DOCSLIB.ORG

Tiltakssonen for Finnmark Og Nord-Troms - Utviklingstrekk Og Gjennomgang Av Virkemidlene

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tiltakssonen for Finnmark Og Nord-Troms - Utviklingstrekk Og Gjennomgang Av Virkemidlene I samarbeid med Rapport 2012:2 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A.Grünfeld (Menon), Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Tittel: Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Forfatter : Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A. Grünfeld, Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Norut Alta - Áltá rapport : 2012:2 ISBN : ISBN: 978-82-7571-214-9 Oppdragsgiver : Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder : Elisabeth Angell Oppsummering : Utviklingstrekkene innen folketall har vært litt bedre i Tiltakssonen enn i andre periferiregioner, sysselsettingen har økt kraftig, særlig fra siste høykonjunktur fra 2005. Det har skjedd omstruktureringer i næringslivet med framveksten av petroleumsrelatert virksomhet, samtidig med en kraftig nedbygging av fiskeriene og fiskeindustrien. Fem næringsklynger er identifisert. Analyser av arbeidsgiveravgiften viser at en økt avgift påvirker sysselsettingen på kort sikt primært i tjenesteforetak, på lang sikt er virkningen uklar. De personrettede virkemidlene; skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker både rekrutterende og bostabiliserende for aldersgruppen 18-40 år, og særlig for de med høyere utdanning. Framover vil det også være behov for virkemidlene, særlig for å stimulere tilbudet av relevant arbeidskraft. Derfor foreslås det en kraftig styrking av de personrettede virkemidlene. Emneord : Regionalpolitikk, Distriktspolitikk, Tiltakssonen, Arbeidsgiveravgift, Personrettede virkemidler Dato : 12. mars 2012 Antall sider : 197 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata 3 9510 ALTA Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: [email protected] www.norut.no/alta Forsidefoto: Sametingsbygget: Jaro Hollan, Sametinget Barn i sykkelløp: Vigdis Nygaard Sjømat: Trine Kvidal Anleggsmaskin: Vigdis Nygaard Trykk : Norut Alta – Àltá as Norut Alta – Áltá as 2011 1 Forord For tredje gang er virkemidlene i Tiltakssonen gjenstand for bredere analyser eller evalueringer. I denne «gjennomgang av Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms» har en rekke forskere fra fire forskningsinstitutt vært involvert i analysearbeidet. Sveinung Eikeland (Norut Alta-Álta) startet opp som prosjektleder, men fratrådte i juni 2011, da han gitt over i ny stilling, da overtok Elisabeth Angell (Norut Alta) den stafettpinnen. Ivar Lie (Norut Alta- Áltá) er hovedansvarlig for kapitlene 2,4 og 5.1, Leo Grünfeld (Menon) er ansvarlig for det øvrige kapittel 5 og kapittel 8.1-8.3 Paul Pedersen og Sindre Myhr (Norut Tromsø) er ansvarlig for kapittel 3 og kapittel 9.1-9.2 Vigdis Nygaard (Norut Alta) har hatt ansvaret for gjennomføring av de to spørreundersøkelsene om kjennskapet til Tiltakssonen, i kapittel 8.4 og 9.3. Eikeland har hatt hovedansvaret for skrivingen av kapittel 6, mens Angell har skrevet kapittel 7. En britisk forskningsbedrift SQW har laget de komparative studiene av regionalpolitikk i fire europeiske utkantregioner, mens Angell og Lie har satt dette sammen slik det er blitt til kapittel 10. Grünfeld, Lie og Angell har samarbeidet om innholdet i kapittel 1 og kapittel 11, og skrevet ulike deler, men sistnevnte har hatt hovedansvar for utskrivingen, i tillegg har Pedersen bidratt i sluttkapitlet. Arbeidet har pågått fra januar 2011 og er sluttført i mars 2012. Prosjektet har hatt en bredt sammensatt referansegruppe som har hatt tre møter. Følgende har deltatt der: Stine Larsen Loso (Troms fylkeskommune), Trond Magne Henriksen (Finnmark fylkeskommune), Trond Skotvold (NHO Troms), Marit Helene Pedersen (NHO Finnmark), Solveig Ballo (Sametinget), Dag F. Hansen (Finansdepartementet), Otto Leirbukt (Finansdepartementet), Ellen Carine Smogeli (Kunnskapsdepartementet), Bjørn Are Wigtil (Barne –, likestillings – og inkluderingsdepartementet), Mikal Sveinsvoll, (Nærings- og handelsdepartementet), Kari Mette Lullau (Kommunal- og regionaldepartementet), Kristin Nakken (Kommunal- og regionaldepartementet), Andreas Stokseth (Fiskeri – og kystdepartementet). Forskerne takker for gode innspill fra gruppen. Kommunal- og regionaldepartementet har vært oppdragsgiver for dette prosjektet, og Kari-Mette Lullau har vært kontaktperson. Vi takker for godt samarbeid. Innholdet i rapporten er imidlertid forskernes ansvar. Alta, mars 2012 Birgit Abelsen Adm.direktør Norut Alta-Áltá Rapport nr. 2012:2 2 Innhold Forord ..................................................................................................................................1 Tabelloversikt ......................................................................................................................6 Figuroversikt ........................................................................................................................9 Sammendrag ......................................................................................................................12 Summary ............................................................................................................................16 Čoahkkáigeassu .................................................................................................................21 1 Innledning ..................................................................................................................26 1.1 Kort om virkemidlene i Tiltakssonen ............................................................27 1.2 Delsoner i Tiltakssonen .................................................................................27 1.3 Endringer i sysselsetting og bosetting ...........................................................29 1.4 Et samisk