DOCSLIB.ORG

Alternativet Vefsn Og Leirfjord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Alternativet Vefsn Og Leirfjord LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten fra Telemarksforskning vedr kommunereform – alternativet Vefsn og Leirfjord kommuner tas til orientering. Saksutredning: Formannskapet nedsatte ei tverrpolitisk gruppe , som skulle arbeide med kommunereformen. Alternativet med sammenslåing av kommunene Leirfjord/Vefsn ble ikke utredet i forrige prosjekt om dette temaet. Dette alternativet ble også diskutert i den tverrpolitiske gruppen, hvor adm sjefen skulle legge frem ei vurdering av de økonomiske sidene av et slikt alternativ. Ei slik utredning har vært diskutert med Vefsn kommune, som ønsket å delta i ei slik utredning. Telemarksforskning, som gjorde forrige utredning, fikk i oppdrag å vurdere dette nye alternativet, og evt benytte de fakta som var fremkommet i utredning levert i 2014. Dette for å kunne sammenligne alternativene. Telemarksforskning har nå levert sin rapport, som omhandler to forhold økonomiske sider ved alternativet vurdering i fht ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur Dette gjennomgås i denne sak. 1. Økonomi : Siden utredningen av alternative kommunestrukturmodeller for Helgeland regionråd ble utarbeidet, er det foretatt endringer i inntektssystemet. Telemarksforskning har derfor hentet inn nye kriteriedata fra SSB som grunnlag for noen av beregningene. Økonomiske effekter er naturligvis et interessant tema i vurderingen av en kommunesammenslåing. For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing er det bl.a. fokusert på endringene over inntektssystemet. Videre er det sett på utgiftsnivået på administrasjon og tjenesteproduksjon, og drøftet andre mulige økonomiske konsekvenser som følge av en eventuell kommunesammenslåing. Bærekraft og økonomi er ikke noe overordnet, samfunnsmessig funksjon som kommunene skal spesielt ivareta, men er naturligvis et helt sentralt fundament for kommunenes aktivitet og tjenesteproduksjon. Økonomisk soliditet (i betydningen handlingsrom) framgår da også som et kriterium fra ekspertutvalget for at tjenesteytingen skal ivaretas på en god og trygg måte. At en kommune har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser, er en viktig forutsetning for at en kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester. De økonomiske vurderingene omfatter følgende punkter: · Status for kommuneøkonomien · Økonomiske virkemidler i kommunereformen · Effekter på overføringene fra inntektssystemet · Innsparingspotensial innen administrasjon · Innsparingspotensial innen tjenesteområdene · Demografi og kommuneøkonomi/framtidige behov for kommunale årsverk · Samlet vurdering Ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur Når det gjelder vurderingene opp mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur, har Telemarksforsking utviklet et kriteriesystem (med poengscore) for å gjennomføre slike vurderinger. Systemet er laget for å gi en kortfattet og enkel oversikt over konsekvenser knyttet til økonomi, tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Som grunnlag for å gjennomføre vurderinger med utgangspunkt i dette kriteriesystemet, har Telemarksforskning basert seg på nye, oppdaterte økonomiske effektberegninger, kommunestrukturutredningen fra 2014 (VHALD) samt sammenstilling av eksisterende statistikk. Når det gjelder vurderingen av sammenslåingsalternativet ut fra kriteriesystemet som bygger påekspertutvalgets kriterier, får sammenslåingsalternativet mellom Vefsn og Leirfjord en score på 270 av 400 mulige poeng. Poengsummene fordeler seg relativt jevnt på områdene økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Lokaldemokrati