Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta

Planbeskrivelse

Plan nr.: 1931 2016 07 Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta

Nr. Tekst Vedtak/dato Revidert Sign

01 Planprogram IA 02 Høring 26.4.2018 IA 03 Sluttbehandlet 22.11.2018 11.9.2018 IA

Utarbeidet av: Plan og tekniske tjenester; Faggruppe Plan og byggesak Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Innhold Sammendrag ...... 6 1. Bakgrunn ...... 7 1.1 Hensikt med planen ...... 7 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold ...... 7 1.3 Tidligere vedtak i saken ...... 7 1.4 Utbyggingsavtaler ...... 7 1.5 Krav om konsekvensutredning...... 7 2. Planprosessen ...... 8 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram ...... 8 3. Overordna føringer ...... 9 3.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer ...... 9 3.2 Overordna regionale og kommunale planer...... 10 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold...... 12 4.1 Beliggenhet og landskap ...... 12 4.2 Gjeldende reguleringsplaner og dagens arealbruk ...... 12 4.3 Tilgrensende planer ...... 14 4.4 Stedets karakter ...... 15 4.5 Kulturminner og kulturmiljø ...... 17 4.5.1 Gamle Gibostad ...... 17 4.5.2 Felleskjøpet ...... 18 4.5.3 Lensmannsgården ...... 19 4.5.4 Herredshuset ...... 20 4.5.5 SEFRAK-bygg...... 20 4.6 Naturverdier og landbruk ...... 21 4.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder, lekeområder ...... 21 4.8 Trafikkforhold ...... 21 4.9 Barns og unges interesser...... 23 4.10 Sosial infrastruktur ...... 23 4.11 Universell utforming ...... 23 4.12 Teknisk infrastruktur ...... 23 4.13 Grunnforhold ...... 24 4.14 Støy- og luftforurensning ...... 26

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

4.15 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) ...... 26 4.15.1 Forurensning ...... 26 4.15.2 Grunnforhold ...... 26 4.15.3 Tidevannsflom ...... 26 4.16 Næring ...... 26 5. Beskrivelse av planforslaget ...... 27 5.1 Planlagt arealbruk ...... 27 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål...... 28 5.2.1 Bebyggelse og anlegg jf. § 12-5. Nr. 1...... 28 5.2.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur, jf. § 12-5, nr. 2 ...... 30 5.2.3 Grønnstruktur, jf. § 12-5 nr.3 ...... 31 5.2.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf. § 12-5, nr. 6 ...... 32 5.2.6 Hensynssoner, jf. § 12-6 ...... 33 5.3 Bebyggelsens plassering og utforming ...... 33 5.4 Boligmiljø/ bokvalitet ...... 35 5.4.1 Lekeplasser/ felles uteareal ...... 35 5.4.2 Boligstruktur ...... 36 5.4.3 Tilgjengelighet til boligene ...... 36 5.4.4 Torg ...... 36 5.4.5 Turstier/gangveier ...... 37 5.5 Parkering ...... 37 5.6 Tilknytning til infrastruktur ...... 38 5.7 Trafikkløsning ...... 39 5.8 Miljøoppfølging ...... 39 5.9 Universell utforming ...... 39 5.10 Kulturminner/kulturmiljø ...... 40 5.10.1 Vern av spesifikke bygg ...... 41 5.10.2 Bestemmelser knyttet til hensynssone kulturmiljø ...... 41 5.10.3 Bruk av bebyggelsen i hensynssonen for kulturmiljø ...... 44 5.11 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS ...... 44 5.12 Rekkefølgebestemmelser ...... 44 6. Virkninger/konsekvenser av planforslaget ...... 45 6.1 Konsekvensutredning ...... 45 6.1.1 Naturmiljø/Biologisk mangfold ...... 45

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

6.1.2 Kulturminner og kulturmiljø...... 46 6.1.3 Kulturlandskap, bygningsmiljø og estetikk ...... 47 6.1.4 Nærmiljø/Bomiljø ...... 47 6.1.5 Lokalt klima og klimatilpasning ...... 48 6.1.6 Forurensing ...... 48 6.1.7 Vannmiljø ...... 48 6.1.8 Landbruk/skogbruk...... 49 6.1.9 Samisk kultur og naturgrunnlag, reindrift ...... 49 6.1.10 Teknisk infrastruktur ...... 49 6.1.11 Transport og trafikk ...... 50 6.1.12 Friluftsinteresser og tilgjengelighet til grøntstruktur, friområde, strandsone ...... 50 6.1.13 Universell utforming ...... 50 6.1.14 Folkehelse ...... 51 6.1.15 Barn og unges interesser ...... 51 6.1.16 Konsekvenser for næringslivet/konkurranseforhold ...... 51 6.1.17 Økonomi og samfunnskostnader ...... 52 6.1.18 Overordnede planer ...... 52 6.2 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven ...... 52 6.3 ROS (fremtidig situasjon) ...... 53 6.3.1. Forurensning ...... 53 6.3.2 Grunnforhold...... 53 6.3.3 Tidevannsflom ...... 54 6.4 Samlet vurdering av forslaget ...... 54 7. Innkomne innspill ...... 55 8. Vedlegg ...... 58 8.1 ROS, nå-situasjon ...... 58 8.2 ROS, fremtidig situasjon ...... 59 8.3 Geotekniske undersøkelser ...... 60 8.4 Miljøgeologiske undersøkelser ...... 60 8.5 Nett-kart ...... 61 8.6 Merknadsbehandling...... 62

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Sammendrag Plan nummer 1931 2016 07 Planens navn Detaljreguleringsplan for Gisundbukta Planmyndighet/prosjekteier Lenvik kommunestyre, postboks 602, 9306 Finnsnes Saksbehandler/ Inger Andreassen, marin arealplanlegger plankoordinator Plan og tekniske tjenester Planens hensikt Hovedformålet med planarbeidet er å skape grunnlag for en helhetlig utvikling av Gibostadbukta som både ivaretar den verneverdige bebyggelsen og skaper rom for ny nærings- og kulturaktivitet og boligbygging i området. Planen skal legge til rette for nye boligområder og godt bomiljø i hele området. Gibostad har behov for et større utvalg av boligtyper i området og planen legger til rette for bygningstyper som kan passe både for unge i etableringsfasen og eldre som ønsker lettere boforhold. Planavgrensning Planområdet på land avgrenses av Vardnesveien fra Gisundveien frem til skille mellom eiendommen 84/8 og 84/131. Planen omfatter også eiendom 84/231 (Sjyveien 43). Fra krysset Gibostadveien og Vardnesveien følger planen grenselinjen til eiendommen 84/1 mot 84/22 Gibostadneset. I sjø strekker planområdet seg ut til Kystverkets farledsområde. Planområdet er på 231 daa. Organisering Planen gjennomføres i kommunal regi Saksgang Reguleringsspørsmål behandlet i sak 78/16 Høring av planprogram sak 99/16 Fastsettelse planprogram sak 134/16 Høring av planforslag mai-juni 2018 Endelig behandling sept-nov 2018

Grunnlag Planen utarbeides etter initiativ fra grendeutvalg.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

1. Bakgrunn

1.1 Hensikt med planen Hovedformålet med planarbeidet er å skape grunnlag for en helhetlig utvikling av Gibostadbukta som både ivaretar den verneverdige bebyggelsen og skaper rom for ny nærings- og kulturaktivitet og boligbygging i området.

Konkret skal planen legge til rette for nye boligområder og et godt bomiljø i hele området. Gibostad har en ensidig boligstruktur og det er behov for et større utvalg av boligtyper i området. Det er ønskelig å tilrettelegge for bygningstyper som generasjonsboliger og bygg med leiligheter som kan passe både for unge i etableringsfasen og eldre som ønsker lettere boforhold.

Gibostad har en spennende historie som et sted med et allsidig næringsliv både historisk og i nyere tid. Det er en selvfølge at planen skal gi rom for både gammel og ny næringsvirksomhet.

Området i og rundt «Gamle Gibostad» skal videreutvikles. De gamle bevaringsverdige byggene må sikres for fremtiden. Samtidig skal planen legge til rette for ny aktivitet i området. Gibostad er av historisk betydning for hele kommunene, og har potensiale til å kunne utvikles til en spennende arena for kulturnæring, bygdeutvikling og reiseliv.

Gibostad ligger nært leia hvor både rutegående og turistskip passerer. Planene skal legge til rette for at tilreisende og fastboende har mulighet til å komme til Gibostad både via sjøveien så vel som langs landeveien. For besøkende er nødvendige fasiliteter, et rent miljø og spennende opplevelser med levende nærings- og kulturaktiviteter viktig.

1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Planarbeidet er initiert av Lenvik kommune ved Næringsavdelingen etter initiativ fra grendeutvalget på Gibostad. Lenvik kommune ved avdeling for plan og tekniske tjenester hatt ansvar for utarbeidelse av planen.

1.3 Tidligere vedtak i saken Utvalg for miljø og forvaltning/planutvalget vedtok i sak 76/16 å igangsette arbeidet med ny reguleringsplan for Gibostadbukta som vil erstatte reguleringsplanene mellom Varnesveien og Gibostad, Gamle Gibostad, Gibostad brygge og Småbåthavn Gibostad. I sak 134/16 fastsatte samme utvalg endelig planprogram og utnevnte arbeidsgruppe.

1.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke behov for etablering av utbyggingsavtaler i forbindelse med denne planen.

1.5 Krav om konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning § 2d (før endring i 2017) skal områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål konsekvensutredes. I følge § 3 b skal det vurderes KU om arealet er mindre enn 15 dekar hvis det omfatter endring av kommuneplan eller områderegulering. Arealet for planene er over 15 dekar, og omfatter områder hvor kommuneplanen kan endres. Det er derfor vurdert slik at planen utløser krav om konsekvensvurdering.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

2. Planprosessen

2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Det har vært lagt stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen.

Varsel om oppstart og planprogram ble sendt ut 15.september 2016 til offentlige organer, interessenter og grunneiere. Igangsetting av planarbeidet ble samtidig kunngjort i lokalpressen og på kommunens internettsider, og forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble satt en frist på 6 uker til å komme med innspill til planprogram og til planarbeidet. Fristen gikk ut 4. november 2016.

Etter fristen til innspill har det vært lagt vekt på å ha dialog med grunneiere, spesielt de som har næringseiendommer for kartlegge deres fremtidige bruk av området.

Tabell 1 Oversikt over planprosess, FS=forslagsstiller, UMF=utvalg for miljø og forvaltning, KS=kommunestyre, SB=saksbehandler

Aktiviteter Startdato Sluttdato/vedtak Ansvar Initiering av planarbeid FS Avklare rammer og utfordringer: hensikt, omfang, SB/FS eiendomsforhold, utredningsbehov, kostnader med planarbeidet Reguleringsspørsmål Juni 2016 Sak 78/16 SB/UMF Utarbeide forslag til planprogram og saksfremlegg Juni-aug. 2016 SB Vedtak om utlegging av forslag til planprogram til Sept. 2016 Sak 99/16 UMF offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeid og utlegging 15. Sept. 2016 SB av planprogram til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av forslag til planprogram 20. sept-4 nov. 2016 SB Oppsummering av innspill og utarbeidelse av Nov SB endelig planprogram Vedtak av endelig planprogram og kunngjøring 8.des.2016 134/16 UMF Planutvikling og utredningsarbeid Des. 2016 Mars 2018 SB Medvirkning/dialog med ulike målgrupper Des. 2016- Sept. 2017 SB Planforum Juni 2017 Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til Jan- mars 2018 SB reguleringsplan Vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig April 2018 UMF ettersyn Kunngjøring SB Offentlig ettersyn av planforslaget Offentlig informasjonsmøte Mai 2018 SB Bearbeide planforslaget etter offentlig høring, SB eventuell mekling Vedtak av reguleringsplan Sept 2018 UMF/KS Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan og forslag SB til utbyggingsavtale Oppfølging og gjennomføring FS

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Tabell 2 Oversikt over medvirkningsprosessen.

Dato Aktivitet Kommentar 13. oktober 2016 Informasjonsmøte om planprogram 22 interesserte møtte opp. De fremmøtte fikk stille spørsmål og planarbeid og det ble oppfordret til å komme med innspill. 25.januar 2017 Møte med grunneier i/rundt gamle En rekke innspill om fremtidig bruk av område Gibostad 25.januar 2017 Møte med Br. Karlsen som har Innspill om fremtidig bruk av område avtale om kjøp av gamle Felleskjøp 2. mars 2017 Arbeidsgruppemøte Gjennomgang av innspill og foreløpig utkast til plankart 23 mars 2017 Møte med VA-etat, Sverre Avklaring av aktuelle områder som bør settes av for tekniske Pedersen og Kato Fredriksen anlegg 31.mars 2017 Møte med grunneier Børge Diskusjon rundt grunneiers ønsker og innspill til planen Bendiksen 1.juni 2017 Planforum 23.august 2017 Møte med grunneier Linda Informasjon om mulige konsekvenser av planen for Holmgren grunneiers hus og eiendom 31.august 2017 Møte med båtforeningen Diskusjon av innspill knyttet til båthavn og mulige løsninger rundt havnen. Nov 2017/jan 2018 Møte med aktuell utbygger i Innspill om bygging av leilighetsbygg. område Juni 2018 Folkemøte Gibostad Informasjonsmøte i forbindelse med høring av plan.

3. Overordna føringer

3.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her.

Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utarbeides hvert fjerde år. Innholdet i forventningsdokumentet er retningsgivende og skal følges opp i planlegging etter plan og bygningsloven. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt 2015 fokuserer på følgende områder som sentrale i kommunenes planstrategi - og planarbeider:

 Gode og effektive planprosesser  Bærekraftig areal - og samfunnsutvikling  Attraktive og klimavennlige by - og tettstedsområder

Statlige planretningslinjer, (SPR), er de nasjonale forventningene kommunen må legge til grunn i sin planlegging. Statlige planretningslinjer er tydelige på hvilke mål og verdier som skal legges til grunn for planleggingen og hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og avveies.

Disse planretningslinjene gjelder:  Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)  Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011)  Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)  Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Andre statlige retningslinjer og dokumenter som er veiledende for kommunal planlegginger  T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2014)  T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (2012)  NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar  T-1540 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner  Brev til kommunene om universell utforming i reguleringsplaner  T-5/99B Tilgjengelighet for alle

Aktuelle lover og forskrifter  Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven), LOV-2008-06-27-71  Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV 2009-06-19-100  Lov om jord (jordlova), LOV-1995-05-12-23  Lov om skogbruk (skogbrukslova), LOV-2005-05-27-31  Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven), LOV-1981-03-13-6  Lov om vassdragene (vassdragsloven), LOV-1940-03-15-3  Lov om kulturminner (kulturminneloven), LOV-1978-06-09-50  Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), LOV-2011-06-24-29  Lov om vegar (veglova), LOV-1963-06-21-23  Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven), LOV-2009-04-17-19  Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), LOV-1992-09-25-107  Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), LOV-2013-06-21-61  Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), FOR-2001-12-04-1372  Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, FOR-2014-12- 19-1726  FN’s barnekonvensjon

3.2 Overordna regionale og kommunale planer

Fylkeskommunale planer De viktigste fylkeskommunale planene som legger føringer for kommunal planlegging er

 Fylkesplan for Troms 2014-2025  Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2016-2027  Regional plan for handel og service i Troms 2015 - 2024  Regional plan for landbruk i Troms 2014 - 2025  Regional Transportplan for Troms 2014-2023  Kulturarvplan for Troms 2011 - 2014

Fylkeskommunen legger vekt på at arealplanlegging på sjø og land skal gi grunnlag for bærekraftig verdiskapning, næringsutvikling og sysselsetting. Lokalisering av boligområder, arbeidsplasser og handels-/servicetilbud (næringsvirksomhet og tjenesteyting), samt offentlige tjenester (skole, barnehage, helse- og omsorgsinstitusjoner m.m.) skal skje med hensyn til effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur. Offentlighetens tilgang til strandsonen skal vektlegges. Enkel tilgang for alle til natur- og friluftsområder og gode møteplasser for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap vektlegges.

Kommunale planer Internt i kommunen gjelder kommunens egne overordnede planer:

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

 Kommuneplanens samfunnsdel 2014 - 2026 vedtatt i 2014  Kommuneplanens arealdel 2009 – 2021, vedtatt i 2012  Kystsoneplan for Lenvik, vedtatt i 2014  Boligpolitisk handlingsplan 2015-2020  Handlingsplan trafikksikkerhetstiltak 2013-2016  Næringsplan for Lenvik 2015-2019, vedtatt i 2014 Kommuneplanens samfunnsdel har fokus på barn og unge og folkehelse. I forhold til arealstrategi legges det opp til at bosetningsstrukturen og folketallet i de ulike delene av Lenvik skal forsøkes opprettholdt.

Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble sist revidert den 2014, og gjelder for hele kommunen med unntak av bynære områder rundt Finnsnes og områder med egne reguleringsplaner. For de områdene som inngår i planområdet og men ikke inngår i gjeldene reguleringsplaner er planstatus at de er avsatt som LNF-område (grønt) og fremtidig tettbebyggelse (gult).

