Last Ar- Museum (NNKM) Har Gledet Oss Lenge Til Å Samarbeide Prosjektledelsen, Ved Lise Dahl (NNKM) Og Marit Lønning Ranged in Northern Norway, So It Is About Time

Innhold Contents

2 Velkommen 2 Welcome 5 Årsutstillingsjuryen 2020 5 The 2020 Jury 6 Juryleders ord 6 A Word from the Chief Jury Member 11 Prisvinnere 11 Prizewinners 12 NKs debutantpris 14 NK’s debutant price 16 Finn Erik Alsos’ minnepris 17 Finn Erik Alsos’ commemorative prize 21 Katalog 21 Catalogue 114 Notater fra ei markasamisk kjerne 114 Notes From a Backwoods Sámi Core 120 Forestillinger om det mørke, 120 Notions about the dark, farlige og fremmede nord dangerous and exotic north 130 Tenke tidevann, sanse skala 133 Thinking Tide, Sensing Scale 140 Kunstnere 140 Artists 144 Kolofon 144 Colophon

Sisdoallu

2 Bures boahtin 5 Jahkečájáhusjury 2020 6 Juryjođiheaddji sánit 11 Bálkkašumi vuoiti 15 NK debutántabálkkašupmi 18 Finn Erik Alsosa muitobálkkašupmi 21 Kataloga 114 Notáhtat márkosámi čoahkážis 120 Sevdnjes, várálaš ja amas davvigiovllu birra jáhkut 136 Jurddašit ulličázi, dovdat skála 140 Dáiddárat 144 Kolofona

Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø 2 3

Forord Foreword Ovdasátni

12. mars i år sto Nordnorsk Kunsthåndverksmuseum klare gjennom levende bilder, og vi vil anbefale alle å følge NKs and children alike could work hands-on with materials to platforms. Here we will also post collaborative productions til å feire åpningen av HOS, prosjektet som skulle definere og NNKMs kanaler i sosiale medier. Her legger vi også ut explore current themes such as consumerism, materialism together with Norwegian Crafts and the podcast Kunstpod- museets arbeid i 2020. Hele samlingsutstillingen i museet faglige samarbeidsproduksjoner med Norwegian Crafts og and the environmental crisis. A redesigned museum store den. var omkalfatret. Todimensjonal kunst i form av bilder og Kunstpodden. was dedicated to newly established North Norwegian and video var forvist til magasinene, til fordel for en feiring Sámi designers and craft artists. The reason behind a digital focus is not only the limited av kunsthåndverk og duodji med fokus på håndverkets Bakgrunnen for en digital satsing er ikke bare dagens opportunities for physical travel and public gatherings that potensial for aktivisme, skaperglede og publikumsdelta- begrensede muligheter for fysiske reiser og samling av Things did not turn out that way, of course. March 12th was we face today. Via digital media more people can discover, gelse. Første etasje var fullstendig viet et aktivt publikum, mennesker. Gjennom digitale medier kan enda flere opp- the day the country closed down. The Covid-19 pandemic experience and become engaged in contemporary craft. It med nyopprettet verksted og kafé der store og små kunne dage, oppleve og la seg engasjere av samtidens kunsthånd- became a fact of life in Norway too, and it would take has to do with exposure and inclusion, a chance to experi- ta materialene fatt for å jobbe med dagsaktuelle temaer verk. Det handler om synliggjøring og inkludering, om months before the museum could little by little slip the ence the works visually and be included in the discussions som konsumerisme, materialisme og miljøkrise. En ny muligheten til å få oppleve verkene visuelt og å være med public into the new facilities. surrounding them – perhaps even to see how they are made. museumsbutikk var dedikert nyetablerte nordnorske og i samtalen rundt dem – kanskje til og med få se hvordan de Craft has many qualities that can be shared digitally, and samiske designere og kunsthåndverkere. er laget. Kunsthåndverket har mange kvaliteter som lar seg It has been a difficult time for everyone. At the same time, a digital presentation can generate new types of exposure dele digitalt, og det digitale kan utvinne andre muligheter the pandemic has in subtle ways also helped us to appreci- to art. At the same time, the physical experience of the Slik gikk det naturligvis ikke. 12. mars var dagen da landet ved kunstopplevelsen. Samtidig har den fysiske opplevel- ate the value of the milieus and friendships that surround sensual qualities related to material-based art necessitates stengte dørene. Covid-19-pandemien var et faktum også i sen av materialbasert kunst sanselige kvaliteter som fordrer us, the feeling of community that we often take for gran- that we are in the same room with the work. In short, the Norge, og det skulle ta et par måneder før museet så smått at vi er til stede med verket. Slik kan den fysiske og digitale ted, and the sense of belonging that we are in danger of physical and digital presentations can overlap and supple- kunne slippe publikummere inn i de nye fasilitetene. formidlingen overlappe og supplere hverandre. overlooking. Perhaps we need craft more than ever now; ment each other. it can bring us together, mobilise us and speak to us. After Dette har vært og er en tøff tid for alle. Samtidig har pande- NK fortsetter å produsere Årsutstillingskatalogen i pa- having completed the first stage of the selection process by NK will continue to produce the Annual Craft Exhibition’s mien på finurlig vis latt oss kjenne på verdien av miljøet og pirformat, fordi vi vet at mange setter pris på å ha den i video conference, this year’s exhibition jury announced the catalogue in printed form, because we know that many fellesskapet rundt oss, av en nærhet vi ofte tar for gitt og hendene og bevare den for ettertiden. Foruten katalogens following: appreciate having it in hand and collecting it for the future. en tilhørighet vi står i fare for å overse. Kanskje trenger vi sentrale hensikt, som er å presentere alle verk og kunstne- In addition to the catalogue’s main objective, which is to kunsthåndverket mer enn noensinne. Det forener, det more i utstillingen, har vi denne gangen valgt å trykke noen The act of touching has to a degree been taken from us, and present all of the works and the artists in the exhibition, we biliserer, det taler. Etter å ha gjennomført første juryering tekster som vi synes berører utstillingen, som åpner opp now we realise what we have lost [...] Being material-based, have chosen this year to print a few articles which we feel som videokonferanse, kommenterte Årsutstillingsjuryen: for assosiasjoner og nye tankerekker – løst forbundet, perhaps craft has a peculiar ability to present nature and are relevant to the exhibition, that might arouse associa- uten at vi vil insistere på hvor forbindelsene befinner og ways of managing resources in a direct and focused way, tions and new trains of thought, without our insisting on Det taktile er delvis tatt fra oss, og nå merker vi hva vi har utfolder seg. Disse tekstene trekker opp rom for refleksjon and not merely as a reference. The works spell out what it is where the connections exist or unfold. These texts create mistet [...] Som materialbasert har kunsthåndverket kanskje som vi mener passer til utstillingen og konteksten den står that is at stake, as a result of a process where action repla- room for reflection, which we feel is in accord with the en eiendommelig evne til å presentere naturen og måter å i. NNKM er et trespråklig museum, og både katalogen og ces words, transforming the work into an effective, though exhibition and its context. NNKM is a tri-lingual museum, forvalte den på i en direkte og fokusert form, som noe tilste- utstillingen gjengir tekst på norsk, nord-samisk og engelsk silent, activist. and both the catalogue and the exhibition present printed deværende og ikke bare som en referanse. Verkene utspiller – til glede for et bredt publikum. texts in Norwegian, North Sami and English – for the bene- det som står på spill, som resultat av en prosess der handling Those of us at the Norwegian Association for Arts and fit of the public. erstatter ord og verket blir en taus, men virksom, aktivist. Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen både inn i museet Crafts (NK) and Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) have og i det digitale rommet! been looking forward to collaborating on the Annual Craft Welcome to the museum as well as our digital platforms! Vi i Norske Kunsthåndverkere (NK) og Nordnorsk Kunst- Exhibition. It has been nearly 40 years since it was last ar- museum (NNKM) har gledet oss lenge til å samarbeide Prosjektledelsen, ved Lise Dahl (NNKM) og Marit Lønning ranged in Northern Norway, so it is about time. NNKM has Project Coordinators, Lise Dahl (NNKM) and Marit Lønning om Årsutstillingen. Det er første gang på nesten 40 år at Reiten (NK) declared 2020 as a year devoted to craft. The exhibition is Reiten (NK) Årsutstillingen vises i Nord-Norge, så denne satsingen er now complete, and the museum is open to an art-hungry på høy tid. NNKM har erklært 2020 som kunsthåndverkets Ledelsen, ved Lise Stang Lund (NK) og Bodil Kjelstrup and creative public. The exhibition’s architecture has gle- Admin. Directors, Lise Stang Lund (NK) and Bodil Kjelstrup år i museet. Nå er utstillingen klar, og museet står åpent for (NNKM) aned inspiration from the contrasts of Northern Norway – (NNKM) kunsthungrige og skapelystne publikummere. Utstillingsar- from the darkest days to bright sunlight in the middle of the kitekturen har hentet inspirasjon fra Nord-Norges kontras- On March 12th of this year Nordnorsk Kunstmuseum was night – resulting in an exhibition design in black and white, Njukčamánu 12. beaivi lei Davvinorgalaš Giehtadáid- ter – fra de aller mørkeste dager til solen som stråler midt all set to celebrate the opening of “HOS”, a project that delivered by AT Plan and Arkitektur AS in Tromsø. damusea gearggus ávvudit HOS rahpama, dat prošeakta på natten – gjennom et utstillingsdesign i svart og hvitt, would define the museum’s work in 2020. The exhibition of mii galggai meroštallat musea barggu 2020`s. Olles musea levert av AT Plan og Arkitektur AS i Tromsø. its collection was entirely transformed. Two-dimensional In addition to visiting the exhibition and the workshop čoakkáldatčájáhus lei lonuhuvvon. Guovttedimenšunála art, in the form of pictures and videos, was spirited off to “Maker Space”, the public can also join presentations and dáidda de go govat ja videot ledje magasiinnaide coggon, ja I tillegg til utstillingsbesøk og skapeverksted kan publi- the storage rooms, in favour of a celebration of craft and workshops led by the artists in the exhibition. The exhibi- ávvudettiin bođii sadjái giehtadáidda ja duodji main fuom- kum få med seg både presentasjoner og verksteder ledet av duodji, with a focus on craft’s potential to inspire activism, tion will also be presented and duly commented on in our ášupmi lea giehtaduoji potensiála aktivismii, duodjeillui ja kunstnere i utstillingen. Utstillingen skal også presenteres creative enjoyment and involvement by the public. The digital venues. This year the Annual Craft Exhibition will gehččiid oasálastimii. og aktualiseres behørig i NKs og museets digitale kanaler. first floor was completely devoted to an active audience, focus in particular on digital distribution via video, and we I år satser Årsutstillingen spesielt på digital formidling with a newly organised workshop and café, where adults recommend that you follow NK’s and NNKM’s social media Vuosttaš geardi lei ollásit vuoruhuvvon aktiiva gehččii- 4 5

Årsutstillingsjuryen 2020 The 2020 Jury Jahkečájáhusjury 2020

de, oktan ođđa bájiin ja kafeain gos sihke rávisolbmot ja čuovvut NK ja NNKM sosiála mediain. Doppe mii almmu- mánát sáhtte ávdnasiid dohppet ja bargagoahtit fáttáiguin hat maid fágalaš Norwegian Crafts ja Kunstpodden ovttas- de go konsumerismmain, materialismmain ja birasheđiin. bargobuktagiid. Ođđa museagávpi lei easkkaálgi davvinorgalaš ja sámi hábmejeddjiide ja giehtaduojáriidda várás. Digitála vuoruheami duogáš ii leat dušše go dán áigái lea ráddjejuvvon johttin ja álbmotčoahkkaneamit. Digitála Nie dieđus ii mannan. Njukčamánu 12. beaivi lei dat beaivi mediaid bokte sáhttet vel eanebut fuomášit, vásihit ja be- go riika giddii uvssaid. Covid-19-pandemia lei duohtavuoh- roštuvvat dálááiggedáidagiin. Lea sáhka čalmmustahttimis ta maiddái Norggas, ja galggai vel ádjánit moadde mánu ja searvadahttimis, ja vejolašvuođain beassat vásihit buk- ovdal musea veahážiid mielde sáhtii luoitigoahtit gussiid tagiid oinnolaččat ja beassat leat mielde daidda gullevaš daidda ođđa lanjaide. ságastallamiin – ja soaitá vel beassat oaidnit mo dat leat duddjojuvvon. Giehtadáidagis leat máŋggat bealit maid Dát leamaš ja lea hástaleaddji áigi buohkaide. Seammás de sáhttá juogadit digitálalaččat, ja digitála čovdosiin sáhttet lea pandemiija imašlaš vugiin diktán min dovdat man de- bohciidit dáiddavásáhusvejolašvuođat. Seammás leat fysa- hálaš birastahtti biras ja searvevuohta lea, dat lagašvuohta laš vásáhusat ávnnasvuođđuduvvon dáidagis maiddái bealit man dávjá eat ane árvvus ja dat oktavuohta man lea várra mat eaktudit ahte leat báikki alde ovttas dáidagiin. Dán badjelgeahččat. láhkái sáhttet fysalaš ja digitála ovdanbuktimat badjálastit goappat guoibmáseaskka. Soaitá ahte mii dárbbašit giehtadáidaga dál eanet go goassige ovdal. Dat ovttastahttá, dat čohkke, dat muitala. NK joatká Jahkečájáhusa kataloga buvttadit báberhámis, Maŋŋá go vuosttaš juryeren čađahuvvui videokonferánsan go mii diehtit ahte ollugat atnet árvvus beassat kataloga de celkkii Jahkečájáhusjury: doallat gieđaiguin ja maid dan vurkkodit boahtteáigái. Earret kataloga guovddáš doaibma, mii lea ovdanbuk- Guoskkaheapmi lea belohahkii mis eret váldon, ja dál tit buot čájáhusa dáidagiid ja dáiddáriid, de leat mii dán fuomášit maid leat láhppán [...] Go lea ávdnasiidda vuoro válljen deaddilit muhton teavsttaid mat min mielas vuođđuduvvon de dáidá giehtadáidagis erenoamáš attáldat guoskkahit čájáhusa, mat rahpet vejolašvuođaid asso- Foto Photo Govva: NNKM bidjat ovdan luonddu ja mo dan hálddaša, sihke njuolga ja siašuvnnaide ja ođđa jurdagiidda – luvvosit čatnon, vaikko Toril Bonsaksen (juryleder, metall chief jury member, metal juryjođiheaddji, metálla) fokuserejuvvon hámis, dego juoidá mii lea das, ii ge dušše eat hálit máidnut gos dát čanastagat gávdnojit dahje gos Lillian Tørlen (keramikk ceramics bálseduodji) referánsan. Dáidagat nektet dan mii lea várohuvvomin, de dat dáhpáhuvvot. Dát teavsttat ofelastet smiehttamii mii Aslaug M. Juliussen (tekstil textiles tekstiila) go boađus proseassas mas dagut buhttejit sániid, ja dáidda min mielas heive čájáhussii ja dan oktavuhtii mas čájáhus Lise Dahl (museets representant museum representative musea ovddasteaddji) šaddá jávohis, muhto doaimmalaš aktivista. lea. NNKM lea golmmagielat musea, ja sihke kataloga ja čájáhus ovdanbuktá teavsttaid dárogillii, davvi-sámegilli ja Mii geat leat Norgalaš Giehtadáiddárat (Norske Kunsthånd- eaŋgalasgillii – illun máŋgga bealát gehččiidjovkui. verkere (NK)) ja Davvinorgalaš Giehtadáiddamuseas (Nord- norsk Kunstmuseum (NNKM)) leat guhká illudan ovttas- Mii sávvat didjiide buohkaide váimmolaš bures boahtima bargat Jahkečájáhusa lágidemiin. Lea vuosttaš geardi masá sihke museii ja digitála latnjii! 40 jahkái ahte Jahkečájáhus vuosehuvvo Davvi-Norggas, de dán áŋgiruššamii gal lei dál áigi. NNKM lea julggaštan Prošeaktajođihangotti bealis, Lise Dahl (NNKM) ja Marit 2020 giehtadáidaga jahkin museas. Dál lea čájáhus válm- Lønning Reiten (NK) mas, ja musea lea rabas dáiddagoikkus ja hábmennávccalaš gussiide. Čájáhusarkiteakta lea inspirašuvnna viežžan Jođihangotti bealis, Lise Stang Lund (NK) ja Bodil Kjelstrup Davvi-Norgga vuostálasvuođain – buot seavdnjadeamos (NNKM) beivviin gitta beaivvážii mii ihkku suonjarda – čáhppes vilges čájáhushábmema bokte, man Romsa-fitnodat AT Plan og Arkitektur AS lea doaimmahan.

Lassin čájáhus galledemiid ja báji de sáhttet guossit vásihit sihke ovdanbuktimiid ja bargobájiid maid čájáhusdáiddárat lágidit. Čájáhus galgá maid máidnojuvvot ja dahkkot ái- geguovdilin NK ja musea digitála kanálaid bokte. Dán jagi Jahkečájáhus áŋgiruššá erenoamážit digitála ovdanbuktimiid bokte almmuhit ealligovaid ja mii ávžžuhat buohkaid 6 7

kommune. Gjennom alle disse årene har jeg samlet på gamle rustne, slitte og patinerte Juryleders ord objekter som jeg har funnet på handelsværet. Alle objektene bærer i seg en historie. Ved A Word from the Chief Jury Member å bruke det edle metallet sølv og gamle manuelle smykketeknikker ville jeg løfte frem bruddstykker av disse historiene. Etter å ha fattet mine «edelstener», monterte jeg dem på Juryjođiheaddji sánit en plate og ville slik fortelle historier om drømmer, hverdagen, levde liv og ikke minst om en håndverkstradisjon som hedrer det unike i motsetning til dagens forbrukersamfunn og masseproduksjon.

Når vi nå har fått en ny hverdag i 2020, blir situasjonen min sommeren 2018 ikke så fjern. I denne nye tiden har mange skjønt at det er viktig å ta vare på det nære, søke inspirasjon i lokalområdet, reise mindre og jobbe på en mer bærekraftig måte. Mange kunsthåndverke- Som nylig hjemvendt nordlending er det en glede å få vise årsutstillingen i Tromsø i 2020. re har vært tidlig ute med å eksperimentere rundt nye måter å jobbe på. I søknadene juryen Forrige gang utstillingen gjestet Nord-Norge, var så langt tilbake som i 1981, med Tromsø har gått gjennom i år, er det mange eksempler på en økende tendens til å bruke naturma- Kunstforening som vertskap. Etter dette ble utstillingen sentralisert til Kunstindustrimu- terialer, både som funne objekter og som utgangspunkt for å patinere andre materialer seet i Oslo, før den ambulerte en periode mellom kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og eller lage nye materialer. Det er gledelig at det i år er en del verk basert på dyreskinn, fisk Trondheim. Nå vises utstillingen ved store kunstmuseer over hele landet, noe som gir en og plantebaserte materialer. I mange av de innsendte arbeidene er det materialene selv, velkommen anledning til igjen å rette den nasjonale oppmerksomheten nordover – i år til sammen med et bredt spekter av teknikker, som forteller historier om en verden i forand- Nordnorsk Kunstmuseum. ring.

I år ble det søkt med 947 verk fra 362 søkere, og etter to juryeringsrunder består utstil- Årsutstillingen blir en utstillingsarena for samtidens kunsthåndverk som er både tradi- lingen av 64 nye verk fra 46 kunstnere fra hele Norge. Selv om vi har opplevd en økende sjonell og eksperimentell. Samtidig har fasilitetene sine konkrete rammer slik at juryen interesse for kunsthåndverk de siste årene, er det fremdeles viktig å løfte frem kunsthånd- har måtte gjøre et begrenset utvalg. Mange verk med høye kvaliteter kan ikke være med. verk av høy kvalitet og vise publikum hvor mangfoldig fagfeltet kan være. Kunsthåndver- Vi ønsker oss alltid mer plass, slik at vi kan fortelle flere historier og vise et enda stør- kere har en egen evne til å speile den tiden vi lever i og vise frem tendenser i samfunnet, re utvalg av høy kvalitet innenfor feltene keramikk, glass, tekstil, tre og metall. Juryen samtidig som gamle og ofte utdøende teknikker blir bevart og ført videre. oppfordrer kunsthåndverkere i hele landet om å fortsette å søke. Årsutstillingen beveger seg sammen med feltet og søkermassen, og vi oppfordrer også de som ikke søkte i år, om Jeg sitter nå i mitt verksted, som ligger i et gammelt skipsopphuggeri på Helgelandskys- å søke til neste år. ten. Her ble gamle tyske skip hentet opp fra dypet og hugget opp, metallet ble smeltet om, bearbeidet og gjenvunnet. Som kunsthåndverker kan jeg ikke la være å dra paralleller fra Det er ikke alt som lar seg forklare ved hjelp av ord, og der har kunsten en unik egenskap kunsthåndverkerfeltet til mitt eget verkstedsfelleskap. Vi er en tverrfaglig gruppe av kunst- til å formidle følelser og ordløse historier. Det er blant annet disse historiene Årsutstillin- nere innenfor feltene tekstil, metall, foto og scenekunst. I det gamle skipsopphuggeriet er gen er så god på å formidle, og som vi må fortsette å vise frem. Historier om den tiden vi det nå blitt nytt liv. Der det før ble gjenvunnet metall fra gamle skip, skapes det nå nye ide- lever i, om materialer, teknikker og de tause fortellingene som oppleves i det personlige er, samarbeid og arbeider. Det blir stadig vanligere å jobbe på tvers av tradisjonelle fagfelt. møtet med verket. Grensene mellom billedkunst og kunsthåndverk er ofte mer flytende, noe som kan føre til både fornyelse og berikelse for feltet. Samtidig er det kanskje stadig viktigere å løfte frem Årets jury er stolt over å vise et bredt spekter av kunsthåndverk fra hele landet i den arktis- det særegne for kunsthåndverksfeltet: nærheten til materialet, det synlige håndverket og ke hovedstaden Tromsø. betydningen av å holde i hevd gamle håndverkstradisjoner. At vi har en arena hvor vi kan dyrke «kunnskapen som ligger i hendene» samtidig som vi tester grenser innenfor feltet, Velkommen! ser jeg på som en berikelse av hele det visuelle feltet. Her kommer Årsutstillingen inn som en uvurderlig arena for å vise eksempler på hvordan slike prosesser lever og utvikler seg i Juryleder, Toril Bonsaksen dag. As a native of Northern Norway who has recently returned home, it is a pleasure to be Vi har de siste tiårene opplevd en teknologisk og digital revolusjon hvor mange fysis- able to present the Annual Craft Exhibition 2020 in Tromsø. The last time the exhibition ke egenskaper og oppgaver blir overflødige. Behovet for spesialisert bruk av kropp og visited Northern Norway was as far back as in 1981, hosted by Tromsø Center for Contem- hender avtar, og utviklingen av mange motoriske ferdigheter forsvinner. Under en slik porary Art. After that the exhibition was localised at the Museum of Decorative Arts and samfunnsutvikling blir det viktig å bevare den tause og taktile kunnskapen på andre måter, Design in Oslo (today The National Museum), before it began touring for a period between ved for eksempel å formidle og videreføre håndverkstradisjoner som best lar seg lære ved the national museums of decorative arts in Oslo, Bergen and Trondheim. The exhibition bruk av hode, kropp, hender, timer, dager og år med repetisjoner, prøving og feiling. is presently being arranged in major art museums all around the country, which provides a welcome opportunity to direct the nation’s attention to the north once again – this year in Som kunsthåndverker føler jeg meg privilegert fordi jeg er bærer av gamle håndverkstra- Nordnorsk Kunstmuseum. disjoner. Når jeg sitter her og filosoferer over kunnskapen som ligger i hendene, tenker jeg tilbake på sommeren 2018. Jeg hadde nettopp flyttet nordover, etter å ha levd over halve This year 362 artists applied with 947 works, and following two rounds of jury deliberati- livet i sør. Jeg var uten verksted og valgte å dra ut til en øy i havet. Der laget jeg meg et ons the exhibition consists of 64 new works by 46 artists from all over Norway. Although midlertidig verksted. Uten strøm og innlagt vann måtte jeg tenke alternativt. Jeg parkerte we have experienced a mounting interest in craft in recent years, it is still important to sveiseapparatet og de andre strømavhengige maskinene mine, snekret meg en gullsmed- present artisan works of superior quality and show the public how diverse this field of art pult og brukte manuelle redskaper som filer, sag og andre verktøy til smykkemaking. can be. Craft artists have a unique ability to reflect the times we live in and to demonstra- te trends in society, while keeping old and often nearly extinct techniques preserved and I syv år har jeg og familien jobbet med bygningsvern på et gammelt handelsvær i Vega passed on. 8 9

always wish that we had more space, allowing for more stories to be told and showcasing As I write, I am sitting in my workshop, which is located in an old ship-scrapping yard an even larger selection of high quality works in the fields of ceramics, glass, textile, wood along the coast of Helgelandskysten. Here old German ships were dredged up from the and metal. The jury encourages craft artists throughout the country to continue applying. deep and broken up; the metal was melted, processed and recycled. As a craft artist I can- The Annual Craft Exhibition fluctuates together with the field of expertise and the mass of not resist drawing parallels between the craft profession and my own workshop collective. applicants, and we also encourage those who did not apply this year, to apply next year. We are an interdisciplinary group of artists working within the fields of textile, metal, photography and theatre. The old ship-scrapping yard has once again come to life. Not everything can be explained in words. In this sense, art has a unique ability to convey emotions and wordless stories. It is such stories the Annual Craft Exhibition is so well While the metal from old ships was previously recycled, today new ideas, collaborati- equipped to convey, and which we must continue to present. Stories about the times we ons and works are created. It has become more and more common to collaborate across live in, about the materials and techniques, as well as the silent stories that are experien- traditional lines of work. The boundaries between visual art and craft often fluctuate, ced in personal encounters with a work of art. which can lead to both renewal and enrichment of the field. At the same time, it is perhaps increasingly important to underscore the uniqueness of the field of craft: the close proxi- This year’s jury is proud to present a broad spectrum of craft works from the entire coun- mity to the material, the tangible workmanship and the significance of preserving age-old try in the arctic capital of Tromsø. craft traditions. That we have an arena in which we can cultivate “the knowledge that lies in the hands”, at the same time that we test the limitations within the field, I consider to be Welcome! an enrichment of the entire field of visual art. The Annual Craft Exhibition is an invalua- ble arena for showing examples of how such processes live and evolve today. Chief Jury Member, Toril Bonsaksen

During recent decades we have experienced a technical and digital revolution, and as a Lean davvinorgalaš gii aitto lean máhccán ruovttoluotta, ja munnje lea illun čájehit ja- result, many manual skills and endeavours have become superfluous. The need for spe- gičájáhusa Romssas 2020:s. Ovddit háve go čájáhus čájehuvvui Davvi-Norggas lei 1981:s, cialised use of the body and hands has diminished, and the development of many motor ja dalle lei Romssa Dáiddasearvi gii lei lágideaddji. Maŋŋel dan de biddjojuvvui čájáhus skills is dwindling. During a social development of this kind, it is important to preserve Dáiddaindustriija museai Osloi. Dasto dat jođii muhtin áiggi Oslo, Bergena ja Troandima silent and tactile skills in other ways, for instance by disseminating and passing on craft dáiddaindustriija museaid gaskka. Dál dat čájehuvvot stuora museain miehtá riikka. Ja traditions that are best learned through the use of the mind, the body, hands, hours, days dat lea buorre liiba vuot bidjat našuvnnalaš geahčestaga ja beroštumi davás guvlui – ja dán and years through repetition, and trial and error. jagi Davvi-Norgga Dáiddamuseai.