hovedområde ................................................................................30 1.5 Integrasjon og arbeidspendling i Tiltakssonen ..............................................31 1.6 Tiltakssonen og resten av Nord-Norge ..........................................................33 Del I Utviklingstrekk og utfordringer ................................................................................35 2 Demografiske utviklingstrekk ....................................................................................36 2.1 Befolkningsutviklingen i Tiltakssonen ..........................................................36 2.1.1 Større svingninger enn i øvrige deler av Nord-Norge på 1990-tallet, mer stabilt etter år 2000 ........................................................................................36 2.1.2 Befolkningsendringer i Tiltakssonen .............................................................37 2.1.3 Fødselsoverskudd, men større utflyttingsunderskudd enn ellers i landsdelen38 2.1.4 Større endringer i befolkningsstruktur i Tiltakssonen enn i øvrige deler av landsdelen ......................................................................................................40 2.1.5 Flytting endrer kullstørrelser .........................................................................41 2.1.6 Resultatet; befolkningsstrukturen i Tiltakssonen omtrent den samme som i landsdelen ......................................................................................................43 2.2 Befolkningsutviklingen i delsoner de siste 20 år ...........................................44 2.2.1 Sterkest vekst i folketall Alta og størst nedgang på kysten ...........................44 2.2.2 Befolkningsendringer i delsoner i Tiltakssonen ............................................46 2.2.3 Flytting har endret kullstørrelser ulikt i delsoner ..........................................49 2.2.4 Resultatet; ulik befolkningsstruktur i delsoner ..............................................49 2.3 Oppsummering; demografiske utviklingstrekk i Tiltakssonen, 1991-2011 ..50 2.3.1 Litt andre utviklingstrekk i Tiltakssonen enn i Midtre Hålogaland og på Helgeland ......................................................................................................50 2.3.2 Store forskjeller i befolkningsutvikling mellom delsonene...........................51 3 Mobilitet og rekruttering av unge voksne ..................................................................53 3.1 Innledning......................................................................................................53 3.1.1 Data og metode ..............................................................................................53 3.2 Mobilitetsmønsteret blant befolkningen mellom 18-40 år i Tiltakssonen for perioden 2000-2010 .......................................................................................54 3.2.1 Hovedtrekk ved flyttemønstret ......................................................................54 Norut Alta-Áltá Rapport nr. 2012:2 3 3.2.2 Geografisk bakgrunn og utflytting ................................................................55 3.2.3 Mobilitet, utdanningsnivå og geografisk bakgrunn .......................................56 3.3 Analyse av innflytterne i 1999 ......................................................................57 3.4 Forskjeller i boattraktivitet internt i Tiltakssonen .........................................59 3.4.1 Bostabilitet i ulike delsoner i Tiltakssonen etter fem og ti år ........................60 3.5 Oppsummering og drøfting av mobilitetsmønstret........................................64 3.6 De personrettede tiltaks rekrutterende virkninger .........................................67 3.6.1 Innledning......................................................................................................67
Load more

Recommended publications
  • The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People's Rights
    Arctic Review on Law and Politics Vol. 6, No. 1, 2015, pp. 52Á73 One Valley, Three Hands: The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People’s Rights A´ ike Niillas Peder Selfors*, Student of Philosophy in Masters of Indigenous Studies, Center for Sami Studies (SESAM), UiT Á The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Abstract The salmon stocks of the Deatnu River, in the core area of Sa´pmi, the traditional lands of the Sami people, have been designated as critically endangered. In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the agreement that regulates salmon fishing in the Deatnu River. This article explores the safeguards under international human rights law that are available to the Sami people in the Deatnu Valley in connection with this renegotiation process. Since the Sami people are recognized as an indigenous people in both countries, the negotiations touch upon several core issues of indigenous peoples’ rights, amongst these: the principle of self-determination, the principle of non- discrimination, and indigenous issues related to international border regulations. The article shows that the ongoing negotiations’ structure and preparations, to all appearances, have violated the rights of the Sami people. Consequently, risking a dissemination of further violations of Sami people’s rights*both, in regards to the negotiation process, and in what may be the new Deatnu Agreement. Keywords: Deatnu; Finland; indigenous peoples; international border areas; interna- tional human rights; international negotiations; Norway; Sami; salmon Received: September 2014; Accepted: December 2014; Published: March 2015 1. Introduction1 1.1. Background, goals, and structure of paper In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the Deatnu Agreement2 on salmon fishing in the Deatnu River, one of the world’s most important rivers for Atlantic salmon.
