Den Norske Kirke
Innkalling til møte i menighetsrådet
Til menighetsrådets medlemmer som innkalling. Til varamedlemmer som orientering.
Tid: Tirsdag 17. mars kl 08.30 Sted: Undervisningssalen, Kirkebakken
Saksliste:
Fellesrådssaker Sak 1/20: Godkjenning av protokoll av 10. desember 2019 Sak 2/20: Referatsaker - Innkomne brev - Muntlige orienteringer Sak 3/20: Plan for bruk av kateketressurs i Nordreisa og Nord-Troms
Menighetsrådssaker Sak 4/20: Justering av gudstjenesteordning Sak 5/20: Bruk av flere språk i gudstjenesten Sak 6/20: Trosopplæringsarbeidet
Vel møtt!
Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.03.2020 1/20
Nordreisa Menighetsråd Møtebok
Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Gerd H. Ege
Overskrift på saken: Godkjenning av protokoll av 10. desember 2019
Vedlegg: Utkast til protokoll
Innstilling til vedtak:
Protokollen godkjennes
Protokoll 10. desember 2019
Fra møte i: Nordreisa menighetsråd
Møtedato: 10.12.19 Møtested: Kirkebakken, undervisningssalen Av faste representanter møtte: Olaf Hunsdal, Eli-May Grønlund, Anne Grethe Eng, Marit Bråstad Johannessen, Randi Viken Nilsen, Ida-Cecilie Aronsen, Jens Jovik og kommunal representant Hilde Nyvoll. Av vararepresentanter møtte: Følgende hadde forfall: Fra administrasjonen møtte: Kirkeverge Gerd H. Ege, fung. prost Gaute Norbye og menighetspedagog Hilde Skår Bjørklund Innkallingen: ingen merknader – innkallingen godkjent I samsvar med utsendt saksliste forelå følgende saker til behandling: Fra sak 35/19 til 40/19 Tilleggssaker: Åpning med salmesang og fadervår
Protokollunderskrivere:
------Randi Viken Nilsen Ida-Cecilie Aronsen
------Møteleder Sekretær
Fortløpende vedtak fra møte i Nordreisa menighetsråd 10.12.19 Møtet ble avholdt på Kirkebakken
Sak 35/19: Godkjenning av protokoll av 8. oktober 2019 Vedtak – enstemmig: - Protokollen godkjennes.
Sak 36/19 Referatsaker - Prost Gaute Norbye orienterte om prestesituasjonen. - Menighetspedagog Hilde Bjørklund innledet til drøfting om behovet for frivillige hender i menighetsarbeidet generelt, og i trosopplæringsarbeidet spesielt.
Vedtak - enstemmig - Referatene, orientering og drøfting tas til orientering.
Sak 37/19 Revisjon av budsjett 2019 Vedtak – enstemmig: - Forslag til revidert budsjett for 2019 vedtas. - Budsjettert driftsmessig overskudd på kr 19.350,- avsettes til disposisjonsfond.
Sak 38/19 Budsjett 2020 Vedtak – enstemmig: 1. Fremlagt forslag til budsjett for 2020 vedtas. 2. Kirkevergen gis fullmakt til å omdisponere innenfor hvert enkelt ansvars vedtatte rammer og med de føringer som framgår av saksframlegget, samt å håndtere mindre vesentlige endringer i rammene.
Sak 39/19 Valg av KN-kontakt Forslag fra Olaf Hunsdal: Anne Grethe Eng gjenvelges som KN-kontakt for fireårsperioden. Vedtak – enstemmig: - Anne Grethe Eng gjenvelges som KN-kontakt for fireårsperioden
Sak 40/19 Offerliste 2020 Vedtak – enstemmig: - Offerliste 2020 vedtas. Kirkevergen gis fullmakt til å gjøre mindre tilpasninger i offerlista etter behov og etter vedtatte hovedlinjer.
Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.03.2020 2/20
Nordreisa Menighetsråd Møtebok
Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Gerd H. Ege
Overskrift på saken: Referatsaker
Vedlegg:
Veiledningsordning ved seksuelle krenkelser i Den norske kirke Årsmelding Rotsund kapellforening Mobiliseringsplan – Fasteaksjonen 2021 Invitasjon til Fagkonferanse om inkluderende kirkeliv Invitasjon til nettverkskonferanse – Normisjon Misjonsprosjekt gjennom Stefanusalliansen Takkehilsen Kirkens Bymisjon Takkehilsen Redd Barna Takkehilsen Stefanusalliansen
Innstilling til vedtak:
Referatene tas til orientering
Kjære personalsjefer, kirkefagsjefer, kommunikasjonsrådgivere og diakonirådgivere
Kontaktpersonordningen i Den norske kirkes bispedømmer ble høsten 2018 erstattet av en nasjonal veiledningsordning i tråd med en avtale mellom Kirkerådet, Bispemøtet, KA – Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter og Kirkelig Ressurssenter (se vedlegg). Noen bispedømmer har valgt å beholde sine kontaktpersoner, men veiledningsteamet kan naturligvis likevel benyttes.
Det nasjonale veiledningsteamet består i 2020 av Jon Aarsland (leder familievernkontoret i Rogaland), Inger Lise Myhre Guttormsen (sykehusprest Blakstad), Håkon Augdal (tidl. sykehusprest ved UNN) og konsulterende medlem Bjørn Kr. Soknes (jurist, førstestatsadvokat i Trondheim). Kirkelig Ressurssenter er sekretariat for teamet.
Det skal være lav terskel for å ta kontakt med Kirkelig Ressurssenter og drøfte en sak og be om bistand fra Veiledningsteamet. Et av målene med å la et team erstatte regionale kontaktpersoner, er å samle kompetanse og utvikle en mer enhetlig praksis knyttet til håndteringsrådgivningen. Teamet og sekretariatet har blant annet et årlig møte hvor det strukturelle ved ordningen kvalitetssikres og faglig kompetansedeling finner sted.
Håndteringskompetansen hos arbeidsgivere er heldigvis av en helt annen kvalitet nå enn da Kirkelig Ressurssenter startet opp i 1997. Vi erfarer imidlertid at mange opplever at vi og Veiledningsteamet bidrar med å lytte, har et blikk «utenfra» og kan komme med innspill i saker man står oppe i, som er til hjelp.
En ordning må være kjent dersom den skal bli brukt. Ordningen med et nasjonalt team er til for alle, på alle nivåer i Den norske kirke med et arbeidsgiveransvar eller oppdragsgiveransvar. Derfor håper vi at dere vil bidra til at ansatte og menighetsråd i deres bispedømme kjenner til ordningen slik at det fins en reell mulighet for å benytte seg av den. Det kan handle om å nevne ordningen og dele ut brosjyren (se vedlegg) i et prostemøte og be dem dele ut til sine prester igjen.
For publikum er det et signal når det ligger oppdatert informasjon på framsida på bispedømmets nettside:
Har dere oppdatert informasjon om Veiledningsteamet på nettsida? Vil publikum kunne se hvem i bispedømmets administrasjon som har ansvar for overgrepsfeltet, slik at man vet hvem som kan kontaktes ved spørsmål? Et bilde av de/n ansatte som kan kontaktes, er bra. Fra «beredskaps-knappen» kan dere gjerne lenke til tekst om hva man gjør ved mistanke om eller avdekking av, seksuelle overgrep. Kanskje skal dere ha en «footer» med «knapp» lenket til kontaktinformasjon?
Postadresse: Telefon: (+47) 23 22 79 30 www.kirkeligressurssenter.no Kontonummer: 2801.47.24356 Lovisenberggata 15A Mobil: (+47) 47 46 46 16 [email protected] Organisasjonsnummer: 976 481 208 0456 OSLO
Ønsker dere kun «footer»-tekst kan det for eksempel stå slik det allerede gjør på enkelte bispedømmers nettside:
Ved mistanke om seksuelle overgrep
i kristen sammenheng:
Kontakt Kirkelig Ressurssenter
Tlf: 23 22 79 30 / 980 65 654
Har dere med lenker til regionale, lokale beredskapsplaner, ressursdokumenter, Kirkelig Ressurssenter, Kirkens SOS, o.l.? Mange opplever at det er fint om også logoene ligger ute. Folk trenger å vite at kirken tar seksuelle overgrep på alvor. Erfaringsvis meldes få eller ingen saker hvis ikke kirken er tydelig på at dette er noe den tror skjer også i egne sammenhenger. Beredskapen må synliggjøres på nettsider og i sosiale medier. God kontaktinformasjon er avgjørende når man står midt oppi en situasjon man trenger hjelp til å håndtere. Selv når ting oppleves mindre akutt, er det fint å kunne finne fram til viktig informasjon, raskt.
Kirkelig Ressurssenter ønsker lav terskel for kontakt og samarbeid. Vi arbeider gjerne sammen med dere, det være seg i tilknytning til Messe for verdighet, oppdatering av retningslinjer, fagdager/kurs eller andre ting. Vi kommer til å lansere nye nettsider i løpet av 2020, da håper vi det blir enda lettere å finne fram til ressurser og informasjon om vårt arbeid.
