DOCSLIB.ORG

Nordnorsk Identitet I Nordlændingernes Forening

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nordnorsk Identitet I Nordlændingernes Forening View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Den særegne nordlendingen Grenser, samhold og nordnorsk identitet i Nordlændingernes Forening Ida Furnes Lauveng Masteroppgave ved sosialantropologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Mai 2012 II III Den særegne nordlendingen Grenser, samhold og nordnorsk identitet i Nordlændingernes Forening Ida Furnes Lauveng Masteroppgave ved Sosialantropologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012 IV © Ida Furnes Lauveng 2012 Den særegne nordlendingen Lauveng, Ida Furnes http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V Sammendrag Denne avhandlingen bygger på et feltarbeid i Nordlændingernes Forening våren og deler av høsten 2010. Jeg har forsøkt å vise hvordan samhold og identitet i foreningen kan ses i lys av avgrensningen mot folk sørfra. Det viktigste teoretiske utgangspunktet er Barths (1982) forståelse av etniske grupper og hvordan grensene mellom disse oppstår i møtet med andre. Hans utgangspunkt er at et fokus på dagens grenser mellom grupper setter oss i stand til å forstå prosessene som skaper og opprettholder etniske identiteter. Jeg mener imidlertid at Barths forståelse i dette tilfellet bør suppleres med en diakron analyse av grensemarkeringer mellom nordlendinger og folk fra sør. På denne måten blir det mulig å få et grep om endringen i samholdet i foreningen og hvordan den nordnorske identiteten fremstår. Til dette formålet benytter jeg meg av historiske tekster som beskriver nordlendingen. Disse mener jeg gir gode eksempler på hvordan grensene har blitt markert. Her har nordlendingen blitt beskrevet som forfatternes motsetninger; gjennom sin definisjon av nordlendingen, skaper de sin Andre. Videre fokuserer jeg mer konkret på medlemmenes forhold til språk, samt fremstillingen av foreningen i media, som gir viktige illustrasjoner på betydningen av de grenseskapende prosessene. Jeg forsøker også å vise at den nordnorske humoren kan ses som en form for motstand mot «søringenes» definisjonsmakt. Gjennom å inkarnere fordommene i en elskelig karakter som for eksempel Oluf, ga humoristene fordommene et ansikt, og fikk makt til å omforme forestillingene. Til slutt forsøker jeg å redegjøre for og analysere hvordan nordnorsk identitet kommer til utrykk i foreningen. Et spørsmål her, er til hvilken grad de egenskaper som kommer til utrykk kan sies å være spesifikt nordnorske. Noen av de egenskapene som understrekes ses også i forbindelse med den historiske gjennomgangen ovenfor. På bakgrunn av slike egenskaper og sin felles historie, føler nordlendingene i foreningen et samhold med andre nordlendinger. Dette samholdet mener jeg forsterkes ytterligere gjennom noen viktige symboler og ritualer. Disse kan bidra til å skape en bevissthet rundt gruppens identitet og grenser (Cohen 1989). At foreningen likevel sliter med å få nye medlemmer, mener jeg særlig kan ses i sammenheng med det forminskede ytre presset på nordlendingene i sør. VI VII Forord Å skrive masteroppgave var vanskeligere enn jeg hadde trodd, men veldig lærerikt og spennende. Det er mange jeg må takke for at jeg fikk det til, til slutt! Jeg vil begynne med å takke alle medlemmene i Nordlændingernes Forening, for at dere lot meg være med dere og ”studere” dere i over et halvt år. Dere tok godt i mot meg, og det har vært spennende og hyggelig å være med på det som skjedde våren og noe av høsten 2010. En spesiell takk til Rigmor Eidem, foreningens formann, for at du tok meg i mot med åpne armer, og har tatt deg av meg denne tiden. Takk for mange svar på spørsmål jeg har hatt i ettertid. Det har gjort arbeidet mye lettere. Takk til Nordlændingernes Forenings kor, som også tok godt i mot meg, til tross for min rolle som ”forræder”. Jeg har følt meg veldig hjemme blant dere, og har nesten blitt bortskjemt med omsorg av dere til tider. Takk for oppmuntringen, de fine sangstundene og de spennende korturene. Og takk til veileder Arne Kalland, som har gitt meg gode råd. Jeg vil også takke alle venner og familie som har hatt tro på meg og har vært med å diskutere og hjulpet meg med skriveprosessen. Takk til Mamma og Stine for en fin skrivetur til Nord- Norge, med gjennomlesninger og tilbakemeldinger og godt arbeidsmiljø. Og takk for alle de senere gjennomlesningene og korrekturlesning. Til slutt en spesiell takk til Mats som har støttet og oppmuntret meg hele veien og hjulpet meg med gode innspill, diskusjoner og gjennomlesninger av oppgaven. VIII Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................. 1 Problemstilling, oppbygging og relevans ........................................................................... 