Nordlands Trompet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Kunnskapsdepartementets Historie
1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering. -
08-15-14 Digital.Indd
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts Taste of Norway « Å eg veit meg eit land langt der Like cooking Fossum’s latest oppe mot nord, med ei lysande thriller reviewed strand mellom høgfjell og fjord. » fish in a bag Read more on page 15 – Elias Blix Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 125 No. 28 August 15, 2014 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy A DIY tour of Norway’s fjords DONALD V. MEHUS New York The fjords of Norway stand The tour begins by train in the morning cost line the route. Just be sure to make high on lists of the great natural from either Oslo (headed west) or Bergen your lodging reservations in advance. wonders of the world. Who has not (headed east) to the middle of Norway. As I have taken this particular fjord and dreamed of visiting the majestic though you have not had a wealth of beauti- mountain tour a number of times, and Sognefjord, the country’s longest ful scenery at the very start, then the won- for the most part I did not need to make and mightiest? Or the spectacular derfully scenic route winds by boat and bus transportation reservations in advance. I Geirangerfjord with its magnificent up north through the center of the country to just boarded train, boat, or bus with ticket view from Flydalsjuvet, with cruise Sognefjord, then farther on to Geirangerfjord in hand, and away we went. However, it’s ships ever plying its still waters? and Åndalsnes and so by train back to Oslo. -
Kirkemusikksenter Nord (Kin) Har Til Formål Å Være Et Ressurs- Og Kompetansesenter for Kirkemusikerne I Nord-Norge Og Det Kirkemusikalske Arbeid I Landsdelen
Kirkemusikksenter Nord Årsmelding for 2011 2 Kirkemusikksenter Nord Årsmelding for 2011 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 3 1. Styre og representantskap ................................................................................................................. 4 1.1 Styrets virksomhet .................................................................................................................... 4 1.2 Representantskapets virksomhet ............................................................................................. 4 1.3 Administrasjonen ......................................................................................................................... 6 2. Aktivitet ........................................................................................................................................... 6 2.1 Virksomhet i forhold til målsettinger i vedtektene ................................................................... 6 2.1.1 Å arbeide for videreutvikling og faglig oppdatering av kirkemusikere, drive nettverksBygging og samordne kirkemusikalske tiltak ................................................................... 6 2.1.2 Å arbeide for rekruttering og opplæring innen kirkemusikk, og fremme engasjement og samvirke mellom amatører og profesjonelle ................................................................................. 7 2.1.3. Å dokumentere og informere om kirkemusikk, -
Magnus Brostrup Landstad - Vita.______34
M a g n u s B r o s tr u p L a n d s ta d 1802 -1880 - en av 1800-tallets store nasjonsbyggere - - samlet folkeviser fra Øvre Telemark - - laget vår første norske salmebok - I dagens Norsk Salmebok har han 25 originale salmer og 44 oversatte Fortalt av Arne Nygaard, Stathelle vinteren 2012 1 Innhold Innhold _______________________________________________________________________ 1 Forord________________________________________________________________________ 2 Foreldrene ____________________________________________________________________ 3 Årene i Måsøy og Øksnes i Vesterålen ______________________________________________ 4 Krig __________________________________________________________________________ 5 Flyttingen til Vinje i Telemark ____________________________________________________ 7 Arven fra mor og far. ____________________________________________________________ 9 Barne- og ungdomsår i Telemark _________________________________________________ 10 Studieår og forlovelse - res.kap. i Gausdal og giftermål _______________________________ 12 1830-årene - en nasjon som arbeider for å finne seg selv.