DOCSLIB.ORG

Kvenske Stedsnavn Som En Viktig Del Av Immateriell Kultur

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvenske Stedsnavn Som En Viktig Del Av Immateriell Kultur Kvenske stedsnavn som en viktig del av immateriell kultur Irene Andreassen Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus • Eit hovedsynspunkt i utvalet er at dei nedervde stadnamna er ein viktig del av kulturarven som har krav på vern, på line med andre kulturminne, t.d. fornminne og faste kulturminne som gravhaugar, gamle buplassar, bygningar og anlegg av ulike slag. NOU 1983: 6 Stadnamn Lov om stadnamn, § 1 • Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og teneleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. • Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar. Ulike grunner for navngiving 1. Naturformasjon som minner om noe annet: Sonninhinkalo (sonni : sonnin (gen.) ‘okse’; hinkalo ‘bås’), jf. Oksebåsen «Hyvä haminapaikka, juuri niin ku hinkalo» (God havneplass, akkurat som en bås.) 2. Navn pga. spesielle hendelser: Murhala (murha ‘mord’) (hus i Kiberg der det foregikk et mord) 3. Humoristiske navn, «tullenavn»: Tilleri (slåttenavn i Skallelv-marka) Lydlig lånte navn i flerspråklige områder • Luftjok < Luovttejohka • Karasjok < Kárašjohka • Ahvensaari > Åvensår (ahven ‘abbor’, saari ‘øy, holme’)(Åbo skjærgård) • Jiepmaluovta > Hjemmeluft (Alta), jf. Jemmeluft • Ansavaara > Ansvar (ansa ‘snare, felle’, vaara (‘fjell’) (Norrbotten) Innarbeidde norske namn som Kautokeino og Karasjok kan ikkje veljast bort, heller ikkje norske omsetjingsnamn eller namn med eitt norsk og eitt samisk/kvensk ledd. Merknader til § 9 Bruk av stadnamn MEN: Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. Det norske namnet treng ikkje vere med dersom det er ei fornorska form av det samiske eller kvenske namnet, skil seg lite frå det og ikkje er i vanleg bruk i den norske forma. (Døme: norsk Skaidi av samisk Skáidi.) Forskriften § 7 Bruk av fleirspråklege namn Jf. også Kaiskuru (Alta) Kommuner med mange kvenske stedsnavn Troms: Storfjord, Lyngen, Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen Finnmark: Alta, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø, Sør-Varanger Nesseby Kjente kvenske stedsnavn Kirkkoniemi (Kirkenes) Pykeä (Bugøynes) Vesisaari (Vadsø) Pyssyjoki (Børselv) Tromssa (Tromsø) Peruna (Bergen) De eldste dokumenterte navna 1553: Nauone fierd, 1586: Nauono fiord (Fra svenske skattelister. Kilde: Bjørklund 1985, 37) I dag: Naavuono (kvensk), Návuotna (samisk), Kvænangen 1595: Lemmijocki I dag: Lemmijoki (kvensk), Leavdnja (samisk), Lakselv • Bilde av pors kommune Navnedåp på 2000-tallet 1 Loppatinden ~ Lappeanlaki ~ Láhpičohkka Nye E6 til Alta, navneforslag: Talmulahentunneli (Talviktunnelen) Kaavuononsilta (Kåfjordbrua) Suislahentunneli (Kvenviktunnelen) Navnedåp på 2000-tallet 2 Sør-Varanger: Triffanantunneli (Trifontunnelen) Paatsivuononsilta (Bøkfjordbrua) Tana: Kuja (nytt vegnavn) Kåfjord, Troms: Kaivuonon tervheyssentteri (Kåfjord helsesenter) Alle er forslag fra Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus Minoritetsnavn på kart – en historikk 1. [s]amtlige fremmede Stedsnavne paa det nye Kart bliver ombyttede med de navne, som de allerede har i de norskes Mund, eller om saadant for enkelte Fjeldtoppes og Elves vedkommende endnu savnes, at de ialfald oversettes, og det tilsvarende norske Navn bliver det oprindelige medens det fremmede settes i Parenthes. (Brev fra Forsvarsdepartementet til NGO, 1886.) Minoritetsnavn på kart – en historikk 2. Finske (kvænske) navn medtas ikke på kartet når topografen har sikkerhet for at navneformen er ren finsk (kvænsk). I tvilstilfelle påføres navnet efter samme regler som for lappiske navn bestemt. Finske (kvænske) navn som utelates efter ovenstående regel, føres på kalk og leveres sammen med kartet. (Instruks for målebordsmåling av 1937.) Navnearkiv, navnesamlinger og navnelitteratur 1. 