    [Show full text]
  • Felt 4 Kárášjohka/Karasjok
    NIKU OPPDRAGSRAPPORT 10/2013 FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Trine Samuelsen NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no Tittel Rapporttype/nummer Publiseringsdato FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK NIKU Oppdragsrapport 10/2013 20T Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Prosjektnummer Oppdragstidspunkt 15620421 Skriv her Forsidebilde Utmarksområde i Karasjok. Foto: Stine Barlindhaug Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. 188 Begrenset Dalsbø, Trine Samuelsen Avdeling Nordområde Prosjektleder Marit Myrvoll Prosjektmedarbeider(e) Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Håvald Hansen, Trine Samuelsen, Ranveig Ballovara Varsi, Sverre Porsanger, Øyvind Ravna Kvalitetssikrer Elin Rose Myrvoll og Einar Eythórsson Oppdragsgiver(e) Finnmarkskommisjonen Sammendrag Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk av den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Formålet med utredningen er å gi en beskrivende framstilling av ulike gruppers bruk av grunn og naturressurser i felt 4 Kárášjohka/ Karasjok. Det fokuseres på både tidligere tiders bruk og på dagens bruk. Videre er rettsoppfatningene som har gjort og gjør seg gjeldende når det gjelder bruken, beskrevet og problematisert. I kapittel 3 er det utarbeidet en oversikt over bosettings-historie og husdyrhold fra 1865 til ca 1959, samt utfyllende kommentarer og henvisning til tidligere publikasjoner.
    [Show full text]
  • Nordreisa Kommune Ráissa Suohkan Raisin Komuuni
    Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2020/631-12 8647/2020 L12 24.09.2020 Fastsetting av planprogram - detaljregulering E6 Kvænangsfjellet Vedlagt følger vedtak etter behandling i Driftsutvalget Klageadgang Vedtaket kan påklages til [Klikk her og skriv klageinstans] . Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med vennlig hilsen Birger Storaas Arealplanlegger [email protected] Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Likelydende brev sendt til: FYLKESMANNEN I TROMS OG Statens hus Damsveien 1 VADSØ FINNMARK KVÆNANGEN KOMMUNE Gárgu 8 BURFJORD NYE VEIER AS Tangen 76 KRISTIANSAND S Nordreisa kommune har tatt i bruk eDialog . Med den kan du trygt sende oss brev og dokumenter elektronisk selv om de er unntatt offentlighet. Vi oppfordrer alle til å ta i bruk ordningen med digital post – for hvert brev du leser digitalt fra oss er du med å bidra til besparelse på ca. 12 kroner. Fordelene er mange – les mer om digital post på vår hjemmeside . Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 80 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www.