1 Nord-Norge og nordlendingen ........................................................................................... 4 Foreningen og koret ........................................................................................................... 5 Teoretiske utgangspunkt ........................................................................................................ 6 Identitet ............................................................................................................................... 6 Barths ethnic groups and boundaries ................................................................................. 9 Fellesskap, grenser og kulturmøter .................................................................................. 12 Tidligere litteratur om nordlendinger ................................................................................... 14 2. Metode ................................................................................................................................. 16 Forforståelser .................................................................................................................... 16 Innpass i feltet .................................................................................................................. 17 Foreningens forventninger til meg ................................................................................... 18 Deltakende observasjon .................................................................................................... 19 Norgesantropologi ............................................................................................................ 21 Tilleggsmetoder ................................................................................................................ 22 Historie og antropologi ..................................................................................................... 23 Materialets begrensninger ................................................................................................ 25 Etiske betraktninger .......................................................................................................... 26 4. Nordlendingenes møte med sør ......................................................................................... 44 Humor som motmakt ........................................................................................................ 46 Språk og identitet ............................................................................................................. 50 Foreningen i media ........................................................................................................... 56 5. Nordnorskhet i foreningen ................................................................................................ 59 Åpenhet, gjestfrihet og lynne ........................................................................................... 60 Humor, språklige særtrekk og bannskap .......................... Error! Bookmark not defined. Nordlændingernes Forenings Kor – spesielt nordnorsk? ................................................. 68 6. Samhold og symboler ......................................................................................................... 76 Symboler og ritualer i foreningen ........................................................................................ 78 Mat ................................................................................................................................... 78 IX Repertoar .......................................................................................................................... 81 Samhold ................................................................................................................................ 86 7. Avslutning ........................................................................................................................... 89 Litteraturliste ............................................................................................................................ 92 Vedlegg .................................................................................................................................... 99 Spørreundersøkelse .......................................................................................................... 99 Intervjuguide .................................................................................................................. 100 Takk for maten-tale ........................................................................................................ 101 Vedtekter for Nordlændingernes Foreining ................................................................... 102 X XI XII 1. Innledning
Load more

Recommended publications
  • Nye Koblinger Godsgiganten Green Cargo Vurderte Å Legge Ned Godstransporten Til Norge
