NR 3•2012

Nye koblinger Godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten til Norge. Takket være koblingen til flere mindre, norske aktører ser de allerede bedring i resultatene. SIDE 4–10 Signaler Innhold Temaer i tiden 32 Det er to temaer som har dominert debatten etter at transport­ Skyhøy etatene la fram forslaget til Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Det ene er InterCity, der spørsmålet om når og hvor Markedsandelen på gods fra Øst­landet raskt de tre InterCity-strekningene kan stå ferdig utbygd, har til Bodø er skyhøy vært det sentrale. Det andre er godstrafikk, der omtalen har på Nordlands­ vært preget av at utviklingen går i feil retning, og at det er banen, men 50 års- nødvendig med tiltak for å sikre mer godstrafikk på jernbane. jubilanten har nok av utfordringer. I klimameldingen, som nylig ble lagt fram, peker regjeringen på de samme to temaene, og lover at det i forbindelse med NTP En ny jernbaneforbindelse til Oslo skal legges fram en framdriftsplan for utbygging av InterCity- gjør Holmestrand til en attraktiv 14 havneby, og nå dobles bygnings- forbindelsene i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting Ny togby massen i sentrum … av når de ulike strekninger kan ferdigstilles. Samtidig vil regje- ringen legge fram en samlet godsstrategi hvor det blant annet legges til rette for overgang fra godstransport på vei til trans- port på sjø og bane. I strategien skal det legges til rette for knutepunkter som letter overgangen fra vei til bane.

Jernbanemagasinet har i denne utgaven saker rundt begge temaene. Gjennom en reportasje fra Holmestrand får vi innblikk i hvordan byen nå legger til rette for å utnytte de mulighetene en ny og raskere jernbane gir, og der ikke minst betydningen av gode knutepunktløsninger trekkes fram. Her er det mye å lære om godt samspill mellom kommune og utbygger. 28 42 Mester Historisk På godsområdet fokuseres det på noe av det viktigste Jern­ baneverket kan gjøre, nemlig å gjøre banene mer robuste slik Han er nordisk Da Laila ­Grøn­bakken at en unngår langvarige driftsavbrudd på grunn av ekstremvær. mester i svøm- ble med som første I tillegg ser en på hvordan ulike selskap har valgt å tilpasse seg ming, men er ­kvinne i Jern­banens situasjonen etter finanskrisen. De peker på flere muligheter enda mer stolt Musikkorps Oslo, framover og alternative måter å satse på for å få mer gods på Kampen mot vannet preger nå ved- over resul­tater var det omstridt. bane. likeholdsinnsatsen, og sjefingeniør han har vært Korpset kan nå fylle 20 Trond Børsting varsler flere stikk- med på å oppnå 75 år takket være Rør mot ras renner med større dimensjoner. i Jernbaneverket. ­kvinnene. Det skjer mye annet rundt gods også. EU etablerer godskorri- dorer prioritert for gods, og det er aktuelt for Norge å slutte seg til en av korridorene. I Norge arbeides det med å se på ulike ordninger som kan støtte opp om godstrafikken på jernbane, og Jernbaneverket har nylig levert en utredning til Samferdselsde- partementet om konsekvenser hvis Jernbaneverket overtar Godsaktører satser kreativt 4 Møte med 28 driften av godsterminalene. Støtter flere sidespor 11 Står han av 32 NR 3 • 2012

Det er viktig å ha oppmerksomhet rundt godstrafikken fram- Innenriks 12 Kongelig middag 39 Ansvarlig redaktør: Adresse, redaksjonen: over, for det er nødvendig å snu den utviklingen vi har hatt Svein Horrisland Tore Holtet de siste årene. Og vi vet jo hva markedet etterspør: pålitelig redaktør: Tore Holtet Jernbaneverket HK Ny jernbane gir ny miljøby 14 Min arbeidsdag 40 FOTOJOURNALIST: Øystein Grue Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo framføring av togene, og god kapasitet både langs JOURNALIST: Arvid Bårdstu 22 45 52 98 (916 55 298) jernbanestrekningene og på terminalene. medarbeidere i dette nummer: E-post: [email protected] Omfattende vannsikring mot ras 20 Sagt om jernbanen 41 Njål Svingheim Redaksjonen avsluttet 03.05.2012 Reidar Skaug Høymork UTGITT AV: Egne godstiltak når baner må stenge 22 Lader batteriene og jubilerer 42 Sven Marius Utklev Gjeruldsen Jernbaneverket, Stortorvet 7 Lars Hagen www.jernbaneverket.no Hilde Marie Braaten Opplag: 7.000 Kjempeløft i Oslo også i år 23 Mitt jernbanebilde 44 Forside: Øystein Grue Layout: Cox Trykk: Follotrykk Distribusjon: Grafisk Mailing Innenriks 24 På skrått bakfra 48 ISSN 1891-1676

Månedens gjest 26 Jernbanemagasinet på nett: www.jernbaneverket.no/jernbanemagasinet

2 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 3 Gods på bane

Godsaktører sats er kreativt

Den svenske godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten med konvensjonelle godsvogner til Norge. Med tilgang til flere mindre, men nødvendige med- hjelpere som Rail Logistics Norway, Grenland Rail, Cargo- Link og Rail Terminal Drammen ser de positivt på framtida.

Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: ØYSTEIN GRUE

4 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 5 Gods på bane

PÅ SIDESPORET: Konvensjonelle jernbane- vogner ble bokstavelig talt penset inn på ­sidesporet da NSB Gods ble forvandlet til CargoNet i 2002. Selv om det går langt mer gods i intermodale transportbærere som konteinere og semihengere på norske spor, lever vognlastgodset i beste velgående – om enn i skyggen av kombitrafikken.

Også trafikken til Norge sto i fare. Men den skulle få én sjanse til. – Vi skulle se på om vi kunne ta VARESTRØM: Når det gjelder gods på jernbane ut og inn av landet, er ned kostnadene, øke kvaliteten og det mer som kommer lastet i hele vogner enn i konteinere og semi- på den måten også øke kundelojali- hengere – helt motsatt av godstransporten innenlands. teten, sier Thunqvist. Til det treng- te han lokal forankring og lokale kontakter.

Lokal hjelper En stor kostnadspost for Green Cargo har vært å holde styr på ­vognene de hadde sendt til Norge. De kunne stå rundt omkring på Alnabru uten at noen visste eksakt hvor de var. I januar kom det nystartede firmaet Rail Logistics Norway (RLN) på banen. Selska- pet er opprettet av Arild Ekelund Hansen, Stein Henning Skahjem og Grenland Rail. Arild og Stein SENTRALT: Rail Terminal Drammen holder til midt i byen. Sterke kref- ­Henning, med bakgrunn fra nett- ter vil ta i bruk terminalen til byutviklingsformål, men ennå har ingen opp H. Strøms virksomhet i Dram- funnet ut hvor den bør flyttes. Imens går gods i store mengder inn og men, skal ta seg av de administra- ut av terminalen. tive oppgavene for Grenland Rail. Samtidig kunne de ta på seg å På Rail Terminal Drammen har de leder Lars Hellik Strøm, som inn- suksess med ca 90 prosent av trans- – Men vi kan konkurrere med En lastebil kjører Oslo-Stockholm ­holde orden på de 100-200 vogne- håndtert konvensjonelle godsvog- rømmer at denne transportformen portarbeidet på bane innenlands, Piotr. I en konvensjonell vogn har for 3-4 000 kroner, sier Björn ne Green Cargo daglig sender til ner lenge – og tjent penger på det er god butikk for firmaet. forsvant de tradisjonelle godsvog- vi plass til mer enn 200 paller. Så Thunqvist, som driver med strate- Norge og som går landet rundt hele tida. Her lastes og losses Da NSB Gods ble til CargoNet i nene, de som ble lastet og losset ved når godset har trillet 200 mil på gisk salg i Green Cargo. med andre togselskap fra Alnabru. ­vognene i jevnt økende tempo. 2002, forsvant de konvensjonelle en rampe på et pakkhus eller gods- bane, blir det kjørt ut herfra og dit Green Cargo har ikke merket at – Vi jobber også med en del tog- Noen av vognene har tatt turen helt vognene fra sporet i Norge. Cargo- hus med oppstillingsplass for laste- det endelig skal, som for eksempel finanskrisa har slått ut på tran­ frakter og syr sammen logistikkløs- fra Verona i Nord-Italia. Her er det Net skulle i all hovedsak kjøre faste biler på den andre siden. Nå går et sentrallager, eller det blir sendt sporten til Norge, men derimot i ninger for ulike kunder som kan varer som skal til ICA og Rema så togstammer fram og tilbake med flere aktører sammen om å satse på videre i Norge med CargoNet eller eget land og i resten av Europa. Det være vareeiere, speditører eller tog- vel som til byggevarebutikker og til intermodale lastbærere som kon­ denne tradisjonelle godstranspor- CargoLink, forteller Strøm. har gitt blodrøde tall på bunnlinja operatører. Det å sy sammen slike industrien. teinere og semihengere på. Denne ten. og gjort at selskapet har kuttet det logistikkløsninger for å få mer gods – Før var det stort sett industrielt strategien ble meislet ut på bak- Hard konkurranse som ikke er eller vil kunne bli på jernbane, er en av arbeidsopp­ gods som ble sendt i disse vognene. grunn av behovet for en hestekur Langreist gods De som forsyner Drammen med ­lønnsomt. gavene våre, forklarer Arild Det var store ruller med papir, stål av en omstilling i NSB Gods, som Godset som ankommer Drammen, flest godsvogner, er svenske Green ­Ekelund Hansen. og betongvarer. Det godset er der gikk med dundrende underskudd. har gjerne vært ute på en lang reise. Cargo. Det begynte de med i 2004. Ny sjanse for Norge fortsatt, men det er blitt mye mer Ved å holde seg strengt til denne Det er nærmest en forutsetning for Det året dro de 5 000 vogner. I – Vår strategi er å ha fokus på Tankekors konsumentgods, forklarer daglig strategien, som raskt ble en stor å få tak i dette godset at det skal 2009 hadde dette økt til 10 500 godstransport på jernbane. Vi har Ekelund Hansen mener også det er langt. vogner. I fjor omsatte Green Cargo kuttet bort alt som ikke er kjerne- et tankekors at de som er størst på – Hvis ikke kommer Piotr og set- for ca. 100 millioner svenske kro- virksomhet. Vi har solgt SeaRail, grenseoverskridende trafikk til og «Vi skal prøve å finne nye måter å ter det på lastebilen sin. Han kjører ner på å transportere 301 000 net- som drev med jernbanetransporter fra Norge, er svenske Green Cargo. billig og er ikke heftet med rute­ totonn til Norge. For returlasten på på ferge mellom Sverige og Finland. – CargoNet la ned vognlasten leier, ulike strømsystem eller nasjo­ 61 000 nettotonn fikk de inn bare Vi har solgt Green Cargo Logistics, mens den lever i beste velgående i gjøre ting på for å utvikle markedet nale sikringsanlegg på sin ferd 15 millioner. og vi har lagt ned intermodale resten av Europa. Men CargoNet ­gjennom Europa. Piotr kjører når – Vi kan ta en akseptabel pris på ­pendeltog til Hannover og kuttet har vært premissleverandør for i Norge» ­godset er lastet opp, forklarer Lars gods til Norge, men tilbake kan vi trafikken på Danmark, forteller utviklingen av terminalene i Norge BJÖRN THUNQVIST, salgssjef strategisk salg Green Cargo Strøm og legger til: bare glemme å få ordentlig betalt. Thunqvist. hvilket igjen betyr at godstransport

6 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 7 Gods på bane

«I Jernbaneverket arbeider det mange som «brenner for drakta» og har et kall for jernbane som er sterkere enn det mange prester har til sin jobb» LARS HELLIK STRØM, daglig leder H. Strøm AS/Rail Terminal Drammen

med konvensjonelle vogner, vogn- last, ikke har vært på agendaen i det hele tatt. Hadde vi på termina- lene på Ganddal, i Bergen og i Trondheim – for ikke å snakke om på Alnabru, hatt vognlasttermi­ naler, kunne vi tatt imot konven- sjonelle vogner til cross-docking (omlasting til transport videre, red. anm.), lagring og utkjøring. Det er der økningen kan komme for gods på jernbane, tror Ekelund Hansen, og understreker at termi- nalene er en forutsetning for å få mer gods også med konvensjonelle vogner.

Smått er godt Terminaler er også det første på ønskelista til Björn Thunqvist. Det kan gjerne være små, funksjo- nelle terminaler som Rail Termi- nal Drammen eller Lager Nord på båter eller i olje- og gassrørlednin- det og produksjonsløsninger i Nor- strukturen, sier Thunqvist, men SKIFTER: Hønefoss. En slik terminal ligger ger. Eller på lastebil, som fisk fra ge. Det som ikke går, er å ha røde legger til at han og Green Cargo Konvensjonelle på Lillestrøm som en godt bevart havbruksnæringen eller villfisk fra tall på bunnlinja over tid. For å få skal sørge for å holde orden i eget godsvogner har hemmelighet. Her kjører Green havet. til en positiv utvikling må vi tenke hus før de går ut og kritiserer infra- gjerne med seg gods som skal veldig Cargo to dager den ene uka, og – Balanse i transporten er svært nytt. Første bud er å sky konserva- struktureier: langt. På turen går tre dager den andre ei slerke med viktig, understreker Björn Thunq- tisme og monopolisme. Vi må få – Jeg kan forklare overfor kunde- den enkelte vogna maks sju vogner fra Volks­wagen- vist, som er fornøyd om han kan få flere operatører som kan samhand- ne hvorfor toget ble forsinket, men gjerne ut og inn av konsernet med bildeler. Adres­ dekt driftskostnadene på returen til le og finne fram til lastbærere som selv må jeg gå tilbake og se på hva godstog to-tre saten er Møller bil. Sverige. passer bedre til transportbehovet. jeg kunne gjort for å unngå dette. ­ganger før den – Vi forhandler nå med Møller Når han ser på de store tallene Dessuten må vi ha utholdenhet. At vi har rett utdannede lokførere, ­kommer til adressa- Logistikk om det er mulig også å for import til Norge og de små for Et annet stikkord for Thunqvist at vi passer på at togene går når de ten. Kjell Jarand ta inn gods for andre der. Det er eksport, er det naturlig å tenke på er fleksibilitet. Det betyr at de både skal, at vi sørger for at kundene Hansen løsner på slike terminaler vi ser etter. Vi får hva som blir resultatet: Søppel. vil dra rundt på konteinere og kon- ­laster riktig og liknende, det er vårt kobbelet for å sende ikke høyverdig gods i konvensjo- Søppel kan være et aktuelt produkt vensjonelle vogner når det er for- ansvar. vogna inn i en ny BIDRAR: Grenland Rail – her representert av lokfører Jan Lysaker - startet i det små og vokser togstamme. nelle vogner hvis omlastingen skal seg stadig litt større på å tilby sine tjenester til dem som trenger det. Mangfoldet av tilbydere å frakte til Sverige, der fjernvarme- nuftig å mikse tog. Hvor er godset? ­foregå utendørs i all slags vær på av smått og stort i godstrafikken bidrar til å få mer gods på bane. ovnene trenger så mye påfyll at – Da får vi en mulighet til å opp- Alnabru, sier Björn Thunqvist. energiprodusenten er villig til å rettholde trafikken. Med fleksible I fjor sommer arrangerte LTL Arild Ekelund Hansen på sin betale litt for overskuddsvarene tog og tilgang til flere mindre ter- (Logistikk- og Transportindustriens side ser «vanvittige muligheter» len kommer det papir fra Piteå i slik at vi kan løfte hele tømmer- våre, som her fortsatt blir sett på minaler får vi et større nettverk av landsforening) et seminar på for Hønefossterminalen, tidligere Nord-Sverige og fra Hoya i lasset av lastebilen og sette det rett som et problem. kunder og mulige kunder, sier ­Holmen fjordhotell. Der ble Lager Nord for Norske Skog ­Tyskland. inn i vogna.­ Denne løsningen er Björn Thunqvist. ­aktørene i godsbransjen spurt om ­Follum. Den ligger mellom Høne- – Det er en ulempe at det ikke er godkjent av Green Cargo, forteller Fleksibel hva de tror om framtida. foss stasjon og Hensmoen industri- elektrifisert opp til Hensmoen. Ekelund Hansen. I Green Cargo kalles redningsope- Mer penger i pukken – Alle er enige om at alt godset område og er en søylefri hall på Men den største utfordringen er å rasjonen for å sikre videre trafikk Som nummer to på prioriterings­ ikke kan gå om Alnabru. Det vil 8 800 m² med et 215 meter langt skape last begge veier. Det jobber Overskuddsvare til og fra Norge for NOREG. Det lista , etter tilgang på egnede termi­ det ikke være kapasitet til. På spor og rampe. Denne hallen har vi med nå, sier Ekelund Hansen. Retningsbalansen for gods over er ingen feilstaving, forklarer naler, kommer infrastrukturen. spørsmål om hvor de ville ha logis- aktørene bak RLN kjøpt sammen Returlast til Piteå, en distanse grensa til Norge er særdeles skjev. Thunqvist: – Vår anbefaling er å bruke penger tikksentra, svarte DB Schenker med Terje Tandberg Transport AS på 1400 km, kan være tømmer. Det vi produserer av voluminøse – NOREG er «nynorsk». Det vil på drift og vedlikehold. Dere må Kopstadkrysset. Vestby er det enig- på Hønefoss. Til Hønefosstermina- – Vi har utviklet tømmerbanker eksportvarer, går enten på store si at vi skal prøve å finne nye måter se til at den banen dere faktisk har, het om. Men ikke Gardermoen. De å gjøre ting på for å utvikle marke- ­fungerer. Vi taper penger på infra- vil ha det til Rudshøgda. Logistikk-