Har dere spørsmål eller innspill, vennligst ta kontakt.
Oslo 23.1.2020
______sign.______Turid Skorpe Lannem Daglig leder (kst)
VEILEDNINGS- ORDNING ved seksuelle krenkelser i Den norske kirke BAKGRUNN
Den norske kirke skal ha lav terskel for å melde i fra om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell adferd fra en ansatt eller frivillig medarbeider.
Det skal være en beredskap som sikrer trygghet for å ta i mot fortellinger om seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell adferd begått av en ansatt eller frivillig medarbeider.
En del av beredskapen er å være forberedt på å ta i mot og ta vare på en som har vært utsatt eller lurer på om har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell adferd i kirkelig sammenheng.
NASJONAL ORDNING – NASJONALT TEAM
Den norske kirke har et nasjonalt veiledningsteam som både utsatte og arbeidsgiver kan benytte seg av. Teamet er til for å sikre den beste ivare- takelse av den utsatte.
Veiledningsteamet består av fire personer, hvorav én er juridisk konsult- erende medlem. Kirkelig Ressurssenter er sekretariat og faglig ressurs for teamet.
Ordningen kan benyttes i to faser: 1. til å vurdere situasjonen og avklare handlingsalternativer for den utsatte og for arbeidsgiver 2. til å følge opp den utsatte gjennom håndteringen av saken og bistå arbeidsgiver i å ivareta den utsatte på best mulig måte
Veilederne i teamet kan kontaktes direkte eller de kan nås via Kirkelig Ressurssenters sekretariat. Arbeidsgiver oppfordres til å kontakte sekretariatet eller bruke kontaktskjema. Kontaktinformasjon og kontakt- skjema ligger på Kirkelig Ressurssenters nettside.
Veiledningsordningen er gratis for den utsatte. For øvrig dekkes ut- giftene i henhold til en avtale inngått mellom Kirkerådet, Bispemøtet, KA Arbeidsgiverorganisasjon og Kirkelig Ressurssenter.
2 BAKGRUNN
VEILEDNINGSTEAMET:
JON AARSLAND
Nåværende stilling: Leder av Familievernkontoret Sør-Rogaland Utdanning: Teolog og familieterapeut Bosted: Nærbø på Jæren [email protected] / 470 22 161
HÅKON AUGDAL
Nåværende stilling: Pensjonist etter mange år som sykehusprest Utdanning: Teolog og godkjent veileder Bosted: Tromsø [email protected] / 938 25 080
INGER LISE MYHRE GUTTORMSEN
Nåværende stilling: Sykehusprest på Blakstad psykiatriske sykehus Utdanning: Teolog, videreutdannelse i klinisk sjelesorg Bosted: Drammen [email protected] / 951 04 414 KONSULTERENDE TEAMMEDLEM:
BJØRN KRISTIAN SOKNES
Nåværende stilling: Førstestatsadvokat Trøndelag statsadvokatembeter Utdanning: Jurist Bosted: Trondheim
KIRKELIG RESSURSSENTER:
Kirkelig Ressurssenter er sekretariat for veiledningsteamet. Vi har lav terskel for å ta kontakt.
[email protected] sentralbord 23 22 79 30 mobil 47 46 46 15
Arbeidsgiver- Bispemøtet organisasjon for kirkelige virksomheter
4
Ansvar Når Mål Tiltak Beskrivelse Beskrive hva man ønsker å Dette skal vi gjøre for å nå målene våre Slik skal vi gjøre det! oppnå Vær konkret! Resultater Synlighet Flere i menigheten skal bli Fortelle på kirkeforening KN-kontakt får tid på kirkeforening, kjent med KN sitt arbeid Fortelle på middag –samarbeid Røde Middag til å fortelle om KN generelt Kors og spesielt i år. (hvem?) Plakater i våpenrommene KN kontakt+ kirkeverge henger opp plakater i Nordreisa, Rotsund og Oksfjord Informere på gudstjenestene i AG 23.02 fastetida Medliturg tar kirkens nødhjelp med i Diakon 01.03 kunngjøringene 15.03 22.03 Flere i menigheten vil Konfirmantforeldrene får melde seg KN-kontakt setter opp plakater rundt KN-kontakt være med som bøsse som kakebaker, kakao eller bøsse- om i bygda. Sokne-prest bærere sammen med bærere på innsamlingsdagen konfirmantene Oppfordrer i forbindelse med info Husk å henge opp en penn ved om å melde seg på plakatene Mer synlig informasjon Bruk av KN sitt pedagogiske Informere prester slik at de tar i bruk KN-kontakt+ «opplegg»i gudstjenestene i lysa, bønnene i fastetida prester fastetida Bruk av KN sitt pedagogiske opplegg Informere og dele opplegget til KN-kontakt+ for konfirmantene soknepresten i håp om at han vil prester + heftet sammen for rettferdighet bruke det, “Agent for rettferdighet” inn i Hilde B+ AG trosopplæringen Solidaritetsgudstjeneste i Konfirmantene lager gudstjeneste i konfirmantenes regi????? lag med sokneprest og andre frivillige
Media Bruke menighetsbladet Få inn i menighetsbladet hva pengene til fasteaksjonen går til. Informere om dato og oppfordre til å bidra. Bruke lokale avis Be avisa lage artikkel før og etter KN-kontakt innsamlingsaksjonen.
Facebook Dele infoen som kommer fra KN Kirke-verge
Plan for mobiliseringsarbeid før og etter reise fram mot Fasteaksjonen 2021
Menighet:_Nordreisa______VELKOMMEN TIL FAGKONFERANSE OM INKLUDERENDE KIRKELIV
Sted: Trastad samlinger, Borkenes og Harstad kirke Tid: 15. – 16. april 2020 Pris: Konferansen er gratis. Det gis reisestøtte.
Tema for fagkonferansen:
Trastad og Nord-Norges Diakonistiftelses historie med fokus på hvordan NND har vært viktig i arbeidet med inkluderende kirkeliv i landsdelen Inspirasjon og faglig utbytte for inkluderende kirkeliv i menigheten
DEN NORSKE KIRKE
Nord-Hålogaland bispedømme
Foredragsholdere
Sølvi Dahle er Rådgiver for inkluderende kirkeliv i Stavanger bispedømme, og daglig leder i Diakonistiftelsen Rogaland. Hun er en pådriver for at personer med utviklingshemning og andre som mottar offentlige omsorgstjenester skal få dekket behov for tros- og livssynsutøvelse. Sølvi Dahle holder foredrag og har skrevet artikler om inkludering av mennesker med utviklingshemning i kirke og samfunn.
Tor Ivar Torgauten har jobbet som spesialprest i Borg bispedømme og har jobbet med inkludering av mennesker med utviklingshemning i Den norske kirke i en årrekke. Tor Ivar Torgauten har utgitt flere bøker og artikler om tema inkludering.
Biskop Olav Øygard jobber for at kirken i Nord- Hålogaland skal være et sted hvor mennesker med nedsatt funksjonsevne kan kjenne på tilhørighet og fellesskap. Kirken og det kristne fellesskapet er for alle. Biskopen mener at et Inkluderende fellesskap er viktig for den gudstjenestefeirende menighet.
Program onsdag 15.april - Trastad og Kvæfjord kirke
Kl. 10.30 Bussavgang fra Harstad til Borkenes og Trastad samlinger Kl. 11.00 Velkommen og åpning v/ordfører og Kvæfjord menighet Presentasjon av program og foredragsholdere Kl. 11.30 Lunsj og tid til å bli kjent Kl. 12.30 Sølvi Dahle og Tor Ivar Torgauten Kirkens inkluderingsarbeid – en historie om ildsjeler og spesielt interesserte? En analyse av kirkens arbeid med inkluderende kirkeliv de siste 75 år. Kl. 13.30 Omvisning på Trastad samlinger og kunstgalleri v/ Astrid og Jan Meyer. De har jobbet både i avdeling og på skolen på Trastad. http://stmu.no/Trastadsamlinger Kl. 15.00 Pause med kaffe Kl. 15.15 Samtale med tidligere beboer på Trastad. Kl. 15.30 Biskop Olav Øygard. Kirke for alle Kl. 16.30 Middag Kl. 17.30 Avgang buss til Kvæfjord kirke. Kl. 18.00 Gudstjeneste i Kvæfjord kirke. Kirkekaffe og Kvæfjordkake. Kl. 20.00 Bussavgang til Harstad
Program torsdag 16.april - Harstad kirke.
