DOCSLIB.ORG

Verneplanstatus I Troms Og Finnmark Med Fokusering På Vannkjemiske Forhold Og Krepsdyr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Verneplanstatus I Troms Og Finnmark Med Fokusering På Vannkjemiske Forhold Og Krepsdyr 054 Verneplanstatus i Troms og Finnmark med fokusering på vannkjemiske forhold og krepsdyr Bjørn Walseng Gunnar Halvorsen NORSK INSTITUIT FOR NATURFORS=G VerneplanstatusiTromsog Finnmarkmedfokuseringpå vannkjemiskeforholdog krepsdyr Bjørn Walseng Gunnar Halvorsen NORSKINSTUTTf-CP, BibokaI NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNING 054 ninautredning 054 og Referat Abstract Walseng,B. & Halvorsen,G. 1993. Verneplanstatusfor vassdragi Walseng,B.& Halvorsen,G.1993.Conservationstatusof watercour- TromsogFinnmarkmedfokuseringpåvannkjemiskeforholdog kreps- sesinTromsand Finnmark,NorthernNorway,with a focuson water dyr.- NINAUtredning54: 1-97. chemistryandcrustaceans.-NINAUtredning54: 1-97. UndersøkelsenomfatterfylkeneTromsogFinnmarksamtnoenfå loka- ThisstudyincludesmainlylocalitiesfromTromsand Finnmarkcounti- liteterpå Bjørnefjell,nærriksgrensatilSverigelengstnord i Nordland. es,aswell asa few from BjørnefjellinnorthernmostNordlandcounty Tilsammen211lokaliteter,somfordelersegfra nærhavnivåogopptil nearthe borderto Sweden.Altogether211localitieshavebeenstudi- 505m o.h., ble undersøkt.pHvariertefra4,37 til 9,15 medlavestpH ed.Thesearesituatedfrom sealevelup to 505 m a.s.LpHvariedbe- i grunnfjellsområderoghøyestpHder berggrunnenharkalkspat-eller tween4.37 and9.15, and specificconductivitybetween1.3and957 dolomittmarmor.Ledningsevnenvariertemellom 1,3 og 957 mS/m. mS/m.Areaswith basementrockshadthe lowestvalues,whileareas Mektigeløsmasseavsetningererbl a medpåå bidratil ioneriktvann. with differenttypesof marbleshadthe highest.Thickmorainedepo- sitscontributeto thisgoodwater quality. Deter påvisttilsammen76 arterkrepsdyr,hvorav51 artervannlopper og 25 hoppekreps.Itilleggbledet funnet envariantavAlona guttata. Altogether76 spedesof freshwatercrustaceanswerefound, 51 spe- Nynordgrenseforfastlands-Norgebleregistrertfor 10vannlopperog ciesof Cladoceraand25 speciesofCopepoda.In addition,a some- 12 hoppekreps.Tromsog Finnmarkviserstor faunistisklikhet med what divergingvariantof Alona guttata wasfound. Morethan 20spe- Østlandetpgadet storeinnslagetavøstligearter. cieswerefound inTromsand Finnmarkforthe firsttime. Chydorus sphaericus blefunnet i flest lokaliteter,mensB.longispina Becauseofa quite largenumber of easterlydistributedspecies,the oftestvar dominant.Eudiaptomus graciloides varvanligstecopepode crustaceanfaunain Tromsand Finnmarkshowssimilaritieswiththe medhøyestfrekvensi lokalitetermedlavmaritimitet.Artsantalletvari- faunain southeasternNorway. ertemellom1 og 28 arterpr lokalitetmedet gjennomsnittpå12,5(9 vannlopperog3,5 copepoder).SmålokalitetermedlavpHhaddefær- The mostcommonspecieswas Chydorus sphaericus, while Bosmina restarter.Acantholeberis curvirostris,Streblocemssenicaudatus, Alona longispina wasthedominantcladoceran.Eudiaptomus graciloideswas rustica og Diacyclops spvarvanligei slikelokaliteter,mensAlona rec- both the mostcommonand mostdominantcopepod,with especially tangula, Monospilus dispar og Paracyclops fimbriatus kun blefunnet highfrequencyinlocalitieswithhighmaritimity.Numberof speciesvari- vedpHhøyereenn7,0.Rhynchotalona falcata, Eucyclopsmacruroides, edfromoneto 28,with ameanof 12.5(9.0cladocereanand3.5cope- E. macrurus, Paracyclopsaffinis, P. fimbriatus og Cyclopsscutifer var pods).Lowestspeciesnumberswerefound in smalllocalitieswithlow vanligei størrevann. pH.Acantholeberis curvirostris,Streblocerusserricaudatus, Alona rusti- ca, and Diacyclops spp.were