er det vurderingsområdet som kommer best ut, men skiller seg ikke vesentlig ut fra de andre vurderingsområdene. En sammenslåing mellom Vefsn og Leirfjord kommer relativt godt ut sammenlignet med en del av de andre alternativene som er vurdert i tidligere utredninger. Økonomisk status: Generelt har Vefsn og Leirfjord et inntektsnivå – målt som korrigerte frie inntekter per innbygger – som ligger noe over landsgjennomsnittet. Vefsn og Leirfjord hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå hhv. 5 og 4 prosent over landsgjennomsnittet i 2015. Begge de to kommunene hadde et netto driftsresultat over den anbefalte normen på 1,75 prosent i 2015. Kun Vefsn hadde et nivå på disposisjonsfondet som lå over landsgjennomsnittet i 2015 (6,7 prosent). Men Leirfjord lå kun 0,5% under landsgjennomsnittet. Vefsn hadde høyest netto lånegjeld på 100,6, mens Leirfjord hadde en gjeldsgrad på 52,4. Til sammenligning var gjennomsnittet på landsbasis 77,7 i 2015. Fig 1 Sentrale nøkkeltall: Korr frie Netto drifts Disposisjons Netto inntekter resultat% fond % lånegjeld2015 Vefsn 105 2,9 9,2 100,6 Leirfjord 104 2,5 6,2 52,4 Nordland 106 2,6 6,2 78,2 Landet 100 3.0 6.7 77.7 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet – og dermed de frie inntektene – blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig - avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. Et sentralt spørsmål ved kommunesammenslåing er derfor hvordan rammeoverføringene vil bli påvirket av det aktuelle sammenslåingsalternativet. Det er lagt til grunn at en eventuell sammenslåing skjer i 2020. I effektberegningene er det sammenlignet mot 2017-nivå for selvstendige kommuner. Mill kr % av brutto driftsinntekter 2015 Økonomiske virkemidler 40,0 2,9% (engangsstøtte) Effekt frie inntekter år 1-15 1,7 0,1% (årlig 2020 – 2034) Effekt frie inntekter etter 20 år -17,8 -1,3% (årlig) Sum år 1 etter sammenslåing 51,3 3,7% (inkl engangsstøtte) Sum år 2-15 etter 11,3 0,8% sammenslåing (årlig Tab 2 . Oppsummering effekter 3. Økonomi - Tjenester Mulige effektiviseringsgevinster ved en sammenslåing Det er klart at en kommunesammenslåing kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og én politisk organisasjon, og dermed unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. Det er derfor lettest å realisere innsparingspotensialet på administrasjon. Beregningene viser et mulig effektiviseringspotensial for sammenslåingsalternativet på 9,6 mill. kr, tilsvarende 0,7 pst. av dagens brutto driftsinntekter – i fht administrasjon. Effektiviseringspotensialet er her definert som en nedjustering og tilpasning til den av de sammenslåtte kommunene som i dag har de laveste utgiftene. Vefsn hadde netto driftsutgifter til administrasjon på 3 321 kr per innbygger i 2015, mens Leirfjord hadde netto driftsutgifter på 7 674 kr per innbygger. I tillegg til å realisere reduserte administrasjonsutgifter bør en sammenslått kommune også kunne hente ut omstillings- og effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Kommunens økonomiske rammebetingelser vil naturligvis være styrende for tjenestenivået som kommunen kan levere til innbyggerne. Tabellen under viser illustrasjonsberegninger av effektiviseringspotensialet ved nedjustering og tilpasning til nivået for landsgjennomsnittet. For sammenslåingsalternativet er det beregnet et samlet effektiviseringspotensial på 32,1 mill. kr eller 2,3 prosent av brutto driftsinntekter. Det bør nevnes at både Vefsn og Leirfjord generelt har et høyere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet (nivå på korrigerte frie inntekter), og slik sett også kan tillate seg et høyere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet Vefsn Leirfjord