Kl. 09.00 Morgenbønn Kl. 09.30 Presentasjon av bispedømmets treårige prosjekt Inkluderende kirkeliv Kvæfjord, Hammerfest og Tromsø domprosti. Kl. 10.00 Sølvi Dahle og Tor Ivar Torgauten En teologisk plattform for inkluderende kirkeliv – tesen som Luther glemte. - Fra en rettighetstenkning om tilstedeværelse i kirke og menighet - til en ordinær og uunnværlig del av troens fellesskap. - Fra en ekskluderende tro for noen - til en inkluderende tro for alle. - Når mennesker med utviklingshemming skaper fornyelse av troen og troens fellesskap. KL. 12.00 Lunsj Kl. 13.00 Sølvi Dahle og Tor Ivar Torgauten En gudstjeneste med utgangspunkt i mennesker med kognitiv nedsatt funksjonsevne og bistandsbehov, er i praksis en inkluderende gudstjeneste for alle. - Når gudstjenesten bygges ut i fra mennesker med kognitiv nedsatt funksjonsevne og bistandsbehov. Kl. 14.30 Avslutning og veien videre v/ biskop Olav
Alle må bestille overnatting selv. Vi har reservert rom på Thon Hotel Harstad 15-16 april; Tlf. 77000800 Oppgi referansenummer #29072999 ved bestilling for å reservere rom. NB! Senest 14.mars. Rommet på denne avtalen betales av bispedømmet.
Reise. Reise dekkes med inntil kr.4.000,- fra Finnmark og inntil kr.1.500,- fra Troms. Refusjon gis i etterkant av fagkonferansen. Kirkevergen sender samlet refusjonskrav for deltakere fra menigheten/fellesrådet til Nord-Hålogaland bispedømme innen 1.juli.
Det er plass til 50 deltakere på fagkonferansen. Førstemann til mølla!
Påmeldingsfrist: 25.mars. Påmelding sendes Heidi Norbye; [email protected] Navn………………………………………………….. Adresse…………………………………………………. Tlf……………………………………………………….. Menighet…………………………………………………. Ansatt/frivillig……………………………………………..
Allergier…………………………………………………..
Lutherrosen Logo til Trastad gård, Nord-Norges åndssvakehjem
Fagkonferansen har mottatt økonomisk støtte fra Nord-Norges Diakonistiftelse.
Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.03.2020 3/20
Nordreisa Menighetsråd Møtebok
Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Gerd H. Ege
Overskrift på saken: Plan for bruk av kateketressurs i Nordreisa og Nord-Troms
Vedlegg: Brev fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer
Innstilling til vedtak:
1. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å utarbeide prosjektbeskrivelse basert på fellesrådet diskusjon. 2. Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å forestå utlysning og ansettelse av kateket i Nordreisa.
Saksopplysninger
Fellesrådet mottok 20. februar bekreftelse fra Nord-Hålogaland bispedømme på tilsagn om nye prosjektstillinger i Nord-Troms (vedlagt). Etter forutgående drøftinger blant kirkevergene i Nord-Troms og Prosten i Nord-Troms kan fellesrådet legge til grunn at arbeidsgiveransvaret for kateketstillingen blir lagt til Nordreisa, mens ansvaret for diakonstillingen blir lagt til Kåfjord. Det er likevel grunn til å presisere at det forventes at begge fagstillingene i noen grad skal være en ressurs for hele prostiet, ikke bare de to soknene hvor stillingene formelt plasseres. Det er videre en grunnleggende forutsetning at stillingene ordnes i samsvar med tjenesteordning og kvalifikasjonskrav (vedlagt).
Grunnlaget for en tildeling er en prosjektbeskrivelse av innhold og formål for stillingen, og fellesrådet inviteres til å drøfte dette. Rammen for diskusjonen gis i hovedsak av tjenesteordningen, som fastslår at
«Kateketen leder menighetens undervisningstjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.» (§2)
Kirkevergen ønsker ikke å legge sterke føringer på fellesrådets diskusjon, men ber om at rådet som et minimum drøfter hvilke lokale ønsker og behov som skal fremmes i prosjektplanen, samt antyder en avgrensning mot trosopplærers rolle.
DEN NORSKE KIRKE
Nord-Hålogaland Kirkefagavdelingen
Nordreisa kirkelige fellesråd Lundevegen 3 9151 STORSLETT
Kirkeverge Nordreisa Gerd H. Ege
Dato: 20.02.2020 Vår ref: 20/00985-1 Deres ref:
Opprettelse av nye prosjektstillinger i Nord-Troms prosti
Nord-Hålogaland bispedømmeråd har i «Sak 56/19 Kirkelig inndeling i Nord-Hålogaland bispedømme. Delrapport II» vedtatt den fremlagte innstillingen med hensyn til prioriteringer av fordeling av stillinger som fremkommer i Ressursutvalg II. I innstillingen fra Ressursutvalg II om fordeling av stillinger fremgår følgende:
Nord-Troms prosti. Prosjektstilling for kateket/diakon i 3 år med maks tilskudd fra bispedømmerådet med kr.1.500.000,-
Nord-Hålogaland bispedømmeråd er glad for å kunne tilby Nord-Troms prosti både kateket – og diakon stilling for en periode på tre år. Stillingene skal være organisert under kirkelig fellesråd, primært som heltidsstillinger. Stillingene skal i noen grad være en ressurs for prostiet som helhet. Stillingene finansieres med inntil kr.750.000,- pr år i tre år. I bispedømmerådets vedtak ligger en økonomisk forutsigbarhet på tre år. Det er et mål at stillingene skal etableres på permanent basis.
Det er ønskelig at fellesrådet i løpet av prosjektperioden jobber for ekstern finansiering av diakonstillingen, slik at man har på plass 50% lokal finansiering ved prosjektperiodens slutt. Lokal finansiering kan være med kommunen eller andre aktører. Dersom fellesrådet tidlig i treårs perioden får til lokal finansiering av diakonstillingen vil dette være et gode for prostiet som helhet. Det vil da frigjøre midler til andre diakonale prosjekter i prostiet.
Noen forutsetninger i forhold til stillingene: - Stillingene skal være ordnet i samsvar med regler gitt av Kirkemøtet i medhold av Kirkelovens § 24 tredje ledd bokstav c. - Lønns- og arbeidsvilkår for stillingene skal være tilfredsstillende og i samsvar med lov og avtaleverk. - Tilskuddet gis med inntil kr.750.000,- pr år i tre år. Dette er den totale rammen. - Dersom det i løpet av prosjektperioden oppstår innsparinger på grunn av ledighet, permisjoner e.l. kan bispedømmerådet avkorte tilskuddet tilsvarende. Fellesrådet plikter å holde bispedømmerådet orientert om slike forhold. - Fellesrådet skal hvert år avgi rapport til bispedømmerådet om hvorledes tilskuddet er anvendt (rapporterings- og regnskapsplikt).
Postadresse: E-post: Telefon: +47 77 60 39 Saksbehandler 60 Postboks 790 Web: Telefaks: Heidi M. Norbye 9258 TROMSØ Org.nr.:
2 av 2
Nord-Hålogaland bispedømmeråd ber om at prosten innkaller til et møte med kirkevergene for å gjøre avtaler om prostiets nyttiggjøring av stillingene. Nord-Hålogaland bispedømmeråd ber prosten gi skriftlig tilbakemelding fra møtet der det står - Hvilke fellesråd som skal være arbeidsgiver for den enkelte stilling - Hvordan deler av stillingene skal nyttiggjøres i prostiet Tilbakemeldingen sendes Nord-Hålogaland bispedømmeråd med kopi til fellesrådene i prostiet. Dersom et slikt møte allerede har funnet sted, ber vi prosten gi tilbakemelding fra møtet som har vært.
Nord-Hålogaland bispedømmeråd ber fellesrådene som får arbeidsgiveransvar om i samarbeid med menighetsrådet å sende inn skriftlig tilbakemelding på følgende: - en kort prosjektbeskrivelse av innhold/formål for stillingen. Det er viktig at stillingene forankres i menighetsrådet og at det lages en prosjektplan for hva man ønsker med stillingene. En slik prosjektbeskrivelse vil være grunnlaget for tildelingen. - plan for utlysning - vedrørende diakonstillingene er det ønskelig med en skisse for hvordan menighetsrådet ser for seg lokal samhandling og økonomisk forankring med kommunen eller andre instanser i løpet av tre års perioden.
Vi er glade for å tilby dere nye diakon- og kateketstillinger, og ønsker lykke til med arbeidet med å få stillingen på plass. Vi håper dette skal bli til velsignelse for fellesrådene og for prostiet som helhet.
Dersom dere har spørsmål, så ta gjerne kontakt med undertegnede.
Med vennlig hilsen
Oddgeir Stenersen e.f. stiftsdirektør Heidi M. Norbye avdelingsleder kirkefag
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Mottakere: Kvænangen kirkelige fellesråd Skjervøy kirkelige fellesråd Lyngen kirkelige fellesråd Prosten i Nord-Troms prosti Kommunehuset 9151 STORSLETT Nordreisa kirkelige fellesråd, Kirkeverge Lundevegen 3 9151 STORSLETT Nordreisa Gerd H. Ege Kåfjord menighetsråd 9148 OLDERDALEN Storfjord menighetsråd Skolebakken 2 9046 OTEREN
➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon
Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer.