commonspeciesinthesewaterbodies. Deto nordligstefylkenei Norge,Tromsog Finnmark,erarealmessig Alona rectangula, Monospilus dispar, andParacyclopsfimbnatus were godtdekketmedvernetevassdrag,menssituasjonenforytrekyststrøk, onlyfound in localitieswithpHhigherthan 7.0. Rynchotalona falcata, og daførstog fremstøyene,ernoemervarierende.Etstørreutvalgav Eucyclopsmacruroides, E. macrurus, Paracyclopsaffinis, P. fimbriatus, vassdragherer nødvendigfor bl a å ivaretade relativtstorevariasjo- and Cyclops scutifer were mostoften found in largerlakes. nenei de berggrunnsgeologiskeforhold. Largeareasof Tromsand Finnmarkcountiesare protectedagainst Emneord:VerneplanIog II- Ferskvann-Krepsdyr-TromsogFinnmark water powerdevelopment.Inthe coastalareas,particularlyonthe lar- ger islands,additionalriversystemsneedto be protected,however. BjørnWalseng og Gunnar Halvorsen,NINA, Boks 1037 Blindern, Dueto geologicalvariationahighnumberof riversareneededtorepre- N-0315 Oslo. sentthe naturalvariation. Keywords:- Conservationplans- Freshwater-Crustacean-Finnmark andTromscounties BjørnWalsengandGunnarHalvorsen,NINA,POBox1037Blindern, N-0315 Oslo,Norway. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 054 nina utredning 054 Innhold 6.8 FinnmarksogFjell-Lapplandskontinentaleskogs- og fjellvidderegion(49) 53 Side 6.9 Bjørkog furuskogsregioneniSør-Varanger(50) 54 Referat 3 6.10 IndrePasvik-regionen(49) 54 Abstract 3 7 Ferskvannsbiologisk regioninndeling 55 Forord 4 8 Konklusjon 57 Innhold 5 9 Sammendrag 58 1 Innledning 6 10 Summary 61 2 Områdebeskrivelse 8 11 Litteratur 63 2.1 Beliggenhet 8 2.2 Klima 10 Vedlegg 67 2.3 Berggrunnogløsmasser 10 2.4 Vegetasjon 12 3 Materiale og metoder 13 4 Lokalitetsbeskrivelse 14 5 Resuttater og diskusjon 19 5.1 Vannkjemi 19 5.1.1 pH 19 5.1.2 Ledningsevne 19 5.1.3 Oppløstesalter 22 5.2 Krepsdyr 22 5.2.1 Antallarter 23 5.2.2 Regionalfaunasammensetning 26 5.2.3 Dominansforhold 34 5.2.4 Tetthet 35 5.3 Økologiskefaktorerog artsforekomst 37 5.3.1 Lokalitetenesstørrelse 37 5.3.2 pH 41 5.3.3 Klima(maritimitetsgrad) 42 6 Vemeplanene og ferskvannsbiologiske interesser Troms og Finnmark 48 6.1 Nordlands,Tromsog Lapplandshøyfjells- region(36) 48 6.2 Nordlandskystalpineregion(42) 49 6.3 Tromssubmaritimebjørk-furuskogregion(43) 50 6.4 Nord-Tromskystregion(45) 51 6.5 Vest-Finnmarkskystregion(46) 52 6.6 Øst-Finnmarkskystregion(47) 52 6.7 Finnmarkssubmaritimebjørk-furuskogsregion(48) 52 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina utredning 054 nin 1 Innledning Reisavassdraget(Huru 1980a), Spansdalsvassdraget (Huru 1980b), ti Syltefjordvassdraget(Huru 1981c), Snøfjordvassdraget (Huru 1981b), no Det er tilsammen utarbeidet fire verneplaner for vassdrag hvorav den Lakselwassdraget(Huru 1982) og Julelva(Huru 1981a) undersøkt med on siste,Verneplan IV, ble vedtatt våren 1993. Den første kom i 1971, der hensyntil ferskvannsbiologiskeforhold. Materialet av krepsdyr, som ble sai 95 vassdrag ble vurdert varig vernet. Verneplan Il kom fem år seinere innsamlet i den forbindelse, er ikke bearbeidet og publisert i de foran- be og ytterligere 51 vassdrag ble vernet (NOU 1976). Ca 60 vassdragble nevnte rapporter. Disseomfatter kun hydrografi og bunndyr. Materialet sjo samtidig gitt 10 års vern og ble seinere vurdert i Verneplan III. Her ble er stilt til vår disposisjonfra Tromsø museum og er nå blitt bestemt og 52 vassdragvarig vernet. I den sisteverneplanen ble 207 vassdragvur- bearbeidet. Resultateneer brukt i tilknytning til diskusjonskapitlet i den- Av dert og 128 av disse ble varig vernet. Dagens situasjon i Troms og ne rapporten. Resultatenevil bli publisert i egen rapport seinere. kr Finnmark med hensyn til vernete vassdrager vist