DOCSLIB.ORG

Fauske Kommune Innstilling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fauske Kommune Innstilling 1- FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR JouralpostID: 12/7744 I I Arkiv saklD.: 12/797 I Saksbehandler: Berit Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Formannskapet . Sak nr.: 139/12 I FORMANNSKAP II I Dato: 24.09.2012 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE 2. KVARTAL 2012 Vedlegg: L. Brev fra Norges Blindeforbund datert 25. juni 2012 2. Brev fra Foreningen for human narkotikapolitikk datert mai 2012 3. Brev fra Norsk Fosterhjemsforening Nordland datert 03.06.2012 4. Brev fra NKS Veilednigssenter for pårørende i Nord Norge AS datert 19. april 2012 5. Brev fra Fauske Helsesportslag datert 15. april 2012 6. Brev fra MARBORG datert 12.04.2012 7. Brev fra Nordlreningemes forening datert 15.03.2012 Sammendrag: Det har kommet inn 7 søknader om støtte i løpet av 2. kvaral 2012. Det er tiltak med stort engasjement. Rådmanen har vurdert søknadene, men har ikke funet å kune prioritere dem og anbefaler at formanskapet avslår søknadene. Saksopplysninger: Søker: Formål: Evnt. Beløp L. Norges Blindeforbund Søker om støte ti oppgradering og vedlikehold av Kr. 15.000,- Evenes syns- og mestringssenter. 2. Foreningen for human Ber om økonomisk tilskudd til bruerorganisasjon for Ike oppgitt narkotikapolitik styrking av bruermedvirkning på kommunalt nivå 3. Norsk Fosterhjemsforening Er om støte til familiesamling i Sulitjelma. Ikke oppgitt Nordland 4. NKS Veiledningssenter for Ber om støte til drift av senteret i 2013 Kr. 20.000,- pårørende i Nord Norge AS 5. Fauske Helsesportslag Ber om støte til utbedring/reparasjon av fembøringen KL,10.000,- ((Fauskværingem) . 6.MAORG Ber Om støte til bruerorganisasjonen for mennesker i Kr. 20.000,- rehabilitering med metadon eller-8ubute*. 7. Nordlændingemes forening Ber om bidrag tijubileumsmarkering 13. oktober Kr. 2.000,- 2012 INNSTILLING: De foreliggende søknader om økonomisk støtte avslås. 1----- i I Even Ediassen rådmann ,,- Fauske kommune vi Helsesjef siv Johansen Klasseríng Postboks 93 J.IO S.IO 8201 Fauske L ~i S- l5 ~l \ d-1.3: 9-= j 25. juni 2012 Søknad om midler til oppgradering og vedlikehold av Evenes syn- og mestringssenter Norges Blindeforbund har siden 1969 drevet rehabiliteringssenteret Evenes syn- og mestringssenter i Bogen i Ofoten. Senteret har gjennom årene utviklet et svært godt rehabiliterings- og habiliteringstilbud og er i dag det eneste tilbudet i sitt slag til innbyggere i Nord-Norge med en synshemming. Målet vårt er å nå ut med vårt tilbud til flest mulig synshemmede i vår landsdel og hvert år har vi i overkant av 4000 gjestedøgn. I gjennomsnitt har 2,65 % av innbyggerne i hver kommune så dårlig syn at de er definert som synshemmet. Det betyr at statistisk beregnet, så er det ca. 252 synshemmede i din kommune som vil trenge opplæring i bruk av spesielle hjelpemidler og nye teknikker for å kunne fungere optimalt i hverdagen. Vi kan hjelpe kommunen å spare penger! At mennesker med nedsatt syn får tilbud om rehabilitering er økonomisk lønnsomt for kommunen. Gjennom vårt tilbud bidrar vi til at mennesker som mister synet i yrkesaktiv alder kan fortsette i