As a craft artist I feel privileged because I am a carrier of old craft traditions. As I sit here Dán jagi ohce 362 olbmo oktiibuot 947:n ráhkkanusain, ja maŋŋel guovtti válljenvuoru de philosophising about the knowledge that resides in our hands, I remember the summer leat dál čájáhusas __ ođđa ráhkkanusat mat bohtet __ dáiddáris ja dáiddajoavkkus miehtá of 2018. I had just moved back to the north, after having lived more than half my life in Norgga. Vaikko vel maŋemus jagiid lea ge lassánan beroštupmi dáiddaduodjái, de lea ain southern Norway. I didn’t have a workshop and decided to move out to an island in the dehálaš loktet oidnosii dáiddadujiid main lea nana kvalitehta ja čájehit gehččiide man gir- ocean. There I constructed a temporary workshop for myself. Without electricity or run- jás fágasuorgi dát sáhttá leat. Dáiddaduojárat dávjá speadjalastet dan áiggi mas mii leat, ning water, I had to think creatively. I put away my welding machine and the other equip- ja sii ovdanbuktet dan makkár servodat lea. Dan seammás de sii seailluhit ja bisuhit eallin ment that required electricity, built a jeweller’s workbench and used manual tools, such as boares duddjonvugiid mat dávjá leat jávkame. files, saws and other equipment belonging to the jeweller’s trade. Mun čohkkádan iežan ođđa duddjonbájis dál. Dat lea Helgelándda mearragáttis muhtin For seven years my family and I have worked to preserve the buildings in an old trading boares fanasgaikkodanbáikkis. Dáppe vižže mearabotnis dološ duiska fatnasiid ja ferko post in the municipality of Vega. Throughout all those years I have collected old, rusted daid moallun. Dan metálla mii lei fatnasiin, dan sii suddadedje, sotke ja atne fas ođđa- and worn objects covered in patina that I found at the trading post. All the objects carry a sis. Mun lean dáiddaduojár ja de in máša buohtastahttimis dáiddaduodjesuorggi ja iežan story within them. By using the precious metal of silver and old manual jewellery techni- duodjebáji searvevuođa. Mii leat fágaidgaskasaš dáiddárjoavku ja mii bargat tekstiillain, ques, I wished to bring forth remnants of these stories. After having shaped my “precious metállain, govvemiin ja lávdedáidagiin. Dološ fanasgaikkodanbáiki lea dál fas ealáskan. jewels”, I mounted them on a board in order to tell stories about dreams, everyday life, Dalle dáppe válde boares metálla fatnasiin vai besse ođđasit atnigoahtit daid, ja dál dáppe lived life, and not least, about consumer society and mass production. duddjojuvvojit ođđa jurdagat, ovttasbargu ja buktagat. Dađistaga šaddá eambbo ahte eambbo lunddoleappot árbevirolaš fágasurggiid rasttildeaddji bargguid bargat. When faced with a new reality in 2020, my situation in the summer of 2018 does not appear so remote. In these new times many have understood that it is important to care for Dávjá lea váttis dadjat ahte lea čielga rádji gaskal govvadáidaga ja dáiddaduoji, ja danne the things that are close to us, to seek inspiration in our local surroundings, to travel less sáhttá boađusin leat dat ahte suorgi ođastuvvo ja riggu. Dan seammás, de soaitá vel ain and work in a more sustainable way. Many craft artists have been trailblazers in experi- eambbo dehálaš loktet oidnosii dáiddaduodjesuorggi earenoamášvuođa: go lea laga- menting with new ways of working. In the submissions the jury has seen this year, there svuohta materiálii, ieš dat oinnolaš duodji, ja maid dat dasto mearkkaša go áimmahuššá are many examples of an increasing tendency to use natural materials, both as found obje- dološ giehtaduodjeárbevieruid. cts and as the basis for creating a patina on other materials, or to make new materials. It is gratifying to see that several works are made out of animal hides, and fish and plant-based Mun anán riggodahkan olles visuála suorgái go mis lea dakkár báiki gos beassat bargat materials. In many of the submitted works, it is the materials themselves, together with a dainna máhtuin mii «mis lea gieđain» dan seammás go geahččaladdat rájiid dán suorggis. broad range of techniques, which tell the stories about a world in transition. Ja dás lea ge Riikkačájáhus hui dehálaš, go dalle mii beassat čájehit ovdamearkkaid das movt iešguđetgelágan proseassat ellet ja ovdánit otná beaivvi. The Annual Craft Exhibition is an arena for contemporary craft, which is both traditional and experimental. At the same time, the facilities have their concrete limits, and so the Maŋemus logenar jagiid leat mii vásihan teknologalaš ja digitálalaš revolušuvnna, mas jury has had to limit the selection. Many works of high interest could not be included. We oallut fysalaš oasit ja barggut eai šat dárbbašuvvo. Ii leat šat nu olu dárbu atnit gorut- ja 10 11

giehtafámuid. Dat dagaha oallut motovrralaš máhtu jávkat ja vajálduvvot. Ja go servo- Prisvinnere i årsutstillingen 2020 The annual craft exhibition 2020 2020 jahkečájáhusa bálkkašumi dat nie rievdá, de šaddá dehálažžan seailluhit jaskes taktiila máhtu eará vugiiguin. Dan prizewinners vuoiti dahkat ovdamearkka dihte dalle go gaskkustit ja viidáseappot seailluhit giehtaduodjeár- I Årsutstillingen 2020 ser vi stadig bevieruid maid buoremusat oahppá go atná oaivvi, goruda, gieđaid, diimmuid, beivviid ja nye, spennende eksempler på det som In the Annual Craft Exhibition 2020 2020 jahkečájáhusas oaidnit dađista- jagiid geardduhit, geahččaladdat ja meaddit. har blitt kalt «kampen med materi- we continue to see new, exciting exam- ga ođđa, gelddolaš ovdamearkkaid alet», både i konkret og i overført ples of what has been called “strugg- das mii lea gohčoduvvon «dáistale- Mus lea nu lihkku danne go dáiddaduojárin lean dološ dáiddaduodjeárbevieruid guod- betydning. Kunstnerne tøyer grensene ling with the material” both in a literal apmi ávdnasiin», sihke konkrehta ja di. Go jurddahalan dan máhtu mii olbmos lea gieđain, de jurdilan maŋos 2018 geassái. for hva man kan gjøre med materialet and figurative sense. The artists abstrákta mearkkašumis. Dáiddárat Ledjen aitto fárren davás, maŋŋel go ledjen beali eallenagistan orron lulde. Mus ii lean til det ytterste. Materialet både gir og stretch the boundaries for what one fanahit rájáid nu guhkas go lea vejolaš duodjebádji ja dasto ásaiduvven muhtin sullui. Doppe huksejin alccen gaskaboddosaš báji. tar, det er både venn og fiende, tjener can do with the material to the utmost. das maid ávdnasiin sáhttá dahkat. Ii doppe lean elrávdnji, ii ge čáhci, ja de fertejin hutkat juoidá. Mun in šat atnán áhca- og mester. Den utforskende prosessen The material gives and takes, it is both Ávnnas sihke váldá ja addá, dat lea han-apparáhta in ge daid eará mašiinnaid mat doibme elrávnnji fámuin. Ja mun ráhkadin med materialene krever enormt med friend and foe, servant and master. sihke ustit ja vašálaš, bálvá ja meašttir. gollerávdebeavddi ja atnen manuálalaš reaidduid nu movt fiilluid, sahá ja eará reaidduid tid, fysiske krefter og mental tålmo- The process of exploring the materials Hutkkas proseassa ávdnasiiguin lea čiŋaid ráhkadettiin. dighet. requires an enormous amount of time, issoras áddjás bargu, mii gáibida fysa- physical energy and mental patience. laš návccaid ja silolaš gierdevašvuođa. Mun lean oktan iežan bearrašiin čieža jagi bargan seailluhit visttiid Vega gielddas, muhtin Årets prisvinnere benytter denne kam- boares gávpehápmanis. Daid jagiid lean čohkken boares, ruosta, gollan ja patinerejuv- pen på hver sin måte. This year’s prize winners engage in Dan jagi bálkkašumi vuoitit ávkkástal- von dávviriid maid lean gávdnan doppe dan hápmanis. Juohke dávviris lea iežas histor- this struggle each in their own way. let dán gičču iešguđetge ládje. já. Anán árvvolaš metálla, silbba ja dološ manuálalaš čiŋahanteknihkaid. Dainna lágiin háliidan loktet oidnosii osiid dain historjjáin. Darvehin iežan «divrras geđggiid» muhtin pláhta ala ja dakko bokte háliidin muitalit muitalusaid. Dat leat olbmuid háliidusaid birra, sin árgabeaivvi, sin eallima ja maid giehtaduodjeárbevieru birra mii gudnijahttá dan mii lea erenoamáš, ii ge dan dán áiggi geavahanservodaga ja hivvodatbuvttadeami.

Dál lea mis eará dilli 2020:s ja dat dilli mii lei 2018 geasi ii oro nu gáidan ja áigá. Dán ođđa áiggis leat máŋggas fuobmán man dehálaš lea váldit vára das mii lea lahka, ohcat in- spirašuvnna lagas guovllus, unnit mátkkoštit ja bargat bistevaš vugiin. Oallut dáiddaduo- járat leat áigá juo álgán geahččaladdat bargat ođđa vugiid mielde. Dain ohcamušain maid jury lea geahčadan dán jagi, dain vuhtto ahte oallugat áigot atnit luonddu materiálaid, sihke dakkár dávviriid maid leat gávdnan ja maid atnit daid vuođđun go galget patineret eará materiálaid dahje ráhkadit ođđa materiálaid. Ja dat illudahttá go dán jagi leat olu ráhkkanusat main lea vuolggasadji guollečuomas, guolis ja dakkár materiálain main šattut leat vuođđun. Máŋggas dain buktagis maid leat midjiide sádden lea dakkár materiála, dahje duddjonvuohki, mas vuhtto ahte máilbmi lea rievdame. NKs debutantpris NK’s Debutant Prize NK debutántabálkkašupmi Jahkečájáhus gártá leat dakkár báikin mas čájehuvvojit dálááiggi dáiddaduojit mat leat NKs debutantpris går til en kunstner NK’s Debutant Prize goes to an artist NK debutántabálkkašupmi manná sihke árbevirolaččat ja eksperimentálat. Dan seammás de mis leat konkrehta rámmat ja som ikke tidligere har deltatt i Årsut- who has not previously participated dáiddárii guhte ii leat ovdal searvan juryjoavku lea ferten válljet ja ráddjet man olu váldá atnui. Máŋga ráhkkanusa main leat stillingen, for det debutantverket in the Annual Craft Exhibition, for Jahkečájáhussii, ja ođđa dáidagiin olu buorit kvalitehtat eai sáhte leat mielde. Mii álo sávvat alcceseamet buoret saji vai i utstillingen som juryen mener står the debutant work in the exhibition man jury oaivvilda buoremussan dáid- beassat muitalit eambbo muitalusaid ja čájehit vel eambbo dávviriid maid lea alla kvali- sterkest med hensyn til kunstnerisk which the jury believes is the most dalaš kvaliteahta ja áigeguovdilvuođa tehta. Ja dakkár dávviriid mat leat bálseduojit ja láse-, tekstiila-, muorra- ja metálladuojit. kvalitet og samtidsrelevans. Vinneren accomplished when it comes to artistic ektui. NK čájáhusjury vállje vuoiti ja Jury ávžžuha dáiddaduojáriid miehtá riikka ain sáddet ohcamiid. Jahkečájáhus rievddada velges ut av NKs utstillingsjury og quality and present-day actuality. The vuoiti almmuhuvvo čájáhusa rahpa- fárrolagaid dáinna surggiin ja ohcciid loguin. Ja mii ávžžuhit maid sin geat eai ohcan dán kunngjøres ved utstillingsåpningen. winner is chosen by NK’s exhibition mis. jagi ahte galggaše ohcat boahtte jagi. jury and will be announced at the Finn Erik Alsos’ minnepris exhibition opening. Finn Erik Alsosa muitobálkkašupmi Ii buot sáhte sániiguin čilget, ja dakko lea ge dáidda áidnalunddot. Dat sáhttá gaskkustit Finn Erik Alsos’ minnepris skal gå til Finn Erik Alsosa muitobálkkašupmi dovdduid ja sátnekeahtes muitalusaid. Jahkečájáhus nagoda bures gaskkustit earret eará kunstneren bak et verk i Årsutstillin- Finn Erik Alsos’ Commemorative galgá geigejuvvot dáidárii guhte lea daid muitalusaid, ja mii áigut ain joatkit daid čájeheamis. Daid muitalusat mat muitalit gen som markerer en særlig nyskapen- Prize Jahkečájáhussii buktán dáidaga dan áiggi birra mas mii dál eallit, materiálaid birra, duddjonvugiid birra ja jaskes muitalu- de og kvalitetsmessig sterk utvikling Finn Erik Alsos’ Commemorative mii ovddasta erenoamáš ođasmahtti ja said birra maid olmmoš vásiha go ieš beassá deaivvadit daiguin ráhkkanusaiguin. i vedkommendes eget kunstnerskap Prize goes to the artist behind a work kvalitehtalaš dáidaga dáiddára iežas og/eller i fagfeltet for øvrig. Vinneren in the Annual Craft Exhibition that dáidagis ja/dahje dáiddára fágasuorg- Dán jagi jury lea rámis go beassá čájehit máŋggalágan dáiddadujiid olles riikkas árktalaš velges ut av NKs utstillingsjury og exemplifies a particularly innovative gis. NK čájáhusjury vállje vuoiti ja oaivegávpogis Romssas. kunngjøres ved utstillingsåpningen. work and one that demonstrates a vuoiti almmuhuvvo čájáhusa rahpa- strong development in the quality of mis. Buresboahtin! the participant’s oeuvre and/or in the field at large. The winner is chosen by Juryjođiheaddji, Toril Bonsaksen NK’s exhibition jury and will be announced at the exhibition opening. 12 13

NKs debutantpris

Vinneren av NKs debutantpris har skapt et verk som forteller om kampen med kroppen. Arbeidet er sterkt på et konseptuelt nivå, men den måten materialene er sammensatt, bearbeidet og formet på, gjør at konseptet treffer tilskueren rett i magen – på en umiddelbar, fysisk og følelsesmessig måte. Kroppen vår kjenner seg selv igjen i verket. Samtidig viser verket et fravær av kropp som gir oss ubehag og en følelse av fremmedhet.

Verket lar oss kjenne på avstanden vi har fått til kroppen. Det er hardt i overflaten og hult i midten, som et stramt skall som illustrerer kroppens utside. Det sosiale mennesket har til alle tider formet kroppen etter idealer. Skalpellen har vært med oss lenge. I dag iscene- setter vi oss selv i sosiale medier, gjennom nøye regisserte selfies med skjønnhetsfilter. Tidligere har stramt tilsnørte korsetter gjort samme nytte. Vi har stadig stroppet oss inn i en form.

Verket fremstår som klinisk og hygienisk i uttrykket. Det kan minne om tilstandene i 2020, med håndsprit, munnbind og fokus på rene flater. I en tid da vi er sårbare, lengter vi kanskje etter en rustning. Men her har vi i så fall en ambivalent rustning. Kunstneren forteller at verket skal treffe et smertepunkt, der det både relaterer til kroppen og støter den bort. Smertepunktet går rett inn i brystet i form av en metallkrok, og vi kjenner det nærmest fysisk.

Ser man nøyere etter, har verket noe sykelig ved seg. Glasuren som dekker den hule formen har skallet av, og viser frem hva som befinner seg under den polerte overflaten. Verkets tittel henviser til antikkens Hellas og byen som huset Asklepios, legekunstnens gud, og den klassiske verdens episenter for helbredelse. Her mottok de syke drømmer som skulle fortelle om hvordan de kunne bli friske. Kanskje er det noe slikt som endelig får komme frem under det stramme skallet av glasur?

Ideen bak verket er gjennomført sterkt og komplekst, og den tekniske utformingen er utsøkt. Men først og fremst treffer verket på en rå og ordløs måte.

Årets debutantpris går til Linda Morell, for verket «Epidaurus» (2020)

Tidligere vinnere av NKs debutantpris

Veslemøy Lilleengen, leire 2019 Helle Høeg-Voldstad, keramikk 2018 Ahmed Umar, blandet materiale 2017 14 15

NK’s debutant price NKS debutántabálkkašupmi

The winner of NKs debutant prize has created a work that NKS debutántabálkkašupmi vuoiti lea duddjon dáidaga mii describes the struggle of the body. The work is powerful on muitala dáistaleami rupmašiin. Bargu lea nanus doabalaš a conceptual level, but the way the materials are combined, dásis, muhto vuohki movt ávdnasat leat ovttastuvvon, dikšo- processed and formed makes this concept punch the viewer juvvon ja hábmejuvvon, dahká ahte konseapta deaivá geahčči right in the stomach – in a direct, physical and emotional way. ja váikkuha – dakkaviđe, fysalaččat ja dovduičuohcci ládje. Our body recognises itself in the work. At the same time, the Dáidda váikkuha ja čuohcá rupmašii. Seammás dáidda vuo- work demonstrates the absence of body, which arouses uneas- siha rupmaša jávkosis mii buktá unohisvuođa ja dagaha ahte iness and a feeling of alienation. dovdá vuostálasvuođa amasvuhtii.

The work causes us to feel the distance we have developed to Dáidaga bakte mii beassat dovdat dan gaská mii mis lea ieža- our bodies. It is hard on the surface and hollow in the midd- met rupmašii. Dat lea olgguldasat garas ja skoavddas siskko- le, like a tight casing that illustrates the body’s exterior. The bealde, dego čavga garra mii govvida rupmaša olggobeali. Dat social human being has always formed the body in keeping sosiála olmmoš lea álohii hábmet rupmaša ideálaid mielde. with the ideals of the day. The scalpel has been with us for a Mii lea guhka juo geavahan čuohpadusniibbi. Odne mii ieža- long time. Today we construct our own image of ourselves in met čalmmustahttit sosiála mediain, vuđolaš hábmejuvvon the social media, via meticulously planned selfies, including ja čábbuduvvon iežáriid bakte. Ovdalaš áiggi korseahtas lei beautifying filters that erase flaws. In previous eras, tightly sullii seamma ávki. Mii leat gurpan iežamet dihto forbmii. laced corsets served the same purpose. We have continuously strapped ourselves into a mould. Čájehanvuogis dáidda ipmirduvvo klinihkalažžan ja ráinna- sin. Dat sáhttá muittuhit 2020 diliid, go fertiimet adnit The work is clinical and hygienic in appearance. One might desinfiserenluvvosa gieđaide, njálbmesuoji ja ráidnejuvvon say it epitomises the situation in 2020, with its hand saniti- duolbadasat. Dan áiggis go mii leat hearkkes dilis, mii dáidit zers, masks and focus on clean surfaces. At a time when we áibbašit ruovderumašsuoji. Muhto de dás mis gal lea vuostálas are vulnerable, perhaps we long for protective armour. If that’s ruovderumašsuodji. Dáiddár muitala ahte dáidda galgá de- true, then here we have an ambiguous type of armour. The ar- aivat dan mii bávččada, gokko dat čujuha rupmašii seammás tist states that the work is intended to strike at a point of pain go dan duvdá eret. Bávččasčuokkis čugge njuolga raddái dego that is both related to the body and repels it. The pain enters ruovdefaggi nu ahte mii dovdat ahte faggi duođaid čuoggu. straight through the chest in the form of a metal hook, and we can almost feel it physically. Jus dárkilit geahččat, de dáidagis lea skibas hámádat. Láseba- jildus mii gokčá olles skoavdehámi lea laigagoahtán eret, ja If one takes a closer look, the work has something sickly duođašta mii šelges bajildusa vuolde lea. Dáidaga fáddá čuju- about it. The glaze that covers the hollow form has peeled ha antihka Greikkariikii ja gávpogii gos Asklepios orui, mii off, and reveals what lies beneath the polished surface. The lei máilmmi klassihkalaš dálkkodeami epi-guovddáš. Doppe title of the work refers to the Ancient Greek city, the home of ožžo buohccit nieguid dahje oainnáhusaid mat galge muitalit Asklepios, god of medicine, and the classical world’s epicentre movt sii sáhtte dearvvašmuvvat. Dáidá leat juoga diekkár mii for healing. Here the ill received prophecies that would reveal beassá oidnosii čavga lásebajildusa vuolde? to them how they could heal. Perhaps it is something like this that is finally emerging out of the tight glaze casing? Dáidaga jurdda lea nannosit ja máŋggadáfot čađahuvvon, ja dan teknihkalaš hábmen lea hárvenaš. Muhto vuosttažettiin The idea behind the work is powerful and complex, and the dáidda garrasit ja sánehisvuođain fuomášuhttá geahčči. technical execution is outstanding. But more than anything, the impact it has on us is raw and wordless. Dán jagi debutántabálkkašupmi juhkkojuvvo Linda Morellii, dáidagis «Epidaurus» (2020) This year’s debutant prize goes to Linda Morell, for the work “Epidaurus” (2020) Debutántabálkkašumi ovddeš vuoitit

Previous winners of NK’s Debutant Prize Veslemøy Lilleengen, láirá 2019 Helle Høeg-Voldstad, bálseduodji 2018 Veslemøy Lilleengen, clay 2019 Ahmed Umar, seaguhuvvon ávdnasat 2017 Helle Høeg-Voldstad, ceramics 2018 Ahmed Umar, mixed materials 2017 16 17

Finn Erik Alsos’ minnepris Finn Erik Alsos’ commemorative prize

Årets minnepris går til kunstneren bak et verk som har en This experimental way of working with metal makes the interessant fellesnevner med debutantprisverket. Uttrykket hard material appear fragile, pliable and expressive. The er visuelt sett totalt forskjellig, men i begge verkene frem- copper plate has to be warmed up each time it hardens as a står smertegrense og sårbarhet som et viktig og tankevek- result of the repeated hammer blows, creating a patina that kende omdreiningspunkt. brings a play of colour to the surface that seems alive and evanescent. I dette verket er den nevnte kampen med materialet sterkt til stede. Materialet tynes til sin ytterste grense, det samme In Norwegian hollowware is known as “korpus” (corpus), gjør kunstnerens kropp. Begge strekkes mot et smerte- which means body, and this is where the relationship punkt, som er merkbart til stede for betrakteren i møte med between the work and the viewer’s body comes into play. verket. The metal shapes in the work remind us of the body’s sensitivity, and has an intimate effect on us. The fragile Verket er utført i korpus, en gammel og tradisjonsrik metal sheets appear cracked and dried out, like skin that is teknikk, der en metallplate langsomt blir hamret til en hul klimaendringer på nært hold – ikke lenger som noe fjernt This year’s commemorative prize goes to the artist behind decomposing. gjenstand, for eksempel en skål eller en kjele. Det er ikke som rammer steder langt borte. Den hardføre naturen viste a work that has an interesting common denominator with mange som bruker teknikken i dag. Hammerarbeidet kan noe av sin sårbarhet. Det som fremstår som stabilt, er også the work that won the debutant prize. Visually, the idiom The artist points to the summer of 2018, when the record være enormt tungt og tidkrevende. Når vi har maskiner til å forgjengelig. is totally different, but in both works the threshold of pain heat and drought affected Scandinavia and allowed us to forme gjenstander for oss, fremstår styrken og tålmodighe- and vulnerability are presented as important and thought- experience climate change at close range – no longer as a ten som kreves av korpusarbeid, kanskje enda tyngre. Verket stiller oss ansikt til ansikt med bristepunktet. Et provoking pivotal points. remote phenomenon that affected regions far away. Resil- bristepunkt som finnes i kroppen, i materialets eksistens ient nature revealed its vulnerability. What appears to be Prisvinneren går imot slike holdninger og gjør prosessen og i klimaendringene. Hvor når vi dette bristepunktet, når In this work the previously mentioned struggle with the stable is also transitory. enda mer krevende. Metallplatene bankes hinsides den hule skal man stoppe? material is highly present. The material is pressed to its ex- beholderen, til de blir tynne som løv. Kunstneren holder treme limits, and the same applies to the artist’s body. Both The work puts us face to face with a breaking point. A i hevd en erfaringsbasert kunnskap som gjør det mulig å Vinnerverket er særdeles godt gjennomført som helhet are stretched to to a point of pain, which is clearly evident breaking point that exists in the body, in the material’s jobbe på denne måten. Samtidig transformeres uttrykkspo- og i alle detaljer. Det er særlig den nyskapende bruken av in the viewer’s encounter with the work. existence, and in climate changes. When do we reach this tensialet i korpus til det ugjenkjennelige. korpusteknikken som gjør møtet med verket så kraftig og breaking point? When should one cease one’s actions? intimt. The work is executed in hollowware, an ancient and tradi- Den eksperimentelle måten å jobbe med metallet på får tional technique, where the metal plate is slowly hammered The prizewinning work is exceptionally well executed as a det harde materialet til å fremstå både skjørt, føyelig og Finn Erik Alsos’ minnepris 2020 går til Sofia Karyofilis for into a hollow object, such as a bowl or a pot. Very few prac- whole and in all of its details. It is the innovative use of the ekspressivt. Kobberplaten må varmes opp hver gang den verket «Etter tørke» (2019) tice this technique today. The work of hammering can be hollowware technique in particular that makes the experi- blir hard av de gjentatte hammerslagene, og det oppstår en enormously taxing and time consuming. Knowing that we ence of this work so powerful and personal. patina som gir overflaten et fargespill som fremstår leven- Tidligere vinnere av Finn Erik Alsos’ minnepris have machines to do the work of shaping objects perhaps de og flyktig. makes the strength and patience required for hollowware Finn Erik Alsos’ Commemorative Prize 2020 goes to Sofia Vidar Koksvik, glass 2019 work seem even more arduous. Karyofilis for the work “Etter tørke” (After the Drought) Korpus betyr kropp, og her kommer forholdet mellom Sidsel Hanum, keramikk 2018 (2019) verket og betrakterens kropp inn i bildet. Metallformene This year’s winner opposes such attitudes and makes i verket minner oss om kroppens ømfintlighet, og virker the process even more demanding. The metal plates are Previous winners of Finn Erik Alsos’ Commemorative på oss på en nær måte. De skjøre flakene ser krakelerte og pounded beyond the hollow vessel until they are as thin as Prize uttørkede ut, som en hud som går i oppløsning. a wafer. The artist possesses an experience-based skill that makes it possible to work in this manner. At the same time, Vidar Koksvik, glass 2019 Kunstneren henviser til sommeren 2018, da rekordvarme og the potential artistic modes of expression for hollowware Sidsel Hanum, ceramics 2018 tørke rammet Skandinavia og lot oss erfare are transformed to the point of becoming unrecognizable. 18 19

