Fredningsgjennomgangen I Finnmark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fredningsgjennomgangen i Finnmark I 2006 startet Riksantikvaren FINNMARKS SÆRPREG det landsdekkende prosjektet Av alle fylkene i Norge er Finnmark størst i Fredningsgjennomgangen. areal og minst i folketall. Fylket grenser mot Ved prosjektets slutt i 2012 skal hvert Russland og Finland, mot Barentshavet, fylke ha gjennomgått alle Nordishavet og mot Troms fylke. fredningsvedtak som ble foretatt Kulturlandskapet i landets nordligste fylke i perioden 1923-1979, og ha presisert er mange steder over 12 000 år gammelt. omfanget av, formålet med og Nedbrytingen av organisk materiale og innholdet i fredningene. gjenvekst av planter går langsommere her enn i tempererte strøk. Selv de eldste spor I Finnmark ble det fredet fire anlegg i 1942. etter mennesker er derfor bevart mange I likhet med andre bygninger i fylket ble steder. Dette gjør landskapet lengst mot imidlertid disse bombet og brent under den nord svært rikt på automatisk fredede tyske okkupasjonsmaktens tilbaketrekking i kulturminner. 1944. Ikke før på 1990-tallet ble arbeidet med fredning i Finnmark gjenopptatt. Det Karakteristisk for Finnmark er den samiske er derfor ingen anlegg fredet i perioden utnyttelsen av naturressursene. Villreinjakt 1923 – 1979, igjen i fylket. og senere tamreindrift, jordbruk, fiske og utmarksnæringer har skapt et særegent Det er desto viktigere å belyse Finnmarks kulturlandskap. Fangstanlegg, kjøtt- bygningsarv generelt, slik den var og slik gjemmer, boplasser, samt graver og den er i dag. Dette faktaarket vil omhandle helligsteder ligger integrert i landskapet. bygningsarven vernet frem til i dag, i Sammen med myter og sagn skaper dette et motsetning til de øvrige fylkenes faktaark unikt kulturlandskap med både materielle som kun omhandler bygninger fredet frem og immaterielle kulturminner. til 1978. Skoltebyen Neiden i Sør-Varanger ble fredet i 2000. Den er ett av få områder som er fredet som kulturmiljø i Norge. Området valgt til samisk tusenårssted før fredningen. Riksantikvaren © Arve Kjersheim Arve Kjersheim Foto: BYGGESKIKKEN I FINNMARK Kulturelt sett har Finnmark alltid bjørkestokker som møtes i toppen og vært mangfoldig. Fylkets historie som tappes sammen. Grunnplanen er utpost og skatteland mellom flere tilnærmet rund, med et åpent ildsted statsmakter og med flere etniske i midten. Buesperregammen gikk grupper, har vært med på å gi stort sett ut av bruk på slutten av kulturen i fylket et særpreg som man 1800-tallet og ble erstattet av ikke finner andre steder i Norge. sperregammen eller stavgammen , der Bygningshistorien og kultur- konstruksjonen består av vegger og landskapet er preget av folk som har tak som ligner et stavreist hus. Ennå i Sametinget 1860 bodde 60 % av den samiske og © levd av og i pakt med naturen. I Finnmark finnes spor som vitner om kvenske befolkningen i gammer. endringer av boform og byggeskikk i Randi Sjølie Randi Sjølie et tidsperspektiv på over 10 000 år. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet Foto: Disse endringene henger sammen og første del av 1900-tallet gikk Stabbur i Sirbma i Tana. De samiske stabburene med endringer i naturforhold og boliggammen gradvis ut av bruk var ofte medgift og ble gjerne flyttet. klima, og også med kulturelle mens fjøs- og uthusgammer var prosesser i jakt-fangst samfunnene og vanlige helt frem til siste krig. I denne framveksten av samene som en egen perioden ble gammen som bolig etnisk gruppe. I Finnmark finner vi i erstattet av tømmerhus i stadig større dag en bygningskultur med sterk utstrekning. Delvis hang dette påvirkning fra ulike etniske sammen med innvandringen av folkegrupper som i århundrer har nordmenn og finner til de samiske levd side om side. I kulturlandskapet områdene. Deres bruk av tømmerhus kan man lese spor av samisk kultur påvirket synet på gammen som bolig, gjennom mer enn to tusen år, den og bidro til å spre kunnskapen om norske koloniseringen tidlig på 1200- bygging av tømmerhus. Det samme tallet, russisk innvandring fra øst på gjorde byggingen av kirker og 1700-tallet og den sterke norske og bedehus i området. finske innvandringa fra 1800-tallet og Ingegerd Holand Ingegerd framover. Organiseringen av de samiske Foto: gårdsbygningene skilte seg fra den Samisk byggeskikk norske. Mens norske gårder var Sauegamme på Påljorden i Tana; en samisk gård der to stabbur er automatisk fredet og et stabbur og Til tross for det tradisjonelle bildet av preget av en geometrisk orientering to sauegammer er vedtaksfredet. den samiske befolkningen som et rundt et tun, organiserte samene sine nomadisk folk, er de samiske gårder topologisk-organisk i naturen, bygningene i første rekke knyttet til med mange små bygninger spredt fast helårs- eller årstidsbestemt rundt i terrenget. Bare ett element på bosetning. I