Ole Tobias Olsen Og Jeg Er Etter Hvert Blitt Så Gode Venner at Jeg Kaller Ham Bare for Ole Tobias
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk med forhåpentligvis innslag av noen momenter som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert og sneversynt. Ole Tobias Olsen og jeg er etter hvert blitt så gode venner at jeg kaller ham bare for Ole Tobias. Det første Tanke&Refleksjonspunktet vil jeg knytte til noe Karin nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interesente for å se våre livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. 1 Hvordan ble jeg så venn med Ole Tobias ? Her ligger svaret blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT. Og da blir det nok en personlig anekdote, Oldefar Jørgen Larsen (1843-1925) som i likhet med OT også var organist og lærer i Hadsel hadde i sitt første ekteskap 10 barn – deriblant min bestemor. Så ble han enkemann og pensjonist men vikarierte ett år på en skole utenfor Harstad. Vaskedama ble gravid og oldefar måtte ta ansvar for sine handlinger, giftet seg med henne i en alder av 70 år. De fikk siden 3 barn til og en av dem «halvtante Karen» levde til hun ble 95 år og døde i fjor. Hun kunne fortelle om sin far at han hadde rodd Bjørnstjerne Bjørnson fra Stokmarknes til Hadsel og at faren i 1914 ville se på Jubileumsutstillingen for 100 års jubileet 1814 i Kristiania. Han tok båt til Trondheim – OT hadde ikke på det tidspunkt fått realisert drømmen sin om Nordlandsbanen – og så syklet han fra Trondheim til Oslo – fordi heller ikke Dovrebanen var ferdig . Da var han 71 år ! Vi føler at 1850 er støvete svart/hvit historie, men for halvtante Karen var den bare en generasjon unna ! 2 For dere som nå spør «Hadsel hvor er det ?» og for å lage nok en kobling mellom min gode venn OT og meg – et maleri fra den tiden OT var organist og lærer i Hadsel. Bodde i lærerstua og underviste i skolestua. Kirkestedet Hadsel har gitt navn til øya og kommunen. Hadseløya – Vesterålens perle – og for å plassere Vesterålen på kartet – ligger vegg i vegg med Lofoten -vi har alt det naturskjønne som Lofoten har – men bobiltettheten om sommeren er betydelig mindre. 3 Kortversjonen, da jeg fikk overta huset var det heller ikke ytterdører, slik at når det regnet så sto hesten til forpakteren inne i spisestua. Her må jeg legge bånd på meg for ikke å fortape meg i anekdoter knyttet til restaureringen av Klokkergården. Spesielt interesserte kan få en link til et bildespill om restaureringen. 4 Kopi av et postkort som kan kjøpes i alle velutstyrte postkortbutikker. Møysalen det høyeste fjellet på Norges største øy – Hinnøya. Men hvor var vi – jo OTO 5 Han var født på gården Bjellaaneset i Dunderlandsdalen den 18. august 1830 i Mo i Rana. Gården ligger få kilometer sør for polarsirkelen, godt og vel 5 mil fra handelsstedet Mo i Rana Forbi gården går elven farlig og stri, og den måtte en over for å komme til naboer, enten en skulle oppover eller nedover dalen. Vei fantes ikke, og fire ganger måtte man over elven. Skulle en til kirken, måtte en dra av sted fredag morgen for å nå fram før presten gikk på prekestolen søndag. Hjem kom en først sent på dagen tirsdag. 6 Faren var gift to ganger. I sitt første ekteskap hadde han 10 barn. I sitt 2. ekteskap hadde faren også 10 barn hvorav Ole Tobias var barn nr. 3. 15 av barna vokste opp. Mellom den eldste og den yngste var det 38 års aldersforskjell. Går en bakover i slekten på farssiden, så finner en Gregorius Andresson, lendermann hos kong Håkon den gamle og gift med hans datter Cecilie. Altså hadde OTO kongelig blod i årene. Ole Tobias viste tidlig gode evner og stor leselyst, og foreldre og søsken hjalp han. Faren spilte fiolin og moren var også musikalsk. I hjemmet ble det sunget mye, mest religiøse sanger, og en tid bodde også Hans Nilsen Hauge der, på en av sine vandringer nordover. Faren var den første som lærte ham å lese. Og lese ble han riktig glad i. Kom han over en bok, slukte han den straks, hva den så enn handlet om. I hjemmet var jo ikke mange bøkene. Det var bibelen, som Ole Tobias skal ha lest før han begynte på skolen. Skolegangen var 3 år, 3 dager i 3 ukers omgangsskole i 3 år. Til sammen skulle dette bli 3 x 3 x 3 år = 27 dagers skolegang. I våre dager er grunnskolens «normalskoleår» 190 dager x 10 år = 1 900 + videregående 190 x 3 = 570. Tar man så med 3 årig videregående blir det totalt ca 2500 dager - en faktor på nesten 100. Personlig observasjon fra datamaskinens steinalder til i dag. Den datamaskinen som ble brukt i det første blodbanksystemet på AHUS var en Nord-10 fra Norsk Data. Dagens datamaskiner man får kjøpt på samvirkelaget er 100 000 ganger raskere og dersom dette skulle innvirket på arbeidsdagens lengde, skulle arbeidsdagen nå vært ca 0.27 sekunder lang. Er det fortere, mere, større som er de viktigste og eneste faktorer ? 