jobben sin eller omskoleres til et annet yrke. De som får svekket syn i høy alder vil etter opphold hos oss oppleve å klare seg bedre selv og kan bli boende lengre hjemme. Evenessenteret bidrar til mer selvhjulpne og fornøyde innbyggere, samtidig som vi bidrar til reduserte utgifter på kommunens helse- og sosialbudsjett! Din kommune kan kostnadsfritt la deres innbyggere benytte seg av vårt tilbud om rehabiltering og habiltering. I gjennomsnitt koster det kr 175 000,- pr år å drive hjemmehjelpstjenesten pr innbygger med behov (tall hentet fra SSB). Synshemmede blir ofte brukere av disse tjenestene, men gjennom rehabilitering lærer de seg teknikker som gjør at de kan bo hjemme lenger og kommunen sparer penger. Å utsette behovet for hjemmehjelp i 5 år gir kommunen en besparelse på ca. kr 875 000,- pr person! Nå trenger vi selv en håndsrekning Norges Blindeforbund er helt avhengig av innsamlede midler for å kunne opprettholde sitt omfattende tilbud. Rehabiliterings- og habiliteringskurs for våre gjester ved Evenessenteret finansieres over folketrygden og fra Norges Blindeforbund. To av tre kroner vi bruker på vårt rehabiliterings- og habiliteringstilbud er innsamlede midler, og drift og vedlikehold av selve senteret er i sin helhet finansiert av innsamlede midler. Dette gjør at budsjettene er stramme og nyutviklinger må planlegges og gjennomføres over tid. Her på senteret har lave rammer dessverre ført til mangel på nødvendig vedlikehold. Vi har nå et prekært behov for blant annet å renovere alle gjeste-bad, samt en rekke andre utbedringer. For hvert bad og rom vi må stenge fører dette til dramatisk reduksjon i tilbudet vi kan gi ti innbyggerne i Nord-Norge. Pr. i dag har vi måttet stenge 2 rom og ytterligere 10 rom har fuktskad.er. For å sikre en langsiktig drift og et godt tilbud til blinde og svaksynte i Nord-Norge, ruller vii disse dager i gang en innsamlingsaksjon for vårt vedlikeholdsbehov på Evenessenteret. Aksjonen er rettet mot alle kommuner og utvalgte bedrifter í Nord-Norge. I sum må vi samle inn 1,75 milioner kroner for å finansiere det aller mest prekære behovet for oppussing. En bærevegg Kommunenes og næringslivets hjelpende hender blir synlíggjort på Evenessenterets egen ((bærevegg)). Her vil vi stolt visè frem alle som bidrar tíl å bære senteret videre. På denne veggen vil håndsrekningen fra din kommune henge side om side med andre bidragsytere. Vi har gitt hendene fra hver av de tre fylkene ulik farge, så vi håper at den gule (evt. oransje) hånden fra Fauske kommune vil bli synlig som en av mange håndsrekninger fra kommuner i Nordland fylke! I den vedlagte brosjyren kan du lese flere sterke historier fra brukerne av Evenes-senteret og hva slags tibud vi har til innbyggerne fra deres koinune. Vi håper at Fauskekomrune vil være med på aksjonen og tilater oss å søke om kr.15.0QO tì oppgradering og vedlikehold av Evenes syn- og mestringssenter. Når Fauske kommune har bestemt seg for å bidra, er vi takkemlig om dere også sender oppfordringen videre til andre kommuner og til bedrifter i deres egen kommune, slik at vi sammen klarer å nå målsetningen som gjør at vi k.an videreføre dettetlottè tilbudet i Nord-Norge! Med veiuig hilsen Norges Blindeforbund EHsabet Israelsen !sl Wenche Søvre Daglig leder kontaktperson for Eveneskampanjen bedriftsmarkedet Norges Blindeforbund Evenes syn- og mestringssenter Wenche. Sovre(gblindeforbundet.no Tlf.: 70045533 NorgeS-Blindeforbund-- synshemmedes organisaSjon Evenes syn- og mestringssenter Forraveien 255 8533 Bogen i Ofoten . ,'.':"": ...". .':'....:...'SYn"., ." c:...,.,.,.,.,.. ,..'