DOCSLIB.ORG

Vegliste April 2021

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Tømmertransport Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innrettet for tømmertransport, tillates på veger der det er angitt i veglisten. Slik transport tillates med en totalvekt på 56 eller 60 tonn på veg hvor det er angitt i lista. Der det ikke er angitt 56 eller 60 tonn gjelder generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Øvrige forutsetninger og krav til kjøretøy, bestemmelser om returgods, samt måleregler framgår av forskrift om bruk av kjøretøy kap. 5. Ny utforming av veglisten etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglisten er de primære fylkesvegene (tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes sekundære og øvrige fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Forkortelser i veglisten: Generelt: • Flypl. Flyplass • fk. Ferjekai • <fylkesnavn>gr. Fylkesgrense • g. gate/gata • krk. kirke • N, S, Ø, V himmelretning, nord, sør, øst, vest • <Navn>st. stasjon, f.eks. Hamar st. • P-plass parkeringsplass • Riksgr.<stedsnavn> Riksgrense, angis med stedsnavn bak • gr. fylkesgrense • Rkj. rundkjøring • v. vei, veien eller veg, vegen • x. kryss • Bk. Bruksklasse Veger: • E europaveg • rv. riksveg • fv. fylkesveg • kv. kommunal veg • pv. privat veg • sv. sideveg/arm Forskrift om tillatt vekt og dimensjon for tømmertransport på fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke Fastsatt av Vegdirektoratet 19. mars 2021 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5 - 3 nr. 2 bokstav a. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. Vegliste Tømmertransport Troms og Finnmark fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt Tillatt Tillatt for modulvogntog 1 og (km) (tonn) vinter (tonn) vogntoglengde (m) 2 med sporingskrav Fv. 84 Fossbakken x E6-Sjøvegan x fv. 851 29.094 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 84 Sjøvegan x fv. 851-Medby x 7.099 Bk10/60 24.00 Ja Salangsverket Fv. 84 Medby x Salangsverket-Elvevoll x fv. 18.654 Bk10/60 24.00 Nei 852 Fv. 84 Arm til Salangsverket 0.904 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 84 Elvevoll x fv. 852-Skøelv x fv. 7840 21.617 BkT8/50 24.00 Nei Fv. 84 Skøelv x fv. 7840-Sørreisa x fv. 86 4.855 Bk10/50 24.00 Nei Fv. 86 Andselv vest x E6-Finnfjordbotn x pv. 36.029 Bk10/50 24.00 Nei Ferroveien Fv. 86 Andselv vest x E6-Finnfjordbotn x fv. 0.098 Bk10/50 24.00 Nei 86 Fv. 86 x pv. Ferroveien-Finnfjordbotn x fv. 1.401 Bk10/60 24.00 Ja 855 Fv. 86 Finnfjordbotn x fv. 855-x Sjøgata 3.550 Bk10/60 24.00 Ja (Hesjevika) Fv. 86 x Sjøgata (Hesjevika)-Svanelvmo x 20.834 Bk10/50 24.00 Nei fv. 7856 Fv. 86 Svanelvmo x fv. 7856 - Gryllefjord - 46.005 Bk10/50 19.50 Nei Torsken Fv. 86 Gryllefjord fk m/Oppstillingsplass 0.044 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 87 Elverum x E6-x fv. 7820 18.594 Bk10/60 24.00 Nei Kirkesdalsveien Fv. 87 x fv. 7820 Kirkesdalsveien-Rundhaug 1.765 Bk10/50 24.00 Nei Fv. 87 Rundhaug x fv. 854-Øvergård x E6 56.344 Bk10/50 24.00 Nei NB! Bæreevne generelt Fv. 91 Fagernes x E8-Storelva 12.113 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 91 Storelva-Breivikeidet fk. 11.352 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 91 Svensby-Olderdalen x E6 22.374 