DOCSLIB.ORG

Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 NFLs styre 2019 – 2020 Leder Kathrine Klinkenberg Nestleder Åmund Norum Resløkken Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet Styremedlemmer i 1920 og er Norges eldste bokklubb. Camilla Christensen Laget gir ut bøker om immateriell og Erik Henning Edvardsen muntlig kulturarv, som eventyr, sagn, Line Esborg skikker og folkeviser. Jorun Hermansen Dirk Johannsen Medlemsskap i Norsk Folkeminnelag Eirik Kristoffersen koster 400 kr i året. For dette får Hannah Kristine Lunde medlemmene årets bok i NFLs skrift- Emilie Ruud serie og 1–2 nummer av medlemsbladet Folkeminner årlig. I tillegg får man kjøpe Revisor bøker i NFLs skriftserie til svært Svein Erik Flåtten gunstig medlemspris. Nettredaktør NFL har ca. 350 medlemmer: Eirik Kristoffersen enkeltpersoner, biblioteker, forsknings- institusjoner og museer i de nordiske Folkeminner landene, samt Tyskland, Nederland, er Norsk Folkeminnelags medlemsblad. England og USA. Bladet utkommer inntil to ganger årlig og sendes gratis til medlemmene. Kontakt [email protected] Redaktør: Jorun Hermansen Redaksjon: Norsk Folkeminnelag Erik Henning Edvardsen c/o Kulturvernforbundet Hannah Kristine Lunde Øvre Slottsgate 2B Kathrine Klinkenberg 0157 Oslo Grafisk formgiving: Kathrine Klinkenberg Nettside www.folkeminner.no Forside: Codex Manesse, Reinmar der Fiedler, Lik oss gjerne på Facebook og Instagram! 1305-1315 (Wikimedia). 2 Folkeminner nr. 71 Redaksjonelt Side 4 Redaksjonens spalte Side 5 Artikkelforfattere i dette nummeret Side 6 Norsk Folkeminnelag 100 år Artikler Innhold Side 8 Ida Tolgensbakk: Ballader, hva er det? Side 10 Hanna K. B. Lunde: Olea Crøger: «den stride understraumen» i folkeviseinnsamlingens pionértid Side 23 Anne Strømvoll: Kivlemøyane og Johanna Bugge Berge Side 31 Karl Gervin: Ludvig Mathias Lindeman - Hjemlig klang og stormende Ovationer Side 42 Ann-Turi Ford: Samuel Hellen - Omstreiferen og smeden som ble Lindemans mest interessante kilde til folkesang Skatter til og fra arkivet Side 51 Koronaviruset i Norge - fortell for ettertiden Faste spalter Side 52 Folklorister i våre hjerter: Knut Liestøl Side 56 Illustrerte folkeminner: Draumkvedet Side 58 Folkloristiske nøkkelord: Anekdoter Bokomtaler Side 58 Erik Henning Edvardsen omtaler: Ronald Grambo: Streiftog i ukjente verdener Side 62 Redaksjonen omtaler : Ann-Turi Ford og Ann Turi Ford med Ford-Folk: Samuels sang (bok) og Samuels sanger I-III (CD) Side 64 Camilla Christensen omtaler: Madicken Schei (red.): Syndige folkeeventyr Foreningsnytt Side 66 Jubileumstilbud Side 70 Årsrapport Norsk Folkeminnelag 2019 Side 76 Norsk Folkeminnelags skrifter Side 79 Bestilling og kjøp av bøker 3 Redaksjonens Jorun Hermansen Kathrine Klinkenberg spalte Redaktør Styreleder idt i innspurten med å ferdigstille dette nummeret av Folkeminner, slo lynet ned. I år er det 100 år siden Norsk MEller rettere sagt korona-viruset, med Folkeminnelag ble stiftet – og det skal sykdom, karantene, hjemmekontor og feires! Les mer om jubileet på side 6, og hjemmeundervisning, og frivillig arbeid bli med på feiringen i november. måtte vente. Nå tar vi tatt fatt der vi I forbindelse med 100-årsjubileet har slapp, og