DOCSLIB.ORG

Status of the River Tana Salmon Populations

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Status of the River Tana Salmon Populations STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ....................................................................................................................... 31 5.2.2 Natural variation ........................................................................................................... 36 5.2.3 Increased tourist angling ............................................................................................... 37 5.2.4 Decreased number of gillnets ....................................................................................... 37 6 Threat factors ................................................................................................................................ 38 6.1 Gyrodactylus salaris .............................................................................................................. 38 6.2 Proliferative kidney disease .................................................................................................. 38 6.3 Cottus gobio .......................................................................................................................... 38 6.4 Escaped farmed salmon ........................................................................................................ 39 6.5 Water quality ........................................................................................................................ 40 6.6 Overexploitation ................................................................................................................... 40 6.7 Paralithodes camchaticus ..................................................................................................... 44 7 Stock monitoring ........................................................................................................................... 45 7.1 Catch sampling ...................................................................................................................... 45 7.2 Monitoring of the main stem mixed-stock fishery ............................................................... 45 7.3 Fish counting ......................................................................................................................... 49 7.4 Juvenile monitoring............................................................................................................... 50 8 Research projects .......................................................................................................................... 52 8.1 Kolarctic Salmon.................................................................................................................... 52 8.2 Fisheries Evolutionary Genomics: Tana salmon as a model system ..................................... 52 8.3 PIT-tagging of juvenile salmon in small streams ................................................................... 53 8.4 Biology and exploitation of sea trout.................................................................................... 56 8.5 Development in the use of stationary gear in Tana .............................................................. 57 9 Stock status evaluation ................................................................................................................. 60 9.1 How to evaluate stock status? .............................................................................................. 60 9.2 Salmon production and spawning targets ............................................................................ 60 9.3 A procedure for target-based stock evaluation .................................................................... 63 9.4 Explanation of terms (glossary) ............................................................................................ 67 9.5 Tributary-specific stock evaluation ....................................................................................... 68 9.5.1 Máskejohka ................................................................................................................... 68 9.5.2 Lákšjohka ....................................................................................................................... 70 9.5.3 Válljohka ........................................................................................................................ 73 9.5.4 Iešjohka ......................................................................................................................... 74 9.5.5 Kárášjohka ..................................................................................................................... 76 9.6 The importance of spawning target attainment ................................................................... 78 9.7 Tana stocks vs. neighbouring rivers ...................................................................................... 80 9.8 The unique problem of sequential accumulated exploitation.............................................. 81 9.9 Management recommendations in light of the stock status ................................................ 83 9.10 Management evaluation in light of the stock status ............................................................ 85 10 Monitoring and research needs ................................................................................................ 88 10.1 Long-term monitoring recommendations ............................................................................ 89 10.1.1 Fish counting ................................................................................................................. 90 10.1.2 Catch samples ............................................................................................................... 91 10.1.3 Stock identification ....................................................................................................... 91 10.1.4 Juvenile production ....................................................................................................... 92 10.2 Short-term monitoring recommendations for 2012 ............................................................. 93 10.3 Other research needs............................................................................................................ 93 11 References ................................................................................................................................ 