særdeleshet langs kysten, den samiske gården brøt denne men også i innlandet er det den organiske strukturen: verdde- samiske gården som er typisk for stabburene som var plassert på rekke . samisk byggeskikk. Husdyrhold i Disse tilhørte ikke gårdsfolket, men samiske kystområder går tilbake flyttsamene som hadde sine flyttveier iallfall til middelalderen. forbi gården, og som oppbevarte sommer- og vinterutstyr på gården i Fram til slutten av 1800-tallet var egne stabbur. Til gjengjeld hadde gammen vanlig som bolig både for gjerne gårdsfolket rein som ble tatt Ingegerd Holand Ingegerd mennesker og husdyr. vare på av flyttsamene. En verdde Foto: Buesperregammen , på samisk var altså en venn som man sto i et bealljegoahti, antas å være den spesielt forhold til, og betegnelsen ble Lavvokonstruksjon på RidduDuottarMuseat - De opprinnelige samiske gamme- brukt både om den fastboende og den Samiske Samlinger i Karasjok. konstruksjonen. Den er konstruert som flyttet. Verdde-stabburene var et slik at vegger og tak går i ett, og er symbolsk bindeledd mellom basert på naturlig buete flyttsamer og fastboende. Pomorer og russehandel Bygningene kunne også være mot Russland i 1826. Den norske Russehandelen som tok til på 1720- forbundet med en svalgang. byggevirksomheten i fylket hadde tallet, bidro til stabile økonomiske derfor et sterkt politisk mål, nemlig å forhold og førte til befolkningsvekst Kombinasjonshuset har sine røtter markere Norges krav på langs kysten av Finnmark helt frem i Karelen og Kvitsjøen. I Finnmark er landområdene lengst nord og øst. til 1917. Russere fra områdene rundt denne bygningstypen hovedsakelig Kvitsjøen dro vestover for å drive utbredt i Varanger. Husene betegnes Fastsettelsen av Finnmarks grenser handel. Disse handelsfolkene ble kalt derfor ofte som «varangerhus». mot syd og øst på 1700- og 1800-tallet pomorer. Pomorene drev i første I Varanger var det liten tilgang på endret også bosettings- og nærings- rekke byttehandel med fisk og korn. tømmer, og bygningene består derfor mønstrene i de samiske siidaene som Tømmer fra de store sagbrukene i av tømmer og never som ble ble berørt. En siida er et samisk Arkhangelsk, tjære samt never til importert fra Russland gjennom bruksfellesskap bestående av flere taktekking var også viktige varer. pomorhandelen. I tillegg ble det samarbeidende familie- eller Russisk påvirkning preger ennå i dag brukt rekved. husholdsenheter, som utnytter et deler av bygningsarven blant annet felles flyttings-, fangst- eller ressurs- gjennom den store bruken av såkalt Arkitektur som politisk manifestasjon område. Mens man tidligere hadde ”russetømmer” som var et anerkjent Den norske kulturpåvirkningen i kunnet flytte fritt mellom Norge, byggemateriale. Finnmark har vært til stede siden de Finland og Russland, måtte samene i første norske slo seg ned i landsdelen disse områdene nå velge å bli borgere Innvandring fra Finland på 11-1200 tallet. Den norske av ett av de tre landene. Dette førte til Innvandringen fra Finland til Nord- tilstedeværelsen ble etter hvert en vekst av bofaste samer på norsk Troms og Finnmark på 1800-tallet var markert gjennom bygging av en rekke side av grensen, bl.a. i de gamle stor og spesielt stor til Øst-Finnmark. offentlige bygg langs kysten og i østsamiske siidaene i Sør-Varanger. I 1860 var ca. 75 % av befolkningen grenseområdene, blant annet kirker, i Vadsø av finsk opphav, eller kvener prestegårder og andre embedsmanns- Tvangsevakueringen og nedbrenningen som de tidlige finske innvandrerne gårder. av Finnmark i 1944 gjerne blir kalt. Bosetningsmønsteret Et vesentlig kapittel i Finnmarks og byggeskikken hos finnlenderne/ Det samme bygningsmessige historie er de tyske okkupasjons- kvenene skilte seg ut fra det som var uttrykket som embedsmannsgårdene maktens evakuering og rasering av vanlig ellers i Finnmark. Boligene var kom også til å prege handelsgårdene. Finnmark og Nord-Troms under av tømmer, og våningshus og fjøs ble Grensen mellom Finnmark og tilbaketoget fra Murmanskfronten ofte bygd i ett og er derfor kalt Sverige/Finland ble fastsatt i 1751 og mot slutten av andre verdenskrig. kombinasjons hus . Væreieranlegget Hamningberg i Båtsfjord kommune. Her er tre av de fire fredete rorbuene oppført i «russertømmer», her i lerketre. Foto: Morten Thorkildsen © Foto:ThorkildsenRiksantikvaren Morten © Aksjonen pågikk fra september 1944 den hyppigst forekommende typen. stående byggverk yngre enn 1649 og til februar 1945, og den brente jords Boligene var standardiserte i formen, kulturmiljøer. taktikk ble tatt i bruk for å hindre den med enkel detaljering, gjerne malt i sovjetrussiske armé i å dra nytte av pastellfarger. Betegnelsen forskriftsfredet brukes om ressursene dit de kom. Dette innebar fredete bygninger eller anlegg som er i tvangsevakuering av befolkningen og FREDETE BYGNINGER I FINNMARK