Hele Troms Og Finnmark Hele Tromsø

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hele Troms Og Finnmark Hele Tromsø Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Marlene Bråthen Mats Hegg Jacobsen Olaug Hanssen Salangen Karasjok Sørreisa 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Edmund Leiksett Rita H. Roaldsen Magnus Eliassen Tana Bardu Sør-Varanger 7. Kine Svendsen 16. Hans-Ole Nordahl 25. Tore Melby Hele Hele 8. Glenn Maan 17. May Britt Pedersen 26. Kjell Borch 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 9. Wenche Skallerud 18. Frode Pettersen 27. Ole Marius Johnsen Tromsø Nordkapp Skjervøy 10. Bernt Bråthen 19. Mona Wilhelmsen 28. Sigurd Larsen 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Tromsø 11. Klaus Hansen 20. Fredrik Hanssen 29. Per-Kyrre Larsen Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger 12. Ida Johnsen 21. Dag Nordvang 30. Peter Ørebech 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 13. Kathrine Strandli 22. Morten Furunes 31. Sandra Borch Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/tromso 14. John Ottosen 23. Asgeir Slåttnes 15. Judith Maan 24. Kåre Skallerud VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Tromsø senterpartiet.no/tromso for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms anlegg og andre stukturer tilpas- Senterpartiet vil ha tjenester Det skal være trygt å bli Næringsutvikling – det er i • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og set aktivitet og friluftsliv Mulighetenes landsdel Helse og beredskap nær folk og ta hele Tromsø i gammel i Tromsø nord verdiene skapes Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. • Ivareta viktig matjord for å fort- bruk • Vi vil: • At det innenfor RDA-ordningen • Arbeide for å få opphevet sam- • Etablere en ny redningshelikop- lærlingetilskuddet og beholde • Styrke folk til folk samarbeid mel- sette og produsere mat i Tromsø • Barn og unge skal ha gode opp- • Bygge ut tilstrekkelig med om- opprettes et næringsfond på 10 menslåingen av Troms og Finn- terbase på Bardufoss. nedskrivingsordning for studielån. lom landene i nord. • Etablere et eget jordbruksfond vekstforhold gjennom skole, bar- sorgsboliger, sykehjemsplasser og millioner kroner som er rettet mark etter stortingsvalget i 2021. • Opprette føde og akuttilbud i • Utvikle ordninger for kollektiv- og • Legge til rette for at lokalt produ- nehager, SFO og fritidstilbud. dagtilbud. mot småskala- bedrifter og sted- • Videreutvikle et godt, likeverdig Alta. kulturkort til unge. sert mat omsettes lokalt. Samferdsel og infrastruktur • Føre en trygg og god helse og bunden næring og offentlig desentralisert tjenes- • Lovfeste responstid for ambulan- • At borteboere skal sikres et godt • Legge til rette for boligbygging i Senterpartiet vil: Vi vil: omsorg politikk i kommunen. • Være en aktiv pådriver for at tetilbud, uavhengig av hvor den se og politi i hele regionen og sikkert tilbud ved hjelp av elev- distriktene • Jobbe for en helhetlig og funk- • Ha full barnehagedekning i bar- • Økt bemanning i hjemmebasert Tromsø kommune stiller areal til enkelte bor. • Etablere legehelikopter i Finn- hybler eller vertsfamilier sjonell infrastruktur, slik at lokal- nas eget nærmiljø omsorgstjenesten. disposisjon for bygging av idretts- mark. samfunn og næringsliv gis gode • Distriktskolene må sikres et like- • At omsorgslønn skal være til- Regional utvikling og sjømat Språk og kultur utviklingsmuligheter. gjengelig for de som tar særlig verdig tilbud Senterpartiet vil: Arktisk landbasert Senterpartiet vil: • Jobbe for å få på plass et nasjo- tyngende omsorgsoppgaver i • Videreføre Selnes modellen med • Bidra til videre utvikling av et livs- matproduksjon • Bidra til å videreutvikle vår flerkul- nalt etterslepsprogram for fylkes- skolemat til grunnskolene i hele hjemmet. kraftig næringsliv i nord. Senterpartiet vil: turelle og flerspråklige samfunn i vegene. Tromsø kommune. • Minst to aktivitører i hel stilling • Støtte opp om verdiskaping og • Styrke landbruket, reindriften og • Søskenmoderasjon på tvers av SFO per sykehjem. aktivitet langs kysten gjennom utmarksnæringen, som bidrar og barnehager. Helårsåpen SFO og • Legekontorene i distriktene skal videreutvikling av en bærekraftig til bosetning og arbeidsplasser i utvidet åpningstid i barnehagene ivaretas. fiskerinæring og havbruksnæring. distriktene, økt selvforsyning og • Jobbe for at prosjektet om • Sikre eldre som bor på gamle- ren matproduksjon. idrettsbyen Tromsø blir en realitet hjem enerom Forsvar i nord • Bevare vårt kulturlandskap, og • Sørge for at bevilgningene til kul- • Få kjøkken inn på sykehjem igjen Senterpartiet vil: jobbe for at arktisk matproduk- turskolen prioriteres slik at tilbu- • Sikre et sterkt Forsvar. Opprett- sjon blir en del av nordområde- dene blir tilpasset for alle uansett holde baser i nord jf våre priorite- satsingen. hjelpebehov og familieøkonomi ringer i Langtidsplanen for Forsva- • Øke støtten til frivillige organisa- ret 2017-2021. sjoner Kompetanse og opplæring • Øke bevilgningene til Forsvaret til Senterpartiet vil: minimum 2 % av BNP innen 2024. • Arbeide for desentraliserte skole- og utdanningstilbud. .
Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • A Post-Caledonian Dolerite Dyke from Magerøy, North Norway: Age and Geochemistry
    A post-Caledonian dolerite dyke from Magerøy, North Norway: age and geochemistry DAVID ROBERTS, JOHN G. MITCHELL & TORGEIR B. ANDERSEN Roberts. D., Mitchell, J. G. & Andersen, T. B.: A post-Caledonian dolerite dyke from Magerøy, North Norway: age and geochemistry. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 28�294. Oslo 1991 . ISSN 0029-196X. A post-Caledonian, NW-SE trending, dolerite dyke on Magerøy has a geochemicalsignature comparable to that of continental tholeiites. Clinopyroxenes from three samples of the dolerite gave K-Ar ages of ca. 312, ca. 302 and ca. 266 Ma, suggesting a Perrno-Carboniferous age. In view of low K20 contents of the pyroxenes and the possible presence of excess argon, it is argued that the most reliable estimate of the emplacement age of the dyke is provided by the unweighted mean value, namely 293 ± 22 Ma. This Late Carboniferous age coincides with the later stages of a major phase of rifting and crustal extension in adjacent offshore areas. The dyke is emplaced along a NW-SE trending fault. Parallel or subparallel faults on Magerøy and in other parts of northem Finnmark may thus carry a component of Carboniferous crustal extension in their polyphase movement histories. David Roberts, Geological Survey of Norway, Post Box 3006-Lade, N-7(}()2 Trondheim, Norway; John G. Mitchell, Department of Physics, The University, Newcastle upon Tyne NE1 7RU, England; Torgeir B. Andersen, Institutt for geologi, Post Box 1047, University of Oslo, N-41316 Oslo 3, Norway. In the Caledonides of northernmost Norway, maficdy kes tolites indicate an Early Silurian (Llandovery) age (Hen­ are common in many parts of the metamorphic allochthon ningsmoen 1961; Føyn 1967; Bassett 1985) for part of the and are invariably deformed and metamorphosed, locally succession.