Samlet barnehage 1,3 -2,8 -1,5 grunnskole 30,4 6,3 36,6 barnevern 6,5 2,1 8,6 sosialtjeneste - 6,8 3,4 -3,4 PLO -31,4 -2,1 -33,5 kommunehelse -1,7 4,4 2,6 brann 0,5 -0,1 0,4 Fysisk planlegging -1,2 1,5 0,3 samferdsel 15,1 3,1 18,2 kirke 1,2 0,6 1,8 kultur 4,8 0,5 5,2 sum 17,9 14,2 32,2 Sum % av 1,6% 5,9% 2,3% driftsinntekter Figur 3 Innsparingspotensiale i mill kr – nivå landsgjennomsnitt 4. Demografi Mange av landets kommuner vil få økte demografikostnader frem mot 2040. Dette skyldes en økning i antall eldre innbyggere. Med utgangspunkt i Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) sitt beregningsopplegg for den demografiske utviklingen, vil beregnet framtidige «demografikostnader» for de to kommunene hver for seg og samlet være slik: Det er anslått at de to kommunene samlet kan få merutgifter i perioden 2017 til 2040 tilsvarende 12,6 pst. av dagens brutto driftsinntekter, som følge av den demografiske utviklingen. o Vefsn er anslått å få høyest (mer) kostnader målt i pst. av dagens brutto driftsinntekter (tilsvarende 12,7 pst.). o Leirfjord er anslått å få merkostnader tilsvarende 12,1 pst. av dagens brutto driftsinntekter. 5. Fremtidig årsverk - behov På bakgrunn av tjenestenivå i 2015 og anslag på befolkningsutviklingen, kan det settes et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) . I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2015. Anslaget viser at o tjenestebehovet knyttet til barnehage og grunnskole, for de aktuelle kommunene, vil endres lite fram til 2040. o tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil endres relativt lite fram til 2020, mens det vil øke kraftig i perioden fram til 2040. For de to kommunene samlet er det anslått
Load more

Recommended publications
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Vefsn Kommune Har I Sak22/16. Vedtatt Å Be Om at Bomstasjon Flyttes Fra Fusta Til Kommunegrensen I Hemnes, Ved Sørsiden Av Korgfjelltunellen
    E6 Helgeland Sør- Finansiering og plassering av bompengestasjoner Vefsn kommune har i sak22/16. vedtatt å be om at bomstasjon flyttes fra Fusta til kommunegrensen i Hemnes, ved sørsiden av Korgfjelltunellen. Nordland Fylkeskommune bes å ta initiativ til lokalpolitisk enighet, slik at samferdselsdepartementet kan fatte nødvendig vedtak i saken. Leirfjord kommune er ikke direkte berørt, og har derfor ikke vært med på forarbeidet tilvegpakke E6 Helgeland sør. lmîdlertid vil en flytting av bomstasjon medføre at ytre Helgeland må ta en stor del av belastningen for opprustingen av E6 gjennom Vefsn kommune. En vegstrekning som ytre Helgeland ikke benytter ved ferdsel mot nord. Leirfjord kommune sammen med Vefsn kommune var direkte part i St prp.nr 90 (2008-2009) vegpakke Helgeland Fase L, som omhandlet utbygging og finansiering av rv.78 Holand - Leirosen med forbindelse Drevja - Ømmer vatn og rv. 78 Halsøy - Hjartåstunellen. En av forutsetn¡ngene jf. vedtak i Nordland fylkesting var nedleggelse av fergesambandet Hemnes - Leirvika og at innsparte fergetilskudd skulle inngå som en del av finansieringen. Leirvika er en del av Hemnes kommune som etter utbygging har tilførselsvei gjennom Leirfjord, og en flytting av bomstasjon vil medføre at enkelte av innbyggerne i Hemnes må passere enda en bom for å komme til sitt kommunesenter. I Vefsn kommune sitt brev til samferdselsdepartementet datert 26.OL 2OL6 har en lokal prosjektgruppe kommet frem til at inntjeningen vil bli litt bedre ved å flytte bomstasjon til kommunegrensen. Hvis prosjektgruppen har rett tallmateriale er trafikkgrunnlaget mot kysten større enn interntrafikken ved bomstasjonen på Fusta. Leirfjord kommune mener det er usolidarisk å flytte bomstasjon på bakgrunn av mulig Økt inntjening.