8 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 9 Gods på bane

«CargoNet la ned vognlasten mens den lever i beste velgående i resten av Europa» Støtter flere sidespor ARILD EKELUND HANSEN, daglig leder Rail Logistics Norway Jernbaneverket har fått øremerkede midler til å støtte opprettelse eller ­reetablering av private sidespor. Pengene er der for å få mer gods på bane. sentra på disse stedene vil favne Jernbaneverket kan dekke inntil halvparten av kostnadene. bredt. For Kopstad vil det si helt til Agderfylkene samtidig som vi kan Tekst og foto: ARVID BÅRDSTu få tilgang på utenlandsgodset via Larvik havn, forteller Lars Hellik – Vi har ti millioner kroner som de 60 000 ­konteinerne som landes kommune om sidespor og ser at Strøm. kan brukes til dette og er det enes- på havna i Moss, skal til Vestby. dette kan være et meget interes- Selv ivrer han spesielt – og sær­ te verktøyet vi har for å bistå noen Dessuten har de i Vestby offensive sant prosjekt som bygger opp deles utålmodig – etter et gjennom- som kan tenke seg å etablere en ­planer for mer. Ifølge kommune- under visjonen­ vår om mer på brudd for Kopstad, som ligger i virksomhet innen godstransport, planlegger Tom Vangen er 700 skinner. Det er ikke mye penger vi Horten kommune. sier markeds­sjef Yngve Andreassen dekar av næringshagen nå bebygd. har til rådighet, men de kan være – Slik vi har det i dag i Dram- i Trafikk- og markedsdivisjonen i Kommunen har lagt ut 1 500 en spire til at noen får startet opp men, er det ganske absurd. Vi kan Jernbaneverket, og etterlyser flere dekar til. Og om ikke det er en en virksomhet som kan vokse til stå på terminalen og kaste snøball søkere til disse midlene. grense, så anses det som aktuelt å noe mer over tid, sier Andreassen. på de dyreste leilighetene i byen, En som allerede har meldt sin bygge ut til 3 000 dekar. I andre sammenhenger kan pen- sier Lars Hellik Strøm og retter ei interesse, er Vestby næringsselskap Med andre ord: Her blir det tra- gene fra Jernbaneverket være mer bredside mot Jernbaneverket: som sammen med Mosseregionen fikk! enn tilstrekkelig og en avgjørende – I Jernbaneverket arbeider det næringsutvikling ønsker å knytte faktor for at det blir etablert for- mange som «brenner for drakta» jernbanen til logistikknutepunktet Ser på saken retningsvirksomhet som involverer og har et kall for jernbane som er på Vestby. Mer enn halvparten av – Vi har vært i dialog med Vestby godstransport på jernbane. sterkere enn det mange prester har til sin jobb. Men det er for mye gammelt tankegods der. Det blir for stivbeint og tregt. Proteksjonis- me og for mange gamle sannheter LITT AV HVERT: En fullastet godsvogn avlaster 3,2 trailere. Uten å ha brukt en eneste liter gir ikke mer gods på skinner. Da ­diesel kan Ulf Kristensen i H. Strøm AS konsta­tere at varene fra Italia har kommet velberget fram. vinner Piotr med lastebilen. Det er Piotr som er konkurrenten til toget, sier Strøm, og legger til – med stor sier Lars Hellik Strøm mellom kan en løsning være en avgreining entusiasme: papirruller, italiensk pasta og eller et sidespor inn i en hall der – Jernbaneverket må tørre å tomatsaus i Drammen. lasting og lossing kan foregå under ­slippe til markedet og bygge infra- tak. Det er en mulighet Jernbane- struktur som gjør det mulig for Reviderer strategien verket vil holde åpen. Dessuten er toget å konkurrere med lastebilen. Jernbaneverket er nå i ferd med å det mulig å se for seg private løs- Jeg har ekstrem tru på dette, jeg, revidere godsstrategien som ble ninger for vognlasten gjennom vår vedtatt i 2007. Tor Nicolaisen i egen sidesporsstrategi, sier Jernbaneverket Plan Nord sitter nå ­Nicolaisen. Nøkkeltall H. Strøm AS og skriver på den nye planen som Når regjeringen skal legge fram Mill. kr. skal foreligge i løpet av sommeren: sitt forslag til Nasjonal transport- 80 Omsetning – Vi kommer nok ikke til å endre plan på nyåret, vil de også si noe Resultat før skatt på de store linjene. Men vi har en om godstransport. Leder av Senter- 70 forpliktelse til å tilby terminalkapa- partiet og tidligere samferdselsmi- 60 sitet også til dem som driver med nister Liv Signe Navarsete ser dette vognlast. Rail Terminal Drammen som et meget viktig tiltak også sett 50 har hatt stor suksess med vognlast, opp mot den rykende ferske stor- men foreløpig ser vi ingen andre tingsmeldingen «Norsk klimapoli- 40 aktører, sier Nicolaisen, som inn- tikk», der målet er å få flyttet mer 30 rømmer at togstammer som krever gods fra vei til sjø og bane: mye skifting, kan bli en utfordring. – NTP vil blant annet handle om 20 – Men det er nok bærekraft for å bygge opp både terminal- og en terminal for vognlast på Øst­ sporkapasiteten. Men på kort sikt 10 landet, oppsummerer Nicolaisen. må vi få ned kostnadene på bane- KREMOMRÅDE: Med firefelts E6, dobbeltsporet jernbane og 3 000 dekar næringsareal for lager og logistikk er markedssjef Yngve Andreassen 0 – Når det gjelder de nye termina- basert godstransport, sier Liv Signe (t.v.) i Jernbaneverket og daglig leder Yngvar Trandem i Mosseregionen næringsutvikling AS skjønt enige om at Vestby har det som trengs for å 2006 2007 2008 2009 2010 lene som skal planlegges og bygges, Navarsete til Jernbanemagasinet. bli et logistikk-knutepunkt.

10 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 11 ­­­­ Aktu w innenrelt iks

Jubileumsbok Mesta på handel Jernbanemannen, politikeren, Mesta Drift AS, en avlegger av idrettslederen og musikeren Trener på å unngå krise Statens vegvesen, har kjøpt opp ­Helge Formo med gode med­ firmaet Baneteknikk AS. Banetek- hjelpere har skrevet ei bok på Toglederne som har gjennomført sin første økt i den nye simulatoren ved nikk har tilhold på Rudshøgda i 144 ­sider og spilt inn en CD med Norsk Jernbaneskole, kan ikke få fullrost verdien av operativ trening i kritiske Ringsaker og har mange tidligere rallar- og skillingsviser som sitt jernbaneverksansatte i sine rek- bidrag til Nordlandsbanens situasjoner i en ufarlig, men virkelighetsnær togledersimulator. ker. Baneteknikk skal fortsette 50-årsjubileum. Boka tar for seg Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE som før, under samme navn, men strekningen mellom Snåsa og skal samarbeide tettere med Grong, der både Formos oldefar Etter at 60 av landets 198 togledere har gjen- toglederområde til toglederområde og fra tog- Mesta Drift Bane, som også har og bestefar var med på å bygge nomført sin første trening i togledersimula­ leder til togleder. Det er et mål for oss at vi på kjøpt seg opp i Vete Signaltjenes- banen. toren, har fagansvarlig for kompetansedagene, sikt knytter til oss lokførere i samtrening med ter, tidligere en del av Strukton Denne jernbanestrekningen var Bjørn T. Jullumstrø, fått utelukkende positive togledere samt andre grupper innen trafikk­ Rails signalavdeling, for å ha til- den siste som ble bygd med hånd- tilbakemeldinger. styring, toginformasjon og el-kraft, sier gang på kompetanse innen signal makt. 37 km jernbane som for en ­Jullumstrø til Jernbanemagasinet. og sikkerhet. Med disse oppkjøpe- stor del gikk gjennom ubebygd Oppleves ekte ne regner Mesta med å kunne villmark inklusive 18 tunneler på – Samtlige togledere opplever at de situasjon­ Høy puls framstå som totalleverandør på til sammen 2165 meter samt 24 ene de skal håndtere under veiledning fra en – Vi bruker ikke pulsmåler, men intensiteten og prosjekter innen jernbane. bruer og kulverter – mange av ­erfaren instruktør, er svært reelle, forteller realismen i de risikofylte arbeidsoppgavene dem bygd med steinhvelvsteknikk ­Jullumstrø. toglederne skal løse i simulatoren, gir grunnlag Ny sjef i Baneservice som framstår som de reneste Statens jernbanetilsyn har stilt som krav at for en svært nyttig erfaringsutveksling i klasse- Ingvild Storås (47) perler den dag i dag. alle togledere skal ha gjennomgått trening i rommet etter simulatortimen. er ansatt som ny I boka er det gjengitt 200 bil- ­beredskap i simulator innen 1. september i år. I Toglederne gir enstemmig tilbakemelding administrerende der som viser rallarene på ulike tillegg er det lagt inn trening på telefonkjøring, om at vi bør trene mer i simulator, og det kan direktør i arbeidsplasser, bilder fra hver- sikkerhetskritiske feil i anlegget og kommu­ for eksempel gjelde evakuering av tog i tunnel, ­Baneservice AS. dagslivet og av hvordan anlegge- STORT: -Dette er den største og mest komplekse fornyelsen jeg har vært med på i min tid på jernbanen, konstaterer nikasjon. ­frakobling av kontaktledningen og beredskaps­ Hun kommer fra ne så ut den gangen og i dag. overingeniør Kjell Ivar Ødegård før stor-jobben på Alnabru 16.-20.mai. – Dette er situasjoner som enhver togleder er øvelser. stillingen som avdelingsdirektør Som en kuriositet er det også trenet i og må håndtere når de er på vakt. Men – Her har vi muligheten til å gi dem slik i Block Watne og har mange års tatt med noe om Bertha og Gus- vi vet at avvikssituasjoner håndteres ulikt fra ­trening, avslutter Jullumstrø. erfaring fra ulike lederstillinger i tav Krupp, som i mellomkrigstida bygg- og anleggsbransjen – blant kom i eget tog til Grong for å jak- Sporvekselfest 17. mai annet som regionsjef i Mesta. te elg i Lurudalen. Dessuten et Storås tiltrer stillingen i løpet av bilde av en skinne i en sporveksel august og blir da sjef for en jern- på Grong med inskripsjonen Seks nye sporveksler på Alnabru i løpet av fire døgn! Noe slikt har over­ baneteknisk entreprenør med «Krupp 1915». ingeniør Kjell Ivar Ødegård i Banedivisjonen på Alnabru aldri opplevd 400 ansatte i Norge og Sverige. – Gjennom boka følger vi fire i sine 30 år på jernbanen. Fra kvelden 16. mai vil det gå i ett til 20. mai. rallarer. Dette prosjektet er vår Utålmodig hyllest til dem som bygde banen Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE Logistikk- og transportindu­ med stein, svette og slit, forteller striens lands­forening (LTL) har Helge Formo. Selv om det blir den mest spesielle 17. mai de for­teller Ødegård. At det er JBV Drift som skal sammen med NHO engasjert Bok inklusive CD er å få kjøpt har vært med på i sin yrkeskarriere, gleder Kjell ­gjøre jobben, med innleide fra BaneService AS Bjørn Sund til å vise veg for en for 300 kroner ved henvendelse Ivar Ødegård og hovedsikkerhetsvakt Edgar – og med en større gruppe lærlinger medvirken- raskere og mer kostnadseffektiv til [email protected]. Tegner seg til å fornye nedslitte veksler og de – synes hovedsikkerhetsvakt Edgar Tegner utbygging av ­Alnabru-terminalen. ­kritisk viktige spor i sørenden av Alnabru gods- og Kjell Ivar Ødegård er svært positivt. LTL viser til at planleggingen av terminal. Dette er de mest kritiske vekslene Alnabru allerede har pågått i tolv med størst trafikk inn og ut. 80 km spor år, og at forslaget til NTP antyder – Endelig er fornyelsen av en nedslitt Alnabru at første byggetrinn først kan stå Utnytter godstogpause godsterminal i gang, sier de. ferdig 2023. Bjørn Sund har stått

FOTO: ØYSTEIN GRUE ØYSTEIN FOTO: – Vi må utnytte tiden maksimalt når godstogene Terminalen består av 156 veksler og mer enn bak mange store utbygginger og tar pause fra om kvelden 16. mai, forklarer Kjell 80 km spor. For å kunne holde terminalen i får som oppgave å anvise løsning, Ivar Ødegård til Jernbanemagasinet. Da står til gang vil den bli fornyet for om lag 40 millioner ­organisering, utbyggingstid og sammen 100 personer fra samtlige fagområder kroner i året over en åtteårsperiode. Hoved­ kostnad for en modernisering og – strømforsyning, signal og spor – klare til å aktivitetene er innlegging av nye sporveksler utbygging på Alnabru. Prosjekt­ ­jobbe ti timers skift døgnkontinuerlig. og masseutskifting, sville- og skinnebytte, nye ets hensikt er fra LTLs side å Det er ytterst sjelden at en så stor sporvek- stikkabler og føringsveger, sporvekselvarme og ­bidra med forslag til løsninger for selgruppe – bestående av seks sporveksler, tre belysning, strømforsyning og diverse fornyel- en raskere og mer kostnadseffek- spesialveksler og to usymmetriske dobbeltveks- sesarbeider på signalanlegget. EKTE: Bare fantasien begrenser hvilke utfordringer instruktørene Hege Øveraasen (foran) og Morten Gulbrandsen tiv utbygging, skriver LTL i en ler og en «engelskmann» – byttes under ett, kan skape for togleder Jan Brendlien fra Hamar. pressemelding.

