DØNNA Nesna 808 Finneid Ord Herøy
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke -
The Fate of the Mentally Ill During the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause
The fate of the mentally ill during the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause Introduction Norway was occupied by Germany in 1940–1945 and from February 1942 the Government was led by Nazi German dictatorship. As a part of their withdrawal from the eastern front, th|e Germans effectuated the scorched earth strategy in October 1944, and more than 50,000 inhabitants from the county of Finnmark and from the northern part of the county of Troms were deported southwards. Among them were some mentally ill. From the early 20th century, and until 1930, the publicly supported private care system had become the most common form of mental health care in Norway (Fause 2007, 146). Private care meant to be taken care of by private people, preferably farming families. The family received public compensation for having the mentally ill living in their home. This arrangement was administered by the medical practitioners and by the municipal poor relief, under close inspection and monitoring. Alta, Hammerfest and the western part of Finnmark were the municipalities hosting most mentally ill in private family care. In Germany, more than 300,000 mentally ill were killed during the Nazi regime’s programme of killing institutionalised patients in 1939–1945 (Meyer 1988, Burleigh 1994, Browning 2005, Gittelman 2006). The reason why this could happen in Germany is found in both the eugenic movement and economic causes (Meyer 1988, Mueller and Beddies, 2006). Hospital beds were needed for wounded soldiers. With the greatest number of German soldiers deployed in the country per head of population, it became necessary to reduce the costs in both health arrangements in general and in the mental health care arrangements in Norway (Gogstad 2005, 213). -
Driftsplan for Båtbruk I Statsallmenningene I Lierne 2019 – 2021
Høringsutkast, 8.1.2019 Driftsplan for båtbruk i statsallmenningene i Lierne 2019 – 2021 Foto: Nils Vidar Bratlandsmo Fjellstyrene i Lierne Godkjent av Statskog, den XX.XX.2018 Godkjent av Nasjonalparkstyret for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, den XX.XX.2018 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3 2 ØKOSYSTEMTJENESTER SOM UTGANGSPUNKT FOR «SAMFORVALTNING» .................................................. 3 3 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD ...................................................................................................................... 3 2.1 FISKERETTEN I STATSALLMENNING ......................................................................................................................... 4 2.2 LITT OM RETTSLIGE FORHOLD KNYTTET TIL BRUK OG LAGRING AV BÅT I STATSALLMENNING ................................................ 4 4. FJELLSTYRENES FISKEFORVALTNING ............................................................................................................ 5 5. MÅL ............................................................................................................................................................ 5 6 FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ............................................................................................. 6 6.1 EKSISTERENDE FJELLSTYREBÅTER UTENFOR VERNEOMRÅDER ...................................................................................... -
Saksfremlegg for Kommunene
Salten Regionråd Dokument: Saksframlegg for kommunene Pro. 123 Samarbeidsoppgaver mellom kommunene – Brann/redning Side: 1 av 3 Felles saksfremlegg til kommunene i Salten Beiarn - Meløy - Bodø - Saltdal - Fauske - Skjerstad - Gildeskål - Steigen - Hamarøy - Sørfold Sendes også til kommunene Rødøy og Tysfjord Etablering av ”Interkommunalt brann- og redningsvesen i Salten” ./. Vedlagt til denne saken følger ”Forprosjekt for interkommunalt brann- og redningsvesen i Salten”. Forprosjektet har følgende konklusjon: ”Rådmannsgruppens krav var at tiltak innenfor dette området skulle gi besparelser for kommunene. Denne rapporten dokumenterer at noen kommuner neglisjerer sitt arbeid innenfor brannforebyggende arbeid. Det sier seg selv at når man ikke har stillinger verken innenfor ledelse eller utførende innenfor et fagfelt vil det ikke bli billigere når man går i gang med jobben. En neglisjering av brannforebyggende arbeid er en meget risikofylt vurdering, ikke noe minst storbrannen i Trondheim sist vinter viste. Man skal ha et meget gjennomtenkt forhold til risiko dersom man aktivt velger å ikke drive brannforebyg- gende arbeid. Denne rapporten viser at det er besparelser i å etablere en enhet for brannforebyggen- de arbeid i Salten. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at et felles brannvesen raskt vil gi økt kompetanse i alle ledd. Økt kompetanse vil gi en bedre organisering av tjenesten og en bedre tjeneste i krisesituasjoner. En felles ledelse vil bedre ha oversikt over tilgjengelig utstyr og vil kunne vurdere nye anskaffelser i et helhetlig perspektiv for regionen. Ikke minst for deltidsmannskapet vil et felles brannvesen bety bedre opplæring, bedre øvelser og trening, og bedre oppfølging. Kommunen i Salten har et stort forbedringspotensial innenfor forebyggende brannvern. Samfunnet har årlig store økonomiske tap i branner. -
Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. -
The Use of Stone and Hunting of Reindeer
ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential. -
Whitewater Kayaking in Vefsna Region
WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers. -
Revision of the EU's Arctic Strategy
Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019. -
Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille -
TERMINAL CHARTS Charleroi, (Brussels South), EBCI, EFF 07 OCT 21 RWY 06/24 Length Chgd to 3200M, LDA 2600M/ AUSTRIA 2405M, TORA 2905M/3055M
24 SEP 21 VFR TERMINAL CHANGE NOTICES 0.3-1 EUROPE q$i Jeppesen CHART CHANGE NOTICES highlight only significant changes affecting Jeppesen Charts, also regularly updated at www.jeppesen.com. IMPORTANT: CHECK FOR NOTAMS AND OTHER PERTINENT INFORMATION PRIOR TO FLIGHT. TERMINAL CHARTS Charleroi, (Brussels South), EBCI, EFF 07 OCT 21 RWY 06/24 length chgd to 3200m, LDA 2600m/ AUSTRIA 2405m, TORA 2905m/3055m. RWY 06 extended flush with apron P15. Closed TWY N6 estbld S Eferding, LOLE, EFF 16 JUL 20 LINZ RADAR freq of TWY M6. TWYs M7 and N7 estbld S of apron 119.75 chgd to 125.685. P15. TWY N split into TWYs NB and NA between Hb Hofkirchen, LOLH, EFF 16 JUL 20 LINZ TWYs N2 and N3. RADAR freq 119.75 chgd to 125.685. Kortrijk-Wevelgem, EBKT, Mandatory to contact Innsbruck, LOWI, EFF 19 SEP 21 until 19 OCT 21 KORTRIJK INFORMATION before taxi. Reconstruction works of RWY 08/26. RWY 08/26, TEL: AFIS 056362044, 056362042, Fax 056354059. TWY A, B, Y and Z closed. AD OPS closed. ATS Handling FIA 056373434. Ops Manager available BTN 0600-1800Z. Please check current 056232990. Apt Administration 056232996. NOTAMs for possible postponements. Liege, EBLG, Handling agent 'ASL Jet Handling' Linz Ost, LOLO, EFF 16 JUL 20 LINZ RADAR freq added: TEL 035350233, E-Mail handling@ 119.75 chgd to 125.685. aslgroup.eu, Web http://www.aslgroup.eu Niederoblarn, LOGO, EFF 10 SEP 20 TWY Z6 and Apron P0 estbld as extension of TWY Non-compulsory REP GRÖBMING (N47 26.4 A5. -
Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N. -
Nasjonalparkene På Helgeland
GUIDE 2015 – eventyrlig og ekte www.visithelgeland.com GIVÆR Løp Løding 80 Bliksvær Bodø Naurstad Blåmannsisen 17 Fauske Blåmannen F A U 1571S K E m Saltstraumen Hurtigrute Skjerstad Sandvika 812 Breivik 830 FLEINVÆR Sulitjelma Mårnes Misvær Helgeland ligger som et langstrakt paradis i den sørlige delen av Nordland. Her kneiser nesten Hurtigbåt Sørarnøy Våg FLEINA Nygårdsjøen 2.000 meter høye fjell i innlandet. På kysten ligger et fantastisk øyrike som har havnet på Ferge Horsdal Rognan FUGLØYA UNESCO’s verdensarvliste. Fjellene De syv Søstre er viden kjent, og det er her du finner Polar- Sørfugløy Sund Moldjord 812 Medby Inndyr 813 sirkelen. På 66 grader nord går grensen som forteller at du er på vei inn i midnattsolens rike. 17 Storjord Røkland Velkommen skal du være! 17 S A L T D A L Nordnes Balvatn INNHOLD Støtt GIL DESKÅ L Reipå JUNKERDAL MEL Ø Y Ørnes BEIAR N NASJONALPARK Reise til og fra Helgeland .......................4 MELØY BOLGA Junkerdal Skaiti Nasjonal turistvei ....................................6 Myken Vassdalsvik Fykan Myken ÅMNØYA Turistinformasjon ....................................9 Halsa 77 Forøy Lønsdal Fra øy til øy med sykkel ........................10 Vågaholmen Holand Graddis Ågskardet SALTFJELLET/SVARTISEN RØDØY NASJONALPARK Skellefteå Med ryggsekk i Helgelandsnaturen ......16 Snøtinden Spisstinden Nordværnes 1588 m 1584 m Sagnet om Helgelandsfjellene ..............19 Jektvik NORDNESØYA 17 Svartisen R Ø D Ø Y Nasjonalparkene på Helgeland ............20 POL SØRNESØYA Telnes ARSIRKELEN / ARCTIC CIRCLE Kajakkpadling