endelig har du Folkeminner nr 71 vi et medlemstilbud på to av Norsk i hendene. Det er blitt et temanummer Folkeminnelags utgivelser med ballade- denne gangen, breddfullt av stoff om en stoff som du ikke bør la gå fra deg. Dette av våre store immaterielle kulturskatter: er unike bokutgivelser som også kommer de norske middelalderballadene. Det med vakre innspillinger av kjente fortelles om sjangeren per se, om samlere, folkemusikere. Dessuten anbefales serien kvedere og formidlere, og om kunstnere med ballademelodier, selv om de ikke har som har latt seg inspirere av folkevisenes tilbudspris. Ta en titt på tilbudet på s. 66. eventyrlige fortellinger. Koronasituasjonen har dessverre gjort I skrivende stund legges siste hånd det vanskelig for oss å gjennomføre på Knut Aukrusts bok Folkevennen og årets årsmøte som normalt. I Norsk Mestertyven: Ole Vig og Ole Pedersen Høiland. Folkeminnelags årsrapport (s. 70-75) Utgivelsen skjer til høsten. Den neste viser vi til direktiv fra myndighetene som boka i rekken, Sigrid Aksnes Stykkets Ho gjelder årsmøter i koronatiden. Norsk sette seg sjov te styre ligger an til å komme Folkeminnelags årsmøte blir gjennomført ut i årsskiftet 2020/21. Tema for hennes digitalt den 10. juli kl. 17.00. Saker: 1. bok er hvordan kvinner fremstilles i Årsmelding. 2. Regnskap med revisors balladene, og hvilke roller de har i ulike beretning. 3. Valg. Dersom det ikke nordiske miljøer, fra bondestand til adel. kommer inn saker eller motkandidater Mentalitetene som preger disse miljøene til valgkomiteens innstilling, er styret og som balladevariantene stammer fra, valgkommiteens framlegg å oppfatte som blir også en viktig del av fremstillingen. godkjent. Nye og spennende perspektiver på middelalderballadene som det skal bli Med dette ønsker vi dere riktig god lesing interessant å lese om. og en strålende sommer! 4 Artikkelforfattere i dette nummeret: Ann-Turi Ford Ann-Turi Ford er journalist, fagforfatter og sanger. Hun har gitt ut seks bøker, blant annet om temaer knyttet til Nesodden og det norrøne og nordiske Oxford. Hun har gitt ut fire cd-er med folkemusikk og er redaktør for Kvedarposten. Karl Gervin Karl Gervin er idehistoriker, teolog og nå pensjonert sogneprest fra Oslo domkirke. Han har forfattet tallrike bøker og artikler om by- og kirkehisto- rie, bl a Klostrene ved Verdens ende og Reisefører for Norge det herrens år 1315 (Lonly Planet ala 1315). Gervin er en skattet formidler, og har holdt en lang rekke foredrag og omvisninger. Hannah K.B. Lunde Hannah Kristine Bjørke Lunde er doktorgradsstipendiat i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Avhandlingens tema er nåtidige pilegrimsprak- siser i Norge. Hun har jobbet med både materiell og immateriell kultur, spesielt med folkelig religiøsitet og dets uttrykksformer. Anne Strømvoll Anne Strømvoll, arbeider som rådgiver ved UiOs lønnsseksjon. Hun leverte høsten 2017 masteravhandlingen Johanna Bugge Berges utsmyk- ning i Lunde kirke. Folkekunst og kristen ikonografi. Ida Tolgensbakk Ida Tolgensbakk er folklorist, spesielt interessert i nordisk migrasjonshisto- rie, digitalt tradert kultur, og barnekultur. Doktorgraden, avlagt ved IKOS, UiO i 2015, handla om unge svenske arbeidsmigranter i Oslo. Tolgensbakk har vært tilknytta Norsk folkeminnelag siden hun var student, og sitter i NFLs valgkomite. Hun jobber ved NOVA, OsloMet. 