.",....... ,.oc,. ......,.,: .,,,..,.:.,. ,. "', ,'.............. '... ..,'...... ........ .. .....,.,' ",.". ""GètI(Je'ãenlrnetlšY~tlrlel1~."~entI~š~k~lleb,lî.sy~ê-p(eiereaggeplpger,. ..'.., .____.:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::-:-::::::::::::::::::::::::::::::::::::c::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::.::::.::::så.skullèElisåbetbli' blind. :: ':.::.::: ::.: . - - - - : : : : : ~ : ~ ~ : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : ; : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : := : ; : : : : : : : . : : : : - :: : - . .-_...._-_...........---...------------------------------_..._....---.------------------ ------_.......... ((Mitt sterkeste rr inne t'radetf(lrstëkq rsppph ôidet yaråtjegi kke .Iertg~rføite.... .. liegëllen e.. ti erpåE\lertess:eJ1tfírêf,~c)li_ êiesbgdriYêsay NbrgesG1 Indëfc)l'blJhd¡ .. i kKe~nl1erledeså ,,~re~yH~H ~ rim et. ~tyrkert~p rilâ. idettefeJlessk~pet.. 1---- ..~ fttër'rT~ ri ge~l"i .Ieden d es .¡.N!irvikkømmùl'e,nkki.i..Tii . .SOtr. skyll e"~hf ~11.1ik()rrPJi$e rt. .......".............,_.......____.______________._______o I IIH~rp~..Evehessenter~tflkkj~g:Wel~i.. i . .~~~m~;;¡tVMI~1i~~:~~itv~~~1år~~s..... ; .eìiütgift.sPQst, Atl:eitl$giVêÎ'ert~v~reklar..... ..tihgkårttilrèth~h~ggesf~råtm~n.k~hgjørej. .likebrasel",årllll~ ri. ~~ r .I'i stÊ!t. synet.Jegl1al' I .. åSlJl'e P~. riettet/le~el' måjlôgbruker ipëldlîl(e i somållèåt'dre!k .... ......... ..... i Ciågsittel' L.ivlhereseiNàrvikbystyre.ogeren . rês~l)rsperS()rii. sitt. ìokaJrriljø....... 3660 NBF " Evenes bedrifts-DM NY,indd 5 ~ Finansiering: . 2 av 3 kroner vi bruker på vårt tilbud må Blindeforbundet selv samle inn. Drift og vedlikehold av bygget eri sin helhet finansiert av innsamlede midler. Vi er helt avhengige av gaver fra privatperso- ner og næringslivet for å kunne opprettholde vårt tibud i Nord.Norge. Behovet for oppussing: . Senteret har i dag 20 rom med bad. For hvert avstengte rom, reduseres kapasiteten med ca. 200 gjestedøgn årlig. Det er idag påvist alvorligfuktskade på 10 rom. To rom er avstengt grunnet vannsig i korridoren. Det mest prekære behovet for oppussing, som må gjennomføres i 2012, er beregnet å koste , 1,75 millioner. ..(f .....--.-------- ----------------------------------------.---. ....-.--------------------------------.--_._---------...------------ -------.----- --------------. ...---------------------------------------------------.-----------...-------------- -----------------------.--------------. .ÚB:OfiIJs:Nafvik.settèr stor Pris .. padefjdl'tostfSkétilbÜ.det Eirenessyn~ogmeGt¡'hgssen. B/i .. tergÎ:rtiSYfl~fiamtrade 1 \/dr...... .. syns i/ iegic,fJ.\!iøi1#KedêJvs-qgtq.. ......... aarl.llêg \I~r~me(;Pq.(;i,gfJa(;efisøm..... .t.il bt,p $C1ij). ..n........u......5...e......t.t...e........................9.....!JJ!......ppg.