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 98 Lakselv x E6-Gassanjàrga 209.507 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 98 Smalfjord x fv. 98 - Smalfjord kai 1.106 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 98 Gassanjàrga-Tana bru V x E6 0.798 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 825 Tjeldsund bru x E10 - Grov - 68.836 Bk10/50 19.50 Nei Straumsnes - Langmyra x E6 Fv. 848 Sletta x fv. 84 - Fornes 16.308 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 848 Fornes - Storelva 2 bru 28.755 BkT8/50 19.50 Nei Fv. 848 Storelva 2 bru - Sørrollnes fk 4.917 BkT8/40 19.50 Nei Fv. 848 Oppstillingsplass Sørrolnes fk 0.117 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 848 Stangnes fk. - Kanebogen rkj. rv. 83 1.635 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 849 Gåre x fv. 850-Borkenes 3.169 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 850 Harstad x rv. 83/fv. 8670-Refsnes fk. 34.669 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 850 Refsnes fk-Flesnes fk-Langvassbukt 10.960 Bk10/50 19.50 Nei x rv. 85 Fv. 851 Brandvoll x E6 - Sjøvegan x fv. 84 19.078 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 852 Elvevoll x fv. 84 - Brøstadbotn N x fv. 3.637 Bk10/60 24.00 Nei 7840 Fv. 854 Rundhaug x fv. 87 - Målselv bru x E6 20.232 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 854 Olsborg x E6-Minde x fv. 7834 5.203 BkT8/50 24.00 Nei Fv. 854 Minde x fv. 7834 - Målsnes 19.045 BkT8/40 19.50 Nei Fv. 855 Buktamo x E6 - Finnfjordbotn x fv. 86 30.011 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 858 Tømmerelv x E6 - Storsteinnes x kv. 4.715 Bk10/60 24.00 Ja Meieriveien Fv. 858 Storsteinnes - Malangseidet x kv. 287 33.583 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 858 Malangseidet x kv. 287-Storvik x fv. 25.760 BkT8/40 19.50 Nei 7892 NB! Potraselv bru Fv. 858 Storvik x fv. 7892-Larseng x fv. 7764 3.326 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 858 Larseng x fv. 7764-Eidkjosen x fv. 14.781 Bk10/60 24.00 Nei 862 Fv. 861 Silsand x fv. 86 - Stønnesbotn x fv. 43.644 Bk10/60 24.00 Nei 862 Fv. 862 Hungeren rkj. E8-Hansjordnesbukta 2.193 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 862 Hansjordnesbukta-Terjevika x E8 2.930 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 862 Sentrumstangenten (S1D10 m0-202) 0.199 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 862 Langnestunnelen (S1D20 m0-1866) 2.039 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 862 Sentrumstangenten (S1D10 m202- 1.490 Bk10/50 19.50 Nei 1617) Fv. 862 Langnestunnelen (S1D20 m1898- 0.233 Bk10/60 24.00 Ja 2141) Fv. 862 Langnestunnelen-Langnesbakken rkj. 0.420 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 862 Tromsø lufthavn rkj. E8-Kaldfjord x 9.885 Bk10/60 24.00 Ja kv. 82150 Fv. 862 Tromsø lufthavn rkj. E8-Kaldfjord x 0.861 Bk10/50 19.50 Nei kv. 82150 Skiltet kun for rutebuss Fv. 862 Tromsø lufthavn rkj. E8-Kaldfjord x 0.042 Bk10/50 24.00 Nei kv. 82150 Fv. 862 Kaldfjord x kv. 82150-Brensholmen 40.652 Bk10/60 24.00 Nei fk. Fv. 862 Kaldfjord x kv. 82150-Brensholmen 0.081 Bk10/50 19.50 Nei fk. Fv. 862 Botnhamn fk-Straumbotn x fv. 86 56.363 Bk10/50 19.50 Nei Fv.
Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855

    Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855

    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
  • Tranøy Kommune Adresseliste Øvre Vangsvik

    Tranøy Kommune Adresseliste Øvre Vangsvik

    TRANØY KOMMUNE ADRESSELISTE ØVRE VANGSVIK Gnr/bnr Navn (hjemmelshaver / Adresse høringsinstans) Fylkesmannen i Troms [email protected] 20/94 Troms fylkeskommune [email protected] 20/105 21/177 Sametinget [email protected] Tromskraft [email protected] Bredbandsfylket Troms [email protected] NVE [email protected] 20/94 Statens vegvesen [email protected] 21/177 Lenvik kommune [email protected] Torsken kommune [email protected] Berg kommune [email protected] Bygdelaget Varden Ryet 13, 9304 Vangsvik sanitetsforening Tone Edwards, Brennlia 5, 9304 Vangsvik idrettslag 'Marit Stubberud Hanssen' ([email protected]) Troms Fylkestrafikk Kunnskapsparken Bernh. Lund's vei 4 9300 Finnsnes Cominor / Boreal [email protected] Vangsvik vannverk Knut Johnsen ([email protected]) Sør-Senja RBD16 Sør-Senja RBD16 <[email protected]> 20/3 Åse Selma Fredriksen Øvre Vangsvik 49, 9304 20/4 Oddmund Olsen Øvre Vangsvik 105, 9304 20/8 Laila Hestvik Andreassen Bondjordsvingen 1, 9307 Finnsnes 20/79 21/20 20/9 Eigil Andreassen Øvre Vangsvik 117, 9304 20/10 Greta Åsali Jenssen Øvre Vangsvik 13, 9304 20/16 Tranøy kommune Vangsvikvn 298, 9304 20/31 21/181 21/200 20/24 Edith Jakobine Andreassen Øvre Vangsvik 119, 9304 20/26 Alf Jostein Jenssen Øvre Vangsvik 13, 9304 20/28 Carol Annette Schmitz Øvre Vangsvik 137. 9304 20/30 Hildegunn Åsali Øvre Vangsvik 9, 9304 20/44 May Petrine Svegre Øvre Vangsvik 50, 9304 20/50 Kjell Eivind Skrede Øvre Vangsvik 127, 9304 20/55 TRANØY KOMMUNE 20/58 Tor Edvard Jørgensen Øvre Vangsvik 135. 9304 20/59 20/77 Tommy Jakobsen Vangsvikvn 293, 9304 20/80 Jan Fredrik Jenssen Øvre Vangsvik 9, 9304 20/93 Ulf Emil Fredriksen Øvre Vangsvik 25, 9304 20/100 Ulla Hestvik Leilighet 108, Seljebergan 15, 9300 Finnsnes 20/102 Rolf Ragnar Pedersen Øvre Vangsvik 62, 9304 20/102 Tone C.
  • Målselv Kommune (PDF)

    Målselv Kommune (PDF)

    Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054 .05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Justis- og beredskapsdepartementet viser til klage av 10. mars 2017 fra Målselv kommune. Videre vises det til Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i politidistriktets lokale struktur i forhold til Målselv kommune: «Sammenslåing av lensmannsdistriktene Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen og Ibestad til Midt-Troms lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har følgende tjenestesteder: Balsfjord lensmannskontor, Målselv lensmannskontor, Bardu lensmannskontor og Ibestad lensmannskontor». Politidirektoratet har i brev av 30. mars 2017 oversendt klagen fra Målselv kommune til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til Målselv kommune, Dyrøy kommune og Troms politidistrikt. I direktoratets oversendelse er det opplyst at klagen fra Målselv kommune er blitt forelagt for berørte kommuner, jf. forskrift om klageordning for kommuner som berøres av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten § 5 annet ledd. Politidirektoratet har valgt å behandle klagen fra Målselv kommune sammen med klagen fra Dyrøy kommune, da de begge omhandler avviklingen av Salangen lensmannskontor som tjenestested. Justis- og beredskapsdepartementet vil her behandle klagen fra Målselv kommune. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Politiavdelingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4A 22 24 90 90 Karl-Vidar Solberg 0030 Oslo 0484 Oslo Org.nr.: 972 417 831 22 24 55 70 [email protected] 1. Bakgrunn Nærpolitireformen, Prop. 61 LS (2014-2015), ble godkjent i statsråd 6. mars 2015 og oversendt Stortinget for behandling. Proposisjonen ble vedtatt, med noen endringer, 10. juni 2015, jf. Innst. 306 S (2014-2015) og Innst.
  • Fiske Et Hefte Til Bruk I Skolen Og Barnehagen