5 Norsk Folkeminnelag 100 år en 24. februar 1920 ble det avholdt et møte i universitetets auditorium nummer 15. Som Det første valgte styret besto av professor Dtrekkplaster ble det annonsert med Magnus Olsen, stortingspresident foredrag ved både Halvdan Koht og Ivar Tveiten, Ivar Kleiven og Knut Liestøl. På forhånd hadde de klart å professor Knut Liestøl. En styreplass verve 425 medlemmer. sto ledig i påvente av at Kirke- og undervisningsdepartementet skulle Knut Liestøl tenkte opprinnelig at oppnevne sin representant til styret. Det Norsk Folkeminnelag, i tillegg til å var altså et kompetent og topptungt styre gi ut bøker basert på samlingene som satte i gang med arbeidet med å gi i Norsk Folkeminnesamling ved ut Norsk Folkeminnelags skrifter nummer universitetet, skulle danne et korps av 1: Ivar Aasens Norske minnestykke. Siden den folkeminnesamlere. Disse kunne drive gang har Norsk Folkeminnelag jobbet planmessig innsamling for å dekke inn jevnt og trutt videre. Noen år med én der de så at Folkeminnesamlingen hadde utgivelse, andre år med to og nå som mangler. Denne ideen ble lagt på hylla laget fyller hundre år kan vi, som sitter og i foredraget sitt til stiftelsesmøtet, i vervene som opprinnelig ble holdt av beskrev Liestøl en klar arbeidsdeling, Olsen, Tveiten, Kleiven og Liestøl, stolt der Norsk Folkeminnesamling sørget for konstantere at Norges eldste bokklubb innsamlingen og Norsk Folkeminnelag fortsatt holder et høyt faglig nivå som gav ut bøker basert på det som hadde gleder folkeminneinteresserte over det kommet inn. ganske land. 6 7 Ballader, hva er det? Av Ida Tolgensbakk språk. Ballāre på seinlatin betyr å danse, et vi i dag kaller en ballade og på for eksempel provençalsk betyr tilhører de eldste folkevisene ballada dansevise. Noen land har beholdt våre. Det er en sjanger av eldre termer også i forskningen, for Dmuntlig overleverte folkesanger som er eksempel det færøyske kvæði. Vi antar episke, lyriske og (opprinnelig) ment at sjangeren, og også mesteparten av for dans. De tilhører altså en narrativ materialet – både melodier og tekster – sangform, de forteller en historie, som har opprinnelsen sin i middelalderen, man dansa til. På slutten av 1800-tallet og termen middelalderballade blir kalte skandinaviske forskere disse for derfor også ofte brukt, selv om mange folkeviser, etter mønster av det tyske av variantene selvfølgelig har blitt skapt volkslied. Langt seinere kom termen seinere. Spesielt på Færøyene veit vi at ballade i bruk, et lånord fra latinske det har vært nyskaping av ballader helt opp til i dag – det er også der, og i Vest- Telemark, at den muntlige tradisjonen og dansepraksisen har vært ubrutt fram til moderne tid. Balladesjangeren var på et tidspunkt populær over hele Europa, og blei spredd fra land til land av omreisende håndverkere og musikere. Fra slutten av 1500-tallet har vi dokumentert trykte utgaver av balladene, som må ha vært vidt utbredt populærmusikk blant høy og lav. Med et oppsving i popularitet blant adelen fikk vi en mengde håndskrevne og Lorenza Walker.