    [Show full text]
  • Maritime Transport in the Helgeland Region of Northern Norway
    TØI report 1064/2010 Author(s): Viggo Jean-Hansen Oslo 2010, 139 pages Norwegian language Summary: Maritime transport in the Helgeland region of Northern Norway The Helgeland region is situated in the county of Nordland in Northern Norway. 1 Priorities of the seaborne public transport The people in Helgeland1 live along the coast. Use of road transport is not possible in many areas in the region because of the fjords and islands. This means that the public supply of both passenger and freight transport is of vital importance for the population in this region. What is a fair allocation of available public funding for ferry and shipping services for the people of Helgeland? The county administration in Nordland has defined the following list of priorities: 1. Transport of school children 2. Industry transport needs 3. Commuting to work and school 4. Serving islands and areas with no alternatives 5. Small societies without roads, in order to protect the coastal culture 2 Operators of the seaborne transport There are three operators that have transport contracts of public seaborne traffic at Helgeland. The biggest company is Helgelandske which operates 18 of the 34 seaborne routes. Torghatten Nord operates 9 and Torghatten trafikkselskap operates 7 of the public ferry and ship routes. Tabell S1 Coastal routes operated in Helgeland.2009. Torghatten Helgelandske trafikkselskap Torghatten Nord Helgeland High speed boat 5 4 6 15 routes Ferry routes 13 3 3 19 Alle seaborne routes 18 7 9 34 Source Routes’ information administered by Nordland County 1 There are 13 municipalities defined as coastal areas in Helgeland region; Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Træna, Nesna, Rødøy.
    [Show full text]
  • Tillatelse Til Skadefelling Av Gaupe I Røssåga/Toven Reinbeitedistrikt I Leirfjord Og Hemnes Kommuner
    Vår dato: Vår ref: 02.02.2021 2021/901 Deres dato: Deres ref: Røssåga / Toven reinbeitedistrikt v/ Helge Anti Saksbehandler, innvalgstelefon Bryggfjelldal Charlotte Holmstad Arnesen, 75 54 78 20 8646 KORGEN Tillatelse til skadefelling av gaupe i Røssåga/Toven reinbeitedistrikt i Leirfjord og Hemnes kommuner Statsforvalteren i Nordland viser til telefonsamtale den 28. januar 2021 fra Røssåga/Toven RBD v/ Helge Anti angående skadefelling av gaupe i deler av distriktet. Statsforvalteren innvilget søknaden om skadefelling fra Røssåga/Toven RBD den 28. januar kl. 12:20. Vedtaket ble formidlet per e-post til reinbeitedistriktet, kommunene og fellingsleder. Dette brevet må ansees som et formelt vedtaksbrev av gitt tillatelse. Vedtak 1. Statsforvalteren i Nordland gir med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 og § 77, jf. rovviltforskrifta § 9, tillatelse til skadefelling av èn (1) gaupe i deler av Leirfjord og Hemnes kommuner innenfor nærmere angitte vilkår. 2. For å effektivisere fellingsforsøket, dispenserer Statsforvalteren fra viltlovens § 21 og tillater bruk av snøskuter for å lokalisere og avdekke spor etter gaupe. Dispensasjonen gjelder innenfor fastsatt fellingsområde og fastsatt fellingsperiode. Dispensasjonen gjelder for inntil tre (3) snøskutere, inkludert evt. snøskutere som brukes av reindriftsutøvere som er med på fellingslaget og som deltar i fellingsforsøket. Vilkår 1. Fellingstillatelsen gjelder fra og med 28. januar 2021 til og med 1. februar 2021. Opprinnelig dato for fellingstillatelsen var som følgende; fra og med 28. januar til og med 07. februar. Det ble den 1. februar skutt en gaupe på kvotejakt i jaktområdet Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Denne gaupa ble felt ganske nært skadeområdet i Leirfjord, og det kan være det dyret som nylig tok rein der.
