DOCSLIB.ORG

Ressursregnskap for Reindriftsnæringen 2010-2011

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ressursregnskap for Reindriftsnæringen 2010-2011 Omslag_2010_2011:Layout 1 22.06.12 09.47 Side 1 1. APRIL 2010–31. MARS 2011 FOR REINDRIFTSÅRET RESSURSREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN – 1. APRIL 2010–31. MARS 2011MARS 2010–31. APRIL – 1. FOR REINDRIFTSNÆRINGEN RESSURSREGNSKAP Ressursregnskap for Adresse ved retur: Reindriftsforvaltningen Postboks 1104 www.reindrift.no 9504 Alta REINDRIFTSNÆRINGEN Reindriftsforvaltningen FOTO: SCANSTOCKPHOTO. TRYKK: FAGTRYKK IDÉ AS M A I 2 0 1 2 Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Ressursregnskap for reindriftsnæringen for reindriftsåret 1. april 2010 – 31. mars 2011 REINDRIFTSFORVALTNINGEN Mai 2012 11 Innhold Forord .........................................................................................................................1 1. Reindriftspolitiske målsetninger og utfordringer ...............................................2 1.1. Reindriftsloven – Internt selvstyre og bruksregler ................................................................. 2 1.2. Endringsprosesser i Vest-Finnmark og Karasjok ................................................................... 3 1.3. Resultater fra beitekartleggingen gjennomført i 2010 ............................................................ 4 1.4. Rovvilt .......................................................................................................................................... 5 1.5. Arealinngrep ................................................................................................................................ 6 2. Reintall og produksjon ..........................................................................................7 2.1. Reintall ......................................................................................................................................... 7 2.2. Kalvetilgang .............................................................................................................................. 12 2.3. Tap .............................................................................................................................................. 14 2.4. Slakteuttak og flokkstruktur .................................................................................................... 16 2.5. Produktivitet .............................................................................................................................. 20 2.6. Utvikling i slaktevekter ............................................................................................................. 22 3. Reindriftens beiter og driftsforhold ................................................................... 27 3.1. Reinens tilpasning til naturgrunnlaget ................................................................................... 27 3.2. Naturlige faktorer som påvirker beitegrunnlaget – Betingelser for bestandsvekst og ……produksjon ................................................................................................................................ 27 3.3. Metoder for beitevurdering ...................................................................................................... 31 3.4. Resultater fra beitevurderinger ............................................................................................... 32 3.5. Klimaendringer ......................................................................................................................... 36 4. Reindriftens organisering ................................................................................... 38 4.1. Reindriftens interne organisering – Siida og Baikídoallu .................................................... 39 4.2. Tradisjonelle betingelser for reindrift på vinterbeiteområdene ........................................... 40 4.3. Reindriftens beiter – organisering som allmenningsregime................................................ 42 4.4. Reindriftsloven – Internt selvstyre og bruksregler ............................................................... 43 4.5. Medvirkende forvaltning .......................................................................................................... 43 4.6. Implementering av reindriftsloven og etablering av bruksregler ........................................ 45 4.7. Bruksregler ................................................................................................................................ 45 4.8. Fordeling av siidaandeler, siidaer og reinbeitedistrikter...................................................... 46 4.9.Internasjonale avtaler om reinbeiting ...................................................................................... 48 5. Reindriftens arealer ............................................................................................. 49 5.1. Reindriftens beiter og rettsgrunnlag ...................................................................................... 49 5.2. Effekter av arealinngrep og forstyrrelser på lokal skala ...................................................... 50 5.3. Effekter av arealinngrep og forstyrrelser på regional skala................................................. 51 5.4. Akkumulerte effekter av menneskelige inngrep og forstyrrelser ........................................ 51 5.5. Anvendelse av forskningsresultater – Implikasjoner for arealplanlegging........................ 52 Vedlegg ..................................................................................................................... 53 Generelle kommentarer til næringsoversikter .............................................................................. 