Ole Tobias Olsen Og Jeg Er Etter Hvert Blitt Så Gode Venner at Jeg Kaller Ham Bare for Ole Tobias

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ole Tobias Olsen Og Jeg Er Etter Hvert Blitt Så Gode Venner at Jeg Kaller Ham Bare for Ole Tobias Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk med forhåpentligvis innslag av noen momenter som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert og sneversynt. Ole Tobias Olsen og jeg er etter hvert blitt så gode venner at jeg kaller ham bare for Ole Tobias. Det første Tanke&Refleksjonspunktet vil jeg knytte til noe Karin nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interesente for å se våre livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. 1 Hvordan ble jeg så venn med Ole Tobias ? Her ligger svaret blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT. Og da blir det nok en personlig anekdote, Oldefar Jørgen Larsen (1843-1925) som i likhet med OT også var organist og lærer i Hadsel hadde i sitt første ekteskap 10 barn – deriblant min bestemor. Så ble han enkemann og pensjonist men vikarierte ett år på en skole utenfor Harstad. Vaskedama ble gravid og oldefar måtte ta ansvar for sine handlinger, giftet seg med henne i en alder av 70 år. De fikk siden 3 barn til og en av dem «halvtante Karen» levde til hun ble 95 år og døde i fjor. Hun kunne fortelle om sin far at han hadde rodd Bjørnstjerne Bjørnson fra Stokmarknes til Hadsel og at faren i 1914 ville se på Jubileumsutstillingen for 100 års jubileet 1814 i Kristiania. Han tok båt til Trondheim – OT hadde ikke på det tidspunkt fått realisert drømmen sin om Nordlandsbanen – og så syklet han fra Trondheim til Oslo – fordi heller ikke Dovrebanen var ferdig . Da var han 71 år ! Vi føler at 1850 er støvete svart/hvit historie, men for halvtante Karen var den bare en generasjon unna ! 2 For dere som nå spør «Hadsel hvor er det ?» og for å lage nok en kobling mellom min gode venn OT og meg – et maleri fra den tiden OT var organist og lærer i Hadsel. Bodde i lærerstua og underviste i skolestua. Kirkestedet Hadsel har gitt navn til øya og kommunen. Hadseløya – Vesterålens perle – og for å plassere Vesterålen på kartet – ligger vegg i vegg med Lofoten -vi har alt det naturskjønne som Lofoten har – men bobiltettheten om sommeren er betydelig mindre. 3 Kortversjonen, da jeg fikk overta huset var det heller ikke ytterdører, slik at når det regnet så sto hesten til forpakteren inne i spisestua. Her må jeg legge bånd på meg for ikke å fortape meg i anekdoter knyttet til restaureringen av Klokkergården. Spesielt interesserte kan få en link til et bildespill om restaureringen. 4 Kopi av et postkort som kan kjøpes i alle velutstyrte postkortbutikker. Møysalen det høyeste fjellet på Norges største øy – Hinnøya. Men hvor var vi – jo OTO 5 Han var født på gården Bjellaaneset i Dunderlandsdalen den 18. august 1830 i Mo i Rana. Gården ligger få kilometer sør for polarsirkelen, godt og vel 5 mil fra handelsstedet Mo i Rana Forbi gården går elven farlig og stri, og den måtte en over for å komme til naboer, enten en skulle oppover eller nedover dalen. Vei fantes ikke, og fire ganger måtte man over elven. Skulle en til kirken, måtte en dra av sted fredag morgen for å nå fram før presten gikk på prekestolen søndag. Hjem kom en først sent på dagen tirsdag. 6 Faren var gift to ganger. I sitt første ekteskap hadde han 10 barn. I sitt 2. ekteskap hadde faren også 10 barn hvorav Ole Tobias var barn nr. 3. 15 av barna vokste opp. Mellom den eldste og den yngste var det 38 års aldersforskjell. Går en bakover i slekten på farssiden, så finner en Gregorius Andresson, lendermann hos kong Håkon den gamle og gift med hans datter Cecilie. Altså hadde OTO kongelig blod i årene. Ole Tobias viste tidlig gode evner og stor leselyst, og foreldre og søsken hjalp han. Faren spilte fiolin og moren var også musikalsk. I hjemmet ble det sunget mye, mest religiøse sanger, og en tid bodde også Hans Nilsen Hauge der, på en av sine vandringer nordover. Faren var den første som lærte ham å lese. Og lese ble han riktig glad i. Kom han over en bok, slukte han den straks, hva den så enn handlet om. I hjemmet var jo ikke mange bøkene. Det var bibelen, som Ole Tobias skal ha lest før han begynte på skolen. Skolegangen var 3 år, 3 dager i 3 ukers omgangsskole i 3 år. Til sammen skulle dette bli 3 x 3 x 3 år = 27 dagers skolegang. I våre dager er grunnskolens «normalskoleår» 190 dager x 10 år = 1 900 + videregående 190 x 3 = 570. Tar man så med 3 årig videregående blir det totalt ca 2500 dager - en faktor på nesten 100. Personlig observasjon fra datamaskinens steinalder til i dag. Den datamaskinen som ble brukt i det første blodbanksystemet på AHUS var en Nord-10 fra Norsk Data. Dagens datamaskiner man får kjøpt på samvirkelaget er 100 000 ganger raskere og dersom dette skulle innvirket på arbeidsdagens lengde, skulle arbeidsdagen nå vært ca 0.27 sekunder lang. Er det fortere, mere, større som er de viktigste og eneste faktorer ? 