1921: Norsk stadnamnarkiv Institutet för de inhemska språken / Kotimaisten kielten keskus: 12.400 navnesedler som gjelder kvenske stedsnavn samla inn i Sør-Varanger, Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby, Alta, Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Storfjord, Lyngen (ca. 1960-90). Eksempel på andre kilder: * Protokoller fra Landmåleren i Finnmarken (1776-1804) * Matrikul over Jordeiendommene i Alten fogderi (1878) * Jordmatrikkel over Finnmark (1983) Navnearkiv, navnesamlinger og navnelitteratur 2. Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938) Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Troms fylke (1935) Magnus Olsen og Just Qvigstad (1924): Norske Gaardsnavne Samuli Paulaharju (1928): Ruijan suomalaisia (Finnmarkens folk. 1973.) Pykeija – Pykeä (Bugøynes) Jyykeä – Yykeä (Lyngen) Vuoreija – Vuorea (Vardø) Skrivemåtene i kursiv tar hensyn til lokale uttalemåter. Navnearkiv, navnesamlinger og navnelitteratur 3. • Johan Jernsletten og Per K. Bertelsen: Stedsnavn i Øst-Finnmark (1977) • Kjell Arthur Paulsen: Stedsnavn i Sør-Varanger. Språk og navneformer i et grenseland (1987) • Bente Imerslund: Finske stedsnavn i Nordreisa (1993) • 1984-87: Stadnamn i trespråklege område i Nord-Troms. Djupinnsamling fra kommunene Storfjord, Lyngen og Kvænangen • Sentralt stedsnavnregister (SSR), Norgeskart.no Normering av kvenske stedsnavn • Tar utgangspunkt i «den nedervde lokale uttalen» (§ 4 i lov om stadnamn) • Jf. bøyningsformer av lahti ‘vik’: lahen og lahđen i kvensk, lahden i finsk. • Kvensk og finsk ortografi lik. Kvensk har to egne bokstaver đ og š, jf. Härkäpahđankoppa (Porsanger) og Šorovaara (Kvænangen) • Bruk av bindestrek som i finsk: Pato-outa • Regionale samleformer: kolpano, kolpeno, kuolpano, kuolppuna ‘slette, mo’ .
Load more

Recommended publications
  • Nordreisa Kommune Ráissa Suohkan Raisin Komuuni
    Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2020/631-12 8647/2020 L12 24.09.2020 Fastsetting av planprogram - detaljregulering E6 Kvænangsfjellet Vedlagt følger vedtak etter behandling i Driftsutvalget Klageadgang Vedtaket kan påklages til [Klikk her og skriv klageinstans] . Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med vennlig hilsen Birger Storaas Arealplanlegger [email protected] Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Likelydende brev sendt til: FYLKESMANNEN I TROMS OG Statens hus Damsveien 1 VADSØ FINNMARK KVÆNANGEN KOMMUNE Gárgu 8 BURFJORD NYE VEIER AS Tangen 76 KRISTIANSAND S Nordreisa kommune har tatt i bruk eDialog . Med den kan du trygt sende oss brev og dokumenter elektronisk selv om de er unntatt offentlighet. Vi oppfordrer alle til å ta i bruk ordningen med digital post – for hvert brev du leser digitalt fra oss er du med å bidra til besparelse på ca. 12 kroner. Fordelene er mange – les mer om digital post på vår hjemmeside . Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 80 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www.