Load more

Recommended publications
  • Nye Koblinger Godsgiganten Green Cargo Vurderte Å Legge Ned Godstransporten Til Norge
    NR 3•2012 Nye koblinger Godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten til Norge. Takket være koblingen til flere mindre, norske aktører ser de allerede bedring i resultatene. SIDE 4–10 SIgnaler Innhold Temaer i tiden 32 Det er to temaer som har dominert debatten etter at transport- Skyhøy etatene la fram forslaget til nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Det ene er interCity, der spørsmålet om når og hvor markedsandelen på gods fra Øst landet raskt de tre interCity-strekningene kan stå ferdig utbygd, har til bodø er skyhøy vært det sentrale. Det andre er godstrafikk, der omtalen har på nordlands- vært preget av at utviklingen går i feil retning, og at det er banen, men 50 års- nødvendig med tiltak for å sikre mer godstrafikk på jernbane. jubilanten har nok av utfordringer. i klimameldingen, som nylig ble lagt fram, peker regjeringen på de samme to temaene, og lover at det i forbindelse med NTP en ny jernbaneforbindelse til Oslo skal legges fram en framdriftsplan for utbygging av interCity- gjør Holmestrand til en attraktiv 14 havneby, og nå dobles bygnings- forbindelsene i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting Ny togby massen i sentrum … av når de ulike strekninger kan ferdigstilles. samtidig vil regje- ringen legge fram en samlet godsstrategi hvor det blant annet legges til rette for overgang fra godstransport på vei til trans- port på sjø og bane. i strategien skal det legges til rette for knutepunkter som letter overgangen fra vei til bane. jernbanemagasinet har i denne utgaven saker rundt begge temaene. gjennom en reportasje fra Holmestrand får vi innblikk i hvordan byen nå legger til rette for å utnytte de mulighetene en ny og raskere jernbane gir, og der ikke minst betydningen av gode knutepunktløsninger trekkes fram.
    [Show full text]
  • Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020
    Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 NFLs styre 2019 – 2020 Leder Kathrine Klinkenberg Nestleder Åmund Norum Resløkken Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet Styremedlemmer i 1920 og er Norges eldste bokklubb. Camilla Christensen Laget gir ut bøker om immateriell og Erik Henning Edvardsen muntlig kulturarv, som eventyr, sagn, Line Esborg skikker og folkeviser. Jorun Hermansen Dirk Johannsen Medlemsskap i Norsk Folkeminnelag Eirik Kristoffersen koster 400 kr i året. For dette får Hannah Kristine Lunde medlemmene årets bok i NFLs skrift- Emilie Ruud serie og 1–2 nummer av medlemsbladet Folkeminner årlig. I tillegg får man kjøpe Revisor bøker i NFLs skriftserie til svært Svein Erik Flåtten gunstig medlemspris. Nettredaktør NFL har ca. 350 medlemmer: Eirik Kristoffersen enkeltpersoner, biblioteker, forsknings- institusjoner og museer i de nordiske Folkeminner landene, samt Tyskland, Nederland, er Norsk Folkeminnelags medlemsblad. England og USA. Bladet utkommer inntil to ganger årlig og sendes gratis til medlemmene. Kontakt [email protected] Redaktør: Jorun Hermansen Redaksjon: Norsk Folkeminnelag Erik Henning Edvardsen c/o Kulturvernforbundet Hannah Kristine Lunde Øvre Slottsgate 2B Kathrine Klinkenberg 0157 Oslo Grafisk formgiving: Kathrine Klinkenberg Nettside www.folkeminner.no Forside: Codex Manesse, Reinmar der Fiedler, Lik oss gjerne på Facebook og Instagram! 1305-1315 (Wikimedia). 2 Folkeminner nr. 71 Redaksjonelt Side 4 Redaksjonens spalte Side 5 Artikkelforfattere i dette nummeret Side 6 Norsk Folkeminnelag 100 år