7 Tobias ble hjemme til han var 14 ar gammel og skulle gå for presten. Da begynte hans reise fra torv til tårn. Ungdommen fra Bjellanes og de andre garder inne i dalen måtte bo på Mo under konfirmasjonsforberedelsen. Presten så straks at han hadde for seg en riktig gløgg gutt med evner utover det alminnelige. Også etter konfirmasjonen gav presten ham en del undervisning. Han ble så flink at han 17 år gammel ble beskikket som omgangsskolelærer. Lønnen var 20 daler (80 kroner) om året. Hertil kom så fritt opphold på gårdene. 8 Reisen fra torvtakhus til tårntakhus fortsatte med reise nordover da han som 21 åring kjøpte sammen med en kamerat, som også skulle til lærerskolen i Tromsø, for seks daler en seksring. Ole Tobias begynte i den nederste klassen på lærerskolen. Men etter en ukes tid syntes bestyreren at det ville være bortkastet tid for ham å gå videre der, og sa ble han flyttet opp i øverste klassen. Tok avgangseksamen med beste karakter, den flinkeste av alle. Men da kameraten ikke var ferdig på lærerskolen — andre brukte jo to til tre ar for å komme igjennom den — ble hans part i båten innløst. Denne gang hadde han tre «passasjere: minarister, som også skulle hjem. Han solgte baten i god stand til den tidligere eier og fikk de 6 dalerne igjen. Som 22-åring ansatt som lærer og organist i Hadsel. Fikk årslønn som lærer 20 daler og som organist 30 daler. Han skaffet seg bi-inntekter på ymse måter. Han fungerte som vaksinatør, reiste rundt med folketellingslister, stemte pianoer og reparerte ur. Samstundes som han stiftet sangforeninger i bygden lærte han de fiskere som drev gardsbruk å ta vel vare på bondens gull. De måtte grøfte sine myrer og gjødsle jorden godt. De måtte ikke bygge fjøsene slik at gjødselen gikk ut i fjæra og ble skyllet bort av sjøen. Det sies at mange fulgte hans rad og fikk mange dobbelt utbytte av jorden sin. Er dag fikk han brev fra Kristiania. Han var blitt headhuntet som lærer ved Ankerløkken folkeskole og reiste sørover med 400 daler i lommene. Godt gjort når lønna disse 4 årene utgjorde bare 200 daler . 9 Som 26 åring ansatt ved Ankerløkken folkeskole. Han begynte straks å lese til artium, forlot folkeskolen og begynte som timelærer ved Nissens latin- og realskole. Her var han i 2 år før han sa opp og begynte å studere. Det var ofte å sitte til langt ut på natten med lesningen. Når Ole Tobias da ble så trett at han hadde vanskelig for å holde øynene oppe, dyppet han hodet i kaldt vann. Man sa ofte om de studenter som hadde begynt som seminarister, at de kunne holde ut tretti arbeidstimer i døgnet ! 30 år gammel ble han student, 36 år gammel var han utdannet prest. Han søkte på en del prestekall, men fikk ingen ansettelse som prest – selv om han var eneste søker. Han var nok for «utradisjonell» for den norske kirke den gang. 37 år gammel ansatt som assistent ved konstruksjonskontoret i Statens Jernbanevesen. På grunn av sin allsidighet kunne han også ta en del bijobber, han var pianostemmer, urmaker og fotograf. Han studerte også videre, fulgte forelesninger i mineralogi og kjemi, og forelesninger på Kunst- og Tegneskolen og studerte språk. Han fikk derfor et godt utbytte av en 2 måneders reise til Tyskland, Frankrike og England der han spesielt studerte jernbaneutbyggingen. 10 Under sitt opphold som lærer i Hadsel, forteller Ole Tobias, hadde han fatt øynene opp for hvilken herlig næring fisken var. Med sorg og forbauselse så han hvilke veldige masser av den som gikk til spille på grunn av at det ikke var marked nok. Og hvor latterlig lav var ikke prisen. Det ble altfor lite fortjeneste for fisker ( Ref verdikjeden fra fiskeren med blåfrosne fingertupper som drar fisken opp fra dypet til fiskehandleren i Bogstadveien som flytter fisken fra bakrommet til kjøledisken) En måtte se til å fa fisken ut på verdens- markedet.
