Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk med forhåpentligvis innslag av noen momenter som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert og sneversynt. Ole Tobias Olsen og jeg er etter hvert blitt så gode venner at jeg kaller ham bare for Ole Tobias. Det første Tanke&Refleksjonspunktet vil jeg knytte til noe Karin nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interesente for å se våre livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen ….

1 Hvordan ble jeg så venn med Ole Tobias ? Her ligger svaret blant bildene i sakristiet i kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT. Og da blir det nok en personlig anekdote, Oldefar Jørgen Larsen (1843-1925) som i likhet med OT også var organist og lærer i Hadsel hadde i sitt første ekteskap 10 barn – deriblant min bestemor. Så ble han enkemann og pensjonist men vikarierte ett år på en skole utenfor Harstad. Vaskedama ble gravid og oldefar måtte ta ansvar for sine handlinger, giftet seg med henne i en alder av 70 år. De fikk siden 3 barn til og en av dem «halvtante Karen» levde til hun ble 95 år og døde i fjor. Hun kunne fortelle om sin far at han hadde rodd Bjørnstjerne Bjørnson fra Stokmarknes til Hadsel og at faren i 1914 ville se på Jubileumsutstillingen for 100 års jubileet 1814 i Kristiania. Han tok båt til – OT hadde ikke på det tidspunkt fått realisert drømmen sin om Nordlandsbanen – og så syklet han fra Trondheim til – fordi heller ikke Dovrebanen var ferdig . Da var han 71 år ! Vi føler at 1850 er støvete svart/hvit historie, men for halvtante Karen var den bare en generasjon unna !

2 For dere som nå spør «Hadsel hvor er det ?» og for å lage nok en kobling mellom min gode venn OT og meg – et maleri fra den tiden OT var organist og lærer i Hadsel. Bodde i lærerstua og underviste i skolestua. Kirkestedet Hadsel har gitt navn til øya og kommunen. Hadseløya – Vesterålens perle – og for å plassere Vesterålen på kartet – ligger vegg i vegg med Lofoten -vi har alt det naturskjønne som Lofoten har – men bobiltettheten om sommeren er betydelig mindre.

3 Kortversjonen, da jeg fikk overta huset var det heller ikke ytterdører, slik at når det regnet så sto hesten til forpakteren inne i spisestua. Her må jeg legge bånd på meg for ikke å fortape meg i anekdoter knyttet til restaureringen av Klokkergården. Spesielt interesserte kan få en link til et bildespill om restaureringen.

4 Kopi av et postkort som kan kjøpes i alle velutstyrte postkortbutikker. Møysalen det høyeste fjellet på Norges største øy – Hinnøya. Men hvor var vi – jo OTO

5 Han var født på gården Bjellaaneset i Dunderlandsdalen den 18. august 1830 i . Gården ligger få kilometer sør for polarsirkelen, godt og vel 5 mil fra handelsstedet Mo i Rana Forbi gården går elven farlig og stri, og den måtte en over for å komme til naboer, enten en skulle oppover eller nedover dalen. Vei fantes ikke, og fire ganger måtte man over elven. Skulle en til kirken, måtte en dra av sted fredag morgen for å nå fram før presten gikk på prekestolen søndag. Hjem kom en først sent på dagen tirsdag.

6 Faren var gift to ganger. I sitt første ekteskap hadde han 10 barn. I sitt 2. ekteskap hadde faren også 10 barn hvorav Ole Tobias var barn nr. 3. 15 av barna vokste opp. Mellom den eldste og den yngste var det 38 års aldersforskjell.

Går en bakover i slekten på farssiden, så finner en Gregorius Andresson, lendermann hos kong Håkon den gamle og gift med hans datter Cecilie. Altså hadde OTO kongelig blod i årene.

Ole Tobias viste tidlig gode evner og stor leselyst, og foreldre og søsken hjalp han. Faren spilte fiolin og moren var også musikalsk. I hjemmet ble det sunget mye, mest religiøse sanger, og en tid bodde også Hans Nilsen Hauge der, på en av sine vandringer nordover.