i figur 1. Va I forbindelse med Verneplan IV forligger det et notat fra Mens det er utført naturfaglige undersøkelser i forbindelse med de to Vitenskapsmuseet i Trondheim (Koksvik & Arnekleiv 1992) som sisteverneplanene, var dette ikke tilfelle med de to første. FraVerneplan behandler syv objekter med hensyn til ferskvannsbiologiske forhold. og II-vassdrageneforeligger det derfor lite eller ingen dokumentasjon. Her er både hydrografi, krepsdyr og bunndyr vurdert. I tillegg forelig- ger det en undersøkelsefra Varangerhalvøya som vurderer de natur- I arbeidet med Verneplan IIIble vassdrageneøvre Bardu (Huru 1980c), faglige interesserher (Eieet al. 1982). sz) fl Nasjonalparker Vemeplan 1-111 Verneplan IV Figur I VernestatusiTromsog Finnmark. Conservationstatusof watercoursesin Tromsand Finnmarkcounties. 6 1g 054 nina utredning054 30b), I tilknytningtil Landsplanforverneverdigeområderforeliggerdet et Meijering (1972). I en undersøkelsefra 1966 ble fyto- og zoo- 31b), notatfra UniversitetetiTrondheimsomomfatteren rekkelokaliteteri planktonet undersøkt i 14 lokaliteter i Finnmark (Sæther 1971). med områdetAlta-Kvalsund-Porsanger(Jensen1976).Itilleggerprøverinn- Strøm (1926) har beskrevet planktonsamfunnet i fire innsjøer i n ble samletavJonArne Eiei forbindelsemedverneplanbefaringer,bear- Finnmark. )ran- beidetog resultateneinngåri materialetsomliggertil grunnfor disku- rialet sjonskapitlet. Hensiktenmeddennerapportenerførstog fremstå økedengenerel- og le kunnskapenomdeferskvannsbiologiskeforholdi vernetevassdrag den- Av andre arbeiderforeligger det en undersøkelsesomomhandler i Tromsog Finnmarkmed vekt på vannkjemiog krepsdyrfaunaen. krepsdyriet utvalg lokaliteterpåVarangerhalvøya(0Iofsson1917). Behovetforå suppleredealleredevernetevassdragmednyevassdrag Vannloppenes utbredelse på Nordkalotten er beskrevet av er ogsåvurdert. fra som iold. elig- 3tur- 7 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina utredning054 11 2 Områdebeskrivelse Reisaelvai nord, som renner mot nordvest til utløp i Nordreisa, er ett av de største
Load more

Recommended publications
  • SEILAND Alpine Island Scenery in West Finnmark 2° 3° Seiland National Park Seiland National Park
    SEILAND Alpine island scenery in west Finnmark 2° 3° Seiland National Park Seiland National Park Store Bekkarfjord (BR) Steep, coastal mountains with the northernmost ice caps in Scandinavia Seiland is a distinctive, beautiful island in west Finnmark, with small and large fjords lined by steep mountains that plunge into the sea. Its two ice caps are the northernmost ones in Scandinavia, and Melkelva, the river flowing from one of these, Seilandsjøkelen, links the ice cap with the fjord. To be so far north, parts of the national park are astonishingly green and lush. The precipitous coastal cliffs offer nesting sites for many birds of prey. Jøfjorden (PAA) 4° 5° Seiland National Park Seiland National Park StraumdalenSámi camp in Jøfjordbotn (THB) Picking cloudberries (THB) ENJOY THE SCENERY Outdoor recreation There are no marked paths or open huts in the national There are many thrilling experiences to be had on Seiland, park, and no roads lead into this unspoilt, wilderness- and you can take fine hikes or ski trips. The national like area. Together with the often steep terrain, this park offers varied and exciting hiking terrain from fjord makes it particularly important to be well equipped if coasts and steep coastal mountains to birch woods and you want to visit the park. Please also have regard for the lush, tall-herb meadows down in the valleys, via varied semi-domesticated reindeer that graze here, and avoid mountainous terrain with many lakes, to glaciers and unnecessary disturbance. alpine peaks. The most suitable areas for walking are Store Bekkarfjord, Bårdfjord and the Straumdalen valley.
