DOCSLIB.ORG

Rapport Om Senja Som Sjømatregion Mai 2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rapport Om Senja Som Sjømatregion Mai 2013 Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune Senja som sjømatregion - Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner 16. mai 2013 RAPPORT Rapportens tittel: Senja som sjømatregion – Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Mai 2013 Utgitt av: Senja Næringshage AS Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som .pdf-fil) Forfatter: Martin Lyngstad Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i sjømatnæringen i sjømatregionen Senja. Verdien på fangst landet i sjømatregionen Senja utgjør 820 millioner kroner i 2011 og 700 millioner kroner i 2012. Utvalgte bedrifter hadde en omsetning på nærmere 2,7 milliarder kroner i 2011. Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører sjømatregionen Senja ca. 340 millioner kroner i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 530 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 350 registrerte fiskere i sjømatregionen Senja. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 900 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i sjømatregionen Senja. Det er fortsatt en økende transport med trailer med over 10000 VTE gjennom Finnsnes. Tallene i rapporten viser kun transport, verdiskaping og sysselsetting innen sjømatnæringen. Tungtrafikk langs vegene i Senjaregionen kan tallfestes til å være betydelig større hvis alle næringer i regionen belyses. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3. Employment 4. Transport 4. Transport 16.05.2013 Gro Lamark (s.) Martin Lyngstad (s.) daglig leder Senja Næringshage AS prosjektleder Senja Næringshage AS 1 Forord De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for sjømatnæringen. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å oppdatere rapporten fra 2009 som gir en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Kartleggingen skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i sjømatregionen Senja, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles betydning for sjømatnæringen og tilknyttede næringer. Vi ser et betydelig potensiale for at leverandørnæringen til sjømatnæringen kan få økt både sysselsetting, omsetning og verdiskaping i vår region. Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre sjømatregionen Senja, og synliggjøre dette tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og næringslivet sterkere. I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere sjømatrelaterte områder, for eksempel infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor både sjømatnæringen og leverandører til sjømatnæringen. Sjømatnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage AS har fått oppdraget med å oppdatere en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som sjømatregion som omfatter kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan, og annet lokalt og regionalt planarbeid. De marine næringene er en vekstnæring som i verdens fremste sjømatnasjon spås en vekst fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i 2050. Sjømatregionen Senja vil fortsatt posisjonere seg for å være med på denne veksten. Ordfører Guttorm Nergård, Berg kommune Ordfører Geir-Inge Sivertsen, Lenvik kommune (sign.) (sign.) Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune (sign.) (sign.) 2 Innholdsfortegnelse Forord ...................................................................................................................................................... 2 Sammendrag ........................................................................................................................................... 4 1 Innledning ............................................................................................................................................. 5 1.1 Bakgrunn kommuner ..................................................................................................................... 6 1.1.1 Berg kommune ....................................................................................................................... 7 1.1.2 Lenvik kommune .................................................................................................................... 7 1.1.3 Torsken kommune ................................................................................................................. 7 1.1.4 Tranøy kommune ................................................................................................................... 8 1.2 Metode .......................................................................................................................................... 8 2 Vegnett og havner ................................................................................................................................ 9 2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) ........................................................................... 12 2.2 Fiskerihavner .......................................................................................................................... 15 2.3 Andre havner .......................................................................................................................... 