Load more

Recommended publications
  • Magnus Brostrup Landstad - Vita.______34
    M a g n u s B r o s tr u p L a n d s ta d 1802 -1880 - en av 1800-tallets store nasjonsbyggere - - samlet folkeviser fra Øvre Telemark - - laget vår første norske salmebok - I dagens Norsk Salmebok har han 25 originale salmer og 44 oversatte Fortalt av Arne Nygaard, Stathelle vinteren 2012 1 Innhold Innhold _______________________________________________________________________ 1 Forord________________________________________________________________________ 2 Foreldrene ____________________________________________________________________ 3 Årene i Måsøy og Øksnes i Vesterålen ______________________________________________ 4 Krig __________________________________________________________________________ 5 Flyttingen til Vinje i Telemark ____________________________________________________ 7 Arven fra mor og far. ____________________________________________________________ 9 Barne- og ungdomsår i Telemark _________________________________________________ 10 Studieår og forlovelse - res.kap. i Gausdal og giftermål _______________________________ 12 1830-årene - en nasjon som arbeider for å finne seg selv.______________________________ 15 Tilbake til Telemark - Sogneprest i Kviteseid og Seljord _______________________________ 16 Samler folkeviser ______________________________________________________________ 17 Olea Crøger __________________________________________________________________ 20 Ludvig Mathias Lindeman_______________________________________________________ 22 Den norske salmeboka blir til ____________________________________________________
    [Show full text]
  • Nye Koblinger Godsgiganten Green Cargo Vurderte Å Legge Ned Godstransporten Til Norge
    NR 3•2012 Nye koblinger Godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten til Norge. Takket være koblingen til flere mindre, norske aktører ser de allerede bedring i resultatene. SIDE 4–10 SIgnaler Innhold Temaer i tiden 32 Det er to temaer som har dominert debatten etter at transport- Skyhøy etatene la fram forslaget til nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Det ene er interCity, der spørsmålet om når og hvor markedsandelen på gods fra Øst landet raskt de tre interCity-strekningene kan stå ferdig utbygd, har til bodø er skyhøy vært det sentrale. Det andre er godstrafikk, der omtalen har på nordlands- vært preget av at utviklingen går i feil retning, og at det er banen, men 50 års- nødvendig med tiltak for å sikre mer godstrafikk på jernbane. jubilanten har nok av utfordringer. i klimameldingen, som nylig ble lagt fram, peker regjeringen på de samme to temaene, og lover at det i forbindelse med NTP en ny jernbaneforbindelse til Oslo skal legges fram en framdriftsplan for utbygging av interCity- gjør Holmestrand til en attraktiv 14 havneby, og nå dobles bygnings- forbindelsene i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting Ny togby massen i sentrum … av når de ulike strekninger kan ferdigstilles. samtidig vil regje- ringen legge fram en samlet godsstrategi hvor det blant annet legges til rette for overgang fra godstransport på vei til trans- port på sjø og bane. i strategien skal det legges til rette for knutepunkter som letter overgangen fra vei til bane. jernbanemagasinet har i denne utgaven saker rundt begge temaene. gjennom en reportasje fra Holmestrand får vi innblikk i hvordan byen nå legger til rette for å utnytte de mulighetene en ny og raskere jernbane gir, og der ikke minst betydningen av gode knutepunktløsninger trekkes fram.
    [Show full text]
  • Magnus B. Landstad – Kirkelig Salmedikter I Romantikkens Tid
    1 Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid Astri Bjørnå AVH505 - MASTERAVHANDLING (30 ECTS) Erfaringsbasert Master i RLE / Religion og etikk Vårtermin – 2011 Veileder: Førsteamanuensis Jan Schumacher Det teologiske Menighetsfakultet 2 Takk til Karl E. Gran (1940-2011) som ga meg den tanke å arbeide med Landstads salmer. 3 INNHOLD 1 INNLEDNING ...............................................................................................................................6 1.1 Tema ...................................................................................................................................6 1.2 Problemstilling ....................................................................................................................6 1.3 Avgrensning.........................................................................................................................7 1.4 Metode ...............................................................................................................................8 1.5 Kilder ...................................................................................................................................8 1.6 Fremgangsmåte ...................................................................................................................9 2 ROMANTIKKEN .......................................................................................................................... 10 2.1 Begrepet romantikk og romantikken som periode ............................................................
