Troms Og Finnmark
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene. -
3. Forskriftsprosess Og Utredninger
FORSKRIFT OM SNØSKUTERLØYPER STORFJORD KOMMUNE, TROMS OG FINNMARK FYLKE PROSJEKT: 10216762 - STORFJORD SNØSKUTERLØYPER KONVERTERING AV FORSKRIFT OM SNØSKUTERLØYPER, STORFJORD KOMMUNE, TROMS OG FINNMARK FYLKE 3. FORSKRIFTSPROSESS OG UTREDNINGER DATO STATUS 30.10.2020 Høring og offentlig ettersyn 05 - 10 - repo001.docx 2015 repo001.docx Forord Rapporten er en beskrivelse av forskriftprosesse og utredninger med sikte på konvertering av Storfjord kommunes forskrift om snøskuterløyper til gjeldende regelverk hjemlet i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) §4a. Storfjord er en av komunene i Nord-Troms som gjenom mange år har hatt løyper fastsatt av Fylkesmannen med hjemmel i motorferdselloven §5 tredje ledd, som er en særregel for kommunene i Nord-Troms og Finnamrk. Løypene i Storfjord vurderes med sikte på vedtak etter det nye regelverket som fulgte ved endring av motorferdselloven 19.06.2015. Sweco Norge AS er engasjert i arbeidet med å bistå i utredningen av hensynene kommunen plikter å ta iht. bestemmelsene i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (motorferdselforskriften) §4a. Storfjord kommune er gjennom prosessen ansvarlige for saksgangen som følger forvaltningsloven kapittel VII. De presenterte utredningene er med på å danne grunnlag for kommunens vedtak om videreføing av snøskuterløyper under gjeldende hjemmelsgrunnlag. Intensjonen bak arbeidet er å legge til rette for videreføring av dagens tilbud med snøskuterløyper. Kommunen ved Storfjord kommestyre har på bakgrunn av registrert bruk og stor interesse for løypene tilrettelagt for en forskriftprosess som ble oppstartvarslet 29.04.2020. Beslutningsgrunnlaget sendes på høring og saken søkes så godt som mulig belyst for berørte partrer, interessenter og innbyggerne forøvrig. Saksgrunlaget er sammensatt av følgende dokumenter. -
I Balsfjord Kommune
Offentlig informasjon UT PÅ TUR I BALSFJORD KOMMUNE Utgiver: Balsfjord og omegn turlag i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd Redaktør: Ishavskysten friluftsråd Layout: Fagtrykk Ide AS Trykk: Rådhustrykk i Tromsø Forsidefoto: Helmer Hemmingsen ved Gjømmerdalsbreen. Foto: Bent Svinnung Øvrige foto: Anna Rosén, Ann Tove Ulriksen, Bent Svinnung, Eivind Hemmingsen, Gunn M. Grønnås, Gerd Løvli, Guri Anne Ryeng-Berglund, Geir Arne Simonsen, Irene Skoglund, Leif-Petter Lieng, Maja Sjöskog Kvalvik, Natalia Nemytova, Svein Olav Pedersen, Tine Marie Valbjørn Hagelin og Tine Stormo. Kontakt: Balsfjord og omegn turlag: [email protected]. Ishavskysten friluftsråd: [email protected] Nettside: Balsfjord og omegn turlag: www.balsfjord.dnt.no. Ishavskysten friluftsråd: www.ishavskysten.no. Facebook: Søk på Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd Turheftet er et samarbeid mellom Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd. Heftet er støttet av Troms Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Ishavskysten friluftsråd. Utarbeidelsen av heftet hadde ikke vært mulig uten mange timer dugnadsarbeid lagt ned av Balsfjord og omegn turlag. Heftet er trykket i 2018. 2 VELKOMMEN TIL BALSFJORD! Balsfjord kommune er en variert kommune og full av muligheter og fristelser til deg som vil ut og oppleve nordnorsk natur på sitt beste, enten det er til lands el- ler til vanns, høyt eller lavt, bratt eller flatt. Kommunen strekker seg over et område på 1493 kvadratkilometer, og kommunens langstrakte form gjør at de klimatiske forhold varierer mye fra kysten til innlandet. Landska- pet varierer fra flatt, fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, hvor de høyeste tindene når drøyt 1500 moh. Foto: Gunn Grønnås Foto: I dette heftet finnes inspirasjon til turer for alle som liker å nyte fjellet - barn, unge og gamle, spreke og nybegynnere. -