16 3 Bedrifter og arbeidsplasser ................................................................................................................. 17 3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte ..................................................................................... 17 3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling ....................................................................................... 18 3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte ............................................................. 19 3.1.3 Antall fiskere ........................................................................................................................ 21 3.1.4 Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja ............................................................... 22 3.2 Fartøy/båter pr. kommune ........................................................................................................... 23 3.3 Tall over antall konsesjoner ......................................................................................................... 26 3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer ......................................................................................... 26 3.3.2 Oppdrettskonsesjoner .............................................................................................................. 26 3.4 Lakseslakterier ............................................................................................................................ 28 3.5 Logistikk ...................................................................................................................................... 29 3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2012 ........................ 30 3.5.2 Fangst av laks og sjøørret .................................................................................................... 32 3.5.3 Transport .............................................................................................................................. 33 4 Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion ..................................................... 35 Vedlegg: ................................................................................................................................................ 38 Kart .................................................................................................................................................... 38 Kilder ..................................................................................................................................................... 39 3 Sammendrag Samlet sett har et utvalg bedrifter i sjømatregionen Senja en omsetning på 2,7 milliarder kroner i 2011 – opp 1 milliard fra 2007. Det utgjør kr. 180000,- pr. innbygger i sjømatregionen Senja. Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta at det totalt er sysselsatt nesten 900 personer i tilknytning til sjømatnæringen i Senja. Sysselsatte innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen genererer i tillegg ca. 630 årsverk i andre næringer. Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) fra utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i 2011. I tillegg gir utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja en verdiskapning på 320 millioner kroner i andre næringer for 2011. I Troms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis 409 000 tonn og 3,4 milliarder kroner i 2012. I kommunene i sjømatregionen Senja ble det totalt
Load more

Recommended publications
  • Hamn Panorama Description of Deliverables
    Hamn Panorama Description of deliverables GENERALLY: • Outlets for washer / dryer in bathroom wood. Uninsulated outside storage room will The buildings are built according to the Plan & • Power outlets on the front veranda have chipboard flooring or impregnated wood. • Building Law (“Plan & Bygningsloven”). The Power outlet for any heat pump (heat pump is extra - on request) requirements according to TEK10 (transitional • Power outlet for villa ventilation in outside rules as of December 2016) are used, for storage room sections applicable for vacation homes. • Number of outlets in general in accordance with normal housing standard FOUNDATION The apartments are built on wooden breams WATER SUPPLY on concrete foundations. A water pipe has been established from the municipal water supply pipe (jointly with ALTERNATIVE DELIVERABLES/ADD-ONS: neighbouring property). On request, an optional list will be provided Heating cables is mounted on the outside where the buyers of the apartment can maKe water pipes to each house, for anti-frost upgrades (price changes will apply), e.g. solid security. wood floor, heat pump, sauna, and the like). BATHROOM POWER SUPPLY Bathrooms come with complete bathroom Each apartment will have its own subscription fittings, including following: for electricity. • Vanity bench with washbasin In the fuse cabinet for each apartment, space • Basin mixer will be allocated for mounting the termination • Mirror point for fiber cable and switch. There will be a • Mirror Lights separat outlet in the fuse cabinet for power to • Wall-hung toilet the router/switch. From the fuse cabinet, TP- • Shower door/walls cables are mounted to the living room for TV, • Shower mixer and shower head as well as cables for the internet to outlets for • Water extraction and drain for washing For additional info, wireless router (fiber access is supplied by machine.