    [Show full text]
  • 3. Folkemusikk Og Religiøse Folketoner
    HOVEDOPPGAVE MUSIKKVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO FRA TRADERING TIL REVITALISERING RELIGIØSE FOLKETONER INGER-HELEN KIIL JENSSEN MAI 2007 FORORD. Ideen til hovedoppgaven kom tidlig i hovedfagstudiet. Det måtte bli noe i tilknytning til min interesse for religiøse folketoner! I tillegg til musikk, er to av mine andre fag norsk og kristendom. Jeg opplever mye slektskap mellom disse tre fagene i dette emnet, og derfor er det også så interessant for meg. Jeg bestemte tema og fikk det godkjent for ca 2 år siden, men så var det å sette igang å skrive, det skulle bli en lang prossess. Det er ikke enkelt å skulle være i arbeid samtidig som man studerer. Har også opplevd en del motgang, bla. alvorlig sykdom i familien, og en nær venninnes død. Men omsider var jeg igang, og det å jobbe med dette emnet er jo så interessant! Plutselig gikk arbeidet veldig greit. At det har gått så bra er takket være mange gode støttespillere! Først og fremst gode intervjuobjekter; Grete Pedersen, Bjørn Andor Drage, Gunnar Eriksson og Henrik Ødegård! Takk til dere! Videre har mange bidratt med gode innspill, til litteratur m.m. Mange andre må takkes; Tor Arne og Siv, for datatekniske ”finesser”, og alle andre som har vært til støtte og hjelp underveis! Råde, 01.05.07. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. ........................................................................................................................................ 4 2. METODEVALG.....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norsk Kulturfond Årsmelding 1980
    6 St. meld. nr. 38 1981 - 82 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1980 Vedlegg 1 Norsk kulturfond Årsmelding 1980 KAPIi iLL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si 16. Lagerekspeditør Håkon Johnsen, Trondheim årsmelding i samsvar med det som er fastsett Varamann: Skoleinspektør Bodil Skjånes av Kyrkje- og undervisningsdepartementet Dugstad, Trondheim (St. prp. nr. 130 for 1964-65, III C, Om an- vendelse av Kulturfondets midler) : Oppnemnde av Stortinget: «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Industriarbeidar Hanna Gjøsund, virksomhet i det foregående år.» Vigra Statsråd Kjølv Egeland, Oslo Varamann: Skodespelar Jack Fjeldstad, Oslo MEDLEMIER AV NORSK KULTURRAD Direktør Knut Berg, Oslo 1977-80 Varamann: Husmor Gerd Råheim, Gåseid Norsk kulturråd er skipa ved stortings- Professor Anton Skulberg, Spydeberg vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964-65 og Arendal. endring ved kongeleg resolusjon av 24. septem- ber 1976. Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Rådet har ni medlemmer oppnemnde ved Professor Edvard Beyer. kongeleg resolusjon og fire medlemmer opp- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- nemnde av Stortinget, alle for fire år. To av sjon : Grafikaren Anne Breivik. dei ni rådsmedlemmene vert oppnemnde ved kongeleg resolusjon etter framlegg frå Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND fastsette av Stortinget 19. juni 1965. (Omsette frå St. prp. nr. 130, 1964-65.) Oppnemade ved kongeleg resolusjon for 197'7-80: Professor Edvard Beyer, 0810* Norsk kulturfond som er skipa i samsvar Varamann Direktør Bjørn Egeland, Oslo med stortingsvedtak av 11.
    [Show full text]
  • 2006.05-Oak Leaves
    Oak Leaves Newsletter of the ELS Historical Society Volume 10 Spring (May) 2006 Issue 1 A Passing Generation n the past two years several pastors and These spiritual ancestors of ours stood I members who were alive when our Synod firmly on orthodox teaching of Law and Gos- was reorganized in 1918 have now entered pel and had pastoral hearts for our Synod and their eternal rest: Prof. Bjarne Teigen, Pastor for all people. They worked diligently to help Milton Tweit, Pastor Walther Gullixson, to one another. They were not sinless. There mention a few. were difficulties and discussions. But the What does this mean for our Synod? His- Gospel of Christ continued to be the center of tory and heritage are not only in written re- all discussion and teaching. cords. They are alive among us through peo- It is easy for us to become complacent in ple who can give us firsthand accounts and our situation, to become lazy in continuing to help us remember what happened and why. draw from the wellsprings of salvation, the Those of us who have been privileged to pure fountain of Israel, God’s holy Word. But know some of these older members gained our forefathers have so admonished and en- new insights into the church, and we were of- couraged us by the authority and command of ten reminded of where we came from and the our Lord Himself: “If you abide in My word, great legacy of Christian doctrine and practice you are My disciples indeed. And you shall passed on to us.