12 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 13 Nye Holmestrand

Ny jernbane gir ny miljøby

En ny jernbane vil bety at Holmestrand plutselig ligger 45 minutter unna Oslo. Det får investorer til å bla opp nærmere to milliarder kroner. Resultatet blir en helt ny og miljøvennlig by – rett ved bryggekanten …

Tekst og foto: TORE HOLTET

14 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 15 Nye Holmestrand

VED EN VEGG: Dagens stasjon med tilhøren- de sporområde ligger ved en fjellvegg, noe som hindrer byutvikling.

INNE I FJELLET: Den nye stasjonen ENGASJERT som åpner i desem- ORDFØRER: Alf ber 2015, blir liggen- Johan Svele legger de inne i fjellet – ut om de store ­tilgjengelig for langt ­planene for utbyg- flere mennesker ging på og rundt samtidig som byen havna i Holme­ kan utvikles der strand, og fylkes- ­sporene i dag går. ordfører Per-Eivind Ill.: Public Johansen lar seg ­Arkitekter imponere.

Jernbanemagasinet har avtalt Gavepakke over 12 kilometer lang tunnel, byen ikke hadde noen vekst, og Tanken er å gjøre byen attraktiv Holmestrand møte med to jernbanefrelste De fleste forbinder i dag Holme- forklarer­ Svele. Holmestrand er fremdeles en fattig for båtentusiastene. Og i stedet Høyre-­politikere: Vestfolds fylkes- strand med bil og eksos i et trangt Den erfarne næringslivslederen kommune. Det innebærer at for å si ja til et nytt kjøpesenter  10 251 innbyggere (ved års­ ordfører Per-Eivind Johansen og bysentrum, og jernbanen er blitt og siviløkonomen snakker seg ­mange av oss må bidra, under­ ved E18, har kommunen gitt skiftet) Holmestrands ordfører Alf Johan oppfattet som en vel nærgående varm om hvordan Holmestrand streker ordføreren. ­klar­signal til og er blitt en aktiv  Kommunen har som mål å Svele. De står parat på platt­formen nabo – ikke minst i forhold til «utnytter det tidsvinduet som – Vi var i utgangspunktet enige ­pådriver for en sentrumsutvikling ­vokse med 1,5 prosent i året idet jeg trer ut av intercity­toget byutvikling. åpner seg». om at havnefronten trenger en i milliardklassen. – til 16 000 innbyggere i 2040 mot Skien, og allerede på vår – For oss var det som en gave- oppgradering, og nå er båtfolk  1531 personer pendler inn ­morgentur mot rådhuset legger pakke da det ble klart at jern­ 20 000 kvadratmeter innstilt på å ta sin del av kostna- By på bryggekanten – 2520 pendler ut av byen de ut om «250 nye sentrumsleilig­ banen skulle bygges ut for høyere Til høsten starter byggingen av den ved å betale 50 prosent mer – Innen 2017 har vi planer om å  1900 personer skal til eller fra heter med båtplass 45 minutter hastighet – 250 kilometer i timen. en ny by – et første byggetrinn i for en båtplass. Men det var da vi doble bygningsmassen i fem kvar- en kommune med jernbane unna Oslo sentrum i et klima som Dermed ble det bestemt å bygge et nytt senter på 20 000 kvadrat­ laget en film om hvordan en ny taler i Holmestrand sentrum. Byen  Hydro Aluminium er den største er mye bedre enn ellers i landet.» stasjonen inn i fjellet. Det gjør at meter med boliger og forretninger havnegate kan bli, at det virkelig står foran en totalforvandling. Vi bedriften med over 400 ansatte – Om to-tre år sier ikke folk vi kan flytte gjennomkjøringsveien inne i sentrum. begynte å skje noe, forteller Svele. beholder likevel kvartalsstruk­turen  De fleste bedriftene finnes ­lenger: «Look to Drammen.» Da et kvartal nærmere fjellet, der – Folk har begynt å forstå at For en stund siden ble det lagt og er dermed allerede sikret 50 innen bygg/anlegg, detaljhan- sier de «Look to Holmestrand!» jernbanen i dag går, mens det nye det nå skjer noe i Holmestrand. fram forslag om å bygge en båt- prosent belegg i det nye senteret, del, eiendomssalg og jordbruk spår ordføreren. dobbeltsporet blir gående i en litt Det er ikke så mange år siden at havn med 1000 nye båtplasser. beretter styreleder i Holmestrand

16 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 17 Nye Holmestrand

EN NY BY: Holmestrand vil om noen år framstå som en helt ny by – med et innbydende sentrum uten plagsom gjennom- gangstrafikk, men med moderne togforbindelse. Ill.: Teo Arkitekter/ Holmestrand Utvikling

BILKAOS: Øistein Hjelmtvedt og hans medinvestorer vil bygge et helt nytt senter der bilene i dag danner det ­reneste kaos.

Utvikling AS, Øistein Hjelmtvedt. Flere kommuner En investorgruppe på fem ulike Inne på rådhuset har det også aksjonærer har kjøpt opp 70 pro- skjedd mye. «Før gikk vi rolig. sent av forretningseiendommene Nå småløper vi hele tida.» Det er og utviklet planer om en bypark omkvedet blant de ansatte, for­ som binder sammen boliger og teller kommuneplanlegger Inger forretninger i en idyllisk beliggen- Christensen. Hun har i oppgave å het mot sjøen. Han kan melde om lede arbeidet med en kommune- er en uvant situasjon, sier Hjelm­ Og der folk bor, der går jernba- prosent de siste ti åra, og det er Holmestrand stasjon kjemperespons da første bygge­ plan for de tre kommunene tvedt og innrømmer: – Det hadde nen. Vår grunnidé er at det skal bli aldersgruppene 13-19 og 45-66 trinn ble lansert. Alle leilighetene Holme­strand, Re og Hof, hvor det ikke vært mulig for oss å ta tak i stadig enklere å bruke jernbanen som vokser mest. Et økende antall  E n unik stasjonshall, der tog kan passere i 250 km/t. vil være utsolgt i god tid før de til sammen bor 20 000 mennesker. dette hvis kommunen hadde hatt og andre kollektive transportmid- mennesker bosetter seg i Holme-  S tasjonen ligger inne i en ny jernbaneparsell på 14,1 står ferdig. – Sammen med nabokommune- et mer distansert forhold til våre ler, sier fylkesordføreren. strand og pendler til Oslo-om­ kilometer, hvorav over 12 kilometer er tunnel. – Folk har oppdaget hvor flott ne skal vi gjøre store investeringer planer. rådet.  Det vil bli bygd to heiser i begge ender av plattfor- denne byen egentlig er. Det er få i infrastruktur, sier ordfører Svele. Står samlet Fylkesordføreren er full av lov- mene. byer som ligger sånn på brygge- Et nytt næringsområde blir én – Jernbanen blir ryggraden Johansen mener det ikke er tilfel- ord om samarbeidet med Jernba-  B åde parsellen og stasjonen skal stå ferdig til bruk kanten! gevinst av kommunesamarbeidet. – Det som utbyggingen av Vest- dig at 60 prosent av jernbaneinves- neverket under arbeidet med kon- i desember 2015. Øistein Hjelmtvedt er selv Enklere forbindelse til byen er foldbanen utløser her i Holme- teringene nå er konsentrert i hans septvalgutredningen for intercity-  Prosjektet er totalt kostnadsberegnet til Holme­strand-gutt og erkjenner også høyt på dagsordenen. strand, er helt unikt. En ny jern­ fylke: – Vi har klart å stå samlet utbyggingen: – Vi var skeptiske til 5,7 milliarder kroner. at innbyggerne har vært litt flaue – En 80 meter høy fjellskråning bane gir enorme muligheter, og om planer, traseer og utbyggings- å begynne med, men det har vært over å bo i en by som preges av er i dag en mental hindring, men denne byen griper dem med rekkefølge, og gjennom det har vi en utrolig bra prosess! gjennomgående biltrafikk. den nye stasjonen vil bli bygd med begge hendene. Når folk får høre også økt vår kompetanse om jern- Johansen har håp om at en ny, – Nå brer det seg en entusiasme to innganger med heis i hver ende om­fanget av det som skjer her, banen. Det begynner å gå opp for sammenhengende vestfoldbane Investorer og en gryende optimisme. Denne av plattformene. På den måten blir sperrer de opp øynene, sier fylkes- oss hva den kan bety for dette vil være ferdig innen 2022-2023. byen kommer nærmere Oslo for stasjonen mye mer tilgjengelig, og ordfører Johansen. Nå ønsker fylket.­ Ordføreren istemmer den sam-  Holmestrand Utvikling AS har kjøpt opp 70 prosent hver dag på grunn av jernbanen. langt flere mennesker vil få tilgang han å bidra til mye av den samme – Som ordfører ønsker jeg å me optimistiske tonen og legger av bygningsmassen i Holmestrand sentrum. Vi er derfor ikke alene om å lan­ til en stadig mer attraktiv by. Vi utviklingen i Tønsberg, Sandefjord bidra til at flest mulig tar toget. til: – Folk i Holmestrand aksep­  S elskapet har fem aksjonærer, hvorav tre lokale. sere boligprosjekter. Rom Eien- jobber også med å få til en shuttle- og Larvik. Og jeg tror det vil skje, ikke minst terer at det bråker i anleggsfasen.  De har fått med seg Oslobaserte Enata eiendom, dom har planer om å føre opp et buss. – Jeg er blitt mer og mer over­ fordi ungdommen tenker på en Jernbaneverket skal ha ros for å som har lang erfaring med byutvikling. kombinasjonsbygg med kontorer – Kommunen jobber med å få bevist om at jernbanen blir rygg­ annen måte, utdyper Svele. informere huseierne godt, og så  S elskapet planlegger å trekke med seg enda flere og boliger, og her er flere andre til en riktig struktur og går derfor raden i den framtidige forbindel- Han gleder seg over at Holme- vet de hva de har i vente om få år. ­investorer. ting på gang … i bresjen for utviklingen. Vi opp­ sen mot Oslo. Vestfold har strand allerede har hatt et kraftig Da åpner det seg ny verden her i  T otalt er det i Holmestrand lansert utbyggings­planer lever også at planavdelingen i 236 000 innbyggere. 90 prosent taktomslag i forhold til vekst. Holmestrand! for nærmere to milliarder kroner fram til 2017. kommunen trykker på oss, og det av dem bor mellom E18 og kysten. Befolkningen har økt med åtte

18 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 19 Vedlikehold og fornyelse

Omfattende vannsikr ing mot ras

Nye og større stikkrenner og en rekke Slik brukes pengene andre dreneringstiltak for å unngå ras.  I 2012 skal det brukes 1 200 Dette er en sentral del av den omfattende ­millioner kroner til fornyelse av anleggene i jernbanenettet. vedlikeholdsinnsatsen som Jernbane­  T il forebyggende vedlikehold skal verket er i gang med denne sesongen. det brukes 810 millioner og til korrektivt vedlikehold (bered- Tekst: NJÅL SVINGHEIM Foto: ØYSTEIN GRUE skap/feilretting) 300 millioner.  I tillegg til dette kommer fornyel- sen i Oslo som finansieres delvis – Bedre kontroll med vannet er over investeringsbudsjettet med avgjørende for arbeidet med ras- 570 millioner kroner. sikring og for å oppnå mer robuste baner, sier sjefingeniør Trond ­Børsting i Jernbaneverkets bane­ divisjon. Han understreker at det Dreneringstiltak 2012 pågår et systematisk arbeid med å kartlegge rasfaren. I 2012 skal det gjennomføres – Det blir stadig mer tydelig at ­større tiltak som bedre drenering de gamle jernbanene her i landet på følgende banestrekninger må forsterkes på flere strekninger  Dovrebanen: Forberedende for å kunne takle økt nedbør, sto- ­ballastrens med ­dreneringstiltak re temperatursvingninger og mer Brumunddal – Moelv. Drenerings- ekstremvær, sier Børsting. og rassikringstiltak Brennhaug – Dombås. Kraftig påminnelse  Bergensbanen: Drenerings- og – I fjor hadde vi et år med mange vannsikringstiltak Vossebanen driftsavbrudd som følge av ras og ved Evanger, is- og vannsikrings- utglidninger, og vi har sett denne tiltak Hallingskeid – Myrdal og utviklingen en tid nå, minner han forberedende ballastrens med om. – Klimaendringene gjør at vi dreneringstiltak Veme – Sokna. må ta høyde for mer ekstremvær. Rassikringstiltak på Vossebanen Siste kraftige påminnelse om dette og Flåmsbana. er det store raset som gikk på  Nordlandsbanen: Dreneringstil- Dovrebanen i Soknedal i mars. tak med innlegging av større Banen ble stengt fra 13. mars til stikkrenner flere steder. Rassi- begynnelsen av mai, og aldri før kringstiltak i Rana. har Dovrebanen vært stengt så  Ofotbanen: Forberedende ballas- lenge. trens med dreneringstiltak, full- Etablering av mer robust infra- føring av strekningen, utvidelse struktur er viktige tiltak for økt av skjæring i Norddalen. oppetid og redusert antall hendel-  Østfoldbanen: Forberedende ser og driftsavbrudd. I tillegg til ballastrens med ­dreneringstiltak fysiske tiltak er kartlegging av Sarpsborg – Skjeberg. Reno­ strekningene og sideterrengets vering av linjegrøfter og stikk­ evne til å håndtere økte vann­ renner flere steder  Rørosbanen: Dreneringstiltak flere steder. STØRRE: – Når vi har kontroll på vannet, har  Bratsbergbanen: Fornyelse av vi langt på vei kontroll med rasfaren, sier stikkrenner og ­rassikringstiltak. Trond Børsting og poengterer at det mange steder er behov for å legge inn stikkrenner med nye, større dimensjoner.

