DOCSLIB.ORG

SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015. Faktiske opplysninger: Søker viser til at Finnmarksløpet er det største og mest medieomtalte idrettsarrangementet i Finnmark. Deres visjon er at «Finnmarksløpet skal bli det mest utfordrende og etterspurte sledehundeløpet i verden» og påpeker at de er i ferd med å nå målsettingen. I 2014 hadde Finnmarksløpet 131 deltakere i fra 14 nasjoner på startstreken. Finnmarksløpet vokser stadig, både i deltakelse og aktiviteter rundt løpet. Søker venter stor deltakelse også i 2015, spesielt nå som de har fått tildelt VM-status. Finnmarksløpets daglige tv-sendingene på riksdekkende kanal har gitt løpet et stort løft. Sendingene har bidratt til at løpet stadig øker sin markedsposisjon. Publikumsinteressen er stor og de syv tv-sendingene har gjennomsnittlig 400 000 seere. Rådmannens vurdering: Finnmarksløpet har utmerka seg som et av Nord-Norges største idretts- og kulturarrangement, med en solid merkevare. Ved å videreutvikle Neiden og Kirkenes som viktige sjekkpunkter for løpet, skapes det en folkefest samtidig som at Sør-Varanger styrker sin posisjon som en viktig reiselivsdestinasjon både nasjonalt og internasjonalt. Det er rådmannens vurdering at Sør-Varanger kommune bør innvilge et tilskudd til Finnmarksløpet. Siden næringsfondet bare skal være med på å finansiere prosjekter som gir lokal sysselsettingen så faller i utgangpunktet søknaden utenfor næringsfondets formål og virkeområde. Derfor er det rådmannens vurdering at et eventuelt tilskudd bør finansieres over RUP-midlene (Regional utviklingsprogram). Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ved at Finnmarksløpet har to viktige sjekkpunkter i Sør-Varanger så er dette med på å bidra til å styrte og videreutvikle Sør-Varanger som en nasjonal og internasjonal reiselivsdestinasjon. Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Bør finansieres over kommunens RUP-midler Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Utvalg for miljø og næring vedtar å innvilge kr 75.000 til videreutvikling av Finnmarksløpet og til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015. Tilskuddet finansieres over RUP Begrunnelse: Utvalg for miljø og næring synes det er positivt at Finnmarksløpet som en viktig profilbærer og omdømmebygger vil jobbe for at Sør-Varanger kommune blir godt profilert under arrangementet. Nina Bordi Øvergaard Konst. rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Fra: Jannicke Mannsverk <[email protected]> Sendt: 5. november 2014 13:20 Til: Postmottak Emne: att: Cecilie Hansen Vedlegg: Søknad_Sør-Varanger kommune 2015.pdf Hei. Vedlagt ligger en søknad om en samarbeidsavtale mellom Sør-Varanger kommune og Finnmarksløpet World Championship 2015. Sender denne også per post. Håper på snarlig respons. Ha en fin dag :-) Mvh/Best regards Jannicke Mannsverk Salgsansvarlig/Sales manager ---- FINNMARKSLØPET AS M +47 958 00 612 T +47 78 44 54 50 Finnmarksløpet AS, Postboks 1248, N-9504 Alta, Norway www.finnmarkslopet.no <http://www.finnmarkslopet.no/> ---- SØR-VARANGER KOMMUNE ORDFØREREN FINNMARKSLØPET AS Postboks 1248 9504 ALTA Vår ref.: Deres ref.: Dato: Saksnr.: 14/2645/2 10.11.2014 Saksbehandler: Telefonnr.: Epostadresse: Hansen, Cecilie 78 97 74 13 [email protected] SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Deres henvendelse er mottatt og vil bli behandlet i utvalg for levekår så snart administrasjonen har laget saksfremlegg. Med vennlig hilsen Cecilie Hansen Ordfører Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: www.svk.no Boks 406 Sentralbord 78 97 76 83 4930.13.83281 [email protected] 9915 KIRKENES 78 97 74 00 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: 19.01.2015 Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf. 78 97 74 93 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 002/2015 27.01.2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR SØR-VARANGER 2015- 2018 - HØRINGSDOKUMENT Vedlagte dokumenter: Landbruksplan 150114 Dokumenter i saken: 2014022853 INNSPILL TIL LANDBRUKSPLAN 2014001495 INNSPILL - RULLERING AV LANDBRUKSPLAN 2014-2017 2014001215 INNSPILL - RULLERING AV LANDBRUKSPLAN 2014-2017 2014000796 INNSPILL TIL FORSLAG - PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK 2014000130 INNSPILL FRA FINNMARK TREFORUM TIL PLANPROGRAM LANDBRUK 2014000031 INNVILGET UTSATT HØRINGSFRIST 2013024201 INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK 2013023368 INNSPILL - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK 2013022488 VEDRØRENDE RULLERING AV LANDBRUKSPLAN 2013021738 MELDING OM POLITISK VEDTAK - RULLERING AV LANDBRUKSPLAN 2010 - 2014 2013021683 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR RULLERING AV LANDBRUKSPLAN Kort sammendrag: Med utgangspunkt i utvalg for miljø- og nærings vedtak i sak 002/14 (Planprogram for kommunedelplan landbruk), legger rådmannen frem forslag til høringsdokument for kommunedelplan landbruk 2015-2018. Faktiske opplysninger: Utvalg for miljø og næring vedtok 20. januar 2014 i sak 002/14 planprogram for kommunedelplan landbruk. Med utgangspunkt i planprogrammet, legger rådmannen frem forslag til høringsdokument for kommunedelplan landbruk for Sør-Varanger 2015-2018. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende plan (2006-2009) med tilhørende tiltaksliste. Det er likevel vurdert som lite hensiktsmessig å ha med beskrivelsen av de ulike tilskuddsordningene i landbruket, og den er derfor tatt ut. Det samme gjelder tiltak der ikke kommunen vil være avgjørende for gjennomføringa, det vil si tiltak som næringene i hovedsak må ta ansvar for sjøl. Disse er også tatt ut, og fokus er på tiltak der kommunen kan ha en avgjørende rolle. Dokumentet er tredelt. Først kommer en beskrivelse av overordna bakgrunn og rammer. Så kommer en statusbeskrivelse av landbruksnæringa samla og hver for seg, før det avsluttes med en beskrivelse av mål, strategier og tiltak. Tiltaksdelen har tatt utgangspunkt i en enkel evaluering av tiltaksdelen i forrige plan (Vedlegg 2 i høringsdokumentet), og til innspillene fra de møtene med de ulike næringene (Vedlegg 1 i høringsdokumentet). Forslagene til tiltak har som utgangspunkt at dagens stillingsressurser innafor landbruk videreføres i påvente av en avklaring rundt kommunereformen og offentlig oppgavefordeling. Mange av tiltakene vil kunne gjennomføres med dagens stillingsressurser kombinert med eksterne tilskudd. Utover det, legges det opp til at planens mål, strategier og tiltak vil operasjonaliseres i kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan og innafor det økonomiske og øvrige handlingsrom Sør-Varanger kommune til en hver tid har. Det vil også være her tiltak som gjøres til gjenstand for prioritering i økonomiplanen konkretiseres med hensyn til innhold, gjennomføringstempo og kalkulerte kostnader. Det legges
Load more

Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
    [Show full text]
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
    Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W.
    [Show full text]
  • The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
    The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Exploration of Patterns in Different Contexts Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen
    Exploration of patterns in different contexts Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen To cite this version: Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen. Exploration of patterns in different contexts. Eleventh Congress of the European Society for Research in Mathematics Education, Utrecht University, Feb 2019, Utrecht, Netherlands. hal-02435305 HAL Id: hal-02435305 https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-02435305 Submitted on 10 Jan 2020 HAL is a multi-disciplinary open access L’archive ouverte pluridisciplinaire HAL, est archive for the deposit and dissemination of sci- destinée au dépôt et à la diffusion de documents entific research documents, whether they are pub- scientifiques de niveau recherche, publiés ou non, lished or not. The documents may come from émanant des établissements d’enseignement et de teaching and research institutions in France or recherche français ou étrangers, des laboratoires abroad, or from public or private research centers. publics ou privés. Exploration of patterns in different contexts Anne Birgitte Fyhn1 and Lisbet Hansen2 1UiT-The Arctic University of Norway, Department of Education, Tromsø, Norway; [email protected] 2 Unjárgga oahppogáldu/Nesseby oppvekstsenter/ Unjárgga center of education, Unjárgga /Nesseby, Norway; [email protected] As part of a research project focusing on investigative approaches to mathematics, a teacher in a Sámi school created an interdisciplinary teaching unit about patterns: skiing- mathematics- Sámi language. The 1–2 grade students painted their own patterns and they created patterns using their skis and poles in the snow. The analysis shows that the students developed their rules for what constitutes a pattern when the context changed from classroom work to skis on snow.