Finn Erik Alsos muitobálkkašupmi Om kunstnerne About the artists Dáiddáriid birra Sofia Karyofilis er født i 1978 og opp- Sofia Karyofilis was born in 1978 and Sofia Karyofilis lea riegádan 1978 ja Dán jagi muitobálkkašupmi juhkkojuvvo dáiddárii gean mii dagaha ahte šaddá ivdnás olggoš mii lea dego ealas ja vokst i Oslo. Hun gikk ut med BA fra grew up in Oslo. She earned her BFA bajásšaddan Oslos. Son gearggai BA dáidagis lea miellagiddevaš oktasašvuohta debutántabál- nohkavaš. avdeling for Metall- og smykkekunst in Metal and Jewellery at the Oslo Na- Metálla- ja čikŋadáidaga ossodagas kkašumi dáidagiin. Visuálalaččat leat ovdanbuktinhámit ved KHiO i 2012 og MA fra samme tional Academy of the Arts (KHiO) in KhiO:s jagi 2012 ja MA seamma osso- áibbas goabbatláganat, muhto goappaš dáidagiin ovdanbo- Korpus mearkkaša rumaš, ja dás gesso gaskavuohta dái- avdeling i 2014. Med metall som ho- 2012, and her MFA in the same medi- dagas jagi 2014. Metálla váldoávdna- ahtá bávččasrádji ja hearkivuohta dehálaš ja mearkkašahtti daga ja geahčči gaskkas gova sisa. Dáidaga metállahámit vedmateriale modellerer hun fritt med um in 2014. With metal as her primary siin son luvvosit duddjo korpusárbe- jorggáldahkan. muittuhit rupmaša raššivuođa, ja váikkuhit min lagas ládje. utgangspunkt i korpustradisjonen. material, she models freely based on vieru vuolggasaddjin. Son bargá dan Hearkkes lasttat orrot luoddanan ja goikan, dege liikii mii Hun arbeider i spennet mellom det å the hollowware tradition. She works gealdagasas ahte son fanaha metálla Idán dáidagis lea namuhuvvon dáistaleapmi ávdnasiin lea guohcageamen. strekke materialet til det brister og å within the extremes of stretching the dassážii go dat boatkana ja unnimus garrasit sajis. Ávnnas gieđahallojuvvo nu ollu ja garrasit go holde igjen med minst mulig inngri- material to the breaking point, and lági mielde dan geahččala eastadit. Nu fal lea vejolaš, dan seamma dahká dáiddára gorut. Sihke Dáiddár čujuha 2018 geassái, go báhkkaolahus ja goikká- pen. Slik gjengis både ytre omstendig- holding back with the least possible sihke olgguldas dilálašvuođat ja sisk- ávdnasa gieđahallan ja dáiddára iežas fámut fanahuvvojit dat čuozai Skandináviai ja dagahii ahte beasaimet vásihit heter og indre tilstander. Hun søker intervention. In this way, both exter- káldas dilálašvuođa almmuhuvvojit. nu guhkas go maid girdet, man čielgasit oaidná go deaivva- dálkkádatrievdademiid iežamet lahkosis – iige šat juoga etter spor av hendelse og erfaring og nal circumstances and inner states are Son ohcala dáhpáhusaid ja vásáhusaid da dáidagiin. mii čuohcá báikkiide eará guovlluin guhkkileppos eret. etter bredden i materialets språklige reproduced. She looks for traces of bálgáid ja govdodaga ávdnasa gielalaš Ceavzilis luondu vuosihii veaháš iežas hearkivuođas. Dat masse. incidents and experience and for the hivvodagas. Dáidda lea hábmejuvvon korpusiin, mii lea boares árberik- mii orru stáđis, lea maiddái nohkavaš. scope of the material’s vocabulary of kis teknihkka, mas metállapláhtta siivvožiid derpojuvvo Linda Morell er født i 1993 i Halm- mass. Linda Morell lea riegádan jagi 1993 skoavddas ávdnasii, ovdamearkka dihte lihttin ja gievdnin. Dáidda bidjá vuosiha midjiide gierdevašvuođaráji. Gier- stad og bor og arbeider i Bergen. Halmstadas ja orru ja bargá Berge- Eai leat nu gallis geat dán teknihkka dán áigge geavahit. devašvuođarádji gávdno rupmašis, ávdnasa leahkimis ja Hun gikk ut med MA i samtidskunst Linda Morell was born in 1993 in nis. Son válddii MA dálááiggedái- Veažirdanbargu sáhttá leat lossadis ja áddjás bargu. Go dálkkádatrievdademiin. Goas mii ollet gierdevašvuođa i 2019 ved Kunstakademiet, Institutt Halmstad and lives and works in Ber- dagis jagi 2019 Dáiddaakademiijas, mis dál leat mašiinnat mat hábmejit ávdnasiid midjiide, de rádji rádjai, ja goas mii fertet bisánit? for samtidskunst, UiB og har tidligere gen. She graduated from the Institute Dálááiggedáidaga Instituhtas, UiB nanusvuohta ja gierdevašvuohta mii gáibiduvvo korpus- studert ved Umeå Konsthögskola. of Contemporary Art, at the Bergen ja lea árabut váldán oahpu Upmi barggus, sáhttá leat vel losibut. Vuoitodáidda lea earenoamáš bures hábmejuvvon ollis- Morells praksis utforsker kropp og Academy of Art and Design, with an Dáiddaallaskuvllas. Morella práksis lašvuohtan bienasta bitnii. Lea earenoamáš korpustekni- skulptur med vekt på faggrupper som MFA in Contemporary Art in 2019, suokkarda rupmaša ja bázzi mas de- Bálkkašumi vuoiti vuosttilda diekkár guottuid ja dagaha hka ođđa geavaheapmi mii dagaha ahte deaivvadeapmi keramikk, stål og glass. Med utgangs- and has previously studied at the Aca- attuha fágajoavkkuid nugo bálseduoji, proseassa vel eanet gáibideaddjin. Metállapláhtat veažir- dáinna dáidagiin šaddá nu fámolaš ja intiima. punkt i et medisin- og kulturhistorisk demy of Fine Arts, Umeå, Sweden. stálle ja láse. Dálkkaslaš- ja kultur- duvvojit skoavdelihtti nuppi bealde, dassážii go šaddet perspektiv, anvender hun materia- Morell’s practice explores body historjjálaš beali vuolggasaddjin, son nu asehaččat go lastta. Dáiddár bisuha vásihuvvon máh- Finn Erik Alsos 2020 muitobálkkašupmi juhkkojuvvo Sofia lenes egenskaper for å undersøke and sculpture with an emphasis on geavaha ávdnasiid iešvuođaid suok- tolašvuođa mii dagaha vejolažžan dán ládje duddjot. Karyofilisii dáidaga «Etter tørke» (2019) ovddas. forholdet mellom det kunstige og det mediums such as ceramics, steel and kardit gaskavuođaid gaskal dan mii Seammás rievdaduvvo báhkkodanvejolašvuohta korpusis kroppslige. glass. Based on medical and cultural lea goansta ja dan mii lea rumašlaš. dovdameahttumiin. Finn Erik Alsosa muitobálkkašupmi ovddeš vuoitit history perspectives, she makes use of the characteristics of the materials in Bargat geahččalanvuogi mielde metállain dagaha ahte gar- Vidar Koksvik, glássa 2019 order to examine the relationship bet- ra metálla rievdá ja šaddá hearkin, dimis ja ekspressiiva. Sidsel Hanum, bálseduodji 2018 ween artificial and corporal factors. Veaikepláhtaid šadde fas ođđasit liekkadit go dat čosko dađistaga veažirdeamis ja pláhta garai, ja šaddá olggoš

Merknad Notice Mearkkašupmi

Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) deles dessverre ikke ut i 2020. Årsaken er de økonomiske konsekvensene koronasituasjonen har på kunstomsetningen i Norge og dermed også på kunstavgiften og de tilgjengelige midlene i BKH.

The craft prize from the Relief Fund for Visual Artists (Bildende Kunstneres Hjelpefond) will unfortunately not be awarded in 2020. This is due to the economic consequences caused by the Corona pandemic on the sale of art in Norway, and there- by also on the art tax and BKH’s available funds.

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) giehtadáiddabálkkašupmi dađi bahábut ii addojuvvo 2020. Sivva dása leat korona- dili ekonomalaš váikkuhusat dáidaga gálvojohtui Norggas ja nu maid dáiddadivvagii ja BKH olámuttolaš gaskaomiide. 20 21

Kunstnere Artists Dáiddárat Andrea Scholze 22 Anne Léger 24 * debutant i Årsutstillingen Anne-Gry Løland 26 * debutant at the Annual Craft Exhibition Aron Irving Li* 28 * debutánta jahkečájáhusas Aud Bækkelund 30 Beth Wyller 32 Bjarne Nielsen 34 Daniela Bergschneider* 36 Elin Melberg 38 Ellen Grieg 40 Eyvind Solli Andreassen 42 Gerd Brox Simonsen 44 Hanne Haukom* 46 Helen Hausland 48 Hilde Dramstad 50 Ina Kristine Hove 52 Ingrunn O. Myrland 54 Jim Darbu 56 Karen Klim 58 Kari Mølstad 60 Karin Forslund* 62 Kjell Gunnar Overøye* 64 Kristine Fornes 66 Lillan Eliassen 68 Linda Jansson Lothe 70 Linda Morell* 72 Lissette Escobar 74 Marianne Broch* 76 Marsil Andjelov Al-Mahamid* 78 Mette Paalgard* 80 Moa Håkansson 82 Nina Malterud 84 Olaf Tønnesland Hodne 86 Alle priser er oppgitt i NOK. Philipp Spillmann 88 Ved spørsmål om salg, kontakt Galleri Format Oslo: Pia Antonsen Rognes 90 [email protected] / +47 22 41 45 40 Rina Charlott Lindgren* 92 Ruta Pakarklyte 94 All prices are listed in NOK. Sara Inga Utsi Bongo* 96 For questions about sales, Sarah Vajira Lindström 98 contact Galleri Format Oslo: Sidsel Hanum 100 [email protected] / +47 22 41 45 40 Sigurd Bronger 102 Sofia Karyofilis 104 Buot hattit leat NOK. Jus leat gažaldagat gávppašeami Solveig Aalberg 106 ektui de válddát Tovelise Røkke-Olsen 108 oktavuođa Galleri Format Osloin: Trond Ansten* 110 [email protected] / +47 22 41 45 40 Tuva Gonsholt 112 22 23

Andrea Scholze Temporary Being, 2018

Høybrent uglasert steingods Unglazed stoneware fired at high temperature Garrasit boldojuvvon glássakeahtes geađgeávnnas 20 x 145 x 80 cm 38 000,-

Ofte oppstår det et uttrykk underveis i prosessen som snakker til meg. Tidligere har jeg vært drevet av å fullføre, følt at jeg ikke kunne stoppe midtveis selv om noe oppsto. Nå ville jeg skape et arbeid som var ufullendt.

Something often comes up in the working process that speaks to me. Earlier, I was driven to work on a piece until it was completed, felt that I could not stop midway, even though something turned up. This time I wanted to create a work that was unfi- nished.

Dávjá proseassa ovdánettiin čuožžilit dovddahu- sat mat hállet munnje. Ovdal lean doamahallan ollašuhttit, dovdan ahte ferten gárvet vaikko leat čuožžilan áššit. Dál háliidin gárvekeahtes buktaga ráhkadit. 24 25

Anne Léger

Still Alive, 2019 Sølv, brent tre, tre, emalje, stål og bronse Silver, burnt wood, wood, enamel, steel and bronze Silba, boldojuvvon muorra, muorra, emalja, stálli ja bronsa 2,5 cm x Ø 11 cm 190 g 24 000,-

Blodig Alvor, 2020 Sølv, tre, emalje og stål Silver, wood, enamel and steel Silba, muorra, emalja ja stálli 2 cm x Ø 11 cm 160 g 21 000,-

Menneskets elendighet og prakt … Kjærlighet i koronaens tid

Humanity’s misery and splendour… Love in the age of Corona

Olbmo headjuvuohta ja čábbodat … Ráhkisvuohta korona áiggis 26 27

Anne-Gry Løland Herbarium, 2020

Trykt og utbrent tekstil og lin Printed and burned textile and linen Deaddiluvvon ja boldojuvvon tekstiila ja beallemas 158 x 395 cm ca. 2 kg 95 000,-

Utgangspunktet er trykk på tekstil. Så fjernar eg deler av dette ved hjelp av ein utbrenningsteknikk kalt devore. Den fysiske tekstilen som står att, kan virka tilfeldig og ustyrleg, mens skyggen på veggen er tydeleg og skapar rom og djupn i arbeidet.

The starting point is printed textile. Then I remove parts of it using a burning technique called devore. The physical remains of the textile may appear arbitrary and unruly, while the shadows on the wall are well defined and add space and depth to the work.

Vuolggasadji lea deaddileapmi tekstiilii. Ja de válddán eret osiid das ovttain bargovugiin mii gohčoduvvo devore. Dat tekstiila mii báhccá, sáhttá orrut sihke sahtedohko ja vilddas, seammás go suoivvan seainnis lea čielggas ja ráhkada čiekŋalisvuođa buktagii. 28 29

Aron Irving Li* Kammer II, 2018

Vannskåret, smidd, loddet og patinert kobber Copper cut with water jet, forged, soldered and patinated Čáhcečuhppojuvvon, dáhkkojuvvon, jugahuvvon ja ivdnejuvvon veaiki 32 x 32 x 18 cm 1 kg 45 000,-

Naturen er vakker, uforståelig og overveldende. Objektet er inspirert av frøkapselens beskyttende funksjon – et kammer som inneholder en skatt. Frøet, livets byggestein.

Nature is beautiful, unfathomable and overw- helming. The object is inspired by the protective function of the coat of a seed – a chamber that con- tains a treasure. A seed; the building block of life.

Luondu lea čáppat, áddetmeahttun ja áibmadas. Objeakta lea inspirerejuvvon siepmangara suod- jalandoaimmas – lea gámmir man siste lea árdna. Siepman, eallima huksengeađgi. 30 31

Aud Bækkelund Dualismer, 2020

Heklet viskosegarn og funne objekter Crocheted rayon yarn and found objects Gođđojuvvon viskosaláigi ja gávdnojuvvon objeavttat 56 x 165 cm 340 g 22 000,-

Usannsynlige koblinger og surrealistisk samhand- ling. Fri hekling og fantasiens spillerom i møte med ting jeg hadde glemt …

Unlikely connections and surreal collaborations. Free-hand crochet and the scope of the imagination in an encounter with things I had forgotten . . .

Eahpejáhkehahtti oktavuođat ja surrealisttalaš ovttasdoaibman. Friija hekkelastin ja miellagova- hallama doaibmalatnja deaivvedettiin áššiin maid ledjen vajáldahttán.. 32 33

Beth Wyller

Tegning, lys grønn, 2020 Leirgods med begitning og glasur Earthenware with slip and glaze Hervejuvvon ja glaserejuvvon láirádávvirat 46 x 32 x 1 cm 3 kg 9 500,-

Tegning, mørk grønn, 2020 Leirgods med begitning og glasur Earthenware with slip and glaze Hervejuvvon ja glaserejuvvon láirádávvirat 46 x 32 x 1 cm 3 kg 9 500,-

Gjennom små endringer prøver jeg å skape nye assosiasjoner. Flisene er preget mens leira er våt, tegningen blir deretter forsterket, visket ut og forskjøvet ved hjelp av lag på lag med begitninger og glasur, gang på gang og gjennom gjentagende brenninger.

Through small changes I try to create new associ- ations. The tiles are printed while the clay is still wet, the design is then accentuated, erased and altered by using layer upon layer of slips and glaze, over and over and through repeated firing.

Smávva rievdadusaid bokte geahččalan ráhkadit ođđa assosiašuvnnaid. Bálserávttut leat hervejuvvon dan botta go láirá lea njuoskkas, sárggus dasto nanosmahttojuvvo, sihkkojuvvo ja sirdášuvvo dá- sis dássái hervemiinna ja glaseremiinna, ođđasit ja ođđasit máŋggaid boaldimiid bokte. 34 35

Bjarne Nielsen Fem vaser, 2020

Dreid steingodsleire, glasert med «kraterglasur» Thrown stoneware clay, glazed with “crater glaze” Várvejuvvon geađgeávnnasláirá glaserejuvvon «kraterglasurain» 50 x 50 x 50 cm 8 500,-

Etter å ha besøkt Island har jeg forsøkt å etterlikne krater, vulkaner og lava. Jeg tilsetter glasuren en liten mengde silikonkarbid, som ved topptempera- tur vil forsøke å slippe ut igjen. Jeg stopper bren- ningen akkurat etter at «boblingen» har begynt, før den går amok.

After having visited Iceland I have tried to emulate craters, volcanoes and lava. I add a small amount of silicon carbide to the glaze, which at maximum temperatures will attempt to escape. I stop the firing at the exact moment the “bubbling” has begun, before it goes amok.

Maŋŋá go Islánddas fitnen de lean geahččalan hápmet krateriid, vulkánaid ja golgigeađggi. Bijan binnáš silikonkarbiidda glaserenávdnasii ja go báhkkana de dat geahččala fas eret beassat. Mun bissehan liggema justa go álgá “bulljarastit”, ovdal go dájáska. 36 37

Daniela Bergschneider* A Moment Between, 2019

Ubrent leire og knyttet tekstil Unfired clay and tied fabric Goikaduvvon láirá ja čatnon diŋga 250 x 200 x 15 cm 60 kg 40 000,-

Materialet leder meg til en sammenstilling av elementer som minner meg om hvordan celler formerer seg i naturen. Gjennom tilskuerens ønske om å ta på verket oppstår det et rom mellom øyet og hån- den, som fylles av vår vår eksisterende kroppslige forståelse

The material guides me into an arrangement of elements that bring to mind the growth process of multiplying cells in nature. Through the viewer's desire to touch the piece, a gap occurs between the eye and the hand that is filled out by our predefi- ned embodied understanding of the material.

Ávnnas láide mu bidjat daid dakkár ráidun ahte álgá jurddašit luonddu seallaid šaddama. Geahčči dáhttu guoskat dáidagii dagaha gieđa ja dáidaga gaskii lanja, masa devdojuvvo iežamet vuordámuš ja áddejupmi ávdnasii. 38 39

Elin Melberg Enfolded, 2020

Stilkesting, strikk og blekk på sateng Back stitches, elastic and ink on satin Sákkaldagat, strihkka ja bleahkka satenga alde ca. 525 x 330 cm 400 000,-

Det blåser The wind blows Bieggá Men likevel holder du deg nær Yet still you remain close Muhto aŋkke doalahat iežat lahka Du er her You are here Don leat dás Du er nær You are close Don leat lahka Jeg kjenner deg I can feel you Mun dovddan du Jeg kjenner meg i deg, I can feel me in you, Mun dovddan iežan du siste, i hvert steg in each step juohke lávkkis Her Here Dáppe Til stede Present Dás Jeg vil ikke glemme I do not want to forget In hálit vajáldahttit Jeg vil ikke miste I do not want to lose [you] In hálit láhppit Jeg vil ha deg her i tiden I want you to be here in time Háliidan du dás áiggis Sting etter Sting Stitch after Stitch Sákkaldagas sákkaldahkii Med meg With me Muinna Inntil Next to Balddas Nært Close Lahka Ikke borte Not gone Ii eret – Elin – Elin – Elin 40 41

Ellen Grieg REV rød 1, 2020

Polyamid, egen teknikk Polyamide (nylon), my own technique Polyamid, sierra teknihkka ca. 230 x 60 x 60 cm ca. 25 kg 240 000,-

Etter å ha arbeidet med 3-slåtte trosser i noen år, meldte behovet seg for kraftigere materialer. En trosse, produsert for meg ved Norsk Fletteri i Ber- gen, er bearbeidet med knuter og innfarginger og oppløst til de tynneste fibrene slik at det ønskede uttrykket har kommet frem.

After having worked with 3-strand hawsers for a few years, the need for more robust materials arose. A hawser, produced for me by Norsk Fletteri in Bergen, is reworked with knots and stained and unravelled to the thinnest fibres, so that the right effect can been achieved.

Maŋŋá go lean golbma jagi bargan golmmasuorat toavain de čuožžilii dáhttu bargat nannosit ávd- nasiiguin. Toavva, man Norsk Fletteri Bierggunis lea munnje dahkan, lea čuolbmaduvvon ja báidnun ja gárgánáhttojuvvon unnimus sáraide, nu ahte dáidda man ohcen lea ihttán. 42 43

Eyvind Solli Andreassen KAR, 2019

Sort og grå steingodsleire Black and grey stoneware clay Čáhppes ja ránes geađgeláirá 75 x 45 x 65 cm ca. 13 kg 20 000,-

Nøkkelordet her er støtte. Tanken bak konstruksjo- nen går ut på at de to delene trenger hverandre for å kunne fungere som en helhet, og at det ikke alltid er den største og mest synlige som har den viktigste rollen.

The keyword here is support. The idea behind the construction is that the two parts are in need of each other to function as a whole, and that it isn’t always the biggest and most visible one that plays the most important part.

Dás lea čoavddasátni doarjja. Huksehusa jurdda lea ahte dat guokte oasi dárbbašeaba goappat guoimmiska doaibman dihtii ollisvuohtan, ja ahte ii leat álo dat stuorámus ja eanemus oidnosis mas Foto Photo Govva: Eyvind Solli Andreassen deháleamos doaibma. 44 45

Gerd Brox Simonsen Uten tittel, 2019

Vevet jerntråd Woven iron wire Gođđojuvvon ruovdeárpu 200 x 235 x 150 cm 140 000,-

Å veve er en langsom og fin prosess frem mot ferdig resultat. Å veve smale strimler har for meg gitt muligheten til å jobbe innenfor et større format – her satt sammen av hundre vevde lengder i jerntråd.

Weaving is a slow and pleasant process that leads to a finished result. Weaving small strips has given me the opportunity to work within a larger format – here arranged out of a hundred woven lengths of iron wire.

Gođđin lea njoazes ja čáppa proseassa gárvvis buktaga guvlui. Gođđin seakka ávdnasiin lea munnje addán vejolašvuođa bargat stuorát sturrodagaid siste – dás lea biddjon oktii čuđiin guhkkodagain gođđojuvvon ruovdeárppuin. 46 47

Hanne Haukom*

Snøkrukke 3, 2018 Glasert og høybrent leire bygget i pølseteknikk Glazed clay fired at high temperature, constructed in coil technique Glaserejuvvon ja garrasit boldojuvvon láirá huksejuvvon márfeteknihkain 69 cm 12 000,-

Snøkrukke 1, 2018 Glasert og høybrent leire bygget i pølseteknikk Glazed clay fired at high temperature, constructed in coil technique Glaserejuvvon ja garrasit boldojuvvon láirá huksejuvvon márfeteknihkain 75 cm 13 000,-

Jeg ønsker å formidle noe om det opprinnelige, om leiren og krukken. Jeg vil gjerne gi et øyeblikk av noe vakkert, noe vennlig, men også noe synlig og overraskende.

I want to convey a sense of origin, of clay and of the jar. I would like to offer a moment’s experience of something beautiful, something friendly, but also something visible and unexpected.

Mun háliidan gaskkustit juoidá eamivuođa birra, láirrá birra ja lihti. Háliidan addit čábbodaga bottaža, juoidá ustitlačča, muhto maiddái juoidá mii oidnosis ja hirpmástuhtti. 48 49

Helen Hausland Anima Mundi, 2020

Håndmodellert steingods, terra sigillata og hestehår Hand-shaped stoneware, terra sigillata and horsehair Giehtahápmejuvvon geađgeávnnas, terra sigillata ja šuovka 112 x 6 x 56 cm 12 kg 15 000,-

Min bakgrunn som massørterapeut og år med bal- lettdans dominerer min tilnærming til materialet. Kroppens erfaring med å jobbe med tempo, timing og musikk er innarbeidet som et rytmisk språk. Punkt for punkt, som en puls, som hjerteslag.

My background as a massage therapist and years of ballet dancing dominate my approach to the material. The body’s experience of working with tempo, timing and music is ingrained like a rhythmic language. Point by point, like a pulse, like the beating of the heart.

Mu ruvventerapevttalaš duogáš ja máŋggat jagit baleahttadánssain lea guovddážin mu lahko- neamis ávdnasiidda. Goruda vásáhus leavttuin, heiveheapmái ja musihkkii lea sajáiduvvan rytm- malaš giellan. Čuoggás čuoggái, de go ravkkas, de go váibmoravkin. 50 51

Hilde Dramstad

Strata Crust 1, 2019 Sølv, kobber, tre, gips, aske og tusj Silver, copper, wood, plaster, ashes and ink Silba, veaiki, muorra, gipsa, gutna ja tušša 10 x 10 x 0,5 cm 100 g 10 500,-

Strata Crust 2 , 2019 Sølv, kobber, tre, gips, marmorpulver, aske og tusj Silver, copper, wood, plaster, marble powder, ashes and ink Silba, veaiki, muorra, gipsa, marmorbulvvar, gutna ja tušša 11 x 10 x 0,5 cm 101 g 10 500,-

Strata Crust 3 , 2019 Sølv, kobber, tre, gips, aske og tusj Silver, copper, wood, plaster, ashes and ink Silba, veaiki, muorra, gipsa, gutna ja tušša 10 x 10 x 0,5 cm 100 g 10 500,-

Smykkene er utarbeidet i gips og aske og påført flytende tusj som krakelerer gipspulveret, som om en ny vilje presser seg fram. På samme måte som sivilisasjonsprosessene har begynt å gjøre seg gjel- dende i atmosfæren, i biosfæren og i jordskorpen.