Figur 1 Utsnitt av kommunenes arealplan og kystsoneplan.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold

4.1 Beliggenhet og landskap Gibostad ligger nordøst på Senja ved det smaleste punktet av Gisundet. Tiltaket omfatter den delen av Gibostad som ligger ut mot Gisundet i Gibostadbukta, medregnet Gibostadneset. Planområdet strekker seg ut til farleden.

Figur 2 Skråbilde fra ca. 2006 som viser Gibostadneset og Gibostadbukta. Småbåthavna er bygd senere.

Lokalisert på innersiden av Senja, ligger Gibostad godt beskyttet mot storhavet og vestlige vinder. Gibostadbukta er vendt mot sørøst og har gode solforhold. Landskapet kan karakteriseres som et åpent fjordlandskap med sterkt preg av infrastruktur. Kombinasjonen av natur- og kulturlandskap er et vakkert skue for de som seiler forbi. Område har et tydelig preg av kystkultur med naust og brygger langs sjøen. Det bakenforliggende landskap er småkupert landskap med åser og skog.

4.2 Gjeldende reguleringsplaner og dagens arealbruk Planområdet på land avgrenses av Vardnesveien fra Gisundveien frem til skille mellom eiendommen 84/8 og 84/131. Planen omfatter også eiendom 84/231 (Sjyveien 43). Fra krysset Gibostadveien og Vardnesveien følger planen grenselinjen til eiendommen 84/1 mot 84/22 Gibostadneset. I sjø strekker planområdet seg ut til Kystverkets farledsområde. Planområdet er på 231 daa.

Området har i dag fire gjeldende reguleringsplaner som mer eller mindre overlapper hverandre. Reguleringsplanene har stor variasjon i alder og er vedtatt mellom 1978 og 2009. Dette gjør at planens bestemmelser knyttet til arealformål, utnyttelse og bestemmelser er ulike og til dels utdaterte. Disse reguleringsplanene vil bli opphevet og erstattet av ny reguleringsplan:

Tabell 3 Gjeldende reguleringsplaner i foreslått planområde. Plan-ID Navn Vedtatt 1931-22 Gibostad omr. mellom Varnesveien og sjøen 21.02.1978 1931-222 Gamle Gibostad 28.10.1993 1931-316 Småbåthavn Gibostad 13.12.2007 1931-333 Gibostad brygge 18.06.2009

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Planen «Gibostad omr. mellom Varnesveien og sjøen» (22) består i hovedsak av boligområder, friområder langs sjø og park ved siden av legekontor. Areal for naust og trålbase er satt av i nordlig del av planen. I sør ligger areal for offentlig bygg (legekontor) og helikopterlandeplass. Planområdet er delvis utbygd, men nedre husrekke er ikke fullt ut realisert. Sammenbinding av Sjyveien er ikke fullført og er delvis årsak til at området ikke er realisert.

I tillegg til tomtene langs sjøen er det tidligere uregulert areal lengst nord i planområdet som er satt av til boligbebyggelse i kommunenes arealplan. I nordlig del av Gibostadbukta er det regulert for naust, og området går over til næringsareal (trålbase) i nordlig del av planen. Naustområdet er delvis utbygd, men har fortsatt noen ledige tomter.

Figur 3 Kart som viser gjeldene reguleringsplaner i området og plangrense for ny plan (gul linje og skravering)

Figur 4 Ortofoto fra 2017. Skravert område viser nytt planområde.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Området fra legekontoret og sørover er senere omregulert med plan 202 «Gamle Gibostad». Deler av området er tidligere satt av som areal som verneverdig bygningsmiljø og er vernet gjennom plan og bygningsloven. Mange av byggene i området er restaurert og området brukes mye til ulike arrangement. Området mellom tidligere legekontor og det verneverdige bygningsmiljøet er blant annet brukt som markedsplass i forbindelse med Gibostadmartna hvert år. Sentralt i planområdet et område med eldre bevaringsverdige bygningene. Det verneverdige bygningsmiljøet er omgitt av areal for forretning, trålbase og industri.

Den siste og nyeste planen i området er Gibostad brygge (333) som regulerer flere områder til flerbruksområde for fritidsbolig, bevertning, forretning og boliger med tilhørende trafikkareal og grøntområder. Planen omfatter også sjøareal og småbåtanlegg. Planen er ikke realisert og det foreligger planer for andre typer aktivitet i området som krever omregulering av deler av planen.

Arealene som ikke er tidligere regulert er delvis bebygd. LNF-område i sør har fire boligtomter spred i området. Her kan det være aktuelt med flere boliger. I nord er arealet ikke bebygd, men er satt av som til boligbebyggelse.

I overgangen mellom de to eldre planområdene finner man en liten park med musikkpaviljong ved siden av det tidligere legekontoret. Bygget som tidligere var legekontor er nå tatt i bruk som naturmedisinsk senter, butikk/kafe og overnattingssted.

Småbåthavna er egen plan (316) som omfatter både land og sjødel, planen er i hovedsak realisert. Molo og utfylling i sjø er etablert og havnene har flytebryggeanlegg. Området har fortsatt potensiale for ytterligere utvikling av anleggene.

Gibostadneset er den sørligste delen av planområdet. Området er delvis regulert av den nyeste planen Gibostad brygge (333) som regulerer flere områder til flerbruksområde for fritidsbolig, bevertning, forretning og boliger med tilhørende trafikkareal og grøntområder. Planen omfatter også sjøareal og småbåtanlegg. Planen er ikke realisert og det foreligger planer for andre typer aktivitet i området som krever omregulering av deler av planen. Arealene som ikke er tidligere regulert er delvis bebygd. Området har status som LNF-område i kommunens arealplan og har fire boligtomter spred i området.

4.3 Tilgrensende planer På oversiden av Varnesveien og Gisundveien finner man tre reguleringsplaner. Disse er ikke aktuelle å ta med i planarbeidet og beholdes som de er.

Tabell 4 Reguleringsplaner på Gibostad som ikke er del av planprogrammet. Plan-ID Navn Ikrafttredelsesdato 1931-37 Troms landbruksskole, Hestehagen boligområde 12.09.1978 1931-41 Gibostad øvre område 15.10.1981 1931-153 Eldresenter Gibostad 12.02.1987

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

4.4 Stedets karakter Gibostad har lange tradisjoner som handelssted, og var kommunesenter i Lenvik fram til midten av 1960-tallet. Etablering av Troms Amts Landbruksskole på Gibostad på tidlig 1900-tall, har vært viktig for utviklingen av stedet. Nærhet til skipsleia og forbindelse med fastlandet var andre viktige faktorer for utviklingen. Så langt som fram til 1982 hadde Gibostad fergeforbindelse med Bjorelvnes. Etter hvert har landeveien overtatt som hovedtrafikkåre.

Planområdet har vært benyttet som bolig og næringsområde siden 1800-tallet og er bygget ut over tid. Historisk har det vært variert næringsaktivitet i området med offentlig virksomhet, handel, rederivirksomhet og tjenesteyting. På tidlig 1900-tall var det næringsvirksomhet som spente fra brus- og såpefabrikk, kullager, handelssted, materialforretning til bygging og vedlikehold av båter. Mye av denne aktiviteten var lokalisert innenfor dagens planområde og de eldste gjenværende bygningene fra denne tiden finnes innenfor dagens område for verneverdig bebyggelse.

Landskapet rundt og i planområdet har tydelig preg av gammel kystkultur med jordbruksland, brygger og naustområder. Bebyggelsen preges av at stedet var i god utvikling frem til 60-tallet med et konglomerat av bygg fra ulike tidsepoker og til ulik bruk. Boligbebyggelsen i området bærer preg av småhus i tre blandet med en del mindre uthus og verkstedbygninger. Nærmest sjøen er bebyggelsen dominert av marine aktiviteter med naust, brygge og slipper. Det er tydelig at området tidligere har vært en blanding av bolig- og næringsbebyggelse, ofte i samme bygg. Mange av de opprinnelige byggene i området er borte, men fortsatt er det en sentral kjerne av bygg igjen.

De siste 30-40 år har mange offentlige og private arbeidsplasser flyttet fra Gibostad. Sentrumsfunksjonene har derfor vært under nedbygging. Fortsatt finnes grunnleggende sosial infrastruktur som butikk, barnehage, barne- og ungdomsskole, videregående skole og helse og omsorgstjenester på stedet. Alle funksjoner er innen gangavstand fra planområdet.

Området «Gamle Gibostad», som tidligere hadde by-lignende aktivitet og virksomhet, har siden 1970-tallet ligget nærmest uten daglig aktivitet. Noe verkstedvirksomhet har det vært kontinuitet i. De siste årene har lokalsamfunnet lagt ned en formidabel innsats i å ta vare på og restaurere de siste restene etter det som var et pulserende handels- og næringsliv i dette området. Kommunen, Fylkeskommunen og Riksantikvaren har også bidratt vesentlig i dette arbeidet.

Planområdet som helhet bærer i liten grad preg av en bestemt tidsepoke eller stil. Delområder innenfor planområdet har likevel klare fellestrekk. Bygninger langs sjøen har tydelig preg av kystkultur med naustbygg, kaier og brygger i treverk. De eldste byggene har saltak med møneretning på hovedbygg eller utbygg på tvers av strandlinje. Noen nyere bygg bryter denne stilen, men hovedinntrykket av bygda sett fra sjøen er entydig.

Boligområde som omkranser bukta består av småhusbebyggelse i tre. Boligtypene reflekterer at byggene er satt opp over en lang tidsperiode og med bygg som er tidstypiske for sin tid. Reguleringsbestemmelsene om saltak og langsgående møneretning har likevel gitt et område som fremstår helhetlig.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Figur 5 Det er varierende byggestiler og materialvalg innenfor planområdet. Øverst til venstre vises tidligere bankbygg, bakenfor vises butikk og tidligere «Herredshuset» som også er avbildet til høyre. I midten vises paviljongen i parken og til venstre «Smia» restaurert bygg i «Gamle Gibostad». Nederst et vinterbilde fra nordlige del av Gibostadbukta med naustrekke langs sjøen til venstre og det gamle Felleskjøpet til høyre.

Oppfor den gamle bebyggelsen ligger tre bygg for privat og offentlig tjenesteyting fra 50-60 tallet: «Herredshuset», butikklokal og «Banken». Butikklokalet er fortsatt i drift, «Herredshuset» står ubrukt, mens «Banken» benyttes delvis som bolig og underetasjen er innredet som vertshus.

Figur 6 Sentralt i planområdet finner man Gamle Gibostad med næringsbebyggelse fra rund 1900 og rett ovenfor bygg for privat- og offentlig tjenesteyting fra 50-60 tallet.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Nye bygg som skal plasseres i allerede etablerte byggeområder bør harmoniseres med eksisterende bebyggelsen. Det betyr ikke at man skal lage kopier av eksisterende bebyggelse, men at ny bebyggelse harmonerer i høyde og størrelse. Ny bebyggelse bør også hente formingselementer (f.eks. takform, symmetri, materialbruk el.) slik at det blir samklang med eksisterende bygninger uten at disse gjøres like. Ny bebyggelse kan på den måten reflekter fortiden, samtidig som den bidrar til den variasjonen som er typisk for området.

4.5 Kulturminner og kulturmiljø Gibostad har med sin lange historie som handelssted og kommunesenter i Lenvik en rekke bygg og kulturmiljø som bidrar til stedets karakter. Det gamle Felleskjøpet, Herredshuset og Lensmannsgården er tre viktige historiske signalbygg på Gibostad sammen med bygningene i «Gamle Gibostad».

Figur 7 To gamle postkort fra Gibostad.

4.5.1 Gamle Gibostad Det er en rekke eldre bygninger i havneområdet som betegnes «Gamle Gibostad» og området er registrert som bevaringsverdig bygningsmiljø. Dette er hjerte i det som en gang var et livlig handels- og servicested med kommunehus, bank og butikk. Dessverre er mye av opprinnelig aktiviteten borte, sammen med en rekke bygg som sto i området tidligere.

Figur 8 Den nyrestaurerte gammelbutikken med brygge sett fra sjøen. Til høyre Smia, med forsamlingslokale og kontor for grendeutvalget. Dette er to av de sentrale byggene i «Gamle Gibostad».

Området er i fortsatt i aktiv bruk. Smia, telegrafen og butikken er bygningene som er restaurert og ivaretas av frivillige lag og foreninger. Byggene er ikke i daglig bruk, men det foreligger planer om

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 mer hyppig aktivitet sammen med planer om ytterligere restaurering av bygg. Området er sentral under avvikling av begivenheter som Gibostadmartnan, Kysten dag og Mørketida i Gamle Gibostad.

4.5.2 Felleskjøpet

Figur 9 Kullstasjonene ca. 1914, senere kjent som Felleskjøpbrygga. Ved siden av Gjestgiveriet som senere er revet.

Bygningen som i dag går under navnet Felleskjøpbryggen ble opprinnelig bygd i 1909 som kullstasjon, men etter flere eierskifter blir det i 1923 Troms Felleskjøpet. Bygningen gikk gjennom en større ombygning rundt 1952-54. Troms felleskjøp drev aktivt frem til 1979. Bygget har siden da sporadisk vært benyttet som lager. I 2008 overtok en privat aktør bygget og planla ombygging til fritids- og turistaktiviteter i og rundt bygget. Planen omfattet også utbygging av en rekke fritidsleiligheter og ombygging av Herredshuset til bolig. Planene har ikke blitt realisert.

Figur 10 Felleskjøpet fra ombygging ca. 1952-54

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Den eldste delen av bygget som står på pæler i sjø er i svært dårlig forfatning. Grad av bevaring må vurderes opp mot det tekniske. Deler av bygget står på pæler i sjø og graden av forfall er kommet langt. Bygning og brygge må sikres og i forhold til forskriftskrav mht. byggeteknikk, brann og personsikkerhet. Bygget som helhet er i dag overtatt av en lokal fiskeribedrift som ønsker å benytte bygget som lager.

Figur 11 Felleskjøpbryggen sommeren 2016, forfallet på bryggedelen er kommet langt.

4.5.3 Lensmannsgården I den nordligste delen av planområdet ligger Lensmannsgården. Den ble oppført i 1896 som bolig og kontor for lensmann. Boligen er senere brukt som privatbolig og ble betydelig restaurert i 1968, der blant annet grunnmur, piper, tak, kledning og vinduer ble skiftet. Det ble også laget nytt inngangsparti og veranda er erstattet med betong.

Figur 12 Lensmannsgården ca. 1910

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Figur 13 Lensmannsgården sommer 2016 og vinter 2017 (foto: Børge Bendiksen)

Selv om restaureringen fjernet det meste av originale kledninger, vinduer og tak fremstår bygget med særpreg og er en viktig del av historien til bygda.

4.5.4 Herredshuset Gibostad var tidligere kommunesenter i Lenvik kommune og det ble i 1954 bygget nytt rådhus, eller «Herredshus» som det het da. Bygget er i armert betong og har et typisk har et typisk arkitektonisk uttrykk fra etterkrigstiden med enkel form og knappe detaljer. Bygget var i drift inntil kommunesenteret ble flyttet til Finnsnes midt på 1960-tallet. Huset ligger sentralt og godt synlig i området. Huset er i dag ikke i bruk, men er regulert til boligformål med inntil 9 leiligheter. Planen er ikke realisert.

Figur 14 Det gamle herredshuset bygd i 1954. Huset ligger på rekke med butikken og det gamle bankbygget som skimtes bakenfor.

4.5.5 SEFRAK-bygg Spred rundt i planområdet finnes en rekke SEFRAK registrerte hus. Disse er hovedsakelig fra 1930-40 og de fleste benyttes fortsatt som bolighus. De fleste husene fra denne tidsepoken er modernisert og fremstår godt vedlikeholdt.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Figur 15 Eksempel på SEFRAK-registrerte boliger som er blitt modernisert. 4.6 Naturverdier og landbruk Området har en blanding av gressletter, med innslag av løvskog og enkelte planta grantrær. Hele området har strandsone.

Naturbase.no har ingen registreringer av verneområder eller viktige naturtyper i eller nært planområdet. Det er registrert en del fuglearter av nasjonal forvaltningsinteresse i området. Disse artene er trolig knyttet til habitater i nærområdet, ikke selve planområdet. Utover dette er det ingen registreringer.

Planområdets sørligste del ligger tett opp til landbruksarealer. Det er kun en dyrka mark i nordlig del av planområdet, utover dette er det ikke viktige landbruksareal i planområdet.

4.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder, lekeområder Det er ingen spesielt tilrettelagte områder for barn i området.

Bygningene og området rundt Gamle Gibostad er viktig for det frivillige arbeidet i området. Her har en rekke lag og foreninger tilholdssted, enten i egne hus eller i Smia som er eid av Lenvik kommune. Området og bygningene brukes flittig til ulike tilstelninger som marked, pubfester, kurs og foreningsmøter. Nord for det gamle legekontoret er det en liten park med en musikkpaviljong.