Faren var den første som lærte ham å lese. Og lese ble han riktig glad i. Kom han over en bok, slukte han den straks, hva den så enn handlet om. I hjemmet var jo ikke mange bøkene. Det var bibelen, som Ole Tobias skal ha lest før han begynte på skolen.

Skolegangen var 3 år, 3 dager i 3 ukers omgangsskole i 3 år. Til sammen skulle dette bli 3 x 3 x 3 år = 27 dagers skolegang. I våre dager er grunnskolens «normalskoleår» 190 dager x 10 år = 1 900 + videregående 190 x 3 = 570. Tar man så med 3 årig videregående blir det totalt ca 2500 dager - en faktor på nesten 100.

Personlig observasjon fra datamaskinens steinalder til i dag. Den datamaskinen som ble brukt i det første blodbanksystemet på AHUS var en Nord-10 fra Norsk Data. Dagens datamaskiner man får kjøpt på samvirkelaget er 100 000 ganger raskere og dersom dette skulle innvirket på arbeidsdagens lengde, skulle arbeidsdagen nå vært ca 0.27 sekunder lang. Er det fortere, mere, større som er de viktigste og eneste faktorer ?

7 Tobias ble hjemme til han var 14 ar gammel og skulle gå for presten. Da begynte hans reise fra torv til tårn. Ungdommen fra Bjellanes og de andre garder inne i dalen måtte bo på Mo under konfirmasjonsforberedelsen. Presten så straks at han hadde for seg en riktig gløgg gutt med evner utover det alminnelige. Også etter konfirmasjonen gav presten ham en del undervisning.

Han ble så flink at han 17 år gammel ble beskikket som omgangsskolelærer. Lønnen var 20 daler (80 kroner) om året. Hertil kom så fritt opphold på gårdene.

8 Reisen fra torvtakhus til tårntakhus fortsatte med reise nordover da han som 21 åring kjøpte sammen med en kamerat, som også skulle til lærerskolen i Tromsø, for seks daler en seksring. Ole Tobias begynte i den nederste klassen på lærerskolen. Men etter en ukes tid syntes bestyreren at det ville være bortkastet tid for ham å gå videre der, og sa ble han flyttet opp i øverste klassen. Tok avgangseksamen med beste karakter, den flinkeste av alle. Men da kameraten ikke var ferdig på lærerskolen — andre brukte jo to til tre ar for å komme igjennom den — ble hans part i båten innløst. Denne gang hadde han tre «passasjere: minarister, som også skulle hjem. Han solgte baten i god stand til den tidligere eier og fikk de 6 dalerne igjen.

Som 22-åring ansatt som lærer og organist i Hadsel. Fikk årslønn som lærer 20 daler og som organist 30 daler. Han skaffet seg bi-inntekter på ymse måter. Han fungerte som vaksinatør, reiste rundt med folketellingslister, stemte pianoer og reparerte ur. Samstundes som han stiftet sangforeninger i bygden lærte han de fiskere som drev gardsbruk å ta vel vare på bondens gull. De måtte grøfte sine myrer og gjødsle jorden godt. De måtte ikke bygge fjøsene slik at gjødselen gikk ut i fjæra og ble skyllet bort av sjøen. Det sies at mange fulgte hans rad og fikk mange dobbelt utbytte av jorden sin. Er dag fikk han brev fra Kristiania. Han var blitt headhuntet som lærer ved Ankerløkken folkeskole og reiste sørover med 400 daler i lommene. Godt gjort når lønna disse 4 årene utgjorde bare 200 daler .

9 Som 26 åring ansatt ved Ankerløkken folkeskole. Han begynte straks å lese til artium, forlot folkeskolen og begynte som timelærer ved Nissens latin- og realskole. Her var han i 2 år før han sa opp og begynte å studere.

Det var ofte å sitte til langt ut på natten med lesningen.

Når Ole Tobias da ble så trett at han hadde vanskelig for å holde øynene oppe, dyppet han hodet i kaldt vann.

Man sa ofte om de studenter som hadde begynt som seminarister, at de kunne holde ut tretti arbeidstimer i døgnet !

