DOCSLIB.ORG

SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord. Vi anbefaler en kvote på to bjørner på deler av Varangerhalvøya i deler av Nesseby, Tana og Vadsø kommuner. Det vil si innenfor disse kommunene på Varangerhalvøya Nord for E6 mellom Varangerbotn og Skiippagurra, Nord for Varangerfjorden og øst for Tanaelva. I Troms anbefales en kvote på en bjørn i de deler av Bardu kommune som ligger utenfor forvaltningssone A for bjørn. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Finnmark Sett i lys av pågående skadesituasjoner på sau i to områder som ligger utenfor forvaltningssone A for bjørn anbefaler vi en utvidelse av lisensfellingskvoten slik at lisensfellingen videre kan benyttes som virkemiddel for å sikre uttak av skadegjørende individer så fort som mulig, og i løpet av høsten. I et område antas at to ulike bjørner er skadevoldere da begge er fotografert på viltkamera samtidig. Elgjakten er nært forestående med start 25. september, og i lisensjaktområder kan elgjegere delta i lisensjakt i sitt elgjaktfelt i elgjaktperioden. Dette vil kunne øke sannsynligheten for fellinger av de skadevoldende individene. Vi mener videre lisensjakt i skadeområdene vil kunne bidra til å øke måloppnåelsen om å felle skadevoldende bjørner i forvaltningssone B for bjørn i sau og reinbeiteområdene. Fylkesmennene disponerer en kvote på to betingede skadefellingstillatelser på bjørn. Av fire kommuner som har hatt tap til bjørn i Finnmark, har en kommune kommunalt fellingslag. Vi ser at i kommuner uten kommunale skadefelllingslag vil deltakelse i skadefelling skje noe sporadisk da deltakelse skjer uten godtgjørelse. I Neiden i Sør- Varanger har nok dette medført at det jaktes i lisensfelling fremfor at man har søkt om videreføring av skadefellingstillatelse. Vi tror det faktum at skadefellingsjegere ikke får beholde kjøtt eller skinn ved skadefelling, er medvirkende årsak til at lisensfelling blir mer aktuelt i områder uten kommunale skadefellingslag. Troms Sett i lys av tap til bjørn i Bergkletten i Årnes i Bardu sankelag i Troms utenfor forvaltningssone A anbefales her at lisensjakten fortsetter nært skadeområdet, og Bardu kommune er naturlig avgrensning. Fellingene i Finnmark har hatt liten betydning for skadepotensialet her. Om det skulle oppstå bjørneskader i helt nye områder i forvaltningssone B i de to fylkene, vurderer vi skadefelling som et aktuelt virkemiddel fremfor å endre kvote og fellingsområder flere ganger. Hittil har det ikke vært praksis for å endre fellingsområder i løpet av lisensjakten om behov skulle oppstå, vi ser imidlertid ikke noen hindringer at praksis endres, etter samråd mellom Rovviltnemnd og Miljødirektoratet. Bakgrunn Vi viser til protokoll fra rovviltnemndsmøte 9.6.2015 med anmodning overfor Miljødirektoratet om å åpne for lisensjakt på bjørn hvor vedtak lyder; Troms: « Det anbefales ikke å åpne for jakt i A-området i Troms. Det anbefales en kvote på to – 2- bjørn i b-området i Troms. Finnmark: Det anbefales ikke å åpne for jakt i A-områdene i Finnmark. Det anbefales en kvote på fire -4- bjørn i B-området i Finnmark, hvorav inntil en binne. Jakten stoppes i Finnmark når bjørnekvoten er nådd. Bjørnebinner med unger som opptres sammen bør unntas fra tillatelsen. Sekretariatet understreker at anbefalning om kvote ble gitt på bakgrunn av historisk kunnskap om hvor bjørn oftest gjør skade på sau. Sommeren 2013 og 2014 var det ikke tilfeller med bjørn som tok sau i Finnmark. Sommeren 2015 har sannsynligvis to bjørner som ferdes til dels i lag, tatt sau i Nesseby og Tana kommuner og skadene er omfattende og pågår fortsatt. I tillegg er det minst en bjørn i Neiden som gjør skade på sau. Miljødirektoratet åpnet 20.8.2015 for en lisensjaktkvote på tre bjørner i region 8. 