Småbåthavnen er svært viktig for båtfolket og er et viktig utgangspunkt for båtliv. Området ved siden av havna er satt av som friluftsområde, men området har lite tilrettelegging. Området brukes i dag i liten grad som friluftsområde. Klippfiskbergene og Vardnesstranda som er i gangavstand til planområdet fremholdes som de viktigere områder for rekreasjon i strandsonen. Stranda mellom båthavna og Felleskjøpet er satt av som friluftsområde i plan, men er ikke i samme grad benyttet som de andre strandområdene.

Gibostad og Gibostadbukta er omkranset av hav og skogsområder. Disse naturområdene utenfor planområdet er av stor betydning som rekreasjonsområder for innbyggerne.

4.8 Trafikkforhold Adkomstveien til planområdet er FV 861 inn til Gibostad, som går utenom planområdet. Trafikken i planområdet går via de kommunale veiene Gisundveien og Vardnesveien. Ingen av disse veiene har gjennomgangstrafikk til annet enn boligområdene i tilknytning til planområdet. Det er ikke egne

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 gang- og sykkelveier eller fortau langs tilførselsvei eller de tilstøtende veiene, men det er lite trafikk i området og de kommunale veiene har fartsgrense på 30 km/t.

Internt i planområdet er det de kommunale veiene Sjyveien og sideveier mellom den og hovedveiene som leder til boligtomtene. Sjyveien er delt i to og er opprinnelig planlagt som en sammenhengende vei, men den er aldri blitt fullført. Dette gir problematisk kjøreadkomst til mange av boligene langs Sjyveien. Særlig vinterstid er den bratte tilkomsten til Vardnesveien problematisk. Den manglende fullførelsen av Sjyveien har også ført til at flere regulerte og attraktive boligtomter er ubenyttet.

Figur 16 Oversiktskart over dagen veistruktur.

Figur 17 Utsnitt fra eksisterende plan som viser planlagte, men ikke bygde deler av Sjyveien (markert med rød stiplet linje) og rekken med uutnyttede tomter (markert med blå stiplet linje).

Det er lite areal satt av til parkering i området, noe som er problematisk i forbindelse med større arrangement.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

4.9 Barns og unges interesser Den lokale skolen og barnehagen er lokalisert utenfor planområdet. Det er usikkert i hvor stor grad skole og barnehage bruker området i dag til aktivitet. Det er ikke gjennomført barnetråkkregistreringer i planområdet. Det er ikke lagt til rette for lekeareal eller andre areal tilpasset aktiviteter for barn og unge i eksisterende planer.

Planområdet inneholder store områder som ikke er bebygd som gir god mulighet for fri lek. Områder knyttet til sjø og havn er ofte populære områder for barn og unge. Boligområdene er preget av store tomter med mye friareal som brukes til lek.

4.10 Sosial infrastruktur Gibostad barnehage er flyttet til Gibostad skole og kapasiteten har kapasitet til 30 plasser, mot 18 plasser i tidligere lokaler. Gibostad skole er en barne- og ungdomsskole med ca. 100 elever. Skolen ligger ca. 600 m fra planområdet.

Senja videregående skole, avd. Gibostad er en skole med tradisjoner tilbake til 1914, da ble skole anlagt som Troms Amts Landbruksskole. Skolen har studietilbud innen naturbruk, med både grønn og blå linje. Skolen fungerer også som kompetansesenter innenfor samme fagfelt.

Gibostad servicesenter som ligger i tilknytning til planområdet har kontor for hjemmetjenesten, omsorgsboliger og legekontor.

Gibostad har en lokal matbutikk som ligger innenfor planområdet, i nabobygget er det innredet gjestgiveri.

4.11 Universell utforming Det er ingen tilretteleggelse for rullestolbrukere eller andre funksjonshemminger innen planområdet. Selv om det er enkelte bratte partier i planområdet er terrenget og veiene i hovedsak slake og adkomsten til sentrale deler av planområdet er god. Vinterstid kan i midlertid bratte tilførselsveier og glatt føre være en utfordring i noen av boligområdene.

4.12 Teknisk infrastruktur Det er tilgjengelig offentlig vann i hele planområdet og offentlig avløp i deler av området. Offentlig avløp mangler rensing og avløp føres direkte ut i bukta. Det samme gjelder en del private avløp.

Overvann ledes i hovedsak ut i sjø via grøfter og bekker. I noen tilfeller ledes overvann ut via ledningsnett.

Troms Kraft Nett (TKN) har høyspent elektrisk anlegg i planområdet, med strømtilførsel fra trafo utenfor planområdet. Det er flere 22kV høyspentkabler og flere lavspennings luftlinjer og kabler i veiene til eksiterende bebyggelse. TKN ønsker at det opprettes kontakt i god tid for nødvendig avklaring om flytting/endring av linjer. Det er ikke tilgjengelig alternativ energi eller fjernvarme.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Figur 18 Vann og avløpsledninger, blå linjer-vann, grønne linjer avløp 4.13 Grunnforhold

Figur 19 Marine avsetninger i området, marin grense markert med blå strek.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Hele planområdet ligger under marin grense. De høyeste områdene bak bebyggelsen består av bart fjell som delvis har ligget over marin grense. Hoveddelen av bebyggelsen ligger i et område med faste fyllmasser (grått område), dette området har trolig lavest risiko for kvikkleire. Områdene med marine avsetning er områder hvor det er størst fare for kvikkleire og ustabil byggegrunn.

Det finnes ikke god kartlegging av grunnforholdene, med unntak av Gibostadneset hvor det er foretatt grunnundersøkelser i 2008. I forbindelse med tidligere reguleringsplan for Gibostad brygger ble det foretatt geotekniske undersøkelser på Gibostadneset som viser at grunnen her er lagdelt med stabile lag med fast sand og silt, men det ble også registrert inntil 2 m tykke lag med bløt leire.

I forbindelse med denne planen er det foretatt nye geotekniske undersøkelser i tre områder: ny forbindelse mellom Vardnesveien og Sjyveien, langs forlengelsen av Sjyveien og i sjøområde mellom molo og Felleskjøpet.

Figur 20 Kartutsnitt av landområdene for undersøkelsen. Land Grunnundersøkelsen viser at løsmassene i landområd mellom Vardnesveien og Sjyveien (markert med rødt) generelt består av et topplag av opptil 1,3 m sandig, siltig leire over moren. Det er opptil 12,8 m ned til berg. Løsmassene tilhører telefarlighetsgruppe T4, som vil si meget telefarlig.

Langs det som skal bli fortsettelsen av Sjyveien består grunnen hovedsakelig av 0,9-2,8 m med fast morene over berg.

Geoteknisk vurdering konkluderer med at nye boliger ved Vardnesveien og Sjyveien kan direktefundamenteres i morenemasser etter at leirlaget fjernes. Bygg kan også fundamenteres til berg. For bygg som blir på 4 etasjer eller mer bør det vurderes fundamentering til berg, evt. ved bruk av sjaktede pilarer.

Sjø Grunnundersøkelsen viser at nærmest land består grunnen av et stedvis topplag på 1,3 m med antatt middels fast sand. Derunder er det bløt siltig leire (SuD = 25 kPa) med varierende mengder sand og mektighet opptil ca. 4 meter. Over berg er det et fast lag med mektighet opptil 5,6 meter, antatt morene.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Geoteknisk vurdering konkluderer med for at fyllingen skal få en tilfredsstillende stabilitet må det etableres motfylling ved fyllingsfoten til kote minus 1 og med min. bredde på 5 m. Ved plassbegrensninger kan en alternativ løsning være en forankret spuntvegg.

Ved utfylling vil det på grunn av økt last på sjøbunnen oppstå setninger. Det kan ventes totale setninger opp mot 50-60 cm som kommer i hovedsak innen anleggsperioden. Det bør derfor medregnes økt masseforbruk på grunn av setninger. Det foreslås overhøyde på 30 cm ved utlegging. 4.14 Støy- og luftforurensning Området har lite gjennomgangstrafikk og det er ikke næringsvirksomhet som er støyende. Det vil i sesong være noe støy fra landbruksmaskiner i områdene nærmest landbruksarealer.

Det er ingen lokale kilder til luftforurensning i området. I vår/sommersesongen kan det være lukt fra landbruksaktivitet.

4.15 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Den eksisterende situasjonen i området er vurdert med tanke på ROS, med utgangspunkt i kommunens sjekkliste. Se vedlegg 8.1. Det er ikke registrert fare for stein- eller snøskred i områder. Følgende sårbare punkt ble identifisert:

4.15.1 Forurensning Det meste av kloakk går urenset ut i havneområdet. Dårligere strømforhold etter at båthavnen ble bygd har økt fare for forurensing i sjø.

4.15.2 Grunnforhold Dagens bebyggelse er vurdert å være stabil og det er ikke fare for kvikkleireskred så fremst det ikke foretas store grave- eller utbyggingsaktiviteter i området.

4.15.3 Tidevannsflom Alle kystområder i Norge er i større eller mindre grad utsatt for fare knyttet til vind, bølger og stormflo. Klimaendringer medfører større fare for ekstremvær, økt bølgehøyde og høyere stormflonivå. Maksimalt høyvann med 1000 års gjentaksintervall er 188 cm over Normalnull 2000 (204 over middelvannstand). Det betyr at en del av den eldre bebyggelsen i området er utsatt i forbindelse med stormflo.

Anbefalt plangrense for bygg med sikkerhetsklasse 1: 220 cm, sikkerhetsklasse 2: 240 cm og sikkerhetsklasse 3: 250 cm over Normalnull 2000.

4.16 Næring Det er i dag etablert og drives næringsaktivitet i noen av lokalene i området. Aktiviteten varierer fra båt- og bilvedlikehold til naturterapi og kafe. Det er flere næringsbygg i området, men det drives ikke aktiv næringsvirksomhet pr. i dag i disse.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

5. Beskrivelse av planforslaget

5.1 Planlagt arealbruk Planområdet er ønsket brukt som et kombinert bolig- og næringsområde. Næringsarealene skal benyttes til næringer knyttet til maritim virksomhet/kystkultur, kultur og reiseliv.

Tidligere planer er regulert etter tidligere plan og bygningslov. Det gjelder også områder som tidligere har vært del av Lenvik kommunes arealplan. Mange, men ikke alle eksisterende reguleringsformål ønskes videreført med mindre endringer. Alle formål er gitt oppdaterte og nye bestemmelser.

Tabell 5 Oversikt over reguleringsformål sammen med tidligere betegnelser på områder og referanse til tidligere plan. Arealformål i ny Tidligere arealformål BKODE Areal detaljregulering Bebyggelse og anlegg, jf.§ 12-5, nr. 1 Boligbebyggelse Tettbebyggelse, arealplan plan ID 367 B1-2 7,8 daa Boligområde, reguleringsplan planID 22 B2-7 26,1 daa LNF, arealplan planID 367 B10-11 12,0 daa Fritidsbebyggelse, Boligområde for fritids leiligheter B1-4 i BFK1-6 1,5 daa konsentrert reguleringsplan, planID 333 Uteoppholdsareal, Felles lekeareal, plan ID 333 BUT1-4 1,4 daa fritidsboliger Forretning LNF, arealplan planID 367 BF1 2,0 daa Næringsbebyggelse Kombinert formål -fritidsbolig/herberge BN1 2,3 daa bevertning/Forretning i reguleringsplan planID 333 Industri/lager (Slipp/verksted) planID 202 BN2 3,7 daa Trålbase planID 22 BN3 1,0 daa Avløpsanlegg Naustbebyggelse, reguleringsplan planID 22 BVA1 LNF, arealplan planID 367 BVA2 Småbåtanlegg i sjø og Privat småbåtanlegg (landdel) planID 316 BSB 2,6 daa vassdrag Uthus/naust Småbåthavn/naust planID 22 BUN1, BUN2 4,6 daa Kombinert formål: fritidsbolig/herberge BUN3 1,8 daa bevertning/Forretning planID 333 Lekeplass Bolig, planID 22 BLK1, BLK2 1,6 daa LNF, arealplan planID 367 BLK3 0,5 daa Kombinert formål Verneverdig bygningsmiljø, forretning, planID 202 og BKB 1 6,1 daa legekontor, planID 22 Kombinert formål: Fritidsbolig/herberge BKB 2 1,8 daa bevertning/Forretning planID 333 LNF, arealplan planID 367 BKB 3 0,8 daa Spesialområde/trålbase, planID 202 BKB4 0,8 daa Verneverdig bygningsmiljø, planID 202 BKB 5 1,0 daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, jf. § 12-5, nr. 2 Vei Vei, veistrukturen beholdes i hovedsak som i tidligere SV1-3 15,0 daa Kjørevei planer med justeringer SKV1-5 2,0 daa Torg Verneverdig bygningsmiljø og trålbase, planID 202 ST 2,3 daa Landingsplass helikopter Helikopterlandingsplass, planID 22 SLH 1,2 daa Kai Trålerbase, planID 22 SK1 0,7 daa Kai Annet fellesareal, planID 333 SK2 0,8 daa Kai Kombinert formål: fritidsbolig/herberge SK3-4 2,3 daa bevertning/Forretning og Privat småbåtanlegg (sjø)

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

plan ID 333 Parkering Friluftsområde vann, planID 333 SPA1 2,1 daa Annen veigrunn – grøntareal Felles avkjørsel, planID 333 SVG 0,8 daa Avløpsnett Friluftsområde, plan ID 333 SAV 0,3 daa Kombinert formål Kombinert formål: fritidsbolig/herberge SAA1 1,4 daa samferdsel/næring bevertning/Forretning og Privat småbåtanlegg (sjø) plan ID 333 Grønnstruktur, jf. § 12-5,nr. 3 Grønnstruktur Boliger, planID 22 G 0,3 daa Naturområde- grønnstruktur LNF- arealplan planID 367 GN1, GN3 5,9 daa Friluftsområde land, planID 22 GN2 2,6 daa Tettbebyggelse, arealplan plan ID 367 GN4 4,3 daa Turvei boliger- arealplan planID 367 GT1-5 1,0 daa Park Friluftsområde, planID 22 GP 0,8 daa Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. § 12-5, nr. 6 Ferdsel Kombinert formål sjø og vassdrag, planID 364 VFE1 2,9 daa Privat småbåtanlegg i sjø og friluftsområde i sjø, planID VFE2 11,1 daa 333 Småbåthavn Småbåthavnanlegg, planID 316, og kombinert formål VS 22,1 daa sjø og vassdrag, planID 364 Kombinert formål natur, Kombinert formål natur, friluftsliv, fiske og ferdsel, VKA1-2 63,2 daa friluftsliv, fiske og ferdsel planID 364

5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål

5.2.1 Bebyggelse og anlegg jf. § 12-5. Nr. 1 Boliger: Innenfor planens rammer er det videreført eksisterende boligfelt og satt av nye boligområder som gir mulighet for opp til 50-60 nye boenheter. Det åpnes derfor for flere ulike boligtyper og en viss grad av fortetning i enkelte felt. Siden det valgfritt kan bygges eneboliger eller flermannsboliger vil antall enheter avhenge av utnyttelsen.

 B1 - boligområde med et eksisterende bygg. Lensmannsgården og område rundt er satt av som hensynssone bevaring av kulturmiljø. Det kan bygges nye eneboliger i området utenfor hensynssonen med inntil 1 ekstra mindre boenhet.  B2 - nytt boligområde ved siden av B1 med mulighet for eneboliger eller flermannsboliger med inntil 4 enheter.  B3-7 - område med eksisterende småhusbebyggelse. Områdene har fortsatt ledige tomter som kan realiseres når Sjyveien ferdigstilles. Det åpnes for fortetning av områdene ved å tillate mindre leilighetsbygg med inntil 4 leiligheter pr. bygg. Byggene skal tilpasses eksisterende bebyggelse i utforming og størrelse.  B8 – boligområde som ligger sentralt plasser på Gibostad, rett over veien for helsesenteret. Det åpnes for fortetting ved å tillate leilighetsbygg med inntil 6 leiligheter pr. bygg. Feltet er gitt høy utnyttelsesgrad med tanke på muligheten for å etablere boliger for eldre og personer med behov for tilrettelegging sentralt i bygda.  B10 - boligområde på toppen av Gibostadneset. Her kan det også bygges leilighetsbygg med inntil 6 leiligheter pr. bygg. Disse husene vil ligge på linje med andre større bygg (Herredshuset, butikk og tidligere bankbygg) og det tillates derfor bygd med større volum og noe annen utforming enn i øvrige felt.  B9 og B11 - område med eksisterende småhusbebyggelse. På ledige tomter kan nye eneboliger, generasjonsboliger eller eneboliger med inntil 1 ekstra mindre boenhet.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Fritidsbebyggelse: På Gibostadneset er tidligere regulert areal for fritidsboliger langs sjøen videreført. Byggene skal bygges i en stil som harmonerer med eksisterende bebyggelse langs sjøen. Det tillates bygd kaianlegg på sjøsiden.