    [Show full text]
  • Tomteutredning Nytt Sykehus I Sandnessjøen Og Omegn
    Styresak 55-2021, vedlegg 5 Nye Helgelandssykehuset - Tomteutredning nytt sykehus i Sandnessjøen og omegn Behandling av innspill 14. juni 2021 Innholdsfortegnelse Innledning .................................................................................................................................... 4 Sammendrag ................................................................................................................................ 4 Innspill fra innspillsparter ............................................................................................................. 9 Statlige sektor-/fagmyndigheter ................................................................................................... 9 1 Statens vegvesen (SVV) ........................................................................................................................ 9 2 Avinor (Stokka flyplass) ........................................................................................................................ 9 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) .................................................................... 9 4 Luftambulansetjenesten HF ................................................................................................................. 9 5 Statsforvalter i Nordland.......................................................................................................... 10 6 Nordland fylkeskommune (NFK)............................................................................................... 10
    [Show full text]
  • Kommuneplanens Samfunnsdel Og Arealdel - Leirfjord
    Fylkesmannen i Nordland Vår dato: Vår ref: @ 25.06.2020 2016/7533 Deres dato: Deres ref: 05.05.2020 20/61-7 Leirfjord kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Lil l H i ldonen, 7 5531 628 8890 Leirfjord lnnspill til oppstart og høring av planprogram - Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel - Leirfjord Vi viser til oversendelse av 05.05.20 i forbindelse med oppstart av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med forslag til planprogram. Fylkesmannen ga innspill i forbindelse med høring av kommunal planstrategi 02.05.2020 og vi ber om at disse også behandles som innspill til kommuneplanarbeidet, Kommunen bør være oppmerksom på områder som krever tverrfaglig oppgaveløsning. Vi viser i den forbindelse til de nasjonale strategiene Bolig forvelferd, Leve hele livet, 0-24 satsingen og folkehelse som eksempler på områder som krever samvirke mellom flere sektorer. Planfaglige forhold Både samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplanen er utredningspliktig og skal ha planprogram, jf. plan- og bygningslovens S 4-1. Slik vi ser det medfører et felles planprogram for disse planene at kommunen risikerer ikke å få utviklet samfunnsdelen slik at den gir tilfredsstillende retning for arealplanleggingen, ved at den synliggjør arealbehovet på grunnlag av forventet og ønsket befolk- ningsutvikling (f, kap. 6 i rundskriv T-1492 - <Kommuneplanprosessen - samfunnsdelen - handlingsdelen>t. Samfunnsdelen Som utgangspunkt kan vi vise til tidligere innspill herfra til tilsvarende oppstartmelding (f. ovenfor), der vi pekte på betydningen av at samfunnsdelen, så langt som mulig, brukes som grunnlag for prioritering mellom bruk og vern av arealer i arealdelen. Etter det vi kan se oppfiTller forslaget til planprogram, slik det foreligger, imidlertid bare minimumskravet for samfunnsdelen, dvs.
    [Show full text]
  • RT – Kjøretiden Er Hentet Fra Eksisterende Rutetabell, B – Kjøretiden Er Beregnet Ut Fra Kartverket Til Vegvesen.No)
    Vedlegg 2 Tabellen under viser tidsberegningene ved bruk av rutegående transport. (RT – kjøretiden er hentet fra eksisterende rutetabell, B – Kjøretiden er beregnet ut fra kartverket til Vegvesen.no) 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 79 min Ømmervatn - Rana Alstahaug Mo i Rana sykehus (RT buss). Alstahaug Mosjøen 72 min S.sjøen bussterminal - Vefsn Sykehus (RT buss). Alstahaug Leirfjord 20 min S.sjøen bussterminal - Leland (RT buss). 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 36 min Ømmervat - Hemnes Alstahaug Hemnes (RT buss). Alstahaug Midt 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B). 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 79 min Ømmervat - Rana Alstahaug Rana+Namsos sykehus (RT buss). 190 min Brønnøysund sentrum - Mosjøen stasjon (RT buss), 61 min Mosjøen stasjon - Mo stasjon (RT tog), 10 min Mo stasjon Brønnøy Rana - Rana sykehus (RT buss). 19 min Solfjellsjøen - Bjørn Hurtigbåt kai(RT buss), 50 min Bjørn - Nesna hurtigbåt kai (RT hurtigbåt), 85 min Nesna - Mo Dønna Rana Stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana sykehus (RT buss). 54 min Trofors stasjon - Vefsn rådhus (RT buss), 99 min Vefsn rådhus - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana Grane Rana sykehus (RT buss). 93 min Hattfjelldal sentrum - Mosjøen stasjon (RT buss), 99 min Mosjøen stasjon - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Hattfjelldal Rana Rana sykehus (RT buss). Hemnes Rana 5 min Hemnes - Finneidfjord (RT buss), 35 Finneidfjord - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana sykehus (RT buss).