    [Show full text]
  • Spatial Population Dynamics of Small Mammals: Some Methodological and Practical Issues N
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Revistes Catalanes amb Accés Obert Animal Biodiversity and Conservation 27.1 (2004) 427 Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues N. G. Yoccoz & R. A. Ims Yoccoz, N. G. & Ims, R. A., 2004. Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues. Animal Biodiversity and Conservation, 27.1: 427–435. Abstract Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues.— Small mammals have been widely used to further our understanding of spatial and temporal population dynamical patterns, because their dynamics exhibit large variations, both in time (multi–annual cycles vs. seasonal variation only) and space (regional synchrony, travelling waves). Small mammals have therefore been the focus of a large number of empirical and statistical (analysis of time–series) studies, mostly based on trapping indices. These studies did not take into account sampling variability associated with the use of counts or estimates of population size. In this paper, we use our field study focusing on population dynamics and demography of small mammals in North Norway at three spatial scales (0.1, 10 and 100 km) to illustrate some methodological and practical issues. We first investigate the empirical patterns of spatial population dynamics, focusing on correlation among time–series of population abundance at increasing spatial scales. We then assess using simulated data the bias of estimates of spatial correlation induced by using either population indices such as the number of individuals captured (i.e., raw counts) or estimates of population size derived from statistical modeling of capture–recapture data.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Den Norske Kirke
    Innkalling til møte i menighetsrådet Til menighetsrådets medlemmer som innkalling. Til varamedlemmer som orientering. Tid: Tirsdag 17. mars kl 08.30 Sted: Undervisningssalen, Kirkebakken Saksliste: Fellesrådssaker Sak 1/20: Godkjenning av protokoll av 10. desember 2019 Sak 2/20: Referatsaker - Innkomne brev - Muntlige orienteringer Sak 3/20: Plan for bruk av kateketressurs i Nordreisa og Nord-Troms Menighetsrådssaker Sak 4/20: Justering av gudstjenesteordning Sak 5/20: Bruk av flere språk i gudstjenesten Sak 6/20: Trosopplæringsarbeidet Vel møtt! Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.03.2020 1/20 Nordreisa Menighetsråd Møtebok Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Gerd H. Ege Overskrift på saken: Godkjenning av protokoll av 10. desember 2019 Vedlegg: Utkast til protokoll Innstilling til vedtak: Protokollen godkjennes Protokoll 10. desember 2019 Fra møte i: Nordreisa menighetsråd Møtedato: 10.12.19 Møtested: Kirkebakken, undervisningssalen Av faste representanter møtte: Olaf Hunsdal, Eli-May Grønlund, Anne Grethe Eng, Marit Bråstad Johannessen, Randi Viken Nilsen, Ida-Cecilie Aronsen, Jens Jovik og kommunal representant Hilde Nyvoll. Av vararepresentanter møtte: Følgende hadde forfall: Fra administrasjonen møtte: Kirkeverge Gerd H. Ege, fung. prost Gaute Norbye og menighetspedagog Hilde Skår Bjørklund Innkallingen: ingen merknader – innkallingen godkjent I samsvar med utsendt saksliste forelå følgende saker til behandling: Fra sak 35/19 til 40/19 Tilleggssaker: Åpning med salmesang og fadervår Protokollunderskrivere: --------------------------------------- ---------------------------------------- Randi Viken Nilsen Ida-Cecilie Aronsen --------------------------------------- ------------------------------------- Møteleder Sekretær Fortløpende vedtak fra møte i Nordreisa menighetsråd 10.12.19 Møtet ble avholdt på Kirkebakken Sak 35/19: Godkjenning av protokoll av 8. oktober 2019 Vedtak – enstemmig: - Protokollen godkjennes. Sak 36/19 Referatsaker - Prost Gaute Norbye orienterte om prestesituasjonen.