 BFK1-3 -leilighetsbygg for fritidsbruk med inntil 8 leiligheter pr bygg. Byggene skal gå ut i sjø som brygger og skal tilpasses tilstøtende brygge i form og material.  BFK 4-6 -leilighetsbygg for fritidsbruk i litt mindre skala, det kan bygges parkeringsanlegg i underetasjen/under bakkenivå.

Forretning: Området omfatter eksisterende butikklokale, tidligere uregulert.

Næring: Det er satt av tre området som omfatter eksisterende næringsområde rundt slipp/verksted, tidligere felleskjøpbygg og tidligere trålbase. Områdene kan benyttes til lett industri, verksteder med mindre utsalg, lager, samt tilhørende kontorvirksomhet. Med lett industri menes industri som ikke påfører de omkringboende vesentlige ulemper gjennom lukt, røyk, støy eller andre forurensninger ved produksjon eller transport.

Avløpsanlegg: Et større og et mindre område er satt av til sil- og pumpeanlegg for kommunalt avløp. Gibostad har behov for et nytt avløpssystem som kan samle og rense all kloakk i området og føre overskuddsvann ut på dypt vann.

Småbåtanlegg i sjø og vassdrag: Omfatter landareal tilknyttet småbåthavn som videreføres og utvides for å gi rom for bla. båtutsett. Område skal benyttes til serviceanlegg for brukere og besøkende i båthavna. Det skal etableres miljøanlegg for renovasjonsbeholdere og miljøfarlig avfall. Område skal ha anlegg for tømming av båt- og campingtoaletter. Det tillates etablert 3 biloppstilling for handikappede og område for lasting/lossing i nær tilknytning til molo. Felles båtpussplass kan opparbeides forutsatt at det etableres med oppsamling av avvirket materiale. Det kan settes opp kai med kran for betjening av båter og servicebygg og anlegges båtutsett innenfor området. Serviceanlegg og klubbhus skal bygges slik at det harmonerer med annen bebyggelse langs sjøen.

Figur 21 Eksisterende naustrekke, nye naust bør bygges i samme stil.

Uthus/naust: Areal satt av til naust nord i planområdet videreføres med reviderte bestemmelser. Området har adkomstvei via Sjyveien. Ved småbåthavna (Samvirkelagtomta) er satt av areal til å bygge sjøboder for brukere av båthavna. Naust og sjøboder skal kun benyttes til lagring av båt og fiskeutstyr og skal ikke innredes for varig opphold. Det er ikke anledning til bygging av plattinger eller

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 andre utvendige faste innretninger. Det gjelder også permanente utsett, fyllinger i strandsone/sjø eller anlagt flytebrygger i tilknytning til områdene. Byggene skal dimensjoneres som eksisterende bygg i området.

Lekeplass: Det er satt av tre områder til nærlekeplass for boliger i området. Lekeplassene skal være allment tilgjengelige og er felles for hele planområdet. Lekeplassene bør utformes slik at de er tilgjengelig og kan brukes av alle uansett forutsetning. Adkomst og deler av lekeplass skal være universelt utformet. Alle lekeplasser er plassert i skrånende terreng og det er derfor gitt tillatelse i bestemmelsen for at ikke hele lekeplassen må ha universell utforming.

Kombinerte formål bebyggelse: En del eksisterende bebyggelsen som tidligere har vært benyttet til næring eller offentlige formål står i dag ubrukt eller kun delvis i bruk. For å stimulere til ny aktivitet i byggene har disse fått kombinasjon av flere formål slik at deler av byggene kan benyttes til ulike typer formål. Det åpnes for bruk til overnatting, bespisning, handel, utstillinger, helsetjenester, konsulenttjenester og andre typer offentlig og privat tjenesteyting knyttet til fritid- og turistaktivitet eller maritime tjenesteytere. I BKB 2 og 3 tillates bygg også benyttet som bolig. I BKB1 er det en bolig som tillates videreført som bolig, men det tillates ikke etablert nye boenheter.

5.2.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur, jf. § 12-5, nr. 2 Veistrukturen beholdes i hovedsak som i tidligere planer med noen justeringer. Det legges opp til en videreføring av Gisundveien opp til B10 lik at både eksisterende og ny bebyggelse får bedre adkomst.

Forlengelse av Sjyveien er viktig for å sikre eksisterende bebyggelse god adkomst og realisere øvrig tomteareal. Veien er derfor i hovedtrekk beholdt som i tidligere plan, men veien er trukket noe tilbake fra strandsonen for å bevare strandsonene bedre. Forbindelsen opp til Vardnesveien er flyttet lengre nord for å utnytte tomtearealene bedre.

Figur 22 Område som settes av som torg, blir del av det verneverdige kulturmiljøet i Gamle Gibostad. Under Gibostadmartna er det et yrende liv på torget.

Torg: Sentralt i området Gamle Gibostad er det satt av areal til torg. Dette er et område som er mye brukt i forbindelse med Gibostadmartna, andre markeder og arrangement i området. Under markedsdager og arrangement kan torget brukes til salgsboder. Utenom markedsarrangementer skal torget brukes til rekreasjons og lekeområde. Det tillates varelevering og parkering for BKB4 og BKB5. Ved tilrettelegging av område skal det tilstrebes god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte uterommet på en så likestilt måte som mulig. Det skal anlegges fysiske ledelinjer der det mangler andre naturlige ledelinjer.

Landingsplass for helikopter: arealet er videreført fra tidligere plan.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Kai: Det er satt av tre kaiområder tilknyttet eksisterende kaier og et kaiområde knyttet til område for fritidsboligene. I tillegg er det mulighet for etablering av mindre kaianlegg i område for småbåthavn. Kaidekke skal legges på minimum 2,5 m over middelvannstand.

Figur 23 Område som er tenkt fylt ut til parkering.

Parkering: Parkering til boliger, næringsbygg og naust er forventet løst i tilknytning til tomt. I tilknytning til båthavn og kaiområde ved «Felleskjøpet» er det satt av areal for et større parkeringsanlegg. Deler av området skal settes av til utendørsopphold og rekreasjon.

Kombinert formål samferdsel/ næring: I tilknytning til kai på Gibostadneset er det satt av et område til kombinert område for samferdsel og næring. Område skal benyttes til oppstillingsplass for lastebiler, busser ol. som er tilknyttet kai og næringsanlegg.

Avløpsnett: Eksisterende avløps skal samles i en samleledning for hele planområdet. Det er satt av et område for sil/renseanlegg. Aktuelt endepunkt for avløpssystemet er i sørlig del av planområdet.

5.2.3 Grønnstruktur, jf. § 12-5 nr.3 Naturområde m/turdrag: To områder på Gibostadneset er satt av til grøntområde. Gjennom det nordligste området kan det etableres turvei videre mot «Klippfiskbergene». Det tredje og fjerde naturområdet er langs sjøen i Gibostadbukta. Det kan tilrettelegges med benker, gapahuk og bålgroper i områdene der hvor det er egnet til det.

Park: Grøntområde rundt paviljongen bevares og videreføres som park.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Figur 24 Til venstre område på Gibostadneset som settes av til grøntområde. Til høyre musikkpaviljongen i parken.

5.2.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf. § 12-5, nr. 6 Alle tiltak i sjø, herunder utfylling, mudring, utgraving, legging av ledninger/ rør og utlegging av flytebrygger, krever tillatelse etter havne- og farvannsloven i tillegg til plan- og bygningsloven.

Kombinert område for natur, ferdsel, friluftsliv og fiske: Området i selve Gibostadbukta er satt av som kombinert formål som kan nyttes til ferdsel, fiske og friluftsliv. Det tillates ikke mudring eller utfylling i området og tiltak som hindrer eller i konflikt med ferdsel, friluftsliv og fiske er ikke tillat. Det kan legges sjøledninger ved behov lenge det ikke er til ulempe for formålet. Det skal ikke etableres kaier eller flytebrygger i området.

Ferdsel: Områdene i tilknytting til kaiene er satt av til ferdsel. Det kan foretas utbygging av moloer, kaier ol. i området etter nærmere søknad. Det kan også legges ned sjøledninger så lenge det ikke er til ulempe for formålet.

Figur 25 Indre del av Gibostad småbåthavn.

Småbåthavn: Område til eksisterende båthavn er videreført og utvidet til å gjelde hele havneområdet utenfor «Gamle Gibostad». Ved å inkludere hele havneområdet kan det sikres helhetlige og felles løsninger i området. Etablering av nye kaier, flytebrygger eller bølgedempere

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 krever tillatelse etter havne- og farvannsloven i tillegg til plan- og bygningsloven. Moloen i område skal ha opparbeidet vei med fastdekke og det kan etableres lys på moloen. Det er viktig at lyssetting av moloen ikke virker forstyrrende i forhold til trafikken i farleden forbi Gibostad. Det kan etableres en universelt utformet fiskeplass i tilknytning til moloen.

5.2.6 Hensynssoner, jf. § 12-6 Angitt hensyn bevaring av kulturmiljø: Det er satt av to områder med angitt hensyn bevaring av kulturmiljø med tilhørende bestemmelser. Bygg med særskilt vern er markert med tykk strek i plankartet og har egne bestemmelser knyttet til seg.

Område H570-1 tilsvarer området tidligere satt av som verneområde for kulturmiljø. Området er noe utvidet i forhold til tidligere plan. Det er ingen verneverdige bygninger i det utvidede området, men sonen er satt av for å sikre et sammenhengende miljø rundt de verneverdige byggene. Bygninger som er vernet som egne objekt har knyttet egne bestemmelser vedrørende vedlikehold og endringer av bygg. Alle tiltak knyttet til disse byggene skal godkjennes av Lenvik kommune.

Område H570-2 er området rundt den gamle lensmannsgården. Det er ingen bygg med særskilt vern i dette området.

I forbindelse med kommunens saksbehandling av tiltak innenfor hensynssonene skal regional kulturminneforvaltning gi uttalelse før sluttbehandling.

5.3 Bebyggelsens plassering og utforming For at ny bebyggelsen skal falle naturlig inn i landskapet skal bebyggelsen følge terrenget og holdes i samme høyde som eksisterende bebyggelse i området. Nye bygg som skal plasseres i allerede etablerte boligområder skal harmoniseres med eksisterende bebyggelsen. Det betyr ikke at man skal lage kopier av eksisterende bebyggelse, men at ny bebyggelse harmonerer i høyde og størrelse. Ny bebyggelse bør også hente formingselementer (f.eks. takform, symmetri, materialbruk el.) slik at det blir samklang med eksisterende bygninger uten at disse gjøres like. Bestemmelsene for bebyggelse er derfor lagt opp slik at nybygg tilpasses som er typisk for området.

Figur 26 I boligområdene langs sjøen i Gibostadbukta tillates det ikke bygd større enheter enn firemannsboliger. Byggene skal ha saltak på tvers av strandlinjen for å harmonere med eksisterende bebyggelse.

Den klassiske boligformen i planområdet er eneboliger og det har vært restriksjoner i forhold til andre boligformer i noen av de tidligere reguleringsplanene. For å få til fortetting og variasjon i boligform åpnes det for boliger med 4-6 leiligheter i hver enhet i flere felt. Størrelse, takform og

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 høyde på bygg er tilpasset de enkelte felt for å harmonere med eksisterende bebyggelse. Bygg med flere enheter må ikke bindes sammen på en måte som gjør at de fremstår som større enheter.

Figur 27 Moderne arkitektur kan tilpasses gammel form uten å være kopier (eksempel fra Byggeskikksnøkkelen og Oslo kommune)

Bebyggelsen i de gamle boligfeltene langs Gibostadbukta har en hovedvekt av trehus med saltak, hvor møneretning er parallell med kystlinjen. De ubebygde tomtene ligger ned mot sjøen og vil komme foran eksisterende bebyggelse. Høyden på bebyggelsen i dette området er derfor begrenset slik at den ikke blir høyere enn bebyggelsen bak. Byggene skal ha saltak med møneretning parallelt med kystlinjen. Det tillates mindre takopplett eller arker.

Gibostadneset har mindre boligbebyggelse og er dominert av et stort næringsbygg. Her er det naturlig at bebyggelsen som ligger langs sjø harmoneres med eksisterende næringsbygg. Stilen skal reflektere tradisjonell byggestil fra kystkulturen og ha møneretning på tvers av kystlinjen (sjøhus/bryggestil). Tomteområdet øverst på Gibostadneset grenser mot et skogholt. Her vil byggene ligge i linje med 50-60-tallsbebyggelsen fra «Banken» til «Herredshuset». Boligene kan derfor med fordel bygges større og med mer moderne utforming enn i øvrige felt på Gibostad. Det er ikke satt restriksjon på utforming av tak i felt B10 og det kan bygges inntil 6 enheter i samme bygg.

Figur 28 Gamle Gibostad sett fra kaiområde nord.

I hensynssonen rundt den bevaringsverdige bebyggelsen i Gamle Gibostad er det ekstra viktig at nybygg tilpasses den eldre bebyggelsen med hensyn til form. Utseende og materialvalg. Det er spesielt viktig at bygningene får saltak og at naust og brygger plasseres med gavlen mot sjøen.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Tabell 6 Viser grad av utnytting, mønehøyde og takform i de ulike områdene.

Arealformål i ny % BYA Mønehøyde Gesimshøyde Takform detaljregulering Bebyggelse og anlegg Ny Gammel Boligbebyggelse B1, B8, Saltak 35% - 9,5 m 7,5 B10 B9 Sal, pult, 45% - 9,5 m flatt B2-B7 1/6 + Saltak 35% garasje 9,5 m 7,5 og uthus Fritidsbebyggelse, BFK1-6 Saltak 80% 77% 9,5 m konsentrert Forretning BF1 50% - 9,5 m - - Næringsbebyggelse BN1, 20% 11 m 70% BN2-3 67% 9,5 m Vann- og avløpsanlegg BVA1, Saltak 60% 5m BVA2 Småbåtanlegg i sjø og BSB Saltak 60% 5 m vassdrag Uthus/naust/badehus BUN1-3 35m2/naust 5 m 3m Saltak Kombinert formål BKB1-5 60% 9,5 m

5.4 Boligmiljø/ bokvalitet En del av målsetningen med planen er å skape gode bomiljø som kan passe for alle aldre og øker områdets attraktivitet som bosted. Bolig og bomiljø har også mye å si for helse og trivsel til beboerne. Et godt bomiljø forutsetter at man tar hensyn til alle grupper; særlig barn, unge, eldre og funksjonshemmede. Tilgang til gode uteoppholdsarealer, turstier og møteplasser som er lett tilgjengelig og kan brukes av alle er viktige element. Trygghet i forhold til trafikk og nærhet til sosial infrastruktur er et annet viktig element.

5.4.1 Lekeplasser/ felles uteareal Området har ikke tidligere hatt lekeplasser, men med større boligtetthet er det viktig at det settes av areal som kan tilrettelegges som felles lekeareal. Det er satt av tre strøkslekeplasser i planområdet. Disse lekeplassene bør eies og driftes av de som bor i området. Dugnadsarbeid og andre felles aktiviteter i et boligområde, kan også påvirke sosiale forhold som trivsel og trygghet positivt. Selv om lekeplassene skal være forbeholdt barn kan man med fordel tilrettelegge lekeplassene som en felles møteplass.

De dedikerte lekeplassene skal ha en ryddig fysisk utforming, og bør deles i klare soner som gangsone, møbleringssone, veggsone og aktivitetssone. Lekeplassen skal ha trinnfri adkomst og adkomsten skal være bred nok for barnevogn og rullestol. Det må være mulighet til å sitte ned. Området skal ha liten stigning og stabile, jevne dekker, ledelinjer. Lekeutstyr må gi utfordringer for et bredt spekter av funksjonsevner. Farger, lys, og bruk av ulike underlag kan brukes for å skape soneinndelinger og gjøre det enkelt å orientere seg. Alle lekeplasser er plassert i skrånende terreng og det er derfor rom i bestemmelsen for at ikke hele lekeplassen må være universelt tilpasset.

Tre lekeplasser på til sammen 2,1 daa er ikke tilstrekkelig til å tilfredsstille kravet til lekeareal i Lenvik kommunes arealplan. Ved å beholde lav bebyggelsesgrad (35-45 % BYA) vil det være tilgjengelig lekeareal i hager og andre uteområder. Ved oppføring av bygg med fire boenheter eller mer skal det

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 opparbeides lekeplass ved inngang for barn mellom 2-6 år. Planområdet har i tillegg grøntareal på til sammen 7,3 daa. Nærhet til hav og strand gir også mulighet aktiviteter knyttet kyst og kystkultur både for små og store. Utenfor planområdet er det også tilgang til skogsområder, skoleplasser og idrettsbane. Som helhet oppfyller derfor planen krav til lekeareal.