    [Show full text]
  • Quality of Norwegian Goat Milk for Cheese Production
    Quality of Norwegian goat milk for cheese production Kvalitet på norsk geitemelk til osteproduksjon Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ragnhild Aabøe Inglingstad Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science Faculty of Veterinary Medicine and Biosciences Norwegian University of Life Sciences Ås 2016 Thesis number 2016:19 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1348-1 Contents Acknowledgements ............................................................................................................................................ 2 Summary ............................................................................................................................................................ 5 Sammendrag ...................................................................................................................................................... 7 Abbreviations ..................................................................................................................................................... 9 List of papers .................................................................................................................................................... 10 1. Introduction ................................................................................................................................................. 13 1.1 Milk in human nutrition – a historical perspective ................................................................................. 13 1.2 The Goat and its milk .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Målselv Kommune (PDF)
    Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054 .05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Justis- og beredskapsdepartementet viser til klage av 10. mars 2017 fra Målselv kommune. Videre vises det til Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i politidistriktets lokale struktur i forhold til Målselv kommune: «Sammenslåing av lensmannsdistriktene Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen og Ibestad til Midt-Troms lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har følgende tjenestesteder: Balsfjord lensmannskontor, Målselv lensmannskontor, Bardu lensmannskontor og Ibestad lensmannskontor». Politidirektoratet har i brev av 30. mars 2017 oversendt klagen fra Målselv kommune til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til Målselv kommune, Dyrøy kommune og Troms politidistrikt. I direktoratets oversendelse er det opplyst at klagen fra Målselv kommune er blitt forelagt for berørte kommuner, jf. forskrift om klageordning for kommuner som berøres av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten § 5 annet ledd. Politidirektoratet har valgt å behandle klagen fra Målselv kommune sammen med klagen fra Dyrøy kommune, da de begge omhandler avviklingen av Salangen lensmannskontor som tjenestested. Justis- og beredskapsdepartementet vil her behandle klagen fra Målselv kommune. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Politiavdelingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4A 22 24 90 90 Karl-Vidar Solberg 0030 Oslo 0484 Oslo Org.nr.: 972 417 831 22 24 55 70 [email protected] 1. Bakgrunn Nærpolitireformen, Prop. 61 LS (2014-2015), ble godkjent i statsråd 6. mars 2015 og oversendt Stortinget for behandling. Proposisjonen ble vedtatt, med noen endringer, 10. juni 2015, jf. Innst. 306 S (2014-2015) og Innst.