    [Show full text]
  • Nordreisa Kommune
    Nordreisa kommune Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref:Løpenr:ArkivkodeDato 2012/2855-124734/201223325.06.2012 Høringsuttalelse til Finansdepartementet om forslag til fritak for eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer i statlig eie, og nasjonalparker og naturreservat uansatt eierskap Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 28.mars 2012 hvor departementet foreslår fritak for eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer i stalig eie, samt nasjonalparker og naturreservat uansett eierskap. Nordreisa kommune er med sine 3434 km2 i areal den største kommunen i Troms, og Reisa Nasjonalpark er med sine 803 km2 en av Norges største nasjonalparker. I kommunens sørvestlige del ligger Raisduottarhaldi landskapsvernområde med et areal på 80 km2. I tillegg har vi tre naturreservat; Javreoaivit, Reisautløpet og Spåkenesøra. Statsskog eier 2/3 deler av vår kommune, og store deler området er nasjonapark eller lavproduktive eiendom. Vår kommune vil dermed bli sterkt berørt dersom forslaget til obligatorisk fritak blir gjennomført. Vi har for tiden ikke skattlagt naturreservat, nasjonalparker og lavproduktive eiendommer i statlig eie, men innføring av eiendomsskatt på disse områdene er under planlegging. Arbeidet var startet og en eventuell skattlegging kunne vært gjennomført fra og med 2013. Dette er imidlertid nå satt på vent i påvente av departementet sin endelige avgjørelse. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 00 Bankkonto: 4740 05 03954 Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: 77 77 07 01 9156 Storslett Organisasjonsnr: 943 350 833 E-post: [email protected] www.nordreisa.kommune.no Nordreisa kommune mener at et eventuelt fritak av eiendomsskatt på de nevnte områdene skal kunne vedtas av kommunestyret, og ikke være obligatorisk slik departementet foreslår.
    [Show full text]
  • Toppturer Ski Touring
    NYHET! ALLE TURENE 1 KLASSIFISERT MED KAST TOPPTURER 2 NEW! ROUTES AT ALL SKI TOURING DIFFICULTY LEVELS 3 UTVALGTE SKITURER I SKJERVØY, KVÆNANGEN OG NORDREISA 25 SELECTED SKI TOURS IN NORDREISA, KVÆNANGEN AND SKJERVØY Foto/photo: Veri Media Veri Foto/photo: SKIOPPLEVELSER I VERDENSKLASSE WORLD CLASS SKIING ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Foto/photo: Veri Media Veri Foto/photo: NATURALLY EXCITING LYNGENFJORD LYNGENFJORD LYNGENFJORD LYNGENFJORD FORORD Toppturer på ski er blitt en meget populær aktivitet. Over hele verden der skisport har fotfeste har interessen for såkalt «backcountry ski touring», eller toppturer som er det mest brukte norske ordet, økt de siste årene. Brosjyren er produsert av Fri Flyt og trykket på FSC sertifi- sert/resirkulert papir. Norge har også hatt stor økning i antall personer lingen som et bakteppe har vi nå gjennom prosjektet Grafisk utforming er gjort av som søker mot toppene med ski på beina. I nord «Bærekraftig utvikling av toppturdestinasjon Skjer- Mathilde Sjulstad. og kanskje i hele landet har Lyngsapene siden 1995 vøy, Kvænangen og Nordreisa» kartlagt regionens Prosjektet er eid av Visit vært det store lokomotivet i å trekke til seg topp- potensiale som toppturområde. Regionen innehar Lyngenfjord AS med Espen turturister. Da seilte den italiensk skiguiden Luca i utgangspunktet absolutt mange av de naturgitte Nordahl som prosjektleder. Kartene er laget av Mester- Casparini inn i området og viste oss den geniale kvaliteter som de allerede populære toppturområder kart med kartgrunnlag fra kombinasjonen for Kyst-Norge av å bo om bord i har med mye spennende fjellnatur og storslagen Statens Kartverk. KAST-klas- båt for å farte rundt til nye toppturmål hver dag.