    [Show full text]
  • Form B. Web Information
    Form B. Web Information Certifier Guldbrand Skjönberg and co-certifier Barbara Minuzzo Presentation of the Safe Community Programmes Troms is one of 19 administrative regions in Norway, and includes 24 municipalities. Troms County Government is an elected body governing the county, dependent on the direct or indirect support of the County Parliament. The County Government is responsible for the council administration, and each executive councilor is a portfolio holder and has responsibility for one or more of the departments. Troms County Government aims to create a better region to live in, and contributes towards the development of the High North into an attractive region and to develop Troms as a leading environmental county. Norwegian County Councils are today part of a three level governance system: 1. Central Government 2. Administrative regions,(County Councils 19 ) 3. Municipalities (431 ) County Councils are governed by the elected regional politicians and play a central coordinating role in regional politics. In developing Troms as a strong and healthy region, some of the council's tasks include: -Management of secondary education, continuing education and trainee programmes -Management of county roads (Troms: 3000 km) -Public and school transport -Support of business, social and economic development -Administration of regional project funds -Cultural heritage, county libraries, sports, nature & leisure activities, general public health -Dental Health Service The implementation of the safe community work in Troms is based on a regional model. It is the intersectoral action-plan Safe County 2012-2015 injury prevention and safety promotion work, but also other plans such as the Regional Transport Plan ( including traffic safety) which form the basis for the work.This requires among other cooperation with the municipalities, the university in Tromsø, the hospitals in the region, Norwegian public roads administration and companies with special competence on safety promotion like Norsafety in Harstad.
    [Show full text]
  • "Tromsø" and "Målselv", Troms I
    Description of the geological maps "Tromsø" and "Målselv", Troms I. The Precambrian window of Mauken-Andsfjell. By Kåre Landmark. Contents Page Abstract 172 Preface 1 74 Intro6uction 17) 'lne arnpnioolite Zioup 17) 'lne ckemical coinpoBition ok tne ainpkiboiite 181 The quartz dioritic rock within the amphibolite ...... 182 The granodiorite 183 The relationship between the amphibolite and the granodiorite 188 The genesis of the granodiorite 193 The rei2tic>nBliipB at the jnnction benveen the kasernene and the overlying metasediments 194 The contact between the granodiorite and the overlying metasediments 194 The contact between the amphibolite and the overlying met2Beciiments — an 6tneir lelaiion3nipB to tne green schists 197 Discussion and conclusions 202 References 206 Abstract This paper is the first part of a description of the bedrock on the two 1 : 100,000 map sheets, "Målselv" and "Tromsø". The geological map, "Målselv"s accompanieg the paper. 'lkiZ part 6ealß with the "wili^o^v" of Precambrian rocks exposed beneath the Caledonian nappes in Målselv, just N of latitude 69° N. The basement coQBiBtB of mountainous areas that rise far above the surrounding Precambrian peneplane. These Precambrian rocks are corlipoße6 of nvo main uriitß, the Mauken ampkibolire and the Andsfjellet Zralio^iorice. The ainpkitiolire is tkouZkr to be a ineca-ka^ic. Chemical 2nal^Beß in^icace a "normal", relatively acid, basaltic composition. The analyses are compared to analyßeß of rnet2-baßalrß from orker parts of the North Scandinavian Precam Fig. 1. Location of the area described (arrow). drian. The Zrano6iolice is believed to be a product of a Precambrian graniti 52tion. Chemical anai^es of the Zrano^iorite are given.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Geology of the Inner Shelf West of North Cape, Norway
    Geology of the inner shelf west of North Cape, Norway TORE O. VORREN, YNGVE KRISTOFFERSEN & KARIN ANDREASSEN Vorren, T. 0., Kristoffersen, Y. & Andreassen, K.: Geology of the inner shelf west of North Cape, Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 99-105. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. An escarpment parallel to the coast off West Finnmark marks the boundary between the Scandina­ vian landmass of crystalline rocks and the overlying sedimentary succession offshore. Seaward-dip­ ping sedimentary rocks subcrop at an erosional unconformity which in turn is overlain by horizontally stratified sediment layers. The seaward dip of the sedimentary rocks is probably due to Cenozoic up­ lift of the landmass. The uplift was predominantly flexural but there is indication of concomitant ex­ tensional faulting. The erosional unconformity is probably a polycyclic and polygenetic erosional sur­ face initiated at the mid-Oligocene lowstand of the sea leve!. Three deltas up to 30 km wide, of sup­ posed glaciomarine origin, are located at the escarpment. The deltas must have been deposited by continental ice-sheet before the last Late Weichselian readvance onto the shelf. T. O. Vorren & K. Andreassen, University of Tromsø, Institute of Biology and Geology, P. O. Box 3085, Guleng, N-9001 Tromsø, Norway. Y. Kristoffersen, University of Bergen, Seismological Observatory, A/legt. 41, N-5()()(} Bergen, Nor­ way. The aim of the study is to elucidate: (l) the na­ ing variously dipping stratified sedimentary rock ture of the boundary between the crystalline below from an overlying horizontal unit with a basement and the overlying sedimentary rocks, more complex and discontinuous seismic reflec­ and its importance for the Cenozoic uplift of the tion character (Dekko 1975, Bugge & Rokoen­ landmass; (2) the origin and age of the upper re­ gen 1976, Lien 1976, Bugge et al.