5.4.2 Boligstruktur En vesentlig endring fra tidligere er at man tillater bygging av flermannsboliger med 4-6 enheter pr. bygg. Bygging av andre typer boliger åpner for bygging av generasjonsboliger, og boliger med utleieleiligheter eller mindre selveierleiligheter. Dette kan åpne for at både eldre som ønsker mer tilrettelagte boliger og unge i etableringsfasen lettere kan få tilgang på egnede boliger. Disse boligområdene er plasser sentralt i forhold til funksjoner som lege, helsestasjon, butikk og sosiale arenaer slik at beboerne har gangavstand til viktige funksjoner og ikke trenger å være avhengig av bil i det daglige. Blanding av ulike boligtyper i samme område vil gi mulighet for at ulike aldersgrupper og sosiale grupper kan bo i samme område. Det skal holdes en lav utnyttelsesgrad (BYA% 35-45%) slik at alle boliger får rikelig uteområde. Ved bygging av flermannsboliger er det krav om at det etableres felles uteareal.

Alle bygg skal holdes i en stil og høyde som gjør at det passer inn med øvrig bebyggelse og ikke endrer områdets karakter. Det er viktig at enheter med flere boliger ikke bygges sammen slik at intensjonen med å beholde karakteren av småhusbebyggelse ikke undergraves. Det er ønskelig at det skal være rom og frisiktlinjer mellom boligene, særlig der det tillates større enheter.

5.4.3 Tilgjengelighet til boligene En hovednøkkel for å realisere området og øke bokvaliteten i området er realiseringen av Sjyveien. Dagens adkomst er problematisk, særlig på vinteren og er en utfordring særlig for eldre. Ved å realisere en ny tilførselsvei med lav stigning (<1:8) og mulighet for gjennomgående trafikk langs strandsonen bort til det gamle legekontoret. Dette vil gi en sikrere adkomst til og fra området spesielt på vintertid. Veien skal ha maks fartsgrense 30 km/t.

Alle boligområder i planområdet vil ha gangavstand (maks 1 km) til butikk, skole, barnehage og samfunnshus. Det er satt rekkefølgekrav om etablering av vei, før videre utbygging i området.

5.4.4 Torg Miljøet i Gamle Gibostad byr på flere typer møtesteder. Her er møterom for bygdens foreninger og muligheter for mange aktiviteter for de som ønsker å engasjere seg i frivillig arbeid. Utearealet mellom husene bør utvikles til en felles arena for de ulike aktivitetene i området . I dag benyttes uteområdet blant annet benyttes i forbindelse med Gibostadmartnad og andre arrangement. I fremtiden bør torget innredes på en slik måte at dette blir et attraktivt samlingsted for beboere i området også utenom de store arrangementene.

Området er i utgangspunktet flatt og lett tilgjengelig og kan med enkle midler gjøres mer attraktivt. Det er viktig at ferdselssonene har en overflate som gjør at rullestoler, rullatorer og barnevogner kan trille lett. Fast grus, asfalt eller andre slette materialer bør brukes. Brostein bør unngås i ferdselssonen, men kan brukes i mindre felt som markering av overganger eller som ledelinjer. Naturlige ledelinjer i ferdselssone og omgivelser kan lages ved å bruke kontraster mellom ulike materialer som for eksempel overgang vei/plen med kantstein eller materiale med struktur markerer

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 overgangen. Torget bør ikke ha ulikt nivå/ kanter som hindrer rullestoler/rullatorer. Brøytekanter er gode ledelinjer vinterstid.

Med en fleksibel innredning av torgområdet vil man kunne utnytte området til konserter, lekeareal, aktivitetsområde, markedsplass, sosialt samvær både sommer og vinter.

For å få til en optimal utnyttelse av området bør det utarbeides en egen utomhusplan for området som skal beskrive hvordan området kan utformes med hensyn til kulturmiljø og universell utforming.

5.4.5 Turstier/gangveier Med en sammenbinding av Sjyveien fra nord og gjennom Gamle Gibostad får Gibostad en vei sammenhengende vei langs sjøen. Det vil være naturlig å forlenge denne veien i begge ender med turstier som fører mot de mest brukte utfartsområdene.

Ferdselssoner for gående bør være minst 2 meter og fri forhindringer. Det er viktig at ferdselssonene har en overflate som gjør at rullestoler, rullatorer og barnevogner kan trille lett. Fast grus, asfalt eller andre slette materialer bør brukes. Naturlige ledelinjer i ferdselssone og omgivelser kan lages ved å bruke kontraster mellom ulike materialer og kontrasterende farger.

Langs turstier og på torget bør det settes opp lett tilgjengelige hvileplasser med jevne mellomrom. Det er viktig at hvileplassene trekkes ut fra ferdselssonen slik at de ikke blir en hindring i veien.

Figur 29 Eksempler på naturlige ledelinjer og hvilesteder langs turstier. 5.5 Parkering Parkering til boliger, forretninger og næringsbygg skal plasseres på tilhørende tomt. Det skal være minimum 1,5 parkeringsplasser per boenhet.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

En av utfordringene i planleggingen har vært å finne rom for et større parkeringsareal. Senja er i vekst i reiselivssammenheng og bedre fasiliteter for turister som kommer landeveien er svært aktuelt. På sikt ønsker man også å legge til rette for persontrafikk over kai og parkering i nær forbindelse med kai vil være nødvendig.

Andre behov som har vært spilt inn er parkering for bobiler, og behov for parkering i forbindelse med arrangementer og for brukere av båthavna. Ett parkeringsanlegg som kan dekke alle disse behovene hadde vært en fordel fremfor flere mindre parkeringsanlegg.

Parkering for båthavn og trafikk over kai må plasseres nært havn og kai. Et slikt område vil også være nært Gamle Gibostad og arrangementene der. Ved å fylle ut i sjø mellom tidligere felleskjøp og småbåthavn kan man realisere et område på inntil 1,5 daa til parkeringsanlegg.

Figur 30 Område som er tenkt fylt ut til parkering sett fra molo. 5.6 Tilknytning til infrastruktur Avløpssituasjonen i Gibostadbukta er ikke tilfredsstillende med både privat og offentlig avløp som går ut på grunt vann i bukta. Det planlegges en oppgradering av avløpsanlegget i Gibostadbukta som planlegges parallelt med ny reguleringsplan. Hensikten er å lage en samleledning hor dagens avløp kan kobles på og føres gjennom et rensetrinn før avløpsvannet føres ut på dypere vann (-20 m) I den forbindelse er det satt av areal for pumpe- og silstasjoner. Det er også satt av areal i område hvor avløpsledninger og overløp skal gå ut i sjø.

Alle nye bygg og anlegg skal tilknyttes kommunalt vann- og avløpsanlegg. Før igangsetting av nye tiltak i reguleringsområdet, skal det søkes om tilkobling til kommunalt vann og avløp og meldes fra til kraftselskap for tilkobling av elkraft.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Offentlig vann- og avløpsledninger skal ha en ubebygd sone på 4 m på hver side av ledningen. Teknisk infrastruktur legges ellers i hovedsak langs veier, men i bebygde områder må det tas hensyn til nye og eksisterende ledninger i forbindelse med byggesøknad. Utbyggere som har ønske om å bygge nærmere offentlige VA-ledninger må påregne å betale kostander for omlegging selv.

Situasjon i forhold til overvann bør adresseres sammen med planlegging av nytt avløpsanlegg. Ledninger og kulverter for overflatevann må dimensjoneres for en mulig fremtidig økning av vannvolum.

5.7 Trafikkløsning Sammenbinding av Sjyveien vil ikke bare gi tilgang til nye tomter men vil gi større trafikksikkerhet i området både for beboer langs Sjyveien, men også i forhold til trafikken langs Vardnesveien. Ny forbindelse med Vardnesveien skal bygges slik at det er minimal stigning ved innkjøringspunktet på Vardnesveien.

Alle nye boliger langs Sjyveien skal ha avkjørsel fra kommunal vei. Felt B9 på Gibostadneset skal ha kommunal vei inn til området.

Veiene skal ikke ha større stigning enn 8 %. Alle adkomstveier skal ha minimum 3,5 m bredde.

5.8 Miljøoppfølging Etablering av offentlig avløp med renseanlegg vil redusere forurensning av sjøvann i bukta.

Etablering av en felles miljøstasjon ved båthavnen skal sørge for god adgang til tømming båt og campingbil toaletter. Det skal også være etableres sikker oppbevaring av farlig avfall.

Før mudring igangsettes skal det innhentes tillatelse fra Fylkesmannen jfr. forurensningsforskriften. Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 2, skal være godkjent av forurensningsmyndigheten. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten.

Det er registret forurenset grunn under helikopterplassen. Her skal det ikke gjøres inngrep. Dersom det skulle avdekkes annen forurensning under arbeid i grunnen, må det ivaretas på forskriftsmessig måte.

5.9 Universell utforming Det legges til grunn at kravene i gjeldene tekniske forskrifter (TEK17) skal følges der det ikke er angitt annet i bestemmelsene. Ved tilrettelegging av område skal det tilstrebes god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte uterommet på en så likestilt måte som mulig. Det er i fellesbestemmelsen lagt vekt på at uteområder skal utformes slik at man unngår kanter og trinn, har en ryddig utforming uten hindringer som kan forårsake skade. Fellesarealer bør ha jevne og faste dekker, lite stigning med tydelige kontraster mellom ulike soner. Det skal være tilstrekkelig bredde for barnevogn og rullestol, og det skal anlegges fysiske ledelinjer der det mangler andre naturlige ledelinjer.

I forbindelse med eldre verneverdige bygg kan tilgjengelighet og verneverdier komme i konflikt. Det er ikke alle bygg som kan forventes å gjøres tilgjengelig for alle. Trinnfri adkomst vil noen steder

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 være umulig å forene med vernehensyn. Det må så langt det er mulig søkes å finne gode løsninger for tilgjengelighet på grunnplan for de eldre byggene i Gamle Gibostad .

Figur 31 Riksantikvaren har mange gode eksempel på hvordan man kan tilpasse universell utforming til verna bygg. Eksempel fra Mandal kirke, Kilde: Riksantikvaren.

5.10 Kulturminner/kulturmiljø I første rekke handler nyere tids kulturminnevern om eldre bygninger. Det er ingen automatisk vernede, eller vedtaksvernede bygg på Gibostad. Innenfor planområdet er det en rekke SEFRAK- registrerte bygg. SEFRAK står for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge og er et landsomfattende register over Norges eldre bygningsmasse. I Lenvik er bygninger bygd før 1940 registrert selv om registeret hovedsakelig er for bygninger som er bygd før 1900. Det er ingen automatikk i at SEFRAK-registrerte bygninger er verneverdige. For at en bygning skal være verneverdig må et eller flere av disse kriteriene være til stede:

• det må ha høy alder • være representativt for en type bygninger • det må ha godt bevarte gamle bygningsdeler • være sjeldent • ha en spesiell kulturhistorie • ha en plassering i et spesielt kulturhistorisk miljø

Området rundt Gamle Gibostad er gitt et vern, jfr. Plan og bygningslov fra 1985, som et spesialområde med formål bevaring. Dette området videreføres som hensynssone vern av bygningsmiljø for å ta vare på det spesielle bygningsmiljøet. I ny plan er hensynssonen er gjort større enn det opprinnelige vernede området for å gi rom for å bygge opp et større miljø rundt de bevaringsverdige byggene.

De øvrige SEFRAK-registrerte byggene er vurdert i forhold til samme type vern. Det eneste bygget som vi mener møter kriteriene for å være verneverdig er Lensmannsboligen. Lensmannsboligen er et av de eldste og mest markante byggene på Gibostad. Det ble bygd i 1896 som bolig og tjenestested for lensmann og har dermed en unik historie. Bygget ble restaurert i 1968 og har dessverre lite igjen av originale materialer. Bygget fremstår likevel som unik og bør bevares eksteriørmessig for ettertiden. Bygget og området rundt er derfor gitt hensynssone for kulturmiljø.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Et annet tilsvarende bygg er Felleskjøpbrygga. Deler av bygget har høy alder og en spesiell historie. Dessverre er de eldste delene dårlig bevart og bygget har blitt bygd om og på i flere omganger. Det vil være svært vanskelig å restaurere bygget, og et vern kan derfor få en motsatt effekt at det forfaller og ødelegges. Det er derfor ikke vurder som aktuelt for vern. De øvrige SEFRAK-husene i planområdet som i hovedsak er bygd fra ca. 1932 og utover har hverken en unik historie eller spesielt godt bevarte bygningsdeler.

Det beste vernet av eldre bygningsmiljø er gjennom aktiv bruk. Det er derfor ikke lagt føring i form av bevaring av interiør i de ulike byggene og det åpnes for bruk i henhold til angitte formål.

Tabell 7 Oversikt over de SEFRAK-registrerte byggene i området som gis vern:

Eiendom Byggeår Bygg 84/286 Ca. 1915 Butikk, 84/295 Ca.1910 Telegrafen, brygghus og uthus 84/283 1905-10 Bolig 84/30 Ca 1905 Smia

5.10.1 Vern av spesifikke bygg Innenfor hensynssone kulturmiljø er noen hus gitt spesifikt vern. Dette er bygg som på grunn av alder og utseende er særlig viktige for kulturmiljøet. Bygninger som er vernet tillates ikke revet. Vedlikehold skal ta hensyn til husets opprinnelige stil, når det gjelder former, materialer, proporsjoner, detaljer og målestokk. Utforming av dører, vinduer og samt taktekking er viktige element som skal bevares. Fasadeendringer i form av å tilføre veranda, balkonger, altaner, terrasser eller andre endringer som ikke kan relateres til tilbakeføring til opprinnelig stil tillates heller ikke. Nødvendige tiltak av mindre art kan tillates etter søknad dersom vernehensynet ivaretas.

For å sikre verneverdiene skal alle planer om påbygging, ombygging og omfattende utvendig reparasjon av verneverdige bygninger godkjennes av Lenvik kommune. Det er kommunen som fatter vedtak i saker som berører verneverdige bygninger og anlegg innenfor bevaringsområder. Fylkeskommunen gir rådgivende uttalelser i saker innenfor bevaringsområder.

Dersom det i forbindelse med arbeider i områder skulle komme frem gjenstander eller levninger som viser eldre aktivitet i områder, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til kulturvernmyndighetene ved Troms Fylkeskommune og Sametinget jfr. § 8 i Kulturminneloven (pbl. §12-7 nr.6). Hvis det gjelder marinarkeologiske funn er Tromsø Museum rett myndighet for varsling jfr. § 14 i Kulturminneloven.

5.10.2 Bestemmelser knyttet til hensynssone kulturmiljø Gibostads karakter er skapt gjennom 150 års utvikling. Bygningsmassen på stedet bærer preg av dette med tidstypiske bygg fra flere tidsaldre. Ved å tilbakeføre bygninger til sin opprinnelige karakter høynes kvaliteten på bygningsmiljøet den er en del av. Det gjelder også mer moderne bygg som finnes innenfor hensynssonene. Det er ikke hensiktsmessig å tilpasse moderne bygg med å tilføre «gamle» detaljer som f.eks. sprossevinduer eller andre dekorelementer som ikke opprinnelig har vært en del av byggestilen.

Nye bygninger som oppføres innenfor et slikt område må tilpasse seg opprinnelig bygningsmiljø i størrelse, form, material- og fargevalg. Det settes ikke krav om at nye bygg skal være kopier av eldre

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 bygg. Hvis det ønskes å settes opp bygg som skal være kopier av opprinnelige bygg bør man så lang som mulig bygge disse så tett opp til originalen som mulig.

Figur 32 Bildet fra Gibostad trolig tatt 1890 (kilde: Gibostadbilder 2016).

Fargen er en viktig del av husets arkitektur og fargevalg har variert gjennom historien. Valg av farger på bygningene i vernesonen bør derfor være forankret i historisk kunnskap. Valg av farge kan foretas ut fra det som oppfattes som tidstypisk for bygningen, eller det kan foretas en antikvarisk rekonstruksjon av den originale, opprinnelige fargepaletten. I et område med vern av kulturmiljø er det naturlig å velge ut fra en historisk fargepalett. Det betyr ikke at område trenger fremstå «ensfarget». Variasjon av farger på husene i et område kan være med på å skape et livligere og luftigere uttrykk, enn om alle hus males med samme fargevalg.

Tidstypiske farger fra siste del av 1800-tallet var jordfarger også på mer påkostede hus. Etter at billigere hvitfarger ble introdusert rundt 1860 og på tidlig 1900-tallet ble det mer og mer vanlig at hus ble malt helt hvite. Bilder fra tidlig 1900-tall viser at mange bygg i Gamle Gibostad var hvitmalte.

I gjenreisningsperioden etter krigen er byggestilen preget av nøysomhet og materialmangel. Fargepaletten endres noe og skarpere farger blir mer populært. Vanlige farger var fortsatt rødt, gult, grønt, grått og hvitt. Når hus hadde farger var belistning ofte hvit. Bildene til Per Roterud fra tidlig 1970-tall viser at de tradisjonelle jordfargene har vært flittig brukt på den eldste bebyggelsen. Noen mer moderne innslag med skapere farger stammer trolig fra 50-tallet. Et godt eksempel er turkise vinduskarmer på «bakeriet» som er bygd på 50-tallet og som tidsriktig var kledd med eternitt i front og har turkise karmer. Gammelbutikken har også vært malt i en frisk blå farge.