Finnmark 1/99 Emne 03.04
Januarfebruar oges oisiee saisikk Regionalstatistikk 1/99 imak uiko e 3 Økoomisk sosiae, ke 3 • egisee e aeiseige og ▪ esoe å aeismakesiak, s kaa 8 og åsgeomsi 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, auaoeme 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, 8 dl bljnr tndt dbr 8 ASS 080428 Ol osoks 8 e .0 Oso .: 22 86 4 00 Knvnr osoks 260 220 Kogsige .: 62 88 0 00 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 økonomisk sosialhjelp 1997 1997 har alle kommuner unntatt Sør-Varanger levert oppgaver over mottakere av økonomisk sosialhjelp. For Sør-Varanger er det benyttet tall fra året for. Tabell 1 fordeler sosialhjelpstilfellene etter seks ulike familietyper: Enslige menn og kvinner uten barn under 18 år; enslige menn og kvinner med barn under 18 år; og par med og uten barn under 18 år (i par inngir både ektepar og samboerpar). Stønadstilfeller pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folketallet ved utgangen av kalenderåret. Tabell 2 oppgir verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp både totalt og fordelt på bidrag og lin. Beregningen av gjennomsnittlig stønadsbeløp pr. år er gjort med utgangspunkt i klienter hvor stønadsbeløpet er oppgitt. I enkelte tilfeller er det registrert sosialhjelpsmottalcere i statistikken uten at stønadsbeløpet er oppgitt. Det er derfor ikke alltid at antall stønadstilfeller i tabell 1 dividert på totalt utbetalt stønad i tabell 2, gir det gjennomsnittlige stønadsbeløpet som er oppgitt for kommunen. Tabell 3 gir en fylkesvis oversikt over antall årsverk i sosialtjenesten ved utgangen av 1997. Søasiee pr. i iyggee Geomsiig soaseø ee ae ee ae MI1111111 imak imak 111111191 ao aø asø asø amme rfes ammees Guoageaiu Guoageaiu Kauokeio Kauokeio Aa Aa oa oa asik asik Kasu Kasu Måsøy Måsøy oka oka osage osage Kaasoka Kaasok Kaasoka Kaasok eesy eesy Gamik Gamik eieåg eeåg eau aa eau aa Uaga essey Uaga essey åso åso Søaage Søaage 0 0 20 0 40 0 60 0 80 0 0000 20000 0000 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 1. -
Fylkesmannen I Troms Og Finnmark
Vår dato: Vår ref: 20.06.2019 2019/5959 Deres dato: Deres ref: 12.04.19 2017/484-143/411 Forsvarsbygg Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 405 Sentrum Oddvar Brenna, 77642174 0103 OSLO Statlig reguleringsplan med konsekvensutredninger for Evenes flystasjon og Harstad/Narvik lufthavn – uttalelse fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til nevnte plan med forlenget høringsfrist til den 20.06.19. Stortinget har bestemt at Evenes flystasjon skal ha funksjon som beredskapsbase for noen av Norges nye F-35 jagerfly. Stortinget har også bestemt at de fem nye marine overvåkingsflyene skal stasjoneres på Evenes. Forsvarsbygg er tiltakshaver og har utarbeidet en statlig reguleringsplan. Status som statlig reguleringsplan, innebærer at ingen statsetater kan reise innsigelse, men gi råd og innspill. Samordningsrutinen for regionale statsetater vil derfor ikke gjelde for denne planen. Planen er drøftet i Planforum i både Troms og Nordland, og ved to anledninger også i et felles Planforum mellom fylkene Troms og Nordland; den 14.09.17 og 20.11.18. Planforslaget er presentert på en informativ måte for berørte offentlige instanser og plandokumentene gir et godt grunnlag for å vurdere utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Troms og Finnmark vil gi følgende innspill til det videre arbeidet med planen: Miljøhensyn: Naturmangfold, avrenning og eutrofiering Det vesentligste av planområdet ligger i Evenes kommune i Nordland fylke. Fylkesmannen i Nordland har vurdert og utredet hensyn til miljøinteresser og avgitt uttalelse i brev datert den 11.06.19. Uttalelsen om naturmangfold, avrenning og eutrofiering er representativt også for arealene og forholdene i Skånland kommune i Troms fylke. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til uttalelsen fra Fylkesmannen i Nordland for fagområdene naturmangfold, avrenning og eutrofiering, og kan slutte seg til vurderingene for de nevnte fagområdene. -