FOR-2004-11-20-1894 Dato Barne- og familiedepartementet Departement I 2005 hefte 2 Publisert 01.01.2005 Ikrafttredelse FOR-2019-05-03-560 Sist endret FOR-1996-11-15-1455 Endrer Norge Gjelder for LOV-1996-06-07-31-§24, FOR-1990-10-26-880, LOV-1814-05-17-§16 Hjemmel 08.02.2005 Kunngjort Tjenesteordning for kateketer Korttittel
Kapitteloversikt:
I (§§ 1 - 9) II
Hjemmel: Fastsatt av Kirkemøtet 20. november 2004 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke § 24 tredje ledd bokstav c og vedtak 26. oktober 1990 nr. 880 om fastsettelse av felles veiledninger til alterboken, jf. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 § 16. Endringer: Endret ved forskrift 3 mai 2019 nr. 560 (departementsendring). I
§ 1. Hvem tjenesteordningen gjelder for
Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som kateket i Den norske kirke.
§ 2. Tjenestens formål Kirkens undervisningstjeneste har som formål å fremme dåpsopplæringen i menigheten, styrke troen hos alle døpte, gi hjelp til livsmestring og kalle til etterfølgelse. Kateketen leder menighetens undervisningstjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.
§ 3. Tjenestens rammer
Kateketen er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for undervisningstjenesten i Den norske kirke.
Tjenesten utføres i samarbeid med ansatte og frivillige i menigheten.
Arbeidsgiver fastsetter hvilke tjenesteoppgaver som tilligger stillingen innenfor rammen av gjeldende planer. Ved endring av stillingsbeskrivelse, skal vedkommende kateket, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg. Innenfor disse rammer har kateketen et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de arbeidsoppgaver som er tillagt stillingen.
Kateketen har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse.
Kateketen skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger.
§ 4. Kvalifikasjonskrav
Som kateket kan tilsettes person som har: 1. Mastergrad med fordypning i kristendomskunnskap, pedagogikk eller kateketikk, som omfatter: a) Utdanning i kristendomskunnskap med minimum 80 studiepoeng b) Utdanning i relevant pedagogikk/formidlingsfag med minimum 30 studiepoeng c) Utdanning i praktisk-kirkelige fag med hovedvekt på kateketiske emner og med veiledet praksis på til sammen minimum 60 studiepoeng. eller 2. Teologisk embetseksamen, praktisk-teologisk seminar og utdanning innen pedagogikk/formidlingsfag tilsvarende minst 60 studiepoeng eller 3. Fast stilling som kateket eller er vigslet som kateket.
Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som kateket.
Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene, kan bispedømmerådet for stillinger med statlig finansiering godkjenne at stillingen midlertidig omgjøres til annen stilling innen kirkelig undervisning.
§ 5. Tilsettingsvilkår
Tilsetting skjer med forbehold om vigsling og at biskopen gir tjenestebrev.
§ 6. Vigsling, innsettelse og tilsyn
Kateketen vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for kateketens tjeneste og livsførsel.
Kateketen står under tilsyn av biskopen. § 7. Gudstjenestelige funksjoner
Kirkemøtet kan gi retningslinjer for kateketens gudstjenestelige funksjoner.
Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står kateketen under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen.
§ 8. Taushetsplikt
Kateketen har taushetsplikt etter gjeldende regler.
§ 9. Mindre endringer
Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i disse bestemmelsene.
II
Reglene trer i kraft fra 1. januar 2005.
Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr. 1455 om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kateketer.
Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Menighetsrådet 17.03.2020 4/20
Nordreisa Menighetsråd Møtebok
Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Jens Jovik
Overskrift på saken: Justering av gudstjenesteordning
Vedlegg:
Brev om gjennomføring av gudstjenestereformen av 2019 Prosedyre og rammer for vedtak om lokal grunnordning
Innstilling til vedtak:
1. Det oppnevnes et gudstjenesteutvalg for å utarbeide forslag til justeringer av lokal grunnordning. 2. Gudstjenesteutvalget sammensettes av arbeidsutvalget (leder, nestleder og sokneprest) samt kantor. Kantor fungerer som utvalgets sekretær.
Saksopplysninger:
Kirkemøtet vedtok i 2011 ordning for hovedgudstjeneste som ble tatt i bruk i Den norske kirke innen utgangen av 2012. Kirkemøtet vedtok også at det skulle legges til rette for erfaringsdeling med sikte på justeringer og korrigeringen av den vedtatte ordningen. I perioden 2012-2018 har det vært gjennomført flere forskningsprosjekter og omfattende erfaringsinnhenting med sikte på justering. En av utfordringene som har blitt avdekket er at den store liturgiske valgfriheten og de mange alternativene til liturgisk musikk har bidratt til at mange har opplevd seg fremmedgjort når de går til gudstjeneste. Nord-Hålogaland biskop ber derfor menighetene i bispedømmet om å innføre justert gudstjenesteordning innen første søndag i adventstiden 2020. Dette er en justering av den allerede eksisterende lokale grunnordningen for menigheten, basert på kirkemøtevedtakene om liturgisk musikk (2017) og hovedgudstjenesten (2019). Kirkemøtets vedtak i 2017 og 2019 strammer inn noe av valgfriheten. Samtidig videreføres og styrkes fleksibiliteten på andre områder, blant annet når det gjelder bønner, forbønn og nattverdordninger. Den justerte ordningen for hovedgudstjenesten legger samlet sett større vekt på trygghet og gjenkjennelse for å ivareta mulighetene for en god involvering av alle som samles til gudstjeneste.
For Nordreisa menighet betyr dette at vi må se på lokal grunnording og tilpasse den etter de nye vedtakene. Biskopen foreslår en prosess for videre arbeid med saken (se vedlegg) frem til advent 2020. Det foreslås at det settes ned et gudstjenesteutvalg, bestående av arbeidsutvalget (AU), samt kantor (som også fungerer som sekretær for utvalget) for å arbeide med dette før det til slutt skal vedtas i menighetsrådet. Den justerte gudstjenesteordningen skal sendes biskopen med frist 1. oktober.
DEN NORSKE KIRKE
Nord-Hålogaland biskop
Dato: 25.02.2020 Vår ref: 19/02537-3 Deres ref:
Gjennomføring av gudstjenestereformen av 2019
Nord-Hålogaland biskop ber menighetene i bispedømmet om å innføre justert gudstjenesteordning innen første søndag i adventstiden 2020. Jeg ber soknepresten i hvert sogn ta initiativ til, og følge opp saken til den sendes, tjenestevei, til biskopen.
Bakgrunn Kirkemøtet vedtok i 2011 ordning for hovedgudstjeneste som ble tatt i bruk i Den norske kirke innen utgangen av 2012. Kirkemøtet vedtok også at det skulle legges til rette for erfaringsdeling med sikte på justeringer og korrigeringen av den vedtatte ordningen (KM 4/10). I perioden 2012-2018 har det vært gjennomført flere forskningsprosjekter og omfattende erfaringsinnhenting med sikte på justering. En av utfordringene som har blitt avdekket er at den store liturgiske valgfriheten og de mange alternativene til liturgisk musikk har bidratt til at mange har opplevd seg fremmedgjort når de går til gudstjeneste.
Kirkemøtets vedtak i 2017 og 2019 strammer inn noe av valgfriheten. Samtidig videreføres og styrkes fleksibiliteten på andre områder, blant annet når det gjelder bønner, forbønn og nattverdordninger. Den justerte ordningen for hovedgudstjenesten legger samlet sett større vekt på trygghet og gjenkjennelse for å ivareta mulighetene for en god involvering av alle som samles til gudstjeneste.
Kirkemøtevedtaket om Hovedgudstjenesten fra 2019 finnes her: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres- kirken/kirkemotet/2019/vedtak/km_05_19_justering_ordning_hovedgudstjeneste_og_ alm_bestemmelser_vedtak.pdf
Kirkemøtevedtaket fra 2017 om Liturgisk musikk finnes her: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres- kirken/kirkemotet/2017/vedtak/km_04_17_fastsetting_liturgisk_musikk_vedtak.pdf
Noen av endringene i liturgien som menighetsrådene nå skal vedta er følgende: Menigheten skal stå under inngangssalme, hilsen og utgangssalme. Samlingsbønn med kirkeårsvariable ledd er obligatorisk.
Postadresse: E-post: Telefon: +47 77 60 39 60 Saksbehandler Postboks 790 Web: Telefaks: Ivar Jarle Eliassen 9258 TROMSØ Org.nr.:
2 av 4
I evangelieleddet er hallelujaomkved videreført. Det åpnes for at det kan være en salme eller et salmevers som inneholder halleluja Et tydeligere skille mellom forbønn og bønnevandring. Den liturgiske musikken består av tre hovedserier, samt en festserie og en fasteserie. Flere kan delta som medliturger, og medliturgen(e) får en tydeligere rolle gjennom hele gudstjenesteforløpet. Språklige og strukturelle justeringer.
