2006.05-Oak Leaves
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Magnus Brostrup Landstad - Vita.______34
M a g n u s B r o s tr u p L a n d s ta d 1802 -1880 - en av 1800-tallets store nasjonsbyggere - - samlet folkeviser fra Øvre Telemark - - laget vår første norske salmebok - I dagens Norsk Salmebok har han 25 originale salmer og 44 oversatte Fortalt av Arne Nygaard, Stathelle vinteren 2012 1 Innhold Innhold _______________________________________________________________________ 1 Forord________________________________________________________________________ 2 Foreldrene ____________________________________________________________________ 3 Årene i Måsøy og Øksnes i Vesterålen ______________________________________________ 4 Krig __________________________________________________________________________ 5 Flyttingen til Vinje i Telemark ____________________________________________________ 7 Arven fra mor og far. ____________________________________________________________ 9 Barne- og ungdomsår i Telemark _________________________________________________ 10 Studieår og forlovelse - res.kap. i Gausdal og giftermål _______________________________ 12 1830-årene - en nasjon som arbeider for å finne seg selv.______________________________ 15 Tilbake til Telemark - Sogneprest i Kviteseid og Seljord _______________________________ 16 Samler folkeviser ______________________________________________________________ 17 Olea Crøger __________________________________________________________________ 20 Ludvig Mathias Lindeman_______________________________________________________ 22 Den norske salmeboka blir til ____________________________________________________ -
Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020
Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag Nr. 71 Juni 2020 NFLs styre 2019 – 2020 Leder Kathrine Klinkenberg Nestleder Åmund Norum Resløkken Norsk Folkeminnelag (NFL) ble stiftet Styremedlemmer i 1920 og er Norges eldste bokklubb. Camilla Christensen Laget gir ut bøker om immateriell og Erik Henning Edvardsen muntlig kulturarv, som eventyr, sagn, Line Esborg skikker og folkeviser. Jorun Hermansen Dirk Johannsen Medlemsskap i Norsk Folkeminnelag Eirik Kristoffersen koster 400 kr i året. For dette får Hannah Kristine Lunde medlemmene årets bok i NFLs skrift- Emilie Ruud serie og 1–2 nummer av medlemsbladet Folkeminner årlig. I tillegg får man kjøpe Revisor bøker i NFLs skriftserie til svært Svein Erik Flåtten gunstig medlemspris. Nettredaktør NFL har ca. 350 medlemmer: Eirik Kristoffersen enkeltpersoner, biblioteker, forsknings- institusjoner og museer i de nordiske Folkeminner landene, samt Tyskland, Nederland, er Norsk Folkeminnelags medlemsblad. England og USA. Bladet utkommer inntil to ganger årlig og sendes gratis til medlemmene. Kontakt [email protected] Redaktør: Jorun Hermansen Redaksjon: Norsk Folkeminnelag Erik Henning Edvardsen c/o Kulturvernforbundet Hannah Kristine Lunde Øvre Slottsgate 2B Kathrine Klinkenberg 0157 Oslo Grafisk formgiving: Kathrine Klinkenberg Nettside www.folkeminner.no Forside: Codex Manesse, Reinmar der Fiedler, Lik oss gjerne på Facebook og Instagram! 1305-1315 (Wikimedia). 2 Folkeminner nr. 71 Redaksjonelt Side 4 Redaksjonens spalte Side 5 Artikkelforfattere i dette nummeret Side 6 Norsk Folkeminnelag 100 år -
Magnus B. Landstad – Kirkelig Salmedikter I Romantikkens Tid
1 Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid Astri Bjørnå AVH505 - MASTERAVHANDLING (30 ECTS) Erfaringsbasert Master i RLE / Religion og etikk Vårtermin – 2011 Veileder: Førsteamanuensis Jan Schumacher Det teologiske Menighetsfakultet 2 Takk til Karl E. Gran (1940-2011) som ga meg den tanke å arbeide med Landstads salmer. 3 INNHOLD 1 INNLEDNING ...............................................................................................................................6 1.1 Tema ...................................................................................................................................6 1.2 Problemstilling ....................................................................................................................6 1.3 Avgrensning.........................................................................................................................7 1.4 Metode ...............................................................................................................................8 1.5 Kilder ...................................................................................................................................8 1.6 Fremgangsmåte ...................................................................................................................9 2 ROMANTIKKEN .......................................................................................................................... 10 2.1 Begrepet romantikk og romantikken som periode ............................................................ -