    [Show full text]
  • 3. Folkemusikk Og Religiøse Folketoner
    HOVEDOPPGAVE MUSIKKVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO FRA TRADERING TIL REVITALISERING RELIGIØSE FOLKETONER INGER-HELEN KIIL JENSSEN MAI 2007 FORORD. Ideen til hovedoppgaven kom tidlig i hovedfagstudiet. Det måtte bli noe i tilknytning til min interesse for religiøse folketoner! I tillegg til musikk, er to av mine andre fag norsk og kristendom. Jeg opplever mye slektskap mellom disse tre fagene i dette emnet, og derfor er det også så interessant for meg. Jeg bestemte tema og fikk det godkjent for ca 2 år siden, men så var det å sette igang å skrive, det skulle bli en lang prossess. Det er ikke enkelt å skulle være i arbeid samtidig som man studerer. Har også opplevd en del motgang, bla. alvorlig sykdom i familien, og en nær venninnes død. Men omsider var jeg igang, og det å jobbe med dette emnet er jo så interessant! Plutselig gikk arbeidet veldig greit. At det har gått så bra er takket være mange gode støttespillere! Først og fremst gode intervjuobjekter; Grete Pedersen, Bjørn Andor Drage, Gunnar Eriksson og Henrik Ødegård! Takk til dere! Videre har mange bidratt med gode innspill, til litteratur m.m. Mange andre må takkes; Tor Arne og Siv, for datatekniske ”finesser”, og alle andre som har vært til støtte og hjelp underveis! Råde, 01.05.07. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. ........................................................................................................................................ 4 2. METODEVALG.....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norsk Kulturfond Årsmelding 1980
    6 St. meld. nr. 38 1981 - 82 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1980 Vedlegg 1 Norsk kulturfond Årsmelding 1980 KAPIi iLL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si 16. Lagerekspeditør Håkon Johnsen, Trondheim årsmelding i samsvar med det som er fastsett Varamann: Skoleinspektør Bodil Skjånes av Kyrkje- og undervisningsdepartementet Dugstad, Trondheim (St. prp. nr. 130 for 1964-65, III C, Om an- vendelse av Kulturfondets midler) : Oppnemnde av Stortinget: «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Industriarbeidar Hanna Gjøsund, virksomhet i det foregående år.» Vigra Statsråd Kjølv Egeland, Oslo Varamann: Skodespelar Jack Fjeldstad, Oslo MEDLEMIER AV NORSK KULTURRAD Direktør Knut Berg, Oslo 1977-80 Varamann: Husmor Gerd Råheim, Gåseid Norsk kulturråd er skipa ved stortings- Professor Anton Skulberg, Spydeberg vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964-65 og Arendal. endring ved kongeleg resolusjon av 24. septem- ber 1976. Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Rådet har ni medlemmer oppnemnde ved Professor Edvard Beyer. kongeleg resolusjon og fire medlemmer opp- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- nemnde av Stortinget, alle for fire år. To av sjon : Grafikaren Anne Breivik. dei ni rådsmedlemmene vert oppnemnde ved kongeleg resolusjon etter framlegg frå Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND fastsette av Stortinget 19. juni 1965. (Omsette frå St. prp. nr. 130, 1964-65.) Oppnemade ved kongeleg resolusjon for 197'7-80: Professor Edvard Beyer, 0810* Norsk kulturfond som er skipa i samsvar Varamann Direktør Bjørn Egeland, Oslo med stortingsvedtak av 11.