20 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 21 Vedlikehold og fornyelse

masser langs banene en viktig lokale forhold inneholder vann­ sier Trond Børsting. – De fleste mer fornyet, stikkrenner er gjort trinnvis beredskap i tre nivåer jobb. sikrings- og dreneringstiltakene banene våre er rundt 100 år gamle større og jernbanefyllingene er med tilhørende tiltak kan sup­ Kjempeløft i – Denne oppgaven er godt i flere typer arbeider og inngår ofte og er bygd med det vi kaller sted- ­flere steder forsterket. pleres ytterligere ved hjelp tekno- gang på de mest sårbare område- som del av forberedende arbeider lige masser. Det betyr at jern­ – Vi kan se for oss at slike til- logiske løsninger innen overvåk- Oslo også i år ne, men må fortsettes også på for rensing av ballasten som spo- banens fyllinger ofte inneholder tak vil måtte gjøres også andre ning og varsling. Værstasjonene andre deler av banenettet, sier ret ligger i. Da renskes alle grøfte- mye løsmasser som ikke er selv- strekninger med slike utfordrin- som er etablert i samarbeid med Selv om det er tiltak for Trond Børsting. systemene langs linjen, i banens drenerende. Ved store nedbørs- ger, sier han. Det pågår for eksem- Meteorologisk institutt, gir viktig sideterreng og stikkrenner under mengder på kort tid, hvor disse pel kartlegging av strekningen informasjon om lokale forhold, og mer robuste baner som Drenering linjen. Målet er at dreneringssys­ massene allerede har hatt mye Soknedal – Støren der det store det er også et utstrakt samarbeid er gjennomgangstonen i Sentrale oppgaver i år blir videre- temene skal bli mer robuste og nedbør, kan det bli såpass mettet raset gikk denne våren. Det er både med NVE og med Statens baneved­likeholdet i år, er føring av arbeidet med bedre dre- kunne håndtere mer ekstremvær av vann at fare for ras og utglid- også på det rene at utskifting av vegvesen med hensyn til varslings- neringssystemer langs jernbanen. og økt nedbør. ning blir resultatet, forklarer stikkrenner med mye større rutiner og bruk av værdata. Det det Osloområdet som har Dette er omfattende og har pågått ­Børsting. Ved slike værforhold dimensjoner er tiltak det kommer gjennomføres også erfaringsut- det suverent største trykket i flere sesonger på blant annet Problemstrekninger er det avgjørende at banens dre­ til å bli mer av. Dette er eksempel- vekslinger og kursing av våre folk i sommer. ­Bergensbanen, Dovrebanen og – På en del strekninger ser vi tyde- neringssystemer fungerer. En tett vis utført på Nordlandsbanen for å styrke oppmerksomheten og Nordlandsbanen. Avhengig av lig at heller ikke dette er nok, stikkrenne kan føre til at bane­ gjennom flere år i et eget ras­ for å bli tryggere på tiltak og vur- I seksukersperioden fra 24. juni til 6. legemet glir ut. sikrings­program der. deringer, sier Børsting. august skal igjen strekningen Skøyen – Det er ingen tvil om at vi må – Bryn/Grefsen stenges for togtra- «Det blir stadig mer tydelig at de gamle Prosjekter Teknologi og overvåking videreføre arbeidet med vannsi- fikk. De som skal til/fra eller via Oslo Det skal i år fullføres et prosjekt – Det er også meget viktig at Jern- kringstiltak i flere år framover. med tog, vil bli transportert med buss jernbanene her i landet må forsterkes på på den tidligere problemstreknin- baneverket har gode systemer for Når vi har kontroll på vannet, og/eller T-bane på deler av streknin- gen fra Dovre og opp til Dombås beredskap, visitasjon og over­ har vi også langt på vei kontroll gen. flere strekninger …» på Dovrebanen. Der er sideterren- våking av linjene, fortsetter med rasfaren, avrunder Trond I sommer skal nemlig resten av to- TROND BØRSTING, sjefingeniør i Jernbaneverket get gjennomgått, alle grøftesyste- ­Børsting. – Dagens system med Børsting. talfornyelsen i Oslo gjennomføres. En fornyelse som det siste året har gitt gode resultater i form av vesentlig bedre punktlighet og oppetid. I år skal resten av sporområdet på sentralstasjonen fornyes, inkludert BEREDSKAP: spor, sporveksler, sporvekselvarme Røros­ ­banen har og kontaktledningsanlegg, med unn- Egne godstiltak når baner må stenge vist seg å ­fungere tak av det området som vil bli berørt godt som bered­ av den kommende Follobanen. Erfaringene med stenging av i praksis den eneste banen der det å konkretisere og jobbe fram i tett skapsbane.­ I Oslotunnelen skal det skiftes Foto: Arvid Bårdstu ­baner på grunn av ras gjør at ­faktisk finnes omkjøringsmuligheter, ­samarbeid med togselskapene, men vi ­sviller, skinner og sporveksler. nemlig Solørbanen og Rørosbanen. har jo gjort oss noen tanker allerede Årets fornyelser beløper seg her Jernbaneverket nå vurderer til- om hvilke muligheter som kan finnes. til 570 millioner kroner, og jernbanen takspakker for avvikshåndtering Beredskapsbane gjennom Oslo er dermed fornyet for Store og små tiltak i godstrafikken. – Vi ønsker en – Rørosbanen har vist seg å fungere vel to milliarder kroner inkludert godt som beredskapsbane for Dovre­ For Rørosbanens del har vi i vår økt årets innsats. ­dialog med godstogselskapene banen denne våren, sier Andreassen. bemanningen av trafikkstyrere på Prosjekt Stor-Oslo gjennomføres om dette, sier markedssjef Yngve Banen har likevel klare begrensinger i ­strekningen som ikke er fjernstyrt, i regi av Jernbaneverket Utbygging. kapasiteten og har ikke kunnet ta unna Røros – Støren, for å kunne kjøre flere NSB presiserer at kundene som Andreassen. all trafikk som til vanlig går over tog. Banen kan også styrkes ytterligere ­reiser på Østfoldbanen mellom Oslo ­Dovre. For denne banen arbeider vi nå som beredskaps- og avlastningsbane for diesellok for bruk på disse ikke- underveis i for eksempel i Halling- og Halden, blir ikke berørt av som­ Utviklingen med mer uvær og ras har konkret med ulike «aksjonskort» som Dovrebanen ved at vi bygger flere og elektrifiserte banene ved slike dal kunne vi halvere den distansen merens arbeider. De kan benytte medført stengte baner ved flere anled- angir hvilke tiltak som skal settes i verk lengre kryssingsspor, og ved å bygge avvik. Vi kan også tenke oss at det som må kjøres med vogntog på tog som vanlig til og fra Oslo S. ninger det siste året. Stengningene har for godstrafikken ved stengt bane. Slike ut fjernstyring også mellom Røros og etableres «nødterminaler» på ste- veiene. Nødterminalene kunne jo Det er laget egne rutetabeller for vart fra noen få dager til flere uker, og aksjonskort har vi hatt i lengre tid for ­Støren. der underveis på strekningene som også brukes til andre formål, som perioden 24.juni til 6.august. hardest rammet blir godstrafikken. persontrafikken på alle baner, men nå – Dette er store tiltak som vil måtte kan brukes til lasting og lossing for eksempel tømmertrafikk eller – For persontrafikkens del kan en vil vi altså lage slike også for godstra- tas inn i planarbeidet i Jernbaneverket, ved stengte delstrekninger. I dag annen godstrafikk, sier Andreas- For nærmere informasjon om ­ruter delstrekning erstattes av busser, noe fikken. men det kan finnes mindre og enklere blir ofte all trafikk overført til vei sen. Han vil i løpet av kort tid gå se: www.nsb.no og www.flytoget.no. som er en ulempe, men man kommer – Når vi vet hva vi skal gjøre av til- tiltak, sier Andreassen. på hele strekningen (for eksempel i dialog med togselskapene for å Alle årets vedlikeholdsarbeider på fram, sier markedssjef Yngve Andreas- tak på forhånd, går det selvsagt kortere Oslo – Bergen) når en delstrekning se nærmere på mulige tiltak for jernbanen kan du lese nærmere om sen i Jernbaneverket. For godstrafikken tid fra en banestrekning blir stengt fram Diesellok og nødterminaler? blir stengt for kortere eller lengre bedre avvikshåndtering av gods­ på www.jernbaneverket.no/ betyr stengt bane som regel at det er til vi kan ha et fungerende alternativ på – Vi kan tenke oss at Jernbaneverket tid. trafikken. vedlikeholdsoversikt umulig å komme fram. Dovrebanen er plass, sier han. -Tiltakene ønsker vi nå gjøres i stand til å tilby togselskapene – Ved å etablere en nødterminal

22 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 23 ­­ innenriks ­­ FOTO: JAN TORE VA K Ny godstogpendel CargoNet startet 17. april en ny godstogpendel mellom Kristiansand Kjempejobb i og Stavanger. Tilbudet retter seg

spesielt mot sjøkonteinere og semi- SDAL hengere som skal fra Risavika/ ­krevende terreng Ganddal til Langemyr/Kristiansand og motsatt, og er spesielt tilrette- lagt for rederier og speditører 20 000 kubikkmeter dårlige løsmasser er kjørt ut og 60 000 kubikkmeter som har trafikk på disse havnene. med sprengstein er kjørt inn! Nøyaktig åtte uker etter at Dovrebanen ble Men tilbudet er naturligvis også stengt i Soknedalen, kan det igjen gå tog der. åpent for andre, og for alle typer last­bærere som kan løftes på tog. Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU Laste­fristen på Ganddal er kl. HANDTAK: Vêrlammet hadde solide handtak 05.30. Etter at toget har tatt turen Mange dager med regn, snøsmelting og Ting tar tid som Bjørg Kristine Bøyum og Brynjulf til Kristiansand er det tilbake på ­teleløsning utløste et ras på et jorde ovenfor – Ved siden av å bygge opp underbygningen Lemme kunne styre han med. Ganddal for lossing kl. 16.30. jernbanen, som igjen tettet stikkrenna. Da fløt helt nedenfra, vil vi legge inn ei godt dimen- bokstavelig talt underbygningen av garde ned sjonert stikkrenne med overløp. Vi vil også Priset den 20 prosent bratte hellinga. Siden har det lage en solid og skikkelig innløpskonstruksjon. Vêrfast vêr Eigersund kommune opprettet en vært arbeidet nær sagt dag og natt for å Videre har vi lagt djupdrenering i sideter­ I fjor haust vart ein sau ihelkøyrd tilgjengelighetspris for noen år ­bygge opp et solid fundament for banen. renget for å få kontroll med vannet, sier mellom Voss og Mjølfjell. Søya ­siden for å skape positiv oppmerk- – Underbygningen var bygd av løsmasser. ­Nermoen. ­hadde to lam. Det eine vart fanga, somhet omkring arbeidet med Når slike masser blir mettet av vann, blir de Rett etter at underbygningen hadde fløtt medan det andre fordufta. Bonden universell utforming. Prisen for 2011 MERKEDAG: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa klippet bånd med nasjonale farger for et prosjekt som praktisk talt flytende, forklarer assisterende vekk og skinnegangen hang der i løse lufta, såg på det som tap. vil ha stor betydning for samarbeidet mellom innlandet og hovedstadsregionen. ble nylig tildelt Jernbaneverket for banedirektør Brede Nermoen. ble det drøftet flere løsninger til reparasjon, I vinter fekk banepersonalet auge arbeidet med Eigersund stasjon. Nå kan Nermoen forsikre at underbygnin- som alle ble forkastet til fordel for den valgte. på eit myrhol med mykje revespor Samtidig ble det understreket at gen blir så solid at det ikke skal kunne skje – Når det har tatt åtte uker å få banen åpnet rundt. Slike myrhol er ofte snøfrie serviceiveren til de NSB-ansatte noen utglidning akkurat her en gang til. igjen, er det fordi det ikke har vært fysisk på grunn av jordvarme. Her var ved stasjonen også hadde gitt Ny istid ved Mjøsa ­mulig å forsere arbeidet mer, avslutter Brede det høge snøkantar på sidene, pluss­poeng til stasjonen. Prispeng­ Nermoen. over ­meteren høge. Personalet på ene på 10 000 kroner vil bli brukt til Den største masseforflyttingen siden istiden, er en av beskrivelsene av ­Robelen, Brynjulf Lemme, Bjørg noe synlig på stasjonen. Det samme Kristine Bøyum og Jan Tore Vaks- med diplomet. Det blir hengt opp Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. 12. april markerte samferdselsminister dal, undra seg litt over at reven der til inspirasjon og ettertanke om Magnhild Meltveit Kleppa at byggingen av det hittil største anleggspro­ ­hadde trakka så mykje rundt dette hva det vil si å legge til rette for at sjektet på det norske fastlandet er i gang. myrholet. På returen til Voss stoppa alle, uansett funksjonsnivå, skal dei og fann vêrlammet i levande kunne ta seg fram enkelt og uten Tekst: Hilde Marie Braaten Foto: Knut Opeide live, noko avmagra etter ein lang farer. vinter, men i full vigør. Reven gjekk Ved innslaget til Morskogtunnelen stod to – I dag er en merkedag – vi starter bygg­ingen berre og venta på at lammet skulle Miljøvennlige skinner ­gravemaskiner bundet sammen med en stor av de 17 kilometerne som utgjør det f­ørste ta kvelden. Ved å kjøpe inn de mest miljøvenn­ sløyfe i rødt, hvitt og blått. Den ene grave­­ ­steget på veien mot en ny og moderne bane Då gjekk banefolket til aksjon og lige jernbaneskinnene kan det maskinen representerte Statens vegvesen og fra Eidsvoll til Hamar, sa jernbane­direktør henta opp vêrlammet. Dei tok det ­spares inn klimagassutslipp til­ den andre Jernbaneverket. Kleppa sørget for ­Elisabeth Enger. Traseen for dagens Dovre­ med seg på Robelen ned til Voss. svarende utslippene fra 2000 å frigi maskinene slik at Felles­prosjektet E6- bane er den samme som ved åpningen Undervegs delte dei nista si med ­personbiler bare ved byggingen av Dovrebanen nå kan gå i gang for fullt. i 1880. lammet som såg ut til å storkose Follobanen. Når Jernbaneverket nå – Tenk på alt som dette prosjektet betyr for – Reisetiden blir kortere, og vi får en seg. På Voss kontakta dei bonden. kjøper jernbaneskinner, blir miljø­ samarbeidet mellom innlandet og hovedstads- ­jern­bane som vil være moderne i mange år Etter å ha sett på lammet, sa han aspektet ved produksjonen av regionen. Dette arbeidsfellesskapet gjør perio- framover. Den politiske debatten dreier seg «ver så god» til banepersonalet, dei ­skinnene tillagt verdi – i tillegg til den med støy og belastning for naboer kortere, ikke lenger om vi skal bygge ut InterCity-strek- kunne få det. Så no har vêren trygg basiskravene om sikkerhet, hold- de økonomiske innsparingene er store og perio- ningene, eller ei – men når det skal stå ferdig, og god bustad, rikeleg med mat og barhet og pris. Det årlige forbruket den med redusert framkommelighet kortes sa Enger. drikke, og damer etter behov. Han av skinner for hele Jernbaneverket også ned, sa Kleppa til de hundre fremmøtte. To av de største anleggskontraktene som går berre på stas, ifølgje eigarane. er rundt 12 000 tonn skinnestål. noen gang er undertegnet i Norge, gjelder Han vil nok fungere som maskot, Dermed kan valg av skinnepro­ 17 km bane innen 2016 ­arbeidet med Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. og er sjølvsagt heidersgjest på jule­ dusent spare store klimautslipp Fram til 2016 skal det bygges 21 kilometer Veidekke og Hochtief Solutions skal bygge bordet 2012. - Ikkje på bordet, men hvert år. ­firefelts E6, 17 kilometer dobbeltsporet Dovre- ­parsellen Brøhaug-Strandlykkja for 1,6 mil­ rundt bordet, presiserer Brynjulf. bane, 18 kilometer lokalvei og 18 kilometer liarder kroner mens Hæhre entreprenør AS STORARBEID: Et lite jordras på jordet øverst i bildet utløste utglidningen i Soknedal. Reparasjonsarbeidene har tatt – Og så må det leggjast til at voss­ gang- og sykkelvei. Kostnadsrammen er 10,1 skal bygge Strandlykkja-Kleverud for 1,8 mil­ to måneder. På denne tiden er det flyttet på over 80 000 m3 masse – nok til å dekke gressmatta på Ullevaal stadion ingane har stor omhug for sau, milliarder kroner. liarder kroner. med et 11 meter høyt berg. humrar han til slutt.