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan Landskapsvernområde Er Godkjent Fylkesma
    Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Ann-Heidi Johansen 77 64 22 33 11.12.2018 2018/809 432.2 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde er godkjent Fylkesmannen i Troms egengodkjenner med dette forvaltningsplan for Bergsøyan landskapsvernområde i Berg kommune. Forslaget til forvaltningsplan var på høring i perioden 29. juni – 3. september 2018, men med utsatt høringsfrist, bl.a for Berg kommune til 17. september. Det kom inn ti høringsuttalelser til forslaget. Vedlagt er et sammendrag av høringsuttalelsene med våre kommentarer. Der har vi gjort rede for hva som er tatt inn i den endelige planen, og justeringer og presiseringer ut fra innspill. I tillegg har vi tatt inn oppdaterte data, og vist til ny kunnskap der det har kommet. Forvaltningsplanen er nå gjeldende, og er tilgjengelig på vår nettside www.fylkesmannen.no/Troms under Miljø og klima. Planen vil også bli tilgjengelig på www.naturbase.no i faktaarket for Bergsøyan landskapsvernområde. Grunneierne får planen tilsendt i papirversjon. Dersom flere ønsker å få den i papirversjon, ta kontakt med oss. Vi gjør oppmerksom på at forvaltningsplanen er retningsgivende, ikke juridisk bindende. Vedtaket av planen er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Etter at planen nå er vedtatt, skal den følges opp. I tiltaksplanen er det gjort en prioritering av tiltak, og ført opp hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Vi kommer til å invitere referansegruppa til et møte om oppfølging av forvaltningsplanen i begynnelsen av neste år, etter at vi har fått avklart budsjettet for 2019. Med hilsen Evy Jørgensen ef miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
    [Show full text]
  • Tranøy Kommune Tranøy Kommune 1838-1985
    ARKIVKATALOG TRANY KOMMUNE 18381838----19851985 Foreløpig katalog Forord Interkommunalt Arkiv Troms (IKAT) er en selvstendig samarbeidsordning mellom 19 kommuner i Troms. Den er hjemlet i kommunelovens § 27. Virksomheten er etablert i tilknytning til Statsarkivet i Troms som har tilsyn og faglig veiledning. IKAT har vært i drift siden høsten 1992 og alle kommuner i Troms samt Troms fylkeskommune har medlemsrett. IKAT har som oppgave å gi råd til medlemskommunene i moderne arkivdanning og stå for opplæring i arkivsystemer og arkivrutiner. I tillegg skal IKAT arbeide for at medlemskommunenes eldre arkivmateriale blir oppsporet, ordnet, katalogisert og sikret forsvarlig oppbevaring. Den sistnevnte målsettinga er bakgrunnen for denne foreløpige katalogen. IKAT har tatt på seg å ordne alle medlemskommunenes eldre arkiver fra 1837-1965/70. IKAT ønsker å gi ordningshjelp til alle sine medlemskommuner. Derfor ordner og katalogiserer vi del for del, og i denne runden er det arkivmaterialet i foreliggende katalog som er tilgjengeliggjort. Tromsø 7. september 1998 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 5 A) LOVBAKGRUNN .............................................................................................................................................. 5 B) ADMINISTRATIV INNDELING ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hva Er Et Turinfokart? Tinden ! Store 1666 ! Da 646 Durmålstinden ! 1834 Le Ersfjorden 756 Mefjordvær Blåruttinden 873 8
    n e 545000 550000 555000 560000 565000 570000 575000 580000 585000 590000 595000 600000 605000 610000 615000 620000 625000 630000 635000 640000 645000 650000 655000 660000 665000 670000 67500l 0 680000 685000 690000 695000 700000 705000 710000 a #0 ! #0 Sálašoaivi d ! ! #0 Olderbakken ") 824 g 1181 Lyngseidet Jiehtanas Edøya ordfjorden u Sollund N Skorelv- fjellet Skittenskarfjellet Kvannto- Tisnes Bønntuva Lyngen 133 154 Bogen Skittenskardalen a Bergskog h fjellet Reiervik # #0 vatnet ! Gabriel- p 0 0 Kaldsletta 0 Lakstinden 401 ryggen Rødryggen #0 p 1213 Fornes- Forholtfjellet Rørnesfjellet Karnes Løvland 1206 e ! " Skihytta #0900 #0 788 #0 T Moskofjellet Steinsland 776 Forneselva #01477 Mjeldskar- Grønnlibruna #0 Storslått " Gjerdvassbu Informasjon fra 0 km 5 km 10 km 15 km 20 km F862 Åsheim Ramfjordmoen fjellet Tepphaugdal- Lavangs- 1304 Solvang F862 " ! Skogstad tinden ! Hekkingen Brensholmen 952 #0 tinden Straumshytta TURER I Itnavárri TURER I TURER I 1215 TURERRydeng I KavringtiTURERnden I ") Rød- Synnøvjord- Slåttnes 547 #0 772500 687 TJFF Slettlia tinden Nakkevatnet Kampen 772500 Fugleneset # Sjøtun vatnet Nattmålstuva #0 Nordbotn F91 Bjørnskardalen785 Skjellnes Svart- ornes 1289 #0 104 Hillesøy Bogdalen 0 ! F d Nøringen ! #0 tinden alen Kasodden 414 Hekkinga Straums- vatnet MÅLSELV KOMMUNE #0 Kvitfjell fjellet Finnkollen BARDU KOMMUNE DYRØY KOMMUNE Bjørnskar-SØRREISA KOMMUNE RorSENJAnes KOMMUNE Karnes bukta SØRFJORDEN Durmålsfjellet Kvalvikfjellet Nordnes Kjølva #0 233 Laukslett #0 Fjellvang Øyfjorden Hekkingsundet 566 Larseng Fagernes 871 Skogli Kampen Baltsfjorden Gråtinden #0 Balsnesodden # tinden Indre Oksvik Skavberget Indre 0 Lavangsdalen Kvalvikdals- Vedhøggan Rødfjell- Sørfjord- Kvitberg Namdalen Lavangen Leirbukta S á l l i r Vollbukta Fager- 1039 1567 L y n g s - K v Sandnes 248 Berg 1.