94 Tana research & monitoring group, report 1-2012 4 1 Summary The Group and its mandate The permanent monitoring and research group was formally appointed in 2010 by the Ministry of Agriculture and Forestry in Finland and the Ministry of Environment in Norway, based on the Memorandum of Understanding signed in February 2010. Among other points defined in its mandate, the Group should deliver annual reports on the status of the salmon stocks, evaluate their management, and give advice on relevant monitoring and research. This is the first report of the group. The Tana, its salmon stocks and fisheries The subarctic River Tana forms the border between northernmost Norway and Finland. The river drains an area of 16 386 km2 consisting of a multitude of small and large tributaries, most of which (>1 200km) are readily accessible for ascending salmon. The river Tana is also one of the few remaining large river systems that still support abundant Atlantic salmon stocks with little or no human impact to the system, except for fishing. Tana today supports the largest wild stock of Atlantic salmon in the world, with annual river catches fluctuating between 70 and 250 tonnes, equivalent to an average of 30-50 000 salmon being harvested annually. The total salmon stock with a minimum of 30 different populations consists of a wide variety of life histories. The sea-age groups are ranging from one-sea-winter to five-sea-winter salmon, with various types of previously spawned fish. Proportion of escaped farm fish in the Tana salmon catches has so far been very low, although their proportion after the fishing season is not known (with some few exceptions). The riverine salmon fisheries in Tana include net fishing methods such as weir, gill net, seine and drift
Load more

Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
    [Show full text]
  • Endring Av Tillatelse Til Landing Med Helikopter I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Bongo / Hætta / Sokki siida v/ Mikkel Per Bongo Stornes 9520 KAUTOKEINO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/2326 10.06.2016 Ark 432.3 Saksbehandler/direkte telefon: Jan Erik Knutsen - 78 95 03 14 Endring av tillatelse til landing med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark Vi viser til brev datert 25. mai 2016, vårt saksnummer 2016/2326, hvor Bongo/Hætta/Sokki siida v/Mikkel Per Bongo ble innvilget tillatelse til to landinger med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Tillatelsen ble avgrenset til tidsrommet 23. mai – 10. juni 2016. Søker kontaktet Fylkesmannen på telefon den 8. juni, hvor han informerte om at de ikke fikk gjennomført flyvningene før 10. juni på grunn av at det ikke har vært mulig å få tak i helikopter. De tar imidlertid sikte på å få gjennomført det i løpet av uke 24. Fylkesmannen viser til vurderingene som fremgår av vedlagte vedtak av 25. mai 2016. Formålet og forutsetningene for tillatelsen er fortsatt de samme. I og med at tillatelsen ikke er benyttet vurderer Fylkesmannen at endring av dato kun utgjør en mindre endring av gjeldende tillatelse. Fylkesmannen vedtar på den bakgrunn å endre tillatelsen slik at den er gyldig til og med 30. juni 2016. Vedtaket gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 første ledd første alternativ. For øvrig gjelder de vilkår og forutsetninger som fremgår i brev av 25. mai 2016. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forvaltningsloven § 32.
    [Show full text]
  • Second World War As a Trigger for Transcultural Changes Among Sámi People in Finland
    Acta Borealia A Nordic Journal of Circumpolar Societies ISSN: 0800-3831 (Print) 1503-111X (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/sabo20 Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland Veli-Pekka Lehtola To cite this article: Veli-Pekka Lehtola (2015) Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland, Acta Borealia, 32:2, 125-147, DOI: 10.1080/08003831.2015.1089673 To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2015.1089673 Published online: 07 Oct 2015. Submit your article to this journal Article views: 22 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sabo20 Download by: [Oulu University Library] Date: 23 November 2015, At: 04:24 ACTA BOREALIA, 2015 VOL. 32, NO. 2, 125–147 http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2015.1089673 Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland Veli-Pekka Lehtola Giellagas Institute, University of Oulu, Oulu, Finland ABSTRACT ARTICLE HISTORY The article analyses the consequences of the Lapland War (1944– Received 28 October 2014 45) and the reconstruction period (1945–52) for the Sámi society Revised 25 February 2015 in Finnish Lapland, and provides some comparisons to the Accepted 24 July 2015 situation in Norway. Reconstructing the devastated Lapland KEYWORDS meant powerful and rapid changes that ranged from novelties Sámi history; Finnish Lapland; of material culture to increasing Finnish ideals, from a Lapland War; reconstruction transition in the way of life to an assimilation process.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
    [Show full text]
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Development in the Pink Salmon Catches in the Transboundary Rivers
    Development in the Pink salmon catches in the transboundary rivers of Tana and Neiden-in Norway and Finland Niemelä, Hassinen, Johansen, Kuusela, Länsman, Haantie, Kylmäaho • Who can identify pink and Atlantic salmon • Feelings against pink salmon • First catches in the history • Distribution in the River Tana watershed • Total catches in the rivers Tana and Neiden • Timing of the catches • Ecology ©© NaturalNatural ResourcesResources InstituteInstitute FinlandFinland To recognize silvery pink salmon might be difficult for tourist fishermen or even for some local fishermen early in the summer 2 6.2.2018 © Natural Resources Institute Finland In the second half of July and especially in August fishermen have no problem to distinguish Atlantic salmon and Pacific salmon in the catches 3 6.2.2018 © Natural Resources Institute Finland Fishermen do not like this new fish species in their catches especially in the end of July and August. Why? 4 6.2.2018 © Natural Resources Institute Finland Why not pink salmon in the catches? • Local fishermen are not get used to catch other species than salmon and seatrout • Tourist fishermen have payed a lot of money to catch silvery Atlantic salmon • Local fishermen catching Atlantic salmon with gillnets and weirs have an opinion that pink salmon in their fishing gears are scaring the real target, Atlantic salmon, away. Does this scaring help Atlantic salmon to avoid to be caught with traditional fishing methods? • In rod fishing from shore and boat pink salmon is disturbing the real Atlantic salmon fishery.
