DOCSLIB.ORG

Much More Than Just a Race the Teams the Distinctive Jerseys

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Much More Than Just a Race the Teams the Distinctive Jerseys Much more than just a race The Teams THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE The Arctic Race of Norway is the northernmost pro- fessional cycling race in the world. As an established cycling event of international stature, it attracts some JOIN THE #ARCTICRACE of the world’s most iconic riders. It is encompassing ON SOCIAL NETWORKS all the best Northern Norway has to offer. Astana Pro Team BMC Racing Team Bora - Argon 18 Bretagne - Séché Cofidis, Arctic Race of Norway organization team is strongly Environnement Solutions Crédits committed to developing what has already become an important annual race in the international cycling Knut-Eirik Dybdal calendar. A well composed peloton, a route gua- Norwegian Director of ranteeing intensity and suspense until the last kilo- the Arctic Race of Norway meters of stage 4, a unique popular enthusiasm along SHARE YOUR PICTURES AND VIDEOS ON the route and meaningful side events for everyone Cult Energy IAM Cycling Lampre - Merida MTN - Qhubeka Team Pro Cycling MYARCTICRACE.COM are the ingredients for making Arctic Race of Norway Coop Øster Hus ‘’much more than just a race’’. WITH #ARCTICRACE The Distinctive Jerseys Team Team Team Team Team Joker Europcar FixIT.no Frøy Bianchi Giant - Alpecin : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : Blue and orange jersey, Photos Green jersey, sponsored sponsored by Statoil AFTER EACH STAGE, CHOOSE by SpareBank 1 Nord-Norge Overall individual THE VIKING JERSEY HOLDER VOTING Overall points classification classification on time FOR THE TEAM MATE OF THE DAY ON THE ARCTIC RACE OF NORWAY SPECTATOR GUIDE White jersey, FACEBOOK PAGE sponsored by Statoil Most active rider, Team Katusha Team Team Team Tinkoff - Saxo 13 AUGUST 15 AUGUST Novo Nordisk Ringeriks - Kraft Sparebanken Sør The Viking Jersey is awarded to the best Team Mate of the day who HARSTAD - HARSTAD SENJA FINNSNES - MÅLSELV FJELLANDSBY Best young rider sponsored by Atea best embodies the character of the Viking heroes: devotion, courage 14 AUGUST 16 AUGUST classification EVENSKJER - SETERMOEN NARVIK - NARVIK and team work. The Team Mate of the day is the rider in the peloton letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 3. Utgave Stage victory, sponsored who struggles for his team’s success, who prepares his leader’s vic- Salmon jersey, tory and who never gives up whatever happens throughout the race. sponsored by Laks Norge by Visit Norway Best climber classification Topsport Vlaanderen UnitedHealthcare General team classification, Baloise Pro Cycling Team sponsored by Hyundai letour.com/arn @ArcticRaceofN #ArcticRace North Cape Nordkapp Norwegian Sea Respect, protect and enjoy… Nordsjøen Arcti c Circle Polar sirkelen Sweden Sverige NORWAY Finland NORGE RESPECT OTHER PEOPLE Oslo Russland Consider the local community and others enjoying the race; don’t block Russia / gates, driveways or roads; leave gates and property as you find them. Norwegian Sea Nordsjøen PROTECT THE ENVIRONMENT Leave no trace of your visit and take your litter home. ENJOY THE RACE Stage 3 / Etappe 3 Saturday 15 August Plan ahead and be prepared, follow advice and local signs Lørdag 15. august 183 km The Arctic Race of Norway 2015 route passes through some of the most FINNSNES beautiful landscapes in Norway. Help us to keep it this way and ensure SENJA the race safety by following these simple guidelines. MÅLSELV Stage 2 / Etappe 2 FJELLANDSBY Stage 1 / Etappe 1 HARSTAD Friday 14 August Fredag 14. august SETERMOEN Thursday 13 August 162.5 km Torsdag 13. august 213.5 km TROMS EVENSKJER HARSTAD Stage 4 / Etappe 4 NARVIK SWEDEN Sunday 16 August Date: Wednesday 12 August Søndag 16. august SVERIGE 165 km Length: 50km & 17km NORDLAND Type of race: open road ride without timing © A.S.O. 2015 © A.S.O. NARVIK letour.com/arn @ArcticRaceofN #ArcticRace Date: Saturday 15 August Length: 105km & 31km (mainly on the same route as the pro race) Type of race: cyclo-sportive with timing and classification (105km) and ride without timing (31km) E r 863 s f j o r d e n Kvaløysletta st Bjarkøy rd Ersfjorden Toppsundet Bjarkøya Angstauren Storelva 862 867 Thursday 13 August - 213.5km Austness Saturday 15 August - 183km Eidkjosen Tromsø 862 Lufthavn Kvernsundet 867 Tussøya Vasstrand Grøtavær Samagata Tussøy Hillesøya 858 Norheim Tofta 83 Sommarøy TROMSØ stage Harstad > Harstad stage Finnsnes Senja > Målselv Fjellandsby Sandneshamn Altevika HARSTAD Tullenga Brensholmen 83 Sama Circuit 83 Lanes Entrance Edøya 862 Håkoybøtn 1 Dole Kilhusveien 3 862 Fenes Solligården x1 Lap Harstadsjøen Skogveien Hekkinga Brensholmen Kvaløya E8 Sjøtun B Strandgata 858 Østenbekkveien a Grytøya Slåttnes FOLKEPARKEN l Kvæfjorden SUMMIT TROMSStraumsbukta Larseng s Storgata Mefjorden Laukvik f Bessebostad j STAGE OVERVIEW Aun STAGE OVERVIEW Hella o 867 Bjørnebåsen Husøy Baltsfjord Buvik Mjelde r Bjørnerå Skarveien 858 Lundenes Bergfjorden Vollstad Vikran d Toppsundet Sankt Olavs gate 83 Husa e Brokskard Kraksletta n Starting and finishing in Harstad (213.5KM), the riders will pass 5 times in the Gamle Kirkevei Stage 3 is the Queen stage of 2015 Arctic Race of Norway, with the loop Mefjordvær Makkeskjær Bremnes Fjordgard M MEFJORDBOTNEIDET Botnhamn a l n Skjærstad Bergsvågen a n g e city center, which offers a unique opportunity for the spectators to see the Kasfjord 867 starting from Finnsnes around Senja island and the final climb up to Målslelv Senjahopen Ansnes Seljestadveien Gansås 862 Trondenes Ersfjord Blomdalen Fv1 Bottelgården Vang Tennskjær Ervik 862 862 riders many times. The final circuit is the same as for stage 4 of ARN 2013, Elde Fv1 Alpine Village. Riders targeting the victory in the overall classification will Geitskar Mefjordbotn Forøya 858 AUNA 867 Bøvær Tunnelen 862 Skardsvåg Aglapsvik Hagan Streinfjord Hundbergnes Sama Breitind Utstrand Litleng Rødbergshamn when Thor Hushovd won Arctic Race of Norway. have to show up. Skaland Bergsbotn Tunnelen Elverland KVÆFJORDEIDET Åsegarden Indregård 861 Gansås Berg Dale Lysnes Spildran 83 Stangnes 848 Svarthollvatnet Trastad Bjørklund Kongsveien Indre Spilderøya Borkenes 848 Årnes GRUNNVÅG Grønjord Skaland Tunnelen Nedre- 849 Gåra 83 Finnsæter Mortenshals Kvæøya 86 Hestvatnet Kårvikhamn Skår HARSTAD 83 Straumsbotn 862 Rossfjord Sand Hundstad KROKELVVATNET Kårvik Målsjorda Fjellskardalen Bartega Straumsbotn Sandvika 400 m Lysvatnet 861 Storvatnet Breivika Straumen Ytre Hamran Bjørkheim TIMETABLE TIMETABLE Nymoen 83 Gibostadd Rossfjordstraumen Korris Hemmestad Sørli Store e n Bakkeland Skutvik Rogla o r d Hilleshamn 858 f j Senja 856 Nordby Sørrollnes t a 825 Lanesbogen Kjerrvika A s Bjorelvnes t Skommesvik Storlia e Målsnes STAGE 1 Kilbotn STAGE 3 n 86 Skognes t Nordbynes a Strete Bondjorda v Eidet Mestervik BALTESKARDET d Skognesbotn r 854 83 Nordvika o Langnes j Hamnvåg f Tårnvatnet 43 kph 42 kph s s Aursfjordgård Vågsfjorden Leiknes o Sørvik Balteskardet Grasmyrskogen R Revsnes Sandstrand Nordstrand Grov Kaperskaret 861 Aspemo Storjorda Tovik 825 Kistelva Bjørnlia SLETTEMØEN Grasmyr Malangen Fauskevåg 829 856 Aursfjord Melåa Hinnøya Bakkejord HARSTAD Neutralised start 12:35 83 Neutralised start Grasmyrbotn Finnjorda Grovfjorden FINNSNES Senja 12:50 86 Finnfjordeidet Bjørkhaug Tyttebærhaugen Storvatnet 825 Svanelvmoen Høgli Marskaret 854 Furudal Saltvatnet Grønlia Silsand Sandvika 855 Håpet Storvatnet Brygghaug 86 F Aspelund Skjellstad Blåfjellvatnet Salt Vann in Race start 86 n HARSTAD 12:40 FINNSNES Senja Race start 13:00 fjo Blomli Lunneborgmoen Østheim rd 855 va Finnfjorden tne Minne Brannmoen t M Gausvik Steinsland Solheim Karlstad å Skånlandl Vesterfjell Solli 86 Langnes Reinelv ls TROMS elv Seljemoen EVENES AIRPORT 13:36 E10 Midttun SLETTEMØEN 13:20 860 a Furruheimen 860 ROSSVOLL Skånland Indre Lyngmo FINNSNES Kjelland Solbakken Vangsvik SENJA Kvannlia Evenskjer E10 Gammelsæter BALTESKARDET SUMMIT 14:51 Rubbestad Møllerhaugen 854 Trøssemarka Niingsvatnet Skoddebergvatnet KROKEVVATNET SUMMIT 13:57 Lundgård Yttervik Forøya 86 Kongsvika Sandtorg Skånland Refnes Olsborg E10 Store Sørreisa Dale Fiskefjorden Fjelldal Bø Lavika nordre Sørenga Tjeldsundet e n 84 855 st Jøvik Tranøya r d Forstrand Skøelv HARSTAD (1 crossing of the finish line) 16:06 Hol j o Røyrslett Aurstad Tjeldsund Ramstad 824 824 829 MEFJORDBOTNEIDET SUMMIT 14:54 g f Vikbakken E6 Moen E6 E10 NORDLAND Holmvatn 860 e r Krokseng Roli Stokke Breistrand l b Skogstad Espenes TROMS86 Målselv Vassjorda S o Kvitfors Evenes Snubba E10 Nyhus Sørås Trollvatnet E10 Solborgtun KVÆFJORDEIDET SUMMIT 16:17 Skjellhaugen Lenvikmarka GRUNNVÅG 15:25 Espejorda Dyrøy Andslimoen 854 Tranöyfjorden 86 Dragland Dragvika Bogen E10 84 Høgli Andselv E6 EVENES AIRPORT Lenvik Rabbåsen Utgård Austervika Elvevoll Storli Andsvatnet AUNA 17:02 824 E10 Lakså Dyrøya Ramsund Harstad ROSSVOLL 16:49 Sæter 84 Nyli Bardufoss Narvik Evenesmarka Bjellund Skogøya Bakaromnen Kjerreng MÅLSELV Spannbogvatnet Lufthavn Bogen Dyrøysundet Ruud Lufthavn Liland Botn Bjørkebakken Østgård FJELLANDSBYNordby Evenes Lekangsund Tjeldøya Oldervika Veggen Berg Grøtte FOLKEPARKEN SUMMIT 17:30 E10 Skøvatnet 854 Rundhaug Tårstad Utheim Brenna Midtlia 87 Breidvika MÅLSELV Fjellandsby 17:21 Dyrøyhamn Flismoen Vestvang Skard Bergan Herjangsfjorden 87 87 Kjerstad Lunnan 84 Undset E6 HARSTAD 17:38 Tindvatnet Kastneshamn Kjerfjorden Katrinehaugen Finnkroken 1500 m O Hagenes Skoglund 1400 m Myklebostad f Lasletta 1300 m Kjelde Lønset o 1500 m t 1400 m Faksfjorden Røyrbakken Liland 1200 m 819 Pundsvik f j Steinvatnet Tjeldnes o r d e n 1300 m 1100 m Hamnes Sørfjorden Strand Lindseth Skårnes 1200 m 1000 m
Load more

Recommended publications
  • (Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Subarctic Lakes
    Master’s Thesis Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes Henna Kangosjärvi University of Jyväskylä Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences 24 May 2021 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ, Faculty of Mathematics and Science Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences Henna Kangosjärvi: Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes MSc thesis: 30 p., 4 appendices (4 p.) Supervisors: Docent Antti Eloranta and Senior Researcher Karl Øystein Gjelland Reviewers: Docent Timo Marjomäki and Senior Researcher Mikko Kiljunen May 2021 Keywords: diet, feeding, food web, salmonid fishes, stable isotope analysis Food-web studies integrate both biodiversity and ecosystem function and are thus a good tool for more holistic approaches in conservation biology. In food-web studies, ontogenetic niche shifts (i.e., changes in diet and habitat use as individuals grow) by generalist predators are important factors to consider in order to understand how ecological communities are structured and what affects their functioning. By using stable isotope and stomach content analyses, I investigated how fish community composition can affect the trophic niche (i.e., diet and habitat use) of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in nine subarctic lakes. The results indicated ontogenetic niche shifts in trophic position for both species. However, the fish community composition affected the ontogenetic niche shifts only with charr, so that trophic position of charr increased with length in charr-only fish community and decreased with length in lakes with multiple fish species.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Svensk Lydelse
    Lissie 1 Dajveprotokolle dan konvensjovnese Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre Njoelkedassh aalkuvistie § 1 Daennie protokollesne leah tjïelkestamme magkerh dajvh båatsoesïjth jïh saemiensïjth nubpene rijhkesne åadtjoeh båatsose nuhtjedh nimhtie guktie 6. artigkele jeahta dennie konvensjovnesne Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre. Geografigke nommh, tjïelkestimmieh jïh koordinaath (WGS 84 Nöörjesne jïh SWER99TM Sveerjesne) mah protokollesne meatan leah byjjes kaarhtijste vaaltasovveme. Nöörjesne leah kaarhteraajroste M-711 vaalteme, Staaten kaarhtevïerhkeste byjjehtamme, jïh Sveerjesne dehtie kaarhteste Översiktskartan 1:250000, Läntmäterieste byjjehtamme. Dajveh vuesiehtimmiekaarhtine leah vuesiehtamme dejnie kaarhtelissine 1-4. § 2 Båatsoesïjte jïh saemiensïjte, misse reaktah gåatoemasse dajvesne nubpene rijhkesne, disse dovne reaktah dajvese juhtedh jïh debpede bååstide vihth. Nov tjoevere dejtie kraenniesbåatsoesijtide jïh -saemiensijtide juhtemen bïjre bieljielidh. Jis eah seamedh jåhtadahken bïjre dellie Gåatomemoenehtse nænnoste guktie. Njoelkedassh gåatomedajvi bïjre § 3 Dolpi Troms fylhkesne Dolpin daah raasth (Kaarhtelissie 1): Noerhtene: Rijhkeraasteste Treriksrøysan baaktoe meatesth jaevriem Golddajávri jïh johkem Govdajohka jaavran Govdajávri, vyjrehkåbpoe tjaetsiegohkedahken mietie jaavran Cazajávri, meatesth daam jaevriem noerhtemes loektese (34 W 469568 7676869), vyjrehkåbpoe meatesth johkem Siktagur:sne jïh Gaskasuorg:sne johkese ´Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), daam
    [Show full text]
  • Sjørøyevassdragene I Nord-Norge; 100 Av 400 Mulige
    UTREDNING DN-utredning 1-2012 Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene DN-utredning 1-2012 EKSTRAKT: ABSTRACT: Kartleggingen av vel 400 nord-norske Mapping of more than 400 watercourses Utgiver: vassdrag viser at det er ca 100 sjørøye- in Northern Norway, shows that there are Direktoratet for naturforvaltning vassdrag i landsdelen. Undersøkelsene viser populations of anadromous Arctic char sam tidig at sjørøya blir stadig viktigere in about 100 of them. The investigations Dato: Mars 2012 når en beveger seg nordover, og helt nord also show that anadromous char becomes i landet er det mye sjørøye og svært lite more usual the further north you move. In Antall sider: 36 sjøørret. I Nordland er det omtrent bare Nordland county, almost all populations of Emneord: innsjø baserte bestander, mens det i Nord- anadromous char are lake-based while in Sjørøye Troms og Finnmark i tillegg er en del elve- North-Troms and Finnmark there are also Laks baserte bestander. Andelen individer som a number of river-based populations. The Sjøørret vandrer (i enhver populasjon), øker også part of the population which migrates to Sjøvandring når en beveger seg nordover. I rapporten sea, also increases as you move north. The Nord-Norge blir årsakene til de observerte tendensene report discusses the reasons behind the diskutert. observed differences. Keywords: Anadromous Arctic char Atlantic salmon Brown trout Sea-migration North-Norway Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som: Halvorsen, M.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 2 - 2001 Side 45 - 92 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 5. juni 2001 Innhold Side Forskrifter 1999 April 21. Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, Oslo (Nr. 1633) ...................................... 45 2000 Mars 15. Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo (Nr. 1661)............................. 46 Des. 13. Forskrift om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr. 103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr. 2136 I, III og IV, nr. 2137 III, Nordkapp (Nr.1662).................................. 48 Des. 19. Forskrift for åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Flatanger (Nr. 1663) ............... 48 2001 Mars 5. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 257).............................. 50 Mars 8. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 258)................................................................... 51 Mars 8. Forskrift om typiske turiststeder, Tinn (Nr. 259) .................................................................... 51 Mars 9. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 260)............................................... 51 Mars 13. Forskrift om snøscooterløype mellom Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa (Nr. 261)............. 52 Mars 20. Forskrift om politivedtekt, Surnadal (Nr. 262)....................................................................... 53 Mars 8. Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall,
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Forslag Om Utvidelse Av Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Med Tilgrensende Verneområder I Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy Og Saltdal Kommuner I Nordland Fylke
    Forslag om utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med tilgrensende verneområder i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke 1 Miljødirektoratet tilrår: 1. Utvidelse og revisjon av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner 2. Opprettelse av Melfjorden landskapsvernområde i Rana og Rødøy kommuner 3. Revisjon av Saltfjellet landskapsvernområde i Saltdal og Rana kommuner 4. Revisjon og utvidelse av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner 5. Revisjon av Dypen naturreservat i Saltdal kommune 6. Utvidelse av Blakkådalen naturreservat i Rana kommune 7. Revisjon av Fisktjørna naturreservat i Rana kommune 8. Revisjon av Semska-Stødi naturreservat i Saltdal kommune Samtidig med at verneplanen vedtas oppheves forskrift opprettet ved kgl.res. av 6. februar 1998 for Storlia naturreservat i Rana kommune da Storlia vil inngå i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Tabell 1. Nedenfor fremgår det hvilke kommuner som får endring i vernet areal. Kommuner som ikke er oppført i listen har ingen endringer. Saltfjellet- Gåsvatnan Saltfjellet Blakkådalen Storlia Melfjorden Svartisen lvo. lvo. nr. nr. lvo. np. Rana + 48 0 -5,4 +19,1 -23,5 0 Rødøy + 49,9 0 0 0 0 + 16,3 Bodø 0 +1,3 0 0 0 0 Saltdal -0,1 -0,14 -7,2 0 0 0 1 Tabell 2. Her fremgår totalt vernet areal i den enkelte kommune, før og etter vern, samt det totale areal vernet. Kommune Før Etter Rana 1347,7 1385,9 Rødøy 80,8 147 Beiarn 350,1 350,1 Bodø 54,5 55,8 Meløy 157,8 157,8 Saltdal 787,3 780,1 Totalt 2778,2 2876,9 Miljødirektoratet viser til at Fylkesmannen sendte ut to ulike høringsdokumenter, et for revisjon av vern tilknyttet Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, samt verneplan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
    [Show full text]
  • Ballangen Komunneplan Arealdel Beskrivelse 2010
    BALLANGEN KOMMUNE Kommuneplan for Ballangen 2010-2020 – Arealdelen 1. Tekstdel Silvio Krieger 03.10.2014 Innholdsfortegnelse Tabellfortegnelse ............................................................................................. 1-3 1. Definisjoner .............................................................................................. 1-4 1.1. Fast bosetning .............................................................................. 1-4 1.2. Fritidsbebyggelse .......................................................................... 1-4 1.3. Friluftsliv/friluftsområder ................................................................ 1-4 1.4. Naust til fritidsformål ..................................................................... 1-4 1.5. Landskap ..................................................................................... 1-4 1.6. Naturlandskap/utmark ................................................................... 1-4 1.7. Kulturlandskap/innmark ................................................................. 1-4 1.8. Bærekraftig utvikling ..................................................................... 1-4 1.9. Universell utforming ...................................................................... 1-4 1.10. Planlegging etter plan- og bygningsloven ......................................... 1-4 2. Generell beskrivelse ................................................................................. 2-5 3. Målsettinger .............................................................................................
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • 173/2 Rånaelva
    173/2 RÅNAELVA FYLKE: Nordland Kommune: Narvik og Ballangen Nedbørfelt: 94 km2 Toppunkt: 1724 m o.h. Utløpspunkt: 0 m o.h. Marin grense: ca 95 m o.h. Kraftpotensial: - SP-kategori: - Økonomiklasse: - Naturgeogr. region: 36b, 43c Rånåelva ligger på sørsiden av Ofotfjorden med utløp 8 km øst for Ballangen. Klimaet er oseanisk. Regionen har lokale forskjeller i årsnedbør og i det aktuelle området er årlig nedbør sannsynligvis i størrelsesorden 1000 mm. Nedbørfeltet har sine kilder i den nordlige delen av Frostisen som er en av de største breene i Nord-Norge. Her ligger nedbørfeltets høyeste topp. Ved foten av fjellet ligger et lite botnvatn, Cap’pesjav’ri, der Eiterelva har sitt utspring. Den følger den dypt nedskårne Eiterelvdalen der fjellene på begge sider går opp i over 1300 m o.h. Elva renner mot nordvest og munner ut midt på østsiden av Storvatnet. Dette er den eneste store innsjøen i et nedbørfelt som ellers er fattig på ferskvannslokaliteter. Vannnet strekker seg 9 km i retning nord-sør og har et areal på i underkant av 10 km2. Vannet fyller et basseng med steile dalsider. Unntak er Rånvassbotn i sørenden av vannet og innløpet til Eiterelva der terrenget flater litt ut. Storvatnet får også tilsig av mange små bekker hvorav Iselva bidrar med mest brevatn. Den kommer fra Frostisen. I nord er Storvatnet avsnørt fra Kringlevatnet (0,4 km2) ved et lite sund. Fra Kringlevatnet renner vassdraget rett nordover via Saltvatnet til utløp ved Råna. Berggrunnen i den nordlige delen av nedbørfeltet består av gabbro. I sør dominerer glimmerskifer/glimmergneis.
    [Show full text]