    [Show full text]
  • 1 Sámi Natural Resource Exploitation in a Markebygd and Its Significance
    Sámi natural resource exploitation in a markebygd and its significance today.i Dikka Storm Tromsø Museum, University of Tromsø 1. Introduction In my investigation (Storm 1990) of the markebygd of Rásmirvuovdi/Gressmyrskogen on the island of Sážžá/Senja in the province of Romssa/Troms, I have reconstructed the settlement process from 1700 to 1900 AD. The focus was on the practice of Sámi resource exploitation – which resources and resource areas were used, and how the land was exploited – and what kind of Sámi settlements were connected to the different land-use patterns. By way of an introduction, I will discuss the concept of a Sámi coastal settlement, for which I have chosen to use the Norwegian word markebygd as a technical termii, and its position in relation to Sámi resource exploitation. I will point out the method by which these different economic adaptations can be studied over a period of two hundred years. This investigation forms a base from which one can work both synchronically and diachronically. At the moment, I am continuing the investigation, concentrating upon the resource exploitation patterns over the last century. As a conclusion, I will present some perspectives on the significance of documenting Sámi land use in a specific area. The markebygds in the provinces of Nordlándda/Nordland and Romssa/Troms have been discussed earlier in the scientific literature by Vorren (1958, 1976). He saw the settling process as indicating a change in the economy from a nomadic society via fishing and hunting to a settlement based on farming and fishery. He also focused on the economic differences between the Norwegian people along the coast and the markebygd population, and later on the sociological differences between Norwegian society and the Sámi settlements.
    [Show full text]
  • 132Kv Finnfjordbotn - Silsand
    NOTAT Til: NVE Fra: Troms Kraft Nett AS v/Anita Foshaug Dato: 02.03.2020 Arkivnr: 19/00258 Kopi til: NVE v/Anette Ødegård, Senja kommune Sak: NVE201904820 - Avklaringer og kommentar til høringsuttalelser 2: 132kV Finnfjordbotn - Silsand Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn - Silsand Troms Kraft Net AS (TKN) søkte i april 2019 om en 132 kV kraftledning mellom Finnfjordbotn transformatorstasjon og Silsand transformatorstasjon. Ledningen skal erstatte dagens 66 kV kraftledning på samme strekning. Det ble opprinnelig søkt om to alternativer, trasé 1 og 2. NVE (NVE sak 201904820) sendte saken på offentlig høring den 8. mai 2019. TKN orienterte berørte grunneiere. Høringen av søknaden ble kunngjort i avisene Nordlys og Troms Folkeblad 13. mai og 3. juni. NVE holdt informasjonsmøte med Lenvik kommune den 6. juni. Kl. 19.00, samme dag holdt NVE et offentlig informasjonsmøte. Informasjonsmøtet var godt besøkt. TKN søkte den 19. november 2019 om en justering av trasé 2 og trakk samtidig trasé 1, med bakgrunn i innspill fra første høringsrunde. Det foreligger nå kun én omsøkt trasé, som NEVE behandler. Tilleggssøknaden av 19. november ble sendt på offentlig høring den 20. november 2019, denne ble også sendt til grunneiere samtidig som informasjon har vært tilgjengelig på nettsidene til NVE www.nve.no. Høringsfrist ble satt til 10. januar 2020. Det var innen fristens utløp, mottatt innspill fra 16 ulike interessenter. NVE gav en utsatt høringsfrist til 12. februar 2020, begrunnet med at det er blitt etablert et lokalutvalg for Finnsnes underlagt nye Senja kommune fra 2020. I det følgende gir TKN tilsvar på innkomne høringsuttalelser i andre høringsrunde.