The jewellery pieces are made out of plaster and ashes and applied with a liquid marker that cracks the gypsum powder, as if a new will is pushing through. In the same way as the processes of ci- vilisation have begun to assert themselves on the atmosphere, the biosphere and the earth’s crust.

Čiŋat leat ráhkaduvvon gipsain ja gunain ja sárgo- juvvon golgi tuššain mii ludde gipsabulvara, de go livččii ođđa dáhttu bohciideamen. Seamma láhkai go sivilisašuvnnaproseassat leat váikkuhišgoah- tán atmosferii, biosferii ja eanaassái. 52 53

Ina Kristine Hove Aspiration, 2019

Blåste glassobjekter og video Blown glass objects and video Bossojuvvon glássaobjeavttat ja video ca. 6 kg Objekter 35 000,- / video 20 000,-

Et møte mellom to enheter – som interagerer, smelter sammen – og blir en ny enhet. Veggen som dannes mellom glasskulene når de settes sammen, beveger seg frem og tilbake med pusten og lager en «samtale».

An encounter between two entities – which interact, blend together – and become a new entity. The wall that is formed between the glass spheres when they are brought together, move back and forth with the breath and create a “conversation”.

Guovtti ovttadaga deaivvadeapmi – mat vuor- roráikkuhuvvaba, suddaba oktii – ja šaddaba ođđa ovttadahkan. Seaidni mii glássajorbasiid gaskii šaddá go biddjoba oktii, lihkada ovddos maŋos vuoigŋamiinna ja dagaha «ságastallama». 54 55

Ingrunn O. Myrland Vær meg nær, 2020

Håndklippet, limt og håndsydd tekstil, OSB-plate Textile, cut, glued and stitched by hand, OSB board Čuhppojuvvon, liibmejuvvon ja giehtagorrojuvvon tekstiila, OSB-pláhtta 5 x Ø 200 cm ca. 20 kg 95 000,-

Mange har følt på ensomhet. Et fravær av nærhet. Et savn etter berøring, hudkontakt. Arbeidet er laget med utgangspunkt i et fotografi av min mormor i sin seng på sykehjemmet. Motivet er overført til tekstil, møysommelig klippet ut og sydd opp, linje for linje.

Many have experienced loneliness. An absence of intimacy. A yearning for touch, skin contact. The work is based on a photograph of my grandmother in her bed in the nursing home. The motif has been transferred to textile, painstakingly cut and stitched, line by line.

Máŋgasat leat dovddiidan oktonasvuođain. La- gašvuođa jávkan. Guoskkaheami, liikki guoskkaheami ohcaleami. Dáidaga vuolggasadji lea govva iežan áhkus go lea seaŋggas buhcciidruovttus. Govva lea sirdojuvvon tekstiilii, dárkilit čuhppo- juvvon, linjjás linjái. 56 57

Jim Darbu Awakening, 2019

Aluminiumsplate, epoxyleire og akrylmaling Aluminium sheet, epoxy clay and acrylic paint Aluminiumpláhtta, epoxyláirá ja akrylamála 70 x 40 x 35 cm 4,5 kg 25 000,-

Hvordan ville det sett ut om en tegning fikk liv og brettet seg opp av arket?

How would it look if a drawing came to life and unfolded itself out of the paper?

Mo livččii jus sárggus ealáskivččii ja máhcošii iežas báhpáris bajás? 58 59

Karen Klim

Rimfrost, 2020 Blåst, slipt og sandblåst glass Blown, ground and sandblasted glass Bosuhuvvon, gellojuvvon ja sáttobosuhuvvon glássa 35 cm 3 kg 14 000,-

Tidlig lys, 2019 Blåst, slipt og sandblåst glass Blown, ground and sandblasted glass Bosuhuvvon, gellojuvvon ja sáttobosuhuvvon glássa 29 cm 2,5 kg 12 000,-

I varmen bearbeides ideen i samspill med hånden og kroppens bevegelse. Det spontane og intuitive setter spor i øyeblikket.

In the heat, an idea is developed in collaboration with the hand and the movement of the body. The spontaneous and intuitive leave behind traces in the moment.

Báhkkasis gieđahallojuvvo jurdda ovttas gieđa ja goruda lihkastemiin. Fáhkkavuohta ja gapmu merkeba bottoža. 60 61

Kari Mølstad Krystall blå, 2019

Blåst, slipt, sandblåst og børstepolert glass Blown glass, ground, sandblasted and polished with a brush wheel Bosuhuvvon, gellojuvvon, sáttobosuhuvvon ja borstašelgejuvvon glássa 24 x 34 x 34 cm ca. 6 kg 30 000,-

Foto Photo Govva: Jørn Hagen

Det blanke og glatte glasset blir slipt og dekket av en struktur. Ett og ett spor bygger sakte opp et mønster. En slags forstørrelse av et krystallsystem, inspirert av materialet glass og av vann i ulike formasjoner.

The shiny and even glass is cut and covered with texture. One after the other, traces slowly build up a pattern. A kind of enlargement of a crystal’s facets, inspired by the material of glass and by water in various formations.

Šelges ja livttis glássa šliipejuvvo ja gokčojuvvo hámádagain. Okta ja okta sárgen hukse gululdaga minstara. Juogalágan kristállavuogádaga stuori- deapmi, oaivaduvvon glássaávdnasis ja čázis iešguđet hámiin. 62 63

Karin Forslund* Expanding Matter – Cylinder Series, 2017

Støpt glass Kiln cast glass Kilncast glássa ca. 30 x 30 x 20 cm 4 kg 51 000,-

Verket er laget av det samme materialet som et "vanlig" klart drikkeglass. Jeg jobber med kompo- nentene på et kjemisk nivå, eksperimenterer med andelene av de kjemiske bestanddelene og brenne- prosessen, noe som får glasset til å "fermentere" og bryte ut av sin tiltenkte form.

The work is made of the same material as a «plain» transparent drinking glass. I work with the compo- nents on a chemical level, mediating the percentage of chemical constituents and the process of firing, causing the glass to «ferment» and break out of its intended shape.

Dáidda lea dahkkojuvvon seammá ávdnasis go «dábálaš» čađačuovgi juhkanglássa. Mun barggan ávdnasiiguin kemikála dásis, ja heivehan ávnnasosiid dan láhkai ahte go glássa lieggana de «geavvá» ja bahkke eret jurddašuvvon hámis. 64 65

Kjell Gunnar Overøye* Dryss, 2020

Hamra, oljebrunne stål med innlagt fintsølv Stretched and oil-blackened steel with silver Damascene inlay Drive, oljoboldojuvvon stálli mas damascerejuvvon fiinnasilba 42 x 9 x 39 cm 18 000,-

Dryss er lett og lydlaust. Å hamre sølv inn i stål er noko anna. Men når arbeidet er gjort, så tenkjer eg at det var det svake lysskinet eg leita etter denne gongen òg. Det tok si tid.

Sprinkling is easy and inaudible. Hammering silver into steel is something else. But when the work is done, I think it was the delicate shine that I was looking for this time too. It took its time.

Gurgalit lea geahpas ja jaskat. Dearpat silbba ruovdái lea eará ášši. Muhto go bargu lea dahkkon, de jurddašan ahte lei dat hearkkes čuovga man dán ge háve ohcen. Gal dat ádjánii. 66 67

Kristine Fornes Sjølilje, 2020

Ullbroderi på silke Wool embroidery on silk Ullohearvvat silkkis 235 x 84 cm 400 g 50 000,-

Sjøliljen er gjengitt fra en fossil kalt Seirocrinus, fra Posidonia Shale, som er en geologisk formasjon fra tidlig juratid i Holzmaden, Tyskland. Fossilen er omtrent 185 millioner år gammel. Den blir kalt sjølilje, men er faktisk et dyr i slekt med sjøstjerner og kråkeboller.

This fossil is a crinoid called Seirocrinus from the Early Jurassic period, a Posidonia Shale from Holzmaden, Germany, which is about 185 million years old. The colloquial name for crinoids is «sea lily», but they are in fact animals related to the starfish and sea urchins.

Mearradivgarássi lea hábmejuvvon Seirocrinus fossiila vuođul. Dat boahtá Posidonia Shalesas, mii lea geologalaš guovlu árra juraáiggis, Holm- zandenis Duiskkas. Fossiila lea sullii 185 miljon jagi boaris. Gohčoduvvo mearradivgarássin, muh- to lea duohtavuođas ealli ja fuolkeealli nástereab- báin ja gáranasruittuin. 68 69

Lillan Eliassen

Urban Summer, 2020 Balsatre, kobber og emalje Balsam wood, copper and enamel Balsamuorra, veaiki ja emalja 20 x 20 x 2,5 cm 280 g 10 500,-

Urban Spring, 2020 Balsatre, kobber og emalje Balsam wood, copper and enamel Balsamuorra, veaiki ja emalja 15,5 x 12 x 3 cm 180 g 9 500,-

Smykkene fra serien «Urban» er abstrakte forestillinger om samspillet og motsetningene mellom natur, arkitektur og infrastruktur.

The jewellery pieces from the series “Urban” are abstract notions about the interaction and contra- dictions between nature, architecture and infra- structure.

Čiŋat “Urban” ráiddus leat abstrákta govahalla- mat luonddu, arkitektuvrra ja infrastruktuvrra ovttasdoaibmama ja vuostálasvuođaid birra. 70 71

Linda Morell* Epidaurus, 2020

Glasert steingods, tekstil og stål Glazed stoneware, textile and steel Glaserejuvvon geađgeávnnas, tekstiila ja stálli 108 x 36 x 38 cm ca. 20 kg 42 000,-

Min egen kropp blir en motpart i skulpterandet, och med den ser jag på hur materialen och formspråket resonerar under hanteringen. Målet är att verken ska finna en smärtpunkt där de både relaterar till den mänskliga kroppen och samtidigt stöter bort den.

My own body becomes a counterpart to the sculp- turing, and with it I observe how the materials and the idiom resonate while I work. The goal is for the works to reach a point of pain where they relate to the human body, and at the same time repel it.

Gorudan lea vuostebealli iežan bázzehábmemis, ja dainna mun guorahalan mo ávdnasat ja hámit vihkkedallet hábmedettiin. Mihttomearri lea ahte dáidagat galget gávdnat gierdanrájá olbmo goru- dii, seammás go dan hoigada eret. 72 73

Linda Jansson Lothe

Finnmarksjonsokblom, Silene involucrata, 2020 Porselen, flokket kantaltråd, lerk og blåst glasskuppel Porcelain, flocked Kanthal wire, larch and blown glass dome Porselena, kánalaárpu, lastaguossa ja bossojuvvon glássaguhppil 34 x 21 x 12,5 cm ca. 2 kg 22 000,-

Skjeggfrynsesopp, Thelephora penicillata, 2020 Porselen, lerk og blåst glasskuppel Porcelain, larch and blown glass dome Porselena, lerkamuorra ja bossojuvvon glássajorbadas 19 x 24 x 24 cm ca. 2 kg 20 000,-

Prosjektet handler om arter som er truet på grunn av endret topografi, effektivisert jordbruk og for- urensning. Finnmarksjonsokblom er kjent fra Rei- sadalen i Troms og Alta-Kautokeinodalen i Finn- mark, sist funnet i 2009. Planten synes å ha gått sterkt tilbake i Finnmark på grunn av vassdragsre- gulering. Skjeggfrynsesopp: funn fra Lulleroavvi, Storfjord, Troms og Finnmark, 17.8.2014.

The project is about how species are threatened by the changes in topography, industrial agriculture and pollution. The plant Finnmarksjonsokblom comes from Reisadalen in Troms and the Alta-Kau- tokeino valley in Finnmark, last found in 2009. The plant appears to have drastically declined in Finnmark due to watercourse regulation. Skjegg- frynsesopp: finds from Lulleroavvi, Storfjord, Troms and Finnmark, 17.8.2014.

Prošeakta lea dan birra mo šlájat mat leat uhkiduvvon topografiijarievdamiid, eanado- alu beavttálmahttima ja nuoskkideami dihtii. Finnmarksjonsokblom gávdno Ráisávžžis Romssa- bealde ja Álttá-Guovdageain`leagis. Maŋimuš lea gávdnon 2009`is. Lieđđi orro masá jávkan Finn- márkkus, čáhcebuođđumiid dihtii. Skjeggfrynses- opp: gávdnon Lulleroavis, Omasvuonas, Romsa ja Finnmárku, 17.8.2014. 74 75

Lissette Escobar Waiting, 2019

Leirgods og terra sigillata, pølseteknikk og sgraffito Stoneware and terra sigillata, coil technique and sgraffito Láiráávnnas ja terra sigillata, márfeteknihkka ja sgraffito 27 x 19 x 19 cm 4 kg 10 000,-

Verket ble til gjennom utålmodigheten som dukker opp mens vi venter på noe utenfor vår kontroll. I 2020 endret konteksten seg drastisk. Verden ble tvunget til å vente, på empati, løsninger og stigen- de dødstall. Min tidligere utålmodighet føltes plutselig banal. Når tar ventetiden slutt? Bare vent.

The work came into being out of the impatience that arises while we wait for something outside of our control. In 2020 the context changed drastically. The world was forced to wait, for empathy, solutions and rising death statistics. My previous impatience suddenly felt trivial. When will the waiting end? Just wait.

Dáidda šattai dainna mášohisvuođain man mii vásihat vuorddedettiin juoidá man eat stivre. 2020 rievddai dilálašvuohta sakka. Máilbmi bággejuv- vui vuordit, empatiija, čovdosiid ja jápminloguid lassáneami. Mu ovddeš mášohisvuohta dovdui fáhkka banálan. Goas vuordináigi nohkká? Beare vuordde. 76 77

Marianne Broch* Kjernen / The Core, 2017

Utskjæringer i rot av fjellbjørk fra Jotunheimen Carved mountain birch root from Jotunheimen Hervejuvvon lagešruohtas mii boahtá Jotunheimenis 40 x 30 x 26 cm ca. 10 kg 40 000,-

I en gammel bjørkerot felt av fjellvind er en kraftig motorsag varsomt på søken innover i veden, under masken, inn i menneskesinnet, etter sårbarheten i styrken – styrken i vår sårbarhet. En tidløs vand- ring i menneskets og treets tusenårige slektskap, mot røttene, det opprinnelige og sanne med merker fra selve livet, som kloden, selve frøet, opprinnelsen til nytt liv.

Into an old birch root, felled by the mountain wind, a powerful chainsaw tenderly seeks into the wood, under the mask, into the human mind, searching to unveil the vulnerability in strength – the strength in our vulnerability. A timeless wandering in the relation between man and tree, toward the roots, the genuine and true, with marks from life itself, like the globe, the seed, the source of new life.

Boares duottarbiekka njeidojuvvon lagešruohtta- sii gávdná fámolaš mohtorsahá geidnosis muora sisa, háma vuollái, olbmomiela sisa, raššivuođa nanusvuhtii – nanusvuohta iežamet raššivuođas. Jođašit olbmo ja muora duhátjahkásaš fuolkevuh- tii, ruohttasiid guvlui, eamivuhtii ja duohtavuhtii, iežas eallima mearkkaiguin, ieš siepman, ođđa eallimiid álgu. 78 79

Marsil Andjelov Al-Mahamid*

You Can Leave Camp But Camp Never Leaves You, 2019 Håndbroderi på bomull Hand embroidery on cotton Giehtabroderen bummolliidnái 75 x 105 cm 0,03 kg Ikke til salgs Not for sale Li leat vuovdimassii

Hunted Down, 2020 Håndbroderi på bomull Hand embroidery on cotton Giehtabroderen bummolliidnái 76 x 105 cm 0,03 kg Ikke til salgs Not for sale Li leat vuovdimassii

Under 2. verdenskrig sendte tyskerne 4 286 jugo- slaviske krigsfanger som billig arbeidskraft til leirer i Norge. Rundt 60 kom fra Kikinda i Serbia, min hjemby. 24. januar 1942 ankom 900 jugosla- viske fanger leiren i Beisfjord utenfor Narvik. Livet der var brutalt, og svært få overlevde oppholdet.

During WWII the Germans sent 4 286 Jugoslav prisoners of war to camps in Norway as cheap labour. Around 60 of them came from Kikinda in Serbia, my hometown. On the 24th of January, 1942, 900 Jugoslav prisoners arrived in Beisfjord outside of Narvik. Life there was brutal, and very few survived.

2. máilmmisoađi áigge sáddejedje duiskalaččat 4 286 jugošlávalaš soahtefáŋgga leairraide Nor- gii hálbbes bargofápmun. Sullii guđalogis bohte Kikindas Serbias, mu ruoktobáiki. Ođđajagimánu 24. Beaivvi 1942 bohte 900 jugošlávalaš fáŋgga Beisfjordii Áhkánjárgga lahka. Lei hiegis eallin doppe ja eai gallis ceavzán. 80 81

Mette Paalgard* Embryo, 2020

Blåst, forsølvet glass Blown, silver-plated glass Bossojuvvon silbaduvvon glássa 29 x 16 x 18 cm / 28 x 18 x 14 cm 1 kg / 1,5 kg 8 000,- pr. stk.

Jeg jobber med glassets evne til å fange flytende bevegelse i fast form. De forsølvede objektene reflekterer omgivelsene og danner en skjult kjerne for livet som befinner seg på innsiden. Embryoet kapsler inn bevegelser av nytt liv.

I work with the ability of glass to capture liquid movement in a solid form. The silver-plated objects reflect their surroundings and form a hidden nucleus for the life that exists on the inside. The embryo encapsulates the movements of new life.

Barggan glása attáldagain ahte sáhttá darve- hit golgi lihkastaga čavga hápmái. Silbaduvvon dávvirat speadjalastet birrasa ja ráhkadit čihkkon váibmosa eallimii mii lea siskkobealde. Ohki gokčá ođđa eallima lihkastagaid. 82 83

Moa Håkansson

Kraft, 2019 Leire og steingodsleire, plateteknikk, begitning og glasur Clay and stoneware clay, slab technique, slip and glaze Láirá- ja geađgeávnnasláirá, pláhttateknihkka, herven ja glaseren 70 x 67 x 38 cm 30 kg 30 000,-

(Varsamt) underfund, 2019 Leire og steingodsleire, plateteknikk, begitning og glasur Clay and stoneware clay, slab technique, slip and glaze Láirá- ja geađgeávnnasláirá, pláhttateknihkka, herven ja glaseren 75 x 75 x 19 cm 15 kg 25 000,-

Verken har antropomorf, animal och vegetativ karaktär. Genom att skapa ett universum av skulpturer konstruerar jag narrativ som kretsar kring existentiella frågor. Fokus ligger på strävan, utveckling och inre konflikter.

The works have an anthropomorphic, animalistic and vegetative character. By creating a universe of sculptures, I construct narratives that revolve around existential questions. The focus is on struggle, development and inner conflicts.

Dávviris lea antropomorfa, elliidlaš ja šaddodat- laš luondu. Go ráhkadan ođđa universsa iežan dáidagiiguin de dagahan muitalusa mii girddaša leahkima gažaldagaide. Lean fuomášahttimin rahčama, ovdáneami ja siskkáldas riidduid. 84 85

Nina Malterud

Hud 1, 2019 Leirgods og glasur Stoneware and glaze Láiráávnnas ja glaseren 21 x 0,5 cm 0,3 kg Salg etter avtale Sale by request Šiehtamuša bokte vuvdo

Hud 2, 2019 Leirgods og glasur Stoneware and glaze Láiráávnnas ja glaseren 21 x 0,5 cm 0,3 kg Salg etter avtale Sale by request Šiehtamuša bokte vuvdo

Gjennom flere år har jeg arbeidet med små objekter kalt «Hud». Tynne leireflak som tørker, krymper, slår seg, sprekker opp og skaller av, i intimt format. Gjentatte brenninger og nye lag med glasur og leire gjør resultatet mer komplekst.

For several years I have worked on small objects entitled “Skin”. Thin flakes of clay dry out, shrink, warp, crack and peel off, in an intimate format. Repeated firing and new layers of glaze and clay create a more complex result.

Moanat jagiid čađa lean bargan unna dávviriiguin maid lean gohčodan «Hud». Asehis láirávajahasat mat goiket, unnot, sodjet, luoddanit ja laiggadit, lagašvuođa hámis. Geardduheaddji boaldimat ja ođđa glaseremat ja láirálasáhusat dahket eanet máŋgga bealát bohtosiid. 86 87

Olaf Tønnesland Hodne Skjold, 2020

Howlitt, messing og rustfritt stål Howlite, brass and stainless steel Howlitt, messet ja ruosttakeahtes stálli 11,1 x 5,5 x 2,5 cm 9 000,-

Jeg er interessert i å la materialer og kroppen lage et språk sammen, selv uten kroppens tilstedeværel- se. Jeg bruker mineralets kvaliteter og farger som symboler for heraldikkens informasjonspråk, som forteller om innehaveren av skjoldets identitet og historie.

I am interested in allowing the material and the body to create a language together, even without the body’s presence. I use the qualities and colours of the mineral like symbols of heraldry, which reveal the identity and the history of the shield’s owner.

Lean beroštuvvan ávdnasiid ja goruda ovttas diktit iežas giela ráhkadit, vaikko vel gorut ii livčče das. Geavahan minerálaid attáldagaid ja ivnniid go- vastahkan heraldihkka diehtogielas, mii muitala oamasteaddjái galbba gullevašvuođas ja histor- jjás. 88 89

Philipp Spillmann Screwed, 2019

Utskåret bit av en trålkule i plast (maritimt søppel), sølv og stålnål Carved piece of a trawl net ball in plastic (maritime rubbish), silver and steel needle Hápmejuvvon plastihkka-ápenuohtečoskaoassi (mearraruska), silba ja stállenállu 10 x 7 x 2 cm 85 g 17 000,-

Jeg fant en bit av en oransje trålkule i plast et sted langs den nordnorske kysten, en bit maritimt søp- pel med en hvit skjøt i midten. Jeg assosierte den med en laksekotelett og laget en brosje.

I found a piece of an orange trawl net ball made of plastic somewhere along the coast of Northern Norway, a piece of maritime rubbish with a white seam in the middle. I associated it with a salmon steak and fashioned it into a brooch.

Gávdnen runta plastihkka áhpenuohtečoskaoasi muhtun báikkis davvinorgga rittus, mearraruska mas vilges lakta guovdu. Mun govahallen dan luossačaskkáin ja ráhkadin riskku. 90 91

Pia Antonsen Rognes Jeg kler meg i ditt begjær, 2018

Tekstiler, skumgummi, syntetisk hår og hånd- og maskinsøm Textiles, foam rubber, synthetic hair and hand and machine stitching Tekstiila, soarpegumme, goanstavuovttat ja giehta- ja mášiidnasávdnji Varierende dimensjoner 27 kg 62 000,-

Verket er et plagg, en ham, et beist man kan kle seg i og la hud og knokler strekkes ut og forvris til kroppen smelter sammen med formen.

The work is an apparel, a hide, a beast you can adorn yourself with, and allow your skin and bones to be stretched out and twisted until the body merges with the form.

Dávvir lea bivttas, hápma, man sáhttá coggat ja diktit liikki ja dávttiid vanahuvvot ja bonjaduvvot dassážii go gorut suddá oktii hámiin. 92 93

Rina Charlott Lindgren*

Hide IV, 2019 Spraylakk og pastell på skinn, montert på kobberrør Spray shellac and pastels on hide, mounted on copper pipe Spráijamála ja pastealla náhkkái, darvvihuvvon veaikebohccái 208 x 158 cm 10 kg 68 000,-

Untitled (Imitation) XII, 2019 Olje på trerelieff Oil on wood relief Olju muorrareliefii 70 x 100 x 10 cm 20 kg 62 000,-

Min praksis har bestått av nitide tegninger utført i grafitt og blyant på papir. Etter hvert tok de form som skulpturelle arbeider, og derfra har jeg beveget meg over til å jobbe i materialer som skinn, tre og stein. Temaene kretser rundt introspeksjon, oppda- gelse, tid og rom.

My practice has consisted of meticulous drawings executed in graphite and pencil on paper. Eventu- ally they took on the form of sculptural works, and from there I have leaned towards working with materials such as hide, wood and stone. The themes revolve around introspection, discovery, time and space.

Lean ovdal eanaš sárgon báhpárii dárkilis sárgo- siid grafihtain ja liánttain. Dađisdaga dat háb- mejuvvojedje bázzin ja das rájes lean eanet bar- gagoahtán ávdnasiiguin de go náhkiin, muorain ja geđggiin. Fáttát girddašit introspekšuvnna, fuomášumi, áiggi ja lanja birra. 94 95

Ruta Pakarklyte Transformasjon i rødt, 2020

Innfarget porselen med diverse begitninger Stained porcelain with various types of slip Báidnojuvvon porselena main muhton hearvvat 45 x 70 x 50 cm 25 000,-

Arbeidet dreier seg om friheten og energien i alt levende. Jeg støper porselen i gipsformer, deforme- rer delene og improviserer underveis. Skulpturen vokser nesten av seg selv. Glasuren er både venn og fiende, og ovnen det stedet hvor noe nytt og uventet blir til.

The work is about freedom and the energy in all living things. I cast porcelain in plaster moulds, distort the parts and improvise along the way. The sculpture grows almost of itself. The glaze is both friend and foe, and the kiln the place where something new and unexpected is created.