Recommended publications
  • Nye Koblinger Godsgiganten Green Cargo Vurderte Å Legge Ned Godstransporten Til Norge
    NR 3•2012 Nye koblinger Godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten til Norge. Takket være koblingen til flere mindre, norske aktører ser de allerede bedring i resultatene. SIDE 4–10 SIgnaler Innhold Temaer i tiden 32 Det er to temaer som har dominert debatten etter at transport- Skyhøy etatene la fram forslaget til nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Det ene er interCity, der spørsmålet om når og hvor markedsandelen på gods fra Øst landet raskt de tre interCity-strekningene kan stå ferdig utbygd, har til bodø er skyhøy vært det sentrale. Det andre er godstrafikk, der omtalen har på nordlands- vært preget av at utviklingen går i feil retning, og at det er banen, men 50 års- nødvendig med tiltak for å sikre mer godstrafikk på jernbane. jubilanten har nok av utfordringer. i klimameldingen, som nylig ble lagt fram, peker regjeringen på de samme to temaene, og lover at det i forbindelse med NTP en ny jernbaneforbindelse til Oslo skal legges fram en framdriftsplan for utbygging av interCity- gjør Holmestrand til en attraktiv 14 havneby, og nå dobles bygnings- forbindelsene i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting Ny togby massen i sentrum … av når de ulike strekninger kan ferdigstilles. samtidig vil regje- ringen legge fram en samlet godsstrategi hvor det blant annet legges til rette for overgang fra godstransport på vei til trans- port på sjø og bane. i strategien skal det legges til rette for knutepunkter som letter overgangen fra vei til bane. jernbanemagasinet har i denne utgaven saker rundt begge temaene. gjennom en reportasje fra Holmestrand får vi innblikk i hvordan byen nå legger til rette for å utnytte de mulighetene en ny og raskere jernbane gir, og der ikke minst betydningen av gode knutepunktløsninger trekkes fram.
    [Show full text]
  • Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020
    Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 NFLs styre 2019 – 2020 Leder Kathrine Klinkenberg Nestleder Åmund Norum Resløkken Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet Styremedlemmer i 1920 og er Norges eldste bokklubb. Camilla Christensen Laget gir ut bøker om immateriell og Erik Henning Edvardsen muntlig kulturarv, som eventyr, sagn, Line Esborg skikker og folkeviser. Jorun Hermansen Dirk Johannsen Medlemsskap i Norsk Folkeminnelag Eirik Kristoffersen koster 400 kr i året. For dette får Hannah Kristine Lunde medlemmene årets bok i NFLs skrift- Emilie Ruud serie og 1–2 nummer av medlemsbladet Folkeminner årlig. I tillegg får man kjøpe Revisor bøker i NFLs skriftserie til svært Svein Erik Flåtten gunstig medlemspris. Nettredaktør NFL har ca. 350 medlemmer: Eirik Kristoffersen enkeltpersoner, biblioteker, forsknings- institusjoner og museer i de nordiske Folkeminner landene, samt Tyskland, Nederland, er Norsk Folkeminnelags medlemsblad. England og USA. Bladet utkommer inntil to ganger årlig og sendes gratis til medlemmene. Kontakt [email protected] Redaktør: Jorun Hermansen Redaksjon: Norsk Folkeminnelag Erik Henning Edvardsen c/o Kulturvernforbundet Hannah Kristine Lunde Øvre Slottsgate 2B Kathrine Klinkenberg 0157 Oslo Grafisk formgiving: Kathrine Klinkenberg Nettside www.folkeminner.no Forside: Codex Manesse, Reinmar der Fiedler, Lik oss gjerne på Facebook og Instagram! 1305-1315 (Wikimedia). 2 Folkeminner nr. 71 Redaksjonelt Side 4 Redaksjonens spalte Side 5 Artikkelforfattere i dette nummeret Side 6 Norsk Folkeminnelag 100 år
