SWER EF99TM 848218 848891 7572377), vidare Muonioälven upp till 7572225), deretter rett østover til i höjd
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • (Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Subarctic Lakes
    Master’s Thesis Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes Henna Kangosjärvi University of Jyväskylä Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences 24 May 2021 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ, Faculty of Mathematics and Science Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences Henna Kangosjärvi: Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes MSc thesis: 30 p., 4 appendices (4 p.) Supervisors: Docent Antti Eloranta and Senior Researcher Karl Øystein Gjelland Reviewers: Docent Timo Marjomäki and Senior Researcher Mikko Kiljunen May 2021 Keywords: diet, feeding, food web, salmonid fishes, stable isotope analysis Food-web studies integrate both biodiversity and ecosystem function and are thus a good tool for more holistic approaches in conservation biology. In food-web studies, ontogenetic niche shifts (i.e., changes in diet and habitat use as individuals grow) by generalist predators are important factors to consider in order to understand how ecological communities are structured and what affects their functioning. By using stable isotope and stomach content analyses, I investigated how fish community composition can affect the trophic niche (i.e., diet and habitat use) of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in nine subarctic lakes. The results indicated ontogenetic niche shifts in trophic position for both species. However, the fish community composition affected the ontogenetic niche shifts only with charr, so that trophic position of charr increased with length in charr-only fish community and decreased with length in lakes with multiple fish species.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Driftsplan for Båtbruk I Statsallmenningene I Lierne 2019 – 2021
    Høringsutkast, 8.1.2019 Driftsplan for båtbruk i statsallmenningene i Lierne 2019 – 2021 Foto: Nils Vidar Bratlandsmo Fjellstyrene i Lierne Godkjent av Statskog, den XX.XX.2018 Godkjent av Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, den XX.XX.2018 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3 2 ØKOSYSTEMTJENESTER SOM UTGANGSPUNKT FOR «SAMFORVALTNING» .................................................. 3 3 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD ...................................................................................................................... 3 2.1 FISKERETTEN I STATSALLMENNING ......................................................................................................................... 4 2.2 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD KNYTTET TIL BRUK OG LAGRING AV BÅT I STATSALLMENNING ................................................ 4 4. FJELLSTYRENES FISKEFORVALTNING ............................................................................................................ 5 5. MÅL ............................................................................................................................................................ 5 6 FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ............................................................................................. 6 6.1 EKSISTERENDE FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ......................................................................................
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • Statskog SF-Arronderingssalg- Solgte Eindommer
    Statskog SF-arronderingssalg- solgte eindommer. En avtale er inngått i det øyeblikket budet fra en kjøper er akseptert. I endel tilfeller kan det ta lang tid før kjøper får innvilget sin søknad om konsesjon på eiendommen som er kjøpt. Kjøpet kan ikke gjennomføres med endelig virkning før konsesjon er gitt. I noen tilfeller avslås søknaden. Statskog vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som skal skje videre med den aktuelle eiendommen. Som hovedregel legges en slik eiendom ut for salg på nytt på et senere tidspunkt. Listen på de følgende sider gir en oversikt over eiendommer der det er gitt konsesjon. Statskog SF. Solgte eiendommer pr. 15.08.2017. (Konsesjon gitt) 194 405 551 Fylke Kommune Navn Kjøper Annonseringsdato Antall daa