DOCSLIB.ORG

Quality of Norwegian Goat Milk for Cheese Production

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Quality of Norwegian Goat Milk for Cheese Production Quality of Norwegian goat milk for cheese production Kvalitet på norsk geitemelk til osteproduksjon Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ragnhild Aabøe Inglingstad Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science Faculty of Veterinary Medicine and Biosciences Norwegian University of Life Sciences Ås 2016 Thesis number 2016:19 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1348-1 Contents Acknowledgements ............................................................................................................................................ 2 Summary ............................................................................................................................................................ 5 Sammendrag ...................................................................................................................................................... 7 Abbreviations ..................................................................................................................................................... 9 List of papers .................................................................................................................................................... 10 1. Introduction ................................................................................................................................................. 13 1.1 Milk in human nutrition – a historical perspective ................................................................................. 13 1.2 The Goat and its milk .............................................................................................................................. 14 1.3 Norwegian goats and milk production .................................................................................................... 15 1.4 Milk composition and technological parameters .................................................................................... 17 1.5 Challenges and strategies to improve Norwegian goat milk quality ....................................................... 25 2. Background for the project “Quality goat milk for cheese production” and aims of current study .... 29 3. Experimental design .................................................................................................................................... 30 4. Summary of papers...................................................................................................................................... 33 5. Key results and general discussion ............................................................................................................. 39 5.1 Goats on pastures - effects in milk .......................................................................................................... 39 5.2 Lipid supplements – effects in milk ........................................................................................................ 42 5.3 Polymorphism at the αs1 -casein locus- effects in milk ............................................................................ 44 5.4 Factors influencing the rennet coagulation properties in Norwegian goat milk ...................................... 45 5.5 Factors influencing the level of FFA in Norwegian goat milk ................................................................ 46 6. Current status, concluding remarks and further perspectives ................................................................ 49 7. References..................................................................................................................................................... 50 8. Enclosed papers I-V ..................................................................................................................................... 60 1 Acknowledgements Financial support for this thesis was provided by the Norwegian Research Council and TINE (Norwegian Dairies Association). First, I would like to thank my main supervisor, Gerd Vegarud, for giving me the opportunity to become a PhD student and your never-ending support. Your encouragement and gentle “pushes” have been highly valued! I would also express my gratitude to my co-supervisors Siv Skeie, Tove Devold and Margrete Eknæs: Siv Skeie, thank you for your great interest and overview in this project, and your considerable contribution to my work and studies. Tove Devold, your door is always open, and you are always up for a discussion. Thank you for your time and support whenever needed. Margrete Eknæs, thank you for a nice cooperation with the feeding experiment, and for sharing your great knowledge about feeding and physiology of goats. You did all guided me in scientific writing (and thinking) and you were always supporting me even if I sometimes failed. I was very fortunate to have this nice team of supervisors! Further, I am very grateful to all those involved in the project “Quality goat milk for cheese production”. Thank you for sharing your great knowledge about various factors influencing the milk quality. I would especially like to thank Håvard Steinshamn for the great collaboration with the Gibostad pasture project, and for your contribution to the two papers we wrote together. I really learned a lot from you! Elling Rukke, I appreciate your good and specific advices regarding both the experimental design and in writing manuscripts and for being my co-supervisor for a while. Lise Brunborg, I am so happy that