    [Show full text]
  • Kvenske Stedsnavn Som En Viktig Del Av Immateriell Kultur
    Kvenske stedsnavn som en viktig del av immateriell kultur Irene Andreassen Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus • Eit hovedsynspunkt i utvalet er at dei nedervde stadnamna er ein viktig del av kulturarven som har krav på vern, på line med andre kulturminne, t.d. fornminne og faste kulturminne som gravhaugar, gamle buplassar, bygningar og anlegg av ulike slag. NOU 1983: 6 Stadnamn Lov om stadnamn, § 1 • Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og teneleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. • Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar. Ulike grunner for navngiving 1. Naturformasjon som minner om noe annet: Sonninhinkalo (sonni : sonnin (gen.) ‘okse’; hinkalo ‘bås’), jf. Oksebåsen «Hyvä haminapaikka, juuri niin ku hinkalo» (God havneplass, akkurat som en bås.) 2. Navn pga. spesielle hendelser: Murhala (murha ‘mord’) (hus i Kiberg der det foregikk et mord) 3. Humoristiske navn, «tullenavn»: Tilleri (slåttenavn i Skallelv-marka) Lydlig lånte navn i flerspråklige områder • Luftjok < Luovttejohka • Karasjok < Kárašjohka • Ahvensaari > Åvensår (ahven ‘abbor’, saari ‘øy, holme’)(Åbo skjærgård) • Jiepmaluovta > Hjemmeluft (Alta), jf. Jemmeluft • Ansavaara > Ansvar (ansa ‘snare, felle’, vaara (‘fjell’) (Norrbotten) Innarbeidde norske namn som Kautokeino og Karasjok kan ikkje veljast bort, heller ikkje norske omsetjingsnamn eller namn med eitt norsk og eitt samisk/kvensk ledd. Merknader til § 9 Bruk av stadnamn MEN: Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden.
    [Show full text]
  • Spatial Population Dynamics of Small Mammals: Some Methodological and Practical Issues N
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Revistes Catalanes amb Accés Obert Animal Biodiversity and Conservation 27.1 (2004) 427 Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues N. G. Yoccoz & R. A. Ims Yoccoz, N. G. & Ims, R. A., 2004. Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues. Animal Biodiversity and Conservation, 27.1: 427–435. Abstract Spatial population dynamics of small mammals: some methodological and practical issues.— Small mammals have been widely used to further our understanding of spatial and temporal population dynamical patterns, because their dynamics exhibit large variations, both in time (multi–annual cycles vs. seasonal variation only) and space (regional synchrony, travelling waves). Small mammals have therefore been the focus of a large number of empirical and statistical (analysis of time–series) studies, mostly based on trapping indices. These studies did not take into account sampling variability associated with the use of counts or estimates of population size. In this paper, we use our field study focusing on population dynamics and demography of small mammals in North Norway at three spatial scales (0.1, 10 and 100 km) to illustrate some methodological and practical issues. We first investigate the empirical patterns of spatial population dynamics, focusing on correlation among time–series of population abundance at increasing spatial scales. We then assess using simulated data the bias of estimates of spatial correlation induced by using either population indices such as the number of individuals captured (i.e., raw counts) or estimates of population size derived from statistical modeling of capture–recapture data.
    [Show full text]
  • Arvokas Vetemme
    Arvokas vetemme ALUEELLINEN VESIENHOITOSUUNNITELMA 2022 - 2027 SUOMALAIS-NORJALAINENVESIENHOITOALUE Suunnitelmaehdotus ja ympäristövaikutusten arvionti Sisältö Kallis vetemme (esipuhe) ........................................................................................................................... 5 Suunnitelman lyhennelmä (tiivistelmä) ..................................................................................................... 7 1 Tarvitsemme suunnitelman vesillemme (suunnitelman kuvaus) .................................................... 16 Miksi tarvitsemme suunnitelmaa? (tarkoitus) ................................................................. 16 Lakiperusteet ja kansalliset ohjeistukset ......................................................................... 17 Apu kansallisten ja kansainvälisten ympäristötavoitteiden saavuttamiseen .................. 19 Muutokset edellisen suunnitelman jälkeen ..................................................................... 20 Uusi toiminta ja uudet muutokset vesienhoitoalueella (12 §) edellisellä suunnittelukaudella ......................................................................................................................... 21 Meidän vesienhoitoalueemme ................................................................................................ 21 Seuranta ................................................................................................................................... 25 Kuka toteuttaa ja rahoittaa seurannan ...........................................................................