30 år gammel ble han student, 36 år gammel var han utdannet prest. Han søkte på en del prestekall, men fikk ingen ansettelse som prest – selv om han var eneste søker. Han var nok for «utradisjonell» for den norske kirke den gang.

37 år gammel ansatt som assistent ved konstruksjonskontoret i Statens Jernbanevesen. På grunn av sin allsidighet kunne han også ta en del bijobber, han var pianostemmer, urmaker og fotograf.

Han studerte også videre, fulgte forelesninger i mineralogi og kjemi, og forelesninger på Kunst- og Tegneskolen og studerte språk.

Han fikk derfor et godt utbytte av en 2 måneders reise til Tyskland, Frankrike og England der han spesielt studerte jernbaneutbyggingen.

10 Under sitt opphold som lærer i Hadsel, forteller Ole Tobias, hadde han fatt øynene opp for hvilken herlig næring fisken var. Med sorg og forbauselse så han hvilke veldige masser av den som gikk til spille på grunn av at det ikke var marked nok. Og hvor latterlig lav var ikke prisen. Det ble altfor lite fortjeneste for fisker ( Ref verdikjeden fra fiskeren med blåfrosne fingertupper som drar fisken opp fra dypet til fiskehandleren i Bogstadveien som flytter fisken fra bakrommet til kjøledisken) En måtte se til å fa fisken ut på verdens- markedet. Men med datidens samferdselsmidler lot det seg ikke gj0re. Noe bedre transportmiddel enn dampskip kunne jo ikke tenkes. Da var det at Ole Tobias under et bes0k på verdensutstillingen i London, på hans før omtalte utenlandsreise i 1862, på en jernbanestasjon fikk se flere vogner fullastet med fersk fisk. Ved å undersøke saken fikk han vite at fisken var sendt på den maten like fra Skottland og Doggerbank. En jernbane må vi ha for å bringe nordlandsfisken ut på verdensmarkedet. Men hvor la dette som best? Ubetinget i Russland. Han fikk også rede på at fiskeprisene i Russland var atskillig høyere enn Norge. Utbyttet av Lofotfisket var i den tid 6 millioner kroner om året, men den samme fisken ville i fersk tilstand gi 138 millioner kroner. Bredsporet første klasses hurtigtogsbane, ville anleggskostnaden, havneanleggene innbefattet dreie seg om 47 millioner kr. Ville forrente anleggskapitalen med 3.5 prosent. Utsettelse med å bygge Nordlandsbanen kostet landet etter en moderat beregning over 6 millioner spesidaler ( 24 mill kr) om året bare pga Lofotfisket. I 1872 skrev han en artikkel i Morgenbladet ”Om en jernbaneforbindelse mellom og St.Petersburg over Haparanda”. Artikkelen vakte stor interesse, og den svenske jernbanedirektøren kom til Christiania for å konferere med han. Også i den utenlandske presse ble man oppmerksom på saken. I verdensbladet «Times» var det en som ville ha banen satt i arbeid snarest mulig. Men han ville lenger enn til St. Petersburg. Banen burde føres til Peking og Asias østkyst med sidelinjer til Calkutta og Bombay. Vi ser at han var langt forut for sin tid, ja, sogar forut for vår tid. Som ansatt i jernbanen arbeidet han målbevisst for at det skulle bygges jernbane nordover. Men det skulle gå mange år før det 17. november 1923 ble vedtatt at Nordlandsbanen skulle bygges til Bodø. Men i alle disse årene fra 1872 til 1923 arbeidet han iherdig for Nordlandsbanen, og han er med rette blitt kalt Nordlandsbanens far.