    [Show full text]
  • The Horseshoe of Fennoscandia, Norway, Rein Midteng
    The Horseshoe of Fennoscandia-A corridor for the long term survival of old-growth forest dependent species in Norway, Sweden and Finland. Rein Midteng, Asplan Viak. Norway. [email protected] 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? 2. What is its ecologial function? 3. Which subparts does it consist of? 4.Transboundary zones 5. How continuous and broad is the Horseshoe? 6. Key regions and areas in need of protection 7. Futher emphazis Un-protected old-growth forest in Pasvik 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? • Its a more or less continously corridor of old-growth forests from southern Finland/southeast Karealia to southern Norway/Sweden. • It consists of four subparts that are connected as a whole. These four subparts are although presented individually. In addition, it exists so called transboundary zones, which are “green” corridors with mostly continuously old-growth forests that stretch out from the Horseshoe. • Old-growth forests dominate the Horseshoe while in the rest of Fennoscandia culture forests dominate. • It consist of both protected and unprotected old-growth forests. • It includes a great variation of vegetationzones and foresttypes. • It is of major importance in the implementation of the Nagaya goals • It is of major importance for the preservation of old-growth forest species in Norway, Sweden, Finland and probably also in some parts of Russia. 2. What is its (ecologial) function? • It is a migrationzone east-west (since the last ice age), and the Fennoscandinavian countries share therefore to a large extent the same flora and fauna as Russia (low level of endemism). • It provides an exchange of species, individuals and genes to and forth in the Horseshoe.
    [Show full text]
  • DRAINAGE BASINS of the WHITE SEA, BARENTS SEA and KARA SEA Chapter 1
    38 DRAINAGE BASINS OF THE WHITE SEA, BARENTS SEA AND KARA SEA Chapter 1 WHITE SEA, BARENTS SEA AND KARA SEA 39 41 OULANKA RIVER BASIN 42 TULOMA RIVER BASIN 44 JAKOBSELV RIVER BASIN 44 PAATSJOKI RIVER BASIN 45 LAKE INARI 47 NÄATAMÖ RIVER BASIN 47 TENO RIVER BASIN 49 YENISEY RIVER BASIN 51 OB RIVER BASIN Chapter 1 40 WHITE SEA, BARENT SEA AND KARA SEA This chapter deals with major transboundary rivers discharging into the White Sea, the Barents Sea and the Kara Sea and their major transboundary tributaries. It also includes lakes located within the basins of these seas. TRANSBOUNDARY WATERS IN THE BASINS OF THE BARENTS SEA, THE WHITE SEA AND THE KARA SEA Basin/sub-basin(s) Total area (km2) Recipient Riparian countries Lakes in the basin Oulanka …1 White Sea FI, RU … Kola Fjord > Tuloma 21,140 FI, RU … Barents Sea Jacobselv 400 Barents Sea NO, RU … Paatsjoki 18,403 Barents Sea FI, NO, RU Lake Inari Näätämö 2,962 Barents Sea FI, NO, RU … Teno 16,386 Barents Sea FI, NO … Yenisey 2,580,000 Kara Sea MN, RU … Lake Baikal > - Selenga 447,000 Angara > Yenisey > MN, RU Kara Sea Ob 2,972,493 Kara Sea CN, KZ, MN, RU - Irtysh 1,643,000 Ob CN, KZ, MN, RU - Tobol 426,000 Irtysh KZ, RU - Ishim 176,000 Irtysh KZ, RU 1 5,566 km2 to Lake Paanajärvi and 18,800 km2 to the White Sea. Chapter 1 WHITE SEA, BARENTS SEA AND KARA SEA 41 OULANKA RIVER BASIN1 Finland (upstream country) and the Russian Federation (downstream country) share the basin of the Oulanka River.