    NR 3•2012 Nye koblinger Godsgiganten Green Cargo vurderte å legge ned godstransporten til Norge. Takket være koblingen til flere mindre, norske aktører ser de allerede bedring i resultatene. SIDE 4–10 SIgnaler Innhold Temaer i tiden 32 Det er to temaer som har dominert debatten etter at transport- Skyhøy etatene la fram forslaget til nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Det ene er interCity, der spørsmålet om når og hvor markedsandelen på gods fra Øst landet raskt de tre interCity-strekningene kan stå ferdig utbygd, har til bodø er skyhøy vært det sentrale. Det andre er godstrafikk, der omtalen har på nordlands- vært preget av at utviklingen går i feil retning, og at det er banen, men 50 års- nødvendig med tiltak for å sikre mer godstrafikk på jernbane. jubilanten har nok av utfordringer. i klimameldingen, som nylig ble lagt fram, peker regjeringen på de samme to temaene, og lover at det i forbindelse med NTP en ny jernbaneforbindelse til Oslo skal legges fram en framdriftsplan for utbygging av interCity- gjør Holmestrand til en attraktiv 14 havneby, og nå dobles bygnings- forbindelsene i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting Ny togby massen i sentrum … av når de ulike strekninger kan ferdigstilles. samtidig vil regje- ringen legge fram en samlet godsstrategi hvor det blant annet legges til rette for overgang fra godstransport på vei til trans- port på sjø og bane. i strategien skal det legges til rette for knutepunkter som letter overgangen fra vei til bane. jernbanemagasinet har i denne utgaven saker rundt begge temaene. gjennom en reportasje fra Holmestrand får vi innblikk i hvordan byen nå legger til rette for å utnytte de mulighetene en ny og raskere jernbane gir, og der ikke minst betydningen av gode knutepunktløsninger trekkes fram.
    [Show full text]
  • Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020
    Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 NFLs styre 2019 – 2020 Leder Kathrine Klinkenberg Nestleder Åmund Norum Resløkken Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet Styremedlemmer i 1920 og er Norges eldste bokklubb. Camilla Christensen Laget gir ut bøker om immateriell og Erik Henning Edvardsen muntlig kulturarv, som eventyr, sagn, Line Esborg skikker og folkeviser. Jorun Hermansen Dirk Johannsen Medlemsskap i Norsk Folkeminnelag Eirik Kristoffersen koster 400 kr i året. For dette får Hannah Kristine Lunde medlemmene årets bok i NFLs skrift- Emilie Ruud serie og 1–2 nummer av medlemsbladet Folkeminner årlig. I tillegg får man kjøpe Revisor bøker i NFLs skriftserie til svært Svein Erik Flåtten gunstig medlemspris. Nettredaktør NFL har ca. 350 medlemmer: Eirik Kristoffersen enkeltpersoner, biblioteker, forsknings- institusjoner og museer i de nordiske Folkeminner landene, samt Tyskland, Nederland, er Norsk Folkeminnelags medlemsblad. England og USA. Bladet utkommer inntil to ganger årlig og sendes gratis til medlemmene. Kontakt [email protected] Redaktør: Jorun Hermansen Redaksjon: Norsk Folkeminnelag Erik Henning Edvardsen c/o Kulturvernforbundet Hannah Kristine Lunde Øvre Slottsgate 2B Kathrine Klinkenberg 0157 Oslo Grafisk formgiving: Kathrine Klinkenberg Nettside www.folkeminner.no Forside: Codex Manesse, Reinmar der Fiedler, Lik oss gjerne på Facebook og Instagram! 1305-1315 (Wikimedia). 2 Folkeminner nr. 71 Redaksjonelt Side 4 Redaksjonens spalte Side 5 Artikkelforfattere i dette nummeret Side 6 Norsk Folkeminnelag 100 år
    [Show full text]
  • 3. Folkemusikk Og Religiøse Folketoner
    HOVEDOPPGAVE MUSIKKVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO FRA TRADERING TIL REVITALISERING RELIGIØSE FOLKETONER INGER-HELEN KIIL JENSSEN MAI 2007 FORORD. Ideen til hovedoppgaven kom tidlig i hovedfagstudiet. Det måtte bli noe i tilknytning til min interesse for religiøse folketoner! I tillegg til musikk, er to av mine andre fag norsk og kristendom. Jeg opplever mye slektskap mellom disse tre fagene i dette emnet, og derfor er det også så interessant for meg. Jeg bestemte tema og fikk det godkjent for ca 2 år siden, men så var det å sette igang å skrive, det skulle bli en lang prossess. Det er ikke enkelt å skulle være i arbeid samtidig som man studerer. Har også opplevd en del motgang, bla. alvorlig sykdom i familien, og en nær venninnes død. Men omsider var jeg igang, og det å jobbe med dette emnet er jo så interessant! Plutselig gikk arbeidet veldig greit. At det har gått så bra er takket være mange gode støttespillere! Først og fremst gode intervjuobjekter; Grete Pedersen, Bjørn Andor Drage, Gunnar Eriksson og Henrik Ødegård! Takk til dere! Videre har mange bidratt med gode innspill, til litteratur m.m. Mange andre må takkes; Tor Arne og Siv, for datatekniske ”finesser”, og alle andre som har vært til støtte og hjelp underveis! Råde, 01.05.07. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. ........................................................................................................................................ 4 2. METODEVALG.....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norsk Kulturfond Årsmelding 1980