24 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 25 Djerve mål for jernba nen

De rødgrønne partiene har siden 2005 gjennomført et taktskifte for MÅL: Månedens gjest understreker investering i og oppgradering av jernbanen. Dette skal følges opp i at satsing på jern- bane bidrar til å Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP). styrke næringslivet, bedre transporttil- budet og redusere Jernbanen var i mange år stemo- kan vi nå våre mål om klimavenn- klimautslipp. derlig behandlet med lave investe- lig transport og begrense foru­ Foto: Hilde Lillejord ringer og svak politisk oppmerk- rensingen fra biltrafikken. somhet. Dette har heldigvis blitt endret med dagens regjering som Etatenes forslag ser på jernbanen som en sentral Transportetatenes forslag til ny del av løsningen på fremtidens NTP legger et godt grunnlag for transportbehov. De kommende den politiske behandlingen. Sam- månedene vil Aps transportfrak- ferdsel og særlig jernbane har fått sjon på Stortinget lytte nøye til et helt nødvendig økonomisk løft alle innspill om hvordan vi kan de siste årene. Dette vil den rød- sikre enda bedre satsing på jern­ grønne regjeringen følge opp i banen i neste NTP. kommende NTP. I tillegg vil det være avgjørende at vi finner en InterCity god fordeling mellom drift og Utregninger viser at befolknings- investeringer. For jernbanen vil jeg økningen i Oslo og omliggende også peke på et par andre sentrale ­fylker vil være enorm de neste utfordringer. ti­årene. For å løse disse menneske- Godstrafikken på jernbane har nes transportbehov er vi avhengige opplevd vanskelige år med lav av en kraftfull jernbanesatsing i regularitet og svak inntjening, som det såkalte InterCity-triangelet. følge av kalde vintre og mye ned- Den nylig fremlagte utredningen bør. Også i vår del av verden gir om InterCity viser i så måte vei for klimaendringene oss våtere og hvordan vi kan kutte ned på reise- ­villere vær, og da må både vi og tiden til Oslo og dermed utvide ekspertisen i fagmiljøene i trans- « … avhengige av en kraftfull bolig- og arbeidsmarkedet rundt portsektoren sammen finne nye hovedstaden. løsninger på nye problemer. Men for å lykkes er vi også ­Etatene har mange gode forslag jernbanesatsing i det såkalte avhengige av at regionale og lokale til hvordan vi kan styrke godstra­ myndigheter legger føringer for at fikken på bane, og dette er innspill InterCity-triangelet» flere skal bo i nærheten av kollek- Ap vil lytte nøye til. tivknutepunkt. Dette legger et Enkelte miljøer og partier har stort ansvar på regionale og lokale i lengre tid ivret for en større om­­ myndigheter, men det fordrer også organisering av transportetatene. at Jernbaneverket og ROM Eien- Dette er en debatt jeg vil advare teringer, men antallet forslag, innenfor en ansvarlig økonomisk jern­banen som en helt sentral sak jernbanen kan bidra til tre mål for dom er aktive for å styrke jern­ mot. Ikke fordi endringer nødven- som skal drive landet og trans­ ramme. Men vårt viktigste mål vil for Høyres transportpolitikk. Jeg samfunnet. Vi vil lage en NTP banen som folks foretrukne reise- digvis er negative. Men jeg tror vi port­politikken fremover. Mange være å videreføre den gode veksten mener både tidligere erfaringer fra som bidrar til å styrke nærings­ alternativ. Kun på denne måten bør utnytte at Jernbaneverket har forslag er bra på idé-stadiet, men jernbanen har vært inne i siden Storbritannia, men også erfaringer livet og skape økt sysselsetting. rigget organisasjonen til å bygge det viktigste for jernbanen er at 2005. Til det trenger vi en offensiv fra Sverige, viser at dette er helt Vi vil ha transportløsninger som og fornye mer av jernbanen, frem- vi klarer å prioritere konkrete NTP og en regjering som følger feil vei å gå. Der har privatiserin- bidrar til at hverdagen går opp for Månedens gjest for å prioritere organisasjons­ ut­bygginger og forbedringer de opp med årlige bevilgninger på et ger gitt oppsplitting av ansvar og de som pendler til og fra jobb og diskusjoner. kommende årene. høyt nivå. mer vekt på bedriftsøkonomisk utdanning. Og vi vil ha en satsing Arbeiderpartiet vil følge opp De politiske skillelinjene i overskudd, fremfor å sikre gode som bidrar til reduserte klima­ Navn: Anne Marit Bjørnflaten Politiske skillelinjer rapportene som ser på hvordan ­jernbanepolitikk viser seg også i transporttjenester. utslipp. Jernbanen bidrar til alle Tittel: 1. nestleder Stortingets Politikk er å ville, men politikk er vi kan kutte ned på planleggings­ diskusjoner om privatisering av disse tre målene, og vil derfor være transport- og kommunikasjonskomité (Ap) også å velge. Når man hører på tiden for samferdselsprosjekter. jernbanen. Senest for et par uker Arbeid – hverdag – klima helt sentral i Aps prioriteringer til opposisjonen på Stortinget kan det Vi vil også vurdere hvordan vi best siden trakk Høyres Ingjerd Schou Arbeiderpartiet vil i sitt arbeid NTP. virke som om det ikke er priori­ kan sikre helhetlige utbygginger i Stortinget opp privatisering av med NTP særlig se på hvordan

26 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 27 Møte med Torbjørn Berger (50), leder i JBV Bane Nett

Lærer av de beste

Han er nordisk mester i svømming for 50-55 åringer og har VM for ­«masters» i Italia i juni som neste mål. Men Torbjørn Berger er mer stolt av å ha vært med på å sette verdensrekord i bygging av nødsamband for tog!

Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE

Klokken er knapt åtte lørdag ­morgen. Den morgenfriske gjen- gen som samles utenfor svømme- hallen på Grevlingen skole, består av svømmere i alle aldre med ­individuelle ambisjoner. Torbjørn Berger er raskt i gang i vannet. Det er bare åtte uker til VM i Riccione i Italia hvor 10 000 deltakere har prikket inn toppformen. Målet er å komme blant de 15 beste, kan- skje en finaleplass. Det er ikke ­lenge siden han gjorde 32,52 og 1.12.57 på 50 og 100 meter bryst, det som var Alexander Dale Oens spesialdisiplin. «Vi ligger flere hestehoder foran de – Jeg har erfaring for at det går an å lære av de beste. Det er ikke nødvendig å lete eller eksperimen- største kommersielle netteierne» tere når de beste allerede vet hva som fungerer best. Dette gjelder i svømming så vel som innen signal-

28 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 29 MØTE MED: Torbjørn Berger

systemer på jernbanen, repliserer GROSSIST: Åtte norske rekorder, fire gull, tre Torbjørn Berger over bassengkan- sølv og tre bronse i NM for veteraner over de ten mens han følger sekundviseren siste fire år. Torbjørn Berger finpusser for- på pace-klokken på veggen, trekker men foran VM for «masters» i Italia i juni. Der pusten og forsvinner i det blå stiller 10 000 svømmere fra hele verden i alle aldersklasser, 100 fra Norge. ­bassenget. Han er midt i intervall- økta.

99,999 % man er pokka nødt til å ha struk- I telecom-bransjen har målet lenge tur på hverdagen og kunne priori­ vært de fem nitallene som alle tere, og for så vidt også inneha et ­telecom-operatører streber etter. snev av ønske om selvplaging. – Bane Nett har levert opp imot – Hvilken betydning har idretten «the five nines» over flere år, og hatt for yrkesvalg og karriere? vi ligger flere hestehoder foran de – Svømmingen har nok bidratt til største kommersielle netteierne. I skjerpet konkurranseinnstilling og 2011 var oppetid på GSM-R-nettet gitt økt utholdenhet og gjennom­ 99,987 %, smiler sjefen for en føringsevne, smiler Berger – og organisasjon bestående av 171 ­ ­tilføyer: – Et stort kontaktnett i tele- og dataspesialister i Jernbane­ idrettsmiljøet og fra mange for- verket, som siden 2006 har vist at skjellige arbeidsgivere over en de kan levere ekstreme resultater. p­eriode på 28 år har hjulpet meg 24 timer i døgnet – hele året dit jeg nå er. rundt – overvåker og sørger drifts- – Noe av det viktigste i en bedrift senteret til Bane Nett, Operasjons- med et høyt kompetansenivå på senter Marienborg i Trondheim, mange fagområder er å kjenne sitt for at lokførere, togledere og andre eget inkompetansenivå. Jeg har langs sporet alltid kan nå hveran- mange medarbeidere som naturlig- dre. vis er mye flinkere enn meg på sine Jernbaneverkets GSM-R nett ble spesialområder. Mye av min rolle besluttet bygget etter konklusjone- Må oppleves bryst under Nordisk Masters på etablerte. Utbyggingen ble ledet ERTMS skal erstatte gamle signal- består av å trekke i de rette tråd­ ne i granskningen av Åsta-ulykken – Lederjobben i en organisasjon langbane i Gøteborg i 2010 var av nåværende utbyggingsdirektør anlegg i Norge. ene, eller med andre ord påvirke i januar 2000 hvor 19 omkom. Tre som er spredt over hele landet, med ­veldig gøy. Svømming handler mye Harald Nikolaisen, som sammen Jernbaneverket skal i løpet av få personer som jobber innen high år senere var utbyggingen i gang. driftssenter i Trondheim og hoved- om teknikk og motorikk. Så lenge med Terje Steinsvik tok i bruk den år erstatte 30-50 år gamle analoge tech til å dra i samme retning. Høsten 2004 ble den første strek- tyngden i Oslo, legger beslag på knær og skuldre er skadefrie, er høyeste sertifiseringsstandarden systemer – som det ikke finnes reserve­ ningen med ny togradio tatt i bruk rundt regnet ti timer daglig. Om jeg dette en ypperlig aktivitet for å som fantes (ISO 27001). Dette var deler til – med ny databasert tekno- På jernbanen det skjer på Nordlandsbanen, og full dek- klarer å trene to-tre timer i vannet ­holde seg i form! helt nytt, for sikkerhetskulturen i logi. Vi vet at levetiden på mange – Vi merker at kompetansen vi er ning på det nasjonale jernbane­ og tre timer på land i løpet av uka, VM i Italia blir en sosial og Jernbaneverket var den gangen kun elektroniske komponenter i et slikt avhengig av i Bane Nett, er mer nettet var på plass i 2006. er det bra. Om sommeren blir det sportslig happening med opp mot basert på intern revisjon. Miljøet system er kort, kanskje bare 10 år. flyktig og konkurranseutsatt enn i Det nye togradio-nettet dekker noe mer. Jeg supplerer svømmetre- 10 000 påmeldte i alle aldersklasser som var med å bygge GSM-R Som et eksempel er Bane Nett i Jernbaneverket for øvrig. Vi søker 3800 km jernbane og består av ningen med sykkel og rulleski og fra 25 opp til opp i 90-åra. Vi blir ­nettet, representerer derfor et gang med å planlegge fornyelsen av en optimal kombinasjon av IKT/ 511 basestasjoner og 520 repeatere litt styrketrening. minst 100 fra Norge, smiler ­paradigmeskifte. GSM-R-nettet, som vil være 10-12 telecom med jernbane som tilleggs- som opereres fra et døgnbemannet – Hva får du igjen for å holde ­Torbjørn Berger. Det store antallet Torbjørn forteller om læremeste- år gammelt i 2016. Forvaltning, kompetanse, og dette har ikke driftssenter i Trondheim. deg i form? deltakere gjør dette til et av de desi- ren Terje Steinsvik og kommer med drift og vedlikehold er en kontinu- vært noe stort arbeidsfelt inntil Torbjørn Berger titter på tre- – Mentalt velvære! Tilfredsstil­ dert største idrettsarrangementene følgende sitat fra boken Shanta- erlig prosess. nylig. Men dette vil bli et spennen- ningsprogrammet på basseng­ lelsen av å holde svømmeteknikk i verden! ram; «Skjebnen tildeler oss tre – Blir ikke dette dyrt? de og hurtig utviklende område kanten, trekker badehetten ned og hurtighet ved like må oppleves! lærere, tre venner, tre fiender og tre – Prisen på denne teknologien både i Norge og Europa for øvrig. over ørene, plasserer svømmebril- Når jeg sykler Vansjø-runden som Paradigmeskifte store kjærlighetsobjekter i løpet av ­faller raskt. Samtidig øker ytelsen. Torbjørn Berger har bare lovord lene og legger ut på en ny forryk­ er 60 kilometer, går jeg inn i min Berger mener at han har vært på en vårt liv». I Norge er det timeprisen for om Jernbaneverket som arbeids­ ende 50-meter. egen boble og henter overskudd. vel så stor happening i Jernbanever- – Terje er definitivt en av mine arbeidsinnsats fra spesialister som giver. Han er sikker på at erfaring Norsk rekord på 50- og 100 meter ket. Som sjefskonsulent i Norcon- tre lærere, sier Torbjørn Berger. først og fremst koster. Derfor må fra Jernbaneverket vil bli viktig på sult ble han i 2003 leid inn for å vi jobbe effektivt og smart. CV-en med tanke på videre mulig- bistå med å etablere en intern tele­ Kort levetid heter innenfor hans fagfelt i årene operatør på jernbanen. – Prinsippene for trafikkstyring på High Tech & svømming som kommer. «Svømmingen har nok bidratt til skjerpet – Etter mange kamper og jernbanen ligner mer og mer på – Er det noen fellesnevner mellom – Akkurat nå er det på jernbanen omkamper ble organisasjonen som luft- og skipsfart, påpeker Berger. utdanningsvei, yrkesvalg og det skjer, og det skal noe til å toppe konkurranseinnstilling og gitt økt bygde opp GSM-R-nettet, ikke – Vi venter nå på at trafikkregle- ­svømming? de utfordringer og muligheter de plassert inn i eksisterende «linje», mentet vil bli harmonisert i Euro- – En «følgeskade» av å ha drevet kommende paradigmeskiftene i ut­holdenhet og gjennomføringsevne» men bygget opp ved siden av det pa. Dette vil bli lettere å få til når med treningsintensiv idrett er jo at Jernbaneverket vil gi!