    [Show full text]
  • Salmon Sans Borders
    Scandinavia TRADITIONAL FISHING Salmon Sans Borders Fishing for salmon along the Deatnu or Tana river has long been fundamental to the culture of the indigenous Sámi people along the Finland-Norway border ishing for salmon (Salmo Danish-Norwegian jurisdiction. This salar) along the over 200-km had consequences for the territorial Fwatercourse on the border of division of the Tana river valley too. Finland and Norway, called Deatnu From then until the present border (in the Sámi language) or Tana (in was drawn in 1751, Denmark-Norway Norwegian), has been going on for at had exclusive jurisdiction over the least 7,000 to 8,000 years, or for as long lowest 30-40 km of the river. Juridical as human existence after the last Ice and clerical jurisdiction over the rest Age. The Tana river valley is situated in of the valley belonged to the Swedish an area in which the Sámi are the oldest realm. But the Sámi still had to pay known ethnic group. Sámi culture, as taxes to Denmark-Norway. it exists in northern Scandinavia and Until 1809, Finland belonged to 4 the northwestern parts of Russia, is at Sweden. Then it became a Grand Duchy least 2,000 to 3,000 years old. Salmon under the Russian Tsar. The border fishing remains a fundamental part along the Tana watercourse became the of Sámi culture on both sides of the border between Finland and Norway. Finland-Norway border. Neither this change, nor the separation The first written sources from this of Norway from Denmark in 1814 river district date to the end of the 16th and its union with Sweden, had any century.
    [Show full text]
  • Action Plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028
    Action plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028 2019 Action plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028 Date: 31.1.2019 Authors: Kalske, T., Tervo, R., Kollstrøm, R., Polikarpova, N. and Trusova, M. Cover photo: Young generation of birders and environmentalists looking into the future (Pasvik Zapovednik, О. Кrotova) The Trilateral Advisory Board: FIN Metsähallitus, Parks & Wildlife Finland Centre for Economic Development, Transport and the Environments in Lapland (Lapland ELY-centre) Inari Municipality NOR Office of the Finnmark County Governor Øvre Pasvik National Park Board Sør-Varanger Municipality RUS Pasvik Zapovednik Pechenga District Municipality Nikel Local Municipality Ministry of Natural Resource and Ecology of the Murmansk region Ministry of Economic Development of the Murmansk region, Tourism division Observers: WWF Barents Office Russia, NIBIO Svanhovd Norway Contacts: FINLAND NORWAY Metsähallitus, Parks & Wildlife Finland Troms and Finnmark County Governor Ivalo Customer Service Tel. +47 789 50 300 Tel. +358 205 64 7701 [email protected] [email protected] Northern Lapland Nature Centre Siida RUSSIA Tel. +358 205 64 7740 Pasvik State Nature Reserve [email protected] (Pasvik Zapovednik) Tel./fax: +7 815 54 5 07 00 [email protected] (Nikel) [email protected] (Rajakoski) 2 Action Plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028 3 Preface In this 10-year Action Plan for the Pasvik-Inari Trilateral Park, we present the background of the long-lasting nature protection and management cooperation, our mutual vision and mission, as well as the concrete development ideas of the cooperation for the next decade. The plan is considered as an advisory plan focusing on common long-term guidance and cooperation.
    [Show full text]