Forslag til prosess Biskopen anbefaler menighetene å ta utgangspunkt i gjeldende Lokal grunnordning og vurdere hvordan denne fungerer lokalt. Med Lokal grunnordning menes de bestemmelsene om utforming av hovedgudstjenester som menighetsrådet gjør vedtak om innenfor rammen av Ordning for hovedgudstjeneste.
Det er menighetsrådene som har ansvar for å vedta lokal grunnordning. Kirkemøtevedtakene fra 2017 og 2019 er en justert ordning for hovedgudstjenesten, ikke en ny reform av gudstjenestelivet, lik den som ble innført i 2011. Det betyr at prosessen ikke er like omfattende. De menighetene som allerede har vedtatt, eller innen 1. søndag i adventstiden 2020 vedtar, en Lokal grunnordning i tråd med den justerte ordning for hovedgudstjenesten, sender melding, tjenestevei, om dette til biskopen. Merk: Disse menighetene trenger ikke å søke biskopen om godkjenning. De menighetene som ønsker liturgisk musikk eller tekstmateriale som ikke er med i den justerte ordningen må søke biskopen om godkjenning. Disse menighetene sender en begrunnet søknad til biskopen, tjenestevei, innen 1. oktober 2020. Biskopen vil følge en restriktiv praksis i vurderingen av de ordninger som inneholder materiale som faller utenfor bestemmelsene. Dette for nettopp å ivareta behovet for trygghet og gjenkjennelse.
Anbefalt fremdriftsplan Hvordan denne prosessen gjennomføres, avgjøres lokalt i tråd med gjeldende prosedyrer. Nedenfor følger biskopens anbefalte fremdriftsplan ment som støtte i det videre arbeidet. Mars: Veiledningsboken, som inneholder det liturgiske tekstmaterialet til hovedgudstjenesten, alminnelige bestemmelser samt øvrige liturgiske retningslinjer og regelverk, blir utgitt i begynnelsen av mars måned. Informasjon om bestilling og pris for veiledningsboken kommer fra Kirkerådet når boken er klar for salg. Denne boken, sammen med heftet Med samrøysta lovsong, vil være en god ressurs for ansatte og menighetsråd i den videre prosessen. Veiledningsboken redegjør for alle endringer i justert ordning som følger av Kirkemøtevedtakene fra 2017 og 2019. Våren 2020: Menighetsrådet vurderer gjeldende lokal grunnordning. Rådet ser også på hvordan ønsket lokal grunnordning eventuelt skiller seg fra justert gudstjenesteordning. Et gudstjenesteutvalg, med sokneprest og kantor/kirkemusiker som medlemmer kan være en god ressurs i arbeidet. Menighetsrådet involverer staben i prosessen. Mai-august: Før den lokale grunnordningen endelig fastsettes, skal menighetens prester, kirkemusikere, kateketer, diakoner og andre medarbeidere som er involvert i gudstjenestearbeidet, få anledning til å uttale seg om forslaget. Deretter skal forslaget legges fram for menighetsmøtet til drøfting og uttalelse (jf. punkt 69). Alm.bestemmelser § 54.
August-september: Menighetsrådet vedtar lokal grunnordning som sendes tjenestevei til biskopen. Uttalelser fra menighetsmøtet, fra et eventuelt mindretall i menighetsrådet og eventuelt fra soknepresten følger saken. Dersom den lokale grunnordning avviker fra den
3 av 4
vedtatte ordningen, må menighetsrådet søke biskopen om godkjenning (jf. Tjenesteordning for biskoper §4). Alm.bestemmelser § 55
I den videre prosessen er det prosten som følger opp menighetene med informasjon, råd og veiledning. I tillegg kan bispekontorets rådgivere Ivar Jarle Eliassen og Steinar Sneås Skauge bistå.
Liturgiske bøker
De liturgiske bøkene for prester og kirkemusikere forventes distribuert til menighetene i begynnelsen av august. Det er Gudstjenesteboka (alterbok), som vil finnes i to utgaver på bokmål og på nynorsk, Liturgisk musikk, som også vil finnes i to utgaver på bokmål og på nynorsk og en bok i pocketutgave med liturgier og veiledninger i en felles utgave for bokmål og nynorsk. Gudstjenesteboka vil ligne på den fra 1992, den vil kunne brukes ved alteret og den inneholder både tekst og noter. Liturgisk musikk kommer i A4-format, har ringrygg og kan brettes, slik at den skal være praktisk å bruke for kirkemusikerne.
Rammer o § 57 I Lokal grunnordning gjøres vedtak om høymessen og om andre typer hovedgudstjenester. Med andre typer hovedgudstjenester menes hovedgudstjenester som menigheten regelmessig feirer og som kan gjenkjennes med en bestemt profil eller lokalt særpreg.
o § 59 Følgende elementer skal være med i alle hovedgudstjenester: . Salmer . Hilsen . Samlingsbønn . Syndsbekjennelse . Bønnerop Kyrie . Lovsang Gloria (kan utelates i fastetiden) . Tekstlesning (evangelium) . Preken . Trosbekjennelse . Forbønn . Fadervår . Velsignelse . Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten.
§ 60 Når menighetsrådet fastsetter de forskjellige hovedgudstjenestene, skal det komme tydelig fram hva som er fast, og hva som er variabelt. Disse vedtakene danner rammene for feiringen av hovedgudstjenesten.
§ 66 Lokal grunnordning kan inneholde vedtak om dåp i hovedgudstjenesten: – hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenester – eventuelle bestemmelser av antall dåpsbarn/dåpskandidater i en og samme gudstjeneste – dåpens plassering i gudstjenesten
4 av 4
§ 67 Lokal grunnordning kan inneholde vedtak om praktiske forhold: – bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten – bruk av medliturger og andre medvirkende (punkt 10) – eventuell bruk av liturgiske klær for ikke-vigslede medliturger (punkt 17) – bruk av prosesjoner, prosesjonskors og prosesjonslys – retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak – andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov.
Avslutning
Denne prosessen vil være en god anledning for menighetsråd, ansatte og menigheten generelt, til å gjøre seg kjent med gudstjenestelivet i sognet og de muligheter som ligger i justeringer. Dette arbeidet kan føre til engasjement, økt interesse og aktualitet for gudstjenestelivet i Den norske kirke.
I denne sammenheng vil jeg også minne om mitt brev i Sak: 17/03109 «Bruk av flere språk i gudstjenesten/kirkelige handlinger» Brevet vedlegges og jeg ber om at innholdet hensyntas og vektlegges i prosessen.
Vedlagt følger et nokså omfattende skjema som kan brukes. Fordelen med det er at når alle alternativer som er vurdert og avklart er ført inn i skjemaet er det en god oversikt å basere selve utarbeidelsen av Lokal grunnordning.
Med dette vil jeg ønske lykke til med arbeidet og ser fram til å få inn de nye justerte grunnordningene og gjøre meg kjent med dem.
Med vennlig hilsen
Olav Øygard biskop Ivar Jarle Eliassen rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Vedlegg: Lokal grunnordning 2020 org
Mottakere: Click here to enter text., Click here to enter Click here to enter Click here to enter text. text. text.
Lokal grunnordning
Overordnet
1. Med Lokal grunnordning menes de bestemmelsene om utforming av hovedgudstjenester som menighetsrådet gjør vedtak om innenfor rammen av Ordning for hovedgudstjeneste og bestemmelsene som gjelder for den (jf. del C). Alm.bestemmelser § 8
2. Menighetsrådet har ansvar for å utarbeide forslag til og vedta Lokal grunnordning for menighetens gudstjenesteliv. Vedtakene skal føres i en protokoll. Alm.bestemmelser § 51
Prosedyre
1. Menighetsrådet kan oppnevne et gudstjenesteutvalg som forbereder og utarbeider forslag til vedtak. Alm.bestemmelser § 52
2. Før den lokale grunnordningen endelig fastsettes, skal menighetens prester, kirkemusikere, kateketer, diakoner og andre medarbeidere som er involvert i gudstjenestearbeidet, få anledning til å uttale seg om forslaget. Deretter skal forslaget legges fram for menighetsmøtet til drøfting og uttalelse (jf. punkt 69). Alm.bestemmelser § 54
3. Lokal grunnordning kan fastsettes for en bestemt periode. Alm.bestemmelser § 54
4. Menighetsrådets vedtak om Lokal grunnordning skal sendes tjenestevei til biskopen. Uttalelser fra menighetsmøtet, fra et eventuelt mindretall i menighetsrådet og eventuelt fra soknepresten følger saken. Dersom den lokale grunnordning avviker fra den vedtatte ordningen, må menighetsrådet søke biskopen om godkjenning (jf. Tjenesteordning for biskoper §4). Alm.bestemmelser § 55
5. Den vedtatte lokale grunnordningen skal gjøres kjent for menigheten, og er en bindende ordning. Menighetens hovedgudstjenester skal planlegges og utføres i samsvar med den. Alm.bestemmelser § 56
1 Rammer
• §2 Hovedgudstjenesten er menighetens hovedsamling på søn- og helligdager, slik dette er forordnet av biskopen (jf. Tjenesteordning for biskoper (TOB) § 3). Andre gudstjenester på søn- og helligdager enn de biskopen forordner kan også regnes som hovedgudstjenester når menighetsrådet gjør vedtak om dette.