    [Show full text]
  • 3. Folkemusikk Og Religiøse Folketoner
    HOVEDOPPGAVE MUSIKKVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO FRA TRADERING TIL REVITALISERING RELIGIØSE FOLKETONER INGER-HELEN KIIL JENSSEN MAI 2007 FORORD. Ideen til hovedoppgaven kom tidlig i hovedfagstudiet. Det måtte bli noe i tilknytning til min interesse for religiøse folketoner! I tillegg til musikk, er to av mine andre fag norsk og kristendom. Jeg opplever mye slektskap mellom disse tre fagene i dette emnet, og derfor er det også så interessant for meg. Jeg bestemte tema og fikk det godkjent for ca 2 år siden, men så var det å sette igang å skrive, det skulle bli en lang prossess. Det er ikke enkelt å skulle være i arbeid samtidig som man studerer. Har også opplevd en del motgang, bla. alvorlig sykdom i familien, og en nær venninnes død. Men omsider var jeg igang, og det å jobbe med dette emnet er jo så interessant! Plutselig gikk arbeidet veldig greit. At det har gått så bra er takket være mange gode støttespillere! Først og fremst gode intervjuobjekter; Grete Pedersen, Bjørn Andor Drage, Gunnar Eriksson og Henrik Ødegård! Takk til dere! Videre har mange bidratt med gode innspill, til litteratur m.m. Mange andre må takkes; Tor Arne og Siv, for datatekniske ”finesser”, og alle andre som har vært til støtte og hjelp underveis! Råde, 01.05.07. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. ........................................................................................................................................ 4 2. METODEVALG.....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norsk Kulturfond Årsmelding 1980
    6 St. meld. nr. 38 1981 - 82 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1980 Vedlegg 1 Norsk kulturfond Årsmelding 1980 KAPIi iLL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si 16. Lagerekspeditør Håkon Johnsen, Trondheim årsmelding i samsvar med det som er fastsett Varamann: Skoleinspektør Bodil Skjånes av Kyrkje- og undervisningsdepartementet Dugstad, Trondheim (St. prp. nr. 130 for 1964-65, III C, Om an- vendelse av Kulturfondets midler) : Oppnemnde av Stortinget: «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Industriarbeidar Hanna Gjøsund, virksomhet i det foregående år.» Vigra Statsråd Kjølv Egeland, Oslo Varamann: Skodespelar Jack Fjeldstad, Oslo MEDLEMIER AV NORSK KULTURRAD Direktør Knut Berg, Oslo 1977-80 Varamann: Husmor Gerd Råheim, Gåseid Norsk kulturråd er skipa ved stortings- Professor Anton Skulberg, Spydeberg vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964-65 og Arendal. endring ved kongeleg resolusjon av 24. septem- ber 1976. Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Rådet har ni medlemmer oppnemnde ved Professor Edvard Beyer. kongeleg resolusjon og fire medlemmer opp- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- nemnde av Stortinget, alle for fire år. To av sjon : Grafikaren Anne Breivik. dei ni rådsmedlemmene vert oppnemnde ved kongeleg resolusjon etter framlegg frå Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND fastsette av Stortinget 19. juni 1965. (Omsette frå St. prp. nr. 130, 1964-65.) Oppnemade ved kongeleg resolusjon for 197'7-80: Professor Edvard Beyer, 0810* Norsk kulturfond som er skipa i samsvar Varamann Direktør Bjørn Egeland, Oslo med stortingsvedtak av 11.