30 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 31 FOTO: NEEL BECHTIGER

Nordlandsbanen 50 år

Står han av

 Fortsatt basker Nordlandsbanen seg fram for å bistå med ­transport til en hel landsdel

 7. juni skal de første 50 år med jernbane til Bodø feires

 Jernbanemagasinet har tatt tempen på banen i jubileumsåret

Teskt og foto: ARVID BÅRDSTU

32 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 33 Nordlandsbanen 50 år

DIALOG: Adm. dir. ­fra 36 tog i uka i dag til over 50 Nordlandsbanen Trondheim–Bødø Gunnar Moe i Rana Gruber AS og om­ tror han ikke vil være noe pro- rådesjef for trafikk- blem. Mellom Mo i Rana og styrerne på Nord­ Ørtfjell ligger et 700 meter langt Bodø Fauske lands­banen, Åge kryssingsspor på Skonseng. Det Rognan Grønbech, er begge kan gi rom for å kjøre to togsett. interesserte i et Kanskje er det også mulig å få Lønsdal tett samarbeid for å oppgradert banen til å tåle 25 sikre at malmtoget tonns akseltrykk. I dag kan de Dunderland får gå uforstyrret. kjøre 24 tonn her. Mo i Rana – Vi har stort sett de rutene vi ønsker og opplever at vi har en Mosjøen kjempedialog med Jernbane­ verket. Infrastrukturen på bane- Trofors strekningen er ikke begrensende for oss, slår Gunnar Moe fast. Majavatn Først 60 år etter at banen penset av sporten på banen gått strålende. fra Meråkerbanen på Hell til den – Men vi ser jo at banen begyn- Godsbanen Namsskogan nådde fram til kaikanten i Bodø, ner å bli slitt noen steder. Dessuten Godstrafikken på Nordlands­ kunne Kong Olav V foreta den offi- utgjør dieselprisen en stor del av banen er kraftig endret de siste Grong sielle åpningen 7. juni 1962. Men transportkostnadene. Hvis vi 50 årene. Men fortsatt er det sin første jernbanestrekning fikk ­hadde fått elektrifisert streknin- skyhøy markedsandel på gods Nordland i 1904. Det skjedde gen, ville det betydd mye for oss, på bane fra Østlandet til Bodø. Steinkjer ­takket være ståltro på jernmalm sier Moe og innrømmer at det er Da er det verre den andre vegen. Verdal fra Dunderlandsdalen. en spenstig tanke. Sørover og østover går det Levanger Ingen ringere enn Thomas Alva Spenstig er den også fordi et tonne­vis med fisk fra Nordland Stjørdal Edison, den amerikanske oppfinne- moderne el-lok ville produsert mer – på gummihjul. Trondheim ren som etterlot seg mer enn tusen strøm fra et tungt tog i fallretning På fylkeshuset i Bodø sitter patenter, gikk i bresjen for å utvin- enn det som trengs for å dra tom- fylkesråd Arve Knutsen (KrF) ne jernmalmen gjennom selskapet toget tilbake samtidig som verden og seniorrådgiver Per Strømhaug  Lengde: 727 km Dunderland Iron Ore Company. ville blitt spart for minst én mil­ og pønsker på hvordan de skal  Høyeste punkt: 680 m.o.h ved Stødi på Saltfjellet I dagens pengeverdier la selskapet lion liter diesel i året. få mer av fisken over på tog. I  Tunneler: 154 igjen tre-fire milliarder kroner i vinter var de veldig nære å få til  Lengste tunnel: Gevingåsen tunnel ved oppredning av gruva og bygging Levedyktig industri en prøvetransport med laks til Hommelvik 4400m av jernbane mellom Storforshei og I dag er Rana Gruber en av hjør- Polen, men så glapp det i siste  Planoverganger: 712 Gullsmedvika i Mo i Rana. Denne nesteinsbedriftene i Rana med 230 liten. Nå ligger pengene fra EU-  Bruer: 295 banen ble overtatt av NSB først i fast ansatte i tillegg til innkjøp av programmet Marco Polo, et  Lengste bru: Over Namsen i Grong, 206 m 1947. 150 årsverk fra underentrepre­ ­program som skal få gods over  Stasjoner: 43 med stopp for persontog I dag går det en økende strøm av nører. Og fortsatt er virksomheten fra veg til bane og sjø, på vent. jernmalm med tog de fire milene i vekst. Om enda noen år håper – Vi jobbet et par år med å PERSONTRAFIKK: (hverdager) fra gruva i Ørtfjell, så mye som Moe at de skal produsere nesten utforme en søknad om Marco  T o togpar (dag- og nattog) Bodø–Trondheim over 100 millioner tonnkilometer dobbelt så mye som i dag, seks Polo-garanti og fikk den god-  E tt togpar Mo i Rana–Trondheim i året. Og mer skal det bli, om millioner tonn i året. kjent som den andre i Norge, for  T o togpar Bodø–Mosjøen ­konjunkturene holder prisene på – Vi har investert 400 millioner tre år, forklarer Arve Knutsen,  Fire avganger Rognan–Bodø et rimelig høyt nivå. kroner i en ny gruve og skal som er fylkesråd for næring.  T o avganger Fauske–Bodø – I løpet av fem år er planen å in­vestere 100-150 millioner i opp- Planen var å sette semihengere  T o avganger Bodø–Rognan øke produksjonen fra dagens 3,5 redningsverket i Gullsmedvika. med laks som skal til Morpols  T o avganger Bodø–Fauske millioner tonn til 4,5 millioner Dessuten begynner malmvognene gigantiske fiskeforedlingsfabrikk  T imesavganger Trondheim–Steinkjer tonn, forteller administrerende våre å bli gamle og slitne. Ett i den polske kystbyen Ustka på direktør Gunnar Moe i Rana komplett sett vil koste ca. 50 toget. GODSTRAFIKK: ­Gruber, og legger til at det siste ­millioner, opplyser Moe. – Både Salmar og Marine 24 godstog per uke Bodø-Trondheim-Bodø halvannet året har malmtran­ En økning av transportmengden Harvest er interessert, men Kort historie: Prest og ordfører Ole Tobias Olsen ingen vil være først, sukker Per (1830-1924) blir kalt «Nordlandsbanens far». Han så Strømhaug, som i en tiårsperio- på mulig trasé allerede i 1870-årene. Utbygging ved- «Vi har stort sett de rutene vi ønsker og de har jobbet intenst med å få tatt i Stortinget 17.11.23. Første persontog til Bodø mer gods over på Nordlands­ 01.02.62. opplever at vi har en kjempedialog med RIKDOM: «Skull` Torsken os feile, hvad banen. Mørk del av historien: Flere tusen krigsfanger var havde vi da?,» spurte Petter Dass. Svaret med på å bygge banen mellom Mo i Rana og Fauske Jernbaneverket. Infrastrukturen på bane- er oppdrettsfisk og jernmalm. Begge Et Gosen for oppdrettsfisk og videre nordover mot Narvik under krigen. Det ­deler går så det suser i Nordland, men Helgelandskysten er et eldorado ­antas at 1200 omkom eller ble drept. strekningen er ikke begrensende for oss» bare malmen har funnet vegen til toget. for lakseoppdrett og blant de GUNNAR MOE, adm. dir. Rana Gruber

34 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 35 Nordlandsbanen 50 år

FORNØYDE: «Hvis MS Tege ikke blir erstattet av en ny båt, forsvinner Lokfører Per Øien og konduktør Kari antageligvis også godstogavganger som det øvrige nærings- Knudsen synes det er trivelig å arbeide livet er avhengig av» på Saltenpendelen. INGVAR M. MATHISEN, havnedirektør Bodø havn KF Øien har dessuten verdens vakreste utsikt fra arbeids- plassen sin.

viktigste regionene i verden for godstogavganger som det øv­rige nen, er Saltenpendelen med pend- denne type matproduksjon. Bare næringslivet i fylket er avhengig av, lere fra Rognan og Fauske. NSBs fra Lovund, som ligger langt ute i frykter havnedirektøren.­ dieselmotorvogn av type 93 ble havet rett vest for Mo i Rana, går – Samfunnet må se på en ny båt redningen for persontrafikken det ti trailere daglig. Svært lite av på samme måte som de ellers ser på på Nordlandsbanen, mener Geir laksen fra Helgeland går på tog. investeringer i veger og jernbane, Olsen, som var strekningsleder Fra lakseslakteriene i Lofoten, det må være en del av samfunnets for NSB på Nordlandsbanen fram Vesterålen og videre nordover går felles infrastruktur. Når det er sagt, til høsten 2008. halvparten av laksen på tog fra viser en utredning fra Nordlands- – Det var et feilgrep å sette inn Narvik. Da er det verre med vill­ forskning at båten vil bli bedrifts­ dette toget på hele strekningen fisken. økonomisk lønnsom med frakt av Trondheim-Bodø. Men uten type – Over tollstasjonen på Bjørnfjell 1500 konteinerenheter i uka i 15 93 ville vi aldri ha fått startet med regner vi med at det går flere tusen år. I motsetning til Tege, som er Saltenpendelen på nyåret i 2001, lastebiler hvert år med fersk hvit- chartret av Tollpost Globe, må en erkjenner Olsen. fisk, med saltfisk som skal til ny båt være åpen for alle aktørene Saltenpendelen blir i dag ­Spania og Portugal, med tørrfisk i godsbransjen, sier Mathisen, som ­betegnet som en suksess. til Italia og sild til Sverige. Noe av mest av alt ønsker seg en statsga- – Vi hadde en fin vekst helt til viser mer interesse for jernbanen. et mer kostnadseffektivt tilbud enn fikken på Nordlandsbanen peker dette må vi få over på tog, sier Arve ranti for en ny båt som 50-årsgave 2006. Da flatet det ut. Da var pro- – Jeg ville ha politikere som kunne lokomotiv og vogner. Da kunne i riktig retning volummessig og Knutsen, som har registrert at det til Nordlandsbanen. duktet innarbeidet og godt kjent, være med på å prioritere det som man også fått høyere frekvens mel- inntektsmessig. Nå er NSB dess­ i de tre første månedene i år har Til gjengjeld skal Bodø havn men det skjedde ikke noe mer. Det skulle gjøres langs banen, og få lom regionene. Helgeland trenger uten i ferd med å tilpasse rutene til vært 200 utforkjøringer med ­gjøre sitt for å få folk på toget ved ble ikke opprettet noen nye holde- bygd opp et politisk press for å få høyere frekvens på togene både ­markedet – mot tidligere praksis å ­vogntog bare i Nordland. å flytte hurtigrutekaia kloss opp til plasser og det kom ikke flere fart på det som burde vært gjort, mot Salten og mot Trøndelag, sier tilpasse rutene til infrastrukturen. En trøst i strevet med å flytte jernbanestasjonen. Der har de alle- avganger. Dessuten bygges veg­ sier Olsen, som mener politikerne Olsen. – Vi har et godt bilde på hva vi gods fra veg til bane er at de lokale rede begynt å spunse for oppfylling nettet ut og det går stadig fortere brukte energien på feil område. kan tenke oss og dette har vi spilt lastebileierne støtter dem. Nå blir til ny kai. Om drøye to år vil med bil til Bodø, forklarer Geir – Det var blant annet mye pes Dialog med Jernbaneverket inn til ruteendringa i desember. de satt på sidelinja av utenlandske ­hurtigruta legge til 30 meter fra Olsen, som etter 23 år i NSB nå er om hva slags materiell NSB skulle Åge Garnvik er leder for Nord- Det neste vi ønsker oss er faste vogntog som kjører mye billigere. jernbanestasjonen! direktør i lokalavisa Saltenposten kjøre med. Etter mitt syn burde landsbanen i NSB Riks i dag. Hans totimersavganger for Saltenpende- på Fauske. energien vært knyttet til infra- fremste ønske er de samme Geir len med timesavganger i rush. Vi Trenger ny båt Endepunktet strukturen. Det er den som Olsen hadde for fire år siden. legger en strategi nå for hvordan vi I Bodø er området øst for stasjonen På Bodø stasjon kommer og går Slappe politikere ­hemmer utviklingen mest. Det er – Med kryssingsspor kan vi få vil utvikle oss så vi kan involvere en sammenhengende arena for nær tjue persontog i døgnet. Det Geir Olsen er fortsatt bekymret fortsatt ikke noen holdeplasser på kjørt flere avganger, for eksempel Jernbaneverket så tidlig som mulig, varelogistikk. Havnedirektør Ing- første som ankommer om morge- over at politikerne i Nordland ikke Tverrlandet og ved Reitan, der egne avganger til Reitan og Tverr- sier Garnvik, som er opptatt av å var M. Mathisen sitter midt i det ­Forsvarets operative hovedkvarter landet og tilbake. Dette ville samarbeide tettere med Jernbane- mest kompakte logistikksenteret i holder til med over 300 ansatte ­umiddelbart økt volumene både i verket for å utvikle Nordlands­ Norge med stamflyplass, jernbane- kloss opp til sporet. Vi burde fått retning Bodø og mot Fauske. banen til beste for landsdelen. terminal, vegnett og kaier for til stive ruter slik at folk kunne ­Holdeplassen på Tverrlandet har vi Han kan også fortelle at NSB hurtig­rute, ferger og fraktebåter kastet rutetabellen. Og det burde holdt på med i ti år. Første gangen har mange tanker rundt materiellet innen gangavstand. vært økt frekvens mellom Helge- det ble lovt åpning, var i 2007. For ettersom både Di4-lokomotivene Fra kontorvinduet kan han følge land og Salten, sier Olsen og viser oss er det viktig at Jernbaneverket og de eldste motorvognene, type med på båttrafikken. I fjor talte til en rapport fra Vista Utredning signaliserer hva de vil satse på og 92, skal fases ut i 2019. han opp 7500 båtanløp. Én båt fra 1997 som dokumenterer når det eventuelt blir ferdig, sier – På ett eller annet tidspunkt nå som stadig kom og gikk var MS grunnlag for dette. Garnvik. må vi ta noen valg. Sjøl om Nord- Tege. Nesten halvparten av de Selv om Olsen mener det er Han kan fortelle at persontra­ landsbanen ikke er verdens navle ­konteinerne CargoNet har med seg infrastrukturen som må være til Bodø, blir lastet over på denne fremst i pannebrasken, har han båten for frakt videre nordover. I meninger om materiellet også. «Vi legger en strategi nå for hvordan vi vil 2014, etter nærmere tretti års drift, – Min personlige mening er at kan det være slutt når båten blir framtida for persontog på Nord- utvikle oss så vi kan involvere pensjonert. landsbanen ligger i motorvogner Jernbaneverket så tidlig som mulig» – Hvis Tege ikke blir erstattet av en NØTTEKNEKKERE: Næringsråd Arve Knutsen (KrF) og seniorrådgiver Per Strømhaug i Nordland av en større type enn dagens, og ny båt, forsvinner antageligvis også fylkeskommune lover å ikke gi seg før de har knekt nøtten med å få fisk på toget. med bedre komfort. Det ville gitt ÅGE GARNVIK, leder Nordlandsbanen NSB Riks

36 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 37 Nordlandsbanen 50 år

Odd Henriksen, Fauske – Saltenpendelen er fabelaktig. Jeg bruker toget så ofte jeg kan. Dessverre er tilbudet ­dårlig på sein ettermiddag så det hender jeg må kjøre bil.

Elin (t.v.) og Maria Høssung, Fauske – Det er sjelden vi tar toget. Vi kjører som regel bil. I dag har vi bilskyss tilbake til Fauske etter shopping i Bodø så da tar vi ­toget innover.

Kjell Åge Hafne, Valnesfjord – Jeg har pendlet helt siden ­starten, i snart 12 år, og er svært fornøyd med å kunne ­reise på en så fornuftig måte. Dessverre er det som regel fullt når jeg kommer på toget i Valnesfjord.