Audun Hustoft: Statnett in the North
Statnett in the North Saint-Petersburg, February 28, 2014 President Arctic Program Audun Hustoft, Statnett Statnett in brief • The Norwegian TSO (Transmission System Operator) • Statnett owns and operates: Alta • 11.000 km power lines - the national grid • 150 transformer stations • National and regional control centre • interconnections to five countries including 4 HVDC subsea cables • Russia, Finland, Sweden, Denmark, The Netherlands Sunndalsøra • Number of employees : 1100 Oslo • Offer international consultancy service • Statnett SF is a 100 %state-owned enterprise, administrated by the Ministry of Petroleum and Energy 12 March 2014 The next generation national grid CAPEX 50-70 bill NOK in coming 10 year period 420 kV 2013 300 kV 2030 <300 kV Grid development towards 2030 is driven by: Electrification / New renewables Petroleum Industry Industry Population growth Where- How much- When? Undiscovered petroleum resources – a driver of the grid development in the North Kilde : OD Norway is facing large growth in power generation and grid investments Investments in the power system (Mrd. NOK) 30 Expected investments 25 20 Production facilities kroner) - 15 Historical investments The Mrd. NOK (2010 10 Regional- and Distribution grid 5 The National grid = Statnett 0 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 Kilde: Statnett, SSB, NVE, NUP 2011, RKSUer, THEMA Consulting Group Northern Norway. The main electricity grid 2014. - Low grid capacity (132 kV) -Insufficient -
Nordreisa Kommune Ráissa Suohkan Raisin Komuuni
Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2020/631-12 8647/2020 L12 24.09.2020 Fastsetting av planprogram - detaljregulering E6 Kvænangsfjellet Vedlagt følger vedtak etter behandling i Driftsutvalget Klageadgang Vedtaket kan påklages til [Klikk her og skriv klageinstans] . Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med vennlig hilsen Birger Storaas Arealplanlegger [email protected] Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Likelydende brev sendt til: FYLKESMANNEN I TROMS OG Statens hus Damsveien 1 VADSØ FINNMARK KVÆNANGEN KOMMUNE Gárgu 8 BURFJORD NYE VEIER AS Tangen 76 KRISTIANSAND S Nordreisa kommune har tatt i bruk eDialog . Med den kan du trygt sende oss brev og dokumenter elektronisk selv om de er unntatt offentlighet. Vi oppfordrer alle til å ta i bruk ordningen med digital post – for hvert brev du leser digitalt fra oss er du med å bidra til besparelse på ca. 12 kroner. Fordelene er mange – les mer om digital post på vår hjemmeside . Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 80 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www. -
Unjárgga Gielda Nesseby Kommune Møteinnkalling
Unjárgga gielda Møteinnkalling Nesseby kommune Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 14.02.2019 Tid: 08:30 Forfall meldes snarest til sentralbordet på tlf. 40 44 05 00 eller e-post [email protected] . Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Knut Store Leder A Oddvar Betten Nestleder SV Hanne Iversen Medlem A Marit Kjerstad Medlem H/TVP Bjarne Store-Jakobsen Medlem SÁB/SFP Jan Hansen Varamedlem A Ina Kristine Store Varamedlem A Inga Pettersen Lindi Varamedlem A Ole Petter Skoglund Varamedlem SV Kjell-Harald Erichsen Varamedlem H/TVP Iver Per Smuk Varamedlem H/TVP Anja Pedersen Noste Varamedlem SÁB/SFP Liv Solfrid Mathisen Varamedlem SÁB/SFP Varangerbotn, 7. februar 2019 Knut Store ordfører 1 2 Saksnr Innhold PS 1/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 2/19 Referater RS 1/19 Tidspunkt for ikrafttredelse av ny kommunelov RS 2/19 Høring - Forskrift for motorferdsel i Nesseby kommune PS 3/19 Behandling av forslag til detaljregulering for Vesterelvnes avløpssone PS 4/19 Ny varmepumpe til Smihl bygget PS 5/19 Adkomstvei til avløpskummer Bjørneberget PS 6/19 B-sak - U.off. 3 PS 1/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 2/19 Referater 4 KONTROLLUTVALGAN IS Sekretariat for kontrollutvalgene i Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord, Sør – Varanger og Finnmark fylkeskommune Sekretariatets eierkommuner Vadsø 05.02.2019 v/rådmannen TIDSPUNKT FOR IKRAFTTREDELSE AV NY KOMMUNELOV ER BESTEMT Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget 22. juni 2018. I statsråd 20. desember 2018 ble det bestemt at den nye kommuneloven i hovedsak skal tre i kraft fra to ulike tidspunkt. -
Kvenske Stedsnavn Som En Viktig Del Av Immateriell Kultur
Kvenske stedsnavn som en viktig del av immateriell kultur Irene Andreassen Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus • Eit hovedsynspunkt i utvalet er at dei nedervde stadnamna er ein viktig del av kulturarven som har krav på vern, på line med andre kulturminne, t.d. fornminne og faste kulturminne som gravhaugar, gamle buplassar, bygningar og anlegg av ulike slag. NOU 1983: 6 Stadnamn Lov om stadnamn, § 1 • Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og teneleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. • Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar. Ulike grunner for navngiving 1. Naturformasjon som minner om noe annet: Sonninhinkalo (sonni : sonnin (gen.) ‘okse’; hinkalo ‘bås’), jf. Oksebåsen «Hyvä haminapaikka, juuri niin ku hinkalo» (God havneplass, akkurat som en bås.) 2. Navn pga. spesielle hendelser: Murhala (murha ‘mord’) (hus i Kiberg der det foregikk et mord) 3. Humoristiske navn, «tullenavn»: Tilleri (slåttenavn i Skallelv-marka) Lydlig lånte navn i flerspråklige områder • Luftjok < Luovttejohka • Karasjok < Kárašjohka • Ahvensaari > Åvensår (ahven ‘abbor’, saari ‘øy, holme’)(Åbo skjærgård) • Jiepmaluovta > Hjemmeluft (Alta), jf. Jemmeluft • Ansavaara > Ansvar (ansa ‘snare, felle’, vaara (‘fjell’) (Norrbotten) Innarbeidde norske namn som Kautokeino og Karasjok kan ikkje veljast bort, heller ikkje norske omsetjingsnamn eller namn med eitt norsk og eitt samisk/kvensk ledd. Merknader til § 9 Bruk av stadnamn MEN: Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. -
Vår Dato: 0 3 JAN 2012
Norges vassdrags- og energidirektorat 131. NVE Adresseliste Vår dato: 0 3 JAN2012 Vår ref.: 200702890-331 kn/ihw Arkiv: 611 Saksbehandlere: Deres dato: Inger Helene W. Riddervold 22 95 94 37 Deres ref.: Arne Anders Sandnes 22 95 92 18 Statnett SF —420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest — Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til konsesjonssøknad med konsekvensutredning for ovennevnte sak av 29.05.2009 og tilleggssøknad av 19.05.2011. NVE mottok den 27.12.2011 ny tilleggssøknad og tilleggsutredning fra Statnett. I medhold av energiloven, søker Statnett om følgende løsninger i tillegg til de nevnte søknadene av mai 2009 og mai 2011: Nytt trasalternativ 2.5 for kryssing av Kåfjorddalen Nytt trasalternativ 1.37 i Hammerfest Statnett søkersamtidig om ekspropriasjonstillatelse (oreigningsloven av 23.10.1959, § 2 punkt 19) for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport langs de nye omsøkte trasaltemativene. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse (oreigningsloven § 25) som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. Omsøkte trasalternativer berører Kåfjord og Hammerfest kommuner. Statnett har i tilleggsutredningen også gjort nye vurderinger og presiseringer i Balsfjord, Nordreisa, Kvænangen og Kvalsund kommuner. Søknaden sendes på høring til alle kommuner. Andre høringsinstanser som tidligere har uttalt seg til strekninger som er vurdert i tilleggssøknad og tilleggsutredning av desember 2011, får også saken på høring. Tilleggssøknaden og tilleggsutredningene er tilgjengelige på NVEs nettsider: www.nve.no/kraftlednin er. Søknaden vil også bli lagt ut til offentlig gjennomsyn i Balsfjord, Storfjord, Kåfj ord, Nordreisa, Kvænangen, Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner. -