7 Tobias ble hjemme til han var 14 ar gammel og skulle gå for presten. Da begynte hans reise fra torv til tårn. Ungdommen fra Bjellanes og de andre garder inne i dalen måtte bo på Mo under konfirmasjonsforberedelsen. Presten så straks at han hadde for seg en riktig gløgg gutt med evner utover det alminnelige. Også etter konfirmasjonen gav presten ham en del undervisning. Han ble så flink at han 17 år gammel ble beskikket som omgangsskolelærer. Lønnen var 20 daler (80 kroner) om året. Hertil kom så fritt opphold på gårdene. 8 Reisen fra torvtakhus til tårntakhus fortsatte med reise nordover da han som 21 åring kjøpte sammen med en kamerat, som også skulle til lærerskolen i Tromsø, for seks daler en seksring. Ole Tobias begynte i den nederste klassen på lærerskolen. Men etter en ukes tid syntes bestyreren at det ville være bortkastet tid for ham å gå videre der, og sa ble han flyttet opp i øverste klassen. Tok avgangseksamen med beste karakter, den flinkeste av alle. Men da kameraten ikke var ferdig på lærerskolen — andre brukte jo to til tre ar for å komme igjennom den — ble hans part i båten innløst. Denne gang hadde han tre «passasjere: minarister, som også skulle hjem. Han solgte baten i god stand til den tidligere eier og fikk de 6 dalerne igjen. Som 22-åring ansatt som lærer og organist i Hadsel. Fikk årslønn som lærer 20 daler og som organist 30 daler. Han skaffet seg bi-inntekter på ymse måter. Han fungerte som vaksinatør, reiste rundt med folketellingslister, stemte pianoer og reparerte ur. Samstundes som han stiftet sangforeninger i bygden lærte han de fiskere som drev gardsbruk å ta vel vare på bondens gull. De måtte grøfte sine myrer og gjødsle jorden godt. De måtte ikke bygge fjøsene slik at gjødselen gikk ut i fjæra og ble skyllet bort av sjøen. Det sies at mange fulgte hans rad og fikk mange dobbelt utbytte av jorden sin. Er dag fikk han brev fra Kristiania. Han var blitt headhuntet som lærer ved Ankerløkken folkeskole og reiste sørover med 400 daler i lommene. Godt gjort når lønna disse 4 årene utgjorde bare 200 daler . 9 Som 26 åring ansatt ved Ankerløkken folkeskole. Han begynte straks å lese til artium, forlot folkeskolen og begynte som timelærer ved Nissens latin- og realskole. Her var han i 2 år før han sa opp og begynte å studere. Det var ofte å sitte til langt ut på natten med lesningen. Når Ole Tobias da ble så trett at han hadde vanskelig for å holde øynene oppe, dyppet han hodet i kaldt vann. Man sa ofte om de studenter som hadde begynt som seminarister, at de kunne holde ut tretti arbeidstimer i døgnet ! 30 år gammel ble han student, 36 år gammel var han utdannet prest. Han søkte på en del prestekall, men fikk ingen ansettelse som prest – selv om han var eneste søker. Han var nok for «utradisjonell» for den norske kirke den gang. 37 år gammel ansatt som assistent ved konstruksjonskontoret i Statens Jernbanevesen. På grunn av sin allsidighet kunne han også ta en del bijobber, han var pianostemmer, urmaker og fotograf. Han studerte også videre, fulgte forelesninger i mineralogi og kjemi, og forelesninger på Kunst- og Tegneskolen og studerte språk. Han fikk derfor et godt utbytte av en 2 måneders reise til Tyskland, Frankrike og England der han spesielt studerte jernbaneutbyggingen. 10 Under sitt opphold som lærer i Hadsel, forteller Ole Tobias, hadde han fatt øynene opp for hvilken herlig næring fisken var. Med sorg og forbauselse så han hvilke veldige masser av den som gikk til spille på grunn av at det ikke var marked nok. Og hvor latterlig lav var ikke prisen. Det ble altfor lite fortjeneste for fisker ( Ref verdikjeden fra fiskeren med blåfrosne fingertupper som drar fisken opp fra dypet til fiskehandleren i Bogstadveien som flytter fisken fra bakrommet til kjøledisken) En måtte se til å fa fisken ut på verdens- markedet.