1.4. Region 8 – Finnmark og Troms; 3 bjørner innenfor deler av Finnmark og Troms, hvorav inntil 1 bjørn innenfor deler av Troms, og inntil 1 binne. Finnmark: De delene av Sør-Varanger kommune som ligger i B-området, de deler av Karasjok og Kautokeino kommuner som ligger i B-området og kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Gamvik, Lebesby, Porsanger, Alta og Kvalsund. Troms: Innenfor B-området i Troms fylke. Fellingsområdet omfatter kommunene Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu, Sørreisa, Dyrøy (fastlandet), Lenvik (fastlandet), Målselv, Balsfjord, Tromsø, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. Resultat av lisensjakten Den 29.08 ble en hannbjørn felt i Polmak, og den 31.08 ble jakten stoppet i begge fylker etter at en liten binne ble felt på ettermiddagen 30.08 nær grensen til A- området for bjørn i Sør-Varanger kommune. Lisensjakten begynner nå å få noe oppslutning i regionen og de to felte bjørnene viser at lisensjegere klarer å felle bjørn årlig i regionen, selv uten snø på bakken. En utvidet lisensfellingskvote styrt til skadeområdene, vil rette jakten mot individer som gjør skade og vil støtte opp om lisensjakten som et viktig regulerende og skadeforebyggende virkemiddel i forvaltningssone B. Forvaltningen arbeider for at interessen og kompetansen hos jegerstanden skal øke og bli bedre, og bruk av lisensfellingsordningen basert på aktuell kunnskap om skadeområder vil bidra til å opprettholde interessen for lisensfellingsordningen i regionen. Pågående lisensfelling i skadeområdene vil øke sannsynlighet for felling, eventuelt i kombinasjon med målrettede skadefellingsforsøk og vil sannsynligvis minske behovet for ekstraordinære forvaltningstiltak som uttak i hiperioden eller uttak på vårsnø. Hannbjørn felt i Polmak i Tana kommune og ved brannfjellet i Sør-Varanger kommune. Skravert område er forvaltningssone A for bjørn. Skadeområde i Troms Bjørnedrepte sauer i Troms i sommer. 13 sau er antatt/ dokumentert drept av bjørn i bardu kommune. Skadeområder i Finnmark Neiden i Sør-Varanger kommune Bjørnedrepte sauer i Neiden i sommer. 14 sau og lam var antatt/ dokumentert drept av bjørn i Neiden per 31.08.2015. I tillegg kommer en rekke kadaver med usikker dødsårsak i skadeområdet. Tana og Nesseby kommuner Bjørnedrepte sauer i Tana og Nesseby kommuner i sommer. I perioden 08.6 til 22.8 er det antatt/ dokumentert drept 31 sau av bjørn i Nesseby kommune i Klubbvik beitelag, i tillegg har 14 usikker dødsårsak, en er dokumentert drept av gaupe, og to lam er drept av kongeørn. I tillegg kommer et stort antall kadaver som er funnet som ikke er registrert i rovbasen enda, hvorav mange er søyer. I og med at viktigste skadevolder er kjent i området er det gjort avtale om at bønder ved kadaverfunn tar bilde av kadaveret og posisjon for senere å levere til Naturoppsynet. Beitelagsleder opplyser om at kavadermengden i skadeperioden har passert 60 sau og lam. Siste nytt per 31.08 er at det ble funnet 6 kadaver som nylig var drept av bjørn 30-31.08. Det er innvilget en skadefellingstillatelse på to bjørner til Nesseby kommunale skadefellingslag som gjelder til og med fredag 4. september i deler av Nesseby og Vadsø kommuner. Rovviltnemnda i Region 8 Troms og Finnmark Spørsmål i saken kan rettes til leder i rovviltnemnda John Karlsen. Spørsmål om situasjon i de ulike skadeområder kan rettes til Fylkesmannen i Finnmark/ Troms. .
