LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei
KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD
Administrasjonssjefens innstilling:
Rapporten fra Telemarksforskning vedr kommunereform – alternativet Vefsn og Leirfjord kommuner tas til orientering.
Saksutredning:
Formannskapet nedsatte ei tverrpolitisk gruppe , som skulle arbeide med kommunereformen. Alternativet med sammenslåing av kommunene Leirfjord/Vefsn ble ikke utredet i forrige prosjekt om dette temaet. Dette alternativet ble også diskutert i den tverrpolitiske gruppen, hvor adm sjefen skulle legge frem ei vurdering av de økonomiske sidene av et slikt alternativ. Ei slik utredning har vært diskutert med Vefsn kommune, som ønsket å delta i ei slik utredning. Telemarksforskning, som gjorde forrige utredning, fikk i oppdrag å vurdere dette nye alternativet, og evt benytte de fakta som var fremkommet i utredning levert i 2014. Dette for å kunne sammenligne alternativene. Telemarksforskning har nå levert sin rapport, som omhandler to forhold økonomiske sider ved alternativet vurdering i fht ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur Dette gjennomgås i denne sak.
1. Økonomi : Siden utredningen av alternative kommunestrukturmodeller for Helgeland regionråd ble utarbeidet, er det foretatt endringer i inntektssystemet. Telemarksforskning har derfor hentet inn nye kriteriedata fra SSB som grunnlag for noen av beregningene.
Økonomiske effekter er naturligvis et interessant tema i vurderingen av en kommunesammenslåing. For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing er det bl.a. fokusert på endringene over inntektssystemet. Videre er det sett på utgiftsnivået på administrasjon og tjenesteproduksjon, og drøftet andre mulige økonomiske konsekvenser som følge av en eventuell kommunesammenslåing. Bærekraft og økonomi er ikke noe overordnet, samfunnsmessig funksjon som kommunene skal spesielt ivareta, men er naturligvis et helt sentralt fundament for kommunenes aktivitet og tjenesteproduksjon.
Økonomisk soliditet (i betydningen handlingsrom) framgår da også som et kriterium fra ekspertutvalget for at tjenesteytingen skal ivaretas på en god og trygg måte. At en kommune har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser, er en viktig forutsetning for at en kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester.
De økonomiske vurderingene omfatter følgende punkter: · Status for kommuneøkonomien · Økonomiske virkemidler i kommunereformen · Effekter på overføringene fra inntektssystemet · Innsparingspotensial innen administrasjon · Innsparingspotensial innen tjenesteområdene · Demografi og kommuneøkonomi/framtidige behov for kommunale årsverk · Samlet vurdering
Ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur Når det gjelder vurderingene opp mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur, har Telemarksforsking utviklet et kriteriesystem (med poengscore) for å gjennomføre slike vurderinger. Systemet er laget for å gi en kortfattet og enkel oversikt over konsekvenser knyttet til økonomi, tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Som grunnlag for å gjennomføre vurderinger med utgangspunkt i dette kriteriesystemet, har Telemarksforskning basert seg på nye, oppdaterte økonomiske effektberegninger, kommunestrukturutredningen fra 2014 (VHALD) samt sammenstilling av eksisterende statistikk. Når det gjelder vurderingen av sammenslåingsalternativet ut fra kriteriesystemet som bygger påekspertutvalgets kriterier, får sammenslåingsalternativet mellom Vefsn og Leirfjord en score på 270 av 400 mulige poeng. Poengsummene fordeler seg relativt jevnt på områdene økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Lokaldemokrati er det vurderingsområdet som kommer best ut, men skiller seg ikke vesentlig ut fra de andre vurderingsområdene. En sammenslåing mellom Vefsn og Leirfjord kommer relativt godt ut sammenlignet med en del av de andre alternativene som er vurdert i tidligere utredninger.