Bargu lea friijavuođa ja buot eallimiid návccaid birra. Mun leaikkun porselena gipsamálliide, rokčen osiid ja geahččalattan barggadettiin. Dáv- vir šaddá masá iešalddis. Glasura lea sihke ustit ja vašálaš, ja uvdna lea báiki gos ođđa ja vuordeme- ahttun áššit dáhpáhuvvet. 96 97

Sara Inga Utsi Bongo*

Just a Pair of Winter Shoes, 2019 Natur- og håndgarvet skankeskinn av reinsdyr, håndsydd med vokset tråd Naturally and hand cured reindeer hide, handstitched with waxed thread Luonddu- ja giehtadikšojuvvon bohccogámas, gorrojuvvon gieđain goanstasuonain 40 x 40 x 40 cm 400 g Ikke til salgs

Girjjit aldasis / The Light and the Dark, 2019 Digitalprint av foto på silkeorgansa Digital print of photo on silk organza Digitála govvadeaddilus asehis silkái 165 x 100 cm 50 g 5 200,-

Det nord-samiske ordet girjjit betegner abstrakte eller mønstrede former i lyse og mørke kontraster, som snø- og barflekker, skrift og flekket pels, og forbin- des ofte med noe vakkert. Hvis den enkelte opplever noe uventet, kan man spontant finne på å si Máilbmi lea girjái (Verden er girjái). Ordtaket kan være en metafor på at verden er mangfoldig og vakker. Den kontrastfylte pelsen i vinterskallene tilsier at disse brukes kun ved spesielle anledninger. Girjjit aldasis åpner opp for et nærmere blikk.

The North-Sámi word girjjit describes abstract or patterned shapes in light and dark contrasts, such as snow and bare patches, writing and spotted fur, and is often associated with something beautiful. If someone experiences something unexpected, they might spontaneously exclaim “Máilbmi lea girjái” (The world is girjái). The word can be a metaphor for the idea that the world is manifold and beautiful. The dark and light fur of the winter boots imply that they are used only on special occasions. Girjjit aldasis invites a closer look.

Davvisámi sátni girjjit muitala abstrákta dahje há- miid sevdnjes ja čuvges kontrásttain, dego muohta- ja bievladielkkut, čála ja girjjat náhki, ja dávjá dat meroštallojuvvo čáppisin. Jus muhtun vásiha juoidá vuordemeahttuma de sáhttá ribahit dadjalit Máilb- mi lea girjái. Sátnevájas sáhttá leat metafora dasa ahte máilbmi lea máŋgga bealát ja čáppat. Gáp- masiid girjáivuohta gápmagiin muitala ahte dát geavahuvvojit dušše erenoamáš oktavuođain. Girjjit aldasis rahpá dili dárkilut geahčasteapmái. 98 99

Sarah Vajira Lindström

Sottobosco I (As Above, so Below), 2019 Varmebehandlet dreneringsrør og polyester, sprayfarge, lakk og mørtelkar Heated drainpipe and polyester, spray paint, shellac, mortar vessel Drenerenbohcci, muvrenlihtti, liggejuvvon polyester, spráijamála ja láhkka 43 x 52 cm ca. 2 kg 28 000,-

Sottobosco II (As Above, so Below), 2019 Varmebehandlet polyester, håndsydd polyester og scuba, mørtelkar Heated polyester, handstitched polyester and scuba, mortar vessel Muvrenlihtti, giehtagorrojuvvon polyester ja scuuba 30 x 52 cm ca. 2 kg 24 000,-

Sottobosco IV (As Above, so Below), 2019 Varmebehandlet og innfarget polyester, mørtelkar Heated and stained polyester, mortar vessel Muvrenlihtti ja báidnojuvvon polyester 43 x 52 cm ca. 2 kg 24 000,-

Sottobosco (underskog) er en form for stilleben som viser skogsmotiv på bakken, inkludert det mørke som skjuler seg under bakken, som mark, biller og amfi- bier. De påminner oss om hvor truende og hensynsløs naturen er, men også om avhengighetsbåndene mellom overflaten og det skjulte – hvordan våre liv understøt- tes av det vi ikke er i direkte kontakt med.

Sottobosco (undergrowth) is a kind of still life that de- picts a forest floor motif, including the darkness that is concealed below the ground, such as worms, beetles and amphibians. They remind us of how threatening and ruthless nature is, but also of the dependency between the surface and what is concealed – how our lives are supported by what we are not in direct contact with.

Sottobosco lea juogalágan stilleben mii čájeha vuov- demotiivva eatnamis, maiddái dan seavdnjadasa mii čiehkkáda eatnama vuollái, dego máđut, gobbát ja amfibiijat. Dat muittuhit min man uhkideaddji ja váralaš luondu lea, muhto maiddái makkár sorja- vašvuođabáttit leat bajildusa ja čihkkojuvvon báikki gaskkas – mo min eallimat dorjojuvvot dakkáriin main mis ii leat njuolga oktavuohta. 100 101

Sidsel Hanum Vi spilte yatzy under palmene i solnedgangen, 2019

Horning i porselen Slip trailing in porcelain Horning, porselena 37 x 16 cm 450 g 28 000,-

Et spill av lys gjennom et bladverk av palmer. Tegnet med flytende porselen som en analog 3D-printer. Farget med krom- og koboltklorid og brent til 1135 grader.

The play of light between the leaves of a palm tree. Drawn with liquid porcelain like an analogue 3D-printer. Coloured with chromium chloride and cobalt chloride and fired at 1135 degrees.

Čuovgašealgun pálbmalasttaid čađa. Sárgojuvvon golgi porselenain dego analoga 3D-čálánin. Ivd- nejuvvon krom- ja koboltakloridain ja boldojuvvon 1135 grádas. 102 103

Sigurd Bronger Bæreinstrument for hvaltann, 2019

Hvaltann, oksidert sølv, stål og lærsnor Whale tooth, oxidised silver, steel and leather cord Fállábátni, oksiderejuvvon silba, stálli ja náhkkebáddi 10 x 3 cm 350 g 32 000,-

Bæreinstrumenter: instrumenter som bærer et bestemt materiale og samtidig kan bæres på kropp.

Carrying instruments: instruments that carry a specific material and at the same time be carried by a body.

Guoddinneavvut: Neavvut mat guddet dihto ávd- nasa seammás go gorudin sáhttá guoddit. 104 105

Sofia Karyofilis Etter tørke, 2019

Korpus i kobber, stål og lær Hollowware in copper, steel and leather Lihtti mas veaiki, stálli ja náhkki 2 stk., takhøyde x 100 x 200 cm 10 kg 150 000,-

De merkbare klimaendringene sommeren 2018 med rekordvarme og tørke rammet særlig jordbruket hardt. Fra å forholde oss til endringene som noe fjernt som rammer steder langt borte, kom tørken nært nok til å ta plass som en utbredt bevissthet også i Norge.

The obvious climate changes of the summer of 2018, with record temperatures and draught, hit agriculture especially hard. From having related to these changes as something remote that affects regions far away, the draught came close enough to enter our collective consciousness also in Norway.

Dálkkádatrievdan dovdui 2018 geasi go lei olahus- báhkas ja goikkádat mii váikkuhii erenoamáš garrasit eanadollui. Das ahte láhttet dego rievdadusat livčče dušše váikkuheamen guhkkin eret de lei fáhkka goikkádat nu lahka ahte maiddái Norggas šattaimet smiehttagoahtit dán birra. 106 107

Solveig Aalberg

Secrecy #4, 2020 Vevet, tvunnet og sydd lin og bomull Woven, twined and stitched linen and cotton Gođđojuvvon, badnojuvvon ja gorrojuvvon beallemas ja bummol 15 x 8,5 x 15 cm 52 g 12 000,-

Secrecy #7, 2020 Vevet, tvunnet og sydd lin og bomull Woven, twined and stitched linen and cotton Gođđojuvvon, badnojuvvon ja gorrojuvvon beallemas ja bummol 15 x 8,5 x 15 cm 57 g 12 000,-

Secrecy #8, 2020 Vevet, tvunnet og sydd lin og bomull Woven, twined and stitched linen and cotton Gođđojuvvon, badnojuvvon ja gorrojuvvon beallemas ja bummol 15 x 8,5 x 15 cm 12 000,-

Hemmelighetstilstander – noe dekkes over, noe kommer fram og blir tydelig. Kaoset lar seg ikke helt skjule, det kan anes fra forsiden som prikker og streker, og virvar som tyter fram på sidene.

States of secrecy – something is covered up, something comes forth and becomes evident. The chaos does not lend itself to being totally hidden; it can be detected from the front, in the form of dots and lines, and tangles that burst out of the sides.

Suollemasvuođadilit – juoga mii gokčojuvvo, juoga mii ihttá ja šaddá čielggas. Moivvi ii sáhte áib- bas čiehkat, dan sáhttá áicat ovddabealde dego čuoggán ja sárgán, ja sorramat mat ihtet gilggain. 108 109

Tovelise Røkke-Olsen VISNING, 2020

Elementer støpt i pressform og egenprodusert teglstein i lokal blåleire, med glasurer i fleng Elements cast in a press and self-made brick of local blue clay, with tossed glaze Buktagat mat leat leikejuvvon deaddinmállii ja iešbuvttaduvvon tiilageađgi, main dievva hearvvat 77 x 39 x 25 cm 65 000,-

Et hverdagslig syn, en bukk, et skilt, blikkfang og retningsviser. Denne bukken viser kanskje bare til seg selv ...

An everyday sight; a stand, a sign, an eye-catcher and a direction signal. This stand may just be poin- ting to itself …

Juohkebeaivválaš oainnáhus, bohkká, čalbmáičuo- hcci ja ofelaš. Dát bohkká ofelastá várra dušše alcces ... 110 111

Trond Ansten*

R19, 2020 Støpt slakteavfall fra torsk, proteinlim, husblas, armering og treplate Cast slaughter remains of cod, protein glue, swim bladder (fish), armature and wood board Leikejuvvon dorskebázáhusat, proteiidnaliibma, gahpan, nannenávnnas ja muorrapláhtta 85 x 85 x 7,5 cm 17,5 kg 70 000,-

R20, 2020 Støpt slakteavfall fra torsk, proteinlim, husblas, armering og treplate Cast slaughter remains of cod, protein glue, swim bladder (fish), armature and wood board Leikejuvvon dorskebázáhusat, proteiidnaliibma, gahpan, nannenávnnas ja muorrapláhtta 28 x 28 x 7,5 cm 2 kg 30 000,-

Verkene består av slakteavfall fra isfiskesesongene 2019 og 2020. Skinn og bein fra torsk er kokt til lim, og det utkokte fiskeslagget er brukt som støpe- materiale i en tidslinje av visuelle fangstrapporter fra havisen nær Tromsø.

The works consist of the slaughter remains from the ice-fishing seasons 2019 and 2020. The skin and bones from cod are boiled down to form glue, and the cooked fish remains are used as casting material in a timeline of visual fishing reports from the maritime ice around Tromsø.

Dávvirat leat ráhkaduvvon 2019 ja 2020 jiekŋabi- vddu bázahusain. Dorskečuopma ja dávttit vuššo- juvvo liibman, ja dat bázahusat geavahuvvojedje leaikunávnnasin visuála bivdoraporterenáigelin- jjás áhpejieŋas Romssa lahkosis. 112 113

Tuva Gonsholt Pinocchio, 2019

Frihåndsblåst, slipt, maskert, sandblåst og børstepolert glass Glass, free-blown, taped, sandblasted, and polished with a brush wheel Bossojuvvon, šliipejuvvon, maskerejuvvon, sáttobosuhuvvon ja borstašelgejuvvon glássa 19 x 10 x 6 cm 0,6 kg 3 000,-

Fra en bestemt skapning – for eksempel en bille, fisk eller sommerfugl, låner jeg farger, mønstre eller fasonger som jeg oversetter til et eget form- språk.

From a specific creature – for example a beetle, fish or butterfly, I borrow colours, patterns or shapes, which I translate into my own idiom.

Dihto sivdnádusas – ovdamearkka dihtii goppás, guolis dahje beaivelottis, de luoikkahan ivnniid, minstariid dahje hámiid maid de jorgalan sierra hábmegillii. 114 115

nå har de kalt han bare Jo. Kapp hele skiten i småbiter med motorsag Drefs alt bortsett fra stellet bakom fjøset Så ser Jo et langt følge nærme seg i det fjerne. Det kan kun være kongen. Jo har aldri tatt i et instrument, men Notat 13 han har hørt kongesangen. Han tar opp de to vedskiene og Hilsen fra naboen: Ingenting farger septemberhimlen som begynner å klaske takta i kongesangen med dem så hardt lyden av motorsag mot glassfiber og aluminium. at ekkoet gjaller i hele bygda. Dette fortsetter han med til Notater fra Notes From kongens følge har passert og er ute av syne. Så går Jo ned Notat 14 ei markasamisk kjerne a Backwoods Sámi Core fra haugen. Om svenskekongen noensinne forsto hyllesten De døde er her. Uten dramatikk, uten anmassende oppfør- er det ingen som vet. sel, uten å være noe uvanlig, er de her.

Notat 6 Notat 15 Det ligger ei nedarva stolthet i det å ikke kjøpe, i det å selv Han kjøper seg ny bruktbil. Bilen har tidligere vært eid av lage det man trenger av det man allerede har. Her kaller vi en rullestolbruker og er tilpasset med heis i sidedøra. Først det å lage en egen patent. tror han det er ei ulempe og tenker på å skru ut stolheisen. Så forstår han at den er en gave. Notat 7 Enhver bil har potensiell verdi. Mange nok organdonorer Notat 16 kan til slutt bli til et produkt. Organdonorpanserne blir Kjenn saue- og geiteindividet som deg selv. liggende utover sletta rundt huset. Ingen grunn til å fjerne, Notáhtat márkosámi sier han, de blinker så fint i sola. Notat 17 čoahkážis Gulvet på grendehuset holder på å rase sammen under Notat 8 nyttårsfesten. Han er i komiteen. Som alle andre er han Tips til deg som i vanvare trør på brillene og skjemmes maurings. Han ser kun to mulige løsninger på problemet. fordi du må gå med far din sine gamle brøtthester i trynet Løsning 1: Be bygdefolket om å slutte å hoppe i takt. Sigbjørn Skåden mens du venter på at nybrillene skal komme: Når du ska Løsning 2: Ringe bestefaren sin midt på natta og be han om på butikken; ikke ta av deg brøtthestene før du har parkert å komme kjørende med noe materialer fort som faen så de bilen. kan akuttforsterke gulvfundamentet. Det blir løsning 2. Notat 9 Og sur… Notat 18 Hun leser på barnet. Notat 10 Foreldrene hans kjøper han nye joggesko på ferie i Sverige. Notat 19 Notat 1 Han har en vaskemaskin som har gått til helsikke. Han tar Skoene er blå og gule. Blant ungene i bygda får de raskt Nede ved et sted der to elver møtes ligger ei slette. Om tida Ei elv. ut trommelen, skjærer av toppen og setter den på et stativ. tilnavnet «svenskeskoan». Svenskeskoan er laget av et er rett vil den som går her høre spedbarngråt. Dette er de Geitramsen blomster. Nå har han en grill. Når han river det gamle skuret bygger stivt, syntetisk materiale som viser seg å være dårlig egnet uønsket fødte, de som ble satt ut for å dø av en desperat far Ingenting her er tilfeldig. han levegg av restene. til fotballsparking. Å skyte ballen er umulig, det gjør for eller mor. Hvert sjuende år vender disse barna tilbake til Geitramsen er en intelligent plante som vet hvor jorda er vondt. Han kan kun lobbe. I løpet av den høsten og den stedet hvor de ble forlatt. Disse kaller vi eahpádusak, apo- nitrogenrik. Notat 4 påfølgende sommeren, før han endelig vokser ut av sven- kryfe mennesker fanget mellom det å være og det å aldri ha Lange røtter henter næring fra djupet. Hun ser på han og røyker rullings. Etter ei stund går hun skeskoan, utvikler han en sofistikert lobbeteknikk med et vært. Derfor kommer de tilbake hit. Derfor gråter de. Kun Den som forstår geitramsen kan lese av på stilken hva som inn. Hun strikker. Et skjerf med et budskap på samisk til imponerende repertoar. Det finnes ikke den situasjon han ved å hente frem et gammelt formular for dåpen kan alt er nord og hva som er sør. mor. «Eadni, don leat máilmmi buoremus!» sier mønsteret. ikke kan lobbe seg ut av. Gjennom alle tider blir han den lindres. Først da er alt over. Kun sjelden vet folk at geitramsen sine blomster også kan «Mamma, du er verdens beste!» Kun ett ord er stavet feil. som har lobbet den høyeste straffen på kalvebeitet. være hvite, som vann om stevnen på en båt i fart. Notat 20 Notat 5 Notat 11 «Du kan jo ikke ha på deg pesshestene når vi skal til byen», Notat 2 Noen generasjoner bakover. Konge-Jo står på en haug og Jula er ei velsigna tid. sier hun i det han setter seg inn i bilen. Motto nr. 1: Før skal magen sprekke enn maten spilles. speider utover bygda. En koloss av en fyr. Han har hørt at «Vi skal jo bare til Kanebogen senter», sier han og smeller Motto nr. 2: Bedre haulaus enn rådlaus. selveste svenskekongen skal passere her med følget sitt på Notat 12 igjen bildøra. Motto nr. 3: Av og til må man ta på seg skinnhua. vei ut mot kysten. Han har tatt med seg to vedskier og gått Oppskrift på båthenger: Men det ende med at de drar innom Sjøkanten også. Han opp på en haug med god utsikt til flere kanter. Nå venter Kjøp ei 30–40 år gammel campingvogn tar seg en kaffe og ei vaffel og setter seg ved et vindusbord. Notat 3 han. Ingen andre i bygda skjønner hva han driver med. Til 116 117

Pesshestene kan han vippe opp og ned som et putevar som waste. Note 8 Note 16 blafrer i vinden. Motto nr. 2: Better to be void of a head than void of ideas. Tip for you who inadvertently step on your glasses and Know the sheep and goat individual like you know your- Motto nr. 3: Sometimes you’ve got to put on your fur hat. must wear your father’s old fisheyes on your mug while self. Notat 21 waiting for the new glasses to arrive: When you’re going to «Jeg vasker koppene på den samiske måten», sier han. Note 3 the store; don’t remove the fisheyes before you’ve parked Note 17 «Hva da?» sier antropologen. He’s got a washing machine that’s gone to hell. He takes out the car. The floor of the community hall is about to cave during the «Det ligger i handleddet», sier han. «Men for den som ikke the drum, cuts off the top and puts it on a rack. Now he’s new year’s party. He’s in the committee. Just like everyone er så bevandret i samisk kultur kan det nok se ut som om got a grill. When he tears down the old shed he builds a Note 9 else he’s drunk out of his mind. He sees only two possible jeg gjør det på akkurat samme måte som alle andre.» windstopping wall out of the rubble. And grumpy… solutions to the problem. Option 1: Tell the villagers to stop jumping to the beat. Notat 22 Note 4 Note 10 Option 2: Phone his grandfather in the middle of the night Han har: En europalle og et par gamle slalåmski. She looks at him smoking a fag. After a while she goes His parents buy him new trainers while on holiday in and tell him to get over there with some building materials Han vil ha: En skuterslede. inside. She knits. A scarf with a message in Sámi for mum. Sweden. The shoes are blue and yellow. Among the kids fast as fuck so they can emergency-reinforce the floor foun- “Eadni, don leat máilmmi buorremus!” says the pattern. in the village they are quickly nicknamed “the Swedish dation. Notat 23 – Med en takk til Pentti Saarikoski “Mum, you’re the best in the world!” Only one word is shoes”. The Swedish shoes are made from a stiff, synthetic He chooses option 2. Mi likkiste er slanke, avbarkede seljestammer, tett i tett. misspelled. material that proves poorly suitable for soccer. To shoot Mi likkiste er gamle postsekker, splittet og sydd til en the ball is impossible, it’s too painful. He can only lob it. In Note 18 kroppsnær kokong. Note 5 the course of that autumn and the following summer, until Silently mumbling she blows gently on the ill child’s bare Mi likkiste er den første natta og dagen derpå. Some generations back. King-Jo stands on a hill overloo- he finally grows out of the Swedish shoes, he develops a skin. Mi likkiste er den særdeles romslige skiboksen jeg fikk så king the village. A mastodon of a man. He’s heard that the sophisticated lobbing technique. There is no situation he billig i Sverige. Swedish king himself will pass here with his cortege on cannot lob his way out of. Through all times he is the one Note 19 Mi likkiste er en båt, uten seil, uten årer, med himmelen his way to the coast. Jo’s brought two planks of wood onto who’s lobbed the highest penalty on the calves grazing Down by a place where two rivers meet there is a meadow. åpen over meg. this hill which has a good view in several directions. Now field. If the time is right he who passes here will hear infants Mi likkiste er vinden, og betrodde menn bærer meg opp på he just waits. Nobody in the village understands what he’s crying. These are the unwanted new-borns, left here to die berget. doing. Until now they’ve called him only Jo. Note 11 by a desperate father or mother. Every seventh year these Christmas is a blessed season. children return to the place where they were abandoned. Notat 24 Then Jo sees a long cortege approaching in the distant. It We call them eahpádusak, human apocrypha trapped bet- Langt om lenge kom de til et sted. De så utover. can only be the king. Jo has never laid hand on an instru- Note 12 ween existing and never having existed. That is why they «Dette så jo greit ut», sier han. ment, but he’s heard “God Save The King”. He picks up the Recipe for a boat trailer: return. That is why they cry. Only by performing an ancient «Ja», sier hun. two planks and starts banging them to the beat of the song Buy a 30–40 year old caravan. baptising ritual all may be alleviated. Only then it will all «Her slår vi oss ned», sier han. so hard that the sound echoes throughout the parish. He Slash it all to smithereens with a chain saw. be over. «Ja», sier hun. keeps on doing this until the king’s cortege has passed and Dump everything apart from the undercarriage behind the is out of sight. Then Jo walks down from the hill. Wheth- barn. Note 20 Note 1 er the Swedish kind ever understood the tribute, nobody “You can’t wear the barn loafers when we’re going into A creek. really knows. Note 13 town,” she says when he gets into the car. The fireweed blossoms. Greetings from the neighbour: Nothing colours the Sep- “We’re only going to the shopping centre,” he says and Nothing here is coincidental. Note 6 tember sky like the sound of a chain saw eating away at bangs the door shut. The fireweed is an intelligent plant that knows where the There’s an inherited pride in not buying new stuff, but fibreglass and aluminium. But they end up going to the mall as well. He buys a coffee dirt is rather making what you need out of what you already have. and a waffle and sits down at a window table. Sitting there rich on nitrogen. Here we call it creating one’s own patent. Note 14 he can waggle the barn loafers up and down like a pillowca- Long roots fetch nourishment from the deep. The dead are here. With no drama, no conundrum, without se fluttering in the wind. He who understands the fireweed can read off its stem Note 7 being anything out of the ordinary, they are here. what is north and what is south. Every car has potential value. Enough organ donors could Note 21 Rarely do people know that the fireweed’s blossoms also in the end become a product. The organ donor hoods Note 15 “I wash the dishes the Sámi way,” he says. can be white, like water lapping the stem of a moving boat. remain lying around in the field encircling the house. No He buys a new second hand car. The car has formerly been “How so?” says the anthropologist. need to remove them, he says, they shimmer so nicely in owned by a wheel chair user and is adapted with a lift in the “It’s in the wrist,” he says. “But for people who are not so Note 2 the sun. side door. At first he thinks it’s a disadvantage and plans to familiar with Sámi culture it might seem like I do it exactly Motto nr. 1: The stomach shall rip before good food goes to unscrew the chair lift. Then he realises it’s a heaven sent. the same way as everyone else.” 118 119