Load more

Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
    [Show full text]
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Spirituality, Tourism and Politics
    Spiritual Entrepreneurship in a Northern Landscape: Spirituality, Tourism and Politics TRUDE FONNELAND University of Tromsø Abstract A cultural turn in the economy has led to growth in what might be called ‘spiritual entrepreneurship’.1 This term refers to entrepreneurs inspired by a New Age philosophy marketing spiritual values such as ‘self-development’, ‘holism’ and ‘deep values’. To shed light on this type of enterprise, the article examines one of its practitioners; Esther Utsi at Polmakmoen Guesthouse in northern Norway. My focus is on how New Age spirituality is here localized, wrapped in local indigenous culture and landscape, and turned into a commodity with market value for both tourists and conference participants. The staging of spirituality simultaneously involves marketing a vaca- tion destination to outsiders, and is also linked to the formation of a reimagined local identity, and incorporated into the redefinition of images and dreams about the northern region. Keywords: spiritual entrepreneurship, New Age, tourism, indigenous spirituality, local reinvention Polmakmoen Guesthouse is a tourist and conference center situated on the banks of the Tana River in Norway’s northernmost county, Finnmark, often presented as the core area in Lapland and the heartland of the Sami culture. ‘Come to Tana and the fairytale is yours’ is the title of a promotional video on Polmakmoen Guesthouse’s website. Polmakmoen is here presented as a place where guests can feel at home and in a different world at one and the same time. Words such as
    [Show full text]
  • Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
    Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W.
    [Show full text]
  • The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
    The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Exploration of Patterns in Different Contexts Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen
    Exploration of patterns in different contexts Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen To cite this version: Anne Birgitte Fyhn, Lisbet Hansen. Exploration of patterns in different contexts. Eleventh Congress of the European Society for Research in Mathematics Education, Utrecht University, Feb 2019, Utrecht, Netherlands. hal-02435305 HAL Id: hal-02435305 https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-02435305 Submitted on 10 Jan 2020 HAL is a multi-disciplinary open access L’archive ouverte pluridisciplinaire HAL, est archive for the deposit and dissemination of sci- destinée au dépôt et à la diffusion de documents entific research documents, whether they are pub- scientifiques de niveau recherche, publiés ou non, lished or not. The documents may come from émanant des établissements d’enseignement et de teaching and research institutions in France or recherche français ou étrangers, des laboratoires abroad, or from public or private research centers. publics ou privés. Exploration of patterns in different contexts Anne Birgitte Fyhn1 and Lisbet Hansen2 1UiT-The Arctic University of Norway, Department of Education, Tromsø, Norway; [email protected] 2 Unjárgga oahppogáldu/Nesseby oppvekstsenter/ Unjárgga center of education, Unjárgga /Nesseby, Norway; [email protected] As part of a research project focusing on investigative approaches to mathematics, a teacher in a Sámi school created an interdisciplinary teaching unit about patterns: skiing- mathematics- Sámi language. The 1–2 grade students painted their own patterns and they created patterns using their skis and poles in the snow. The analysis shows that the students developed their rules for what constitutes a pattern when the context changed from classroom work to skis on snow.
    [Show full text]
  • Generated Data and Methodological Implications: the Case of Ethnicity Variables in 19Th Century Norwegian Censuses Thorvaldsen, Gunnar
    www.ssoar.info Changes in data collection procedures for process- generated data and methodological implications: the case of ethnicity variables in 19th century Norwegian censuses Thorvaldsen, Gunnar Veröffentlichungsversion / Published Version Zeitschriftenartikel / journal article Zur Verfügung gestellt in Kooperation mit / provided in cooperation with: GESIS - Leibniz-Institut für Sozialwissenschaften Empfohlene Zitierung / Suggested Citation: Thorvaldsen, G. (2009). Changes in data collection procedures for process-generated data and methodological implications: the case of ethnicity variables in 19th century Norwegian censuses. Historical Social Research, 34(3), 168-190. https://doi.org/10.12759/hsr.34.2009.3.168-190 Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieser Text wird unter einer CC BY Lizenz (Namensnennung) zur This document is made available under a CC BY Licence Verfügung gestellt. Nähere Auskünfte zu den CC-Lizenzen finden (Attribution). For more Information see: Sie hier: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.de Diese Version ist zitierbar unter / This version is citable under: https://nbn-resolving.org/urn:nbn:de:0168-ssoar-287227 Changes in Data Collection Procedures for Process- Generated Data and Methodological Implications. The Case of Ethnicity Variables in 19th Century Norwegian Censuses Gunnar Thorvaldsen ∗ Abstract: »Verfahren zur Harmonisierung von prozessproduzierten Variablen und methodologische Implikationen. Das Beispiel der „Ethnizität“ in norwe- gischen Volkszählungen des 19. Jahrhunderts«. This article discusses ethnic classification in the censuses in order to prepare its use as an independent vari- able in for instance demographic studies. The availability of census data and other public administrative data are increasing, also cross-nationally. In order to use these consistently in analyses, variables and categories have to remain the same over all measurement points, and the same type of person should whenever possible be classified and categorized in the same way.