you joined us and did the work for your master degree related to this project. The cheesemaking really added something to the study. Thank you for some joyful months when we shared office. I am very grateful to Tormod Ådnøy, for excellent leadership of the project, for sharing of your great knowledge about breeding and for supplying me with old articles, conference proceeding etc. Binyam Dagnachew, I am thankful for all the fruitful discussion regarding genotypes, SNPs, breeding, PCA, and for patiently explaining FTIR prediction and additive and dominance effects repeatedly… I would like to express my gratitude to all the co-authors, for your valuable comments and discussions regarding the papers. I am especially grateful to Yves Chilliard for sharing his great knowledge about LPL, lipolysis and effects of lipid feeding. Andrea Criscione and 2 Bernardo Valenti are acknowledged for their contribution in quantification of individual caseins and for valuable discussions. Knut Erik Grindaker, thank you for sharing your knowledge about rennet coagulation properties and FFA of the Norwegian goats! And for being in charge of the sensory evaluation of each and every milk sample in the 2011 experiment together with Helga Kvamsås and Kåre Joahn Vassbotn. I am also thankful to the staff at Distriktslaboratoriet Brumunddal for analysing the samples at specific time points and providing the results of the routine milk analysis. During the experimental periods, there were loads of milk samples that required immediately analysis and/or preparation. I was unable to take care of all of them alone, and I am very thankful for the assistance of: Irene Comi in milk sampling and distribution, Claes-Gøran Fristedt for measuring milk fat globules, Mestawet Taye Asfaw for protein and casein analysis, May Aalberg for shipping of milk samples and in protein analysis, Ida Block for measuring calcium content, Tone Molland, Thor Bruun, Bjørg Holter and my supervisors for extra assistance in the lab whenever needed. Dag Ekeberg, Hanne Devle and Kristi Ekrann Aarak are acknowledged for valuable discussions and tips regarding identification and quantification of fatty acids, and Kari Olsen for supervising in identification and analysis of fatty acids by GC-FID. Magnhild Nymo and Agnes Koulman and other staff members at Gibostad vgs and Animal Production Experimental Centre of NMBU are acknowledged for great care of the goats and assistance in milk sampling. Thanks to past and present fellow PhD-students, master students, post docs, researchers and colleges for coffee or tea breaks, scientific and non-scientific talks, for sharing ups and downs and making a nice working environment. Too many to be named one by one, you know who you are! I am especially thankful for the friendship of three special colleges: Mestawet, Ellen and Irene. Thank you for being there for me and for being you . Thanks to all my good friends for always cheering on me, and to my dearest sisters for all kinds of support: milk sampling at the mountain pasture, proof reading of tables and texts, babysitting, taking care of my horses… Mum and dad, being a PhD-student, mother of two young children and running a farm would have been much more difficult without you making everyday life a bit easier. Thanks to the cottage for housing me –a great part of this thesis was written there. 3 Erik, thank you for your love and support, and for taking care of our children, home and the farm when I spent most of my time writing. Anton Mattias and Ingrid Elise, my dearest treasures, thank you for your endless love and for being constant reminders of what really matters in life <3 Ås, January 2016 Ragnhild Aabøe Inglingstad 4 Summary Inglingstad, R. A. 2016. Quality of Norwegian goat milk for cheese production. Norwegian University of Life Sciences, Philosophiae Doctor Thesis, 2016:19, ISSN: 1894-6402, ISBN: 978-82-575-1348-1 Norwegian goat milk has faced a number of challenges related to the quality of the milk. These challenges have been particularly related to poor rennet coagulation properties and off- flavours. The aim of the project "Quality
Load more

Recommended publications
  • 380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy
    380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy Gyldig:04.01.2021 - 02.01.2022 tel: 777 88 777 / www.tromskortet.no Mandag - Fredag DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 F234 SX67 F15 S2 S1345 SX67 SX67 S2 F24 13 5 S4 135 DX67 Nordborg vgs. .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:40 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes barneskole .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:50 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes kai 07:00 07:40 07:55 10:30 .... .... 13:30 13:30 13:30 .... .... 14:55 14:59 15:00 15:00 15:00 15:05 15:05 .... 16:10 Silsand brukrysset 07:04 07:44 07:59 10:34 .... .... 13:34 13:34 13:34 .... .... ____ 15:03 15:04 15:04 15:04 15:09 15:09 .... 16:14 Grasmyrbotn 07:11 07:51 08:06 10:41 .... .... 13:41 13:41 13:41 .... .... .... 15:10 15:11 15:11 15:11 15:16 15:16 .... 16:21 Kvannåskrysset 07:15 07:56 08:11 10:46 .... .... 13:46 13:46 13:46 .... .... .... 15:15 15:15 15:15 15:16 15:21 15:21 .... 16:26 Lanesbogen 07:20 08:02 08:16 10:51 .... .... 13:51 13:51 13:51 .... .... .... 15:20 15:20 15:20 15:21 15:26 15:26 .... 16:31 Senja vgs. Gibostad 07:28 08:23 11:01 .... .... 13:58 13:58 13:58 .... .... .... 15:27 15:28 15:28 15:31 15:36 15:36 .... 16:38 Gibostad 07:30 08:24 11:04 12:55 .... 13:59 13:59 13:59 .... .... .... 15:28 15:30 15:30 15:34 15:39 15:39 .... 16:39 Gibostad skole ank 07:31 08:14 ____ 11:05 12:57 ...
    [Show full text]
  • Lenvik Museum 2009
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1986 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SKRIFT: UNIVERS PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1986 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-01-1 (B.1.) Forord Dette er første bind i en serie publikasjoner fra Lenvik De som har gått fra gård til gård med spørsmål om bygdemuseum. Serien har vi kalt «Det var en gang gamle bilder til museet, har vært Asgeir Svestad, Mette glimt fra Lenviks historie. I disse publikasjoner vil vi Anthonsen, Solveig Aaker, Edel Nielsen, Dag Arild gjennom tekst og bilder søke å belyse sider ved Larsen, Aid Renland, Anne-Lise Lind og Mai Ellen kommunens historie. Lorentsen. Dette bind presenterer en del gamle fotografier som Fotograf Ernst Lind har med en mild hånd og et sammen med en tekst, vil gi et innsyn i de endringer varsomt øye avfotografert materialet. som finner sted i vårt lokalsamfunn over tid. Ingebrigt Pedersen har hatt ansvar for lay-out, og har Vi håper på at dette skal gi en bakgrunn å speile vår sammen med Dag Arild Larsen og undertegnede for- samtid mot. fattet tekstene. Foto-materialet er i all hovedsak innlånt fra Lenvik bygdemuseum takker dem for godt arbeid! privatpersoner, men en har også kjøpt en rekke fotografier fra offentlige arkivinstitusjoner. Likedan takker vi Lenvik kommune som har forskottert utgivelsen av denne bok.
    [Show full text]
  • Dendroclimatology on Scots Pine (Pinus Sylvestris L.) in Northern Norway
    A DISSERTATION FOR THE DEGREE OF DOCTOR SCIENTIARUM Dendroclimatology on Scots pine (Pinus sylvestris L.) in northern Norway Andreas Joachim Kirchhefer December 1999 Department of Biology, Faculty of Science, University of Tromsø, Norway TABLE OF CONTENTS LIST OF PAPERS..........................................................................................................................iii ABSTRACT................................................................................................................................... iv ACKNOWLEDGEMENTS.............................................................................................................. v INTRODUCTION ........................................................................................................................... 1 Climate change and palaeoclimatology..................................................................................... 1 Tree rings and climate............................................................................................................... 2 Tree-ring research in Norway .................................................................................................... 5 Dendroclimatology in northern Fennoscandia ........................................................................... 9 THE AIMS OF THE STUDY ........................................................................................................ 13 METHODOLOGY........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • Registreringsnummeroversikt Bil Og Bileier for X Registrerte Kjøretøy for Årene 1922, 1925, 1930, 1947
    X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Registreringsnummeroversikt Bil og bileier for X registrerte kjøretøy For årene 1922, 1925, 1930, 1947 Målselv Historielag Side 1 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 KILDER Årene 1922, 1925 og 1930 er hentet fra Digitalarkivet. Dataene for 1947 er hentet fra en PDF fil hos Lenvik Museum. FORKLARINGER TIL FORKORTELSER I REGISTRET P = Privat personbil L = Lastebil D = Droschebil V = Varebil R = Rutebil E = Elektrobil | * = Elektrisk M = Motorsykkel (år 1925->) S = Motorsykkel (år 1922) | S = Sykebil (år 1925->) K = Kombinert person- og varebil Le = Leiebil Læ = Lærevogn Sp = Sprøitevogn T = Tankvogn Målselv Historielag Side 2 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 3 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 4 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 5 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Bilboken for Norge 1925 Målselv Historielag Side 6 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 7 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 8 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 9 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 10 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 11 av 74 X registrerte biler i årene 1922,