    [Show full text]
  • Strong Degradation of Palsas and Peat Plateaus in Northern Norway During the Last 60 Years
    Strong degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway during the last 60 years A. F. Borge, S. Westermann, I. Solheim, B. Etzelmüller Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047, 0316 Oslo, Norway 5 Correspondence to: S. Westermann ([email protected]) Abstract. Palsas and peat plateaus are permafrost landforms occurring in subarctic mires which constitute sensitive ecosystems with strong significance for vegetation, wildlife, hydrology and carbon cycle. We have systematically mapped the occurrence of palsas and peat plateaus in the northernmost county of Norway (Finnmark, ~50,000 km2) by manual interpretation of aerial images from 2005-2014 at a spatial resolution of 250 m2. At this resolution, mires and wetlands with 10 palsas or peat plateaus occur in about 850 km2 of Finnmark, with the actual palsas and peat plateaus underlain by permafrost covering a surface area of approximately 110 km2. Secondly, we have quantified the lateral changes of the extent of palsas and peat plateaus for four study areas located along a NW-SE transect through Finnmark by utilizing repeat aerial imagery from the 1950s to the 2010s. The results of the lateral changes reveal a total decrease of 33-71 % in the areal extent of palsas and peat plateaus during the study period, with the largest lateral change rates observed in the last decade. However, the 15 results indicate that degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway has been a consistent process during the second half of the 20th century and possibly even earlier. Significant rates of areal change are observed in all investigated time periods since the 1950s, and thermokarst landforms observed on aerial images from the 1950s suggest that lateral degradation was already an ongoing process at this time.
    [Show full text]
  • Inferred Mesozoic Faulting in Finnmark: Current Status and Offshore Links
    NGUBull443_INNMAT 21.04.05 09:44 Side 55 DAVID ROBERTS & STEPHEN LIPPARD NGU-BULL 443, 2005 - PAGE 55 Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links DAVID ROBERTS & STEPHEN J. LIPPARD Roberts, D. & Lippard, S. J. 2005: Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 443, 55-60. An earlier compilation of the post-Caledonian fault system in the Caledonian domain of Finnmark is reassessed in the light of more recent diverse data acquired from a combination of general geology onshore, well data and seis- mic reflection profiling in the offshore areas of the Finnmark Platform, and evidence of multiphase faulting farther south in Troms and Nordland. While age determinations on fault rocks are still lacking in Finnmark, the character and trends of faults on-land, to the south, and offshore in the Barents Sea domain, allow deductions to be made regarding the likely ages and reactivation histories of some of the major faults. Taking the specific example of the NE-SW-trending Vargsund-Langfjorden fault, a component of Mesozoic reactivation is inferred, and it is suggested that Mesozoic sedimentary rocks may lie concealed beneath outer Altafjorden in a half-grabenal structure in the hangingwall of this major fault.Other,small,fault-controlled basins containing possible Mesozoic sedimentary rocks may also exist in the near-shore areas of western Finnmark. David Roberts,Norges geologiske undersøkelse,N-7491 Trondheim,Norway. Stephen J.Lippard,Institutt for geologi og bergteknikk,NTNU,N-7491 Trondheim,Norway. Introduction 'Mesozoic' volume of the Bulletin, providing an update on The lineament patterns of Finnmark county in northern the previous compilation, and suggesting areas where fur- Norway, based on satellite imagery, have been documented ther studies might be directed in the future.