• § 25 Reglene for hoveddelene i gudstjenesten er utformet dels som rubrikker under de enkelte leddene i Ordning for hovedgudstjeneste, dels som nedenfor i punkt 26– 50.
• § 57 I Lokal grunnordning gjøres vedtak om høymessen og om andre typer hovedgudstjenester. Med andre typer hovedgudstjenester menes hovedgudstjenester som menigheten regelmessig feirer og som kan gjenkjennes med en bestemt profil eller lokalt særpreg.
• § 58 Menighetsrådet fastsetter ulike typer hovedgudstjenester innenfor rammen av Ordning for hovedgudstjeneste med rubrikker.
• § 59 Følgende elementer skal være med i alle hovedgudstjenester: – Salmer – Hilsen – Samlingsbønn – Syndsbekjennelse – Bønnerop Kyrie – Lovsang Gloria (kan utelates i fastetiden) – Tekstlesning (evangelium) – Preken – Trosbekjennelse – Forbønn – Fadervår – Velsignelse – Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten.
• § 42 Normalt benyttes den aronittiske velsignelsen på menighetens hovedgudstjenester, og alltid når de feires som høymesse.
• § 60 Når menighetsrådet fastsetter de forskjellige hovedgudstjenestene, skal det komme tydelig fram hva som er fast, og hva som er variabelt. Disse vedtakene danner rammene for feiringen av hovedgudstjenesten.
2 • § 65 I den lokale grunnordningen setter en opp retningslinjer for hovedgudstjenestene i årsplanen for menigheten, etter biskopens forordning. Her bestemmer menighetsrådet: – hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i de forskjellige kirkene – i hvilken kirke de særskilte høytidsdagene skal feires, eventuelt vekslinger fra år til år – hvordan menighetens trosopplæring skal integreres i gudstjenestefeiringen – hvordan en i gudstjenestelivet skal ta hensyn til menighetens planer på andre områder, for eksempel diakoni, kirkemusikk og misjon
• § 66 Lokal grunnordning kan inneholde vedtak om dåp i hovedgudstjenesten: – hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenester – eventuelle bestemmelser av antall dåpsbarn/dåpskandidater i en og samme gudstjeneste – dåpens plassering i gudstjenesten
• § 67 Lokal grunnordning kan inneholde vedtak om praktiske forhold: – bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten – bruk av medliturger og andre medvirkende (punkt 10) – eventuell bruk av liturgiske klær for ikke-vigslede medliturger (punkt 17) – bruk av prosesjoner, prosesjonskors og prosesjonslys (punkt 43 – retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten – andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov
3 Menighetsrådets vedtak: ledd for ledd
I SAMLING
1.1 Forberedelse
A) Informasjon om dagens gudstjeneste:
Alltid / normalt under leddet 1 Forberedelse Under leddet 1 Forberedelse på særskilte dager (jf førstedager) Ikke under leddet 1 Forberedelse på særskilte dager Aldri / normalt ikke under leddet 1 Forberedelse
Normalt ved medliturg
Normalt ved hovedliturg
B) Annen forberedelse: bruk av stillhet, øvelser, sang o.l (valgfritt):
______
______
1.2 Inngangssalme / prosesjon
Normalt prosesjon før første salme
Prosesjon før første salme ved dåp
Prosesjon før første salme på særskilte dager
Aldri eller unntaksvis prosesjon før første salme
1.3 Informasjon om dagens gudstjeneste / intimasjon (om ikke dette er gjort under 1 Forberedelse)
Informasjonen skjer ved liturgen etter 3 Hilsen
Informasjonen skjer normalt ved medliturg etter 3 Hilsen
4 1.4 Samlingsbønn
Liturgen bestemmer samlingsbønnen i alle hovedgudstjenester:
I høymesser brukes følgende samlingsbønner: ______
I andre hovedgudstjenester brukes følgende samlingsbønner: ______(jf gudstjenester med mange barn)
Samlingsbønnene kan utvides med kirkeårsvariable ledd: JA NEI
Lokalt utformet samlingsbønn brukes på særskilte dager: JA NEI
1.5 Syndsbekjennelse
Syndsbekjennelsen er aldri plassert i samlingsdelen:
Syndsbekjennelsen er plassert i samlingsdelen i følgende gudstjenester:
______
Syndsbekjennelsen er alltid plassert i samlingsdelen:
Menigheten bruker denne syndsbekjennelsen i alle hovedgudstjenester: ______
Menigheten bruker denne syndsbekjennelsen i alle høymesser: ______
Menigheten bruker denne syndsbekjennelsen i andre hovedgudstjenester (jf gudstjenester med mange barn): ______
Menigheten stiller ved særskilte anledninger liturgen fritt til å velge syndsbekjennelse:
1.6 Bønnerop: KYRIE
Menigheten benytter normalt allmennserie: 1 a) 1b) 2) 3)
Menigheten benytter serien for fastetiden: JA NEI
Menigheten benytter serien for festtiden: JA NEI
I andre gudstjenester enn høymessen, bruker menigheten: 1 a) 1b) 2) 3)
I særskilte gudstjenester kan bønneropet utformes som et litani: JA NEI
5 1.7 Lovsang: GLORIA
Menigheten benytter normalt allmennserie: 1 a) 2) 3)
Menigheten synger fullstendig Gloria (og Laudamus) ved følgende anledninger:
På høytidsdager:
I festtidens gudstjenester:
Når det er forsangere:
I alle høymesser:
Alltid:
Lovsang GLORIA utelates i følgende kirkeårstider:
I fastetiden:
I adventstiden:
Ved andre anledninger som ______
Menigheten benytter ved særskilte anledninger andre lovsanger, som:
______
______
1.8 Dagens bønn
Dagens bønn benyttes normalt i alle hovedgudstjenester:
Dagens bønn benyttes normalt i høymesser:
Dagens bønn benyttes normalt på fest- og høytidsgudstjenester:
Dagens bønn benyttes normalt ikke:
Dåpen kommer normalt her:
Dåpen er plassert på følgende sted i gudstjenesten: ______
MER OM DÅP: side 16
6 II ORDET
I andre hovedgudstjenester enn høymessen kan det være to lesninger, eller én lesning (evangeliet). Da kan ledd 10 Bibelsk salme / Salme falle bort.
Menigheten står under evangelielesningen og sitter under de øvrige lesningene.
§ 28 Tekstene som leses skal hentes fra godkjent tekstbok for Den norske kirke. Evangelieteksten skal leses i hver hovedgudstjeneste.
2.9 Første lesning — fra Det gamle testamente:
Leses i alle hovedgudstjenester:
Leses i høymesser og ellers når liturgen bestemmer det:
Leses ikke i følgende typer gudstjenester: ______
2.10 Bibelsk salme / Salme
Menigheten brukes Bibelsk salme fast:
Menigheten veksler mellom å bruke Bibelsk salme og Salme: (Bibelsk salme krever forsanger)
Menigheten brukes sjelden eller aldri Bibelsk salme:
Det kan være korsang eller stillhet mellom lesningene:
2.11 Andre lesning — fra Det nye testamente utenom evangeliene:
Leses i alle hovedgudstjenester:
Leses i høymesser og ellers når liturgen bestemmer det:
Leses ikke i følgende typer gudstjenester: ______
2.12 Evangelium
A) Halleluja
Liturgen velger fritt et passende halleluja for dagen:
7 I alle hovedgudstjenester brukes normalt følgende hallelujaomkved / hallelujasalme:
______
I høymesser brukes normalt følgende hallelujaomkved / hallelujasalme:
______
Utenom høymessen brukes normalt følgende hallelujaomkved / hallelujasalme:
______
I fastetiden erstattes hallelujaomkvedet / hallelujasalmen med:
______
B) Evangelieprosesjon
Evangeliet leses normalt fra prekestolen uten særskilt prosesjon:
Evangeliet leses normalt fra lesepult / kor uten særskilt prosesjon:
Ved evangelieprosesjon, ordnes denne på følgende måter:
1) ______
2) ______
3) ______
C) Respons
Menigheten gjentar normalt samme hallelujaomkved / - salme som respons:
Menigheten synger normalt en kort salme som respons:
På førstedagene synger menigheten normalt høytidsverset som respons:
2.13 Preken
Predikanten preker over evangelieteksten eller annen oppsatt prekentekst.
