Nyheter Frodig Og Begeistret Kirkeleder
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nyheter Frodig og begeistret kirkeleder (03.01.2012) Alle det er naturlig å sammenlikne ham med, har rundet denne bøyen for lengst. Når det gjelder alder, holder Andersen seg beskjedent i bakgrunnen. I de fleste andre seilaser kommer Kirkerådets tidligere leder friskt og frimodig ut i høy hastighet, og dermed også i front. Kirkemøtet valgte Nils-Tore Andersen til leder av Kirkerådet i 2006. I fire år var han Den norske kirkes fremste valgte leder, et verv han skjøttet med brennende engasjement og menneskelig klokskap. De som hevder at Den norske kirke dekker over uenigheter, har ikke vært til stede på møter i Kirkerådet eller på Kirkemøtet. Andersen er en dyktig strateg og en tillitvekkende brobygger som har bidratt til et forbedret klima av gjensidig respekt for ulikhet i kirken. Nils-Tore er glad i folk, og folk som blir kjent med ham, blir glade i ham. Han hviler i nåden og kan selv be om tilgivelse i full offentlighet. Nils-Tore Andersen er en svært kunnskapsrik lekmann, som har en velsignet evne til å snakke så folk forstår. Han uttrykker ofte at han er glad i kirken. Så enkelt og så godt kan det sies. Han sprer optimisme og glede - ofte iblandet stor grad av selvironi. Han ser de positive utviklingstrekkene mer enn de negative, og han er flink til å gi medarbeidere tilbakemeldinger. Det gir trygghet og frimodighet i arbeidet. Som kirkerådsleder investerte Nils-Tore Andersen svært mye tid, engasjement og innsats. Han var svært tilgjengelig, både for kirkens folk og for pressen. Vi mistenker at overgangen ble en smule brå da han ikke lenger var rådsleder. Vi syntes liksom han skulle få litt fred - og pressen skulle jo nå henvende seg andre steder. Responsen da vi etter hvert henvender oss for litt rådslagning, er lynrask og herlig imøtekommende: Å, så hyggelig at dere spør! Nå som han omsider er 70 og pensjonist på ordentlig, kan Nils-Tore Andersen skaffe seg akkurat så mye travelhet han ønsker seg selv. Han er en populær predikant og har en erfaring og et engasjement som kirken forhåpentlig vil få nye godt av lenge. Vi gratulerer så mye med dagen og lyser Guds fred over dagene. Jens-Petter Johnsen og Trude Evenshaug Kirkerådet En halv million deltok i kirkevalgene (04.01.2012) Demokratireformen i Den norske kirke er forankret i en politisk avtale inngått mellom partiene på Stortinget i 2008. Evalueringen som er foretatt av Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) på oppdrag fra Kirkerådet, viser at kirkens medlemmer gjennom to valg er blitt gjort oppmerksomme på at de har stemmerett ved valg i kirken. Kirkens demokratiske ordninger og organer er blitt bedre kjent. På nivå med nabolandene - Oppslutningen om Kirkevalget er nå på nivå med det vi ser i Sverige og Finland. Det er vi godt fornøyd med. Vi er stolte av å ha gjennomført to valg der mye makt ble flyttet til velgeren og der hver stemme ble tillagt stor vekt. Vi har fått bredt sammensatte og representative menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte, sier Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet. Evalueringen etter valget i 2009 konkluderte med at følgende forutsetninger som ble skissert i forliket mellom partiene på Stortinget i 2008, ble oppfylt: Kirken har lagt til rette for økt bruk av direktevalg, valgene er holdt samtidig med offentlige valg og det er gjennomført forsøk med ulike ordninger. Forskerne kom videre til at den fjerde forutsetningen, etablering av reelle valgalternativer, formelt sett var oppfylt, men at det var store utfordringer når det gjaldt gjennomføringen i praksis. For krevende valgordning - Etter å ha gjennomført et valg til, der vi har lagt bedre til rette for at velgerne skal få god informasjon om kandidatene, sier forskerne rett ut at det så å si er umulig å tilfredsstille det informasjonsbehovet valgordningen forutsetter. Vi kan med andre ord ikke imøtekomme dette med informasjonstiltak. Vi må derfor arbeide videre med valgordningene, sier Johnsen (bilde). Johnsen påpeker i tillegg at erfaringen etter to valg er at valgordningen til bispedømmeråd og Kirkemøte er for krevende. 9,15 prosent av stemmene til bispedømmerådsvalgene måtte forkastes, de fleste fordi stemmeseddelen ble levert urettet, noe valgordningen ikke tillater. - Valgordningen krever for mye, både av kirkens organisasjon og av velgeren. Dette kommer vi derfor til å gjøre noe med, sier Jens-Petter Johnsen. Han mener det er nærliggende å gjøre valg til bispedømmeråd og Kirkemøte mer lik menighetsrådsvalget. Ikke kampanjeorganisasjon - Kirkens organisasjon er ikke et partiapparat. Den er ikke kampanjeorganisasjon for velgergrupper. Det går derfor en grense for hva kirken som tilrettelegger av valg kan gjøre når det gjelder mobilisering av kirkepolitisk aktuelle saker og presentasjon av interessemotsetninger mellom kandidater. Dette må vokse fram nedenfra, fra kirkens medlemmer, understreker Johnsen. Mellom 15.000 og 16.000 mennesker har stilt som kandidater til hvert av valgene i 2009 og 2011. Evalueringen viser at velgergruppen er bredere sammensatt enn før. Også blant de nye rådsmedlemmene er det blitt større variasjon i politiske oppfatninger og religiøs