54 Ressursregnskapet 2010/11 Vedlegg 1 – Næringsoversikt alle områder ................................................................................... 55 Vedlegg 2 – Næringsoversikt Øst-Finnmark ................................................................................. 62 Vedlegg 3 – Næringsoversikt Vest-Finnmark ............................................................................... 74 Vedlegg 4 – Næringsoversikt Troms ............................................................................................. 86 Vedlegg 5 – Næringsoversikt Nordland ........................................................................................ 93 Vedlegg 6 – Næringsoversikt Nord-Trøndelag ............................................................................. 99 Vedlegg 7 – Næringsoversikt Sør-Trøndelag/Hedmark ............................................................. 103 Vedlegg 8 – Næringsoversikt Tamreinlagene i Sør-Norge ........................................................ 107 Vedlegg 9 – Rammebetingelser for reindriften per 31.12.2011 ................................................. 111 Ressursregnskapet 2010/11 1 Forord Reindriftsforvaltningen er et faglig forvaltningsapparat som er underlagt Landbruks- og Mat- departementet (se figur under). Reindriftsforvaltningen er sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene, og har i tillegg en rådgivende funksjon i forhold til næringen og Landbruks- og Matdepartementet. Landbruks- og Matdepartementet Seksjon for reindrift Reindriftsforvaltningen Alta Direktør Reindrifsforv. Reindriftsforv. Reindriftsforv. Reindriftsforv. Reindriftsforv. Reindriftsforv. Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Nordland Nord - Trøndelag Sør-Trønd./Hedm. Reindriftsagronomen Reindriftsagronomen Reindriftsagronomen Reindriftsagronomen Reindriftsagronomen Reindriftsagronomen ”Ressursregnskap for reindriftsnæringen” er Reindriftsforvaltningens årlige rapport om ressurs- situasjonen i næringen. Rapporten bygger for en stor del på de opplysninger som framkommer i reineiernes reindriftsmeldinger og søknader om erstatning for rovvilttap. Rapporten belyser forhold som er knyttet til beitegrunnlag, reintall, flokkstruktur, produksjon, tap, virkemidler, organisering og ressursfordeling. Vedleggsdelen omfatter næringsoversikter, både på områdenivå og distriktsnivå, samt distriktskart og oversikter over gjeldende ramme- betingelser for reindriften. Rapporten representerer et viktig grunnlagsmateriale for reindriftsforvaltningens og næringens egen ressursforvaltning. Den skal videre være et grunnlag for andre forvaltningsorganer, institusjoner og personer som berøres av reindriften og ønsker å være med og påvirke beslutningene. I tillegg til rapportering gjennom ressursregnskapet foreligger ”Totalregnskap for reindrifts- næringen” (siste utgave for regnskapsåret 2010). Totalregnskapet er en årlig rapport om den økonomiske situasjonen i næringen, utarbeidet av Økonomisk utvalg (partsoppnevnt) som grunnlag for reindriftsavtaleforhandlingene. Alta, mai 2012 Jan-Yngvar Kiel Direktør Ressursregnskapet 2010/11 2 1 Reindriftspolitiske målsetninger og utfordringer Målsetningen for reindriftspolitikken er utvikling av en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Den har sitt grunnlag i St. meld. nr. 28 (1991-92), En bærekraftig reindrift, og i Stortingets innstilling til denne meldingen. Reindriftsloven og Stortingets årlige behandling av Reindriftsavtalen er de viktigste virkemidlene for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Betydelige endringer i de seinere år gjør at reindriftsnæringen nå står overfor store utfordringer. Noen av disse utfordringene går igjen i de fleste reinbeiteområdene, mens andre har en mer regional karakter. Eksempler på utfordringer som er felles for de fleste områdene er arealinngrep og tap av rein til rovdyr. Tap av beiteland som følge av arealinngrep er trolig en av de største truslene mot
Load more

Recommended publications
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Spirituality, Tourism and Politics
    Spiritual Entrepreneurship in a Northern Landscape: Spirituality, Tourism and Politics TRUDE FONNELAND University of Tromsø Abstract A cultural turn in the economy has led to growth in what might be called ‘spiritual entrepreneurship’.1 This term refers to entrepreneurs inspired by a New Age philosophy marketing spiritual values such as ‘self-development’, ‘holism’ and ‘deep values’. To shed light on this type of enterprise, the article examines one of its practitioners; Esther Utsi at Polmakmoen Guesthouse in northern Norway. My focus is on how New Age spirituality is here localized, wrapped in local indigenous culture and landscape, and turned into a commodity with market value for both tourists and conference participants. The staging of spirituality simultaneously involves marketing a vaca- tion destination to outsiders, and is also linked to the formation of a reimagined local identity, and incorporated into the redefinition of images and dreams about the northern region. Keywords: spiritual entrepreneurship, New Age, tourism, indigenous spirituality, local reinvention Polmakmoen Guesthouse is a tourist and conference center situated on the banks of the Tana River in Norway’s northernmost county, Finnmark, often presented as the core area in Lapland and the heartland of the Sami culture. ‘Come to Tana and the fairytale is yours’ is the title of a promotional video on Polmakmoen Guesthouse’s website. Polmakmoen is here presented as a place where guests can feel at home and in a different world at one and the same time. Words such as
    [Show full text]
  • Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
    Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W.