    6 St. meld. nr. 38 1981 - 82 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1980 Vedlegg 1 Norsk kulturfond Årsmelding 1980 KAPIi iLL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si 16. Lagerekspeditør Håkon Johnsen, Trondheim årsmelding i samsvar med det som er fastsett Varamann: Skoleinspektør Bodil Skjånes av Kyrkje- og undervisningsdepartementet Dugstad, Trondheim (St. prp. nr. 130 for 1964-65, III C, Om an- vendelse av Kulturfondets midler) : Oppnemnde av Stortinget: «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Industriarbeidar Hanna Gjøsund, virksomhet i det foregående år.» Vigra Statsråd Kjølv Egeland, Oslo Varamann: Skodespelar Jack Fjeldstad, Oslo MEDLEMIER AV NORSK KULTURRAD Direktør Knut Berg, Oslo 1977-80 Varamann: Husmor Gerd Råheim, Gåseid Norsk kulturråd er skipa ved stortings- Professor Anton Skulberg, Spydeberg vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964-65 og Arendal. endring ved kongeleg resolusjon av 24. septem- ber 1976. Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Rådet har ni medlemmer oppnemnde ved Professor Edvard Beyer. kongeleg resolusjon og fire medlemmer opp- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- nemnde av Stortinget, alle for fire år. To av sjon : Grafikaren Anne Breivik. dei ni rådsmedlemmene vert oppnemnde ved kongeleg resolusjon etter framlegg frå Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND fastsette av Stortinget 19. juni 1965. (Omsette frå St. prp. nr. 130, 1964-65.) Oppnemade ved kongeleg resolusjon for 197'7-80: Professor Edvard Beyer, 0810* Norsk kulturfond som er skipa i samsvar Varamann Direktør Bjørn Egeland, Oslo med stortingsvedtak av 11.
    [Show full text]
  • Skriftserie Nr 069 Ole Rabliås.Pdf
    2 Innhold Innhold ......................................................................................................................................... 2 Til leserne..................................................................................................................................... 3 FORORD...................................................................................................................................... 4 Ny utgave 2006 ............................................................................................................................ 5 Kilder............................................................................................................................................ 6 Mitt Helgeland.............................................................................................................................. 7 Historikk....................................................................................................................................... 8 Velfjord .................................................................................................................................... 9 Musikksamlere ....................................................................................................................... 12 Bosetning – samkvem – forbindelseslinjer. ........................................................................... 14 Handels – og kirkesteder.......................................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til En Liten Eventyrstund Om Ole Tobias Olsen – En Mann Som Levde Et Eventyrlig Liv Som Også Innbefattet Innsamling Av Eventyr Og Sagn
    Velkommen til en liten eventyrstund om Ole Tobias Olsen – en mann som levde et eventyrlig liv som også innbefattet innsamling av eventyr og sagn. Sagnomsust ble han selv også. Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk men forhåpentligvis med innslag som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme, så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert, tendensiøs og sneversynt. Det første Tanke&Refleksjons punktet vil jeg knytte til noe Kari nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interessent for å se våre egne livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. Tilbake til OT, her kommer eksempel på «mangt annet» . Men jeg kommer til å fortelle mest om OT som Nordlandsbanens far, som prest, som folkeminnegransker, som fotograf og som livskunstner 1 Og hva er så grunnen til at jeg har hørt om OT ? Svaret finnes blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT fra den gang han var organist i kirka. Før vi kommer tilbake til det må vi se på noen andre bilder. Min far var prost i Hadsel og Hadsel var mitt barndomshjem, derfor har jeg «vokst opp» med historier om OT.