    [Show full text]
  • Russian Fishing Activities Off the Coast of Finnmark*A Legal History1 Kirsti Strøm Bull*, Professor, Faculty of Law, University of Oslo, Oslo, Norway
    Arctic Review on Law and Politics Vol. 6, No. 1, 2015, pp. 3Á10 Russian Fishing Activities off the Coast of Finnmark*A Legal History1 Kirsti Strøm Bull*, Professor, Faculty of Law, University of Oslo, Oslo, Norway Abstract The rich fishery resources off the coast of Finnmark have historically attracted fishermen from other parts of Norway and from neighbouring countries. This article discusses the legal history of Russian fishing activities off the coast of Finnmark and covers the historical period from the 1700s until the termination of this fishery in the early 1900s. The article shows that Russian fishermen, like the Sa´mi from Finland*and unlike fishermen from other nations, were authorized to establish shacks and landing places. Both the agreements and legal disputes surrounding the fishery, which lasted until World War I, are discussed in the article. Keywords: fishery; Russia; legal history; rights to marine resources; Finnmark; The Lapp Codicil Received: August 2014; Accepted: September 2014; Published: March 2015 1. Introduction protecting fishery resources for the benefit of Finnmark’s own population* From far back in time, the rich fisheries off the coast of Finnmark have attracted fishermen from beyond the county’s own borders. Some of these fishermen, known in Norwegian as nordfarere (‘‘northern seafarers’’), came from further south along the Norwegian coast, specifically from the counties of Nordland and Trøndelag. Others came from further east, from Finland and Russia. In more recent times, fishermen started to arrive from even further afield, notably from England. When the English trawlers ventured into Varangerfjord in 1911, they triggered a dispute between Norway and England concerning the delimitation of the Norwegian fisheries zone that continued until 1951, when the matter was decided by the International Court of Justice in The Hague.
    [Show full text]
  • The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP)
    The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) Your ref Our ref Date 18/2098-13 27 February 2019 The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) – Norway's contribution to the report focusing on recognition, reparation and reconciliation With reference to the letter of 20th November 2018 from the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights where we were invited to contribute to the report of the Expert Mechanism on recognition, reparation and reconciliation initiatives in the last 10 years. Development of the Norwegian Sami policy For centuries, the goal of Norwegian Sami policy was to assimilate the Sami into the Norwegian population. For instance Sami language was banned in schools. In 1997 the King, on behalf of the Norwegian Government, gave an official apology to the Sami people for the unjust treatment and assimilation policies. The Sami policy in Norway today is based on the recognition that the state of Norway was established on the territory of two peoples – the Norwegians and the Sami – and that both these peoples have the same right to develop their culture and language. Legislation and programmes have been established to strengthen Sami languages, culture, industries and society. As examples we will highlight the establishment of the Sámediggi (the Sami parliament in Norway) in 1989, the Procedures for Consultations between the State Authorities and Sámediggi of 11 May 2005 and the Sami Act. More information about these policies can be found in Norway's reports on the implementation of the ILO Convention No. 169 and relevant UN Conventions.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Strategisk Kommunesamarbeid I Midt-Finnmark
    NIVI Rapport 2020:1 Strategisk kommunesamarbeid i Midt-Finnmark Notat 2020- Utarbeidet på oppdrag av kommunene Gamvik, Lebesby, Nordkapp og Porsanger Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra kommunene har NIVI Analyse utarbeidet et grunnlagsdokument om en mulig overgang til strategisk interkommunalt samarbeid i Midt-Finnmark. Dokumentet inneholder en gjennomgang av bakgrunnen for et felles utviklingsprosjekt og aktuelle utfordringer for kommunene. I dokumentet er det pekt på alternative strategier og løsninger for små distriktskommuner med lange reiseavstander. Det er gjennomført en nærmere analyse av dagens samarbeid i Midt-Finnmark og videre pekt på aktuelle problemstillinger som kan bli viktige dersom interkommunalt samarbeid skal videreutvikles mellom kommunene. Dokumentet inneholder også en første tilnærming til mål og prinsipper, inkludert mulige momenter i en felles intensjonserklæring for videre behandling i kommunene. I arbeidet med rapporten er det gjennomført bakgrunnssamtaler med ordførerne. NIVI har i en tidligere fase deltatt på et oppstartsmøte med ledere og ansatte fra de fire kommunene. Alle problematiseringer og tolkninger i rapporten står for NIVIs regning. Oslo, 14. april 2020 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL ......................................................................... 