Økonomisk status: Generelt har Vefsn og Leirfjord et inntektsnivå – målt som korrigerte frie inntekter per innbygger – som ligger noe over landsgjennomsnittet. Vefsn og Leirfjord hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå hhv. 5 og 4 prosent over landsgjennomsnittet i 2015. Begge de to kommunene hadde et netto driftsresultat over den anbefalte normen på 1,75 prosent i 2015. Kun Vefsn hadde et nivå på disposisjonsfondet som lå over landsgjennomsnittet i 2015 (6,7 prosent). Men Leirfjord lå kun 0,5% under landsgjennomsnittet. Vefsn hadde høyest netto lånegjeld på 100,6, mens Leirfjord hadde en gjeldsgrad på 52,4. Til sammenligning var gjennomsnittet på landsbasis 77,7 i 2015. Fig 1 Sentrale nøkkeltall: Korr frie Netto drifts Disposisjons Netto inntekter resultat% fond % lånegjeld2015
Vefsn 105 2,9 9,2 100,6 Leirfjord 104 2,5 6,2 52,4 Nordland 106 2,6 6,2 78,2 Landet 100 3.0 6.7 77.7
Effekter på overføringene fra inntektssystemet Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet – og dermed de frie inntektene – blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig - avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. Et sentralt spørsmål ved kommunesammenslåing er derfor hvordan rammeoverføringene vil bli påvirket av det aktuelle sammenslåingsalternativet. Det er lagt til grunn at en eventuell sammenslåing skjer i 2020. I effektberegningene er det sammenlignet mot 2017-nivå for selvstendige kommuner.
Mill kr % av brutto driftsinntekter 2015 Økonomiske virkemidler 40,0 2,9% (engangsstøtte) Effekt frie inntekter år 1-15 1,7 0,1% (årlig 2020 – 2034) Effekt frie inntekter etter 20 år -17,8 -1,3% (årlig) Sum år 1 etter sammenslåing 51,3 3,7% (inkl engangsstøtte) Sum år 2-15 etter 11,3 0,8% sammenslåing (årlig Tab 2 . Oppsummering effekter
3. Økonomi - Tjenester
Mulige effektiviseringsgevinster ved en sammenslåing Det er klart at en kommunesammenslåing kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og én politisk organisasjon, og dermed unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. Det er derfor lettest å realisere innsparingspotensialet på administrasjon. Beregningene viser et mulig effektiviseringspotensial for sammenslåingsalternativet på 9,6 mill. kr, tilsvarende 0,7 pst. av dagens brutto driftsinntekter – i fht administrasjon. Effektiviseringspotensialet er her definert som en nedjustering og tilpasning til den av de sammenslåtte kommunene som i dag har de laveste utgiftene. Vefsn hadde netto driftsutgifter til administrasjon på 3 321 kr per innbygger i 2015, mens Leirfjord hadde netto driftsutgifter på 7 674 kr per innbygger.
I tillegg til å realisere reduserte administrasjonsutgifter bør en sammenslått kommune også kunne hente ut omstillings- og effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Kommunens økonomiske rammebetingelser vil naturligvis være styrende for tjenestenivået som kommunen kan levere til innbyggerne. Tabellen under viser illustrasjonsberegninger av effektiviseringspotensialet ved nedjustering og tilpasning til nivået for landsgjennomsnittet. For sammenslåingsalternativet er det beregnet et samlet effektiviseringspotensial på 32,1 mill. kr eller 2,3 prosent av brutto driftsinntekter. Det bør nevnes at både Vefsn og Leirfjord generelt har et høyere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet (nivå på korrigerte frie inntekter), og slik sett også kan tillate seg et høyere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet
Vefsn Leirfjord Samlet barnehage 1,3 -2,8 -1,5 grunnskole 30,4 6,3 36,6 barnevern 6,5 2,1 8,6 sosialtjeneste - 6,8 3,4 -3,4 PLO -31,4 -2,1 -33,5 kommunehelse -1,7 4,4 2,6 brann 0,5 -0,1 0,4 Fysisk planlegging -1,2 1,5 0,3 samferdsel 15,1 3,1 18,2 kirke 1,2 0,6 1,8 kultur 4,8 0,5 5,2 sum 17,9 14,2 32,2
Sum % av 1,6% 5,9% 2,3% driftsinntekter Figur 3 Innsparingspotensiale i mill kr – nivå landsgjennomsnitt
4. Demografi
Mange av landets kommuner vil få økte demografikostnader frem mot 2040. Dette skyldes en økning i antall eldre innbyggere. Med utgangspunkt i Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) sitt beregningsopplegg for den demografiske utviklingen, vil beregnet framtidige «demografikostnader» for de to kommunene hver for seg og samlet være slik: Det er anslått at de to kommunene samlet kan få merutgifter i perioden 2017 til 2040 tilsvarende 12,6 pst. av dagens brutto driftsinntekter, som følge av den demografiske utviklingen. o Vefsn er anslått å få høyest (mer) kostnader målt i pst. av dagens brutto driftsinntekter (tilsvarende 12,7 pst.). o Leirfjord er anslått å få merkostnader tilsvarende 12,1 pst. av dagens brutto driftsinntekter.