Akershus Nittedal Thiiskogen Midir 26.09.2014 145 Aust-Agder Evje og HornnesHornnesteigen Andre 04.05.2012 19 Buskerud Gol Dalføret Lokal 26.09.2014 11 564 Buskerud Ringerike Jørgensholleia og Grefsrud Lokal 02.05.2014 2 645 Buskerud Ringerike Jørgensholleia-Vesetrudseter Andre 08.05.2015 4 319 Buskerud Ål Ridalen Lokal 25.09.2015 3 016 Buskerud Flå Tromald Lokal 29.08.2011 6 722 Buskerud Nes i Buskerud Grimsgård Lokal 28.09.2012 4 565 Buskerud Nes i Buskerud Bjerring Lokal 30.09.2011 1 191 Buskerud Ål Evjen Lokal 28.09.2012 823 Buskerud Ål Vestliremmen Lokal 04.05.2012 2 174 Hedmark Trysil Knappfallsteigen Andre 02.05.2014 7 857 Hedmark Rendalen Aakre Søndre/Storfjellet Andre 06.05.2016 9 634 Hedmark Tynset Røstvangen Andre 26.09.2014 2 899 Hedmark Åmot Tørregga Sør Lokal 08.05.2015 3 311 Hedmark Åmot Tørregga
    [Show full text]
  • Svensk Lydelse
    Lissie 1 Dajveprotokolle dan konvensjovnese Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre Njoelkedassh aalkuvistie § 1 Daennie protokollesne leah tjïelkestamme magkerh dajvh båatsoesïjth jïh saemiensïjth nubpene rijhkesne åadtjoeh båatsose nuhtjedh nimhtie guktie 6. artigkele jeahta dennie konvensjovnesne Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre. Geografigke nommh, tjïelkestimmieh jïh koordinaath (WGS 84 Nöörjesne jïh SWER99TM Sveerjesne) mah protokollesne meatan leah byjjes kaarhtijste vaaltasovveme. Nöörjesne leah kaarhteraajroste M-711 vaalteme, Staaten kaarhtevïerhkeste byjjehtamme, jïh Sveerjesne dehtie kaarhteste Översiktskartan 1:250000, Läntmäterieste byjjehtamme. Dajveh vuesiehtimmiekaarhtine leah vuesiehtamme dejnie kaarhtelissine 1-4. § 2 Båatsoesïjte jïh saemiensïjte, misse reaktah gåatoemasse dajvesne nubpene rijhkesne, disse dovne reaktah dajvese juhtedh jïh debpede bååstide vihth. Nov tjoevere dejtie kraenniesbåatsoesijtide jïh -saemiensijtide juhtemen bïjre bieljielidh. Jis eah seamedh jåhtadahken bïjre dellie Gåatomemoenehtse nænnoste guktie. Njoelkedassh gåatomedajvi bïjre § 3 Dolpi Troms fylhkesne Dolpin daah raasth (Kaarhtelissie 1): Noerhtene: Rijhkeraasteste Treriksrøysan baaktoe meatesth jaevriem Golddajávri jïh johkem Govdajohka jaavran Govdajávri, vyjrehkåbpoe tjaetsiegohkedahken mietie jaavran Cazajávri, meatesth daam jaevriem noerhtemes loektese (34 W 469568 7676869), vyjrehkåbpoe meatesth johkem Siktagur:sne jïh Gaskasuorg:sne johkese ´Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), daam
    [Show full text]
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Til Forskrift Om Kommunalt Løypenett for Snøskuter I Bardu Kommune
    forum for natur og friluftsliv TROMS Bardu kommune Postboks 401 9365 Bardu 21. november 2017 Høringsuttalelse til forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter i Bardu kommune Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er kjent med at Bardu kommune har forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter til offentlig høring. Vi har vært i kontakt med relevante natur- og friluftsorganisasjoner og ønsker å komme med innspill. FNF Troms stiller spørsmål ved prosessen og fraråder løype 3 over Leinavatn. Tidligere saksgang FNF Troms kjenner til tidligere saksgang hvor kommunal forskrift for snøskuterløyper i Bardu kommune ble vedtatt i sak 38/16, 22.06.16. Forskriften ble senere underkjent av settefylkesmannen i Finnmark etter klagesaksbehandling. FNF Troms var blant partene som påklagde forskriften. FNF Troms påklaget tidligere løype 3 (Ostu - Leinavatn – Gamas) og løype 4 (Altevatnet - nasjonalparkgrensa). Vi finner det riktig å fremheve at natur- og friluftsorganisasjonene ikke var mot alle løypene, men fant nevnte løyper særlig konfliktfulle hva angår friluftsliv, naturmangfold og landskap. I denne høringen er opprinnelig løype 4 tatt ut, mens løype 3 er noe redusert. Likevel er det foreslått skuterløype over hele Leinavatn (løype 3) inn til 100 meter fra svenskegrensa. Preget av hastverk FNF Toms stiller spørsmål ved prosessen rundt nåværende høringsrunde. I dokumentene knyttet til høringen kan vi lese at rådmannens vurdering fra 05.09.17 er at en løype inn over Leinavatn (løype 3) vil ha små sjanser for å bli godkjent. 07.09.17 vedtar et enstemmig planteknisk utvalg i Bardu kommune at Bardu kommune tar opp prosessen med kommunal forskrift, men at opprinnelig løype 3 (Leinavatn) med unntak av næringsdelen og løype 4 tas ut.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]