    [Show full text]
  • The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
    The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Exploration of Patterns in Different Contexts Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen
    Exploration of patterns in different contexts Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen To cite this version: Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen. Exploration of patterns in different contexts. Eleventh Congress of the European Society for Research in Mathematics Education, Utrecht University, Feb 2019, Utrecht, Netherlands. hal-02435305 HAL Id: hal-02435305 https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-02435305 Submitted on 10 Jan 2020 HAL is a multi-disciplinary open access L’archive ouverte pluridisciplinaire HAL, est archive for the deposit and dissemination of sci- destinée au dépôt et à la diffusion de documents entific research documents, whether they are pub- scientifiques de niveau recherche, publiés ou non, lished or not. The documents may come from émanant des établissements d’enseignement et de teaching and research institutions in France or recherche français ou étrangers, des laboratoires abroad, or from public or private research centers. publics ou privés. Exploration of patterns in different contexts Anne Birgitte Fyhn1 and Lisbet Hansen2 1UiT-The Arctic University of Norway, Department of Education, Tromsø, Norway; [email protected] 2 Unjárgga oahppogáldu/Nesseby oppvekstsenter/ Unjárgga center of education, Unjárgga /Nesseby, Norway; [email protected] As part of a research project focusing on investigative approaches to mathematics, a teacher in a Sámi school created an interdisciplinary teaching unit about patterns: skiing- mathematics- Sámi language. The 1–2 grade students painted their own patterns and they created patterns using their skis and poles in the snow. The analysis shows that the students developed their rules for what constitutes a pattern when the context changed from classroom work to skis on snow.
    [Show full text]
  • Generated Data and Methodological Implications: the Case of Ethnicity Variables in 19Th Century Norwegian Censuses Thorvaldsen, Gunnar
    www.ssoar.info Changes in data collection procedures for process- generated data and methodological implications: the case of ethnicity variables in 19th century Norwegian censuses Thorvaldsen, Gunnar Veröffentlichungsversion / Published Version Zeitschriftenartikel / journal article Zur Verfügung gestellt in Kooperation mit / provided in cooperation with: GESIS - Leibniz-Institut für Sozialwissenschaften Empfohlene Zitierung / Suggested Citation: Thorvaldsen, G. (2009). Changes in data collection procedures for process-generated data and methodological implications: the case of ethnicity variables in 19th century Norwegian censuses. Historical Social Research, 34(3), 168-190. https://doi.org/10.12759/hsr.34.2009.3.168-190 Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieser Text wird unter einer CC BY Lizenz (Namensnennung) zur This document is made available under a CC BY Licence Verfügung gestellt. Nähere Auskünfte zu den CC-Lizenzen finden (Attribution). For more Information see: Sie hier: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.de Diese Version ist zitierbar unter / This version is citable under: https://nbn-resolving.org/urn:nbn:de:0168-ssoar-287227 Changes in Data Collection Procedures for Process- Generated Data and Methodological Implications. The Case of Ethnicity Variables in 19th Century Norwegian Censuses Gunnar Thorvaldsen ∗ Abstract: »Verfahren zur Harmonisierung von prozessproduzierten Variablen und methodologische Implikationen. Das Beispiel der „Ethnizität“ in norwe- gischen Volkszählungen des 19. Jahrhunderts«. This article discusses ethnic classification in the censuses in order to prepare its use as an independent vari- able in for instance demographic studies. The availability of census data and other public administrative data are increasing, also cross-nationally. In order to use these consistently in analyses, variables and categories have to remain the same over all measurement points, and the same type of person should whenever possible be classified and categorized in the same way.