______________________________ 15 Tilbake til Telemark - Sogneprest i Kviteseid og Seljord _______________________________ 16 Samler folkeviser ______________________________________________________________ 17 Olea Crøger __________________________________________________________________ 20 Ludvig Mathias Lindeman_______________________________________________________ 22 Den norske salmeboka blir til ____________________________________________________ -
Nye Koblinger Godsgiganten Green Cargo Vurderte Å Legge Ned Godstransporten Til Norge
NR 3•2012 Nye koblinger Godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten til Norge. Takket være koblingen til flere mindre, norske aktører ser de allerede bedring i resultatene. SIDE 4–10 SIgnaler Innhold Temaer i tiden 32 Det er to temaer som har dominert debatten etter at transport- Skyhøy etatene la fram forslaget til nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Det ene er interCity, der spørsmålet om når og hvor markedsandelen på gods fra Øst landet raskt de tre interCity-strekningene kan stå ferdig utbygd, har til bodø er skyhøy vært det sentrale. Det andre er godstrafikk, der omtalen har på nordlands- vært preget av at utviklingen går i feil retning, og at det er banen, men 50 års- nødvendig med tiltak for å sikre mer godstrafikk på jernbane. jubilanten har nok av utfordringer. i klimameldingen, som nylig ble lagt fram, peker regjeringen på de samme to temaene, og lover at det i forbindelse med NTP en ny jernbaneforbindelse til Oslo skal legges fram en framdriftsplan for utbygging av interCity- gjør Holmestrand til en attraktiv 14 havneby, og nå dobles bygnings- forbindelsene i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting Ny togby massen i sentrum … av når de ulike strekninger kan ferdigstilles. samtidig vil regje- ringen legge fram en samlet godsstrategi hvor det blant annet legges til rette for overgang fra godstransport på vei til trans- port på sjø og bane. i strategien skal det legges til rette for knutepunkter som letter overgangen fra vei til bane. jernbanemagasinet har i denne utgaven saker rundt begge temaene. gjennom en reportasje fra Holmestrand får vi innblikk i hvordan byen nå legger til rette for å utnytte de mulighetene en ny og raskere jernbane gir, og der ikke minst betydningen av gode knutepunktløsninger trekkes fram. -
Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede -
Beskrivelse Av Leia Kortversjon.Pub
Støttes av Prosjektet Støttes av 2 Velkommen som pilegrim fra Trondenes til Nidaros Nidaros domkirke har alltid vært det viktigste pile- grimsmål i Norge. Fra sør er pilegrimsleden etablert og gått opp fra Oslo. Fra Sverige er kommet en pile- grimsled og det har også blitt etablert en pilegrimsled fra vest. Nå vil vi legge til rette ei lei fra nord. Tilk- nytninga mellom Nidaros og de nordlige landsdelene har alltid vært der, og det sies at Nidarosdomen ble bygd av tørrfisken fra nord. Soknepreste- ne i flere av de nordlige kirkene var også en del av presteskapet i Nidaros. Trafikken på kysten gikk med båt. På rekke og rad ligger middelalderkir- kene langs kysten og er også i dag viktige hellig steder. Det er på tide at også vi her i nord får markert pilegrimsleia. Den har sin naturlige start på Trondenes. Her troner den store middelalderkirka med sterk befestning rundt seg. Her har en funnet støpeform for pilegrimsmerke med hellig Olav på, og her utspant det seg noe av forspillet til Olavs død på Stiklestad. Nedover kysten kan vi besøke middelalderkirker i Steigen, Bodin, Gildeskål, Dønnes, Herøy, Alstahaug, Brønnøysund, Nærøy, Brek- stad og borga på Austrått før en seiler inn til Trondheim. Men vi får også oppleve en av Norges fineste kyststrekninger med stor- slått natur og spennende historie. Her er mange andre kjente kirkesteder, her er fjellene, fjordene og isen. Her har to av våre største salmediktere hatt sine røtter. De har gitt oss salmer med bilder nettopp fra naturen med de store spenninger. Petter Dass og Elias Blix har på hver sin måte farga salmeskatten vår. -
Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020
Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 NFLs styre 2019 – 2020 Leder Kathrine Klinkenberg Nestleder Åmund Norum Resløkken Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet Styremedlemmer i 1920 og er Norges eldste bokklubb. Camilla Christensen Laget gir ut bøker om immateriell og Erik Henning Edvardsen muntlig kulturarv, som eventyr, sagn, Line Esborg skikker og folkeviser. Jorun Hermansen Dirk Johannsen Medlemsskap i Norsk Folkeminnelag Eirik Kristoffersen koster 400 kr i året. For dette får Hannah Kristine Lunde medlemmene årets bok i NFLs skrift- Emilie Ruud serie og 1–2 nummer av medlemsbladet Folkeminner årlig. I tillegg får man kjøpe Revisor bøker i NFLs skriftserie til svært Svein Erik Flåtten gunstig medlemspris. Nettredaktør NFL har ca. 350 medlemmer: Eirik Kristoffersen enkeltpersoner, biblioteker, forsknings- institusjoner og museer i de nordiske Folkeminner landene, samt Tyskland, Nederland, er Norsk Folkeminnelags medlemsblad. England og USA. Bladet utkommer inntil to ganger årlig og sendes gratis til medlemmene. Kontakt [email protected] Redaktør: Jorun Hermansen Redaksjon: Norsk Folkeminnelag Erik Henning Edvardsen c/o Kulturvernforbundet Hannah Kristine Lunde Øvre Slottsgate 2B Kathrine Klinkenberg 0157 Oslo Grafisk formgiving: Kathrine Klinkenberg Nettside www.folkeminner.no Forside: Codex Manesse, Reinmar der Fiedler, Lik oss gjerne på Facebook og Instagram! 1305-1315 (Wikimedia). 2 Folkeminner nr. 71 Redaksjonelt Side 4 Redaksjonens spalte Side 5 Artikkelforfattere i dette nummeret Side 6 Norsk Folkeminnelag 100 år -
![GENEALOGIES LOMEN [Ringstad], BRANDT and JOYS FAMILIES](https://docslib.b-cdn.net/cover/0087/genealogies-lomen-ringstad-brandt-and-joys-families-2110087.webp)
GENEALOGIES LOMEN [Ringstad], BRANDT and JOYS FAMILIES
GENEALOGIES of the LOMEN [Ringstad], BRANDT and JOYS FAMILIES Compiled By G. J. £OMEN Northfield, Minneso~ U. S, A. Mohn Printing Company, Publishers 1929 THE LOMEN-BRANDT-JOYS FAMILY HISTORY JUDGE G. J. LOMEN, L. XIII (12) PUBLISHERS' NOTE On account of the circumstances under which this History of the Lomen-Brandt-Joys Families has been published, a word from the pub lishers ·-may be in order, in addition to the introduction by the author, Judge Lomen. The outline and much of the material, particularly that_ dealing with the early history of the three families, is the work of Judge Lomen, who had the compilation of the book well under way in the spring of 1928, when .on a visit to the States he had hoped to complete the collection of data and have the book printed. Being called back to his judicial duties in Alaska sooner than expected, he was, however, unable to finish the task, and so left his manuscript with the Mohn Printing company with directions to complete the collection of inissing data and to arrange the material according to best judgment. This situation naturally presented some difficulties, .but the publishers have nevertheless found the task a very interesting one, and their hope is that the volume which is here presented may in a measure meet the ex- pectations of Judge Lomen. · The great distance between Northfield and N om~ and the difficulties' of communications have made consultation upon the various phases of the work difficult, and the result is· that £'(jf inuch of the arrangement and some of the material the publishers must. -
3. Folkemusikk Og Religiøse Folketoner
HOVEDOPPGAVE MUSIKKVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO FRA TRADERING TIL REVITALISERING RELIGIØSE FOLKETONER INGER-HELEN KIIL JENSSEN MAI 2007 FORORD. Ideen til hovedoppgaven kom tidlig i hovedfagstudiet. Det måtte bli noe i tilknytning til min interesse for religiøse folketoner! I tillegg til musikk, er to av mine andre fag norsk og kristendom. Jeg opplever mye slektskap mellom disse tre fagene i dette emnet, og derfor er det også så interessant for meg. Jeg bestemte tema og fikk det godkjent for ca 2 år siden, men så var det å sette igang å skrive, det skulle bli en lang prossess. Det er ikke enkelt å skulle være i arbeid samtidig som man studerer. Har også opplevd en del motgang, bla. alvorlig sykdom i familien, og en nær venninnes død. Men omsider var jeg igang, og det å jobbe med dette emnet er jo så interessant! Plutselig gikk arbeidet veldig greit. At det har gått så bra er takket være mange gode støttespillere! Først og fremst gode intervjuobjekter; Grete Pedersen, Bjørn Andor Drage, Gunnar Eriksson og Henrik Ødegård! Takk til dere! Videre har mange bidratt med gode innspill, til litteratur m.m. Mange andre må takkes; Tor Arne og Siv, for datatekniske ”finesser”, og alle andre som har vært til støtte og hjelp underveis! Råde, 01.05.07. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. ........................................................................................................................................ 4 2. METODEVALG..................................................................................................................................... -
Bibelomsetjaren
BIBELOMSETJAREN «No tek du Bibelen, so greider eg Homer.» A. O. VINJE til Elias Blix 1869 Frå 1881 fekk Det Norske Samlaget statstilskot til omsetjing av Bibelen til nynorsk. Elias Blix var no blitt professor i hebraisk, og tok på seg arbeidet så sant Ivar Aasen ville vere med. Året etter hadde dei to gjort ferdig Romarbrevet og gjekk så laus på Johannesevangeliet. I 1884 blei Blix kyrkjeminister. Aasen fekk då med seg Matias Skard og Johannes Belsheim i staden. I 1889 var Det nye Testamentet ferdig. Då var Blix ute av poli- tikken. Med liv og sjel hjelpte han også til med omsetjing av Nytestamentet til dansknorsk i 1890-åra. «Hadde me fengje ei slik umsetjing paa reformasjonstidi, so hadde mangt vore annarleides i Norig no, og Etter Pontoppidans forklaring frå 1737 kom det mange store og små katekismar på dansk og dansk-norsk. Elias Blix fekk ut den iser vilde det sét annarleides ut ved første på nynorsk i 1891. Den blei trykt i over 100 000 eksemplar. mang ei daudsseng.» IVAR AASEN til Elias Blix 1889 STATSRÅDSMAKT Elias Blix var statsråd i Johan Sverdrups Venstre-regjering 1884 – 88 (med sete i Stockholm 1885 – 86). Han brukte makta si: støtte til ei billeg utgåve av Andreas Austlids ABC-bok, midlar til kurs i nynorsk for lærarar i folkeskulen og ikkje minst jamstellingsvedtaket i Stortinget 12. mai 1885. Framlegget om å jamstelle det nye landsmålet med dansknorsk var blitt utforma i samråd med Arne Garborg og statsråd Elias Blix. Kyrkje- og undervisningsminister Blix sytte for statsstøtte til bygging av bedehus i fleire fiskevær nordpå, som her i Kabelvåg. -
Norsk Kulturfond Årsmelding 1980
6 St. meld. nr. 38 1981 - 82 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1980 Vedlegg 1 Norsk kulturfond Årsmelding 1980 KAPIi iLL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si 16. Lagerekspeditør Håkon Johnsen, Trondheim årsmelding i samsvar med det som er fastsett Varamann: Skoleinspektør Bodil Skjånes av Kyrkje- og undervisningsdepartementet Dugstad, Trondheim (St. prp. nr. 130 for 1964-65, III C, Om an- vendelse av Kulturfondets midler) : Oppnemnde av Stortinget: «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Industriarbeidar Hanna Gjøsund, virksomhet i det foregående år.» Vigra Statsråd Kjølv Egeland, Oslo Varamann: Skodespelar Jack Fjeldstad, Oslo MEDLEMIER AV NORSK KULTURRAD Direktør Knut Berg, Oslo 1977-80 Varamann: Husmor Gerd Råheim, Gåseid Norsk kulturråd er skipa ved stortings- Professor Anton Skulberg, Spydeberg vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964-65 og Arendal. endring ved kongeleg resolusjon av 24. septem- ber 1976. Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Rådet har ni medlemmer oppnemnde ved Professor Edvard Beyer. kongeleg resolusjon og fire medlemmer opp- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- nemnde av Stortinget, alle for fire år. To av sjon : Grafikaren Anne Breivik. dei ni rådsmedlemmene vert oppnemnde ved kongeleg resolusjon etter framlegg frå Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND fastsette av Stortinget 19. juni 1965. (Omsette frå St. prp. nr. 130, 1964-65.) Oppnemade ved kongeleg resolusjon for 197'7-80: Professor Edvard Beyer, 0810* Norsk kulturfond som er skipa i samsvar Varamann Direktør Bjørn Egeland, Oslo med stortingsvedtak av 11.