Ulike epoker i historien har altså preget fargevalget på bygningene. Det er derfor ingen grunn til å begrense fargevalget i verneområdet til en streng fargepalett. Valg av hovedfargene bør være basert enten på dokumenterbare orginalfarger, eller basert på farger man vet historisk har vært benyttet.

Ut fra bilder og kunnskap om farger på eldre bygg er det laget en palett av farger som anbefales brukt som grunnfarger. Paletten består av fargene oker, kromoksidgrønn, rød, jernoksidbrun, grønn umbra og hvit.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Figur 33 Bilder fra Gamle Gibostad tatt på 1970-tallet av Per Roterud viser fargevalg som trolig stammer tilbake til 50- tallet eller eldre.

Figur 34 Forslag til fargepalett som sammen med hvit kan være grunnlag for valg av farger i verneområde. Fra øverst venstre: Oker: S2050-Y20R, eller S 2060 Y20R, Kromoksidgrønn: S 6020-G10Y, Rød: S 4050-Y80R eller S 5040-Y80R, Jernoksidbrun: S8010-Y50R eller S8010-Y70R, Grønn umbra: S8010-G10Y og hvit .

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

5.10.3 Bruk av bebyggelsen i hensynssonen for kulturmiljø Vern gjennom bruk er ofte det beste vernet. Det er et ønske at kulturmiljøet skal være et levende miljø med daglige aktiviteter. Byggene i Gamle Gibostad er ikke lenger i bruk til sine opprinnelige funksjoner, men egner seg godt til andre formål. Det tillates derfor at byggene tas i bruk til i henhold til bestemmelsesformål så langt det ikke reduserer husets verneverdi. Bebyggelsen kan benyttes til offentlig eller privat tjenesteyting tilknyttet fritid- og turismeaktivitet, som overnatting, bespisning og handel eller til maritime tjenesteytelser. For den gamle lensmannsgården er formål satt til bolig.

Husenes interiør er ikke vernet, men ved restaurering av bygg skal antikvariske elementer kartlegges og dokumenteres. Husets rominndeling bør beholdes i så stor grad som mulig.

Figur 35 Ladekaia i Trondheim, et godt eksempel på at gamle bygg kan få nytt liv gjennom ny bruk. Tidligere tysk ammunisjonslager brukes nå som spisested. Vinner av Trondheims byggeskikkpris 2016. 5.11 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Gulvnivå i ny bebyggelse settes til min. kote + 3,50 med tanke på å forbygge skader ved høy vannstand / havnivåstigning.

I forbindelse med utbygginger og utfylling i sjø er det viktig at de geotekniske vurderingene følges. Der de foreliggende undersøkelsene ikke er dekkende bør det vurderes om det skal gjøres supplerende undersøkelser.

5.12 Rekkefølgebestemmelser Før igangsetting av nye tiltak i bebyggelsesområder tillates, skal tilhørende veger være etablert og ha tilstrekkelig brukbarhet og sikkerhet for bruk. Det skal i tillegg søkes om tilkobling til kommunalt vann og avløp og meldes fra til kraftselskap for tilkobling av elkraft før igangsetting av tiltak.

Før opparbeiding av veier og teknisk infrastruktur igangsettes, skal det foreligge godkjente planer og avtaler for etablering, drift og vedlikehold av anleggene.

Utearealene skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

6. Virkninger/konsekvenser av planforslaget

6.1 Konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av den nåværende miljøtilstanden og en oversikt over hvordan miljøet antas å utvikle seg hvis planen eller tiltaket blir gjennomført og om det ikke gjennomføres (null-alternativet). Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive de faktorer som kan bli påvirket og vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. For mer detaljerte beskrivelser av tiltak vises til kapitel 5

Med utgangspunkt i dagens situasjon er ny eller endret arealbruk beskrevet og vurdert i forhold til virkningene for miljø og samfunn i forhold til en rekke tema. Dagens situasjon er definert som arealbruk fastsatt i plan, enten gjeldende kommuneplaner eller reguleringsplaner, men også status i forhold til natur- og kulturmiljø så langt det er kjent.

Alle vurderinger er basert på tilgjengelig/kjent informasjon.

Konklusjon for de ulike tema er uthevet med fargekode:

Positive virkning/konsekvens, liten/ingen virkning/konsekvens, negativ virkning/konsekvens

Tabell 8 Kilder brukt i konsekvensvurdering og andre vurderinger i planen.

Utredningstema Kunnskapskilde Naturmiljø/biologisk mangfold Fiskeridirektoratets kartbase, Naturbase-Miljødirektoratet, Artsdatabanken.no, Norsk Prioriterte arter, freda arter, trua arter Rødliste for arter 2015, Norsk Rødliste for naturtyper 2011 Kulturminner og kulturmiljø Tromsatlas, Akseladden.no, lokale kilder Kulturlandskap, bygningsmiljø og estetikk Lokale kilder, riksantikvaren, kulturminnesok.no Nærmiljø/bomiljø Lokalt klima/klimatilpasning Klimaprofil for Troms, Forurensning, vannmiljø Vannmiljø.no, Vann-nett.no, Miljøstatus.no Landbruk/skogbruk www.skogoglandskap.no Samisk natur- og kulturgrunnlag Lakseregistret, Sametingets planveileder, fiskeridirektoratets kartbase Teknisk infrastruktur Kommunale kart Trafikk og transport Statens vegvesen Friluftsinteresser Lokal kunnskap Næringsliv og sysselsetning Lokal kunnskap Støy- / lysforurensning Lokal kunnskap, retningslinjer for behandling av støy i planlegging Landskap og estetikk, geologiske områder http://www.ngu.no/no/ Andre innbyggerinteresser, barn og unges Friluftskartlegging (tromsatlas.no), lokal kunnskap om bosetting og bruk. oppvekstsvilkår Forholdet til kommuneplanen/annen Egne planer: kommuneplan, næringsplan osv. utviklingsstrategi

6.1.1 Naturmiljø/Biologisk mangfold Registreringer/nåsituasjon: Det er registrert fuglearter av nasjonal forvaltningsmessig interesse i tilknytning til planområdet, men ingen registreringer i selve planområde (kilde: artsdatabanken.no). Artene er i stor grad fugler tilknyttet landbruksmiljø eller sjøområde. Det er ikke registrert andre viktige naturverdier eller rødlistede arter i utbyggingsområdene i Gibostadbukta.

Konsekvenser: Utbygginger på viktige habitat kan være skadelig for arter som er sårbare/utrydningstruet. Planen innebærer ikke inngrep som vil forringe leveområdene for de aktuelle fugleartene og det vurderes derfor slik at planen ikke vil ha negative konsekvenser.

Ny plan: få eller ingen negative konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Null-alternativ: få eller ingen negative konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold.

Avbøtende tiltak: Ingen

6.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Registreringer/nåsituasjon: Det gamle Handelsanlegget med omkringliggende bygg (Gamle Gibostad) er vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg er det registrert en rekke SEFRAK-bygg i planområdet, hvorav et meldepliktig bygg. Byggeår på SEFRAK-bygg varierer fra 1890-1940.

Foreslåtte tiltak: Eksisterende verneområde erstattes av en utvidet hensynssone for kulturmiljø. Enkeltbygg innenfor dette området er gitt særskilt vern med klare bestemmelser om hvordan bygningen skal ivaretas. Ytterligere en bolig (Lensmannsgården) med omliggende miljø har fått hensynssone for kulturmiljø. Begge tiltak er basert på bygningsmiljøenes alder og historiske verdi. Det åpnes for ulike typer bruk som kan sikre at byggene brukes og forvaltes på en måte som ivaretar byggenes verneverdi. Bygningens ytre skal i størst mulig grad tas vare på eller tilbakeføres til opprinnelig form. Interiøret i byggene er ikke vernet.

Sammenføying av Sjyveien vil få konsekvenser for to SEFRAK-bygg: et naust og et hus som trolig må rives/flyttes. Dette gjelder både for gjeldene plan og ny plan. Øvrige bygg i planområdet har ikke blitt tillagt vern, men det er heller ikke regulert inn nye tiltak som vil kreve rivning av eksisterende bebyggelse. Ikke vernede bygg forventes å få bedre vedlikehold ved at de ikke vernes, men kan tas i bruk og bevares gjennom det. Det er godt miljø og tradisjon for bevaring av gamle trehus i området.

Figur 36. Sammenføying av Sjyveien gir konsekvenser for et av Gibostads eldste hus, som bærer preg av tidligere tiders ombygging og senere tid dårlig vedlikehold.

Konsekvenser: Planen har fokus på å bevare kulturminner og kulturmiljø gjennom vern og bruk. Nye bygg tilpasses eksisterende bebyggelse i utforming og volum. Realisering av eksisterende reguleringsplan vil ha mye av samme innvirkning på kulturminner og kulturmiljø som ny plan. Byggene som påvirkes har lav verneverdi pga. lite særpreg og dårlig bevaring av opprinnelige detaljer.

Ny plan: Utvidet vern vil sikre et større kulturmiljø. Realisering av plan vil ha samme konsekvens som nullalternativ for SEFRAK-bygg.

Null-alternativ: Realisering av plan vil ha negative konsekvenser for to SEFRAK-bygg.

Avbøtende tiltak: Ingen

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

6.1.3 Kulturlandskap, bygningsmiljø og estetikk Registreringer/nåsituasjon: Åpent fjordlandskap med sterkt preg av infrastruktur. Kombinasjonen av natur- og kulturlandskap er karakteristisk. Det bakenforliggende landskap er småkupert med åser og skog. Området er preget av varierende byggeskikk. Boligområde med småhusbebyggelse, større forretningsbygg, gamle brygger osv. Område har et tydelig preg av kystkultur med naust og brygger langs sjøen.

Foreslåtte tiltak: Nye boligområder nord og sør i planområdet, videreføring av eksisterende boligområder langs forlengelsen av Sjyveien. Andre nye tiltak er et felt for fritids- og turistanlegg, parkeringsanlegg og utvidelse av område for småbåthavn. Ingen skjæringer og fyllinger av vesentlig karakter. Eksisterende byggeskikk vil bli videreført i utbyggingsområdene så langt det er estetisk og hensiktsmessig mulig. Ny bebyggelse skal tilpasses terreng og eksisterende byggestil. Det er ikke registrert kulturminner, kulturmiljø eller verneverdier i nye byggeområder. Skulle det likevel avdekkes kulturminner er det beskrevet i bestemmelsene at dersom kulturminner blir påtruffet skal arbeidet stanse og arkeologisk ekspertise skal bli kontaktet.

Konsekvenser: Området har i dag mye bygg langs sjøen, og realisering av både gammel og ny plan vil forsterke dette, men i ulik grad. Ny plan har flere boligområder og tettere bebyggelse. Silhuett og solforhold vil ikke påvirkes.

Ny plan: Realisering av plan vil gi få negative virkninger i forhold til kulturlandskap, bygningsmiljø og estetikk.

Null-alternativ: Realisering av plan vil gi få negative virkninger i forhold til kulturlandskap, bygningsmiljø og estetikk.

Avbøtende tiltak: Krav om tilpasning til eksisterende byggestil skal motvirke at stedets karakter av småhusbebyggelse endres. Ny plan setter tydelige vilkår i forhold til volum og form på ny bebyggelse, samtidig som bestemmelsen gir rom for mer variasjon i bygningsform. Det er satt bestemmelser i byggehøyde, materialvalg, fargevalg tilpasset de ulike feltene.

6.1.4 Nærmiljø/Bomiljø Registreringer/nåsituasjon: Området har et etablert bomiljø med hovedsakelig eneboliger, få/ingen enheter for de som ønsker seg andre typer boliger. Gamle reguleringsbestemmelser hindrer bygging av alternative boligtyper som leilighetsbygg og fortetting av området. Det hindrer igjen omsetningen av boliger i området. Området er barnevennlig, men lite tilrettelagt med lekeplasser. Sosial infrastruktur i nærmiljøet med butikk, barnehage, skole og legekontor er nært til området (gangavstand).

Foreslåtte tiltak: Planen legger til rette for bygging av flermannsboliger i flere felt. Det er satt av areal til lekeområder og grøntareal. Sammenbinding av Sjyveien skal realiseres. Bedre tilrettelegging for de med funksjonshemming.

Konsekvenser: Ny plan åpner for fortetting av området, og tilgang til flere og mer varierte boligtyper som vil gi flere grupper mulighet til å bosette seg i området. Flere boligtyper kan føre til mer bevegelse i boligmarkedet, hvis eldre selger eneboliger for å bosette seg i mindre enheter. Mer tilrettelegging av lekeområder, bedre veier, stier osv. er positivt for bomiljøet.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Ny plan: Realisering av planene gi positive ringvirkningene for nærmiljø/bomiljø.

Null-alternativ: Vil ikke gi rom for like mange boliger og mer begrensa type boliger.

Avbøtende tiltak: ingen

6.1.5 Lokalt klima og klimatilpasning Registreringer/nåsituasjon: Gibostadbukta er vendt mot sørøst og har gode solforhold. Området er godt beskyttet mot vestlige vinder. Klimaendringer som kan utfordringer er: økt fare for sterkere vind, stormflo og økte nedbørsmengder. Der er ingen elver i område som gir stor flomfare, men episoder med kraftig nedbør kan øke vannføring i bekker.

Foreslåtte tiltak: Det er i ny plan ingen tiltak som vil føre til vesentlig endring av sol/skygge eller vindeksponering. Bebyggelse i strandkanten kan være eksponert for stormflo.

Konsekvenser: Klimaendringer kan gi utfordringer med overflatevann, stormflo og vind.

Ny plan: Få eller ingen konsekvenser.

Null-alternativ: Få eller ingen konsekvenser.

Avbøtende tiltak: Bestemmelsen for ny bebyggelse er laveste gulvnivå er +3,5 m. Unntak er naustbebyggelse, der laveste nivå er +2,5 m. Overflatevann skal handteres sammen med avløpssituasjonen. Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til noen ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravenesom er beskrevet i TEK 10 og NVEs kvikkleireveileder.

6.1.6 Forurensing Registreringer/nåsituasjon: Det er registrert et område med grunnforurensning i planområdet (fylling under helikopterplass). Eksisterende næringsområde og båthavn kan være kilde til forurensning.

Foreslåtte tiltak: Det er ingen tiltak i planen som vil føre til økt støy- eller luftforurensning. I båthavna settes det krav om miljøstasjon og at området for båtpuss skal ha fast dekke og oppsamling av avvirket materiale.

Konsekvenser:

Ny plan: Gjennomføring av plan vil føre til redusert forurensing i området.

Null-alternativ: Manglende tiltak vil være negative for vannmiljøet i området, eksisterende plan for småbåthavn mangler miljøtiltak.

Avbøtende tiltak: Ingen

6.1.7 Vannmiljø Registreringer/nåsituasjon: Kystvannsforekomsten Gisundet ved Gibostad har en antatt god miljøtilstand. Kjent at avløp går urenset ut fra planområdet. Ingen ferskvannsforekomster.

Foreslåtte tiltak: Det legges opp til samling og rensing av avløp. Renset overskuddsvann føres ut av bukta.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Konsekvenser:

Ny plan: Positivt for vannmiljø lokalt i bukta

Null-alternativ: Negative konsekvenser

Avbøtende tiltak: Nytt offentlig avløp, bestemmelser som sikrer miljøtiltak

6.1.8 Landbruk/skogbruk Registreringer/nåsituasjon: Det er ingen betydelige landbruks- og skogsressurser i planområdet.

Foreslåtte tiltak: Planen legger ikke beslag på skogsressurser, dyrket eller dyrkbar mark.

Konsekvenser:

Ny plan: Få eller ingen konsekvenser

Null-alternativ: Få eller ingen konsekvenser

Avbøtende tiltak: Ingen

6.1.9 Samisk kultur og naturgrunnlag, reindrift Registreringer/nåsituasjon: Det er ikke registrert samiske kulturminner, områder for tradisjonell høsting av fiske- og utmarksressurser i planområdet. Området har ingen registeringer av trekklei, beiteområde, kalvingsområde eller andre anlegg viktig for reindriftsnæringen.

Foreslåtte tiltak: Planen legger ikke beslag på viktige ressurser for samisk kultur eller naturgrunnlag, reindrift eller annen samisk næring

Konsekvenser:

Ny plan: Få eller ingen konsekvenser

Null-alternativ: Få eller ingen konsekvenser

Avbøtende tiltak: Ingen

6.1.10 Teknisk infrastruktur Registreringer/nåsituasjon: Området mangler rensing av offentlig kloakk. Det er kommunale veier i området. Troms Kraft Nett har elektrisk anlegg i planområdet, med strømtilførsel fra trafo utenfor planområdet.