ENDESTASJON: Fauske-Bodø ble bygd som et sidespor til Nordlands­banen, som etter planen skulle fortsette videre nordover fra Fauske. 50 år senere er dette ­fortsatt så langt det er ­mulig å ­kjøre tog på Nordlandsbanen.

for andre, så er den det for oss som andre tiltak som kommer godstra- Mer robust bane bor her. Hva som skjer på Nord- fikken til gode vil ha lettere for å Banesjef Kristine Jessen har landsbanen er kjempeviktig for nå opp på prioriteringslista når ­prioriteringene for banearbeidet folk i Nordland, sier Garnvik i nå arbeidet med de konkrete pro­ klart. Det går på en systematisk Kongelig middag ­forkant av 50-årsfesten. sjekt­ene i handlingsprogrammet kart­legging av behov for starter, sier Lise Nyvold, leder drenerings­tiltak, rassikring og Når gjestene inntar Jernbanekafeen på offisiell jubileums- Prioriterer gods Jern­baneverket Plan Nord. lignende.­ I gjeldende Nasjonal transportplan – Når det gjelder holdeplass på – Nordlandsbanen er en utfor- middag den 7. juni, får de servert den samme menyen som (NTP) skal arbeidet med å videre- Tverrlandet, har den stått i hand- drende strekning på grunn av store Kong Olav V fikk da han åpnet banen for 50 år siden. føre fjernstyringen av Nordlands- lingsprogrammet tidligere, men værvariasjoner og krevende ter- banen starte opp igjen neste år. I nådde ikke opp da det kom til reng. Klimaendringer er vanskelig å Det er Arve Iversen og Tom Nyheim i ­dagens smaker og franske benevn­ forslaget til NTP fra og med 2014 år­lige bevilgninger. Vi har en forutse, men vi ser at banen må blir Diplomat restauranter som har fått i elser. Vinene likner også til forveks- er pengene for en stor del prioritert hovedplan ferdig, og kommunen mer robust mot værpåvirkning, sier oppgave å servere jubileumsmiddag ling de som ble servert den gangen brukt rundt de store byene når det arbeider med en kommunedelplan. Jessen. til 100-120 gjester. De to drev restau- – med unntak av årgangen. gjelder persontrafikk. På de lange Vi forventer at det legges opp til en At dette er et aktuelt område å rantene på Rica-hotellet i byen i KOKER: Arve Iversen (t.v.) og Tom Nyheim slo til da Jernbanekafeen ble ledig i 2009. Nå skal de kokkelere under jubileumsmiddagen. strekningene, som Nordlands­ tettere bosetting rundt holdeplas- sette inn ressursene på, ble svært mange år, men slo til på Bodø stasjon Ny giv banen, blir tiltak for å styrke gods­ sen for å sikre passasjergrunnlag synlig siste gang nå i mars da det i da det ble ledig der. Nå forbereder Bodø stasjon framstår i dag som trafikken prioritert. stort nok til å forsvare eventuell løpet av ett døgn kom 70-80 mm de seg på storfint besøk til en jubi­ ­revitalisert fra golv til tak. Jernbane- for sluttede lag. Vi har både barne­ – Det betyr at kryssingsspor og utbygging, sier Lise Nyvold. nedbør i områder rundt Mosjøen. leumsmiddag bestående av røkelaks kafeen har fått en nødvendig oppus- dåper og minnestunder her, forteller – Av fornyelser vi skal foreta, er med trøffel-eggerøre til forrett, lang- sing og i etasjen over har Arve Iversen. Takket være et romslig det viktigste bruer, dreneringstiltak tidsbrasisert kalvestek som hoved- ­Vandrerhjemmet etablert seg med ­kjøkken tilbyr de også catering.­ og fjell- og rassikring. Det gjelder rett og iskake med likørmarinerte 70-80 sengeplasser. 7. juni blir det full fres på kjøkkenet «Uten type 93 ville vi aldri ha fått startet for i år og for kommende år, sier frukter og jordbærcoulis til dessert. – Vi holder åpent fra det første og garantert høy stressfaktor når banesjef Kristine Jessen. Den viktigste forskjellen fra for 50 år ­toget kommer i 7-tida til kl 18 om Jernbanedirektør Elisabeth Enger med Saltenpendelen på nyåret i 2001» siden, er noen oppdateringer til ­ettermiddagen. Deretter er det åpent ­inviterer på jubileumsmiddag. GEIR OLSEN, tidligere strekningsleder NSB Nordlandsbanen

38 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 39 Sagt om jernbanen Ble aldri fjernstyrt

Trafikkstyrer Oskar Nilssen skulle blitt fjernstyrt bort fra Nordlandsbanen for lenge siden. – Jeg ble sendt til Finneidfjord lenge Nordlandsbanen har gått for å være stasjonsbetjent og ­skulle helt til Bodø, har Oskar Nilssen Nå har han ungdommer under opplæring i trafikkstyringstjeneste. begynne 2. januar. Det var 30 fulgt utviklingen av trafikken minus da jeg kom fram, og det og banen på nært hold. Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU ­første stasjonsmesteren sa, var at På Trofors var de en gang jeg måtte se og skaffe meg hybel. ­mange ansatte, ikke minst for å Oskar Nilssen har 48 år på jern­ høre at de snart ville bli overtal- være på samme arbeidsplass til de Der jeg sto på stasjonen var det håndtere godstrafikken. De satte banen, det aller meste som trafikk- lige. Fjernstyringen skulle komme blir pensjonister. De ser på dette eneste jeg så en vokterbolig. Men opp hele godstog på 600 tonn styrer eller togekspeditør (txp) på til Bodø i 1998. Og så skulle den på en helt annen måte enn vi. For det ordnet seg hos en banearbei- med sponplater fra Arbor-fabrik- «Nå trenger vi en forpliktende dato for InterCity. Nordlandsbanen. Med jevne mel- definitivt komme til Bodø i 2009. de unge er ikke det å skifte jobb der, og jeg kunne ringe hjem og be ken i Hattfjelldal, sliptømmer Det betyr ikke så mye for meg om det er 1. januar lomrom har han og kollegaene fått Nå er det ingen som vet. noe problem. dem sende meg noen kopper og som ­skulle til Norske Skog på 2024 eller 1. januar 2025» I år blir det utdannet ti nye trafikk- kar. Etter to uker fikk jeg beskjed Skogn og flis som skulle til KNUT ARILD HAREIDE, styrere som skal ta over etter dem Ordning og reda om å reise til Levanger. Alle visste Ranheim­ papirfabrikk. partileder (KrF) og leder av transportkomiteen Min arbeidsdag som har holdt ut – tross alt. De vet De unge kommer dessuten til et at jeg bare skulle være på Finneid- – Det gikk langt flere godstog hva de går til, men ifølge Nilssen er arbeidsliv ved jernbanen som er fjord et par uker – alle utenom før. Men de som går nå, er kan- «Skal vi vinne kampen om samferdselsbevilg­ NAVN: Oskar Nilssen de unge nå annerledes skrudd sammen totalt forskjellig fra det som møtte meg. Stasjonsmesteren ventet på skje lengre og tyngre. Her går ningene i nasjonal sammenheng, må vi være på ALDER: Snart 65 enn da han selv var ung: Oskar Nilssen da han begynte i en kar som skulle dimme fra det 700 meter lange godstog med ­offensiven. Vi har gjennom høyhastighetsut­rednin­ TITTEL: Gruppeleder txp Mosjøen – Det som forundrer meg, er at 1964. Den gangen ble de unges ­militærtjenesten 15. januar! opptil 1200 tonn. Jeg tror Nord- gen og midler til å prosjektere sammenslåing av Ansiennitet: Siden 1964 de ikke er interessert i hvor lenge skjebne avgjort av høyere makter, landsbanen har en misjon og en Sørlandsbanen og Vestfolbanen i NTP fått en BOR: Trofors i Grane kommune de har jobb. Dagens unge ser ikke først og fremst representert ved Til Trondheim distrikt framtid så lenge den er viktig ­gavepakke» for seg at de på død og liv skal stasjonsmester og distriktssjef. Oskar Nilssen var yngstemann for godstrafikken, kommenterer HANS ANTONSEN, ordfører (V), Grimstad på sitt kull på jernbaneskolen. ­Nilssen mens han håndterer På ­skolen gikk det hardnakkede det forhistoriske stillverket på «To ganger blir Rørosbanen nevnt. Begge gangene ­rykter om at det ikke ville være Drevvatn stasjon, midt mellom som reservebane for Dovrebanen. Jeg velger å se plass til alle som ønsket seg nord- Mo­sjøen og Mo i Rana. det positivt. I forrige forslag til Nasjonal transport- over til Trondheim distrikt, og at Fjernstyringen av Nordlands­ plan var ikke Rørosbanen nevnt i det hele tatt» noen ville havne i Tønsberg. Som banen stopper ved Eiterstraum, BØRN FRYDENBORG, ­yngstemann kunne det bli han. noen mil lenger sør. prosjektleder Jernbaneforum Røros- og Solørbanen – Tønsberg! Dit var det ingen som ville. Nei, vi ville til Trond- Puster rolig nå «Som samfunnsplanlegger gjennom noen tiår har heim distrikt. Heller til Storforshei Oskar Nilssen innrømmer at det jeg lært meg at trafikkplanleggere og økonomer eller Bolna på Saltfjellet enn til til tider har vært strevsomt ikke å nesten alltid underestimerer vekst i kollektivtra- Tønsberg, minnes Oskar Nilssen vite hvor lenge han ville beholde fikk når det innføres store forbedringer» lattermildt. arbeidet, eller om han snart måtte JON HOEM, daglig leder Trondheimsregionen Til Trofors kom han i 1968. I begynne å pendle landet rundt for beste fall skulle han være der noen å tjenestegjøre der det var behov «Vi vet at en hver plassering av godsterminalen vil uker, i verste fall noen måneder. for en txp. medføre masse protester fra mulige naboer. Det er Det var til Stjørdal han skulle, han – I det siste har jeg pustet rolig en av årsakene til at man har vært feige» som vokste opp på Gudå stasjon og med magen. Med all usikker­ GEIR STEINAR DALE, kommunestyrerepresentant (Ap) i Bergen tar på Meråkerbanen. Men til Stjørdal heten knyttet til fjernstyringen selvkritikk på vegne av seg selv og de andre politikerne kom han aldri. Det ble Trofors for har det heller ikke blitt rekruttert resten av livet. nye trafikkstyrere. Dermed er det «Vi har kjempet for en ny finansieringsmodell i blitt lite folk og mye ekstraarbeid årevis. Og det er det på høy tid at politikerne også Kontinuerlig i omstilling for å holde trafikken i gang. Men gjør» Som trafikkstyrer omtrent midt på det vil jeg si, vi har aldri hatt WILLY FRANTZEN, pendlerleder Østfold Nordlandsbanen og omtrent så ­bedre tjenester enn i dag. Det er derfor det er lett for tjenestefor­ «Hvordan kan et land ha ambisjoner om å bygge lyntog mellom Oslo og Bergen når det trengs halv- HOLDER UT: Trafikkstyrer Oskar Nilssen har deler å ringe om en ekstravakt og fulgt Nordlandsbanen i snart 50 år. I mange få ja til det. Det er også derfor så år på å skifte noen lys-armaturer?» år har han ventet på å bli erstattet av mange ­holder ut til de er 65 år, KJELL ØSTERBØ, kommentator Bergens Tidende ­moderne datateknologi. Nå rekker han å bli sier Oskar Nilssen. pensjonist før fjernstyringen kommer.

40 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 41 Jernbanemusikken

Lader batteriene og ju bilerer

Når Jernbanens Musikkorps Oslo i år Da Jens Melsom, leder av musik- hjertelig velkommen, forsikrer de samme år, forteller den spreke seg med å bistå med kaffekoking Jernbanens musikkorps komiteen i jubileumsåret, ble jubilerende musikantene. – Har du jubilanten. – Kompisen hadde og servering på øvelsene og ellers fyller 75 år, har mange av de rundt 40 utfordret av Jernbanemagasinet til behov for å lade batteriene, er vært med fra første øvelse, og det trår til når det trengs en hjelpende  J ernbanens Musikkorps Oslo ble stiftet 1. oktober musikantene virkelig grunn til å feire å finne fram til et utvalg jubileren- musikk og spilleglede å anbefale! var han som fikk meg med. Til hånd. Det samme gjelder Egil 1937 og er et av i alt sju korps som er organisert i de veteraner og ungdommer i sammen var det rundt 20 av oss ­Kjelbrott (85), elektro- og signal- Norsk Jernbanemusikk Forbund. – ikke minst Fillip Grønli (92). Han har anledning jubileet, hadde han – Har betydd nesten alt som dro dette i gang. Ingen av mann gjennom mer enn 50 år,  J ernbanen har også egne musikkorps i Drammen, ingen problemer med å ramse opp Fillip Grønli begynte i Jernbanens oss hadde gått i noen form for mens han har enda lengre fartstid Hamar, Stavanger, Bergen Trondheim og Narvik. vært med i 74 av dem! – Når du først den ene veteranen etter den andre. Musikkorps et år før han kunne musikklære, men musikken ble som barytonspiller, fra 1943.  De deltar på konserter i inn- og utland sammen med har kommet inn i jernbanemusikken, Det var noe vanskeligere å finne bli medlem – som 17-åring. Han raskt viktig for mange av oss. Når – Det startet som ren plikt, sier andre jernbanekorps, men er også tilsluttet Norges det ungdommelige innslaget … ble rekruttert som de fleste andre: folk spør meg hva jernbanemusik- veteranen som er femte genera- Musikkorps forbund. kommer du ikke ut igjen, ler han. Ikke desto mindre er det nye gjennom kolleger. ken har betydd for meg, svarer jeg sjons jernbanemann. Siden har det  J ernbanens Musikkorps Oslo feirer sitt 75-årsjubile- «ungdommer», i den ualminnelige – Du kan nesten si jeg var med som sant er: Den har betydd nes- vært like naturlig å gå på øvelse um med tur til Narvik i juni og med jubileumskonsert Tekst og foto: TORE HOLTET romslige definisjonen av ordet, fra starten av, i og med at jeg kom ten alt! som å gå på jobben. med påfølgende fest i lørdag 3. november. korpset trenger. med på våren i 1938 og var med Sier den mangeårige, tubaspillen- – Alle som har spilt i korps, er på den første konserten den 1. mai de konduktøren, som i dag nøyer Et møte på trikken Det var sommeren 1937 at to GLADE ­tjenestemenn på jernbanen møttes MUSIKANTER: De på Kampen-trikken. Lokfyrbøter utfolde meg og glemmer alt annet, har til sammen over Halvard Taalesen, en garvet sier kvinnen som trakterer en obo 200 års ansiennitet ­musiker med Norges Musikkorps til 80 000 kroner. Den ble kjøpt i Jernbanens Forbunds høyeste utmerkelse Sølv- inn for å få henne med i korpset. Musikkorps Oslo. trompeten, foreslo for vognvisitør Fillip minnes med et smil om F.v.: Fillip Grønli Goerg Hultman å starte et munnen at det i sin tid var stor (92), Ragnhild musikk­orps i jernbanens regi med mostand mot å ha med kvinner Jelstad Rasch (47), Jens Melsom (59), sete i hovedstaden. Den 1. oktober i korpset, og mange reagerte da Berit Jelstad (51) og ­samme år ble korpset stiftet, og ­Laila Grønbakken kom med i Egil Kjelbrott (85). det er liv laga den dag i dag. Tradi­ 1972. sjonen tro spiller korpset 1. mai, – Hadde det ikke vært for jente- før jul og ikke minst ved alle høy- ne, hadde det i dag ikke vært noe tidelige begivenheter på jernbanen. korps, slår han kategorisk fast. I tillegg deltar de på stevner for jernbanekorps både på nasjonalt, Motto nordisk og på europeisk nivå. Jens Melsom (59), som blant annet har vært leder av NSBs ingeniør- Omstridt ja til kvinner tjeneste, sjef i Region Øst, trafikk- – Vi har stor glede av samholdet direktør og teknisk direktør i Jern- med andre musikere i inn- og baneverket, har i spilt i jernbane- utland, sier Berit Jelstad (51), musikken siden han ble tilsatt i teamleder på trafikkstyrings­ 1977. Og han har alltid tatt seg sentralen. For henne har korps­ tid til musikken. musikk vært den store interessen – Vi har scoret på at vi har øvel- siden hun begynte å spille trom­ sene klokken 17. Da kan medlem- bone da hun gikk i sjuende klasse mene komme direkte fra jobben, på folke­skolen. Drammensjenta reklamerer Melsom, som gjerne vil kom med i jernbanemusikken da ha med flere på de ukentlige øvel- hun flyttet til Oslo i 1978. sene på jernbaneverkstedet på Dermed var løypa også gått opp Grorud. Han presiserer at det ikke for søstera Ragnhild som kom er noen høy terskel for å komme flyttende etter i 1983. De har fulgt med. hverandre både i jobb og fritid. – Vårt motto er å spille det vi Ragnhild Jelstad Rasch (47) er er gode for og glede oss over det, HMS-ansvarlig på trafikkstyrings- smiler Jens Melsom, som må holde sentralen og ser fremdeles fram til på i 35 år til hvis han skal tangere å treffe musikkvennene. rekorden til veteranen Fillip – Da opplever jeg at jeg får G­rønli …