11 Som teknisk fotograf gjorde han forsøk med lystrykk. Etter iherdig arbeid lyktes det ham å «oppfinne» den såkalte blåkopiering, som en sparte mange penger med. Oppfinnelsen vakte oppmerksomhet Også utenfor landet. Utlendinger kom hit for å se den, og dem matte Ole Tobias ta seg av. Snart ble blåkopieringen brukt av alle ingeniør- og arkitektkontorer Noen særegen godtgjørelse for oppfinnelsen fikk han ikke. Han gjorde vel heller ikke krav på det. Og hva er vel oppfinnelsen av ostehøvelen i forhold til dette ? Et raskt søk på nettet hvem som er oppfinneren av blåkopi ga ikke noe entydig resultat. Wikipedia:In 1861 Alphonse Louis Poitevin, a French chemist, found that ferro-gallate in gum is light sensitive.[2] Light turns this to an insoluble permanent blue. A coating of this chemical on a paper or other base may be used to reproduce an image from a translucent document. The ferro-gallate is coated onto a paper from aqueous solution and dried. The coating is yellow. In darkness it is stable for up to three days. It is clamped under glass and a light transmitting document in a daylight exposure frame, which is similar to a picture frame. The frame is put out into daylight requiring a minute or two under a bright sun or about ten times this under an overcast sky. Where ultra-violet light is transmitted the coating converts to a stable blue or black dye. The image can be seen forming, when a strong image is seen the frame is brought indoors and the unconverted coating, under the original image, is washed away. The paper is then dried. The result is a copy of the original image with the clear background area rendered dark blue and the image reproduced as a white line. The image is stable. The contact printing process has the advantage that no large-field optical system is required. A further advantage is that the reproduced document will have the same scale as the original. Another quality is that the dark blue background makes it difficult to add new information to the print (such as recording as-built changes); a blueprint cannot easily be altered—depending on the situation, this can be either a strength or a drawback. Since the paper is soaked in liquid during processing, a minor change of scale can occur,and the paper can also become brittle. Engineering drawings often are marked to remind users not to rely on the scale of reproductions.[3]

12 Holcks system, laget etter sogneprest Ole Tobias Olsens anvisning. Den 18. juni 1862 fikk nordmannen Olaus Krøger Holch patent på en kamerakonstruksjon for våtplatemetoden. Prinsippet var basert på at den fotografiske platen skulle gjøres lysfølsom, eksponeres og fremkalles inni selve kameraet, uten bruk av mørkerom. Med et slikt kamera kunne man ta bilder utenfor atelieret uten å måtte trekke med mørkeromstelt. Holcks patentkamera ble bygget i flere størrelser i 1860- årene. I senere kameramodeller ble det også gjort en del modifikasjoner. Blant de mange som benyttet Holcks patentkamera har særlig sogneprest Ole Tobias Olsen utmerket seg. Holchs patent er det første innen fotografi i Norge og bidro til å skape grunnlag for amatørfotograferingen i Norge. O. K. Holck døde i 1876, før tørrplaten ble introdusert.

13 Fartet fra ca. 1863/64 til 1883 rundt på trehjulsykkel i Christiania og omegn og fotograferte, Oppfinner av blåkopiering.. Hans våtplatekamera som han bl. a. hadde med seg over fjellet da han gikk opp traseen for den fremtidige Nordlandsbanen, er forært Norsk Teknisk Museum av hans sønn. Norsk Teknisk Museum har flere av hans kameraer. Han fotograferte med Holck's systemkameraer. Ett av dem er et kjempekamera, som i seg selv er så stort og tungt at selve hensikten med systemet (å slippe en større oppakning som mørkeromstelt o. l.) blir parodisk. Han hadde også stereokameraer basert på samme prinsippet.

14 Masse megapixel Optikken som ble brukt den gang hadde best skarphet i midten av bildet.

15 Legg merke til mann med flosshatt Og Akevitt midt på blanke formiddagen !

16 Etter all akevitten måtte noen legge seg nedpå.

17 Lørenskog ?

18 Side 54 i «Norske folkeeventyr og sagn» «Govætten Perpaalsa hyser Svensk-Henrik» http://www.nb.no/nbsok/nb/2c59ff72bd13b29b58810981785943b2?index=0#0