    [Show full text]
  • Kartet Til TURBOK for SENJA Og MIDT-TROMS
    Turskiltprosjektet Lenvik Turskiltprosjektet er et nasjonalt skilt- og merke- Elektronisk registrering av turer – telltur.no På tur i Midt-Troms prosjekt der Gjensidigestiftelsen og Troms I Lenvik arrangeres det hver uke ukas tur Alle medlemskommunene har egne fjelltrim tilbud, Bardu Fjelltrim, utiBerg, Til topps i Målselv osv. Alle disse turene er fylkeskommune i fellesskap gir økonomisk med turleder i regi av frilsklivssentralen. Utfordre deg selv og andre til nye opplevelser! Midt-Troms friluftsråd i samarbeid med Troms fylkeskommune, nærmere beskrevet på http://telltur.no/ utitroms. Her kan du registrere turene dine elektronisk. Opplegget rundt støtte til merking, skilting og informasjonstiltak Turene er også en del av ti på topp pro- medlemskommunene, friluftslivsorganisasjonene, og alle andre ildsjeler inviterer deg ut på tur. Turmulighetene registrering for å samle turer er noe ulikt i kommunene. Kriterier finner du på http://telltur.no/utitroms eller ved å knytta til turruter. Formålet med skiltingen og grammet i Lenvik. http://trimpoeng.no/i/ er uendelige: skitur, sykkeltur, båttur, fottur, bærtur, kort tur, lang tur, lett tur, krevende tur. La friluftslivsfan- kontakte din kommune. Startdato for disse turene er rundt 1. juni, men sjekk din kommunes hjemmeside for eksakt dato. merkingen er å skape mer aktivitet i friluft i tipatopplenvik tasien løpe løpsk... Lenvik kommune er ikke med i telltur da de har eget opplegg: nærheten av der folk bor og oppholder seg. Alle husstandene i Midt-Troms får turkartet gratis takket være støtte fra Friluftsrådenes landsforbund, Troms http://trimpoeng.no/i/tipatopplenvik fylkeskommune, Midt-Troms friluftsråd og en betydelig dugnad av kommunene og frivillige organisasjoner/ Dato Turmål Lengde Oppmøtested Vanske- Kommentarer privatpersoner.
    [Show full text]
  • Vol. 4—2019 Update
    Volume 4—2019 Updates Norwegian Cruising Guide 8th Edition. Bodø to the Russian border, including Lofoten. ©1996-2019 Attainable Adventure Cruising Ltd. To Buy: www.norwegiancruisingguide.com Slåtøya/Bukkøya This is a very pretty spot; very different from the fjords with their towering 68°25.10’ N, peaks. 15°51.2’ E Last Updated: Anchorages, Moorings: Anchor in 6 m depth NW of Slåtøya, in sand with 2018 good holding. There is just enough room to swing at anchor S of the private Google mooring. There are a number of scenic sandy anchorages in among the skerries; select for wind direction. Offersøya (S Hinnøya) The harbour is managed by a tourist development catering to sports fishing 68°18.5’ N, with dockage only suitable for small boats. 15°38.6’ E Last Updated: Approaches: The approach from the charted E/W passageway is due N be- 2018 tween the islets, leaving a single perch to port. Google Website Anchorages, Moorings: There is a pontoon or enquire about berthing at the dock. It may be rolly in SW winds. The charted anchorage in the bay E of the docks and pontoon is no longer accessible due to private moorings. Hegstadosen (S of Hinnøya) This is a scenic sheltered wild anchorage. Our contributors saw a moose 68°19.6’ N, swimming among the skerries, looking ridiculous (don’t they always?) with its 15°33.5’ E antlers waving above the water! Last Updated: 2018 Anchorages, Moorings: Anchor in 3 to 4 m depth, E of the private mooring, Google with good holding in mud and good swinging room.