5. Fremtidig årsverk - behov
På bakgrunn av tjenestenivå i 2015 og anslag på befolkningsutviklingen, kan det settes et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) . I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2015. Anslaget viser at o tjenestebehovet knyttet til barnehage og grunnskole, for de aktuelle kommunene, vil endres lite fram til 2040. o tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil endres relativt lite fram til 2020, mens det vil øke kraftig i perioden fram til 2040. For de to kommunene samlet er det anslått at behovet for pleie- og omsorgsårsverk vil øke med følgende o ca. 18 (per 1.000 innbyggere i yrkesaktiv alder) i perioden fra 2025 til 2040. . Vefsn er anslått å få størst økning med 20 årsverk, . Leirfjord er anslått å få en økning på ca. 12 årsverk.
Positive effekter Det som trekker mest i positiv retning, er at en sammenslåing mellom Leirfjord og Vefsn vil gi en befolkningsstørrelse som gjør at de økonomiske virkemidlene i kommunereformen slår relativt godt ut. Den nye kommunen vil også få en befolkningsstørrelse med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne håndtere de fleste tjenester og oppgaver på en god måte. Valgfriheten for det kommunale tjenestilbudet vil øke og reiseavstandene vil være innenfor akseptable grenser. Kommunene kan spille en sterkere rolle som samfunnsutviklingsaktør. Behovet for interkommunalt samarbeid vil bli redusert, og det lokalpolitiske handlingsrommet kan bli styrket som følge av økt økonomisk handlingsrom og flere oppgaver under direkte politisk styring og kontroll.
Negative effekter Det som i størst grad trekker i negativ retning, er at en sammenslåing av Vefsn og Leirfjord i noe mindre grad kan sies å danne et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Pendlingen fra Leirfjord til Alstahaug er historisk langt større enn fra Leirfjord til Vefsn. Med det utgangspunkt er Sandessjøen et mer naturlig regionsenter for Leirfjord enn Mosjøen. Leirfjord har også historisk hatt et tett interkommunalt samarbeid med de andre Hald-kommunene. Åpningen av Toven-tunellen har imidlertid lagt til rette for et økt og tettere samarbeid mellom Vefsn og Leirfjord i tiden framover. Av disse to kommunene er det Leirfjord, som er en relativt liten kommune befolkningsmessig, som kan sies å ha størst behov for en kommunesammenslåing for å håndtere framtidige utfordringer. En sammenslåing med Vefsn vil da gi en kommune med større befolkningsgrunnlag, større fagmiljøer og bedre forutsetninger for å håndtere eksisterende og nye tjenester, sammenlignet med en sammenslåing med én av Hald-kommunene.
Den tverrpolitiske gruppa har også diskutert den foreliggende rapporten. Her var det ingen som tok til orde for et oppfølgende arbeid i fht denne rapportens innhold.
Vedlegg: