Øksemateriale Fra Troms Og Finnmark, Ca 1050-1900 Evt: En Handverksbasert Gjenstandsanalyse
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca 1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse ARK-3900 Ingar Figenschau Mastergradsoppgave i arkeologi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for arkeologi og sosialantropologi Universitetet i Tromsø Vår 2012 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg øksematerialet fra Troms og Finnmark. Det er gjort lite arkeologisk arbeid på dette materialet, og vi vet lite om økser og biler fra middelalderen og nyere tid. Et av de grunnleggende målene med denne oppgaven er å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. For å kunne belyse materialet på en slik måte har jeg valgt å anvende håndverksterminologi. Dette vil etter min mening bidra til å gi øksene og bilene en bredere fortolkningsramme, og fjerne seg fra de statiske typologiske inndelingene. Håndverksterminologien jeg har aktivert i denne oppgaven stammer fra 18-1900 tallet, og det er således naturlig å anvende en slik terminologi på et materiale som stammer fra nyere tid og middelalder. Dette begrunnes i at det er enklere å anvende en terminologi på et materiale som er samtidig, og det gir en mulighet for å tilbakeføre dette til middelalderen. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. I denne sammenhengen argumenterer jeg for en vinkling som inkluderer materialet som en aktiv aktør i selve formgivningsprosessen. Da forholdet mellom håndverker, råstoff og verktøy er viktig i min teoretiske vinkling, vil også håndverkerens rolle som kunnskapsutøver og formidler være viktig, og det vil bli sett nærmere på hvordan samspillet mellom håndverker, råstoff og verktøy fremtrer innenfor disse rammene. Selv om det forekommer enkelte problematiske elementer i forhold til anvendelsen av håndverksterminologiske inndelingselementer, svarer materialet positivt på en slik vinkling. Basert på egne tolkninger og forslag gjennom å kombinere arkeologi og handverkstradisjon fremlegger jeg tre hovedinndelinger basert på skogsøks, bile og spesialredskaper. Materialet viser at personlige preferanser både i fremstilling og bruk har spilt en viktig rolle, noe som igjen har skapt utallige løsninger på slike problemstillinger. Men samtidig utviser enkelte typer et gjenkjennelig mønster i både tekniske bestanddeler og fremstilling. Gjennom geografisk spredning og kontekst viser materialet en stor overvekt til Troms fylke. Øksene og bilene gir et noe uensartet bilde i forhold til etnisitet, og materialet har en sørlig og østlig orientering i form av handel og tilkomst, da særlig gjennom det hanseatiske handelssystemet og Novgorod/pomorhandelen. Men enkelte områder bærer også preg av lokale innvandringer. i Med utgangspunkt i de teoretiske tilnærmingene diskuterer jeg avslutningsvis hva som kan ligge til grunn for formvariasjonene i øksematerialet og på hva som kan ha virket inn på de ulike typenes spredning i tid og rom. Jeg stiller spørsmål vedrørende endring og utvikling, symbolikk, etnisitet og kommunikative aspekter ved materialet. Gjennom en nyansering av stilbegrepet argumenterer jeg for at ulike tilskrivninger forekommer, herunder situert og sekundær tilskrivning. Disse begrepene fanger opp både kulturelle, sosiale, materielle og subjektive parametrene som spiller inn på formgivning av en øks, men også den menneskelige erkjennelsen av sosiale og kulturelle uttrykk, hvor tilskrivning av disse knytter sammen kultur/etnisitet med synonyme redskaper. Jeg aktiverer videre begrepsparet dissonans/konsonans som hjelpemidler for å forklare endring og utvikling, og setter disse inn i produserende og brukende håndverkeres samhandling med redskap og emne. Økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark utviser formgivende faktorer som subjektive preferanser og individuelle tolkninger, som i møte med materialets iboende kvaliteter utløser og kalibrerer forholdet. Selv om de mange elementene i både produksjon og bruk skaper nærmest en uendelig antall løsninger og nyanser, er øksematerialet begrenset i forhold til utformingen, da øksens oppbygning er gitt gjennom dens funksjon. ii Forord Etter å ha drevet med mye grøftekjøring i løpet av en årrekke fikk jeg sjansen til å studere. Valget falt på arkeologi, og jeg har aldri angret på dette. De siste fem årene har vært innholdsrike, og nå er det plutselig over. At jeg skulle klare å studere i fem år og attpåtil ha stortrivdes med dette, har mange årsaker. Først og fremst er arkeologi et bredt og spennende fag, men miljøet ved instituttet og i Tromsø har gjort dette til en kjempeopplevelse. Mange personer har bidratt til å gjøre disse fem årene spennende og lærerike. Først og fremst må jeg få takke min veileder Bjørnar Olsen som har vist tålmodighet og vært til stor hjelp gjennom hele skriveprosessen. Han har kommet med gode råd, korrigeringer, forslag, konstruktiv kritikk og ideer som har gjort at jeg har klart å holde meg på veien. Særlig behjelpelig har han vært når skrivingen har vært vanskelig, og bidratt til å holde motivasjonen oppe. Tusen takk. Roald Renmælmo har vært til meget stor hjelp og bidratt til å få en stakkars arkeologistudent til å få større forståelse for tradisjonelt håndverk, og ikke minst delt av sin kunnskap rundt økser. De mange samtaler og e-poster har vært en uvurderlig hjelp, og Roald har kommet med mange gode innspill, tanker og konstruktiv kritikk. Han har også bidratt til å inkludere meg i et lite, men veldig fint fagmiljø. Jeg må også få takke Øystein Myhre som tok meg med inn i smia, og som formidlet på en fantastisk måte hvordan han smidde øks. Ikke bare bidro han med gode innspill og en fantastisk opplevelse, men også med god mat og drikke (jeg skylder deg ei flaske vin). I møte med materialet har Aud Ahlquist ved Tromsø museum vært svært hjelpsom, og gang på gang har hun funnet frem økser fra magasinet og andre steder. Aud har sammen med Jon Hansen, Monica Hansen og Pia Edqvist stått på og funnet frem økser som ikke alltid har vært like lett å lokalisere. Tusen takk. Jeg må få takke mine medstudenter (Joakim, Christina, Erik, Raymon, Øystein, Sidsel, Jon og Eva) som har bidratt med kommentarer, konstruktiv kritikk og sosialt samvær som har gjort studietiden morsom og svært hyggelig. Særlig må jeg takke de stakkars jævlene som har delt lesesal med meg: Joakim, Raymon og Jens. Tusen takk og beklager! iii Jeg har også fått god hjelp til både foto og tekniske utfordringer. Jeg må få takke Raymon og Joakim for svært god hjelp med foto og Gimp, og Christina, Erik og Johan som har bidratt med teknisk support i forhold til Word (hælvetes stil), bildebehandling (satans bilda) og FileMaker. En særlig takk går også til alle på institutt for arkeologi i Tromsø som har skapt et åpent, inkluderende og lærerikt miljø. En takk går også til alle som jeg har vært så heldig å få komme i kontakt med i løpet av dette arbeidet. Sist, men ikke minst, må jeg takke mamma, pappa, Maria og Runar som har bidratt med støtte og korrekturlesing av mitt kråkespråk. Dere har støttet meg i tykt og tynt, og bidratt til at jeg kom meg opp fra grøfta. Tusen tusen takk! Det er kun undertegnede som står ansvarlig for eventuelle feil, språklig og faglig mangler og/eller andre uklarheter. Oppgaven i sin helhet dedikeres til Aase Marie Dreyer Olsborg Ingar Figenschau 14.05.12 iv Innhold Sammendrag ................................................................................................................................ i Forord ........................................................................................................................................ iii Innhold ...................................................................................................................................... vi Figur og tabelliste: ................................................................................................................... viii Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Materiell og tematisk avgrensning ................................................................................... 1 1.2 Problemstillinger .............................................................................................................. 2 1.3 Geografisk og kronologisk avgrensning .......................................................................... 2 1.5 Begreper og morfologi ..................................................................................................... 3 Kapittel 2: Typologi og kontekstualisering: Forskningshistoriske perspektiver på øksen ......... 5 2.1 Materialpublikasjoner av økser innenfor arkeologien ...................................................... 5 2.2 Eksperimentell arkeologi og kontekstualisering av økser ................................................ 9 2.3 Kontekstualisering av økser innenfor håndverksrettete fagretninger ............................. 12 2.4 Konklusjon ..................................................................................................................... 15 Kapittel 3: Teoretisk tilnærming .............................................................................................. 17 3.1. Teknologi: et gammelt begrep i moderne forkledning .................................................. 17 3.1.1. Techne og logos ....................................................................................................