    [Show full text]
  • Tectonostratigraphic Succession and Development of the Finnmarkian Nappe Sequence, North Norway K
    Tectonostratigraphic Succession and Development of the Finnmarkian Nappe Sequence, North Norway K. B. ZWAAN & D. ROBERTS Zwaan, K. B. & Roberts, D. 1978: Tectonostratigraphic succession and devel opment of the Finnmarkian nappe sequence, North Norway. Norges geol. Unders. 343, 53-71. Detailed investigations of the Finnmarkian nappe sequence within the 1:250 000 map-sheets 'Hammerfest', 'Nordreisa' and 'Honningsvåg' have revealed a complex construction of discrete nappes, sub-nappes and minor thrust slices. In the Kalak (Reisa) Nappe Complex the nappes are composed not only of the übiquitous Vendian to Cambrian lithostratigraphy but also of proven (dated) or suspected, older, Precambrian, high-grade gneissic/amphibolitic units and slices of Raipas carbonates and volcanites. In places, thick sequences of gneisses and schists have been converted to blastomylonites and locally ultramylonites, mainly during the first two of four principal deformation episodes. On a regional scale, major Dj folds are present in northwesterly areas whereas further southeast a more homogeneous flattening deformation prevailed. D 2 fold structures, related to the regionally developed principal foliation, show a variable development in style and trend with fold axial rotations into a NW-SE trend related to high internal strains, noticeably towards the lower parts of the nappe units. These deformations were wholly Finnmarkian (late Cambrian - early Ordovician). Nappe translation, linked to D 2, diminished in magnitude towards the northeast. Later deformation episodes include imbrication structures on all scales which can be shown to relate to the thrusting of higher nappes containing Ordo-Silurian stratigraphies. These date to late Silurian time. The Silurian emplaced nappes continue southwards into the well-documented nappe complexes of Nordland and Trøndelag.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Høringsbrev.Pdf
    Nordreisa kommune Utvikling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2016/1372-49 1949/2018 L12 19.02.2018 Høring og offentlig ettersyn: Detaljregulering Storslett sentrum - plan id: 19422016_002 Med hjemmel i plan og bygningslovens §§ 12- 10 og 12- 12 jf. § 12-3 vedtok Miljø-, plan- og utviklingsutvalget (MPU) i sak 99/17 forslag til detaljregulering Storslett sentrum med plan ID 19422016_002, og legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Dette brevet sendes til offentlige høringsinstanser, planområdets grunneiere og naboer til planområdet. Planens formål Formålet med detaljreguleringen er å følge opp endringer av arealformål vedtatt i kommuneplanens arealdel for 2014-2026, forbedre trafikksikkerheten i området, omlegging av veikryss E6 og fylkesvei 865 ved Trekanten, tilrettelegge for torgområde og parkering samt tilrettelegging for midlertidig bruløsning med atkomst i forbindelse med ny Storslett bru. Etter 1. gangs oppstartsvarsel er det avtalt med Statens vegvesen at de forestår selv å utarbeide reguleringsplan som omfatter Storslett bru og tilstøtende områder for adkomster til midlertidig bru og riggområde. Dette planområdet framkommer som en tilnærmet øy i planen for Storslett sentrum.. Plandokumenter Plandokumentene og sak 99/17 for MPU kan lastes ned fra kommunens hjemmeside: http://www.nordreisa.kommune.no/planlegging/ De er også tilgjengelige på ServiCetorget på kommunehuset og biblioteket på Halti. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 00 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www.nordreisa.kommune.no Merknader til planforslaget sendes skriftlig til Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 Storslett eller på e-post til [email protected] , innen 6.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Jakten Pa Det Unike