    [Show full text]
  • 380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy
    380 Finnsnes - Gibostad - Vangshamn - Fjordgård - Botnhamn - Husøy Gyldig:04.01.2021 - 02.01.2022 tel: 777 88 777 / www.tromskortet.no Mandag - Fredag DX67 SX67 SX67 DX67 S5 S5 F234 SX67 F15 S2 S1345 SX67 SX67 S2 F24 13 5 S4 135 DX67 Nordborg vgs. .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:40 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes barneskole .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... .... 14:50 .... .... .... .... .... .... .... .... Finnsnes kai 07:00 07:40 07:55 10:30 .... .... 13:30 13:30 13:30 .... .... 14:55 14:59 15:00 15:00 15:00 15:05 15:05 .... 16:10 Silsand brukrysset 07:04 07:44 07:59 10:34 .... .... 13:34 13:34 13:34 .... .... ____ 15:03 15:04 15:04 15:04 15:09 15:09 .... 16:14 Grasmyrbotn 07:11 07:51 08:06 10:41 .... .... 13:41 13:41 13:41 .... .... .... 15:10 15:11 15:11 15:11 15:16 15:16 .... 16:21 Kvannåskrysset 07:15 07:56 08:11 10:46 .... .... 13:46 13:46 13:46 .... .... .... 15:15 15:15 15:15 15:16 15:21 15:21 .... 16:26 Lanesbogen 07:20 08:02 08:16 10:51 .... .... 13:51 13:51 13:51 .... .... .... 15:20 15:20 15:20 15:21 15:26 15:26 .... 16:31 Senja vgs. Gibostad 07:28 08:23 11:01 .... .... 13:58 13:58 13:58 .... .... .... 15:27 15:28 15:28 15:31 15:36 15:36 .... 16:38 Gibostad 07:30 08:24 11:04 12:55 .... 13:59 13:59 13:59 .... .... .... 15:28 15:30 15:30 15:34 15:39 15:39 .... 16:39 Gibostad skole ank 07:31 08:14 ____ 11:05 12:57 ...
    [Show full text]
  • National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen
    Building National Museums in Europe 1750-2010. Conference proceedings from EuNaMus, European National Museums: Identity Politics, the Uses of the Past and the European Citizen, Bologna 28-30 April 2011. Peter Aronsson & Gabriella Elgenius (eds) EuNaMus Report No 1. Published by Linköping University Electronic Press: http://www.ep.liu.se/ecp_home/index.en.aspx?issue=064 © The Author. National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen Summary A case of high complexity, when discussed in a national museum perspective, is Sápmi, the accepted name of the multi-state area of the ’Sámi nation’ of Northern Europe. In the Sápmi case, museum history should be told in a retrospective manner. It is quite a recent phenomenon that the Sámi population in Norway, Sweden, Finland and Russia – after centuries of political suppression and decades of systematic assimilation strategies from the governments – is regarded as a nation and with Sápmi – the transnational area where the Sámi population has its traditional centre – as its geographical location. In this case, ‘the nation’ is conceived as a cultural and social entity with strong political ambitions both within and across established national borders in the region. Hence, there are no old national museums and no politically acknowledged Sámi state but explicit ideas on ‘national identity’. On the one hand, the Sámi population and the Sámi culture to a certain extent were included in the national narratives of Norway, Sweden and Finland in the nineteenth century, then mostly as an exotic element of the nation and exemplifying ‘primitive cultures’ of the north. On the other hand, the Sámi nation is a cultural construction of recent origin, albeit with some political institutions within and across established states.
    [Show full text]
  • Press Programme – HRH Crown Prince Haakon Visits Senja for the Opening of the Cod Season
    Press programme – HRH Crown Prince Haakon visits Senja for the opening of the cod season Wednesday, January 14th 18:00 Press brief for attending representatives of the press. 18:35 HRH Crown Prince Haakon arrives at village of Hamn on the island of Senja by cortege from Bardufoss Airport. Met by manager of Hamn and marketing manager Amund Bråthen of the Norwegian Seafood Council. (Photo-op) 19:00 Skrei dinner prepared by international chefs and Jostein Medhus. The Crown Prince is joined by honored guests the County Governor of Troms, Bård M. Pedersen; the mayors of Lenvik, Berg, Torsken and Tranøy; special guests from the industry; international chefs and the journalists. (There will be a photo-op before dinner starts, but not when the meal is underway) Thursday, January 15th 07:55 The Crown Prince arrives at Gryllefjord Fiskemottak, where he is welcomed by the General Manager of Nergård, Mr. Tommy Torvanger; and operational manager at Gryllefjord Fiskemottak Mr. Bing Hagerupsen. (Photo-op) 08:00 HRH will be given a short presentation of Nergård in general and Gryllefjord Fiskemottak in special by Mr. Tommy Torvanger. 08:20 Cod tongue cutting HRH Crown Prince Haakon and the chefs will meet local kids and youngsters who will teach HRH and the chefs how to cut cod tongues. (Photo-op) 08:35 Cod tongue cutting competition The chefs are competing against each other to show who is the best cod tongue cutter of the Skrei season 2015. If possible – price plaque handed over to the winner by HRH. (Photo-op) 09:00-11:15 Skrei fishing trip for chefs, journalists and HRH the Crown Prince (Due to limited space, there will only be room for one photo journalist and one TV- photographer aboard the boat with HRH.