Note 22 Notáhta 4 un, bávččaga beare sákka. Sáhttá beare lobbet. Dán čavčča meattilda báikki njuoratmánáčierruma. Dát leat sávaheam- He’s got: A wooden pallet and a pair of old slalom skis. Moarsi geahčada su goabridanduhpáha suovastettiin. ja čuovvovaš geasi mielde hábme sofistikerta lobbentek- es riegádeamit, mánát guđđon jápmit geainnoheames áhčis He wants: A snowmobile sled. Veahá áiggi maŋŋá manná sisa. Gođđá. Šearfa sámegielat nihka hirpmáhuhtti repertoarain. Ii gámno čuolbma maid dahje eatnis. Juohke giežat jagi máhccet mánát báikái sáttasániin eadnái. «Eadni, don leat máilmmi buorremus!» ii sáhte čoavdit lobbemiin. Áiggiid čađa lea son guhte lea gonnes leat guđđon. Mii gohčodit sin eahpádusan, apokrifa Note 23 cealká minsttar. Beare akta sátni lea čállon boastut. lobben alimus ráŋggáštusčiekčama gálbeealáhagas. sivdnádusat gaskal leahkimis ja duššamis. Danin máhccet My coffin is slender, skinned trunks of willow, tightly deike. Danin čirrot. Beare boares gásttašanrituála sáhttá bound. Notáhta 5 Notáhta 11 visot geahpput. Easkka dalle lea visot meaddel. My coffin is old postal bags, split and sewn to a snug Moadde buolvva maŋos. Gonagas-Jomna čuožžu dievás Juovllat lea sivdniduvvon áigi. cocoon. gili várdáme. Ihána geampa. Son lea gullan ahte ieš ruoŧa- Notáhta 20 My coffin is nightfall and the following day. gonagas galgá mannat dánne meaddil jođus mearragáddái. Notáhta 12 «It hal sáhte vuolgit gávpogii viekseskuovaiguin», sárdnu My coffin is the particularly roomy ski box I got so cheaply Lea buktán guokte muorrafiellu dievvái gonnes lea buorre Vancavovdnabagadus: eamit go čohkkeda biilii. in Sweden. várdát juohke guvlui. Dál vuordá. Dássážii leat gohčodan Oastte 30–40 jahkásaš campingvovnna «Moai han galge beare stuorsentárii», sárdnu isit ja ro- My coffin is a boat, with no sail, no oars, and the sky open su beare Jomnan. Čuohpa olles baikka smávvabihkiide mohtorsaháin aškala gitta biilauvssa. above me. Guras gaittin earret áisá vievssi duohkái Muhto šaddá nuvt ahte vulge gávpotsentárii nai. Isit váldá My coffin is the wind, and entrusted men carry me onto the De oaidná Jomna guhkes ráiddu lahkaneame. Bággu leat gáfegohpu ja váffela ja čohkkeda láseráiggi báldii. Viek- mount. gonagas. Jomna ii leat goassege doallan čuojanasa, muhto Notáhta 13 seskuovat sáhttá gahpahit dego bolsttarolggoš biekkas lea gullan gonagaslávlaga. Dohppesta fielluid ja álgá Dearvvuođat ránnjás: Ii mihkkege ivdne čakčamánodáiva- borjjasteame. Note 24 daiguin dearpat gonagaslávlaga ritmma nu jitnosit ahte ha nugo jietna mohtorsahás snievkkuheame lásesárrasiid ja Much later they arrived at a place. They viewed the land. dávista olles gilis. Dainna joatká gitta gonagasa ráidu lea alumiinna. Notáhta 21 “This looks quite okay,” he says. mannan meaddel ja jávkan. De vázzá Jomna vuolus dievás. «Basan lihtiid sámi vuogi mielde», sárdnu son. “Sure,” she says. Jus gonagas goassege ipmirdii gutni ii aktage dieđe. Notáhta 14 «Goktes nu?» sárdnu antropologa. “We’ll settle here,” he says. Jámehat leat dánne. Ii hal dramáhtalaččat, ii hal gáibi- «Lea giehtalađđasis», sárdnu. «Muhto olbmui guhte ii leat “Sure,” she says. Notáhta 6 deaddji, baicce virolaččat, leat dánne. nu oahpis sámi kultuvrii soaitá orrut dego dagan dan seam- Lea árbejuvvon rámisvuohta das ahte ii oastte, ahte ieš má vuogis go visot earát.» Notáhta 1 reidet dan maid dárbbahat gálvvuin mat dus jo leat. Dánne Notáhta 15 Johka. gohčodit dan reidet iežas pateantta. Son oastá ođđa ruvkonbiilla. Biilla ovddeš oamasteaddji Notáhta 22 Gáicarássi lieđđu. lea jorristovlaruvkojeaddji ja biila lea hiebahuvvon vint- Sus lea: Europálla ja boares slalomsabetpára. Ii mihkkege danne leat summal geavvan. Notáhta 7 tain doaresuvssas. Álggus jáhkká lea hehttehus ja jurddaša Son sihtá: Skohtergielka. Gáicarássi lea jierpmas šaddu midjas diehtá gonnes lea Juohke biillas lea potensiála árvu. Nuogis orgánaaddit skruvvet eret stovlavintta. De ipmirda lea attáldat. nitrogenarikkis eanan. sáhttet loahpas šaddat produktan. Orgánaaddipánseriid Notáhta 23 Guhkes ruohčat vižžet biepmu čikŋosis. diktá veallat giettis huotnaha birra. Ii man ge sivva čorget, Mu árku leat šođbes, bárkejun sálljamuorat, čadnon aktii. Son guhte gáicarási ipmirda sáhttá lovssas lohkat midjas sárdnu, šleađgalit nu čáppat beaivvážis. Notáhta 16 Mu árku leat boares poastaseahkat, látnjon ja gorrojun lea nuorta ja midjas lea oarji. Dobdda sávza- ja gáicaindiviidda dego dobddat iežat. kokoŋŋá hápmái. Hárve dihtet olbmot ahte gáicarási lieđit sáhttet leat vielgát Notáhta 8 Mu árku lea vuosttaš idja ja beaivi midjas čuovvu. nai, dego čáhci johtti vancca steavnni birra. Ráva dutnje guhte háhppeha dánirdit čalbmelásiid ja fertet Notáhta 17 Mu árku lea earenoamáš juollegas sabetboksa man nu hál- áhčát boares mástoránddiid atnit muođus botta leat vuor- Gilihuotnaha guolbi lea ráđihišgoahtime ođđajagefeasttas. bái ožžon Ruoŧas. Notáhta 2 dime ahte ođđalásit galget boahtit: Go vuolggát rámbuvrii; Son lea komitéas. Nugo gaittin earát lea bihkkan. Oaidná Mu árku lea vanca, borjasa gehtte, árjjuid gehtte, rabas Motto nr. 1: Ovdal galgá čoavji ciskat go biebmu spilljanit. ale váldde eret mástoránddiid ovdal leat parkeren biilla. beare guokte vejolaš čovdosa čulbmii: dáivvas mu badjel. Motto nr. 2: Buoret oaivveheapme go ráđđeheapme. Čoavddus 1: Bivdit giliolbmuid heaitit távttas njulčut. Mu árku lea biegga, ja luhttojun olbmot guddet mu báktái. Motto nr. 3: Muhtumin ferte coggat sistegahpira. Notáhta 9 Čoavddus 2: Riŋget iežas boaresáhččái gasku ijas ja bivdit Ja suvrris... su boahtit ruvva dego riehtis nu ahte besse akuhttananos- Notáhta 24 Notáhta 3 mahttit guolbestealládaga. Guhkki guhkkelii bođiiga báikái. Várdáiga birra. Sus lea bassanmášiidna midjas lea mannan riehttásii. Váldá Notáhta 10 Šaddá čoavddus 2. «Dat han orru dohkálaš», sárdnu isit. olggos rumbbu, čuohppá eret geaži ja reide dasa julggiid. Vánhemat ostet sutnje ođđa joggeskuovaid Ruoŧas. Skuovat «Nu fal», sárdnu eamit. Dál sus lea grilla. Go gaikkoda boares áitti hukse luovvese- leat alidat ja fiskadat. Gili mánáid gaskkas gohčoduvvo- Notáhta 18 «Deike ásahetne», sárdnu isit. ainni bázahusaiguin. gohtet ruvva «ruoŧaskuovat». Ruoŧaskuovat leat reidejuv- Son bosida máná. «Nu fal», sárdnu eamit. von gušmmus, syntehtalaš ávdnasis midjas hiehpá oalle heitot spáppačiekčamii. Čiekčat spáppa lea veadjemeahtt- Notáhta 19 Skáiddebáikkis lea jalga. Jus áigi lea riekta gullá son guhte 120 121

Fortellingen om folkene i nord i kartografien, blant historieskriverne, i etnografiske Det var ei reise mot nord som utgjorde erfaringsbakgrun- kulturbeskrivelser, hos diplomater, i geografiske verk og nen for Olaus Magnus' (1490–1557) monumentale verk om i demonologien. Når Europas intellektuelle elite i tidlig folkene som bodde under de syv plogoksene (Karlsvogna). nytid diskuterte hekseriets reelle eksistens, viste man svært Framstillingen til den svenske, katolske eksilbiskopen ofte til samenes diabolske åpenbaringer som bevis. Infor- kom først ut på latin i Roma i 1555, men ble raskt etter- masjonen hentet de lærde fra Olaus Magnus, franskmannen fulgt av oversettelser til de fleste europeiske språk. Verket Jean Bodin og fra de mange som kunne berette om sin var det første som ga en framstilling av nordområdene og nærkontakt med samisk magi, og det vi i dag omtaler som innbyggerne i nord. Mer enn noen annen bok har denne sjamanisme. Ved henvisninger til samenes joik og tromme- beretningen vært bestemmende for Europas intellektuelle spill talte misjonærer og embetsmenn om ondskapsfullt, miljøs oppfatning av menneskene som levde i de nordlige diabolsk bråk og skrål. Runebommen var en gave fra Satan regioner. selv til samene. Demonene bodde inni trommen og ble vekket til tjeneste når sjamanen slo på instrumentet. Hvert Alt ondt kommer fra nord, skrev Olaus Magnus og krydret slag på trommen – samenes bibel – var således et slag til sin bok med historier om nordlige folkeslag som ved troll- Satan i Helvete. sang kan frambringe styrtregn, djevelsvart mørke og uvær. Forestillinger om det mørke, farlige og fremmede nord Allerede i bokas første kapittel får vi vite at folkene i nord Henvisningene til samene var så flittig i bruk at begrepet Notions about the dark, dangerous and exotic north er dyktige til å fortrolle og trollbinde mennesker. lapplandsheksene nærmest ble en klisjé utover 1700-tal- Sevdnjes, várálaš ja amas davviguovllu birra jáhkut let. William Shakespeare var tidlig ute med å referere til Carta Marina «Lapland sorcerers» i skuespillet The Comedy of Errors Det omfattende bokverket var egentlig ment som en tidlig i 1590-årene. Fortellinger om heksene fra Lappland Ved Rune Blix Hagen, historiker, UiT Norges arktiske universitet kommentar til et kart over det nordlige Europa som Olaus er et kjært motiv i fiksjonslitteraturen. Uttrykket «The By Rune Blix Hagen, Historian, University of Tromsø, Norway’s Arctic University Magnus ga ut i 1539. «Carta Marina» var fryktinngytende. I Lapland witches» er velkjent hos verdensberømte forfatte- Rune Blix Hagen čállán, historihkkár, UiT Norgga árktalaš universitehta de nære havområdene langs Nord-Norge var det tegnet inn re og poeter som Daniel Defoe, Henry More, Lord Byron, flere havuhyrer som bokstavelig talt overfalt og livnærte John Milton og Jonathan Swift, for å nevne noen få. seg av å spise seilskuter med mann og mus. Ved Lofoten ed nordområdesatsing og nordområdemeldinger spør etter sin bror. Han får da vite at Balder har ridd over viste kartet et endeløst havsluk som dro til seg selv de stør- Hekseforfølgelse har det nordlige fått en svært positiv valør i vår brua og nord og ned til Helheim. Og der ble Balder væ- ste handelsskipene. Plutselig åpnet havet seg og slukte den Enkelte ganger kunne fantasiene om nedgangen til helvete M samtid. Slik har det imidlertid ikke vært til all rende, til tross for at både folk og guder ba om å få ham intetanende sjøfarer. I samtidens reiseberetninger kan vi bli ganske konkrete. Etter at det langstrakte fjellet Domen tid. Landene og menneskene høyt mot nord har slitt med tilbake. lese om hvor stor redsel sjøfolk hadde for å bli dratt ned av mellom Kiberg og Vardø i 1662 ble avslørt som tilholdssted et rykte der benevnelser som kulde, mørke og ondskap har malstrømmen (Moskstraumen). Skutene gikk gjerne langt for store sammenkomster av kvinner, lokaliserte man også stått sentralt. Fandens rike utenfor Lofoten for å unngå havsvelget, slik det eksempel- nedgangen til Satans rike her. Helt fram til vår tid har det lærde Europa og sentrale vis framgår i loggbøkene fra kong Christian IVs marinetokt Nord og ned til … myndigheter sett på nordboerne med en god porsjon mis- nordover i 1599. Djevler og demoner spredte seg utover hele verden fra et Tidene skifter, men ennå henger noe av den gamle tradi- tenksomhet. I nord hadde demoner og djevler sitt tilholds- hull oppe på Domen. Rundt nedgangen og i fiskeværene sjonen igjen. Fortsatt anvendes uttrykket «nord og ned» sted med sin bitende kulde og voldsomme vinder, hevdet Historieverket om de nordlige folkene bar preg av sine ta- like i nærheten var hekseaktiviteten ekstra stor. På Do- hyppig – et uttrykk som har glidd inn i dagligspråket og flere lærde ved Europas fremste universiteter. Regionene bloide kvaliteter – det inneholdt intet mindre enn nærmere men holdt trollfolket heksesabbat, særlig i forbindelse framsettes uten særlig ettertanke. Vi bruker uttrykket når nordpå lå som det ytterste landskapet i kristenheten. Gren- 500 tegninger. Illustrasjonen av trollkvinnen som blander med jul og Sankthans. Herfra utløste polarmenneskene noe går dårlig eller helt elendig – eller sagt på godt norsk: sefestningen i Vardø var ikke bare Danmark-Norges mest sin heksegryte for å framkalle uvær og havari kombinert naturkreftene og sendte sin skadetrolldom utover hele når noe går rett til helvete med faenskap og uopprettelig- avsidesliggende utpost, men dessuten den vestlige sivilisa- med beretningen om vinder som var sendt ut for å Europa. Nordsending kunne oppleves som heksenes kalde het. sjonens endepunkt. Ved verdens ende, i de farlige, ukjente forgjøre hollendere, må ha skremt de mange som i kom- og fordervelige vinder som påførte sykdom på fromme og fremmede nordområdene, holdt Satan til. Her hadde mersiell sammenheng ønsket å utforske de usikre nordom- folk sørpå. I kjølvannet av de bitende nord- og nordøstlige Uttrykket stammer fra Snorres sagaskrivning og går altså mørkets fyrste sitt urhjem, her et sted lå syndens svovelpøl. rådene på 1500- og 1600-tallet. heksevindene fulgte kuldegysning og revmatisk betennelse. langt tilbake i tid, styrket gjennom rundt 800 år. Herkom- En nokså almen eskatologisk angst blant datidens intel- Og bak det hele sto den nordlige Satan med lutter vrede og sten ligger i sagafortellingen om Hermod, som leter etter lektuelle kunne konkretiseres ved å vise til avgrunnens Trolldomskyndige samer fiendskap. Slike ideer og forestillinger kan være med på å sin bror Balder og vil ha ham tilbake til Åsgard, de norrøne nederste dyp langt mot nord. Forestillingen om djeveltrusselen nordfra forekom på forklare hvorfor forfølgelsen av trollfolk i Finnmark ble så gudenes tilholdssted. Hermod kommer til Gjallarbru og 1500- og 1600-tallet, både innenfor reiselitteraturen, brutal og omfattende. 122 123

Bare i løpet av perioden 1610 til 1678 fikk om lag 80 samis- hanks to governmental initiatives and reports, the ke og norske kvinner dødsdom for grove trolldomsforbry- districts of Northern Norway have gained status telser i Finnmark. De fleste av disse kvinnene ble «dømt T in our day. This has not always been the case, til ild og bål», som det heter i dødsdommene. Kvinnene however. The countries and peoples of the far north have ble ofte funnet skyldige i bruk av ritualer med uværsmagi suffered from a reputation dominated by labels such as etterfulgt av forlis og drukningsdød. Oppfatningene gikk cold, dark and evil. ut på at kvinnene opererte i fellesskap og sto for en type kollektiv organisert kriminalitet. På kleder og tau knyttet Nord og ned … de vindknuter som de så løste opp etter hvert, mens de leste Times change, yet some of the old traditions remain. The forbannelse over knutene. I andre tilfeller ble kvinnene expression “nord og ned” (literally “north and down”) is anklaget for å ha brygget lykkebringende drikke. Slike still frequently used – an expression that has slipped into blandinger ble solgt til lokale fiskere og skulle hindre daily parlance and is used indiscriminately. We use the drukningsdød og bringe fiskelykke. I rettsprotokollene expression when something goes wrong, dreadfully wrong fra «heksetiden» i Finnmark finnes både oppskrifter på – or to borrow a wholesome Norwegian expression: when slik drikke og nedtegnet lykkebringende poesi i form av something goes straight to hell, disastrously and irreparably. bønnedikt. The expression stems from Snorri Sturluson’s Old Norse Heksesakene fra nord inneholder flere eksempler på det vi sagas, and has thus been reinforced for nearly 800 years. It i dag vil kunne kalle healing og helbredende magi. Enkel- originated in the saga about Hermod, who is searching for te kvinner fortalte i retten hvordan de hadde anvendt den his brother Balder and wants to bring him back to Åsgard, såkalte brennekuren (moxabrenning) med urter og sopp for the dwelling place of the Norse gods. Hermod arrives in å lindre smerte og kurere sykdom. Tidens teologiske opp- Gjallarbru and inquires about his brother. He is told that fatning gikk ut på at satan sto bak all magi, svart som hvit. Balder has ridden over the bridge and “north and down” to Den hvite magien var kriminalisert gjennom samtidens Helheim (the underworld). And that is where Balder remai- dansk-norske lovgivning. ned, despite attempts by both humans and the gods to get him back. Dagens svovelpøl Minnehallen ved Steilneset i Vardø forteller om 91 ofre for hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Minnestedet inkluderer et flammehus med en skulptur Utover 1700-tallet avtok djevlefrykten i takt med opplys- The Kingdom of Hell av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois. I bakgrunnen ser vi ningstidens ideer. Den dansk-norske essayisten Ludvig Right up to our time an enlightened Europe and central «heksefjellet», Domen. Foto: Rune Blix Hagen Holberg (1684–1754) latterliggjorde den forrige generasjo- authorities have viewed the northern populace with a good Steilneset memorial in Vardø tells the story of 91 victims of the witch trials in nens redsel for den nordlige Satan med følgende forklaring measure of suspicion. According to many scholars at Finnmark in the 17th century. The memorial site includes a house of flames by på hvorfor mørkets fyrste holdt stand i nord: «Fanden er Europe’s most prominent universities, demons and devils the French-American artist Louise Bourgeois. In the background we see the gloend heed, saa vil han helst være i Findmarken for at kjø- dwelled in the north, with its biting cold and raging winds. "witch mountain", Domen. Photo: Rune Blix Hagen le seg». Og samefolkets skremmende magi kom etter hvert The regions of the north represented the outer periphery in Muitohálla Steilnesas Várggáin muitala 1600-logu heaksáproseassa 91 oaffara til å bli redusert til et eksotisk og brennevinsduftende the landscape of Christianity. The border fortress in Vardø birra. Muitobáikkis lea dollaviessu mas bázzi man fránskalaš-amerihkálaš dáiddár hokuspokus. was not only Denmark-Norway’s most remote outpost; it Louise Bourgeois lea dahkan. Maŋábealde oidno «heaksávárri » Domen. Govva: Rune Blix Hagen was also considered the outer limit of Western civilisati- Men noe av oppfatningen om djevleaktiviteten i nord hen- on. At the edge of the world, in the perilous, unknown and ger igjen. Vi sier altså fortsatt «nord og ned» i betydningen exotic northern regions, that is where Satan dwelled. That nord og ned til helvete. Uttrykket «nord for moralsirke- is where the Prince of Darkness hailed from, and the den of len» tilhører den samme tradisjonen. Til tross for endrede iniquity was also located somewhere around there. A rather oppfatninger om det nordlige ligger det en treghet i tradi- common eschatological anxiety among the intellectuals of sjonen. På den annen side har nok syndens svovelpøl ingen the period could easily be made tangible by referring to the klar lokalitet lenger. Men skal du reise til Tromsø, så kan unfathomable depths of the abyss in the far north. du finne stedet den dag i dag. I byen ligger Ølhallen, ofte omtalt som «denne syndens svovelpøl.» Vel verdt et besøk! The Story of the People of the North It was a voyage to the North that formed the groundwork (Artikkelen er basert på utdrag fra boken Ved porten til for Olaus Magnus's (1490–1557) helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark, utgitt på Cappelen monumental tome about the people who lived under the Damm i 2015). “Seven Oxen” (the Big Dipper). This exposition by the exiled Swedish, Catholic archbishop first came out in Latin 124 125

in Rome in 1555, but was soon followed by translations during the 16th and 17th centuries, in the literature on ple released the natural forces and dispelled their harmful generation’s fear of the Nordic Satan with the following into most European languages. The work was the first to travel, in cartography, among writers of history, in eth- witchcraft across all of Europe. It was believed that Nord- explanation as to how the Prince of Darkness held out in describe the northern regions and its inhabitants. More nographic cultural descriptions, among diplomats, in sending might be the witches’ cold and pernicious winds the North: “The devil is sweltering hot, so he prefers to than any other book, this account has been decisive among geographical works and in demonology. When Europe’s that brought ill health to pious persons in the south. Chills stay in Findmark to cool down”. And the Sámi peoples’ Europe’s intellectual circles in perception of the peoples of intellectual elite discussed the real existence of witchcraft and rheumatic fever followed in the wake of the witches’ terrifying magic eventually boiled down to an exotic, liqu- the northern regions. during early modernity, they very often pointed to the Sámi biting northerly and northeasterly winds. And behind it or-scented hocus pocus. people’s diabolical conjuring as evidence. Scholars garne- all was the northern Satan with his utter wrath and ma- All evil comes from the north, wrote Olaus Magnus, spi- red their information from Olaus Magnus, the Frenchman lice. Such ideas and concepts may help to explain why the But the notion of the devil’s activity in the north has not cing up his book with anecdotes about the people of this Jean Bodin, and from the many who could talk about their oppression of the witches in Finnmark was so brutal and totally disappeared. We continue to use the term “nord region who could summon torrential rain, satanic darkness close encounters with Sámi magic, what we call shama- widespread. og ned” in the sense of “doomed to fail”. The expression and storms through magical chanting. Already in the first nism today. When talking about the Sámi joik and drum “north of the moral circle” (play on “north of the polar chapter we learn that the people of the north are skilled at traditions, the missionaries and emissaries referred to it as During the period 1610–1678 alone, around 80 Sámi and circle”) belongs to the same tradition. Despite changing casting spells and bewitching people. evil, diabolical noise and shouting. The ceremonial drum, Norwegian women received the death penalty for serious perceptions of the northern regions, these traditions lag Runebommen, was seen as a gift from Satan himself. The witchcraft crimes in Finnmark. Most of these women were behind. On the other hand, the den of iniquity no longer Carta Marina demons lived inside the drum and were summoned to ser- sentenced to “death by burning at the stake”, as it states has any clear location. But if you travel to Tromsø, you can The voluminous work was actually intended as a commen- vice when the shaman struck the instrument. Each blow of in the death sentences. The women were often deemed find a place even today. The city has a beer hall (Ølhallen), tary to accompany a map of Northern Europe, which Olaus the drum – the Sámi people’s Bible – thus signified a blow guilty of performing witchcraft rituals related to inclement often referred to as “that den of iniquity”. It is well worth a Magnus published in 1539. The “Carta Marina” was awe-in- to Satan in Hell. weather followed by shipwrecks and drowning. The belief visit! spiring. In the waters along the coast of Northern Norway was that the women operated together and represented a were drawings of marine monsters that sustained themsel- References to the Sámi people were so frequent that the form of collective, organised crime. Using clothing and ves by attacking and consuming sailing ships, along with term “Lapland witches” nearly became a cliché during the rope they tied wind knots, which they then untied one by (The article is based on an excerpt from the book Ved their entire contents. Near Lofoten the map depicted a vast 18th century. William Shakespeare was one of the first to one, while reciting curses. In other cases the women were porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark (At the whirlpool that sucked the biggest merchant ships into its refer to the “Lapland sorcerers” in his play The Comedy accused of having brewed drinks that brought good fortu- Gates of Hell. The Witch Hunts in Finnmark), published by belly. Suddenly the ocean would open up to swallow the un- of Errors in the early 1590s. The story of the witches from ne. Such concoctions were sold to local fishermen and were Cappelen Damm in 2015). suspecting mariner. In travel accounts from the period, we Lapland is a favoured motif in literary fiction. The expres- intended to prevent drowning and bring large catches. In can read about how seafarers feared being drawn into the sion “Lapland witches” was a familiar concept among the court records from the “witch hunt period” in Finn- maelstrom (Moskstraumen). The ships often navigated at a famous authors and poets such as Daniel Defoe, Henry mark, recipes for such drinks and good fortune poetry, in distance from the Lofoten coast to avoid the briny chasm, More, Lord Byron, John Milton and Jonathan Swift, to the form of prayer poems, were duly noted down. as mentioned for example in the logbook from King Chris- name a few. tian IV’s marine expedition to the northern regions in 1599. The witch-hunts in the north include many examples of Witch Hunts what we might call alternative healing practices today. Olaus Magnus’s historical tome about the northern inha- In some cases, fantasies about the descent to hell were quite Some of the women explained in court how they had used bitants was marked by its tabloid features – it contained concrete. After it was discovered that the mountain range the so-called burning cure (moxibustion) with herbs and a remarkable 500 drawings, among other things. The between Kiberg and Vardø, Domen, was the location of fungi in order to sooth pain and cure illness. The theo- illustration of the sorceress mixing potions in her cauldron large gatherings of women in 1662, it was decided that this logical principle in those days was that Satan was behind to summon up storms and shipwrecks, combined with was the location of the descent into Satan’s kingdom. all magic, both black and white, and contemporary Da- an account of winds that were conjured to cast a spell on nish-Norwegian law criminalised the practice of white Dutch mariners, must have terrified the many who wished Devils and demons spread out over the entire earth from magic. to explore the northern regions for commercial reasons a cave up on Domen Mountain. Around the entrance to during the 16th and 17th centuries. the cave and in the fishing villages nearby, witchcraft was Present Day Den of Iniquity practiced more actively. On Domen the sorcerers held During the 18th century, fear of the devil receded as the Sámi Shamans witches’ Sabbath rituals, especially around Christmas and ideas of the enlightenment spread. The Danish-Norwegian The concept of a satanic threat from the north existed Midsummer Eve. From this vantage point the Polar peo- essayist Ludvig Holberg (1684–1754) ridiculed the previous 126 127

avviguovlluid nannema ja davviguovlludieđáhu- várálaš, amas davviguovlluin mat eai lean oahppasat, said bokte lea davviguovlu ožžon buori beaggima doppe orui Sáhtán. Doppe lei seavdnjadasa hearrás iežas D dálá áiggis. Nu ii leat gal álo leamaš. Davviguov- álgoruoktu, ja doppe lei suttu rišša jávri. Dalá intellektuála llu riikkat ja olbmot leat navdojuvvon leat dakkárin gos olbmuin lei dávjá máilmmiloahpa ballu. Dan sii govvidedje buolaš, seavdnjat ja bahávuohta namahusat leat leamaš čujuhettiin davás, buot čiekŋaleamos botnihisvuhtii. guovddážis. Muitalusat davviguovllu olbmuid birra Davás ja vulos ... Mátki davviguovlluide lei duogážin Olaus Magnusa (1490– Áiggit rivdet, muhto ain leat dálá áigái čuvvon ovdalaš 1557) oktogáfat čállosiidda mat leat daid olbmuid birra geat árbevierut. Olbmot ain dávjá dadjet «davás ja vulos» dáro- orro čieža plogavuoksá vuolde (Fávnnadávgi). Ruoŧa-, ka- gillii – ja dat dadjanvuohki lea cieggan olbmuid beaivválaš tolalaš eksiila bismá čálus almmuhuvvui vuos latiinnagillii gillii ja olbmot dadjalit dan jurdilkeahttá. Mii atnit dan 1555:s Romas. Dakka maŋŋel de ilbme jorgaleamit eanas dadjanvuogi go juoga ii mana bures dahje go manná áibbas eurohpálaš gielaide. Dat čálus lei vuosttaš čálus davviguov- endorii – dahje nu movt dárogillii lávejit dadjat; go manná lluid ja dan ássiid birra. Dát girji lea buot eanemus báidnán njuolga hennehii birolašvuođain ja dakkár vugiin ahte dan Eurohpá intellektuála olbmuid jurddašeami ja movt sin ii šat sáhte rievdadit. jáhkku lei daid olbmuid birra geat elle davviguovlluin.