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K47 Arkivsaksnr.: 16/898-2 Klageadgang: Nei HØRING - REVIDERT FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT I NORDLAND Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommune stiller seg bak, og støtter Fylkesmannen i Nordland sitt forslag til forvaltningsplan for rovvilt. Saksutredning: Rovviltnemnda i Nordland har vedtatt å sende Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt på høring. Den enkleste måten å sette seg inn i planforslaget er å gå igjennom vedlagt dokument «Presentasjon av Fylkesmannens planforslag». Alle plandokumentene finner man samlet på følgende nettadresse: https://www.fylkesmannen.no/Nordland/Miljo-og-klima/Rovvilt/Rovviltnemnda-i- Nordland1/Horing---forslag-til-revidert-forvaltningsplan-for-rovvilt-i-Nordland/ Vedlagt saksfremlegget ligger presentasjon av Fylkesmannens planforslag, Fylkesmannens saksfremlegg til forvaltningsplanforslaget samt Fylkesmannens forslag til forvaltningsplan. Korte trekk om endringene og hvordan de påvirker Leirfjord kommune Jerv I nytt forslag er det lagt opp til to mulige alternativer, kun mørkeblått område eller både mørk og lys blåfarge. I begge tilfellene ligger Røssåga/Toven reinbeitedistrikt og hele Leirfjord kommune utenfor jervesona. Dette betyr at i vår kommune skal beitedyr være prioritert og man får en potensiell bedring i problematikken mellom rovvilt og beitedyr. Fylkesmannen mener at det er mulig å nå bestandsmålene for jerv i vår rovviltsone i begge tilfellene og det spiller dermed ingen rolle for Leirfjord kommuen hvilket alternativ som velges. Ved å velge størst mulig område, vil man letter kunne nå bestandsmålenen. Dette vil gjøre det letter å få fellingstillatelse på jerv utenfor området i eventuelle skadesituasjoner. Gaupe Fylkesmannen foreslår å slå sammen alle områdene som i gammel plan var prioritert for gaupe til ett sammenhengende område.
    [Show full text]
  • ADRESSELISTE: Statlige Fagorganer, Fylkeskommunen Og Andre Uttaleinstanser Som Kan Ha Særlige Interesser Innenfor Planområdet (Red 14.02.14
    ALSTAHAUG KOMMUNE ADRESSELISTE: Statlige fagorganer, fylkeskommunen og andre uttaleinstanser som kan ha særlige interesser innenfor planområdet (red 14.02.14: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NVE Region Nord Kongensgate 14-18, 8514 NARVIK Statens Vegvesen Nordland, Region nord Boks 1403, 8002 Bodø Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord Postboks 94, 8801 Sandnessjøen Lensmannen i Herøy og Dønna 8850 Herøy Nordland Fylkeskommune, Prinsens gate 100, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NTNU-Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021, Lade 7441 Trondheim Luftfartstilsynet Postboks 243, 8001 BODØ Avinor AS Boks 150, 2061 Gardermoen Kystverket Nordland Postboks 1502, 6025 Ålesund Kystdirektoratet Serviceboks 2, 6025 Ålesund Fiskeridirektoratet (merk Reg. Nordland) Pb 185, Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet Boks 383, 2381 Brumundal Boreal transport as Helgelandsgt. 1, 8805 Sandnessjøen Reindriftsforvaltningen i Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/Leif Aksel Renfjell Sørlandsvn. 6 8640 Hemnesberget Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt (østre siida) v/ driftsleder Torstein Appfjell, Haustreis 8680 Trofors Sametinget v/Samisk kulturminnevern Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Statnett, Divisjon nettutvikling Postboks 5192 Majorstuen, 0302 OSLO Nordlandsbuss Avd. Sandnessjøen, Postboks 500 8801 Sandnessjøen
    [Show full text]
  • Høring Av Planprogram – Hemnes Kommune