    [Show full text]
  • NORWAY NORTH SEA HERRING Marine Stewardship Council Fisheries Assessments
    Surveillance NORWAY NORTH SEA HERRING Marine Stewardship Council fisheries assessments Conformity Assessment Body (CAB) DNV Business Assurance Assessment team Hans J. Lassen, Sandhya Chaudhury Fishery client Norges Fiskarlag (Norwegian Fishermen's Association) Assessment Type 1st Surveillance Report Author name Hans J. Lassen, Sandhya Chaudhury Date 12.05.2021 Norway North Sea herring fishery- 1st Surveillance report 12.05.2021 2 Introduction Covid 19 derogation 27.03.2020 The surveillance report timeline is subject to a 6-month extension in accordance with Covid-19 Derogation 27 March 2020 DNV dnv.com Norway North Sea herring fishery- 1st Surveillance report 12.05.2021 3 1 Contents 1 Contents .......................................................................................................... 3 2 Glossary .......................................................................................................... 5 ABBREVIATIONS & ACRONYMS ............................................................................. 5 3 Executive summary ......................................................................................... 7 3.1 The assessment process ........................................................................................... 8 3.2 History of the assessment ......................................................................................... 8 3.2.1 Summary of previous assessments ................................................................................ 8 3.2.2 Summary of the second reassessment - 2019
    [Show full text]
  • Grunneiere Og Høring Gjøvik Endring.Xlsx
    Matrikkelnr ID Navn Status Adresse Poststed Eiendommens adresse(r) Andel 1927‐17/22 F‐220709 SVENDSEN INGE KRISTIAN (Død) Død (D) (Adresse mangler) Tranøyveien 2923 1/1 1927‐17/12 F‐030741 ARNESEN SOLVEIG ANNIE Bosatt i Norge (B) LEILIGHET 202, GRØNNEGATA 8 B 9008 TROMSØ Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐070146 SVENDSEN FRITHJOF Bosatt i Norge (B) FLINTVEIEN 4 9408 HARSTAD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐190754 SVENDSEN RAGNAR Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/12 F‐120649 SVENDSEN SVEIN TORE Bosatt i Norge (B) STAJORDVEIEN 737 9161 BURFJORD Tranøyveien 2969 1/5 1927‐17/96 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA 1/1 1927‐17/53 S‐937543948 SALMAR SETTEFISK AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA Tranøyveien 2936 1/1 1927‐17/48 F‐240245 SVENDSEN GERD MARGOT Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2965 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2965 1/1 1927‐17/44 F‐040350 SVENDSEN SISSEL LILLIAN Bosatt i Norge (B) TRANØYVEIEN 2967 9392 STONGLANDSEIDET Tranøyveien 2967 1/1 1927‐17/11 F‐300469 SILSAND KRISTIN MERETE Bosatt i Norge (B) TUFTEBAKKEN 170 9016 TROMSØ Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐090356 SVENDSEN ANNE DAGFRID Bosatt i Norge (B) MARKAPLASSEN 123 7054 RANHEIM Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/11 F‐300358 SVENDSEN SOLFRID HELENE Bosatt i Norge (B) BREKKA 31 9310 SØRREISA Tranøyveien 2971 1/3 1927‐17/33 F‐030157 MATHISEN TORUNN KANTE Bosatt i Norge (B) TOPASVEGEN 12 9022 KROKELVDALEN
    [Show full text]
  • Vegliste April 2021
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter.
    [Show full text]
  • Kartet Til TURBOK for SENJA Og MIDT-TROMS
    Turskiltprosjektet Lenvik Turskiltprosjektet er et nasjonalt skilt- og merke- Elektronisk registrering av turer – telltur.no På tur i Midt-Troms prosjekt der Gjensidigestiftelsen og Troms I Lenvik arrangeres det hver uke ukas tur Alle medlemskommunene har egne fjelltrim tilbud, Bardu Fjelltrim, utiBerg, Til topps i Målselv osv. Alle disse turene er fylkeskommune i fellesskap gir økonomisk med turleder i regi av frilsklivssentralen. Utfordre deg selv og andre til nye opplevelser! Midt-Troms friluftsråd i samarbeid med Troms fylkeskommune, nærmere beskrevet på http://telltur.no/ utitroms. Her kan du registrere turene dine elektronisk. Opplegget rundt støtte til merking, skilting og informasjonstiltak Turene er også en del av ti på topp pro- medlemskommunene, friluftslivsorganisasjonene, og alle andre ildsjeler inviterer deg ut på tur. Turmulighetene registrering for å samle turer er noe ulikt i kommunene. Kriterier finner du på http://telltur.no/utitroms eller ved å knytta til turruter. Formålet med skiltingen og grammet i Lenvik. http://trimpoeng.no/i/ er uendelige: skitur, sykkeltur, båttur, fottur, bærtur, kort tur, lang tur, lett tur, krevende tur. La friluftslivsfan- kontakte din kommune. Startdato for disse turene er rundt 1. juni, men sjekk din kommunes hjemmeside for eksakt dato. merkingen er å skape mer aktivitet i friluft i tipatopplenvik tasien løpe løpsk... Lenvik kommune er ikke med i telltur da de har eget opplegg: nærheten av der folk bor og oppholder seg. Alle husstandene i Midt-Troms får turkartet gratis takket være støtte fra Friluftsrådenes landsforbund, Troms http://trimpoeng.no/i/tipatopplenvik fylkeskommune, Midt-Troms friluftsråd og en betydelig dugnad av kommunene og frivillige organisasjoner/ Dato Turmål Lengde Oppmøtested Vanske- Kommentarer privatpersoner.
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]