    Prosjektgruppa Omdømmebygging i Nord-Troms Nordreisa: Beate Brostrøm BLIR DOKKER MED Kvænangen: Anne-Berit Bæhr PÅ SKATTEJAKT I Kåfjord: Inger M. Åsli Storfjord: Maria Figenschau NORD-TROMS? Lyngen: Svein Eriksen Skjervøy: Ingrid Lønhaug Prosjektleder: Silja Karlsen Vi er på skattejakt! Vet du om en skatt, noe spesielt, noe underlig, noe flott som har sitt opphav eller kommer fra din kommune i Nord-Troms? Er det noe spesielt med oss - historie, kultur, personligheter, språk eller annet - vi ikke må glemme? Er det noen perler som lett faller mellom stoler eller blir glemt i skyggen av store? For å bygge et positivt omdømme av Nord-Troms må vi finne fram til det unike som vi kan beskrive og som vi kan fortelle om. De bildene som skapes av Nord-Troms skal være basert på det genuine og ekte, og samtidig si noe om fremtidens visjoner om hva regionen kan bli til. Da trenger vi å få vite om flere skatter fra Nord-Troms! Kanskje blir akkurat ditt bidrag det Storfjord kommune ønsker å bruke som markedsførings- element i profileringen av Nord-Troms! Ta kontakt med prosjektmedarbeideren i Storfjord kommune enten per tlf. eller e-post . Ingen skatter er for små, vi vil gjerne vite om alle! Prosjekt KONTAKTINFO: Omdømmebygging i Nord-Troms . Storfjord kommune, prosjektmedarbeider: Maria Figenschau Prosjekteier: Nord-Troms regionråd DA. Hver tirsdag jobber Maria med prosjekt Omdømmebygging i Nord-Troms, du kan sende innspill til henne på: Finansiert av Kommunal og regionaldepartementet, Troms Tlf.nr: 772 12 965/ 400 28 867 eller e-post: fylkeskommune og Nord-Troms kommunene Kvænangen, [email protected] Nordreisa, Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Skjervøy.
    [Show full text]
  • Havner I Nord-Troms
    NOVEMBER 2019 30 KOMMUNALE KAIANLEGG MIDT I DEN NYE REGIONEN TROMS OG FINNMARK ✓ HAVNENE I NORD-TROMS LIGGER I DE SEKS KOMMUNENE KVÆNANGEN, NORDREISA, SKJERVØY, KÅFJORD, LYNGEN OG STORFJORD ✓ REGIONEN HAR OVER 80 KAIANLEGG SOM KAN BENYTTES TIL GODS- OG PASSASJERTRANSPORT ✓ I 2018 BLE DET HÅNDTERT 232.000 TONN OVER KAIENE I REGIONEN. INKLUDERES SJØMAT, BLE DET TOTALT HÅNDTERT 370.000 TONN ✓ OVER 30 AV KAIANLEGGENE ER KOMMUNALE ✓ MER ENN 1.400 KAIMETER ✓ DE KOMMUNALE KAIANLEGGENE HAR GOD KAPASITET ✓ ETT STØRRE KAIANLEGG I HVER KOMMUNE ER KORT BESKREVET I BROSJYREN ✓ FOR HVER KOMMUNE ER DET OPPGITT EN KONTAKTPERSON KVÆNANGEN KVÆNANGEN HAR 6 KOMMUNALE KAIANLEGG: Navn på kai Beliggenhet Type kai Lengde (m) Dybde (m) Burfjord industrikai Burfjord sentrum Industrikai/ lokalbåt 65 4,5 Dunvik kai Spildra (Dunvik) Lokalbåt, person/gods 30 - Valanhamn kai Valanhamn Lokalbåt, person/gods 25 - Reinfjord kai Reinfjord Lokalbåt, person/gods 20 - Seglvik kai Seglvik Lokalbåt, person/gods 20 - Skorpa kai Skorpa Lite bruk 13 - ETT AV KOMMUNENS VIKTIGSTE KAIANLEGG ER BURFJORD INDUSTRIKAI. TYPE: INDUSTRI OG FISKERI BELIGGENHET: BURFJORD VEITILKNYTNING: E6 BYGGEMATERIALE: BETONG LENGDE: 40 + 25 M DYBDE: 4,5 M KONTAKT KVÆNANGEN KOMMUNE: AVD.INGENIØR DAG ÅSMUND FARSTAD TELEFON: +47 417 60 114 E-POST: [email protected] NORDREISA NORDREISA HAR 4 KOMMUNALE KAIANLEGG: Navn på kai Beliggenhet Type kai Lengde (m) Dybde (m) Sørkjosen kai Sørkjosen Industrikai (fiskerihavn) 60 5,5 Oksfjord havn Oksfjord Fiskerihavn/ småbåthavn 17 5 Klubbenes nord Klubbenes
    [Show full text]