    Fiske Et Hefte Til Bruk I Skolen Og Barnehagen

    Fiske et hefte til bruk i skolen og barnehagen Kvenuka 2005 Vadsø museum - Ruija kvenmuseum Kvenuka 2005 Fiske Hefte utgitt i anledning Kvenuka 2005 Tekst og redigering: Frøydis Høyland Svisdahl, Vadsø museum - Ruija kvenmuseum Gode ideer og fine innspill fra arbeidsgruppa 2005. Forsidefoto: Samuli Paulaharju Arkiv: Museiverket Helsinki Takk til: Irene Andreassen, konsulent på kvensk språk, for hjelp med oversettelse, kvenske ord, uttrykk og mattradisjoner Terje Aronsen, Kvæntunet i Børselv, for hjelp til oversettelse Olav Beddari, Svanvik, for hjelp til oversettelse Gunnar Eldjarn, for lån av illustrasjoner Vadsø museum - Ruija kvenmuseum 1 Hvistendahlsgate 31, N-9800 VADSØ TLF: (47) 78 94 28 90 fax: (47)78 94 28 99 E-POST:[email protected] Kvenuka 2005 Fiske Fiske Varanger og er tilrettelagt for flere klassetrinn. • Det er også laget et eget hefte til Ei ny Kvenuke står for tur og denne utstillingen om kvener i gangen er temaet fiske . Temaet ble Tuomainengården, ”Kven i går – bestemt ved første møtet til kven i dag” . Dette heftet forteller arbeidsgruppa-2005 og vakte med en blant annet om hvem kvenene var gang stor begeistring. Ideene og og er, og om innvandring, planen kom sigende som flovannet og fornorskning og jordbruk. har bidratt til at dette heftet har fått et (se også museets hjemmesider så flott innhold. http://www.museumsnett.no/vadsomus eet om kvener) Fiske som tema kan gi et bredt spekter • Det siste heftet fra museet som det av prosjekter og aktiviteter. I heftet vil vil være aktuelt å benytte seg av er du finne stoff om båter, fiskets ”Historiske fiskeredskaper”.
  • Kiruna Ice Guide

    Kiruna Ice Guide

    Ice climbing in Lapland A guide by Rick1 McGregor Copyright: Rick McGregor and the photographers, 2014. First edition: 2005 Revised edition: 2014. Acknowledgements: Thanks to the photographers for the use of their photos, and to Peter Engström, Dick Johansson, Børge Soleng, Henrik Lindgren, Rafael Jensen, Peter Sundvall and many others for information about the climbs. Cover photo: Henrik Lindgren climbing on Kaisepakte (photo: Rick McGregor) 2 Ice climbing in Lapland A guide to ice climbs in the Kiruna area, Northern Scandinavia by Rick McGregor The Rock Falcon Press Kiruna, Sweden Revised Edition, March 2014 3 Contents Introduction................................................................................................................................ 5 Kiruna......................................................................................................................................... 6 West of Kiruna........................................................................................................................... 6 Torneträsk........................................................................................................................... 6 Kaisepakte/Gaisebakti........................................................................................................ 7 Hidden Valley/Gömda dalen.............................................................................................. 9 Lillpakte...........................................................................................................................
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen

    Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen

    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
  • Senja Kommune Troms Og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak

    Senja Kommune Troms Og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak

    Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Saksbehandler: Audun Århus Telefon: 91310717 Vår referanse: 20/1349 Deres referanse: 2020/97-1 Senja kommune Dato: 26.02.2020 Att: Audun Sivertsen Postboks 602 9306 FINNSNES Senja kommune Troms og Finnmark - Høringssvar - Reguleringsplan for Kromma Steinuttak Fiskeridirektoratet region Nord viser til ovennevnte høring. Planområdet berører ikke sjø og vi har derfor ikke merknader til planen. Med hilsen Otto Andreassen seksjonssjef Audun Århus rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift. Mottakerliste: Senja kommune Postboks 602 9306 FINNSNES Postadresse: Postboks 185, 5804 Bergen | Telefon: 55 23 80 00 Organisasjonsnr: 971 203 420 | E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no | Internett: www.fiskeridir.no Vår dato: Vår ref: 26.02.2020 2019/9305 Deres dato: Deres ref: 21.01.2020 2020/97-1 Senja kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 602 Lill-Mari Pesonen, 77642091 9306 FINNSNES Samordnet høringsuttalelse til reguleringsplan for Kromma Steinuttak i Senja kommune, tidligere Tranøy kommune. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til ovennevnte sak med høringsfrist 10.03.2020. Formålet med planen er å fortsette nødvendig masseuttak, primært for å dekke behovet for utfyllingsmasser i nærområdet Sør-Senja, bl.a. til et akvakulturanlegg på land ca. 700 m i luftlinje fra masseuttaket. Området for masseuttak foreslås utvidet fra 40,8 daa til 46,5 daa. Hele planområdet er på 69,7 daa. Kromma steinuttak skal levere masser til Jøvik industriområde, hvor det pågår planarbeid/utvidelser som også er på høring. Planen må i den grad sees i sammenheng med hverandre. Etter Forskrift om sammenslåing av Berg kommune, Lenvik kommune, Torsken kommune og Tranøy kommune til Senja kommune, Troms av 19.12.
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark

    SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark

    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling

    SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling

    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015.
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4

    Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4

    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
  • Vegliste April 2021

    Vegliste April 2021

    Vegliste 2021 SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for spesialtransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Veggruppe for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med de øvrige bruer med ett kjørefelt. IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.
  • (Mecoptera) in Norway

    (Mecoptera) in Norway

    © Norwegian Journal of Entomology. 21 June 2011 Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway SIGMUND HÅGVAR & EIVIND ØSTBYE Hågvar, S. & Østbye, E. 2011. Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58, 73–80. An extensive material collected during nearly fifty years adds new detailed information on the distribution of the winter active insects Boreus westwoodi Hagen, 1866 and B. hyemalis (L., 1767) in Norway. Since females are difficult to identify, the new data rely on males. Based on the revised Strand-system, the following geographical regions are new to B. westwoodi: Ø, BØ, VAY, ON, TEI, TEY, MRI, MRY, and TRY. For B. hyemalis, AK, BØ, TEI, RY, SFI, and NTI are new regions. While B. westwoodi is widespread in Norway, including the three northernmost counties, B. hyemalis seems to be restricted to the south, with the northernmost record in NTI. In Sweden, the situation is similar: B. westwoodi is widespread, while B. hyemalis has been recorded as far north as Västerbotten, at a latitude corresponding to the northernmost record in Norway. The known distribution of both species in Norway is presented on EIS-grid map. Key words: Boreus hyemalis, Boreus westwoodi, Mecoptera, distribution, Norway. Sigmund Hågvar, Department of Ecology and Natural Resource Management, P.O. Box 5003, Norwegian University of Life Sciences, NO-1432 Ås, Norway. E-mail: [email protected] Eivind Østbye, Ringeriksveien 580, NO-3410 Sylling, Norway. E-mail: [email protected] Introduction county was described by Greve (1966).