Felt 4 Kárášjohka/Karasjok
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
NIKU OPPDRAGSRAPPORT 10/2013 FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Trine Samuelsen NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no Tittel Rapporttype/nummer Publiseringsdato FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK NIKU Oppdragsrapport 10/2013 20T Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Prosjektnummer Oppdragstidspunkt 15620421 Skriv her Forsidebilde Utmarksområde i Karasjok. Foto: Stine Barlindhaug Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. 188 Begrenset Dalsbø, Trine Samuelsen Avdeling Nordområde Prosjektleder Marit Myrvoll Prosjektmedarbeider(e) Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Håvald Hansen, Trine Samuelsen, Ranveig Ballovara Varsi, Sverre Porsanger, Øyvind Ravna Kvalitetssikrer Elin Rose Myrvoll og Einar Eythórsson Oppdragsgiver(e) Finnmarkskommisjonen Sammendrag Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk av den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Formålet med utredningen er å gi en beskrivende framstilling av ulike gruppers bruk av grunn og naturressurser i felt 4 Kárášjohka/ Karasjok. Det fokuseres på både tidligere tiders bruk og på dagens bruk. Videre er rettsoppfatningene som har gjort og gjør seg gjeldende når det gjelder bruken, beskrevet og problematisert. I kapittel 3 er det utarbeidet en oversikt over bosettings-historie og husdyrhold fra 1865 til ca 1959, samt utfyllende kommentarer og henvisning til tidligere publikasjoner. Kapittel 4 inneholder en beskrivelse og gjennomgang av fastboendes historiske og nåværende bruk av beiteområder og endringer i utmarksbruk, samt rettsoppfatninger blant fastboende i kommunen. Kapittel 5 inneholder en beskrivelse og gjennomgang av reindriftens historiske og nåværende bruk av beiteområder og endringer i reindriften, samt rettsoppfatninger blant reindriftsutøverne i området. Spørreundersøkelsen og intervjuer inngår i kildematerialet til kapitlene 4 og 5. Kapittel 6 omhandler utenbygdsboendes fritids- og rekreasjonsbruk i feltet, og er skrevet på bakgrunn av tilgjengelig skriftlig materiale samt intervjuer med reiselivs- og friluftslivaktører i Karasjok kommune. Kapittel 7 inneholder kartmaterialet som bygger på den kartbaserte spørreundersøkelsen samt gjennomførte og signerte intervjuer. Vedlegg til utredningen (signerte intervjuer, besvarte spørreskjemaer, originale kart og digitaliserte kart) er overlevert Finnmarkskommisjonen, men inngår ikke i rapporten. Emneord Finnmarkskommisjonen, finnmarksloven, utmarksbruk, rettsoppfatninger, fastboende, reindrift, beite, jakt, fiske, bærplukking, friluftsliv Avdelingsleder Elin Rose Myrvoll 3 NIKU Oppdragsrapport 10/2013 4 NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Forord Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norut/Northern Research Institute (NORUT), Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš/Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG) og Universitetet i Tromsø (UiT) har på oppdrag for Finnmarkskommisjonen utredet bruk og rettsoppfatninger i felt 4 Kárášjohka/Karasjok. Dette feltet omfatter all grunn i kommunen som Finnmarkseiendommen (FeFo) overtok fra Statskog ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Marit Myrvoll har vært prosjektleder for utredningen. Utredningsgruppen har for øvrig bestått av: Alma Thuestad fra NIKU; Jan Åge Riseth fra Norut; Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø og Øyvind Ravna fra Universitetet i Tromsø; Trine Samuelsen, Håvald Hansen, Ranveig Ballovara Varsi og Sverre Porsanger fra SEG. Takk til Elin Rose Myrvoll og Einar Eythórsson (NIKU) som også har bidratt til utredningen. Mange har gitt viktige bidrag til arbeidet. I første rekke vil vi takke alle som har svart på spørre- undersøkelsen og de som velvilligst har stilt opp og brukt av sin tid til intervju. Vi retter også en takk til alle som har bidratt med øvrige opplysninger i forbindelse med utredningen. I samråd med Finnmarkskommisjonen har vi i den offentlige utgaven av rapporten erstattet navn på personer som siteres direkte i teksten, fra intervjuer eller besvarelser på spørreskjemaer, med en tallkode. Takk til Kárášjoga gielda/Karasjok kommune for verdifull hjelp til distribusjon av spørreunder- søkelsen. Vi takker Finnmarkskommisjonen for oppdraget. Tromsø 25. april 2013 Marit Myrvoll prosjektleder 5 NIKU Oppdragsrapport 10/2013 6 NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Sammendrag Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk av den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Etter loven er kartleggingen begrenset til grunn som Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006, og som tidligere lå til Statskog SF. Formålet med utredningen er å gi en beskrivende framstilling av ulike gruppers bruk av grunn og naturressurser i felt 4 Kárášjohka/Karasjok. Det er ikke ulike etniske gruppers bruk det spørres om, men selve bruken og dens karakter, varighet og omfang. Det fokuseres både på tidligere tiders bruk og på dagens bruk. Videre er rettsoppfatningene som har gjort og gjør seg gjeldende når det gjelder bruken, beskrevet og problematisert. Kapittel 2 gir en utdyping av det metodiske grunnlaget samt hvilke fagpersoner som har bidratt til ulike deler av utredningen. Utredningen er et resultat av et flerfaglig samarbeid og baserer seg på flere typer kilder og metodiske tilnærminger. Skriftlige kilder, arkiv og databaser er benyttet. I tillegg er det gjort en omfattende datainnsamling ved hjelp av en kartbasert spørreundersøkelse og etterfølgende intervjuer. Målgruppene har i første rekke vært den fastboende bygdebefolkningen og reindriftsutøverne. Gjennom spørre- og intervjuundersøkelser er det innhentet en stor mengde data vedrørende bruk av områder og utmarksressurser i Karasjok. På grunnlag av disse dataene er det opprettet en kartbase som utgjør en digital representasjon av informantopplysninger om bruk av områder og naturressurser. Kapittel 3 handler om bosettingshistorie og husdyrhold. Det overordnede temaet for hele utredningen, bruken av grunn og naturressurser, kommer fram gjennom en detaljert oversikt over bosetting og husdyrhold i perioden 1865 til 1959. Opplysningene er hovedsakelig hentet fra folketellings- og jordbrukstellingsmateriale mellom 1865 og 1959. I denne perioden var det en firedobling av innbyggertallet i Karasjok. Antallet hushold ble derimot bare fordoblet, noe som skulle tilsi at husholdstørrelsen økte betydelig. Det store flertallet av befolkninga var bosatt på kirkestedet. Denne dominansen var økende fram til 1959 fordi flere av tidligere bosetninger i elvedalene ellers ble redusert. Det var gode muligheter for kombinasjon mellom jordbruk og andre næringer. Oppdyrket jordbruksareal økte stort etter andre verdenskrig, en tendens som vi også finner andre steder i fylket og landet under ett. Kommunen er rik på skog og innlands- og elvefisket er godt. Til utslått ble både myrer og elvenes benyttet. Saueholdet dominerte i alle delene av kommunen, og de fleste hadde dessuten storfe. Om vinteren utgjorde rein på vinterbeite det høyeste antallet dyr i hele kommunen sett under ett. Kapittel 4 omhandler de fastboendes bruk og rettsoppfatninger. Laksefiske og husdyrbruk har vært basisnæringer for de fastboende i Karasjok, mens innlandsfiske, jakt/fangst og bærplukking (primært multebær) og til dels reindrift har vært viktige støttenæringer. I furuskogstrakter som Anárjohkdalen, og til dels Karasjokdalen og Tanadalen, har skogsdrift (tømmer) vært viktig, i hvert fall periodevis. For fjellstuene gjelder at de gjennom sin drift har basert seg på ferdsel/reiseliv. Laksefisket har en meget sterk posisjon i alle de store elvedalene (Tana, Kárášjohka, Anárjohka og den lakseførende delen av Iešjohka) og synes sammen med husdyrbruket å ha vært de to viktigste forutsetningene for bosetningen. Denne kombinasjonen er utøvd dels med sommer- flytting fra Kirkestedet til lakseplassene, og dels som fastboende i smågrender i alle de store elve- dalene. Noen fastboende fra Kirkestedet har også bare hatt utslåtter i dalene uten sommerflytting med buskap. Skogsarbeid (hogst, transport og tømmerfløting) synes også å være sentralt, spesielt i 7 NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Anárjohkdalen, men også i noen grad i Karasjok- og Tanadalen. Selv om sytingsrein er relativt lite fokusert i materialet, er verdderelasjonen med bytte/salg av varer/tjenester tydelig i ressurs- områdene. Fjellstuene ligger i regelen høyere enn laksen går, men her kommer inntektene av fjellstuedriften som et ekstra tilskudd. Det er helt entydig at det tradisjonelt ikke har vært noen ressurskonflikter i forhold til reindriften. Årsaken er todelt: Reinen har bare vært i området i inneforingssesongen for husdyra, og mange har hatt verddeordning med bytte/salg av varer/tjenester; noen nevner også familiebånd og sytingsrein. De fleste bygdene har praktisert uformell lokal fordeling av både fiskevann, sennegress- områder og