    [Show full text]
  • L.M. Lindemans Samling Av Folketoner Og Folkeviser, Eventyr Og Sagn
    L.M. Lindemans samling av folketoner og folkeviser, eventyr og sagn. Egne og andres oppskrifter Ms.8° 1740 Ludvig M. Lindeman: Oppskrifter av folkeviser og sagn. 1 hefte, 103 s. Med språklige rettelser. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187782. Ms.fol. 2128:1 [301b] 23 s. Tekst til nr. 43-45, 56, 56. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187784. Ms.fol. 2128:2 [301c] 8 s. Tekst til nr. 4, 5, 8, 9, 11-14, 20, 27. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no-nb_digimanus_187785. Ms.fol. 2128:3 [301d] 36 s. Tekst til nr. 1-60. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187786. Ms.fol. 2128:4 [301e] 6 s. Tekst til Julerægel. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187787. Ms.fol. 2128:5 [302a] 5 s. Tekst til nr. 1-4. Henviser til Øystein Gaukstads bibliografi i "Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster", Oslo 1997, s. 139-43. NBdigital: URN:NBN:no- nb_digimanus_187788. Mus.ms. 723 Ludvig Mathias Lindeman: "Melodier optegnede af Skolelærer Ringnæs paa Stange, reviderede af Ludv.
    [Show full text]
  • Nordlands Trompet
    12 NORDLANDS Returadresse: TROMPET Nordlændingernes Forening Organ for Nordlændingernes Forening Postboks 2645 St Hanshaugen, 0131 Oslo Stiftet 11. oktober 1862 SANGKORETS STYRE Nr. 63 16. årgang Desember 2011 STYRET 2011 Leder: Liv Karin Lande m 95 21 14 88 Formann: Rigmor Eidem p 66 91 94 92 Ravnkollbakken 30, 0971 Oslo § 1 Formål for Nordlændingernes Fagerv. 6, 1454 Fagerstrand e-post: [email protected] Forening er: E_post: [email protected] m 90 61 72 35 Nestleder:Erna Holten m 98 22 01 46 1. Å samle kvinner og menn med interesse Nestformann Per Henrik Kvitblik p 97 57 67 76 Munkebekken 386, 1061 Oslo for Nord-Norge Haugerudhagan 80, 0673 Oslo E-post: [email protected] 2. Å virke for Nord-Norske interesser og E-post [email protected] Sekretær: Arvid Gramstad m 93 41 86 01 utbre kjennskap til vår nordlige landsdel Styremedlem: Liakollveien 26B,1259 Oslo Kari Haug-Warberg m 93 81 78 91 E-post: [email protected] Collettsgt .39, 0456 Oslo Kasserer: Martin L. Steiro p 22 46 09 45 E-post [email protected] Armauer Hansensgt 6, 0455 Oslo Styremedlem: e-post: [email protected] Mia Danielle Movik p 22 11 27 11 Dirigent: Dorte Fiskaa m 91 79 31 17 Ullevålsveien 17 0165 Oslo m 90 74 79 33 Styremedlem: Koret har øvelse hver tirsdag kl 1915-kl 2145 i Bente Holmstad p 67 13 27 93 Sinsen Kirke Lørenveien 13, 0585 Oslo Brenneveien 12 B, 1339 Vøyenenga m 92015671 E-post [email protected] Bankgiro Postbanken 0540 08 46164 Styremedlem: Gunvor Ludvigsen p 22 32 47 12 Hjemmeside: www.mamut.net/nfkor Haugerudvn 82, 0674 Oslo m 93 04 91 58 e-post: [email protected] eller E-post [email protected] [email protected] Vara: Karen Pedersen Berg p 22 14 25 74 Lybekkvn.