8 § 29 Prekenen holdes normalt over evangelieteksten eller en annen prekentekst som er fastsatt av Kirkerådet. Fortellingsteksten kan benyttes i stedet for den oppsatte prekenteksten. I særskilte tilfeller kan liturgen velge en fritt valgt bibeltekst som prekentekst.
2.14 Trosbekjennelse CREDO
Den apostoliske trosbekjennelsen brukes alltid / normalt:
Den nikenske trosbekjennelsen brukes alltid / normalt:
Den nikenske trosbekjennelsen brukes:
På førstedager:
På andre særskilte dager (spesifisér):
______
Utenom høymessen kan følgende trosbekjennelsessalme brukes istedenfor:
______
Når det er dåp i gudstjenesten, faller troskjennelsen bort på dette stedet:
2.15 Salme
Salmen synges alltid på dette stedet:
Salmen faller bort når trosbekjennelsen synges:
Salmen synger normalt mellom preken og trosbekjennelse:
Salmen kan ved enkelte anledninger synges mellom preken og trosbekjennelse:
2.16 Kunngjøringer
Kunngjøringene kommer normalt på dette stedet:
Kunngjøringene er plassert på følgende sted i gudstjenesten: ______
Kunngjøringene gjøres kjent på annen følgende måte: ______
Det er her anledning til å formidle et vitnesbyrd: ______
Det er her anledning til å formidle en hilsen: ______
9 Det er her anledning for å formidle forbønnsønske: ______
2.17 Syndsbekjennelse
Syndsbekjennelsen er alltid plassert i orddelen:
Syndsbekjennelsen er plassert i samlingsdelen i følgende gudstjenester:
______
Syndsbekjennelsen er aldri plassert i samlingsdelen:
Menigheten bruker denne syndsbekjennelsen i alle hovedgudstjenester: ______
Menigheten bruker denne syndsbekjennelsen i alle høymesser: ______
Menigheten bruker denne syndsbekjennelsen i andre hovedgudstjenester (jf gudstjenester med mange barn) ______
Menigheten stiller ved særskilte anledninger liturgen fritt til å velge syndsbekjennelse:
Det dobbelte kjærlighetsbudet innleder normalt syndsbekjennelsen:
Det dobbelte kjærlighetsbudet innleder syndsbekjennelsen noen ganger:
Den dobbelte kjærlighetsbudet innleder normalt ikke syndsbekjennelsen:
2.18 Forbønn for kirken og verden
Forbønnen kan utformes lokalt, eller en kan bruke ferdig formulerte bønner.
Forbønnen ledes fortrinnsvis av en medliturg. De enkelte bønneavsnitt kan leses av flere.
§ 30 Gudstjenestens forbønn bør være lokalt forankret, og fortrinnsvis ledes av en medliturg. Bønner bør utformes i et inkluderende språk.
A) Forbønnsmodell i høymessen
Menigheten bruker normalt en lokalt utformet forbønn (I):
Menigheten bruker normalt en bønn basert på følgende forbønnsmodell (II):
Forbønnsmodell 1
10 Forbønnsmodell 2
Forbønnsmodell 3
Forbønnsmodell 4
Forbønnsmodell 5
Menigheten bruker normalt en ferdig formulert forbønn (III)
Forbønn1
Forbønn 2
Forbønn 3
Forbønn 4
Forbønn 5
Menigheten bruker Fredslitaniet i følgende gudstjenester: ______
Variant (jf salmeboken): ______
Menigheten bruker Litaniet i følgende gudstjenester:
______
B) Forbønnsmodell utenom høymessen
Menigheten bruker normalt følgende type forbønn: ______
C) Menighetssvar Menigheten bruker normalt følgende menighetssvar:
I høymessen:
1) ______
2) ______
3) ______
I andre typer hovedgudstjenester:
1) ______
11 2) ______
3) ______
D) Minnes de døde
De døde minnes i gudstjenesten: JA NEI
Dette ordet følger opplesingen:
Salme 90,12 Joh 11,26 N13 872.5
Minnes de døde avsluttes med gudstjenestebokens bønn: JA NEI
2.19 Menighetens takkoffer
Menighetens takkoffer tas alltid / normalt opp under pkt 19
Menighetens takkoffer tas alltid / normalt opp under pkt 20
Menighetens takkoffer tas normalt opp med poser i benkene:
Menighetens takkoffer tas normalt opp rundt alteret:
Menighetens takkoffer tas også opp med VIPPS:
III NATTVERD
2.20 Forberedelse av måltidet § 32. Før gudstjenesten kan brød og vin settes på alteret, på eget sidebord eller bæres inn ved gudstjenestens begynnelse og plasseres enten på alteret eller sidebordet. Liturgen har ansvar for at det er tilstrekkelig og egnet brød og vin til bruk ved nattverden.
A) Dekkingen av bordet
Brød og vin står normalt på alteret fra gudstjenestens starter:
Brød og vin står normalt på sidebord før gudstjenesten starter:
Brød og vin bæres inn i prosesjon ved gudstjenestens start —
12
og plasseres normalt på alteret:
og plasseres normalt på sidebordet:
Menigheten veksler på i måten dette ordnes på:
B) Innsamling av takkoffer (når dette ikke har funnet sted under pkt 19)
I gudstjenesten med nattverd skjer innsamling normalt samtidig med at nattverdbordet dekkes:
I gudstjenesten med nattverd dekkes bord etter at takkofferet er samlet inn:
2.21 Takksigelse og bønn
§ 37 Liturgen avgjør hvilken nattverdbønn som skal benyttes, og leder den.
A) Prefasjon
Melodiform for prefasjonen: A) B)
B) Hellig SANCTUS
Menigheten benytter normalt allmennserie: 1 ) 2) 3)
Menigheten benytter serien for fastetiden: JA NEI
Menigheten benytter serien for festtiden: JA NEI
I andre gudstjenester enn høymessen, bruker menigheten normalt: 1 ) 2) 3)
C) Fader vår
2011 1977 1920
13 2.22 Nattverdmåltidet
A) Fredshilsen
Menigheten hilser hverandre med håndtrykk etter Fredshilsen PAX: JA NEI
B) Du Guds Lam AGNUS DEI
Menigheten benytter normalt allmennserie: 1 ) 2) 3)
Menigheten benytter serien for fastetiden: JA NEI
Menigheten benytter serien for festtiden: JA NEI
C) Utdelingsform
Normalt særbegre: JA NEI
Normalt intinksjon / dypping: JA NEI
Begge former er i bruk: JA NEI ______
D) Utdelingssted
Normalt ved knefallet: JA NEI
Normalt i koråpningen: JA NEI
Begge former er i bruk: JA NEI ______
E) Utdelingsord
Kristi kropp / blod gitt for deg
Dette er Jesu legeme / blod
F) Brød
Normalt oblater (usyret / glutenfrie): JA NEI
Normalt helt / utdelt nattverdbrød (syret / glutenfritt): JA NEI
Begge former er i bruk: JA NEI
14
G) Vin
Normalt avalkoholisert vin: JA NEI
Normalt alkoholholdig vin: JA NEI
Begge former vin er i bruk:
Rød vin: Hvit vin:
Om nattverdbønn F: Denne korte nattverdbønnen kan brukes ved særskilte anledninger, for eksempel når det er mange som blir døpt i gudstjenesten.
IV SENDELSE
§ 42 Normalt benyttes den aronittiske velsignelsen på menighetens hovedgudstjenester, og alltid når de feires som høymesse.