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Den Norske Kirke
    Innkalling til møte i menighetsrådet Til menighetsrådets medlemmer som innkalling. Til varamedlemmer som orientering. Tid: Tirsdag 17. mars kl 08.30 Sted: Undervisningssalen, Kirkebakken Saksliste: Fellesrådssaker Sak 1/20: Godkjenning av protokoll av 10. desember 2019 Sak 2/20: Referatsaker - Innkomne brev - Muntlige orienteringer Sak 3/20: Plan for bruk av kateketressurs i Nordreisa og Nord-Troms Menighetsrådssaker Sak 4/20: Justering av gudstjenesteordning Sak 5/20: Bruk av flere språk i gudstjenesten Sak 6/20: Trosopplæringsarbeidet Vel møtt! Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.03.2020 1/20 Nordreisa Menighetsråd Møtebok Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 06.03.20 Gerd H. Ege Overskrift på saken: Godkjenning av protokoll av 10. desember 2019 Vedlegg: Utkast til protokoll Innstilling til vedtak: Protokollen godkjennes Protokoll 10. desember 2019 Fra møte i: Nordreisa menighetsråd Møtedato: 10.12.19 Møtested: Kirkebakken, undervisningssalen Av faste representanter møtte: Olaf Hunsdal, Eli-May Grønlund, Anne Grethe Eng, Marit Bråstad Johannessen, Randi Viken Nilsen, Ida-Cecilie Aronsen, Jens Jovik og kommunal representant Hilde Nyvoll. Av vararepresentanter møtte: Følgende hadde forfall: Fra administrasjonen møtte: Kirkeverge Gerd H. Ege, fung. prost Gaute Norbye og menighetspedagog Hilde Skår Bjørklund Innkallingen: ingen merknader – innkallingen godkjent I samsvar med utsendt saksliste forelå følgende saker til behandling: Fra sak 35/19 til 40/19 Tilleggssaker: Åpning med salmesang og fadervår Protokollunderskrivere: --------------------------------------- ---------------------------------------- Randi Viken Nilsen Ida-Cecilie Aronsen --------------------------------------- ------------------------------------- Møteleder Sekretær Fortløpende vedtak fra møte i Nordreisa menighetsråd 10.12.19 Møtet ble avholdt på Kirkebakken Sak 35/19: Godkjenning av protokoll av 8. oktober 2019 Vedtak – enstemmig: - Protokollen godkjennes. Sak 36/19 Referatsaker - Prost Gaute Norbye orienterte om prestesituasjonen.
    [Show full text]
  • Nordreisa Kommune
    Nordreisa kommune Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref:Løpenr:ArkivkodeDato 2012/2855-124734/201223325.06.2012 Høringsuttalelse til Finansdepartementet om forslag til fritak for eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer i statlig eie, og nasjonalparker og naturreservat uansatt eierskap Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 28.mars 2012 hvor departementet foreslår fritak for eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer i stalig eie, samt nasjonalparker og naturreservat uansett eierskap. Nordreisa kommune er med sine 3434 km2 i areal den største kommunen i Troms, og Reisa Nasjonalpark er med sine 803 km2 en av Norges største nasjonalparker. I kommunens sørvestlige del ligger Raisduottarhaldi landskapsvernområde med et areal på 80 km2. I tillegg har vi tre naturreservat; Javreoaivit, Reisautløpet og Spåkenesøra. Statsskog eier 2/3 deler av vår kommune, og store deler området er nasjonapark eller lavproduktive eiendom. Vår kommune vil dermed bli sterkt berørt dersom forslaget til obligatorisk fritak blir gjennomført. Vi har for tiden ikke skattlagt naturreservat, nasjonalparker og lavproduktive eiendommer i statlig eie, men innføring av eiendomsskatt på disse områdene er under planlegging. Arbeidet var startet og en eventuell skattlegging kunne vært gjennomført fra og med 2013. Dette er imidlertid nå satt på vent i påvente av departementet sin endelige avgjørelse. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 00 Bankkonto: 4740 05 03954 Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: 77 77 07 01 9156 Storslett Organisasjonsnr: 943 350 833 E-post: [email protected] www.nordreisa.kommune.no Nordreisa kommune mener at et eventuelt fritak av eiendomsskatt på de nevnte områdene skal kunne vedtas av kommunestyret, og ikke være obligatorisk slik departementet foreslår.