    [Show full text]
  • Skrift2003 4.Pdf (306.5Kb)
    HiT skrift nr 4/2003 Tekst og tradisjon M. B. Landstad 1802-2002 Olav Solberg, Herleik Baklid, Peter Fjågesund (redaktørar) Avdeling for allmenne fag (Bø) Institutt for kultur- og humanistiske fag Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2003 HiT skrift nr 4/2003 ISBN 82-7206-208-9 (trykt) ISBN 82-7206-209-7 (online) ISSN 1501-8539 (trykt) ISSN 1503-3767 (online) Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø ã Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk 2 Samandrag Landstads Norske Folkeviser er ei av dei viktigaste bøkene som kom ut på 1800-talet, men kritikken mot bok og utgjevar har vore einsidig og unyansert. I sitt foredrag tar Velle Espeland opp forskjellige sider ved kritikken – ikkje minst den danske viseforskaren Svend Grundtvigs krasse kommentarar. Det heitte seg at Landstad skulle ha skalta og valta med viseoppskriftene, og dikta til strofer på eiga hand. At dette ikkje stemmer, vart klart i 1923 da Landstads originaloppskrifter kom for dagen. Kritikken mot Landstads bok heng i siste instans saman med dei store forventningane til prosjektet, og kva som realistisk sett kunne gjennomførast. Både for Landstad sjølv og for P.A. Munch som stødde opp om arbeidet, var det eit sentralt mål å vise samanhengen mellom folkevisene i sine norske målføre – og den norrøne litteraturen. Derfor måtte visene gjevast ei arkaisk og høgtidssam målform, og dette kunne ikkje sameinast med krava til ei vitskapleg utgåve.
    [Show full text]
  • Skriftserie Nr 069 Ole Rabliås.Pdf
    2 Innhold Innhold ......................................................................................................................................... 2 Til leserne..................................................................................................................................... 3 FORORD...................................................................................................................................... 4 Ny utgave 2006 ............................................................................................................................ 5 Kilder............................................................................................................................................ 6 Mitt Helgeland.............................................................................................................................. 7 Historikk....................................................................................................................................... 8 Velfjord .................................................................................................................................... 9 Musikksamlere ....................................................................................................................... 12 Bosetning – samkvem – forbindelseslinjer. ........................................................................... 14 Handels – og kirkesteder.......................................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til En Liten Eventyrstund Om Ole Tobias Olsen – En Mann Som Levde Et Eventyrlig Liv Som Også Innbefattet Innsamling Av Eventyr Og Sagn
    Velkommen til en liten eventyrstund om Ole Tobias Olsen – en mann som levde et eventyrlig liv som også innbefattet innsamling av eventyr og sagn. Sagnomsust ble han selv også. Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk men forhåpentligvis med innslag som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme, så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert, tendensiøs og sneversynt. Det første Tanke&Refleksjons punktet vil jeg knytte til noe Kari nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interessent for å se våre egne livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. Tilbake til OT, her kommer eksempel på «mangt annet» . Men jeg kommer til å fortelle mest om OT som Nordlandsbanens far, som prest, som folkeminnegransker, som fotograf og som livskunstner 1 Og hva er så grunnen til at jeg har hørt om OT ? Svaret finnes blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT fra den gang han var organist i kirka. Før vi kommer tilbake til det må vi se på noen andre bilder. Min far var prost i Hadsel og Hadsel var mitt barndomshjem, derfor har jeg «vokst opp» med historier om OT.
    [Show full text]
  • L.M. Lindemans Samling Av Folketoner Og Folkeviser, Eventyr Og Sagn
    L.M. Lindemans samling av folketoner og folkeviser, eventyr og sagn. Egne og andres oppskrifter Ms.8° 1740 Ludvig M. Lindeman: Oppskrifter av folkeviser og sagn. 1 hefte, 103 s. Med språklige rettelser. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187782. Ms.fol. 2128:1 [301b] 23 s. Tekst til nr. 43-45, 56, 56. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187784. Ms.fol. 2128:2 [301c] 8 s. Tekst til nr. 4, 5, 8, 9, 11-14, 20, 27. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187785. Ms.fol. 2128:3 [301d] 36 s. Tekst til nr. 1-60. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187786. Ms.fol. 2128:4 [301e] 6 s. Tekst til Julerægel. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187787. Ms.fol. 2128:5 [302a] 5 s. Tekst til nr. 1-4. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187788. Mus.ms. 723 Ludvig Mathias Lindeman: "Melodier optegnede af Skolelærer Ringnæs paa Stange, reviderede af Ludv.