    Helgelandssykehuset 2025 – høring av planprogram – Hemnes kommune Det vises til høringsbrev av 24.05.2017 fra Helgelandssykehuset med vedleggene: Helgelandssykehuset Planprogram for idéfasen (Vedlegg 1) og Rapport Helgelandssykehuset 2025 ‐ Anbefaling av utredningsalternativer (Vedlegg 2). I Vedlegg 1, side 5, skilles det mellom to konsekvensutredninger, KU1 og KU2. KU1 dreier seg om regionale tema, som påvirker struktur og lokalisering av Helgelandssykehuset. KU2 dreier seg om kommunale tema som det er aktuelt å utrede. Det tas sikte på en styrebehandling av KU1 vinteren 2018, og KU2 høsten 2018. Høringssvaret fra Hemnes kommune vil i hovedsak dreie seg om regionale tema (KU1). Vedtak om særskilt behandling av Hemnes kommune Uttalelsen fra Hemnes kommune baserer seg på følgende vedtak: Hemnes og Leirfjord skal utredes, men må begrunnes særskilt dersom en av dem velges. Vedtak i styremøte i Helse Nord RHF, sak 76/2016. Hemnes og Leirfjord skal utredes som lokaliseringsalternativer for sykehusbygg, i tillegg til Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Kriteriene byutvikling og by‐ og tettstedsnært fravikes for Hemnes og Leirfjord. Vedtak i styremøte for Helgelandssykehuset, sak 61/2016. Styret ber om at Hemnes og Leirfjord inkluderes i planprogrammet for alternativ stort sykehus, dvs. alternativ 4 og 9. Vedtak i styremøte for Helgelandssykehuset 23.05.2017. Alternativ 4 innebærer, i følge Vedlegg 2, side 44, et stort akuttsykehus i Hemnes, og distriktsmedisinske sentra (DMS‐er) i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Alternativ 9
    [Show full text]
  • Planprogram for Helgelandssykehuset 2025
    Høringsuttalelse fra kommunene Alstahaug, Leirfjord og Vefsn Planprogram for Helgelandssykehuset 2025 Sandnessjøen, Leland, Mosjøen 1.september 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1. Videre prosess fram mot beslutning 2 Best helsefaglig struktur må utredes og besluttes før lokalisering 2 Evalueringskriterier og vekting av disse må fastsettes før oppstart av KU1 2 Fremdriftsplanen må sikre at sammenhenger og avhengigheter mellom utredningene fremkommer tydelig 3 Når og hvordan skal behovet for DMS avklares? 3 Alle kommuner på Helgeland må involveres i hele prosessen og dagens vertskommuner må inn i styringsgruppen 4 2. Betydningen av solide helsefaglige utredninger 5 Det er manglende konsistens mellom planprogram og utviklingsplan 5 Prosessen og fremdrift må sikre at planprogrammet gjennomføres i en helsefaglig kontekst 5 Betydning for kompetanse og rekruttering ved en geografisk fragmentering av fagmiljøene må ROS-analyseres 6 Psykiatrien må få en styrket plass i den framtidige sykehusstrukturen 6 Det er i en akuttsituasjon reisetid og geografisk tilgjengelighet til sykehus er avgjørende 8 DMS-ene sin funksjon i et fremtidig sykehusstruktur må avklares 8 Samhandling med kommunene må planlegges i tråd med nye krav i den akuttmedisinske kjeden 8 Hvordan “sørge-for” ansvaret for et likeverdig pasienttilbud skal ivaretas må drøftes i KU1 9 3. Datagrunnlaget og kildebruk 10 Transport- og pasienttall 10 Gjestepasienter som i fremtiden kan behandles hjemme gir et større pasienttall 10 Alderssammensetning og demografi 11 By- og tettstedsnært 11 Manglende kildehenvisning 13 4. Vurdering av tema og metoder for KU1 og KU2 15 Temaer/områder som vi mener mangler 16 Temaer der innhold er uklart, eller det er behov for utdyping om hva som er forutsatt vurdert 16 Temaer der det er felles tematikk eller avhengigheter knyttet til innhold mellom de ulike utredningene 17 Metoder som skal benyttes i utredningene 18 1 1.
    [Show full text]