    [Show full text]
  • Toppturer Ski Touring
    NYHET! ALLE TURENE 1 KLASSIFISERT MED KAST TOPPTURER 2 NEW! ROUTES AT ALL SKI TOURING DIFFICULTY LEVELS 3 UTVALGTE SKITURER I SKJERVØY, KVÆNANGEN OG NORDREISA 25 SELECTED SKI TOURS IN NORDREISA, KVÆNANGEN AND SKJERVØY Foto/photo: Veri Media Veri Foto/photo: SKIOPPLEVELSER I VERDENSKLASSE WORLD CLASS SKIING ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Foto/photo: Veri Media Veri Foto/photo: NATURALLY EXCITING LYNGENFJORD LYNGENFJORD LYNGENFJORD LYNGENFJORD FORORD Toppturer på ski er blitt en meget populær aktivitet. Over hele verden der skisport har fotfeste har interessen for såkalt «backcountry ski touring», eller toppturer som er det mest brukte norske ordet, økt de siste årene. Brosjyren er produsert av Fri Flyt og trykket på FSC sertifi- sert/resirkulert papir. Norge har også hatt stor økning i antall personer lingen som et bakteppe har vi nå gjennom prosjektet Grafisk utforming er gjort av som søker mot toppene med ski på beina. I nord «Bærekraftig utvikling av toppturdestinasjon Skjer- Mathilde Sjulstad. og kanskje i hele landet har Lyngsapene siden 1995 vøy, Kvænangen og Nordreisa» kartlagt regionens Prosjektet er eid av Visit vært det store lokomotivet i å trekke til seg topp- potensiale som toppturområde. Regionen innehar Lyngenfjord AS med Espen turturister. Da seilte den italiensk skiguiden Luca i utgangspunktet absolutt mange av de naturgitte Nordahl som prosjektleder. Kartene er laget av Mester- Casparini inn i området og viste oss den geniale kvaliteter som de allerede populære toppturområder kart med kartgrunnlag fra kombinasjonen for Kyst-Norge av å bo om bord i har med mye spennende fjellnatur og storslagen Statens Kartverk. KAST-klas- båt for å farte rundt til nye toppturmål hver dag.
    [Show full text]
  • The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production
    Journal of Peer Production ISSN: 2213-5316 http://peerproduction.net The Story of MIT-Fablab Norway: Community Embedding of Peer Production Cindy Kohtala and Camille Bosqué Abstract: MIT-Fablab Norway was one of the first Fab Labs ever established, in northern Norway in 2002. Despite this auspicious beginning to a network that is rapidly growing, surprisingly little has been written about the genesis of the network or the Fab Lab itself. We therefore aim to contribute to this knowledge gap with a narrative account of our independent ethnographic research visits to the Lab. We combine our researcher perspectives, which are informed by, on the one hand, Aesthetics and a phenomenological understanding and, on the other, Science and Technology Studies, with Design Research bridging both. Our account aims to richly describe the Lab’s unique profile in the MIT Fab Lab network as a socially shaped entity and product of a particular time and place. Most salient in this narrative is the role of its charismatic founder, whose stories and metaphors become vehicles by which we come to understand how a Fab Lab forms its own identity, balancing the relationships with local stakeholders against those with the Fab Lab network; how it promotes certain principles and values of peer production; and how it represents itself to both maker insiders and outsiders. While situated and particular to this Lab, our interpretations may have implications for the trajectories of other Fab Labs and makerspaces, as well as our understanding of peer production as a new paradigm. Keywords: Fab Lab, ethnography, MIT-Fablab Norway, material peer production Cindy Kohtala and Camille Bosqué In spite of this emerging body of work, there remains a certain mystique that surrounds Fab Labs, their objectives and activities.
    [Show full text]
  • Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination
    The Sami Language Act Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination Introduction In October 1990 the Norwegian Parliament took a series of legislative steps to strengthen the official use of the Simi language in Norway. Together these measures are widely referred to as the Simi Language Act, a label I shall use for ease of reference. In reality the regulations in question involved changes in three laws, primarily the law on the Sami Assembly (Parliament), and also laws on education and on courts of Edited by law. 1 Tove Skutnabb-Kangas During a political crisis in 1980, the Norwegian Government was obliged to establish two investigatory commissions to examine the Sami Robert Phillipson people's cultural and legal position in Norway and to make recommen­ dations on future policy. The events that led to this decision were vigorous in collaboration with protests against the Alta River hydro-electric dam project 2 and more Mart Rannut general protests against Norwegian policies towards the Sami population. The Simi Rights Commission, chaired by Carsten Smith, now presiding judge of the Norwegian Supreme Court, presented its first report and recommendations in 1984. This resulted in the establishment of the Simi Parliament and the passing of a constitutional amendment with the following wording: It is incumbent on the governmental authorities to take necessary steps to enable the Simi population to safeguard and develop their languge, their culture and their social life. A draft Sami Language Act was prepared by the Culture Commission (NOV 1985:14, chapter 8), which submitted three reports. The govern­ ment has closely cooperated with the Simi Parliament in drafting the provisions of the Language Act, for enforcement from March 1 1992.
    [Show full text]