    [Show full text]
  • Food in Rural Northern Norway in Relation to Sami Ethnicity: the SAMINOR 2 Clinical Survey
    Public Health Nutrition: 21(14), 2665–2677 doi:10.1017/S1368980018001374 Food in rural northern Norway in relation to Sami ethnicity: the SAMINOR 2 Clinical Survey Natalia Petrenya1,*, Guri Skeie1, Marita Melhus2 and Magritt Brustad1 1Department of Community Medicine, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway, Postboks 6050 Langnes 9037, Tromsø, Norway: 2Centre for Sami Health Research, Department of Community Medicine, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Submitted 2 January 2018: Final revision received 25 March 2018: Accepted 24 April 2018: First published online 29 May 2018 Abstract Objective: To estimate current food intake in the population of northern Norway and to investigate the impact of self-perceived Sami ethnicity and region of residence on food intake. Design: The data are part of the second cross-sectional survey of the Population- based Study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations (the SAMINOR 2 Clinical Survey, 2012–2014). Food intake was assessed by an FFQ. Ethnic and regional differences in food intake were studied by sex-specific, multivariable-adjusted quantile regression models. Setting: Ten municipalities (rural northern Norway). Subjects: Males (n 2054) and females (n 2450) aged 40–69 years (2743 non-Sami, 622 multi-ethnic Sami, 1139 Sami). Results: The diet of Sami participants contained more reindeer meat, moose meat, food made with animal blood and freshwater fish; and contained less lean fish and vegetables. In the inland region, the consumption of reindeer meat was greatest in Sami participants, followed by multi-ethnic Sami participants and non-Sami participants, who had the lowest consumption (median 25, 12 and 8 g/d, respectively).
    [Show full text]
  • Vegliste April 2021
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter.
    [Show full text]
  • 2 Climate and Streamflow Variability in the Tana River
    2 CLIMATEANDSTREAMFLOWVARIABILITY INTHETANARIVERBASIN 2.1 Introduction Changesinclimatewillultimatelyaffectriverrunoff.Sincethelasticeageclimatein NorthernFennoscandiahasfluctuatedconsiderably.Paleoecologicalevidencesuggests thatduringthemidHolocene(ca.8000-5000BP)summerswerewarmeranddrierthan today(Seppä&Hammarlund,2000).Thereappearstobeageneralcoolingtrend throughouttherestoftheHolocene,uptothe20thcentury(Eronen&Zetterberg,1996; Seppä&Birks,2002).DirectmeasurementsonclimateanddischargeinNorthern Fennoscandiaare,however,onlyavailableforthelastcentury.Leeetal.(2000)analysed dataontemperatureandprecipitationfornorthernLapland,andconcludedthata significantwarmingoccurredinthefirsthalfofthe20thcentury,whileannual precipitationhasincreasedsince1880.Fewstudieshaveanalysedlong-termtrendsin riverdischargefornorthernLapland.Hyvärinen&Leppäjärvi(1989)analysed observationsondischargeinFinland,butcouldnotfindacleartrendforriversin northernLapland.Roaldetal.(1997)reportedaslight,thoughnotsignificant,decreasing trendforriversinnorthernFinland,SwedenandnortheastNorwayovertheperiod1930- 1980.Inthischapter,dataseriesoftemperature,precipitationandriverdischargeinthe TanaBasinareanalysed,inordertoidentifythevariationsinclimateandhydrologythat occurredoverthepastcentury.Thisanalysisisprecededbyageneraldescriptionofthe studyarea. 2.2 Studyarea 2.2.1 Location TheTanaRiverBasinislocatedinthenorthernmostpartofFennoscandia(i.e. ScandinaviaandFinland,seefigure2.1),between68º28'and70º28'Nand23º30'and 28º30'E.Thecatchmentareaisapproximately16000km2,ofwhich32%belongsto
    [Show full text]