Velsignelsen
A) Utenom høymessen er det anledning til å bruke en annen velsignelse er den aronittiske: JA NEI
B) Liturgen kan velge fritt blant de 3 alternative velsignelsene: JA NEI
C) Menigheten tillater bruk av følgende alternative velsignelser i hovedgudstjenesten utenom høymessen: 1) 2) 3)
D) Som liturgisk musikk til velsignelsen bruker menigheten: 1) 2)
Utgangsprosesjon
Alle hovedgudstjenester avsluttes med utgangsprosesjon:
Alle hovedgudstjenester med dåp avsluttes med utgangsprosesjon:
Særskilte fest- og høytidsgudstjenester avsluttes med utgangsprosesjon:
15 Liturgen avgjør fra gang til gang om det skal være utgangsprosesjon:
Det er aldri utgangsprosesjon i menighetens hovedgudstjenester:
Annen ordning: ______
DÅP I HOVEDGUDSTJENESTEN
A) Prosesjon
Dåpsfølget deltar i prosesjonen under Preludium / Inngangssalme: JA NEI
B) Markus 10 (ansvar bestemmes av liturgen):
Leses normalt av liurgen:
Leses normalt av medliturgen:
Leses normalt av en i dåpsfølget:
C) Takkebønnen (ansvar bestemmes av liturgen):
Leses normalt av liturgen:
Leses normalt av medliturgen:
• Dåpsbefalingen (ansvar bestemmes av liturgen)
Leses normalt av liturgen:
Leses normalt av medliturgen:
Leses normalt av en i dåpsfølget:
• Dåpslys
Det blir tent et lys for den som blir døpt: JA NEI
Lystenningen skjer etter hver dåp:
Lystenningen skjer under forbønnen:
16
• Takkebønnen
Takkebønnen følger direkte etter dåpshandlingen:
Takkebønnen er inkludert i forbønnen:
• Fadervår:
Fadervår er alltid inkludert i dåpsliturgien:
Fadervår er inkludert i hovedgudstjenester med dåp uten nattverd:
Fadervår er kun inkludert i dåp utenom hovedgudstjenesten:
• Navn på dåpskandidaten: Dåpskandidatens fulle navn nevnes første gang her: ______
17 GENERELLE BESTEMMELSER
A) Dåp:
Alle / de fleste hovedgudstjenester er åpne for dåp:
Antall dåp i hovedgudstjenester av begrenset oppad til: ______
Dåp i hovedgudstjenester er avgrenset på følgende måte:
Frekvens: ______
Type gudstjenester: ______
B) Menigheten står som hovedregel på følgende steder:
Inngangsprosesjon, inngangsord og hilsen:
Under evangelieprosesjon, halleluja og lesningen av evangeliet:
Under trosbekjennelsen:
Under nattverdliturgien fram til utdelingen:
Under utgangsprosesjonen:
Andre anledninger: ______
C) Liturgisk drakt
Liturgen bærer messehakel under nattverdhandlingen (IV Nattverd):
Liturgen bærer messehakel som festplagg på høytidsdager:
Medliturg bærer liturgisk drakt (valgfritt): JA NEI VELGER SELV
D) Kirkeklokker
Bruken av kirkeklokkene avviker fra hovedbestemmelsene i Gudstjenesteboken
på følgende måte: ______
18 E) Kors og lys (valgfritt):
Prosesjonskors: JA NEI
Prosesjonslys: JA NEI
Påskelys: JA NEI
Dåpslys: JA NEI
E) Private opptak av lyd og bilde (valgfritt):
Følgende retningslinjer gjelder for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten:
______
______
______
19 ÅRSPLAN
(Her settes biskopens forordning inn)
ANDRE FORHOLD
A) Trosopplæring
Følgende punkter i trosopplæringsplanen gjelder for feiringen av hovedgudstjenesten:
(Punktene settes inn her)
B) Diakoni
Følgende punkter i diakoniplanen gjelder for feiringen av hovedgudstjenesten:
(Punktene settes inn her)
C) Kirkemusikk
Følgende punkter i kirkemusikkplanen gjelder for feiringen av hovedgudstjenesten:
(Punktene settes inn her)
D) Øvrige planer
Følgende andre punkter i menighetens planer gjelder for feiringen av hovedgudstjenesten:
(Punktene settes inn her)
UNNTAK
Lokal grunnordningen avviker fra den godkjente ordningen på følgende punkter:
1) ______
2) ______
3) ______
20 Menigheten søker biskopen om godkjenning for unntakene med følgende begrunnelse:
(Her begrunnes unntakene)
VEDTAK
Menighetsrådet gjorde sitt vedtak om Lokal grunnordning den ______
Ansatte fikk uttale seg om forslaget den: ______
Menighetsmøtet fikk uttale seg om forslaget den: ______
ORDNINGEN GJELDER FOR PERIODEN: ______
(sign)
VEDLEGG: Utskrevne ordninger
1 2 3 4 5 6
21
Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.03.2020 5/20
Nordreisa Menighetsråd Møtebok
Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Jens Jovik
Overskrift på saken: Bruk av flere språk i gudstjenesten
Vedlegg: Brev fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd
Innstilling til vedtak:
Drøftingen tas til orientering.
Saksopplysninger
I brev av 6. april 2020 oppfordrer biskopen i Nord-Hålogaland til en samtale i menighetsrådene om ansvaret for å ivareta nordsamisk og kvensk kirkeliv. I brevet vises det særlig til bruk av flere språk i gudstjenesten, men det oppfordres også til en samtale om mulige bredere tiltak i menighetslivet.
Videre viser biskopen til at mange lokale menigheter har flyktninger og asylsøkere i sin midte, og menighetsrådet bes om å drøfte tilpasninger i gudstjenestene og andre kirkelige handlinger for at også disse skal kunne erfare kristen tilhørighet og deltakelse i gudstjenestelivet.
Brevet legges ved som et grunnlag for samtale i menighetsrådet.
DEN NORSKE KIRKE
Nord-Hålogaland biskop
Menighetene i Nord-Hålogaland
Dato: 06.04.2017 Vår ref: 17/03109-1 Deres ref:
BRUK AV FLERE SPRÅK I GUDSTJENESTER/KIRKELIGE HANDLINGER
Gudstjenestene og de kirkelige handlinger i våre menigheter er viktige arenaer for språklige og kulturelle uttrykk. Det er møtesteder mellom Gud og mennesker og det som kommer fram der viser det mest verdifulle som Gud har gitt oss: evangeliet. Mennesker i Nord-Hålogaland er glad i kirkene sine og det vi fyller våre gudstjenester med har stor verdi.
Norge er en nasjonalstat som er grunnlagt på territoriet til to folk: det samiske og det norske. Samiske og kvenske uttrykk har på grunn av den sterke fornorskingspolitikken i vårt område mange steder blitt usynliggjort og gjemt bort. Denne situasjonen har vi som kirke et stort ansvar for å gjøre noe med.
Nordsamisk og kvensk i gudstjenester/kirkelige handlinger Nord-Hålogaland bispedømme har et nasjonalt ansvar for å ivareta det nordsamiske og kvenske kirkelivet som er en del av mangfoldet og rikdommen i Den norske kirke. Vi ønsker at dette gjenspeiles i våre menigheters gudstjenesteliv.
I sokn der samisk språk og kultur kommer tydelig til uttrykk i lokalsamfunnet skal dette vises i våre kirkelige samlinger, både visuelt, språklig og musikalsk. Her er det naturlig at store deler av gudstjenestener/kirkelige handlinger foregår på samisk. I resten av bispedømmet er det ønskelig at enkeltstående liturgiske ledd benyttes på både norsk og samisk; eller kvensk der det er naturlig. Dette kan være nådehilsen, Fadervår, velsignelsen eller andre høvelige ledd. Det bør etterstrebes at dette gjøres i alle gudstjenester og på denne måten viser verdien av det samiske blant oss.
I denne sammenheng vil biskopen oppfordre til en samtale i menighetsrådene om hvordan dette kan ivaretas på en god måte og i hvilken utstrekning man vil bruke samisk i gudstjenestene. Alle menigheter i Nord-Hålogaland skal ha en bevissthet rundt lokalt samisk og kvensk kirkeliv. Når menighetenes lokale grunnordninger skal evalueres, forventer biskopen at man legger inn samisk og eventuelt kvensk som faste ledd i gudstjenestene.
Andre språk i gudstjenester/kirkelige handlinger I mange av våre menigheter fins det flyktninger og asylsøkere. Disse er i mange tilfeller knyttet til vår verdensvide kirke. Det er ønskelig at vi som lokalmenighet skal både se og inkludere disse menneskene i våre lokalsamfunn. Defor kan det være aktuelt å tilpasse gudstjenestener/kirkelige handlinger slik at de erfarer kristen tilhørighet og deltakelse i gudstjenestelivet. Her kan menighetene vurdere å benytte engelsk språk, eller andre språk dersom det er kompetanse til det, i forbindelse med enkeltledd i gudstjenestene.
Også i denne sammenheng bør det foregå en samtale i menighetsrådene om hvordan dette kan ivaretas på en god måte.
Med vennlig hilsen
Postadresse: E-post: Telefon: Saksbehandler Web: Telefaks: Karl Yngve Bergkåsa Org.nr.:
2 av 2
Olav Øygard biskop Karl Yngve Bergkåsa rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Menighetsrådet 17.03.2020 6/20
Nordreisa Menighetsråd Møtebok
Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Olaf Hunsdal
Overskrift på saken: Trosopplæringsarbeidet
Innstilling til vedtak:
Legges fram uten forslag til vedtak
Saksopplysninger
Rådsleder har i notat av 6. mars skrevet følgende som grunnlag for samtale i menighetsrådet:
«Den 19. februar hadde jeg en samtale med trosopplærer Hilde Skår Bjørklund om virksomheten. Tiltak og planer som hun har ansvaret for ble omtalt. Særskilt dreide det seg om et samarbeid med sanitetsforeninga for å dra i gang en klubb for ungdommer.
Påfølgende dager hadde jeg samtaler om dette og tilliggende tema med kirkeverge Gerd Ege og fungerende sokneprest Jens Jovik.
Etter dette er det klart for meg at menighetsrådet bør fortsette denne samtalen i førstkommende møte for å trekke opp linjer for denne delen av soknets trosopplæringsvirksomhet.
Jeg forutsetter at trosopplærer og sokneprest er til stede i menighetsrådet ved behandlinga av denne saken.»