3 1.1 Mål og rammer for felles utviklingsprosjekt ....................................... 3 1.2 Utfordringer for kommunene ............................................................... 3 1.3 Fylkesmannens
    [Show full text]
  • Regions and Counties in Norway
    Regions and counties in Norway REGIONS AND COUNTIES IN NORWAY Northern Norway Northern Norway is located in the north and is also the most eastern region. This region comprises the two counties Troms og Finnmark and Nordland. If you visit Northern Norway in December or January, you can experience the polar night. The polar night is when the sun is under the horizon the whole day. In Northern Norway, you can see the northern lights in winter. Norway is divided into five regions. Northern Norway is located in the north of Northern lights. Photo: Pxhere.com the country. Trøndelag is located in the middle of the country. Western Norway is During summer, you can see the midnight in the west, and Eastern Norway is in the sun in Northern Norway. The midnight sun east. The region located in the south is is when the sun does not set, and a part of called Southern Norway. the sun is visible above the horizon all night. Every part of the country is divided into counties. There are 11 counties in Norway. Troms and Finnmark Troms og Finnmark is located furthest north and east and borders Russia, Finland 1 The National Centre of Multicultural Education, Native languages, morsmal.no Regions and counties in Norway and Sweden. Tromsø is the largest city in Troms og Finnmark. Norway's northernmost point, Knivskjellodden, is located in Troms og Finnmark. The North Cape (Nordkapp) is better known and is located almost as far north as Knivskjellodden. The North Cape is a famous tourist destination in Norway. Skrei cod hanging to dry on a rack.
    [Show full text]
  • Caledonian Nappe Sequence of Finnmark, Northern Norway, and the Timing of Orogenic Deformation and Metamorphism
    Caledonian Nappe Sequence of Finnmark, Northern Norway, and the Timing of Orogenic Deformation and Metamorphism B. A. STURT Geologisk Institutt, adv. A, Joachim Frielesgt. 1, Bergen, Norway I. R. PRINGLE Department of Geophysics, Madingley Road, Cambridge, England D. ROBERTS Norges Geologiske Undersakelse, Postboks 3006, Trondheim, Norway ABSTRACT and have a varying metamorphic state, reaching at least into garnet grade (Holtedahl and others, 1960). The exact relation between On the basis of regional, structural, and metamorphic studies these rocks on Mageray and the older Caledonian metamorphic combined with age determinations, it is demonstrated that the in- complex of the Kalak Nappe are, however, not yet established. ternal metamorphic fabrics of the main nappe sequence of Finn- Correlations made by a number of authors equate, with the mark, northern Norway, developed during an Early Ordovician obvious exception of the younger sedimentary rocks of Magertfy, phase of the Caledonian orogeny (Grampian?); the cleavage de- the rocks of the Finnmark nappe pile with the upper Pre- velopment in the autochthon also belongs to this phase. The final cambrian-Tremadoc sequence of the foreland autochthon. This mise-en-place of the thrust-nappe sequence, however, appears to correlation indicates that- the entire Caledonian sequence of the belong to a later phase of Caledonian orogenic development, prob- nappe pile (without Mageroy) and immediately underlying au- ably toward the end of the Silurian Period, as does the deformation tochthon is upper Precambrian, passing conformably up at least and metamorphism of the Silurian sequence of Mageray. The into the lower part of the Tremadoc. The nappe units beneath the geochronological results also give information regarding the posi- Kalak Nappe, although of lower metamorphic grade, have a simi- tioning of the lower boundaries to the Cambrian and Ordovician lar structural sequence.
    [Show full text]