selvforståelse. Imponerende innsats lokalt - Kirkelig medarbeidere og et omfattende korps av frivillige over hele landet har lagt ned et imponerende arbeid for å gjennomføre de to valgene. En takk til alle disse hører med når erfaringene med demokratireformen skal summeres opp. Kirken har grunn til å være stolt av å ha stablet et så omfattende apparat på beina. I all evaluering må rammebetingelsene tas med i betraktningen. Her har mange fått til mye med forholdsvis begrensede ressurser, sier direktøren i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen. Evaluering av demokratireformen i Den norske kirke - sluttrapport fra KIFO, Stiftelsen kirkeforskning - januar 2012 (pdf - 0,8mb) Kirkevalget 2011 - evaluering. En rapport fra KIFO, Stiftelsen kirkeforskning – januar 2012 (pdf - 2,8mb) Når alle stemmer teller - evaluering av Kirkevalget 2009. En rapport fra Menighetsfakultetet (MF) og Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) Demokratireformen i kirken - Et knippe viktige dokumenter om demokratireformen i kirken Særskilte regler for de kirkelige valg 2011. Fastsatt av Kirkemøtet 19.11.2010, med mindre endringer i Særskilte regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøte fastsatt av Kirkerådet 15.12.2010 K-stud - en studiefusjon (04.01.2012) K-stud formidler statsstøtte til all organisert opplæring i trossamfunn, menigheter og organisasjoner. - Tilskuddsordningene er noe forenklet. Vår nye nettside (www.k-stud.no) legger til rette for at alle kan søke om statsstøtte via nettet, forteller studieleder Ingvar Lyche. K-stud vil være støttespiller for dem som tilrettelegger studiearbeid i menighetene. Det er også mulig å søke om prosjektmidler til pedagogisk utviklingsarbeid. - Vi bidrar med råd og veiledning, tilbyr ressurs- og studiemateriell og holder gjerne kurs, sier Lyche. Han anbefaler å følge med på nettsiden www.k-stud.no. I løpet av 2012 gir man blant annet ut nye standard studieplaner, ny metodebank, ressursbank og nyrevidert materiell for flerkulturelt arbeid. Kontaktperson: Ingvar Lyche, studieleder E-post: [email protected] Tlf.: 23 08 14 70/97 47 81 25 Nye trosopplæringsmenigheter også i 2012 (11.01.2012) En liten opptrapping Tildelingen til reformen over statsbudsjettet for 2012 er så lav at Kirkerådet først utelukket muligheten for å trappe opp antallet menigheter som i år ville få tildeling til trosopplæring. Nå har Kirkerådet likevel funnet rom for å fase noen nye menigheter inn i reformarbeidet. Dette skjer gjennom en omfordeling av midler. Det er nå totalt 900 menigheter som mottar tilskudd gjennom Trosopplæringsreformen i Den norske kirke. - Den lave budsjettøkningen til Trosopplæringsreformen i 2012 gjør det svært krevende å holde motivasjonen for reformen oppe hos menigheter som i mange år har ventet på å få ressurser til å styrke sitt trosopplæringstilbud. Det er stor skuffelse i Den norske kirke over årets moderate budsjettøkning til Trosopplæringsreformen, sier avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling. Kirken er både ekstra fargerik og ekstra full når det er Barnas gudstjeneste. (Foto: Askim menighet) Avsluttede prosjekter gir nye muligheter - Økningen på 6 millioner kroner tilsvarer indeksregulering av fjorårets budsjett. I tråd med tidligere planer gjennomføres nå en omdisponering av midler fra menigheter som fikk en høyere tildeling i prosjektfasen. Frigjorte midler fra dette, samt fra noen avsluttede prosjekter, brukes til å trappe opp reformen i de omkringliggende menighetene. Vi velger denne løsningen fordi ett år med stans i opptrappingen ville vært veldig uheldig for reformens framdrift. På grunn av trange økonomiske rammer, ble det dessverre ikke mulig å fase inn ett prosti i hvert bispedømme. Dette vil Kirkerådet søke å kompensere ved kommende tildelinger, avslutter direktøren. Liten og stor Prostiene som i denne omgang får midler, er Senja i Nord-Hålogaland, Midhordland i Bjørgvin, Dalane i Stavanger, Bamble og Vest-Nedenes i Agder og Telemark, Tønsberg i Tunsberg, Solør i Hamar og Østre Borgesyssel i Borg. Det største soknet har 3572 døpte mellom 0-18, det minste 12. Samarbeid gir god ressursutnyttelse - Mange menigheter og fellesråd er små, andre er store. Materialet fra forsøksfasen antyder at enheter med om lag 50-130 døpte i året er en rasjonell enhet for trosopplæring. Opptrappingsmodellen legger til rette for koordinering i prostiet på ulikt vis. Noen steder kan samarbeid mellom flere fellesråd gi grunnlag for eventuelt nye stillinger, mens tildelingen andre steder gir rom for stillinger innenfor en menighet eller ett fellesrådsområde, er rådet fra seksjonsleder Aksøy. Barneløftet Som nevnt over, er Østre Borgesyssel ett av prostiene som får tildeling i 2012. En av menighetene der, Askim, har allerede mottatt trosopplæringsmidler i seks år. Og dette har virkelig løftet hele menigheten! I Askim har familiegudstjenesten blitt erstattet av Barnas gudstjeneste, med bevisst fokus på barna som subjekter. - Det begynte med at vi opplevde at søndagsskolebarna ikke ville komme i kirka når det ikke var søndagsskole. Selv om det var tradisjonell familiegudstjeneste, fikk vi ikke med ungene fordi vi ikke hadde søndagsskole parallelt, forteller barne- og familiearbeider Nanna Engeseth.