    [Show full text]
  • AIP 020: Summer in Finnmark
    Activities in Alta SUMMER TOURS AIP 020: Summer in Finnmark Location: Alta, Norway, plus day tours around in Finnmark County Airport: Arrive and depart Alta (ALF) Duration: 5 nights, 6 days Minimum/Maximum 2 – 4 people Clothing and gear: Be prepared for anything in the arctic summertime – rain coat and trousers, sweaters for cool weather, plus t-shirts and shorts in case of warm weather. Sturdy shoes that can get wet and dirty, for hiking. Your Tour Many people think of the arctic as a winter play paradise – snowmobiles and dogsleds, skis and fatbikes to take you along trails under the northern lights. We do have that in the winter, but the land of the midnight sun is a fantastic destination in summertime as well. Even though the snowmobiles are safely in their summer storage, there is plenty of fun activities, and lots to see as well. On this tour, you’ll get a balanced sampling of activity and sightseeing as you see the countryside around Alta and then take some time to explore other destinations like North Cape, a half-day’s journey to the northern edge of the country. Your Itinerary Day 1: Welcome to Alta! You’ll be met in the afternoon by a North Adventure representative at the airport to ensure that everything is in order with your arrival. Once you collect your luggage, you will head out by taxi to Trasti & Trine, a husky dog kennel and guest house approximately 20 minutes outside of Alta. You’ll check in and get acquainted with your delightful surroundings out in the forest.
    [Show full text]
  • (Mecoptera) in Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 21 June 2011 Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway SIGMUND HÅGVAR & EIVIND ØSTBYE Hågvar, S. & Østbye, E. 2011. Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58, 73–80. An extensive material collected during nearly fifty years adds new detailed information on the distribution of the winter active insects Boreus westwoodi Hagen, 1866 and B. hyemalis (L., 1767) in Norway. Since females are difficult to identify, the new data rely on males. Based on the revised Strand-system, the following geographical regions are new to B. westwoodi: Ø, BØ, VAY, ON, TEI, TEY, MRI, MRY, and TRY. For B. hyemalis, AK, BØ, TEI, RY, SFI, and NTI are new regions. While B. westwoodi is widespread in Norway, including the three northernmost counties, B. hyemalis seems to be restricted to the south, with the northernmost record in NTI. In Sweden, the situation is similar: B. westwoodi is widespread, while B. hyemalis has been recorded as far north as Västerbotten, at a latitude corresponding to the northernmost record in Norway. The known distribution of both species in Norway is presented on EIS-grid map. Key words: Boreus hyemalis, Boreus westwoodi, Mecoptera, distribution, Norway. Sigmund Hågvar, Department of Ecology and Natural Resource Management, P.O. Box 5003, Norwegian University of Life Sciences, NO-1432 Ås, Norway. E-mail: [email protected] Eivind Østbye, Ringeriksveien 580, NO-3410 Sylling, Norway. E-mail: [email protected] Introduction county was described by Greve (1966).