    [Show full text]
  • Skriftserie Nr 069 Ole Rabliås.Pdf
    2 Innhold Innhold ......................................................................................................................................... 2 Til leserne..................................................................................................................................... 3 FORORD...................................................................................................................................... 4 Ny utgave 2006 ............................................................................................................................ 5 Kilder............................................................................................................................................ 6 Mitt Helgeland.............................................................................................................................. 7 Historikk....................................................................................................................................... 8 Velfjord .................................................................................................................................... 9 Musikksamlere ....................................................................................................................... 12 Bosetning – samkvem – forbindelseslinjer. ........................................................................... 14 Handels – og kirkesteder.......................................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til En Liten Eventyrstund Om Ole Tobias Olsen – En Mann Som Levde Et Eventyrlig Liv Som Også Innbefattet Innsamling Av Eventyr Og Sagn
    Velkommen til en liten eventyrstund om Ole Tobias Olsen – en mann som levde et eventyrlig liv som også innbefattet innsamling av eventyr og sagn. Sagnomsust ble han selv også. Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk men forhåpentligvis med innslag som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme, så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert, tendensiøs og sneversynt. Det første Tanke&Refleksjons punktet vil jeg knytte til noe Kari nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interessent for å se våre egne livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. Tilbake til OT, her kommer eksempel på «mangt annet» . Men jeg kommer til å fortelle mest om OT som Nordlandsbanens far, som prest, som folkeminnegransker, som fotograf og som livskunstner 1 Og hva er så grunnen til at jeg har hørt om OT ? Svaret finnes blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT fra den gang han var organist i kirka. Før vi kommer tilbake til det må vi se på noen andre bilder. Min far var prost i Hadsel og Hadsel var mitt barndomshjem, derfor har jeg «vokst opp» med historier om OT.
    [Show full text]
  • L.M. Lindemans Samling Av Folketoner Og Folkeviser, Eventyr Og Sagn
    L.M. Lindemans samling av folketoner og folkeviser, eventyr og sagn. Egne og andres oppskrifter Ms.8° 1740 Ludvig M. Lindeman: Oppskrifter av folkeviser og sagn. 1 hefte, 103 s. Med språklige rettelser. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187782. Ms.fol. 2128:1 [301b] 23 s. Tekst til nr. 43-45, 56, 56. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187784. Ms.fol. 2128:2 [301c] 8 s. Tekst til nr. 4, 5, 8, 9, 11-14, 20, 27. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187785. Ms.fol. 2128:3 [301d] 36 s. Tekst til nr. 1-60. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187786. Ms.fol. 2128:4 [301e] 6 s. Tekst til Julerægel. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187787. Ms.fol. 2128:5 [302a] 5 s. Tekst til nr. 1-4. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187788. Mus.ms. 723 Ludvig Mathias Lindeman: "Melodier optegnede af Skolelærer Ringnæs paa Stange, reviderede af Ludv.
    [Show full text]
  • Nordlands Trompet
    12 NORDLANDS Returadresse: TROMPET Nordlændingernes Forening Organ for Nordlændingernes Forening Postboks 2645 St Hanshaugen, 0131 Oslo Stiftet 11. oktober 1862 SANGKORETS STYRE Nr. 63 16. årgang Desember 2011 STYRET 2011 Leder: Liv Karin Lande m 95 21 14 88 Formann: Rigmor Eidem p 66 91 94 92 Ravnkollbakken 30, 0971 Oslo § 1 Formål for Nordlændingernes Fagerv. 6, 1454 Fagerstrand e-post: [email protected] Forening er: E_post: [email protected] m 90 61 72 35 Nestleder:Erna Holten m 98 22 01 46 1. Å samle kvinner og menn med interesse Nestformann Per Henrik Kvitblik p 97 57 67 76 Munkebekken 386, 1061 Oslo for Nord-Norge Haugerudhagan 80, 0673 Oslo E-post: [email protected] 2. Å virke for Nord-Norske interesser og E-post [email protected] Sekretær: Arvid Gramstad m 93 41 86 01 utbre kjennskap til vår nordlige landsdel Styremedlem: Liakollveien 26B,1259 Oslo Kari Haug-Warberg m 93 81 78 91 E-post: [email protected] Collettsgt .39, 0456 Oslo Kasserer: Martin L. Steiro p 22 46 09 45 E-post [email protected] Armauer Hansensgt 6, 0455 Oslo Styremedlem: e-post: [email protected] Mia Danielle Movik p 22 11 27 11 Dirigent: Dorte Fiskaa m 91 79 31 17 Ullevålsveien 17 0165 Oslo m 90 74 79 33 Styremedlem: Koret har øvelse hver tirsdag kl 1915-kl 2145 i Bente Holmstad p 67 13 27 93 Sinsen Kirke Lørenveien 13, 0585 Oslo Brenneveien 12 B, 1339 Vøyenenga m 92015671 E-post [email protected] Bankgiro Postbanken 0540 08 46164 Styremedlem: Gunvor Ludvigsen p 22 32 47 12 Hjemmeside: www.mamut.net/nfkor Haugerudvn 82, 0674 Oslo m 93 04 91 58 e-post: [email protected] eller E-post [email protected] [email protected] Vara: Karen Pedersen Berg p 22 14 25 74 Lybekkvn.