    [Show full text]
  • Skriftserie Nr 069 Ole Rabliås.Pdf
    2 Innhold Innhold ......................................................................................................................................... 2 Til leserne..................................................................................................................................... 3 FORORD...................................................................................................................................... 4 Ny utgave 2006 ............................................................................................................................ 5 Kilder............................................................................................................................................ 6 Mitt Helgeland.............................................................................................................................. 7 Historikk....................................................................................................................................... 8 Velfjord .................................................................................................................................... 9 Musikksamlere ....................................................................................................................... 12 Bosetning – samkvem – forbindelseslinjer. ........................................................................... 14 Handels – og kirkesteder.......................................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til En Liten Eventyrstund Om Ole Tobias Olsen – En Mann Som Levde Et Eventyrlig Liv Som Også Innbefattet Innsamling Av Eventyr Og Sagn
    Velkommen til en liten eventyrstund om Ole Tobias Olsen – en mann som levde et eventyrlig liv som også innbefattet innsamling av eventyr og sagn. Sagnomsust ble han selv også. Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk men forhåpentligvis med innslag som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme, så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert, tendensiøs og sneversynt. Det første Tanke&Refleksjons punktet vil jeg knytte til noe Kari nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interessent for å se våre egne livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. Tilbake til OT, her kommer eksempel på «mangt annet» . Men jeg kommer til å fortelle mest om OT som Nordlandsbanens far, som prest, som folkeminnegransker, som fotograf og som livskunstner 1 Og hva er så grunnen til at jeg har hørt om OT ? Svaret finnes blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT fra den gang han var organist i kirka. Før vi kommer tilbake til det må vi se på noen andre bilder. Min far var prost i Hadsel og Hadsel var mitt barndomshjem, derfor har jeg «vokst opp» med historier om OT.
    [Show full text]
  • L.M. Lindemans Samling Av Folketoner Og Folkeviser, Eventyr Og Sagn
    L.M. Lindemans samling av folketoner og folkeviser, eventyr og sagn. Egne og andres oppskrifter Ms.8° 1740 Ludvig M. Lindeman: Oppskrifter av folkeviser og sagn. 1 hefte, 103 s. Med språklige rettelser. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187782. Ms.fol. 2128:1 [301b] 23 s. Tekst til nr. 43-45, 56, 56. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187784. Ms.fol. 2128:2 [301c] 8 s. Tekst til nr. 4, 5, 8, 9, 11-14, 20, 27. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187785. Ms.fol. 2128:3 [301d] 36 s. Tekst til nr. 1-60. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187786. Ms.fol. 2128:4 [301e] 6 s. Tekst til Julerægel. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187787. Ms.fol. 2128:5 [302a] 5 s. Tekst til nr. 1-4. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187788. Mus.ms. 723 Ludvig Mathias Lindeman: "Melodier optegnede af Skolelærer Ringnæs paa Stange, reviderede af Ludv.
    [Show full text]
  • Nordlands Trompet
    12 NORDLANDS Returadresse: TROMPET Nordlændingernes Forening Organ for Nordlændingernes Forening Postboks 2645 St Hanshaugen, 0131 Oslo Stiftet 11. oktober 1862 SANGKORETS STYRE Nr. 63 16. årgang Desember 2011 STYRET 2011 Leder: Liv Karin Lande m 95 21 14 88 Formann: Rigmor Eidem p 66 91 94 92 Ravnkollbakken 30, 0971 Oslo § 1 Formål for Nordlændingernes Fagerv. 6, 1454 Fagerstrand e-post: [email protected] Forening er: E_post: [email protected] m 90 61 72 35 Nestleder:Erna Holten m 98 22 01 46 1. Å samle kvinner og menn med interesse Nestformann Per Henrik Kvitblik p 97 57 67 76 Munkebekken 386, 1061 Oslo for Nord-Norge Haugerudhagan 80, 0673 Oslo E-post: [email protected] 2. Å virke for Nord-Norske interesser og E-post [email protected] Sekretær: Arvid Gramstad m 93 41 86 01 utbre kjennskap til vår nordlige landsdel Styremedlem: Liakollveien 26B,1259 Oslo Kari Haug-Warberg m 93 81 78 91 E-post: [email protected] Collettsgt .39, 0456 Oslo Kasserer: Martin L. Steiro p 22 46 09 45 E-post [email protected] Armauer Hansensgt 6, 0455 Oslo Styremedlem: e-post: [email protected] Mia Danielle Movik p 22 11 27 11 Dirigent: Dorte Fiskaa m 91 79 31 17 Ullevålsveien 17 0165 Oslo m 90 74 79 33 Styremedlem: Koret har øvelse hver tirsdag kl 1915-kl 2145 i Bente Holmstad p 67 13 27 93 Sinsen Kirke Lørenveien 13, 0585 Oslo Brenneveien 12 B, 1339 Vøyenenga m 92015671 E-post [email protected] Bankgiro Postbanken 0540 08 46164 Styremedlem: Gunvor Ludvigsen p 22 32 47 12 Hjemmeside: www.mamut.net/nfkor Haugerudvn 82, 0674 Oslo m 93 04 91 58 e-post: [email protected] eller E-post [email protected] [email protected] Vara: Karen Pedersen Berg p 22 14 25 74 Lybekkvn.