    [Show full text]
  • Torsken Kommune
    Nåværende Framtidig BYGGEOMRÅDER (Pbl§ 20-4, ledd nr 1) Tettbebyggelse Boligområde Industri Fritidsbebyggelse Grav- og urnelund Friområde LANDBRUK-, NATUR-, og FRILUFTSOMRÅDER (Pbl§ 20-4, ledd nr 2) LNF-område LNF-område med spredt boligbebyggelse Nr. p lankart Navn Nr. plankart Navn LNF-område med spredt fritidsbebyggelse BY 1 Gryllefjord LNF-FB 1 Ballesvik - inngår i sentrumsplan for Gryllefjord med behov for reguleringsendringer og nye LNF -FB 2 Barbogen OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING reguleringsplaner LNF -FB 3 Osteren (Pbl§ 20-4, ledd nr 3) BY 2 Torsken LNF -FB 4 Elvejorda øvre - behov for reguleringsendringer og LNF -FB 5 Flakstadvåg Masseuttak regulering av ikke regulerte områder BY 3 Grunnfarnes LNF-FB 6 Leikvika - behov for regulering av ikke regulerte OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL områder BÅNDLEGGES BY 4 Medby (Pbl§ 20-4, ledd nr 4) BY 5 Sifjord BY 6 Flakstadvåg Nr. plan kart Navn Båndlegging etter lov om naturvern B 1 Elvejorda M 1 Gryllefjordbotn Båndlegging etter annet lovverk M 2 Gryllefjord (steinbrudd på Spira) M 3 Gryllefjord (øst) Nr. plankart Navn SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ M 4 To rskenskaret FB 1 Vikan (ikke regulert) OG VASSDRAG FB 2 Medby M 5 Grunnfarnes (Steinbrudd) (Pbl§ 20-4, ledd nr 5) M 6 Flakstadvåg (Steinbrudd) Vannareal for allmenn flerbruk Nr. plankart Navn AB 1 Gryllefjord (sentrumsplan) Småbåthavn - Sildevika industriomr. Nr. plan kart Navn SH 1 Gryllefjord (Spira) Fiskeområde AB 2 Gryllefjord industriområde AB 3 Torsken industriområde I (Torsken SH 2 Grunnfarnes Akvakultur Havprodukter) SH 3 Sifjord AB 4 Torsken industriområde II (Wilsgård Friluftsområde i sjø og vassdrag AB 5 Grunnfarnes fiskeindustri SH 4 Flakstadvåg AB 6 Medby (småbåthavn ved Senja SH 5 Medby Havfiskesenter) VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET AB 7 Ballesvik - gravlund Nr.
    [Show full text]
  • 006 Fourth Report Submitted by Norway
    Strasbourg, 14 September 2015 ACFC/SR/IV(2015)006 FOURTH REPORT SUBMITTED BY NORWAY PURSUANT TO ARTICLE 25, PARAGRAPH 2 OF THE FRAMEWORK CONVENTION FOR THE PROTECTION OF NATIONAL MINORITIES Received on 10 July 2015 1 FOURTH PERIODIC REPORT ON THE IMPLEMENTATION OF THE COUNCIL OF EUROPE’S FRAMEWORK CONVENTION FOR THE PROTECTION OF NATIONAL MINORITIES NORWAY Ministry of Local Government and Modernisation 2015 2 CONTENTS FOREWORD........................................................................................................................................4 PART I MEASURES TO RAISE THE AWARENESS ABOUT THE THIRD MONITORING CYCLE ....................6 A. COMMUNICATION OF COMMENTS AND RECOMMENDATIONS ........................................................................6 B. FOLLOW-UP ACTIVITIES AT NATIONAL, REGIONAL AND LOCAL LEVEL.................................................................6 C. PARTICIPATION OF NATIONAL MINORITIES AND OTHER ACTORS IN THE IMPLEMENTATION OF THE FRAMEWORK CONVENTION....................................................................................................................................6 PART II MEASURES TO ADDRESS CORE ISSUES ...................................................................................7 PART III FURTHER MEASURES TO IMPLEMENT THE FRAMEWORK CONVENTION .............................12 ARTICLE 3 ...........................................................................................................................................13 ARTICLE 4 ...........................................................................................................................................14
    [Show full text]