    [Show full text]
  • Bilder Fra Tiden Omkring 1940 – 1945
    www.helgeland-historielag.no Årgang 31 Nr.3 2012 Bilder fra tiden omkring 1940 – 1945 På Politimestergår- Det nye styret i Helgeland Historielag valgt den i Mosjøen fant på årsmøte i september 2012 vi mange bilder. Mange av bildene Martin Grønås fra Dønna, Gunnar Breimo fra Alstahaug (1. vara), Olav Håkon Dybvik mangler identitet. fra Terråk, Rigmor Bosness fra Alstahaug og Er det noen av Kjartan Zahl fra Mosjøen. leserne av Helgelen- Ann Kristin Klausen fra Nesna er med i styret, dingen som vet? men var ikke tilstede da styret var samlet i SE OGSÅ SIDE 4-5. Mosjøen. Britt Bosness og Ingvild Dahl er også varamedlemmer. - Se meir på side 7. 2 Om å gå tur med bestefar og nasjonale prøver å sit du med eit nytt nummer av berre snakk om kunnskapsløft og fl eire S«Helgelendingen» framom deg. Det timar i «kjernefag». Vi ser samstundes er ei trykksak som verken er prangande at stadig fl eire urolege ungdomar søker eller omfangsrik, og som ikkje vil selje identitet gjennom fellesskap rundt LEDER: deg noko anna enn gode og kanskje meir eller mindre aparta tankegods og nyttige opplevingar. Vi som no har vidare at kapitalsterke foretak som har overtatt stafettpinnen i historielaget og som einaste mål å auke forbruket i ei har tatt på oss å gje ut bladet, gjer det tid der overfl oden er eit problem, gnir ikkje for å bli rike eller berømte, men seg i hendene. Dette er lett å forstå dei rett og slett fordi vi trur at det arbeid- unge, men det er ei utvikling som eg et som Helgeland Historielag driv, er meiner spesielt lokalsamfunna våre bør direkte samfunnsnyttig og er med på å utfordre.
    [Show full text]
  • Nord-Norge: Skapingen Av Norges Første Moderne Region Einar Niemi
    kapittel 2 Nord-Norge: skapingen av Norges første moderne region Einar Niemi Innledning Regioner har i den seinere tid vært i vinden som aldri før, internasjonalt så vel som her til lands. «Alle» har villet være med på å skape regioner, og «alt» skulle regionaliseres. Vektleggingen av regiondannelse i store deler av verden har naturligvis i stor grad vært inspirert at prosesser i EU og visjonen om «regionenes Europa», med røtter tilbake til 1960-tallet og med gjennombrudd på 1980- og 90-tallet (jf. Jan Erik Grindheims bidrag, med litteraturreferanser). Regionalisering står fortsatt sterkt som politisk program innen EU, men samtidig har det vært en vending i retning av større fokus igjen på nasjonalstaten og med en større nøkternhet i region- politikken, registrert faktisk alt omkring siste sekelskifte (jf. Puhle 2000). Denne tendensen er jo også tydelig i Norge. For de mest ihuga regionale entusiastene må det ha blitt opplevd som et nederlag at den store region- reformen som skulle iverksettes fra 2010, nærmest er blitt skrinlagt. Det er mange grunner til denne vendingen, som strid om geografi og grense- dragning, rivalisering mellom etablerte forvaltningsnivåer, først og fremst fylkeskommuner, men også kommuner og landsdeler, og konkurranse med helt nye regionmodeller, som for eksempel i nord med den samiske regionbyggingen. Nord-Norge egner seg godt som case når det gjelder oppkomst og utvikling av moderne regioner – og også i studium av regional forvitring 35 kapittel 2 og indre oppløsning. Sett i lys av både teori og empiri er Nord-Norge etter alt å dømme et helt spesielt tilfelle her i landet, så spesielt at min tese er at vi her har å gjøre med skapingen av landets første moderne region, gjen- nom en prosess som pågikk i om lag hundre år.