    [Show full text]
  • Bilder Fra Tiden Omkring 1940 – 1945
    www.helgeland-historielag.no Årgang 31 Nr.3 2012 Bilder fra tiden omkring 1940 – 1945 På Politimestergår- Det nye styret i Helgeland Historielag valgt den i Mosjøen fant på årsmøte i september 2012 vi mange bilder. Mange av bildene Martin Grønås fra Dønna, Gunnar Breimo fra Alstahaug (1. vara), Olav Håkon Dybvik mangler identitet. fra Terråk, Rigmor Bosness fra Alstahaug og Er det noen av Kjartan Zahl fra Mosjøen. leserne av Helgelen- Ann Kristin Klausen fra Nesna er med i styret, dingen som vet? men var ikke tilstede da styret var samlet i SE OGSÅ SIDE 4-5. Mosjøen. Britt Bosness og Ingvild Dahl er også varamedlemmer. - Se meir på side 7. 2 Om å gå tur med bestefar og nasjonale prøver å sit du med eit nytt nummer av berre snakk om kunnskapsløft og fl eire S«Helgelendingen» framom deg. Det timar i «kjernefag». Vi ser samstundes er ei trykksak som verken er prangande at stadig fl eire urolege ungdomar søker eller omfangsrik, og som ikkje vil selje identitet gjennom fellesskap rundt LEDER: deg noko anna enn gode og kanskje meir eller mindre aparta tankegods og nyttige opplevingar. Vi som no har vidare at kapitalsterke foretak som har overtatt stafettpinnen i historielaget og som einaste mål å auke forbruket i ei har tatt på oss å gje ut bladet, gjer det tid der overfl oden er eit problem, gnir ikkje for å bli rike eller berømte, men seg i hendene. Dette er lett å forstå dei rett og slett fordi vi trur at det arbeid- unge, men det er ei utvikling som eg et som Helgeland Historielag driv, er meiner spesielt lokalsamfunna våre bør direkte samfunnsnyttig og er med på å utfordre.
    [Show full text]
  • Ole Tobias Olsen Og Jeg Er Etter Hvert Blitt Så Gode Venner at Jeg Kaller Ham Bare for Ole Tobias
    Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk med forhåpentligvis innslag av noen momenter som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert og sneversynt. Ole Tobias Olsen og jeg er etter hvert blitt så gode venner at jeg kaller ham bare for Ole Tobias. Det første Tanke&Refleksjonspunktet vil jeg knytte til noe Karin nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interesente for å se våre livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. 1 Hvordan ble jeg så venn med Ole Tobias ? Her ligger svaret blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT. Og da blir det nok en personlig anekdote, Oldefar Jørgen Larsen (1843-1925) som i likhet med OT også var organist og lærer i Hadsel hadde i sitt første ekteskap 10 barn – deriblant min bestemor. Så ble han enkemann og pensjonist men vikarierte ett år på en skole utenfor Harstad. Vaskedama ble gravid og oldefar måtte ta ansvar for sine handlinger, giftet seg med henne i en alder av 70 år.