Diet dadjanvuohki boahtá Snorre ságámuitalusain mat Buot bahávuohta boahtá davvin. Nu čálii Olaus Magnus ja čállojuvvojedje hui áigá, ja mat leat nannejuvvon sullii 800 bijai iežas girjái dakkár muitalusaid davviguovllu álbmogi- jagi. Dát bohciida dan ságámuitalusas mii lea Hermoda id birra, main bođii ovdan movt sii gul noaidelávlagiiguin dávjá garve Lofuohta vai eai boađe mearranjielu lahka. Nu alitgeardái gullevaččat árra ođđaáiggis digaštalle noai- birra. Son ohcá vieljas Baldera ja sávvá su boahtit ruovtto- sáhtte dagahit ráššoarvvi, neavrečáhppes seavdnjadasa ja boahtá ovdan ovdamearkka dihte loggagirjjiin gonagas deáhkuid leahkima, de dávjá čujuhedje sámiid diabolalaš luotta Åsgårdii, dološdáru guovllu ipmiliid ássanbáikái. garra dálkki. Juo girjji vuosttaš kapihttala rájes, de lohkki Christian IV mearramátkkis davás 1599:s. (neavrri lágan) almmustusaide ja atne daid duođaštussan. Hermod boahtá Gjallarbru báikái ja jearrá iežas vielja. sáhttá lohkat davviguovlluid olbmuid birra geat galge leat Oahppanolbmot vižže dieđuid Olaus Magnusis, ránska Sutnje muitaluvvo ahte Balder lea riiden šalddi mielde čeahpit noaidut ja geaidut olbmuid. Historjáčálusčoakkáldat davviguovllu álbmogiid birra lea olbmás Jean Bodinas ja dain oallugiin geat dihte muitalit ja davás ja vulosguvlui Helheim báikái. Ja dohko Balder čállojuvvon tabloida vugiin – ja das leat olles 500 sárgosa, iežaset leat vásihan sámi noaidegoanstta, dan maid mii bisánii, vaikko vel olbmot ja ipmilat bivde ge su oažžut Carta Marina dahje lagabui dan meari. Okta govva lea noaideáhkus mii dál gohčodit šamanisman. Miššonearat ja virgeolbmát ruovttoluotta. Dát stuora čálusčoakkáldat lei álgoálggus jurddašuv- fierru noaidemállása vai šattašii garra dálki, ja vai fatnasat čujuhedje sámiid luohtái ja meavrresgári dearpamii. Sii von kommentáran dan davviguovlluid kártii maid Olaus vudjot. Ja dás leat maid muitalusat das ahte biekkat gul dadje gullan bahás diabolalaš (neavrri lágana) rieja ja julla- Neavrri riika Magnus almmuhii 1539:s. «Carta Marina» lei balddihaht- ledje sáddejuvvon vai hollándalaččat bahás noaidevuođain ma. Meavrresgári lei Sáhtán ieš skeŋken sámiide. Demonat Gitta dálá áigái leat oahppan olbmot Eurohpás ja guovddáš ti. Davvi-Norgga lagas mearaguovlluid kárttaide ledje bártahuvvet. Diekkár muitalusat vedjet balddihan máŋgasa orro rumbbo siste ja dat boktojuvvojedje bargat go noaidi eiseválddit navdán davviguovllu ássiid vaikko makkárin. sárgojuvvon máŋggat mearraborri mat fallehedje ja borre geat dinema várás livčče áigon guorahallat daid amas dav- dearppai dan čuojanasa. Juohke meavrresgári dearppastat – Davvin dat gul máhka orrot demonat ja neavrrit, doppe borjjasfatnasiid oktan olbmuiguin ja visot mii dain lei, ja viguovlluid dalle 1500- ja 1600-logus. sámiid biibbalii – lei dasto dearppastat Sáhtánii Helvehis. buollašis ja garra biekkaid siste. Nu dadje máŋggat oahp- dat lei sin biebmu. panolbmot Eurohpá buoremus universitehtain. Davviguov- Lofuohta guovllus kárttas čájehuvvui hui stuora mearran- Sámi noaidečeahpit Go nu dávjá čujuhedje sámiide, de dárogielsátni lapp- llut ledje dat olggumuš guovllut risttalašvuođas. jiellu mii njamistii vel buot stuorámus gávpefatnasiid maid 1500- ja 1600-logus navde neavreáitaga boahtit davvin. Dat landsheksene (sámieatnama noaideáhkut) šattai jur dábálaš alcces. Mearra rahpasii fáhkkestaga ja njielastii mearraol- bođii ovdan sihke mátkegirjjálašvuođas, kárttaid ráhka- sátnin 1700-logus. Ja William Shakespeare hui áigá juo Várggáid rádjeladni ii lean dušše Danmárkku-Norgga bmuid geat eai ollen rabihit ge. Dalá mátkemuitalusain deamis (kartografiijas), historjáčálliid čállosiin, etnográ- čujuhii dajaldahkii «Lapland sorcerers» (Sámieatnama eanemus ávdin báiki, muhto dat lei maid oarjemáilmmi čállojuvvo mearraolbmuid garra balu birra go jáhkke falaš kulturčilgehusain, diplomáhtain, geográfalaš čálusčo- noaideolbmát) iežas neaktinbihtás The Comedy of Errors sivilisašuvnna geahči dahje ravda. Máilmmiravddas, dain mearačotta (Moskstraumen) sáhttá njamistit sin. Fatnasat akkáldagain ja demonologiijas. Ja go Eurohpá intellektuála hui árrat 1590-jagiin. Sámieatnama noaideáhkut leat dávjá 128 129

motiivan fikšuvdnagirjjálašvuođas. Dajaldat «The Lapland Diggebeavdegirjjiin Finnmárkku «noaideáhkuid áiggis» witches» (Sámieatnama noaideáhkut) lea hui oahpis leat jugusrávvagat das movt dakkár juhkosa galgá ráhkadit. máilmmidovddus girječálliid ja poehtaid čállosiin, nu movt Doppe leat maid čállojuvvon lihku bivdima vearssat mat Daniel Defoe, Henry More, Lord Byron, John Milton og leat dego rohkosdivttat. Jonathan Swift čállosiin, ja die namuhan moaddása. Davviguovllu noaideáhkkuáššiin leat olu ovdamearkkat Noaideáhkuid doarrádallan das maid mii dál odne gohčodivččiimet buorádallamin Muhtomin šadde jáhkut hui konkrehtan, go lei sáhka das ja dearvvašmahtti guvlláruššamin. Muhtin nissonolbmot gokko helvehii lea uksa. Gaskal Bierggi ja Várggáha lea muitaledje dikkis iežaset atnán boaldinbuorádallama, guhkes várrečielgi man namma lea Domen. Ja 1662:s mii lea dego márona boaldin (moxabrenning) mas sii atne gávnnahalai dat báiki leat dakkárin gosa olu nissonolbmot urtasiid ja guobbariid vai bákšasat luitet ja vai dávda jávká. čoahkkanit. Ja dasto gul fuobmájedje ahte doppe lea Sáhtá- Dalá áiggi teologalaš jáhkku lei ahte Sáhtán dat lei juohke na riikii uksa. noaidegoanstta duogábealde, sihke bahá ja buori noaidegoansttaid duogábealde. Ja buori noaidegoansta adnojuvvui Neavrrit ja demonat levve miehtá máilmmi ja dat ilbme rihkodahkun dalá dánska-norgga lágaid mielde. doppe dan ráiggis Domenis. Dan báikkis ja dain guolle- bivdinhápmaniin mat ledje Domena lahkosis, doppe ledje Otná riššajávri hirbmat olu noaideáhkut doaibmame. Domenis dat neav- 1700-logu loahpageahčen unnui dađistaga neavreballu dan reálbmot doalai noaideáhkuid sábbátbeaivvi, earenoamážit seammás go ihte čuvgehusáiggi jurdagat. Dánska-norgga juovllaid ja mihcamáraid áiggi. Dan báikkis luoitiledje essay-čálli Ludvig Holberg (1684-1754) dagai bogostahkan poláraolbmot luovosin luonddufámuid ja sáddejedje iežas ovddit buolvva balu, go sii balle davviguovllu Sáh- billisteaddji noaidefámuid miehtá Eurohpá. Nordsending tánis. Son čálii čilgehusa dasa manne seavdnjadasa hearrá (Davvisáddemat) dovdui olbmuide dego livčče bosson ássá davvin: «Neavri lea buollibáhkas, ja danne son dáhttu noaideáhkuid galbma billisteaddji biekkat sin guvlui ja orru Findmarkenis gos lea veahá gálus». Ja sámi álbmoga dagahedje vánhurskkis lulliássiide dávddaid. Go bosodedje balddihahtti noaidegoansttat šadde maŋemus dušše juoga noaideáhkuid galbma davádagat ja nuortadavádagat, de ol- mii lea eksohtalaš ja máhkaš geaidundoaibman mas hakso bmuin álggii gorut galmmistit, seargat, ja bođii leasmi. Ja viidnehádja. buot daid duohken lei davviguovllu Sáhtán geas lei hirbmat suhttu ja vašši. Diekkár jurdagat ja oainnut soitet leat čilge- Muhto ain lea bázahus dien oainnus ahte neavrri doaimmat hussan dasa manne noiddiid doarrádallan Finnmárkkus lei leat davvin. Mii ain dadjat «nord og ned» dárogillii (davás nu veahkaválddálaš ja viiddis. ja vulos), ja dalle oaivvilduvvo davás ja vulos helvehii. Dadjanvuohki davábealde morálagierddu («nord for moral- Dušše oanehis áigodagas, jagiid 1610-1678, de dubmejuv- sirkelen») gullá dien seamma jurddašanvuohkái. Vaikko lea vojedje jápmimii 80 sáminissonolbmo ja rivgu iežaset ge rievdan oaidnu davviguovlluid birra, de manná njozet roavva noaidunrihkkosiid dihte Finnmárkkus. Eatnasat sis go galgá rievdadit jurddašanvuogi. Muhto nuppe dáfus de dubmejuvvojedje «buollimii ja dollii», nu movt čuožžu čál- ii leat gal šat suttu dollajávrris dihto sierra báiki šat. Muhto lojuvvon jápminduomuin. Sii dadje leat sivalažžan danne jus leat Romsii manname, de sáhtát ain dál odne gávdnat go ledje atnán noaidegoansttaid olahan dihte garra dálkki dan báikki. Romssa gávpogis lea Vuolahálla (Ølhallen) man boađusin lei fatnasiid vuodjun ja heavvaneapmi. Jáhk- maid olbmot dávjá gohčodit «dien suttu dollajávrin» («den- ku lei nu ahte nissonat barge ovttas ja dainna lágiin doaim- ne syndens svovelpøl»). Doppe gánnáha finihit! mahedje muhtinlágan kollektiivvalaš organiserejuvvon ri- hkkosiid. Sii čuolbmadedje bieggačuolmmaid liidnediŋgii ja báttiide. Daid sii čovde dađistaga dan seammás go dadje (Artihkkal lea čállojuvvon dan vuođul mii čuožžu girjjis garrudusaid daidda čuolmmaide. Muhtin áššiin gis siva- Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark halle nissoniid leat ráhkadan juhkosiid mat buktet lihku. (Helveha uvssa luhtte. Finnmárkku noaidevuođaproseassaid Ja daid juhkosiid sii vuvde báikkálaš guollebivdiide vai sii birra) maid Cappelen Damm almmuhii 2015:s. eai heavvanivčče ja vai sidjiide šattašii buorre bivdolihkku. 130 131

Tenke tidevann, sanse skala Hilde Methi nens og fullmånens tiltrekningskrefter skaper springflo er tilvirket av råstoff, som har tatt millioner av år å danne, og springfjære. Vann går i kretsløp på tvers av kropper som plast. Det er en tilvekst på tusener av mineralarter og gjennom kroppen. I Neimanis’ flytende fenomenologi hvert år. kommer alle vi ulike vannmasser, alle vi ulike kropper av vann, fra den samme «ur-suppa». Et ord i det norske språket som refererer til de lange tidshorisontene, er «ur». I sitt The Tidal Sense-tekstarbeid Skalering: Dragning mellom flo og fjære skriver Signe Lidén at: I utstillingsperioden for Årsutstillingen 2020, mellom medio oktober 2020 og medio mars 2021, er forskjellen [Et] ord for en så fjern fortid på norsk er «urgammel», ur- som et prefiks gir en følelse av dyp tid. Ur som substantiv er en tidsskive, men betyr også skred, mellom lavvann og høyvann i Tromsø størst søndag den 18. landformer av knust berg. «Bergarter er verb,» sier geolog Marcia Bjørnerud oktober, når havnivået er på 318 centimeter klokken 02.51 til studentene sine, «et kontinuum av prosessen». Å stille seg inn etter tidevannet er en innstilling mellom er hva som får oss til å samarbeide». Eller, som kunstneren og på 17 centimeter klokken 09.06.5 Målingen viser predik- kropp og tidevann og en mulighet til å tenke på rytmisitet og Signe Lidén kommenterer: «Rytmesansen er en slags sam- sjoner i centimeter over sjøkartnull. Bruk av geologisk materiale som leire, sand og stein knyt- tid, og på skala og ulike sammenfiltringer.1 funns- og fellesskapssans.» ter kunstnere og betraktere til minnet om umåtelig lang- Den primære indre klokken, som blant annet regulerer somme endringsprosesser. En klump brent leire er kom- Sanse skala Tidevannsrytmer søvnen vår, ligger i grupper av celler i hjernen. Det har primert tid i fast form, og når vi drikker fra et krystallglass Sansene våre er omformere av den fysiske verdenen til Hvordan kan vi ta del i tidevannets rytme, i de sykliske imidlertid vist seg at celler i flere av organene våre også eller et keramisk beger er vi i berøring med den dype tiden. sinnets rike, hvor vi tolker informasjonen og skaper vår svingningene mellom flo og fjære? I tidevannssonen gir inneholder en indre klokke6. En kan spekulere i om ikke Geologen Øystein Nordgulen forklarer at begrepet dyp tid oppfatning av verden omkring oss. Å sanse er fysisk når den solsentriske rytmen – skiftet mellom lys og mørke, kropper i polare strøk står i en sterkere forbindelse med dukket opp på 1800-tallet da mennesker som jobbet med lyset treffer netthinnen, eller når trykket fra molekyler som mennesket primært orienterer og organiserer seg tidevannet og månens tiltrekningskraft, all den tid skiftet bergarter og mineraler innså at jordens alder var mange treffer reseptorer i huden eller i øret. Celler, den minste etter – plass for den lunisolare rytmen, den underliggende mellom lys og mørke er borte tilnærmet et kvart år og tyng- millioner år, og at det ikke var så lett å få dette til å passe og mest grunnleggende livsformen i organismer av alle rytmen som i tillegg til lys–mørke-syklusen også anerkjen- dekraftens trekk er kraftigere nær polene. med den bibelske tidsberegningen. Dyp tid var en analogi slag, har membraner, en selektiv barriere som gjør at visse ner den ikke så åpenbart betydningsfulle tyngdekraftens for å illustrere uendeligheten i universet. Her ble tid og ting kan passere. Disse barrierene er også koordinert på rytmiske påvirkning på planeten og dens hav. En månedag Lukten av fjæra er lukten av tang og tare, og andre levende avstand koblet sammen7. en eller annen måte, gjennom innebygde mekanismer opererer i sykluser på cirka 25 timer, mens soldagen er organismer som bor i den, råtner og fordamper. Det er en eller sykluser, eller gjennom respons på ytre miljø. Disse cirka 24 timer. språklig forbindelse mellom de norske ordene tang og tare Å stille seg inn etter dyp tid er en innstilling mellom kropp prosessene kan skaleres opp og relateres til eksempler på og det engelske kelp (som betyr tare). Kelp kommer fra og berg og en mulighet til å tenke på utallige gråtoneskala- «blivende adferd» – på hvordan kropper har en tendens til å Når kroppen din ligger i havoverflaten og sakte senkes av ordet tangle (engelsk som betyr floke, å tvinne eller å vikle er og de kolossale lydbølgenes vibrasjon gjennom materie, klynge seg. Tenk på membranmosdyrets innslagskrater på tidevannet, da er den «en del av havets tidsramme». Den sammen). Ordet sammenfiltring stammer fra tangle og vann og luft. tarebladet, der det brer seg utover i en koloni av klonende hviler på «en enorm marin lunge». Når tidevannsbølgen kelp, fra tang og tare. Sammenfiltring er et virvar av tråder, enkeltzooider, eller tenk på de koordinerte bevegelsene til presser ytterkanten av vannmassen innover landmassen, da flokete trollgarn, forviklinger i vår tid, innviklet masse. Skalaskvulp fiskestimer, fugleflokker eller folkemengder, hvordan de er «du del av denne pusten, dens rytme trenger inn i deg, Vi lever i en tid preget av mange nye oppdagelser innen- beveger seg og «blir beveget». Gjensidig avhengige del- [...] mens ditt nærvær trenger inn i den», skriver kunstneren Å stille seg inn etter tidevannet er en innstilling av kropp og for forskningen og mange gjenoppdagelser av gammel enheter deltar i større mer-enheter gjennom ytre og indre Robin Everett.3 tidevann og en mulighet til å tenke på sanselig, romlig og kunnskap, teknologi og kosmologi. Å forme med kropp krefter i mange lag. semiotisk sammenfiltring. og hånd, bruke farger fra planter og alger og å anvende me- En annen form for deltagelse i tidevannstiden kunne være å kanisk og analog teknologi gir nye forståelser; det handler «Alle bevegelser er avhengige av rytmisitet», sier nevrolog tenke at tidevannet er i kroppen. Vi vet at en kropp hoved- Skalering av tid ikke (bare) om en nostalgisk, tidsstemplet patina. Noe og musiker Geir Olve Skeie, som i The Tidal Sense2-pod- sakelig består av væske. Gjennom sykliske rytmer blir også Geologiske så vel som cellulære begivenheter er skalaer teknologi blir ikke utdatert: nålen, hammeren, dreieskiven. kasten utdyper hvordan kropper har en tilbøyelighet til å kroppen vår påvirket av de astronomiske bevegelsene som som vanskelig kan eksistere innenfor tanken og språket. Å gi form er også en tankeform. Intime, taktile og haptis- synkronisere seg automatisk til rytmer: «Mennesker har har størst påvirkning på tidevannet. Vi er «kropper av vann, Noen av materialene som benyttes i kunsten har fulgt men- ke måter å arbeide på og forstå på gir en rekke spørsmål en tendens til å tilpasse seg hverandres bevegelser – dette av ulikt slag», sier filosofen Astrida Neimanis4. Nymå- nesket siden førhistorisk tid, som for eksempel leire. Noe relatert til forhold mellom sted, praksis og økologi. I møte 132 133

med materialene og medienes bestanddeler kan vi få øye på Thinking Tide, Sensing Scale mindre iøynefallende materielle og semiotiske forbindel- Hilde Methi ser i en verden bestående av en serie hendelser, prosesser, størrelser og bevegelser.

Med nye innsikter undersøker vi nye intime forbindelser mellom menneskelige og mer-enn-menneskelige aktører og materialer. Mennesket er ikke et avgrenset subjekt, men en medart og -deltager i flerartsfremtider. Kunstverk, kunstnere og kunstneriske produksjoner er respondenter som kan trekke oppmerksomhet mot og oppmuntre til respons. Kunstneriske metoder kan brukes til å adressere planetariske begivenheter og hendelser på cellulære nivå. Gjennom å forskyve skalaer kan kunsten gjøre slike pro- Tuning into the tide forms an attunement of bodies and tide, co-operate”. Or, as the artist Signe Lidén responds: “The sesser mer håndgripelige. Kunst som «tenkende, blivende and an opportunity to think about rhythmicity and time, sense of rhythm is a kind of community sense”. ting» krysser forskjellige verdener av materialer og menin- and to think about scale and various entanglements.1 ger. Som subjektive tverrsnitt av ulike skalaer for eksistens The Tidal Rhythms ber den oss finjustere sansene våre og lytte til nyanser. Sensing Scale How can we participate in the tidal rhythm, in the cyclic os- Our senses are transducers from the physical world to the cillations between high tide and low tide? In the intertidal Vi er gjennomtrengelige kropper, stoff som absorberer realm of the mind where we interpret the information, and zone, the suncentric rhythm – the shift between light and omgivelsene våre, og vi eksisterer og handler som kropps- create our perception of the world around us. Sensation darkness which is the primary organisational parameter for lig artikulasjon av alt vi er del av, enten vi intenderer disse is physical when light waves hit the retina, or the pressure humans – gives space to the lunisolar rhythm, the under- gestene eller ikke. of molecules hits receptors in our skin or ears. Cells, the lying rhythm that, in addition to the light-darkness cycle, smallest and most basic form of life in organisms of every acknowledges the influence that the gravitational pull has Slik er altså kunsten en gjensidig avhengig del-enhet med 1) Forståelser av kunst, sansing og skala som ligger til grunn for denne teksten skylder kind have membranes, a selective barrier that allows cer- on the planet and its oceans. A lunar day operates in cycles jeg tre stedsresponsive verk især: Long Wave Synthesis (2014, 2015) av Raviv Ganchrow, en mer-enhet av ulik tetthet, seighet og elastisitet. Med en Prospecting: A Geological Survey of Greys I (2016) av Cecilia Jonsson og The Tidal Sense tain things to pass through. These barriers are also coor- of circa 25 hours, while the solar day is circa 24 hours. (2019) av Signe Lidén. The Tidal Sense (kuratert med Karolin Tampere, Torill Østby omdreiningsskive som omformer og en selektiv barriere Haaland og Neal Cahoon for LIAF 2019) ga også innhold til et eget delprogram som vi dinated somehow, through inbuilt mechanisms or cycles, kalte Tenke tidevann, sanse skala, der Lidén var medkurator. Lofoten og LIAF 2019 ga som lar visse ting passere, er kunsten synkronisert til ryt- generøs lærdom om fjæra og tidevannet, og The Tidal Sense har informert flere av ideene or through responses to environmental conditions. These When your body is lying on the surface of the sea and i denne teksten. miske fellesskap av formsøkende og formgivende krefter. processes can be scaled up, and they relate to examples of is being slowly pulled down by the tidal water, then it is 2) Signe Lidén, The Tidal Sense, i første omgang et 28 meter langt «lydlerret» strukket gjennom tidevannssonen i Ramberg. I podkasten (https://signeliden.com/uploads/tidal- ‘emergent behaviour’ – in how bodies tend to cluster. Think “joined in the shared time-frame of the ocean”. It rests on sense.mp3) er kunstneren i samtale med fire personer om hva tidevannet betyr og kan Tenke tidevann, sanse skala, neste akt bety for sansing og langsiktig tenkning. about bryozoan communities on kelp-blades, where they “a titanic marine rib cage”. When the tidal wave presses the «Det tidevannsbølgen tenker, er algene og livet i fjæra», spread out as colonies from cloning individual zooids, or ocean towards the edge of the land, then you are “part of 3) Robin Everett, «Ancestrula: Rytme og lunger med røtter» i Tangboka, Nordnorsk skriver Lidén og biologen Arjen Mulder, «Tidevannets ryt- kunstnersenter, 2020. think about the coordinated movements of shoaling fish, this breath [...] its rhythm penetrates you as your presence mer skaper dem i et spill av ytre krefter og indre motkref- 4) Astrida Neimanis, «Hydrofeminisme: Eller om at blive en krop av vand», oversatt flocks of starlings, or crowds of people, how they move penetrates it”, writes the artist Robin Everett.3 til dansk av Elena Lundqvist & Miriam Helena Weistreich, Laboratoriet for Æstetik og ter». I teksten foreslår de to forfatterne et «kurs i rytmorfo- Økologi, 2018. and ‘are being moved’. Interdependent co-entities partici-

logi» – et studie av rytme og form i tidevannssonen. Kurset 5) Kartverkets tidevannstabell, Observasjoner, prediksjoner, væreffekt og varsel, sett pate in multiplicities through external and internal forces in Another form for participation in the tidal time could be 07.09.2020. vil starte med et nærstudie av grønnalgers typologi og https://kartverket.no multiple layers. to think about the tide as inside the body. We know that a

design. Grønnalgene «danner tepper av lange, forgrenende 6) Mohawk JA, Green CB, Takahashi JS, «Central and peripheral circadian clocks in body consists mainly of liquid. Through cyclic rhythms, tråder, som både er sterke og fleksible».8 mammals», 14. juli 2014. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3710582/ “All movements are dependent on rhythmicity”, says neu- our body is also affected by the astronomical movements 7) Cecilia Jonsson, Prospecting: A Geological Survey of Greys I: kunstneren i samtale med roscientist and musician Geir Olve Skeie, who in The Tidal that have the greatest impact on the tide. We are all "bodies Øystein Nordgulen i podkast produsert av Peter Meanwell, Dark Ecology-prosjektet Å stille seg inn etter tidevannet er en innstilling av kropp og (Sonic Acts & Hilde Methi), 2016. https://soundcloud.com/sonicacts/cecilia-jonsson-pro- Sense2 podcast elaborates on how bodies automatically of water, of different kinds," says the philosopher Astrida specting-soundpiece-meanwell tidevann og en mulighet til å følge rytmer og rytmers brudd tend to synchronise into common rhythms: “humans tend Neimanis. The gravitational pull of the full moon and the 8) Signe Lidén og Arjen Mulder, «Et kurs i rytmorfologi», i Tangboka, Nordnorsk kunst- i ulike sammenfiltringer. nersenter, 2020 to adapt to each other's movements – this is what makes us new moon gives the spring tide. Water circulates across 134 135

bodies and through the body. In Neimanis's liquid pheno- as plastic. There is an increase of thousands of minerals of the materials and media, we can discover less conspi- Tuning into the tide forms an attunement of bodies and menology, we are all different bodies of water “arisen from each year. cuous material and semiotic connections in a world consis- tide, and an opportunity to follow rhythms, and ruptures of the same primordial soup".4 ting of a series of events, processes, scales and movements. rhythms within different entanglements. A word in the Norwegian language that refers to the ho- Scaling: The Tidal Pull to the Tidal Pool rizons of distant time is ‘ur’. In her The Tidal Sense text With new insights, we discover new intimate connections During the exhibition period for the Annual Exhibition work, Signe Lidén writes that: between human and more-than-human actors and materi- 2020, between mid-October 2020 and mid-March 2021, als. The human is not a separated subject, but a co-species the difference between low tide and high tide in Tromsø is [A] word for such a distant past in Norwegian is “urgammel”, ur- as a prefix and co-participant within multispecies futures. Artworks, adds a sense of deep time. Ur as a noun is a timepiece, but also means scree, greatest on Sunday 18 October, when the sea level is 318 landforms of broken rock. “Rocks are verbs”, says geologist Marcia Bjørnerud artists and artistic productions are respondents that can centimetres at 02:51 and 17 centimetres at 09:06.5 The me- to her students, “a continuum of process”. draw attention to and encourage response. Artistic methods asurement shows predictions in cm above Norwegian chart can be used to address planetary events and events at the datum. The use of geological material such as clay, sand and rock cellular level. By shifting scales, art can make such proces- connects artists and viewers to the memory of extremely ses more tangible. Art as ‘thinking, emerging things’ inter- The primary circadian clock, which amongst other functi- slow processes of change. A lump of burnt clay is compres- sects different worlds of matter and meaning. As subjective ons regulates our sleep, is located in groups of cells in our sed time in solid form, and when we drink from a crystal cross-sections of various scales of existence, it asks us to brains. However, recent research shows that cells in several glass or a ceramic cup we are in contact with deep time. fine-tune our senses and to listen to nuances. of our organs contain a circadian clock.6 One could spe- The geologist Øystein Nordgulen explains that the concept culate on whether bodies in polar regions hold a stronger of deep time appeared in the 1800s when people working We are permeable bodies, absorbents of our surroundings, connection to the pulling force of the tide and the moon, as with rocks and minerals realised that the age of the Earth and we exist and perform as embodied articulations of the shift between light and darkness does not take place for was many millions of years, and that the concept of time the aspects of what we are doing, whether we intend these around a quarter of the year, and gravity is more powerful was hard to fit within the biblical sense of the word. Deep gestures or not. near the poles. time was an analogue to illustrate the endlessness of the universe. Here, time and distance were connected.7 Thus, art is an interdependent co-entity participating 1) Understandings of art, sensing and scale that underlie this text I owe to three site-re- The smell of the seashore is the smell of seaweed and kelp within multiplicities, with various densities, toughness and sponsive works in particular: Long Wave Synthesis (2014, 2015) by Raviv Ganchrow, Prospecting: A Geological Survey of Greys I (2016) by Cecilia Jonsson and The Tidal Sense and other living organisms that live, rot and evaporate in Tuning into deep time forms an attunement of bodies and elasticity. As a turntable that converts, and with a selective (2019) by Signe Lidén. The Tidal Sense (curated with Karolin Tampere, Torill Østby Haa- land and Neal Cahoon for LIAF 2019) also provided content for a separate programme it. There is a lingual connection between the Norwegian bedrock, and an opportunity to think about countless sca- barrier that allows certain things to pass through, art is we called Thinking Tide, Sense Scale, which Lidén co-curated. Lofoten and LIAF 2019 offered generous lessons about the intertidal zone, and The Tidal Sense has informed words ‘tang’ or ‘tang og tare’ which in English is ‘kelp’. les of greys and colossal sound waves propagating through synchronised to rhythmic communities of form-seeking several of the ideas in this text.