3. Folkemusikk Og Religiøse Folketoner
HOVEDOPPGAVE MUSIKKVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO FRA TRADERING TIL REVITALISERING RELIGIØSE FOLKETONER INGER-HELEN KIIL JENSSEN MAI 2007 FORORD. Ideen til hovedoppgaven kom tidlig i hovedfagstudiet. Det måtte bli noe i tilknytning til min interesse for religiøse folketoner! I tillegg til musikk, er to av mine andre fag norsk og kristendom. Jeg opplever mye slektskap mellom disse tre fagene i dette emnet, og derfor er det også så interessant for meg. Jeg bestemte tema og fikk det godkjent for ca 2 år siden, men så var det å sette igang å skrive, det skulle bli en lang prossess. Det er ikke enkelt å skulle være i arbeid samtidig som man studerer. Har også opplevd en del motgang, bla. alvorlig sykdom i familien, og en nær venninnes død. Men omsider var jeg igang, og det å jobbe med dette emnet er jo så interessant! Plutselig gikk arbeidet veldig greit. At det har gått så bra er takket være mange gode støttespillere! Først og fremst gode intervjuobjekter; Grete Pedersen, Bjørn Andor Drage, Gunnar Eriksson og Henrik Ødegård! Takk til dere! Videre har mange bidratt med gode innspill, til litteratur m.m. Mange andre må takkes; Tor Arne og Siv, for datatekniske ”finesser”, og alle andre som har vært til støtte og hjelp underveis! Råde, 01.05.07. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. ........................................................................................................................................ 4 2. METODEVALG..................................................................................................................................... -
Skrift2003 4.Pdf (306.5Kb)
HiT skrift nr 4/2003 Tekst og tradisjon M. B. Landstad 1802-2002 Olav Solberg, Herleik Baklid, Peter Fjågesund (redaktørar) Avdeling for allmenne fag (Bø) Institutt for kultur- og humanistiske fag Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2003 HiT skrift nr 4/2003 ISBN 82-7206-208-9 (trykt) ISBN 82-7206-209-7 (online) ISSN 1501-8539 (trykt) ISSN 1503-3767 (online) Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø ã Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk 2 Samandrag Landstads Norske Folkeviser er ei av dei viktigaste bøkene som kom ut på 1800-talet, men kritikken mot bok og utgjevar har vore einsidig og unyansert. I sitt foredrag tar Velle Espeland opp forskjellige sider ved kritikken – ikkje minst den danske viseforskaren Svend Grundtvigs krasse kommentarar. Det heitte seg at Landstad skulle ha skalta og valta med viseoppskriftene, og dikta til strofer på eiga hand. At dette ikkje stemmer, vart klart i 1923 da Landstads originaloppskrifter kom for dagen. Kritikken mot Landstads bok heng i siste instans saman med dei store forventningane til prosjektet, og kva som realistisk sett kunne gjennomførast. Både for Landstad sjølv og for P.A. Munch som stødde opp om arbeidet, var det eit sentralt mål å vise samanhengen mellom folkevisene i sine norske målføre – og den norrøne litteraturen. Derfor måtte visene gjevast ei arkaisk og høgtidssam målform, og dette kunne ikkje sameinast med krava til ei vitskapleg utgåve. -
Tracing the Jerusalem Code Vol. 3
Tracing the Jerusalem Code 3 Tracing the Jerusalem Code Volume 3: The Promised Land Christian Cultures in Modern Scandinavia (ca. 1750–ca. 1920) Edited by Ragnhild J. Zorgati and Anna Bohlin Illustrations edited by Therese Sjøvoll The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10 ISBN 978-3-11-063488-4 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063947-6 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063656-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639476 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020952378 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Ragnhild Johnsrud Zorgati, Anna Bohlin (eds.), published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover image and frontispiece: Einar Nerman, cover design for Selma Lagerlöf’s novel Jerusalem, 18th edition, Stockholm: Bonniers, 1930. Photo credit: National Library of Sweden (Kungliga Biblioteket), Stockholm. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Acknowledgements This book is the result of research conducted within the project Tracing the Jerusalem Code –Christian Cultures in Scandinavia, financed by the Research Council of Norway and with support from MF Norwegian School of Theology, Religion and Society, the Department of Culture Studies and Oriental Languages (University of Oslo), and the Oslo School of Architecture and Design. -
Kort Presentasjon Av Alle Dei 899 Salmane I Salmeboka.Pdf