    [Show full text]
  • SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341
    plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE
    [Show full text]
  • LYSNESODDEN, SENJA Varsel Om Oppstart Av Detaljregulering
    Adressater iht adressseliste DERES REF: | VÅR REF: 10220882-01-PLAN-BREV-001 Tromsø, 16. mars 2021 LYSNESODDEN, SENJA Varsel om oppstart av detaljregulering I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varsles det om at SalMar Farming AS setter i gang arbeid med detaljregulering for Lysnesodden, Senja kommune. Multiconsult er engasjert til å forestå planarbeidet. Hensikten med planarbeidet er å etablere en landbase knyttet til drift av nærliggende oppdrettsanlegg. Dette vil bl.a. omfatte fasiliteter knyttet til administrasjon, lager og havn. Området har tidligere vært opparbeidet med bebyggelse, kai og trafikkarealer. Planavgrensning Planområdet utgjør ca 35 daa, og er avgrenset som vist i kartskisse i vedlegg. Planområdet omfatter hele eller deler av gnr/bnr 92/1, 92/3, 92/6, 92/19, 92/23, 92/43, 92/48, 92/49, 92/55 og 92/70. Planstatus Areal innenfor angitt planavgrensning er i hovedsak regulert til fiskebruk, og noe er regulert til jord- og skogbruk og kjøreveg, i gjeldende reguleringsplan for Lysnes, vedtatt 15.11.1984. Arealformål i overordnet plan er tettbebyggelse, og i kommunens kystplan er formålet for sjøarealet flerbruksområde. Beskrivelse av planinitiativ I det foreløpige konseptet legges det til rette for ca. 750 m2 bebyggelse i en innledende fase, som også inkluderer molo og oppgradert kai. Planlagt utbygging kan komme til å skje i flere faser. Foreløpig planlagt byggehøyde er 10 meter. Planinitiativet åpner for alternative adkomstveier, som grunnlag for seinere valg. Se mer informasjon i dokumenter på nettside. Forhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er vurdert at reguleringsarbeidet ikke utløser KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredninger. Rådmannen har kvalitetssikret forslagsstillers vurdering og kommet til samme konklusjon.
    [Show full text]
  • Direct 40Ar/39Ar K-Feldspar Dating of Late Permian - Early Triassic Brittle Faulting in Northern Norway
    For Review Only Direct 40Ar/39Ar K-feldspar dating of Late Permian - Early Triassic brittle faulting in northern Norway Journal: Terra Nova Manuscript ID TER-2017-0117.R1 Wiley - Manuscript type: Paper Date Submitted by the Author: n/a Complete List of Authors: Davids, Corine; Norut Northern Research Institute; University of Tromsø, Department of Geology Benowitz, Jeffrey; University of Alaska Fairbanks, Geophysical Institute Layer, Paul; University of Alaska Fairbanks, Geophysical Institute Bergh, Steffen; University of Tromsø, Department of Geology Brittle Faulting, 40Ar/39Ar K-Feldspar geochronology, Post-Caledonian, Keywords: Northern Norway, Late Permian - Early Triassic Page 1 of 42 For Review Only Late Permian Early Triassic Northern Norwegian Faulting 1 2 3 4 5 Direct 40Ar/39Ar K-feldspar dating of Late Permian - Early Triassic brittle faulting in northern 6 Norway 7 Corine Davids1,2, Jeff A. Benowitz3*, Paul W. Layer4, Steffen G. Bergh2 8 1Norut Northern Research Institute, NO-9294 Tromsø, Norway 9 2Department of Geosciences, UiT The Arctic University of Norway, NO-9037 Tromsø, Norway 10 3*Corresponding author: Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, AK 11 99775-5940, USA, [email protected], 907-474-7010 12 4College of Natural Science and Mathematics, University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, AK 13 99775-5940, USA 14 15 16 17 18 19 20 21 1 For Review Only Page 2 of 42 Late Permian Early Triassic Northern Norwegian Faulting 22 23 24 ABSTRACT 25 While the offshore post Caledonian extensional history of the north Norwegian passive 26 margin is well constrained, the tectonic relationship between onshore and offshore regions is less 27 clear because of limited age constraints on the timing of rifting onshore.