    [Show full text]
  • Generated Data and Methodological Implications: the Case of Ethnicity Variables in 19Th Century Norwegian Censuses Thorvaldsen, Gunnar
    www.ssoar.info Changes in data collection procedures for process- generated data and methodological implications: the case of ethnicity variables in 19th century Norwegian censuses Thorvaldsen, Gunnar Veröffentlichungsversion / Published Version Zeitschriftenartikel / journal article Zur Verfügung gestellt in Kooperation mit / provided in cooperation with: GESIS - Leibniz-Institut für Sozialwissenschaften Empfohlene Zitierung / Suggested Citation: Thorvaldsen, G. (2009). Changes in data collection procedures for process-generated data and methodological implications: the case of ethnicity variables in 19th century Norwegian censuses. Historical Social Research, 34(3), 168-190. https://doi.org/10.12759/hsr.34.2009.3.168-190 Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieser Text wird unter einer CC BY Lizenz (Namensnennung) zur This document is made available under a CC BY Licence Verfügung gestellt. Nähere Auskünfte zu den CC-Lizenzen finden (Attribution). For more Information see: Sie hier: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.de Diese Version ist zitierbar unter / This version is citable under: https://nbn-resolving.org/urn:nbn:de:0168-ssoar-287227 Changes in Data Collection Procedures for Process- Generated Data and Methodological Implications. The Case of Ethnicity Variables in 19th Century Norwegian Censuses Gunnar Thorvaldsen ∗ Abstract: »Verfahren zur Harmonisierung von prozessproduzierten Variablen und methodologische Implikationen. Das Beispiel der „Ethnizität“ in norwe- gischen Volkszählungen des 19. Jahrhunderts«. This article discusses ethnic classification in the censuses in order to prepare its use as an independent vari- able in for instance demographic studies. The availability of census data and other public administrative data are increasing, also cross-nationally. In order to use these consistently in analyses, variables and categories have to remain the same over all measurement points, and the same type of person should whenever possible be classified and categorized in the same way.
    [Show full text]
  • Downloaded From
    Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger Miller, B.H. Citation Miller, B. H. (2007, June 20). Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger. CNWS/LDS Publications. CNWS Publicaties, Leiden. Retrieved from https://hdl.handle.net/1887/12088 Version: Corrected Publisher’s Version Licence agreement concerning inclusion of doctoral License: thesis in the Institutional Repository of the University of Leiden Downloaded from: https://hdl.handle.net/1887/12088 Note: To cite this publication please use the final published version (if applicable). Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger Proefschrift ter verkrijging van de graad van Doctor aan de Universitet Leiden, op gezag van Rector Magnificus prof.mr. P.F. van der Heijden, volgens besluit van het College voor Promoties te verdedigen op woensdag 20 juni 2007 klokke 16.15 uur door Barbara Helen Miller geboren te Oconomowoc, Wisconsin, USA in 1949 Promotiecommissie: Promotor: Prof. Dr. J.G. Oosten Referent: Mw. Dr. N.J.M. Zorgdrager Overige leden: Prof. Dr. P.J. Pels Prof. Dr. P.J.M. Nas Mw. Dr. S.W.J. Luning Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger CNWS Publications Leiden CNWS Publications, Vol. 151 CNWS publishes books and journals which advance scholarly research in Asian, African and Amerindian Studies. CNWS Publications is part of the Research School of Asian, African and Amerindian Studies (CNWS) at Leiden University, The Netherlands. All correspondence should be addressed to: CNWS Publications c/o Research School CNWS Leiden University PO Box 9515, 2300 RA Leiden The Netherlands.
    [Show full text]
  • Vegliste April 2021
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter.
    [Show full text]
  • 2 Climate and Streamflow Variability in the Tana River
    2 CLIMATEANDSTREAMFLOWVARIABILITY INTHETANARIVERBASIN 2.1 Introduction Changesinclimatewillultimatelyaffectriverrunoff.Sincethelasticeageclimatein NorthernFennoscandiahasfluctuatedconsiderably.Paleoecologicalevidencesuggests thatduringthemidHolocene(ca.8000-5000BP)summerswerewarmeranddrierthan today(Seppä&Hammarlund,2000).Thereappearstobeageneralcoolingtrend throughouttherestoftheHolocene,uptothe20thcentury(Eronen&Zetterberg,1996; Seppä&Birks,2002).DirectmeasurementsonclimateanddischargeinNorthern Fennoscandiaare,however,onlyavailableforthelastcentury.Leeetal.(2000)analysed dataontemperatureandprecipitationfornorthernLapland,andconcludedthata significantwarmingoccurredinthefirsthalfofthe20thcentury,whileannual precipitationhasincreasedsince1880.Fewstudieshaveanalysedlong-termtrendsin riverdischargefornorthernLapland.Hyvärinen&Leppäjärvi(1989)analysed observationsondischargeinFinland,butcouldnotfindacleartrendforriversin northernLapland.Roaldetal.(1997)reportedaslight,thoughnotsignificant,decreasing trendforriversinnorthernFinland,SwedenandnortheastNorwayovertheperiod1930- 1980.Inthischapter,dataseriesoftemperature,precipitationandriverdischargeinthe TanaBasinareanalysed,inordertoidentifythevariationsinclimateandhydrologythat occurredoverthepastcentury.Thisanalysisisprecededbyageneraldescriptionofthe studyarea. 2.2 Studyarea 2.2.1 Location TheTanaRiverBasinislocatedinthenorthernmostpartofFennoscandia(i.e. ScandinaviaandFinland,seefigure2.1),between68º28'and70º28'Nand23º30'and 28º30'E.Thecatchmentareaisapproximately16000km2,ofwhich32%belongsto
    [Show full text]