42 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 43 DITT jernbanemotiv Bilder som trykkes i magasinet, honoreres med 1500 kroner. Bildet sender du digitalt til Jernbanens Fotoklubb v/Hogne Haug på mailadressen: [email protected]

God ­stemning på Flåmsbana

Biletet er teke ein solskinsdag på Flåmsbana. Konduktøren er Andor Igland. Ein av mange turistar har starta på den utrulege togreisa mellom høgfjellsstasjonen Myrdal på Bergens­ banen ned til Flåm stasjon heilt inst i Aurlandsfjorden. Flåmsbana er ein dei brattaste jern­ banestrekningane i verda på normalspor og tiltrekkjer seg kvart år menneske frå heile verda. Banen med 55‰ stigning i vill og storslått vestlandsnatur står i dag fram som ein av dei største og mest spektakulære turistattraksjonane i Noreg.

Mitt jernbanebilde Nam: Rolf M. Sørensen Yrke: Reiselivsfotograf Bustad: Ulset/Bergen Kamera: CANON EOS-1N RS (analogt kamera)

44 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 45 ­­­x a UTENRIKS

Gods i farta Franske SNCF har begynt å kjøre gods med høyhastighetstog til London. Endelig en stasjon som er Wien verdig ­Aktuelt gods er slikt som det haster med, som har høy vareverdi og som er Kundesenter lett bedervelig. Pakkepost kan sendes Østerrikes hovedstad Wien har mange kvaliteter. Man kan beundre vak- vest kunne møtes. Det ble avgjort at den heter. I tilknytning til selve stasjonsbygnin- E-post: [email protected] SMS til 26112, skriv kodeord: fra London og hentes i Brussel eller ker arkitektur, se på verdensledende operaoppsetninger, eller bare nyte skulle bygges på området der Wien Süd/­ gen blir det kjøpesenter og tilrettelagt ­Paris i løpet av tre timer. Frukt og Ostbahnhof lå – og rivingsarbeidene på den overgang til både undergrunnsbane og spor- JBV etterfulgt av din melding grønnsaker høstet i Sør-Frankrike om storbylivet. Én ting har imidlertid Wien manglet – en skikkelig sentral­ gamle stasjonen og områdene rundt tok til vogn. Det vil også etableres en park på åtte Telefon: 47 77 00 98 morgenen kan leveres ut om ettermid- stasjon. I 2015 står den ferdig. i 2009. hektar, som vil gå som en «grønn åre» Åpningstider: dagen i Øst-London. Sammenlignet ­gjennom den nye bydelen. mandag–fredag 08–17, med biltransport vil et høyhastighets Tekst: SVEN MARIUS UTKLEV GJERULDSEN Illustrasjon: ÖBB/STADT WIEN Ny bydel lørdag og søndag 09–15 godstog spare inn halve transporttida. Som så mange andre steder hadde man Opplevelsessenter Det er HS1, høyhastighetssporet mel- Det er tett mellom jernbanelinjene i Øster­ Startet i 2009 også i Wien store områder i tilknytning til de Utbyggingen av den nye sentralstasjonen er lom den engelske kanal og London som rike. De aller fleste store og mellomstore I 1956 sto imidlertid den nye Wien Südost- to gamle stasjonene som ikke lenger var i det største byutviklingsprosjektet i Wien på Pressekontakter har gjort dette mulig. TGV-togene er byer er knyttet sammen av jernbane med bahnhof ferdig. All trafikk til de to tidligere daglig bruk. Det ble derfor avgjort at man mange år. I den sammenheng har de øster­ Sentralt for brede for det konvensjonelle jern­ tett frekvens, og den jevne østerriker bruker stasjonene i sydøst kom nå inn til samme ikke bare skulle gi Wien en ny sentralstasjon, rikske jernbanene ÖBB etablert et kombinert Pressesjef banenettet i Storbritannia. jernbanen mye. Så også i Wien. Imidlertid ­stasjonsbygning, men teknisk sett var det man skulle også reise en ny bydel. informasjons- og opplevelsessenter i til­knyt­ Jan Erik Kregnes har Wiens jernbanenett til en viss grad båret fortsatt to sekkestasjoner. Det var ingen Totalt ville prosjektet koste offentlige og ning til byggeplassen, kalt «Bahno­rama». Her Mobil: 916 55 421 Mye dritt preg av å ha blitt bygget ut av flere ulike plattformer for gjennomgående tog, og det private investorer over 5 milliarder euro, kan de besøkende få mer informasjon om ut- e-post: [email protected] Bygging og vedlikehold av veier bidrar jernbaneselskaper, med ulike forretnings­ var en høydeforskjell på 4,5 meter mellom hvorav én milliard euro knytter seg til byggingsprosjektet, besøke­ den interaktive til større utslipp av klimagasser enn ideer og strategier. Dette har ført til at Wien sporene fra syd og sporene fra øst. stasjons­bygningen og jernbanetekniske inn­ utstillingen, eller vandre rundt på et over 50 Info Plan og utvikling man har vært klar over, har forskere lenge hadde fem jernbanestasjoner. Mot slutten av 1900-tallet ble det imidler- retninger. I områdene rundt stasjonen reises kvadratmeter stort flyfoto av Wien sentrum. Informasjonssjef ved Kungliga Tekniska Högskola i tid klart at Wien måtte få en skikkelig sentral- det flere høyhus, med kontorer, hoteller, en Thor Erik Skarpen Stockholm funnet ut. I Sverige anslås stasjon, der tog mot både nord, syd, øst og skole, barnehage samt over 5 000 boen­ «Førpremiere» i 2012 Tlf: 916 55 144 utslippene til 2,5-3 millioner tonn CO Den nye stasjonen skal stå ferdig i 2015 og 2 e-post: [email protected] per år. Det utgjør i så fall 15 prosent av vil da ha ti plattformer og tolv spor. To spor utslippene fra innenrikstrafikken i er reservert passerende tog. Frem til man Info Utbygging ­Sverige. en gang i fremtiden får etablert en mer hen- Informasjonssjef siktsmessig rute for godstrafikken, vil det Kjell Bakken Tenker stort også gå godstog gjennom den nye sentral- Tlf: 22 45 59 40/916 57 573 Ved den internasjonale godshavna stasjonen. Stasjonen ligger i kurve, men ved e-post: [email protected] ­Felixstowe i Sørøst-England skal det å tilpasse plattformlengdene har man klart å bygges en tredje jernbaneterminal. få rette plattformer på alle spor. De lengste Info Øst Den nye skal kunne håndtere tog med plattformene vil være på over 400 meter, Informasjonssjef 30 vogner og plass til 90 kontei­nere. og stort sett betjene fjerntog. I april i år ble Trude Isaksen Med den nye jernbaneterminalen vil Wien Hauptbahnhof betjent av de første Tlf: 916 56 273 den intermodale kapasiteten på havna­ ­togene. e-post: [email protected] bli fordoblet. Før denne termi­nalen blir bygd, er det allerede 58 togbevegelser I rute og på budsjett Info Vest daglig på havna med tog til og fra 17 Prosjektet Wien Hauptbahnhof er enormt, Informasjonssjef innlandsterminaler. men i rute; og i all hovedsak også i budsjett- Inge Hjertaas messig balanse for så vidt gjelder jernbane- Tlf: 59 96 60 50/916 50 176 Der også delen av prosjektet. Byutviklingsdelen er noe e-post: [email protected] Europas nest travleste jernbanestasjon forsinket, hovedsakelig grunnet de økono- med 450 000 reisende hver dag, Gare miske problemene som de siste årene har Info Nord Saint-Lazare i Paris, har gjennomgått rammet Europa. Den nye sentralstasjonen Informasjonssjef en ansiktsløfting til 1,5 milliarder kro- i Wien vil ha «stasjonshall», slik mange sta­ Dag Svinsås ner. Samtidig er området kloss opp til sjoner på kontinentet har – men som her Tlf: 72 57 25 25/916 72 525 den historiske stasjonen med røtter hjemme nå kun finnes i Bergen. Taket over e-post: [email protected] ­tilbake til 1837, «eiendomsutviklet». Wiens stasjonshall vil ha et spennende Det vil si at det i tillegg til arbeidene ­arkitektonisk uttrykk og slippe inn mye lys Info Sørlandsbanen på stasjonen­ er bygd shoppingsenter til de ­reisende som venter på plattformen Informasjonssjef med 80 butikker og spisesteder for én nedenunder. Henning Lode ­milliard slik at hele stasjonsområdet Tlf: 51 56 96 50/916 69 650 framstår som moderne. Fra Gare Saint- SPENNENDE: Taket over Wiens stasjons- e-post: [email protected] Lazare går det fjerntog til blant annet hall vil slippe inn mye lys til de reisende Le Havre, Dieppe,­ Cherbourg og Caen som venter på plattformen. Rundt den i Normandie. nye stasjonen blir det en ny bydel.

46 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 jernbanemagasinet NR 3 • 2012 47 A RETURADRESSE: Jernbaneverket Fellestjenester v/ Ivar Marstein, Lønn/Personal Postboks 4350 2308 Hamar

På skrått bakfra Nord-Norgebanen på kartet – igjen?

Det er i år 50 år siden Nordlandsbanen Da jeg begynte ved NSB i 1981, var ­foreldet. Derfor ble det gjennomført en ble ført helt fram til Bodø. Det er også akkurat enda en utredning om en forlen- helt ny planutredning. Jeg satt selv i den 20 år siden den siste utredningen av gelse av Nordlandsbanen fra Fauske og NSB-enheten som gjennomførte utred- Nord-Norgebanen fra Fauske og videre nordover ferdig. Ribu-utvalget la fram ningen på den tiden og vet at det ble nordover til Tromsø ble avsluttet. Og den data, men tok ikke stilling til saken som gjort en skikkelig utredningsjobb. 17. januar i år vedtok Bodø Venstre en sådan. Det gjorde ikke Stortinget heller Sluttrapporten som ble levert i oktober uttalelse som kanskje ikke er helt kjent da Nord-Norgebanen ble behandlet der i 1992, konkluderte imidlertid med en her sørpå. Her heter det bl.a.: 1983. Saken ble utsatt, og etter som det utbyggingskostnad som nærmet seg 20 Tog er en kjernesak for Venstre – også i er langt billigere å utrede enn å bygge, milliarder for det dyreste alternativet for nord. Jernbanen må dyrkes som nasjonal ble Nord-Norgebanen holdt i live som en bane Fauske-Tromsø med sidelinje til hovedpulsåre. Det har vært stille altfor tema gjennom stadig nye utredninger i Harstad. Og i motsetning til tilfellet med lenge rundt videreføringen av jernbanen 80-årene. Ribu-utvalgets data bygde på forslaget om oljeplattform ville man tape nordover. teoretiske beregninger fra 1976, og samfunnsøkonomisk på hver eneste kro- En utbygging av Nord-Norgebanen banen var kostnadsberegnet til rundt 4 ne som ble lagt ned i banen. Kjell Opseth gjør det mulig å knytte det norske nettet milliarder kroner. Det var omtrent like var som samferdselsminister ikke direkte til eksisterende spor østover. Gjennom mye som det kostet å bygge en bore­ sørgmodig da han fikk overlevert NSBs en slik påkobling er Kina innenfor rekke- plattform, og et fremtredende medlem rapport som ble brukt til å begrave vidde, og en verdifull transportvei øst- av det såkalte Jernbanerådet foreslo at drømmen om Nord-Norgebanen. over vil åpne seg for norske aktører. man skulle bygge banen i stedet for en Begrave? Drømmer lar seg ikke oljeplattform! ­begrave, og det er ikke et spørsmål om, Spørsmålet om jernbaner i den nordlige Den hittil siste utredning av Nord- men om når Nord-Norgebanen kommer landsdel har en lang historie bak seg. Norgebanen ble gjennomført i 1991-92. på kartet igjen. Det er nok flere enn Krav, ønsker og utredninger utgjør sen- Den nye plan- og bygningsloven stilte Bodø Venstre som har tanker om natten. trale elementer i denne historien, og ikke helt andre krav til medvirkning fra minst sett fra landsdelen selv: tilbakeslag, berørte og en rekke gamle data var Reidar S H skuffelser og nye håp. De første jernbanekomiteene i Nord- land og Troms ble opprettet allerede i 1880-årene. Og blant de mange jern­ baner som Stortinget vedtok i 1923, var også en bane fra Storsteinnes til Seter­ moen. Men som vi vet fra mellomkrigs­ tiden: det gikk meget smått med utbyg- gingen av nye banestrekninger i det hele tatt. Sørlandsbanen var det store pro­ sjektet i sør, og i Nord-Norge sneglet Nordlandsbanen seg nordover. Da Norge gikk inn i oljealderen, tentes ikke bare fakler på boretårn, men også nytt håp for Nord-Norgebanen. Hva skulle man vel bruke oljeinntektene til hvis ikke til investeringer i norsk infra- struktur som for eksempel jernbane? Men Stortinget hadde vedtatt en bygge- pause på 10 år i 1958, og i den utrednin- gen som kom fra Samferdselsdeparte- mentet i 1968, ble det anbefalt ikke å bygge Nord-Norgebanen.