Kelp stems from the word ‘tangle’, the root to ‘entangle- solid matter, water and air. and form-shaping forces. 2) Signe Lidén, The Tidal Sense, initially a 28 metre long "sounding canvas" stretched through the intertidal zone in Ramberg. In the podcast (https://signeliden.com/uploads/ ment’. Entanglement is a tangle of threads, tangled troll tidalsense.mp3), in which these comments appear, the artist is in conversation with four nets, intricacies of our time, intricate masses. Sloshing Scales Thinking Tide, Sensing Scale, Next Act individuals on the relationship between tide, sensing and long-term thinking. We live in a time marked by many new discoveries in rese- “What the tidal surge thinks are the algae and animals that 3) Robin Everett, “Ancestrula: Rhythm and Rooted Lungs” in The Kelp Congress, NNKS Press, 2020. Tuning into the tide forms an attunement of bodies and arch and many rediscoveries of ancient knowledge, techn- live there on the coast”, write Lidén and the biologist Arjen 4) Astrida Neimanis, “Hydrofeminism: Or, On Becoming a Body of Water” in Undutiful tide, and an opportunity to think about sensorial, spatial ology and cosmology. Shaping with hands and body, using Mulder, “[t]he rhythms of the tide make them in a play of Daughters: Mobilizing Future Concepts, Bodies and Subjectivities in Feminist Thought and Practice, Palgrave Macmillan, 2012. and semiotic entanglement. colours from plants and algae, and applying mechanical external forces and internal counterforces". In the text the 5) Tide Tables of the Norwegian Coast and Svalbard, The Norwegian Mapping Authority, and analogue technologies provide new understandings; it's two authors suggest to make a “course in rhythmorpho- accessed 07.09.2020. https://kartverket.no

Scaling Time not (just) a matter of nostalgic, time-stamped patinas. Some logy” – a study of rhythm, form, and form finding in the 6) Mohawk JA, Green CB, Takahashi JS, “Central and peripheral circadian clocks in Geological as well as cellular events are measured in scales technologies do not go out of date: the needle, the ham- intertidal zone. The course will start with a close study of mammals”, 14. juli 2014. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3710582/ that can hardly exist within thought and language. Some mer, the turntable. Giving shape is also a form of thought. the typology and design of the “filamentous green alga En- 7) Cecilia Jonsson, Prospecting: A Geological Survey of Greys I: the artist in conversation with geologist Øystein Nordgulen in a podcast produced by Peter Meanwell, the Dark of the materials used in art have followed humans since Intimate, tactile, or haptic ways of working and knowing teromorpha flexuosa. These algae make carpets consisting Ecology project (Sonic Acts & Hilde Methi), 2016. https://soundcloud.com/sonicacts/cecilia-jonsson-prospecting-soundpiece-meanwell prehistoric times, such as clay. Some are made from raw produce a series of lasting enquiries related to places, of long, simple, branching threads, both incredibly strong 8) Signe Lidén and Arjen Mulder, “A Course in Rhythmorphology”, in The Kelp Congress, materials, which have taken millions of years to form, such practices, and ecologies. In encountering the constituents and uttery flexible”.8 NNKS Press, 2020. 136 137

Jurddašit ulličázi, dovdat skála Hilde Methi rastá ja čađa. Neimanii golgi fenomenologiijas de bohtet nu mo plastihkka. Jahkásaččat šaddet duháhiid mielde buot čáhcehivvodagat, buot mii iešguđet čáhcegorudat, minerálašlájat. seammá «eami-mális». Okta dárogielat sátni mii čujuha guhkesáiggi áicamii lea Ceahkkálastin: Geasuhus gaskkal ulli ja fiervvá «ur». Signe Lidén čállá The Tidal Sense-čállosisttis: 2020 Jahkečájáhusa čájáhusáigodagas, namalassii golggot- mánu 2020 ja njukčamánu 2021 gaskkas, de lea stuorámus [Okta] dárogielsátni diekkár dološ áigái lea «urgammel», ur- dego prefiksa buktá dovddu ahte lea čiekŋalis áigi. Ur substantiivan lea áigeskearru, ulli ja fiervá sotnabeaivve golggotmánu 18. beaivvi 2020. muhto mearkkaša maid juovva, mollejuvvon bávttit. «Báktešlájat leat Dalle lea mearradássi 318 sentte dii. 02.51 ja 17 sentte dii. vearbbat,» dadjá geologa Marcia Bjørnerud studeanttaidasas, «proseassa 09.06.5 Dásit leat einnostusat mearrakárttanulla ektui. joatkevašvuohta».

Iežas heivehit ullái lea heivehus goruda ja uli gaskkas ja nu mo dáiddár Signe Lidén kommentere: «Rytmmalašvuoh- Siskkáldas vuođđodiibmu, mii earret eará ásahallá oađđi- Geologalaš ávdnasiid de go láirrá, sáddo ja geađggi maiddái vejolašvuohta jurddašit rytmmalašvuođa ja áiggi, ta lea juogalágan servodat- ja oktasašvuođadovdda.» ma, ja mii gávdno seallajovkkožiin vuoigŋamaččain, muh- geavaheapmi čatná dáiddáriid ja gehččiid guhkesáiggi ja ja skála ja iešguđet ovttastusaid.1 to lea čájehuvvon ahte seallain eará ge orgánain gávdno njoazes rievdanproseassaid muitimii. Boldojuvvon láiráčo- Ullirytmmat siskkáldas diibmu6. Sáhttá árvádallat ahte ii go son gorudi- altu lea áigi mii lea čárvejuvvon gitta, ja go mii juhkat Dovdat skála Mo sáhttit oassálastit ullirytmii, daidda áigodatrievddalma- in polára guovlluin leat nannosat oktavuohta ullái ja mánu krystállaglásas dahje bálselihtis de mii guoskkahat čiekŋa- Áiccuideamet leat fysalaš máilmmi rievdadeaddjit mie- saide gaskkal ullimeara ja fierváčázi? Ulliavádagas addá geassinfápmui, go jo čuovgga ja seavdnjadasa molsašupmi lis áiggi. Geologa Øystein Nordgulen čilge ahte doaba laid máilbmái, gos mii dulkot dieđuid ja hábmet áddejumi beaivváža rytma – seavdnjadasa ja čuovgadasa lonuhalla- jávká njealjádasoasi jagis ja go eatnama geassinfápmu lea «čiekŋalis áigi» čuožžilii 1800-logus go olbmot mat barge birastahtti máilbmái. Áican lea fysalaš go čuovga deaivá ma, man bokte olmmoš váldonjuolggaduslaččat heiveha nannosit polaid lahka. báktešlájain ja minerálaiguin áddejedje ahte eana lei mil- fierbmecuocca, dahje go molekylaid deatta deivet resepto- ja organisere iežas - saji lunisolára rytmii, dat vuollásaš jovnnaid jagiid boaris, ja ahte ii lean nu álki dán heivehit riid liikkis dahje beljiin. Seallain, uhcimus ja vuđoleamos rytma mii lassin čuovga-seavdnjat áigodatjorramii maiddái Fiervvá hádja lea debbuid ja stáraid hádja, ja eará ealli biibbalaš áigemeroštallamiinna. Čiekŋalis áigi lei analogi- eallima organismmaid gaskkas, leat membránat, cakkit dohkkeha dan veahá oaidnemeahttumis lossodatfámu organismmat mat ellet das, guohcagit ja hevrriidit. Lea ija govvidan dihtii universsa agálašvuođa. Ná čadnojuvvui mat luitet muhtun válljejuvvon ávdnasiid čađa. Dát cakkit rytmmalaš váikkuhusa planehtii ja dan ábiide. Mánu jándor gielalaš oktavuohta gaskkal dárogielat sánit tang og tare áigi ja gaska oktii7. leat maiddái juoga láhkai oktiiheivehuvvon, sisahuksejuv- bistá sullii 25 tiimmu, ja beaivváža jándor ges sullii 24 (debbot ja stárat) ja eaŋgalsgielat sátni kelp (mii mearkkaša von mekanismmaid ja birrajođuid bokte, dahje birrasa tiimmu. tare). Kelp vuolgá sánis tangle (eaŋgalas, mearkkaša sorri, Iežas heiveheapmi čiekŋalis áigái lea heiveheapmi gaskkal váikkuhusaid bokte. Dát proseassat sáhttet ceahkálaččat sorahit dahje sorrot). Sátni sammenfiltring (soraheapmi) goruda ja bávtti ja vejolašvuohta jurddašit lohkameahttun stuoriduvvot ja čadnot «šaddi láhttema» ovdamearkkaide – Go gorudat govddoda ábi čázeoaivvis ja ulli coahkugoahtá vuolgá sániin tangle ja kelp, tang ja tare. Soraheapmi lea ránesivdnecehkkiid ja áibmadas jietnabáruid sparaideami ahte mo gorudiin lea dáhttu čoahkkanit. Jurddaš cuozzasá- ja njozet dan vuolida, de dat lea «oassin ábi mearreáiggis». árpput mat sorrojit, sorron fierpmit, áigeguovdilis sorahu- ávdnasiid, čázi ja áimmu čađa. milealli váikkuhusa stárralasttaide, mo dat eaŋkkilzooida- Dat vuoiŋŋasta «issoras stuorra mearrageahppá» alde. Go sat, moivašuvvan hivvodat. id máŋgema bokte leabbana koloniijaide, dahje jurddaš mo ullibárru deaddá čázi rájáid nannámii, de leat «oassin dan Ceahkkálasstuhčan guliid oktiiheivehuvvon spierruid, lottiid oktiiheivehuvvon vuoigŋamis, dan rytma čákŋá du sisa, [...] ja du leahkin Iežas heivehit ulličáhcái lea heivehus gaskkal goruda ja Mii eallit áiggis mas leat olu ođđa fuomášumit dutkamis dohkiid, dahje álbmotčoahkkanemiid, mo dat lihkadit čákŋá dan sisa», čállá dáiddár Robin Everett3. mearračázi áigodatjorrama ja maiddái vejolašvuohta jurd- ja olu ođđasitfuomášumit dološ máhtus, teknologiijas ja ja «lihkahahttet». Lotnolasat sorjavaš oasse-ovttadagat dašit áiccálaš, lanjalaš ja semiohtalaš sorromiid. kosmologiijas. Hábmet gorudin ja gieđain, geavahit ivnniid oasálastet máŋgga dásis stuorát eanet-ovttadagain sihke Eará searvanhápmi ulliáigodahkii sáhtášii leat jurddašit mat bohtet šattuin ja birralávžžiin ja mekánalaš ja analoga olgguldas ja siskkáldas fámuid bokte. ahte ulličáhci lea goruda siste. Mii diehtit ahte gorut sisttis- Áiggi ceahkkálastin teknologiijageavaheapmi buktá ođđa áddejumiid; ii leat doallá eanaš njalbbi. Áigodatrytmmaid bokte váikkuhuv- Geologalaš, ja maiddái seallalaš dáhpáhusat leat cea- (dušše) nostalgiijalaš, áigemerkejuvvon bajildusas sáh- «Buot lihkadeapmi gáibida rytmmalašvuođa», dadjá neuro- vojit maiddái min gorudat dain astronomalaš lihkastagain hkálašvuođat mat illá sáhttet doaibmat jurdaga ja giela ka. Muhton teknologiijat eai boarásmuva: nállu, veažir, loga ja musihkkár Geir Olve Skeie, go čilge The Tidal Sen- main eanemus váikkuhus ulličáhcái. Mii leat «gorudat siste. Muhton ávdnasat mat geavahuvvojit dáidagis leat várvenskearru. Hábmen lea maiddái jurddahábmen. Lagaš, se2 -podkastas mo gorudat ieža álget synkroniseret rytmai- čázis dahkkon, iešguđetláganat», dadjá filosofa Astrida čuvvon olbmo ovdahistorjjálaš áiggi rájes, nu mo ovda- taktiila ja haptalaš vuogit bargat ja áddet buktet muhton de: «Olbmuiguin lea dáhpi heivehit goappat guimmiideaset Neimanis4. Šaddi- ja láđasmánu geasuhanfámut dagahit mearkka dihtii láirá. Eará ávdnasat ges leat ráhkaduvvon gažaldagaid mat gusket báikki, geavatlašvuođa ja ekolo- lihkastagaide – dát lea mii min bidjá ovttasbargat». Dahje, stuorraulli ja stuorrafiervvá. Čáhci johttá sihke goruda álgoávdnasiin maid lea ádjánan miljovnnaid jagiid ávdnet, giija gaskavuođaide. Ávdnasiid ja mediaid osiid deaivva- 138 139

dettiin de sáhttit áicat uhcit čalbmáičuohcci ávnnaslaš ja Iežas heivehit ulličáhcái lea goruda ja ulličázi heivehus ja semiohtalaš oktavuođaid máilmmis mii lea ráhkaduvvon maid vejolašvuohta čuovvut rytmaid ja rytmaid boatkane- dáhpáhusaid, proseassaid, sturrodagaid ja lihkademiid miid iešguđet sorahemiiguin. ráidduid bokte.

Ođđa áddejumiid bokte mii guorahallat ođđa lagaš ok- tavuođaid gaskkal olmmošlaš ja eanet-go-olmmošlaš oasálaččaid ja ávdnasiid. Olmmoš ii leat ráddjejuvvon subjeakta, muhto mielšládja ja -oasálasti máŋggašladjabo- ahtteáiggiin. Dáidagat, dáiddárat ja dáiddalaš buvttadeamit leat dávisteamit mat sáhttet buktit fuomášumi ja movttii- deami dávisteapmái. Dáiddalaš vuogit sáhttet geavahuvvot loktet gomuvuođalaš dáhpáhusaid ja seallaid dási dáhpá- husaid. Ceahkkálasvuođa botnjama bokte sáhttá dáidda dahkat dákkár proseassaid eanet áddehahttin. Dáidda de go «jurddašeaddji, šaddi ávdnasat» rasttilda iešguđet ávd- nasiid ja oaiviliid máilmmiid. Iešguđet ceahkkálasvuođaid subjeavttalaš gaskameriin de dat dáhttu min áiccuideamet sadjit ja guldalit sodjoerohusaid.

Mii leat gorudat mat geassit birraseamet iežamet sisa, ja mii leat ja láhttet dego gorutlaš neaktin buot das mas mii 1) Dáidaga, dovdama ja skálaid áddejumiid mat leat vuođđun dán tekstii lean ožžon leat oassin, áiggošeimmet dal vai eat. erenoamážit dán golmma gáldus: Long Wave Synthesis (2014, 2015), Raviv Ganchrow, Prospecting: A Geological Survey of Greys I (2016), Cecilia Jonsson ja The Tidal Sense (2019), Signe Lidén. The Tidal Sense (kuraterejuvvon ovttas Karolin Tamperein, Torill Dán láhkai lea dasto dáidda lotnolasat sorjavaš oasse-ovt- Østby Haaland ja Neal Cahoon LIAF 2019) maid attii sisdoalu sierra oasseprográmmii man gohčodeimmet Tenke tidevann, sanse skala, mas Lidén lei mielkurator. Lofuohttá tadat eanet-ovttadagain mas iešguđet čoahkkisvuohta, ja LIAF 2019 adde olu oahpu fiervvá ja uli birra ja The Tidal Sense leamaš vuođđun olu jurdagiidda dán teavsttas. dávggasvuohta ja vadnilvuohta. Jorahanskearrun mii rievd- 2) Signe Lidén, The Tidal Sense, álgoálggus lei 28 mehtera guhkes «jietnaliidni» mii lei ada ja mii luoitá muhtun áššiid čađa, de lea dáidda oktii- suhppejuvvon ulličáhcái Rambergas. Podkasttas (https://signeliden.com/uploads/tidalsense.mp3) ságastallá dáiddár njeljiin olbmuin ulličázi mearkkašumis ja maid dat sáhttá heivehuvvon hábmeohcaleaddji ja hábmejeaddji fámuiguin mearkkašit dovddaide ja guhkesáigge jurddašeapmái.

rytmalaš searvevuhtii. 3) Robin Everett, «Ancestrula: Rytme og lunger med røtter» Tangboka girjjis, Dav- vi-Norgga dáiddárguovddáš, 2020. Jurddašit ulličázi, dovdat skála, boahtte oassi 4) Astrida Neimanis, «Hydrofeminisme: Eller om at blive en krop av vand», jorgaluv- von dánskkagillii Elena Lundqvist & Miriam Helena Weistreich bokte, Laboratoriet for «Maid ullibárut jurddašit lea birralávžžit ja eallin fier- Æstetik og Økologi, 2018. vvás», čálliba Lidén ja biologa Arjen Mulder, «Ulličázi 5) Kártadoaimmahaga ullitabealla, Observasjoner, prediksjoner, væreffekt og varsel, 07.09.2020. https://kartverket.no rytma ráhkada daid, olgguldas ja siskkáldas fámuid vuor- 6) Mohawk JA, Green CB, Takahashi JS, «Central and peripheral circadian clocks in rováikkuhusaid bokte». Teavsttas dát guokte čálli árvalea- mammals», Suoidnemánu 14. beaivi 2014. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/ PMC3710582/ ba doallat «rytmorfologiija kurssa» - mii livččii rytmaid ja 7) Cecilia Jonsson, Prospecting: A Geological Survey of Greys I: dáiddára ságastallan Øy- hámiid guorahallan fiervvás. Kursa álggášii njivlli typo- stein Nordgulenin podkastas mii buvttaduvvui Peter Meanwell, Dark Ecology-prošeavtta bokte (Sonic Acts & Hilde Methi), 2016. https://soundcloud.com/sonicacts/cecilia-jons- logiija ja hámi dárkilis guorahallamiinna. Njivli «ráhkada son-prospecting-soundpiece-meanwell ránuid guhkes sorahuvvon árppuin, mat leat sihke nannosat 8) Signe Lidén ja Arjen Mulder, «Et kurs i rytmorfologi», Tangboka-girjjis, Davvi-Norg- ja soddjilat».8 ga dáiddárguovddáš, 2020 140 141

Kunstnere Artists Dáiddárat Andrea Scholze Daniela Bergschneider* Hilde Dramstad f. 1988 i Oslo f. 1986 i Paderborn f. 1965 i Mysen [email protected] [email protected] [email protected]

Anne Léger Elin Melberg Ina Kristine Hove f. 1966 i Chartres f. 1976 i Stavanger f. 1963 i Oslo [email protected] [email protected] [email protected]

Anne-Gry Løland Ellen Grieg Ingrunn O. Myrland f. 1972 på Høybråten f. 1948 i Oslo f. 1976 i Harstad [email protected] [email protected] [email protected]

Aron Irving Li* Eyvind Solli Andreassen Jim Darbu f. 1989 i Hudiksvall f. 1986 i Porsgrunn f. 1981 i Oslo [email protected] [email protected] [email protected]

Aud Bækkelund Gerd Brox Simonsen Karen Klim f. 1960 i Furnes f. 1957 i Mefjordvær f. 1951 i Danmark [email protected] [email protected] [email protected]

Beth Wyller Hanne Haukom* Kari Mølstad f. 1947 i Oslo f. 1967 i Vinje f. 1977 i Ringerike [email protected] [email protected] [email protected]

Bjarne Nielsen Helen Hausland Karin Forslund* f. 1945 i Bedsted Lø f. 1974 i Bærum f. 1984 i Ängelholm [email protected] [email protected] [email protected] 142 143

Kjell Gunnar Overøye* Marsil Andjelov Al-Mahamid* Rina Charlott Lindgren* Solveig Aalberg f. 1964 i Stordal f. 1983 i Kikinda f. 1983 i Tromsø f. 1955 i Levanger [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Kristine Fornes Mette Paalgard* Ruta Pakarklyte Tovelise Røkke-Olsen f. 1971 i Longyearbyen f. 1983 på Geilo f. 1975 i Klaipėda f. 1959 i Stjørdal [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Lillan Eliassen Moa Håkansson Sara Inga Utsi Bongo* Trond Ansten* f. 1961 i Oslo f. 1987 i Kristianstad f. 1984 i Hammerfest f. 1984 i Bamble [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Linda Jansson Lothe Nina Malterud Sarah Vajira Lindström Tuva Gonsholt f. 1963 i Göteborg f. 1951 i Oslo f. 1981 i Sri Lanka f. 1976 i Skien [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Linda Morell* Olaf Tønnesland Hodne Sidsel Hanum f. 1993 i Halmstad f. 1990 i Evje og Hornnes f. 1955 på Hamar [email protected] [email protected] [email protected]

Lissette Escobar Philipp Spillmann Sigurd Bronger f. 1982 i Lima f. 1977 i Zürich f. 1957 i Oslo [email protected] [email protected] [email protected]

Marianne Broch* Pia Antonsen Rognes Sofia Karyofilis f. 1957 i Oslo f. 1986 i Trondheim f. 1978 i Oslo [email protected] [email protected] [email protected] 144

Kolofon Colophon Kolofona

Årsutstillingen 2020 er produsert av Norske Kunsthåndverkere (NK) og Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) The Annual Craft Exhibition 2020 is produced by the Norwegian Association for Arts and Crafts (NK) and Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) Jahkečájáhus 2020 leat Norske Kunsthåndverkere (NK) ja Nordnorsk Kunstmuseum buvttadan.

Katalogen utgis av Norske Kunsthåndverkere The catalogue is published by the Norwegian Association for Arts and Crafts Kataloga almmuha Norske Kunsthåndverkere.

Norske Kunsthåndverkere Rådhusgata 20, 0151 Oslo +47 22 91 02 60 [email protected] www.norskekunsthandverkere.no årsutstillingen.no

Prosjektledelse Project management Prošeaktajođiheapmi Marit Lønning Reiten (NK), Lise Dahl (NNKM)

Formidling Programmes Gaskkusteapmi Rebekka Brox Liabø, Sophie Coupe (NNKM)

Kommunikasjon Communication Gulahallan Kjetil Rydland (NNKM) Kristin Klette / Mari Henanger (NK)

Utstillingsdesign og montering Exhibition design and mounting Čájáhushábmen ja monteren Kjeld Nash, Veronika Pecher-Dzur (AT Plan & Arkitektur AS), Marc & Stella AS

Katalogredaksjon Catalogue editor Katalogadoaimmahus Marit Lønning Reiten

Oversettelser til nord-samisk Northern Sami translations Jorgalus davvisámegillii Noremi språktjenester

Oversettelser til engelsk English translations Jorgaleapmi eaŋgalasgillii Francesca Nichols, Sigbjørn Skåden, Hilde Methi / Neal Cahoon

Korrektur Proofreading Korrektur Frøydis Osa, Heather Malone, Marit Lønning Reiten

Foto Photo Govva Hvis ikke annet er oppgitt på bildeoppslaget: Ingun Alette Mæhlum, kopirett Nordnorsk Kunstmuseum. Portrettfoto i kunstnerlisten er gjengitt med tillatelse fra kunstnerne, kopirett kunstnerne selv. Unless otherwise stated in the catalogue pages: Ingun Alette Mæhlum, copyright Nordnorsk Kunstmuseum. Portrait photos of the artists are reproduced with permission, copyright the artists themselves. Jus ii leat eará diehtu gova birra: Ingun Alette Mæhlum, máŋgenvuoigatvuohta Nordnorsk Kunstmuseumas. Muohtogovat dáiddárlisttus leat almmuhuvvon dáiddáriid lobiin, máŋgenvuoigatvuohta dáiddáriin.

Grafisk design katalog Graphic Design catalogue Gráfalaš hábmen kataloga Trond Tjelta

Trykk Print Deaddileapmi Yello Digital AS

ISBN 978-82-93400-08-0

Ved spørsmal om salg, kontakt Galleri Format Oslo: [email protected] / +47 22 41 45 40

For questions about sales, contact Galleri Format Oslo: [email protected] / +47 22 41 45 40

Jus leat gažaldagat gavppašeami ektui de valddat oktavuođa Galleri Format Osloin: [email protected] / +47 22 41 45 40