    [Show full text]
  • Nord-Norge: Skapingen Av Norges Første Moderne Region Einar Niemi
    kapittel 2 Nord-Norge: skapingen av Norges første moderne region Einar Niemi Innledning Regioner har i den seinere tid vært i vinden som aldri før, internasjonalt så vel som her til lands. «Alle» har villet være med på å skape regioner, og «alt» skulle regionaliseres. Vektleggingen av regiondannelse i store deler av verden har naturligvis i stor grad vært inspirert at prosesser i EU og visjonen om «regionenes Europa», med røtter tilbake til 1960-tallet og med gjennombrudd på 1980- og 90-tallet (jf. Jan Erik Grindheims bidrag, med litteraturreferanser). Regionalisering står fortsatt sterkt som politisk program innen EU, men samtidig har det vært en vending i retning av større fokus igjen på nasjonalstaten og med en større nøkternhet i region- politikken, registrert faktisk alt omkring siste sekelskifte (jf. Puhle 2000). Denne tendensen er jo også tydelig i Norge. For de mest ihuga regionale entusiastene må det ha blitt opplevd som et nederlag at den store region- reformen som skulle iverksettes fra 2010, nærmest er blitt skrinlagt. Det er mange grunner til denne vendingen, som strid om geografi og grense- dragning, rivalisering mellom etablerte forvaltningsnivåer, først og fremst fylkeskommuner, men også kommuner og landsdeler, og konkurranse med helt nye regionmodeller, som for eksempel i nord med den samiske regionbyggingen. Nord-Norge egner seg godt som case når det gjelder oppkomst og utvikling av moderne regioner – og også i studium av regional forvitring 35 kapittel 2 og indre oppløsning. Sett i lys av både teori og empiri er Nord-Norge etter alt å dømme et helt spesielt tilfelle her i landet, så spesielt at min tese er at vi her har å gjøre med skapingen av landets første moderne region, gjen- nom en prosess som pågikk i om lag hundre år.
    [Show full text]
  • 09TU05001 Ocr Red.Pdf (9.379Mb)
    rdlandsbanen ,~/. 33/'181) fi~ Elektrifisering Jg modernisering av NORDLANDSBANEN ~I ·,·······1 j.......... ......... ! " TRONDHEIM \\. .' H\ v -·d~,Gntore NSB ~, INFORMASJONSRAPPORT FORORD NSB's forretningside sier at NSB skal utvikle De aktuelle prosjektene som presenteres i konkurransedyktige reisetjenester for ulike rapporten bidrar på denne bakgrunn til opp­ reiseformål og tilsvarende transporttjenester for nåelse--av det overordnede mål for NSB's bedrifter og organisasjoner. Jernbanetransport planlegging: med ansvar for egen kjøreveg skal være kjer­ nen i virksomheten. "Å utvikle en effektiv og konkurranse­ dyktig jernbane med korte reisetider, til­ Bare en kraftig modernisering av hele jern­ fredsstillende frekvens, høy grad av banesystemet og endring av jernbanens struk­ punktlighet, sikkerhet og miljøvennlighet. " tur og rammebetingelser gir en reell mulighet for effektiv utnyttelse av jernbanens fortrinn Omtalen av aktuelle prosjekter i kapittel 4 er som transportmiddel. delt i fem parseller: NSB's styre har med bakgrunn i ovenstående * Trondheim - Stjørdal (og Trondheim - gått inn for at elektrifisering av gjenstående riksgrensen) jernbanenett må prioriteres foran bygging av * Stjørdal - Steinkjer Nord-Norgebanen. * Steinkjer - Majavatn (Nordland grense) * Majavatn - Mo i Rana I denne informasjonsrapporten har NSB be­ * Mo i Rana - Bodø skrevet muligheter for elektrifisering og moder­ nisering av Nordlandsbanen. Elektrifisering av Hvert prosjekt er i tillegg detaljert presentert i Nordlandsbanen og de angitte baneomlegg­ kapittel 6. ingene kan redusere reisetiden med ca. 30%. Samfunnsøkonomisk er det klart lønnsomt å Det er ved innledningene til kapittel 1-5 laget foreta baneomleggingene før elektrifiseringen en ingress som gir kortfattet informasjon om for å få full effekt av denne. For NSB vil elektri­ kapitlets innhold. fiseringen og baneomleggingene bedre økono­ mien mht.
    [Show full text]