Vidar Kristensen Kort presentasjon av nr. 1−899 i Norsk salmebok 2013 Tekster til NRKs sakte-tv-sending «Salmeboka minutt for minutt», 28.–30. november 2014 1 Herre Gud, ditt dyre navn og ære Kanskje den mest kjente av alle norske salmer. Skrevet av dikterpresten Petter Dass for drøyt 300 år siden. Står som prolog helt først i salmeboka. Her brukes en folketone fra Romedal. DEL I: KIRKEÅRET/KYRKJEÅRET ADVENTSTIDEN/ADVENTSTIDA 2 Folkefrelsar, til oss kom Ein av dei eldste salmane ein kjenner, skriven av biskop Ambrosius i Milano før år 400. Teksten er i det store og heile truvedkjenninga på vers. 3 Å kom, å kom Immanuel Ein glad og forventningsfull adventssalme som opphavleg er skriven på mellomalderlatin. Den norske teksten er av Arve Brunvoll, som har omsett heile 44 salmar i salmeboka. 4 Gled deg, du Kristi brud Ein dansk salme frå før 1600. Forfattaren er ukjend, men salmen blir mykje brukt både i Danmark, Sverige og Noreg. Komponisten er nederlandsk. 5 Gjør døren høy, gjør porten vid For mange er dette den mest kjente adventssalmen, som hører med til første søndag i adventstida. Opprinnelig tysk, i salmeboka står den både på bokmål og nynorsk. 6 Hvorledes skal jeg møte Paul Gerhardt var den viktigste lutherske salmedikteren i Tyskland på 1600-tallet. Den danske presten Hans Adolph Brorson introduserte salmen i Danmark-Norge på 1700-tallet. 7 Opp, gledest alle, gledest no Ein Kingo-salme som blei omsett til nynorsk av Elias Blix. Odd Nordstoga skreiv ny melodi til teksten i 2009. Melodien blei landskjend då han song salmen i duett med Sissel Kyrkjebø. -
Norsk Salmesang Fra Reformasjonen Til I Dag Noen Glimt Fra Norsk Salmehistorie
Norsk salmesang fra reformasjonen til i dag Noen glimt fra norsk salmehistorie Reformasjonen: Menighetssang på morsmålet Morsmålet tas mer i bruk, nye salmer og en ny rolle for menigheten Den lutherske reformasjonen forbindes med salmesang og menighetssang på morsmålet selv om Martin Luther ikke var den første som lot menigheten synge salmer på morsmålet. Tsjekkiske Johan Huus skrev salmer på tsjekkisk allerede hundre år før Luthers tid, og Huus’ etterfølgere gav ut en salmebok med tyske salmer rundt år 1500. Det er sannsynlig at dette var med på å inspirere Luther på dette området. Selv om Luther ikke var den første, ble det likevel med den lutherske reformasjonen et gjennombrudd for menighetssang på morsmålet. Den mest iøynefallende endringen er kanskje at morsmålet ble tatt mer i bruk, men det skjedde også andre endringer. Tidligere var salmer – mest Davidssalmer – sunget på latin av korsangere og prester. Nå ble «repertoaret» øket. Det ble nå skrevet nye salmer i tillegg til de tradisjonelle davidssalmene. Gjennom dette fikk menighetene en ny rolle i gudstjenesten. Mens de tidligere i stor grad hadde vært tilhørere og tilskuere, fikk de nå, gjennom sangen, en mer aktiv funksjon i gudstjenesten. Selv om både menighetenes aktive deltagelse under gudstjenesten og gudstjeneste på morsmålet var sentrale verdier for reformatorene, tok det tid før menighetenes praksis ble endret. I Danmark-Norge var det – i alle fall på høytidsdagene – foreskrevet at det skulle synges salmer på latin helt frem til Kirkeritualet ble innført i 1685. Men likevel: Reformasjonen skapte et nytt rom for salmer – og liturgi – på morsmålet og for menighetssang i gudstjenesten. -
Evangelical Lutheran Hymnary Handbook — Biographies and Sources —
Evangelical Lutheran Hymnary Handbook — Biographies and Sources — Most of the articles in this online handbook are from Library of Christian Hymns by John Dahle, a resource book on The Lutheran Hymnary (1913) and from Handbook to The Lutheran Hymnal (1942) which accompanied The Lutheran Hymnal (1941). Our information tells us that these books are both in the public domain. However, the arrangement of the material in these pages is copyright by the ELS Worship Committee. Please feel free to copy and distribute public domain material from these pages for non-profit, non-commercial use. A few short articles have been taken from other sources, indicating their copyright. They are here under the fair use provision for copyrighted material. If we have inadvertently posted your copyrighted material, please contact us and it will be removed. _________________________________________________________________ 150 Psalms of David, Edinburgh, 1615 363. DUNDEE A Student’s Hymnal, 1923 setting: 103. ES FLOG EIN KLEINS WALDVÖGELEIN Aaberg, Jens Christian, 1877-1970 Aaberg, author of Hymns and Hymnwriters of Denmark, 1945, and editor of Favored Hymns and Songs, 1961, translated some eighty hymns and songs from Danish and served on the committees which compiled the American Lutheran Hymnal, 1930; the Hymnal for Church and Home, 1927; the Junior Hymnal for Church and Home, 1932; and the revised Hymnal for Church and Home, 1928. Born November 8, 1877, in Moberg on the West coast of Denmark, he came to the United States in 1901. He went to Minneapolis, Minnesota, to join his brother who was then studying for the ministry at Augsburg College and Seminary.