    [Show full text]
  • 09TU05001 Ocr Red.Pdf (9.379Mb)
    rdlandsbanen ,~/. 33/'181) fi~ Elektrifisering Jg modernisering av NORDLANDSBANEN ~I ·,·······1 j.......... ......... ! " TRONDHEIM \\. .' H\ v -·d~,Gntore NSB ~, INFORMASJONSRAPPORT FORORD NSB's forretningside sier at NSB skal utvikle De aktuelle prosjektene som presenteres i konkurransedyktige reisetjenester for ulike rapporten bidrar på denne bakgrunn til opp­ reiseformål og tilsvarende transporttjenester for nåelse--av det overordnede mål for NSB's bedrifter og organisasjoner. Jernbanetransport planlegging: med ansvar for egen kjøreveg skal være kjer­ nen i virksomheten. "Å utvikle en effektiv og konkurranse­ dyktig jernbane med korte reisetider, til­ Bare en kraftig modernisering av hele jern­ fredsstillende frekvens, høy grad av banesystemet og endring av jernbanens struk­ punktlighet, sikkerhet og miljøvennlighet. " tur og rammebetingelser gir en reell mulighet for effektiv utnyttelse av jernbanens fortrinn Omtalen av aktuelle prosjekter i kapittel 4 er som transportmiddel. delt i fem parseller: NSB's styre har med bakgrunn i ovenstående * Trondheim - Stjørdal (og Trondheim - gått inn for at elektrifisering av gjenstående riksgrensen) jernbanenett må prioriteres foran bygging av * Stjørdal - Steinkjer Nord-Norgebanen. * Steinkjer - Majavatn (Nordland grense) * Majavatn - Mo i Rana I denne informasjonsrapporten har NSB be­ * Mo i Rana - Bodø skrevet muligheter for elektrifisering og moder­ nisering av Nordlandsbanen. Elektrifisering av Hvert prosjekt er i tillegg detaljert presentert i Nordlandsbanen og de angitte baneomlegg­ kapittel 6. ingene kan redusere reisetiden med ca. 30%. Samfunnsøkonomisk er det klart lønnsomt å Det er ved innledningene til kapittel 1-5 laget foreta baneomleggingene før elektrifiseringen en ingress som gir kortfattet informasjon om for å få full effekt av denne. For NSB vil elektri­ kapitlets innhold. fiseringen og baneomleggingene bedre økono­ mien mht.
    [Show full text]
  • Nordnorsk Identitet I Nordlændingernes Forening
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Den særegne nordlendingen Grenser, samhold og nordnorsk identitet i Nordlændingernes Forening Ida Furnes Lauveng Masteroppgave ved sosialantropologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Mai 2012 II III Den særegne nordlendingen Grenser, samhold og nordnorsk identitet i Nordlændingernes Forening Ida Furnes Lauveng Masteroppgave ved Sosialantropologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012 IV © Ida Furnes Lauveng 2012 Den særegne nordlendingen Lauveng, Ida Furnes http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V Sammendrag Denne avhandlingen bygger på et feltarbeid i Nordlændingernes Forening våren og deler av høsten 2010. Jeg har forsøkt å vise hvordan samhold og identitet i foreningen kan ses i lys av avgrensningen mot folk sørfra. Det viktigste teoretiske utgangspunktet er Barths (1982) forståelse av etniske grupper og hvordan grensene mellom disse oppstår i møtet med andre. Hans utgangspunkt er at et fokus på dagens grenser mellom grupper setter oss i stand til å forstå prosessene som skaper og opprettholder etniske identiteter. Jeg mener imidlertid at Barths forståelse i dette tilfellet bør suppleres med en diakron analyse av grensemarkeringer mellom nordlendinger og folk fra sør. På denne måten blir det mulig å få et grep om endringen i samholdet i foreningen og hvordan den nordnorske identiteten fremstår. Til dette formålet benytter jeg meg av historiske tekster som beskriver nordlendingen. Disse mener jeg gir gode eksempler på hvordan grensene har blitt markert. Her har nordlendingen blitt beskrevet som forfatternes motsetninger; gjennom sin definisjon av nordlendingen, skaper de sin Andre.
    [Show full text]