    [Show full text]
  • Bilder Fra Tiden Omkring 1940 – 1945
    www.helgeland-historielag.no Årgang 31 Nr.3 2012 Bilder fra tiden omkring 1940 – 1945 På Politimestergår- Det nye styret i Helgeland Historielag valgt den i Mosjøen fant på årsmøte i september 2012 vi mange bilder. Mange av bildene Martin Grønås fra Dønna, Gunnar Breimo fra Alstahaug (1. vara), Olav Håkon Dybvik mangler identitet. fra Terråk, Rigmor Bosness fra Alstahaug og Er det noen av Kjartan Zahl fra Mosjøen. leserne av Helgelen- Ann Kristin Klausen fra Nesna er med i styret, dingen som vet? men var ikke tilstede da styret var samlet i SE OGSÅ SIDE 4-5. Mosjøen. Britt Bosness og Ingvild Dahl er også varamedlemmer. - Se meir på side 7. 2 Om å gå tur med bestefar og nasjonale prøver å sit du med eit nytt nummer av berre snakk om kunnskapsløft og fl eire S«Helgelendingen» framom deg. Det timar i «kjernefag». Vi ser samstundes er ei trykksak som verken er prangande at stadig fl eire urolege ungdomar søker eller omfangsrik, og som ikkje vil selje identitet gjennom fellesskap rundt LEDER: deg noko anna enn gode og kanskje meir eller mindre aparta tankegods og nyttige opplevingar. Vi som no har vidare at kapitalsterke foretak som har overtatt stafettpinnen i historielaget og som einaste mål å auke forbruket i ei har tatt på oss å gje ut bladet, gjer det tid der overfl oden er eit problem, gnir ikkje for å bli rike eller berømte, men seg i hendene. Dette er lett å forstå dei rett og slett fordi vi trur at det arbeid- unge, men det er ei utvikling som eg et som Helgeland Historielag driv, er meiner spesielt lokalsamfunna våre bør direkte samfunnsnyttig og er med på å utfordre.
    [Show full text]
  • Ole Tobias Olsen Og Jeg Er Etter Hvert Blitt Så Gode Venner at Jeg Kaller Ham Bare for Ole Tobias
    Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk med forhåpentligvis innslag av noen momenter som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert og sneversynt. Ole Tobias Olsen og jeg er etter hvert blitt så gode venner at jeg kaller ham bare for Ole Tobias. Det første Tanke&Refleksjonspunktet vil jeg knytte til noe Karin nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interesente for å se våre livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. 1 Hvordan ble jeg så venn med Ole Tobias ? Her ligger svaret blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT. Og da blir det nok en personlig anekdote, Oldefar Jørgen Larsen (1843-1925) som i likhet med OT også var organist og lærer i Hadsel hadde i sitt første ekteskap 10 barn – deriblant min bestemor. Så ble han enkemann og pensjonist men vikarierte ett år på en skole utenfor Harstad. Vaskedama ble gravid og oldefar måtte ta ansvar for sine handlinger, giftet seg med henne i en alder av 70 år.