«For henved hundrede aar siden færdedes i Dunderlandsdalen en svensk mand, Henrik, almindelig kjendt under navnet »Svensk-Henrik«. Denne mand saa og hørte jevnlig de underjordiske. Han kjendte deres opholdssteder og blev altid vel mottat, naar han av og til besøkte dem. Han roste dem for deres hjaelpsomhet og talte ofte om govaetten Perpaalsa, og om, hvorledes denne engang hjalp ham, da det i en snarvending knep som værst. . . . Han gik hurtig bak stenen, banket paa hos sin gode ven, Perpaalsa, og bad indtraengende om ly og skjul hos ham saalaenge, og her forregnet han sig heller ikke. Stenen blev lukket op, Henrik smuttet ind, og stenen lukkedes efter ham. Han satte sig ned inde i stenen og kunde naa i god ro og mak gjennem en spraekke peke lang naese til lensmanden, som netop strøk tæt forbi, men snart efter maatte vende om med uforrettet sak. Henrik var som sunket i jorden like for deres øine.»

19 Nærmest en «fjøsnisse» ?

20 Folketonar få Nordland – nr 138, 133

21 Ble etter 27 år i hovedstaden som 53 åring ansatt som prest til han søkte avskjed i 1904 som 74 åring. I prestegjeldet bodde 1000 mennesker. Bygden ble den tid betraktet som den reneste avkrok, ikke til a leve i for siviliserte mennesker. Vinteren er lang og hard med opptil førti til femti graders kulde.Hvor n0dig ban enn ville, sier ban, matte ban også være den som sørget for folkehelsen. Kvaksalver var han ikke, men i sitt rikholdige husapotek fant han alltid den medisin sm passet for tilfellet. Sa var han meteorologisk observatør, urmaker, mekaniker, snekker m Ved noen av disse veiene som ble bygd hadde en det sjeldne syn at sognepresten foretok utstikingen i marka.

22 Solvaagtind set fra Junkerdal Gaard – http://www.nb.no/nbsok/nb/4c3042f4c7a6fe2de851cd5c58b63a46?inde x=0#0 Mennesker i naturen

23 3D- bilder er ikke noe nytt !

24 Teateroppsetting i naturen

25 Edvard Munch «Livets dans»

26 «Tanke&Refleksjon» Forskjell på foto(kunst) og malerkunst ? Fografiet 'Rhein II' lavet af Andreas Gursky er verdens dyreste foto efter det blev solgt for svimlende 23 mill. kroner på enn auktion hos auktionshuset Christies i New York. Skrik ble solgt for nesten 700 mill

27 28 29 30 31 Jeg har ikke tenkt å prøve å påstå at Ole Tobias hadde noe med «Mona Lisa» å gjøre. Han var imidlertid et multi-talent og kanskje Nord-Norges svar på han derre italieneren Leonardo da Vinci ?

Ole Tobias Olsen stod med føttene godt plantet der han hadde trått barbeint i gresset hjemme nord på Helgeland, hode og hender brukte han kreativt og med stor integritet i bymiljøet sørpå.

Hallgeir Eldstad som har skrevet om OT i Norsk Biografisk leksikon sier det slik: «Ole Tobias Olsen var ein fargerik person, med kraftfull røyst og ramsalte replikkar. Han var ein meister til å fortelle skrøner, oftast med lokalpatriotisk poeng og ein ikkje alltid løynd brodd mot “søringane”. Det vert framleis fortalt anekdoter om han, som til dømes om da han avslutta ei preike over temaet “Jesus stiller stormen” med å argumentere for at dette mirakelet ikkje hadde vore naudsynt dersom disiplane hadde nytta ein skikkelig ranværingsbåt!»

32 Jeg skal avlutte i en lokalpatriotisk tone med et dikt som Lars Saabye Christensen har skrevet. Bodde på Sortland som er nabokommunen til Hadsel i en årrekke

Månen over Møysalen

Lysene på Times Square er puslete i forhold og Eifeltårnet krymper

Petersplassen er bare et stoppested og den kinesiske mur et hagegjerde

Karl Johan er en sti under himmelen og La Scala en oppbevaringsboks

Pyramidene blir ikke mye å skryte av og Louvre er en rammebutikk

Uansett hvor jeg befinner meg i verden skal jeg ta beina fatt For å se månen over Møysalen inatt

33