    [Show full text]
  • Nordlands Trompet
    12 NORDLANDS Returadresse: TROMPET Nordlændingernes Forening Organ for Nordlændingernes Forening Postboks 2645 St Hanshaugen, 0131 Oslo Stiftet 11. oktober 1862 SANGKORETS STYRE Nr. 63 16. årgang Desember 2011 STYRET 2011 Leder: Liv Karin Lande m 95 21 14 88 Formann: Rigmor Eidem p 66 91 94 92 Ravnkollbakken 30, 0971 Oslo § 1 Formål for Nordlændingernes Fagerv. 6, 1454 Fagerstrand e-post: [email protected] Forening er: E_post: [email protected] m 90 61 72 35 Nestleder:Erna Holten m 98 22 01 46 1. Å samle kvinner og menn med interesse Nestformann Per Henrik Kvitblik p 97 57 67 76 Munkebekken 386, 1061 Oslo for Nord-Norge Haugerudhagan 80, 0673 Oslo E-post: [email protected] 2. Å virke for Nord-Norske interesser og E-post [email protected] Sekretær: Arvid Gramstad m 93 41 86 01 utbre kjennskap til vår nordlige landsdel Styremedlem: Liakollveien 26B,1259 Oslo Kari Haug-Warberg m 93 81 78 91 E-post: [email protected] Collettsgt .39, 0456 Oslo Kasserer: Martin L. Steiro p 22 46 09 45 E-post [email protected] Armauer Hansensgt 6, 0455 Oslo Styremedlem: e-post: [email protected] Mia Danielle Movik p 22 11 27 11 Dirigent: Dorte Fiskaa m 91 79 31 17 Ullevålsveien 17 0165 Oslo m 90 74 79 33 Styremedlem: Koret har øvelse hver tirsdag kl 1915-kl 2145 i Bente Holmstad p 67 13 27 93 Sinsen Kirke Lørenveien 13, 0585 Oslo Brenneveien 12 B, 1339 Vøyenenga m 92015671 E-post [email protected] Bankgiro Postbanken 0540 08 46164 Styremedlem: Gunvor Ludvigsen p 22 32 47 12 Hjemmeside: www.mamut.net/nfkor Haugerudvn 82, 0674 Oslo m 93 04 91 58 e-post: [email protected] eller E-post [email protected] [email protected] Vara: Karen Pedersen Berg p 22 14 25 74 Lybekkvn.
    [Show full text]
  • Tracing the Jerusalem Code Vol. 3
    Tracing the Jerusalem Code 3 Tracing the Jerusalem Code Volume 3: The Promised Land Christian Cultures in Modern Scandinavia (ca. 1750–ca. 1920) Edited by Ragnhild J. Zorgati and Anna Bohlin Illustrations edited by Therese Sjøvoll The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10 ISBN 978-3-11-063488-4 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063947-6 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063656-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639476 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020952378 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Ragnhild Johnsrud Zorgati, Anna Bohlin (eds.), published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover image and frontispiece: Einar Nerman, cover design for Selma Lagerlöf’s novel Jerusalem, 18th edition, Stockholm: Bonniers, 1930. Photo credit: National Library of Sweden (Kungliga Biblioteket), Stockholm. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Acknowledgements This book is the result of research conducted within the project Tracing the Jerusalem Code –Christian Cultures in Scandinavia, financed by the Research Council of Norway and with support from MF Norwegian School of Theology, Religion and Society, the Department of Culture Studies and Oriental Languages (University of Oslo), and the Oslo School of Architecture and Design.
    [Show full text]