Foreslåtte tiltak: Kommunen skal investere i oppgradering av avløp i Gibostadbukta. Den kommunale veien Sjyveien skal forlenges og bindes sammen.

Konsekvenser: Planene vil gi positiv miljøeffekt. Ny plan gir bedre utnytting av eksisterende og ny infrastruktur. Realisering av vei, vann og avløp vil gi synergieffekt i form av nye boenheter og bedre inndekning av kostnader. Manglende realisering av infrastruktur vil være samfunnsmessig negativt. Økning i antall boligenheter vil øke energibehovet i området. Avhengig av antall enheter kan det bli aktuelt å forbedre energi energiforsyningen til området.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Ny plan : ingen negative konsekvenser for eksiterende infrastruktur. Positive konsekvenser av ny infrastruktur.

Null-alternativ: Eksisterende planer vil ikke gi vesentlig andre konsekvenser enn ny plan.

Avbøtende tiltak: ingen

6.1.11 Transport og trafikk Registreringer/nåsituasjon: Området har i dag lite trafikk, ingen gjennomgangstrafikk. Forlengelsen av Sjyveien er planlagt i tidligere reguleringsplan og går langs strandsonen.

Foreslåtte tiltak: Sammenføying av Sjyveien ligger i eksisterende plan,men har fått ny trase for tilknytting til Vardnesveien. Forlengelse av vei på Gibostadneset.

Konsekvenser: Økning i antall boligenheter og realisering av næringsvirksomhet vil øke trafikken i området og kan utløs behov for mer trafikksikring på tilførselsveiene. Realisering av den manglende delen av Sjyveien vil gi en enklere tilgang til de eksiterende boligene, og gi mulighet til å realisere de regulerte tomtene i området. Lav fartsgrense vil gi en mer oversiktlig trafikksituasjon.

Ny plan: Mindre negative konsekvenser.

Null-alternativ: Mindre negative konsekvenser.

Avbøtende tiltak: realisere planlagte trafikksikringstiltak som fortau langs knyttet til Vardnesveien og Gisundveien.

6.1.12 Friluftsinteresser og tilgjengelighet til grøntstruktur, friområde, strandsone Registreringer/nåsituasjon: Et friluftsområde og en park er avsatt i eksisterende plan, god tilgjengelighet til strandsone. De viktigste områdene for friluftsliv er knyttet til sjøen eller ligger utenfor området.

Foreslåtte tiltak: Det er satt av nye grøntområder og tre lekeplasser i området. Park videreføres. Det skal legges tursti gjennom grøntområdene som fører videre til andre områder. Strandområdet som i gjeldende plan er satt av som friluftsområde, er foreslått omregulert til parkering.

Konsekvenser: Planen legger til rette for bedre tilgjengelighet av de mest attraktive grøntområdene i nærområdet. Friluftsområdet som fjernes har dårlig tilgjengelighet og med fyllinger på begge sider og en smal stripe mellom vei og sjø er ikke området særlig attraktivt som friluftsområde.

Ny plan: Få negative konsekvenser

Null-alternativ: Eksisterende planer vil ikke gi vesentlig andre konsekvenser enn ny plan.

Avbøtende tiltak: For å kompenseres for tap av friluftsområde skal det ved en utfylling av området settes av området til utendørsopphold og rekreasjon ved fyllingsfronten.

6.1.13 Universell utforming Registreringer/nåsituasjon: Det er lite universell utforming i området.

Foreslåtte tiltak: Universell utforming av felles arealer og lekeplasser er vektlagt i planarbeidet.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Konsekvenser:

Ny plan: Positive konsekvenser av økt tilgjengelighet for alle brukere.

Null-alternativ: Eksisterende planer vil ikke gi vesentlig andre konsekvenser enn ny plan.

Avbøtende tiltak: ingen

6.1.14 Folkehelse Registreringer/nåsituasjon: Området har god tilgjengelighet til gode turområde på sjø og land. Korte avstander til sosial infrastruktur.

Foreslåtte tiltak: Forhold for gang og sykkeltransport forbedres med nye veier.

Konsekvenser: Større grad av tilrettelegging av uteområdet vil kunne være et pluss for barn og unge på fritiden. Det samme gjelder for aktivitet knyttet til barne- og ungdomskolen og videregående skole som også ligger innen gangavstand til planområdet. Nye veier og sti langs stranden vil være positivt for gående og kan føre til bedre folkehelse.

Ny plan: Gjennomføring av plan vil føre til positive konsekvenser for folkehelse

Null-alternativ: Eksisterende planer vil ikke gi vesentlig andre konsekvenser enn ny plan.

6.1.15 Barn og unges interesser Registreringer/nåsituasjon: Planområdet har ingen områder som er satt av til lekeareal eller andre områder tilrettelagt for barn og unge. Mye areal er imidlertid tilgjengelig for fri lek i private hager og i ubebygde areal.

Foreslåtte tiltak: Tre områder er satt av som nærlekeplasser, for boliger med mer enn fire enheter skal det settes av lekeareal ved inngang. I tillegg kommer grøntområder.

Konsekvenser: Realisering av planen vil fjerne noen områder som i dag er tilgjengelig for fri lek, men det legges til rette for lekeområder, og grøntområder beholdes. Planen legger ikke beslag på ferdselsnett til/fra skole, idrettsanlegg eller andre viktig områder. Strandsonen bevares som friområde.

Ny plan: Mer positivt enn negativt.

Null-alternativ: Eksisterende planer legger mindre til rette for barn og unge.

Avbøtende tiltak: Ingen

6.1.16 Konsekvenser for næringslivet/konkurranseforhold Registreringer/nåsituasjon: Det er liten næringsaktivitet i området i dag.

Foreslåtte tiltak: Det planlegges ikke tilrettelagt for næringsaktivitet som vil være i konkurranse til eksisterende aktivitet. Økt aktivitet og bosetning vil være positivt for eksisterende næringsliv. Planene er viktig for utvikling av nyetableringer og har større fleksibilitet enn eksisterende plan.

Konsekvenser:

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Ny plan: Planen vil trolig være positiv for eksisterende og nytt næringsliv

Null-alternativ: Manglende oppdatering av plan vil ha negative konsekvenser for næringslivet

Avbøtende tiltak: ingen

6.1.17 Økonomi og samfunnskostnader Registreringer/nåsituasjon: Behov for investering i kommunal infrastruktur. Området har negativ befolkningsutvikling og en aldrende befolkning.

Foreslåtte tiltak: Reguleringsplanen vil trolig ikke utløse vesentlig økte behov for kommunale tjenester knyttet til helse, skole, barnehage og fritid/idrett. Disse tjenestene finnes allerede etablert og har kapasitet til vekst.

Konsekvenser: Kommunale investeringer vil gjennomføres uavhengig av ny plan.

Ny plan: Planen kan gi positive konsekvenser ved at kommunale investeringer kan utnyttes bedre.

Null-alternativ: Manglende utvikling kan gi negative konsekvenser

Avbøtende tiltak: Ingen

6.1.18 Overordnede planer Registreringer/nåsituasjon: Lenvik kommunes arealplan legger til rette for videre boligbygging på Gibostad. Lenvik kommunes næringsplan peker på «Gamle Gibostad» må vitaliseres og tas vare på og utvikles som arena for kulturnæring, bygdeutvikling og reiseliv. Fylkesplan for Troms legger vekt på bærekraftig verdiskapning, næringsutvikling, sysselsetting, effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur. Offentlighetens tilgang til strandsonen, natur- og friluftsområder og gode møteplasser for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap vektlegges.

Kulturarvplan for Troms 2011-2014 peker på at kulturarven kan være en ressurs for næringsutvikling og verdiskapning gjennom å være basis for kultur og naturbasert reiseliv i Troms.

Foreslåtte tiltak: Planen har nye boligområder, fortetting av eksisterende boligområder. Det er lagt til rette for friluftsområder, lekeplasser, torg og park. Næringsareal og kombinerte områder som tilrettelegger for fritids og turistnæring.

Konsekvenser: Planen oppfyller delmål i kommuneplan, næringsplan, Fylkesplan og Kulturarvplan for Troms 2011.

Ny plan: Positive konsekvenser i forhold til bomiljø, kulturvern og næringsutvikling.

Null-alternativ: Eksisterende plan har mindre vern og legger mindre til rette for næringsutvikling.

Avbøtende tiltak: Ingen

6.2 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Etter naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i lovens §§8‐12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Vi har gjort følgende vurderinger:

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Kunnskapsgrunnlaget (§8): Se Tabell 6 for hvilke baser og kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn. Det er ikke funne registreringer av truede arter eller naturtyper innenfor planområdet. Det er under planlegging ikke kommet frem noen opplysninger som tyder på at det det finnes truede arter eller naturtyper innenfor planområdet.

Føre var prinsippet (§9): De fleste områdene avsatt til byggeområde i denne planen har i tidligere reguleringsplan og kommunenes arealplan vært satt av til boligområder eller er tidligere bebygde LNF-områder. Så langt kommunen erfarer i forhold til registreringer eller andre opplysninger kommet frem i prosessen er det ikke grunn til å anta at naturmangfoldet vil skades som konsekvens av denne planen.

Økosystemtilnærming og samlet belasting (§10): I og med at området i stor grad allerede er bebygd vil ikke planen føre til tap av biologisk mangfold. Realisering av planen kan i forhold til vannmiljø i Gisundet være positiv.

Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§11): Det ligger ikke forslag til tiltak mot miljøforringelse som har noen kostnad utover etablering av avløpsordning.

Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§12): En samlet vurdering av området blant annet gjennom kommunes arealplan og næringsplan har vist at dette området har stor verdi for samfunnet som utbyggingsområde.

Vurdering: Etter kommunens mening medfører ikke reguleringsplanen inngrep av et omfang som fører til behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag i forhold til naturmangfold. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven skulle dermed til å være oppfylt.

6.3 ROS (fremtidig situasjon) Den fremtidige situasjonen i området er vurdert med tanke på ROS, med utgangspunkt i kommunens sjekkliste. Den ligger vedlagt. Følgende sårbare punkt ble identifisert:

6.3.1. Forurensning Faren for nye hendelser med forurensning er redusert med nytt avløpssystem og miljøstasjon knyttet til småbåthavnen. Det er fortsatt gamle kilder til forurensing, men det er forutsatt at disse er beste å la ligge urørt.

6.3.2 Grunnforhold Dagens bebyggelse er vurdert å være stabil. Nye undersøkelser viser at stabiliteten i grunnen er god (sand/silt over berg eller morene. Topplaget i området består av svært telefarlige løsmasser. Nye boliger bør derfor direktefundamenteres i morenemasser etter at leirlaget fjernes. Bygg kan også fundamenteres til berg.

I sjøområdet hvor utfylling er aktuelt er det lavere stabilitet. Geoteknisk vurdering konkluderer med for at fyllingen skal få en tilfredsstillende stabilitet må det etableres motfylling ved fyllingsfoten til kote minus 1 og med min. bredde på 5 m. Ved plassbegrensninger kan en alternativ løsning være en forankret spuntvegg.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

6.3.3 Tidevannsflom En del av den eldre bebyggelsen i området er fortsatt utsatt i forbindelse med stormflo. Ny bebyggelse er antatt bygges slik at den er sikker, med laveste grunnplan på + 3,5 m

Anbefalt plangrense for bygg med sikkerhetsklasse 1: 220 cm, sikkerhetsklasse 2: 240 cm og sikkerhetsklasse 3: 250 cm over Normalnull 2000.

6.4 Samlet vurdering av forslaget Konsekvensutredningen viser få negative konsekvenser av planen i forhold til null-alternativet. Realisering av planen vil gi langt flere positive konsekvenser enn negative. Området er allerede lang på vei utbygd og planen tar ikke i bruk store nye områder til bebyggelse. Det vil i større grad være negativt for område hvis eksisterende planer blir opprettholdt. Ny plan gir større fleksibilitet og åpner for fortetting og utvikling av området på en måte som tar vare på stedets særpreg. Uavhengig av planen vil det måtte gjøres offentlige investeringer i området. Det vil være samfunnsøkonomisk fordelaktig av disse investeringen kan nyttes av flest mulig, gjennom realisering av planen. Manglende oppdatering av planer kan føre til flere dispensasjonssaker som kan gi en mindre helhetlig utbygging.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

7. Innkomne innspill Arkivnr. Innspiller Innspill Behandling 16/1829-12 Maria Meyer 1. Fremtidig bruk av 84/66- kommunal tomt. 1. Tomten er satt av til lekeområde 16/1829-13 Lenvik Eldreråd 2. Felleskjøpområdet må sikres, området er farlig. 2. Sikres av eier 3. Ønsker at området nord for helikopterplassen må realiseres som 3. Tatt til etterretning boliger, grøntareal kan legges mot strand. 4. Område satt av til grøntområde , med mulighet for 4. Strandpromenade fra Gamle Gibostad og sørover. Viktig med tilrettelegging sittegrupper og tilpasning for handikappede. 5. Tatt til etterretning, to områder med mulighet for 5. Ønsker 6-8 selveierleiligheter sentralt plassert. leilighetsbygg og flere med mulighet for flermannsboliger. 16/1829-14 Kystverket 6. Planen bør inneholde opplysninger om gjeldende regelverk utover 6. Tatt til etterretning planbestemmelsene alene for å gjøre planen mer informativ. 16/1829-15 Toralf Nergaard 7. Vern og utvikling av «Gamle Gibostad», Kultur- og natursti 7. Tatt til etterretning 8. Offentlig sanitæranlegg m/tømmestasjon, offentlig toalett, 8. Tatt til etterretning vannfylling mm. Ved/i Bryggerhuset 84/296 16/1829-16 Karin Emil Asheim 9. Ønsker at 84/246 skal benyttes som boligtomt og at Sjyveien 9. Tatt til etterretning forlenges til helikopterplassen. 10. Tatt til etterretning 10. Ønsker et definert sentrum rundt Gamle Gibostad. 16/1829-17 Jostein Ingebrigtsen 11. Ønsker boliger langs forlengelse av Sjyveien og at arealet ikke blir 11. Tatt til etterretning omregulert 16/1829-18 Fylkesmannen 12. Peker på viktigheten av strandsone og grøntareal- sikring av 12. Strandsone på Gibostadneset og langs Gibostadbukta satt av kontakt og passasje for allmenheten langs sjøen. Peker spesielt på som grøntområde. Sjyveien trukket lengre opp for å sikre område som i liten grad er bebygd. strandsonen bedre enn i tidligere plan. 13. Fare for forurensning ved etablering eller utvidelse av småbåthavn. 13. Krav satt i bestemmelsene 4.1.12 om fast dekke og Mener det bør settes krav om fast dekke på område for båtpuss og miljøstasjon fasiliteter for lagring av farlig avfall. 14. Se bestemmelser 4.1.9 14. Støyrettningslinjer - hvis utvidelse av industri er aktuelt. 16/1829-19 Rolf-Bjørnar 15. Ønsker at parsell av 84/303 omreguleres til næring 15. Tatt til etterretning Tollefsen på vegne av Br.Karlsen eier av 84/303 16/1829-20 Børge Bendiksen 16. Ønsker ikke forlengelse av Sjyveien opp og via 84/8. 16. Forlengelsen av Syveien er lagt i skille mellom 84/8 og 84/49 eier av 84/231 og 17. 84/231 kan være aktuell for turistnæring/sjøbuer. 17. Område for turistnæring satt av i plan deleier av 84/8 og 84/49 16/1829-21 Gibosdad 18. Viktige moment-estetikk, miljøopprensking, trygghet, næring, 18. grendeutvalg boliger, sammenbinding av Sjyveien, styrking av sentrumsfunksjoner, veier og parkering