Hele Troms Og Finnmark Hele Harstad
Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Espen A. Ludviksen Anne M. Eneberg Birger J. Theodorsen Salangen Karasjok Sørreisa 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Alf Marius Fagerheim Merethe Lyngen Arild Kulseng-Hansen Tana Bardu Sør-Varanger Hele Hele 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 7. Ken Erik Aasheim 14. Stig Solheim 21. Ellen Anette Slettmo Tromsø Nordkapp Skjervøy 8. Simen Lindgaard 15. Adolf Ursin 22. Anders Røgeberg 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Harstad 9. Eddmar Osvoll 16. Monica Lyngen 23. Steinar J. Jakobsen Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger 10. Espen Flosand 17. Per K. Killengreen 24. Maurid Kristiansen 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 11. Gudbrand Chruickshank 18. Arne W. Theodorsen 25. Karstein Osvoll Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/harstad 12. Sigrid Furu Bergersen 19. Morten Bakken 26. Øyvind Pedersen 13. Kristian Kulseng 20. Roald Rasmussen 27. Brit Stabursvik VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Harstad senterpartiet.no/harstad for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms • Vil legge tilrette for økoturisme. Harstad Senterparti ønsker å styrke det lokale selvstyret, slik Helse & omsorg Mulighetenes landsdel Helse og beredskap • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og • Sikre rekruttering og stabil lege- • Gratis parkering I sentrum på at flere får delta i utviklingen av vår kommune og det loka- Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. -
Status, Utfordrings- Og Intensjonsbilde
Status, utfordrings- og intensjonsbilde Mulighetsutredning kommunestruktur Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund Innhold Sammendrag ........................................................................................................................................... 7 1 Regjeringens mål for kommunereformen ....................................................................................... 9 2 Regjeringens kriterier for god kommunestruktur ......................................................................... 10 ................................................. 10 4 Kartlegging og analyse demografiske og sosioøkonomiske forhold ............................................. 11 4.1 Befolkningsutvikling .............................................................................................................. 11 4.2 Befolkningssammensetning .................................................................................................. 13 4.3 Privat og offentlig sysselsetting ............................................................................................. 15 4.4 Næringssammensetting ........................................................................................................ 16 4.5 Flyttemønster i kommunene ................................................................................................. 20 4.6 Avstand, kommunikasjon og senterfunksjoner ..................................................................... 22 4.7 Lokalisering og arealbruk .....................................................................................................