    [Show full text]
  • Nord-Norge: Skapingen Av Norges Første Moderne Region Einar Niemi
    kapittel 2 Nord-Norge: skapingen av Norges første moderne region Einar Niemi Innledning Regioner har i den seinere tid vært i vinden som aldri før, internasjonalt så vel som her til lands. «Alle» har villet være med på å skape regioner, og «alt» skulle regionaliseres. Vektleggingen av regiondannelse i store deler av verden har naturligvis i stor grad vært inspirert at prosesser i EU og visjonen om «regionenes Europa», med røtter tilbake til 1960-tallet og med gjennombrudd på 1980- og 90-tallet (jf. Jan Erik Grindheims bidrag, med litteraturreferanser). Regionalisering står fortsatt sterkt som politisk program innen EU, men samtidig har det vært en vending i retning av større fokus igjen på nasjonalstaten og med en større nøkternhet i region- politikken, registrert faktisk alt omkring siste sekelskifte (jf. Puhle 2000). Denne tendensen er jo også tydelig i Norge. For de mest ihuga regionale entusiastene må det ha blitt opplevd som et nederlag at den store region- reformen som skulle iverksettes fra 2010, nærmest er blitt skrinlagt. Det er mange grunner til denne vendingen, som strid om geografi og grense- dragning, rivalisering mellom etablerte forvaltningsnivåer, først og fremst fylkeskommuner, men også kommuner og landsdeler, og konkurranse med helt nye regionmodeller, som for eksempel i nord med den samiske regionbyggingen. Nord-Norge egner seg godt som case når det gjelder oppkomst og utvikling av moderne regioner – og også i studium av regional forvitring 35 kapittel 2 og indre oppløsning. Sett i lys av både teori og empiri er Nord-Norge etter alt å dømme et helt spesielt tilfelle her i landet, så spesielt at min tese er at vi her har å gjøre med skapingen av landets første moderne region, gjen- nom en prosess som pågikk i om lag hundre år.
    [Show full text]
  • 09TU05001 Ocr Red.Pdf (9.379Mb)
    rdlandsbanen ,~/. 33/'181) fi~ Elektrifisering Jg modernisering av NORDLANDSBANEN ~I ·,·······1 j.......... ......... ! " TRONDHEIM \\. .' H\ v -·d~,Gntore NSB ~, INFORMASJONSRAPPORT FORORD NSB's forretningside sier at NSB skal utvikle De aktuelle prosjektene som presenteres i konkurransedyktige reisetjenester for ulike rapporten bidrar på denne bakgrunn til opp­ reiseformål og tilsvarende transporttjenester for nåelse--av det overordnede mål for NSB's bedrifter og organisasjoner. Jernbanetransport planlegging: med ansvar for egen kjøreveg skal være kjer­ nen i virksomheten. "Å utvikle en effektiv og konkurranse­ dyktig jernbane med korte reisetider, til­ Bare en kraftig modernisering av hele jern­ fredsstillende frekvens, høy grad av banesystemet og endring av jernbanens struk­ punktlighet, sikkerhet og miljøvennlighet. " tur og rammebetingelser gir en reell mulighet for effektiv utnyttelse av jernbanens fortrinn Omtalen av aktuelle prosjekter i kapittel 4 er som transportmiddel. delt i fem parseller: NSB's styre har med bakgrunn i ovenstående * Trondheim - Stjørdal (og Trondheim - gått inn for at elektrifisering av gjenstående riksgrensen) jernbanenett må prioriteres foran bygging av * Stjørdal - Steinkjer Nord-Norgebanen. * Steinkjer - Majavatn (Nordland grense) * Majavatn - Mo i Rana I denne informasjonsrapporten har NSB be­ * Mo i Rana - Bodø skrevet muligheter for elektrifisering og moder­ nisering av Nordlandsbanen. Elektrifisering av Hvert prosjekt er i tillegg detaljert presentert i Nordlandsbanen og de angitte baneomlegg­ kapittel 6. ingene kan redusere reisetiden med ca. 30%. Samfunnsøkonomisk er det klart lønnsomt å Det er ved innledningene til kapittel 1-5 laget foreta baneomleggingene før elektrifiseringen en ingress som gir kortfattet informasjon om for å få full effekt av denne. For NSB vil elektri­ kapitlets innhold. fiseringen og baneomleggingene bedre økono­ mien mht.
    [Show full text]