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

16/1829-22 Herman Uteng 19. 84/303- Felleskjøpet må benyttes til næring 19. Tatt til etterretning 20. 84/22 Allmenningskaia- utvikles for div. båtanløp 20. Planen legger til rette for utvikling av kaien 21. 84/34 Brannstasjonen- fortsetter som brannstasjon 21. Planen legger ikke opp til endring 22. 84/36 Bør fortsatt være næringsbygg 22. Satt av som kombinert formål som innbefatter ulike typer 23. Strømkabler bør legges i jord gjennom GG næringsaktivitet. 24. Bilfritt og parkanlegg i område Gamle Gibostad 23. Ingen føringer lagt i plan 25. Rekonstruering av revne bygg 24. Område satt av som torg i område Gamle Gibostad, parkering 26. Sanering av 84/32 lagt opp i nærhet. 27. Landforbindelse til Bjorelvnes 25. Planen åpner for nye bygg, evt. rekonstruerte bygg 28. Miljøstasjon 26. Ikke vurdert 29. Senja VGS-behov? 27. Ikke vurdert å ligge innenfor planformålet 30. Opprensking havbunn 28. Tatt til etterretning 31. Kulturnæringsareal 29. Ingen innspill mottatt fra Senja vgs 32. Parkering 30. Ikke et planformål, må tas opp med miljøvernmyndighet 33. Presisering av vernestatus 31. Planen legger til rette for at Gamle Gibostad kan videreutvikles 34. 84/24- avklare eierforhold som kulturnæringsarena 35. Boligområder 32. Adressert med egne formål 36. Skilting 33. Vernestatus er videreført 37. Promenade 34. Ikke innenfor planens rammer 35. Tatt til etterretning 36. Omtalt i bestemmelser 37. Turstier er lagt inn i planen 16/1829-23 Nils Jørgen 38. Ønsker å omregulere opprinnelig plan for eiendommen til mindre 38. Turstier er lagt inn i planen Gundersen eier boligbygg, eneboliger/leiligheter. Opprinnelig plan videreført 84/303 16/1829-24 Stiftelsen Gamle 39. 84/24 – eierforhold må avklares 39. Ikke innenfor planens rammer Gibostad eier 84/7 40. Kommunal kloakk må renses og føres lenger ut 40. Planen legger til rette for nytt renseanlegg, må gjennomføres og84/49 41. Krav til estetikk som eget prosjekt 42. Avklaringer strandrett/tilkomst båt 41. Tatt til etterretning 43. Krav til fyllingsfronter 42. Tatt med i bestemmelser under 4.5 44. Opprydding av sjøbunn 43. Tatt inn i bestemmelsene 45. Avklaring av veiareal, bilfritt areal, estetisk utforming av 44. Ikke et planformål, må tas opp med miljøvernmyndighet 45. Tatt til etterretning 46. Prioritering av næringsaktivitet i området 46. Tatt til etterretning 47. Soner for ulike aktiviteter 47. Tatt til etterretning 48. Opprettholde fredningsområde 48. Tatt til etterretning 16/1829-25 Kato Fredriksen 49. Naustutforming- like og uten landganger, skinner ol. Mulighet til 49. Tatt til etterretning eier 84/329 fortøyning av båt utenfor 50. Tatt til etterretning 50. Avstand naust fjære må være slik at almen ferdsel sikres 51. Tatt til etterretning (byggegrense) 52. Ikke vurdert som aktuelt, helikopterplassen er beholdt 51. Krav til kloakk og utslippsledninger 53. Tatt med i vurdering

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

52. Flytting av helikopterplass og sikring av fylling (gammel søppelplass) 16/1829-26 Fiskeridirektoratet 53. Peker på gyteområde som strekker seg inn i planområde 16/1829-27 Troms 54. Vurder om klimatilpasning skal tas inn som tema 54. Tatt til etterretning Fylkeskommune 55. Ber om at det tilrettelegges for universell utforming og trygg 55. Tatt til etterretning innenfor planens rammer skolevei 56. Tatt til etterretning 56. Bør vurdere bruk av rekkefølgebestemmelser for å sikre utvikling av 57. Tatt til etterretning teknisk anlegg og samfunnstjenester 58. Tatt til etterretning 57. Ta med aktsomhetsplikt kulturminner i bestemmelsene 59. Tatt til etterretning jfr. Bestemmelser 6.2.1 58. Hele Gamle Gibostad med bygninger, kaier og slipp gis vern som 60. Vurdert, delvis tatt til etterretning hensynsone c) vern av kulturmiljø. 61. Delvis tatt til etterretning 59. Det må ikke tillates fylling i sjø innfor vernesone. 62. Tatt til etterretning 60. Disse bygg bør også vernes: 84/8, 84/ 231, 84/78, 84/312, 84/55,84/52, 84/113, 84/15, 84/63, 84/231, vurder i tillegg bygg på 84/303 (Felleskjøpet) og andre naust/bygg. 61. Det må ikke legges til rette for utfylling i området- bevar strandsonen 62. Åpen struktur må beholdes. Ikke legge til rette for bebyggelse som stenger. 16/1829-29 Kim-Henning 63. Sammenbinding av Sjyveien 63. Tidliger plan videreføres med mindre endringer. Bygging må Kaspersen 64. Lekepark på 84/160 gjennomføres som eget prosjekt 65. Vann og sanitæranlegg Bryggehuset 64. Ikke tatt til etterretning, område satt av til boliger. Andre 66. Kystkultur: Tilrettelegging/sjøtilgang mellom bryggene områder satt av som lekeareal (fyllingskant/flytebrygger). Belysning, skilting, osv. 65. Bestemmelsene åpner for dette, gjennomføring må 16/1829-31 Toralf Nergaard 67. Tomt rundt legekontoret bør ikke selges, pga. martna gjennomføres av eiere. 17/844-1 Leif-Gunnar Kildahl 68. Ønsker utleiehytter 84/350 66. Planen legger til rette for dette innenfor bestemmelsene 17/844-2 Bygg i Nord 69. Ønsker å etablere leilighetsbygg sentralt på Gibostad 67. Område for martnad er ivaretatt med areal avsatt til torg 68. Vurdert, men ikke ønskelig med turistformål i sentralt boligområde 69. To områder satt av som muliggjør etablering av leilighetsbygg.

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

8. Vedlegg

8.1 ROS, nå-situasjon Tabell 9: ROS-analyse førsituasjon. Risikomatrise: Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes. Tiltak som reduserer sannsynlig

HENDELSE/SITUASJON RELEVANS SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR/TILTAK Ras/Skred/Flom/Grunnforhold. Er området utsatt for risiko for: 1. Masseras/- skred nei Ligger utenfor 2. Snø-/isras nei aktsomhetsområde for ras 3. Flomras nei 4. Elveflom nei Kun mindre bekkefar i området Anbefalt nivå for planlagt bebyggelse er 230-258 cm over 5. Tidevannsflom Ja 3 2 6 middelvann avhengig av sikkerhetsklasse HENDELSE/SITUASJON RELEVANS SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR/TILTAK 6. Radongass Ja 2 2 4 Middels/liten fare for radongass Vær, vindeksponering Området er utsatt for vinder fra 7. Vindutsatt Ja 3 2 8 nordøst. Ligger ikke over normal nedbør 8. Nedbørutsatt Ja 2 2 4 for regionen. Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 9. Akutt forurensning Nei Opplag av båter og båtpuss på 10. Permanent forurensning Ja 2 1 2 land kan gi permanent forurensning 11. Støv og støy fra industri Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 12. Støv og støy fra trafikk Nei 13. Støy fra andre kilder Nei Gammelt fylling unger 14. Forurenset grunn Ja 3 2 6 helikopterplassen 15. Forurensning i sjø Ja 4 3 12 Mye urenset kloakkutslipp 16. Høyspentlinje Nei 17. Risikofylt industri Nei Transport. Er det risiko for: Transport av kjemikalier med båt 18. Ulykke med farlig gods Ja 1 3 3 forbi området 19. Vær/føre begrensninger Nei av tilgjengeligheten Trafikksikkerhet Vanskelig adkomst fra Sjyveien 20. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 4 opp til Vardnesveien 21. Ulykke med Ikke adskilt gang- og sykkelvei i Ja 2 2 4 gående/syklende området 22. Andre ulykkepunkter Nei Andre forhold 23. Sabotasje og terror Ja 1 3 3

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

24. Regulerte vannmagasiner Nei med spesiell risiko 25. Naturlige terrengformer Nei som utgjør spesiell fare 26. Gruver, åpne sjakter etc Nei

Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 15., 3. Sannsynlig 5., 7., 14. 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig

8.2 ROS, fremtidig situasjon Tabell 10: ROS-analyse, fremtidig situasjon. Risikomatrise: Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes. Tiltak som reduserer sannsynlig

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

på dypt vann 16. Høyspentlinje Nei 17. Risikofylt industri Nei Transport. Er det risiko for: Transport av kjemikalier med båt 18. Ulykke med farlig gods Ja 1 3 3 forbi området 19. Vær/føre begrensninger Nei av tilgjengeligheten Trafikksikkerhet Vanskelig adkomst fra Sjyveien 20. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 4 opp til Vardnesveien 21. Ulykke med Ikke adskilt gang- og sykkelvei i Ja 2 2 4 gående/syklende området 22. Andre ulykkepunkter Nei Andre forhold 23. Sabotasje og terror Ja 1 3 3 24. Regulerte vannmagasiner Nei med spesiell risiko 25. Naturlige terrengformer Nei som utgjør spesiell fare 26. Gruver, åpne sjakter etc Nei

Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 5., 7., 14. 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig

8.3 Geotekniske undersøkelser Grunnundersøkelse, Orientering geotekniske vurderinger, 17.november 2008, rapportnr. 710747-1 Multiconsult

Datarapport – Geotekniske grunnundersøkelse med tilhørende notat. Dokumentkode 10202952 Multiconsult

8.4 Miljøgeologiske undersøkelser Miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnsedimenter . Dokumentkode 10202952 Multiconsult

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

8.5 Nett-kart

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

8.6 Merknadsbehandling Dato / J. Merknad til planforslag Rådmannens kommentar / vurdering merknadsgiver nr. 1 6/6/2018 30 Ann-Karin Olsen - Feil angående nausttomt  Sjekket, det er ikke feil, men dårlig lesbarhet av kart kan gi inntrykk Jan-Inge Bjerke - Planlegger bygging av naust av feil. Hjemmelshaver 84/20 2 11/6/2018 31 Statens vegvesen - Ingen merknader  Tas til etterretning 3 22/6/2018 32 Sametinget - Ingen merknader, ingen kjente samiske kulturminner  Det er gjort tilføy i planbeskrivelse s. 40 om at ved funn av eldre Skulle det under arbeid finnes gjenstander/spor etter eldre gjenstander eller levninger skal det sendes melding til Sametinget aktivitet må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Troms Fylkesmommune 4 25/6/2018 33 Fylkesmannen i - Anmoder kommunen om å tilføye en bestemmelse om  Se i sammenheng med fylkesmannens uttalelse Troms universell utforming 5 11/6/2018 34 Troms Kraft Nett - TKN har høyspent i området  Det er gjort tilføyelse i planprogram s 22. Kart som viser - Det må opprettes kontakt i god tid for avklaringer om tiltak høyspentanlegg legges som vedlegg til plan. - Utbygger må dekke kostnader med tiltak/flyttinger 6 26/6/2018 35 Tromsø Museum- - Ingen merknader til planforslaget, minner om at dersom man  Tromsø Museum er beskrevet som rett myndighet for forvaltning av UiT kommer over kulturminner eller funn av kulturhistorisk kulturminner under vann på s. 40 i planbeskrivelse. betydning skal arbeidet stansens og Tromsø Museum varsles 7 2/7/2018 36 Advokatfirmaet - Uttalelser på vegne Av Børge Bendiksen, Alexandra Morrison  Eierne har vær kontaktet i forbindelse med planprosessen og Jørstad og John Bendiksen eiere av 84/8 og 84/49 forslaget gjenspeiler de muligheter som har vært diskutert på et - Kaiområde: Ønsker at det skal beholde status som tidlig stadie. Rådmann har etter vurdering av uttalelsen gjort næringsområde og ønsker avklaring. følgende endringer i plan: - Område satt av til fritids og turistformål, turvei og landbruk LL1ønsker at det skal beholdes som spredt boligbygging som i  SK1 og BUN2: Formålet kai er ikke til hinder for næring og endres kommuneplanens arealdel. derfor ikke. BUN2 endres til BN3 – bygninger for næring; lett - Huset og vern industri, verksteder med mindre utsalg, samt tilhørende kontorvirksomhet og tilhørende anlegg. Dette er tett opp til

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

tidligere formål for området og kan derfor ansees som en videreføring av tidligere formål. Betegnelsen trålerbase eksisterer ikke lenger.  Fritids og turistformål (BFT) og tursti (GT1): endres til GN4 naturområde i samsvar med eiernes ønske. I bestemmelsene til GN4 opprettholdes mulighet for å etablere tursti gjennom området etter nærmere avklaring.  LL1 endres til boligformål og innlemmes i felt B1. Området er tidligere avsatt som boligformål i kommunens arealplan og endringen sees på som en videreføring av opprinnelig formål.  Hensynssone H570_2 opprettholdes. Området er avsatt som hensynssone med angitt hensyn kulturmiljø. Kommunen ønsker at bygningsmiljøet skal bevares først og fremst på grunn av sin historiske og miljømessige verdi, ikke den antikvariske verdi. Vedlikehold av eksisterende bygg og bygging av nye bygg i hensynssonen skal ta utgangspunkt i opprinnelig stil. For flere detaljer vises til bestemmelsene § 6.1.2 . Dette er en mild form for vern og omfatter kun byggenes utvendige form. Det er ikke knyttet noen restriksjoner til byggets innvendige utforming eller funksjon. Det er heller ingen spesielle restriksjoner knyttet til hage/uteanlegg utover de bestemmelser som gjelder for boligmrådet. Hensynssonen legger ingen føringer på fremtidig bruk, det bestemmes av områdets formål; i dette tilfelle bolig. Eksemplet som fremsettes med etablering av kennel vil derfor ikke hindres av at området er avsatt som hensynssone. At området er satt av til boligformål jfr. kommunens arealplan setter restriksjon i forhold til å benytte område til næringsvirksomhet evt. dyrehold i næringsøyemed. 8 3/7/2018 37 Gibostad båtforening - Merknader til bestemmelser knyttet til båthavn og ber og  Tas til etterretning, planbestemmelsen § 4.1.11 nr. 6 og § 4.5.2 nr. 4 v/ Alf Rørbakk «skal» byttes med kan i forhold til etablering av tømming av endres som foreslått (punktet er flyttet til 4.1.11). båt- og campingtoalett og fast dekke på molo 9 4/7/2018 38 Troms - Viktig å skille mellom universell tilgjengelighet og universell  Endret overskrift kap. 4.11 i planbeskrivelse til universell utforming. Fylkeskommune utforming  Støybestemmelser er presisert i § 3 punkt 3: «Grenseverdiene for - Bestemmelser om støy bør presiseres støy som skal legges til grunn for både anleggsfase og driftsfase er

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

- Felt BN1 utfylling og byggegrense Lden 55 dB uten impulslyd, eller Lden 50 dB med impulslyd. Disse - Universell utforming bør konkretiseres (UU) grensene skal ikke overstiges på uteoppholdsareal eller utenfor - Lovbestemte krav bør ikke ligge i bestemmelsen vinduer til rom med støyfølsom bruksområder.» - Lekeplassene uklart om de skal være offentlige eller private  Presisert at utfylling også krever tillatelse fra Fylkesmannen § 3 - Trafikknutepunkt- fylkeskommunen har ingen planer punkt 10 b. - Utforming av veier- må konkretiseres  BN1 åpner ikke for videre utfylling, da området allerede er fylt ut. - Gangvei og hensynssone mangler bestemmelser Det er lagt inn et utvidet område for kai tilknyttet BN1. Det er - Grad av utnytting tegnet byggegrense for BN2 med 10 m mot kulturminneområde.  UU: §3 punkt 4 har fått en tilføyelse «Med universell utforming menes: å unngå kanter og trinn, ryddig utforming uten hindringer som kan forårsake skade, jevne og faste dekker, lite stigning, tilstrekkelig bredde for barnevogn og rullestol, ledelinjer/ledesystem, tydelige kontraster mellom ulike soner. Utemøbler og andre installasjoner skal ha gode flerbruks- og funksjonsegenskaper. § 4.1.14 Lekeplass er presisert i forhold til adkomstens stigning (<1:12)  Lovbestemte krav er delvis tatt ut av bestemmelsene, men er beholdt i forhold til kulturminneloven på oppfordring av sektormyndighet.  § 4.1.14 punkt 5 er endret til: «Feltet er felles for boenheter i hele planområdet og områdene skal være offentlig tilgjengelig, men kan være privateid.»  Kommunen tar til orientering at fylkeskommunen ikke har konkrete planer om trafikknutepunkt på Gibostad.  §4.2.1 er endret og det henvises ikke lenger til N100, men utforming er konkretisert.  Det er ikke lagt inn rekkefølgekrav om opparbeidelse av lekeplass  Gangvei som det refereres til er tatt ut.  Hensynssone H530 har fått bestemmelse  Grad av utnytting er tegnet inn i kart 10 9/7/2018 39 - Anmoder om å vurdere bestemmelse 4.5.1 nr. 4 . for formål  Bestemmelse 4.4.3 punkt 4 er endret slik: «Det tillates ingen form Kystverket VKA1 og 2 i forhold til å åpne opp for utfylling/mudring om for utfylling eller mudring i området, med unntak for mudring for å det skulle oppstå behov for utbedring av ferdselen eller ved utbedre ferdsel til havneområde eller for å fjerne forurensning» forurensning 11 18/7/2018 40

Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018

Fiskeridirektoratet - Ingen merknader  Tas til etterretning

11 24/7/2018 41 NVE - Ingen merknader  Tas til etterretning

11 29/8/2018 42 - Innspill i forbindelse med bygging av ny betongkai i det  Rådmann vurderer at det er mulig å legge inn en utvidelse av Odd E. Jørgensen, aktuelle området om at område SK3 utvides mot sør kaiområde SK3 uten ny høring. Område VFE2 har bestemmelse som Leiknes AS åpner for kaietablering og planen blir derfor ikke vesentlig endret.