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta
    Planbeskrivelse Plan nr.: 1931 2016 07 Detaljreguleringsplan for Gibostadbukta Nr. Tekst Vedtak/dato Revidert Sign 01 Planprogram IA 02 Høring 26.4.2018 IA 03 Sluttbehandlet 22.11.2018 11.9.2018 IA Utarbeidet av: Plan og tekniske tjenester; Faggruppe Plan og byggesak Versjon: 11.9.2018 Vedtatt: 22.11.2018 Innhold Sammendrag ......................................................................................................................................6 1. Bakgrunn ........................................................................................................................................7 1.1 Hensikt med planen ..................................................................................................................7 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold ...................................................................................7 1.3 Tidligere vedtak i saken .............................................................................................................7 1.4 Utbyggingsavtaler .....................................................................................................................7 1.5 Krav om konsekvensutredning...................................................................................................7 2. Planprosessen .................................................................................................................................8 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram .....................................................8
    [Show full text]
  • 380 Finnsnes
    380 Finnsnes - Gibostad - Lysnes - Botnhamn - Husøy 01.10.2019 - 16.08.2020 Sone Holdeplass Dager SX67 DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 SX67 S1345 S2 F15 F234 SX67 SX67 13 135 5 19300 Nordborg usk/vgs……………… avg .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 1440 .... .... .... … 19300 Finnsnes barneskole………… avg .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 1450 .... .... .... … 19300 Finnsnes kai ………………… avg .... 0700 0740 0800 1030 .... .... 1330 .... .... 1330 1330 .... 1455 1500 .... 1500 … 19300 Silsand brukrysset …………… | .... 0704 0744 0804 1034 .... .... 1334 .... .... 1334 1334 .... .... 1504 .... 1504 … 19340 Kvannåskrysset ……………… | .... 0715 0756 0816 1046 .... .... 1346 .... .... 1346 1347 .... .... 1518 .... 1518 … 19341 Gibostad ……………………..… | .... 0730 | 0828 1104 1255 .... 1359 .... .... 1359 1402 .... .... 1534 .... 1534 … 19341 Senja vg.sk. …………………… | .... 0730 | 0828 1104 1256 .... 1400 .... .... 1400 .... .... .... 1534 .... 1534 … 19341 Gibostad skole ………………… | .... 0731 0814 .... 1105 1257 .... 1410 .... .... 1402 .... .... .... 1535 .... 1535 … 19342 Lysnes kai …………………… ank .... 0747 .... .... 1122 1314 .... 1426 1426 1426 1418 .... .... .... 1551 .... 1551 … 004 til Tromsø ank ... c0905 ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... … 19342 Vardneset ……………………. | .... | .... .... | 1320 .... 1432 | | 1424 .... .... .... 1557 .... | … 004 fra Tromsø avg ... c0710 ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... … 19342 Lysnes kai …………………… avg .... 0800 .... .... 1122 1326
    [Show full text]