    [Show full text]
  • Food in Rural Northern Norway in Relation to Sami Ethnicity: the SAMINOR 2 Clinical Survey
    Public Health Nutrition: 21(14), 2665–2677 doi:10.1017/S1368980018001374 Food in rural northern Norway in relation to Sami ethnicity: the SAMINOR 2 Clinical Survey Natalia Petrenya1,*, Guri Skeie1, Marita Melhus2 and Magritt Brustad1 1Department of Community Medicine, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway, Postboks 6050 Langnes 9037, Tromsø, Norway: 2Centre for Sami Health Research, Department of Community Medicine, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Submitted 2 January 2018: Final revision received 25 March 2018: Accepted 24 April 2018: First published online 29 May 2018 Abstract Objective: To estimate current food intake in the population of northern Norway and to investigate the impact of self-perceived Sami ethnicity and region of residence on food intake. Design: The data are part of the second cross-sectional survey of the Population- based Study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations (the SAMINOR 2 Clinical Survey, 2012–2014). Food intake was assessed by an FFQ. Ethnic and regional differences in food intake were studied by sex-specific, multivariable-adjusted quantile regression models. Setting: Ten municipalities (rural northern Norway). Subjects: Males (n 2054) and females (n 2450) aged 40–69 years (2743 non-Sami, 622 multi-ethnic Sami, 1139 Sami). Results: The diet of Sami participants contained more reindeer meat, moose meat, food made with animal blood and freshwater fish; and contained less lean fish and vegetables. In the inland region, the consumption of reindeer meat was greatest in Sami participants, followed by multi-ethnic Sami participants and non-Sami participants, who had the lowest consumption (median 25, 12 and 8 g/d, respectively).
    [Show full text]
  • Downloaded From
    Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger Miller, B.H. Citation Miller, B. H. (2007, June 20). Connecting and correcting : a case study of Sami healers in Porsanger. CNWS/LDS Publications. CNWS Publicaties, Leiden. Retrieved from https://hdl.handle.net/1887/12088 Version: Corrected Publisher’s Version Licence agreement concerning inclusion of doctoral License: thesis in the Institutional Repository of the University of Leiden Downloaded from: https://hdl.handle.net/1887/12088 Note: To cite this publication please use the final published version (if applicable). Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger Proefschrift ter verkrijging van de graad van Doctor aan de Universitet Leiden, op gezag van Rector Magnificus prof.mr. P.F. van der Heijden, volgens besluit van het College voor Promoties te verdedigen op woensdag 20 juni 2007 klokke 16.15 uur door Barbara Helen Miller geboren te Oconomowoc, Wisconsin, USA in 1949 Promotiecommissie: Promotor: Prof. Dr. J.G. Oosten Referent: Mw. Dr. N.J.M. Zorgdrager Overige leden: Prof. Dr. P.J. Pels Prof. Dr. P.J.M. Nas Mw. Dr. S.W.J. Luning Connecting and Correcting A Case Study of Sami Healers in Porsanger CNWS Publications Leiden CNWS Publications, Vol. 151 CNWS publishes books and journals which advance scholarly research in Asian, African and Amerindian Studies. CNWS Publications is part of the Research School of Asian, African and Amerindian Studies (CNWS) at Leiden University, The Netherlands. All correspondence should be addressed to: CNWS Publications c/o Research School CNWS Leiden University PO Box 9515, 2300 RA Leiden The Netherlands.
    [Show full text]