DOCSLIB.ORG

Modellering Av Isdammer I Karasjohka

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Modellering Av Isdammer I Karasjohka Modellering av isdammer i Karasjohka Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Rapport nr 14 /2001 Modellering av is dammer i Karasjohka Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Øyvind Lier Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sagat ISSN: 1501-2832 ISBN 82-410-0447-8 Sammendrag: Det er foretatt en modellering av fremtidige isdammer nedstrøms Karasjok. Emneord: Isdam, isoppstuvning, flomsone, flom, flomanalyse, flomareal, vannlinjeberegning, Karasjohka, Karasjok kommune, Tana. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22959595 Telefaks: 22959000 Internett: www.nve.no 2 Forord I forbindelse med flomsonekartprosjektet ble det besluttet å lage en modell av isdammer for Karasjohka ved Karasjok tettsted. Historisk sett har det vært flere tilfeller hvor isdammer har gitt betydelige oversvømmelser i Karasjok. En slik ismodell vil gi en indikasjon på hvor lang tid det vil ta før effektene av oppdemningen når bebyggelsen, samt hvor høy vannstanden vil kunne bli ved en isdam nedstrøms Karasjok tettsted. Narvik, juni 200 l Are Mobæk avdelingsdirektør Øyvind Lier avdelingsingeniør 3 Sammendrag I forbindelse med flomsonekartprosjektet er det foretatt en modellering av isdammer i Karasjohka ved Karasjok tettsted. Isdammer har historisk voldt større skader enn ordinære flommer og denne analysen vil gi en innsikt i hva som kan skje dersom større isdemninger får etablere seg nedstrøms Karasjok. En isdam i dette området vil etter all sannsynlighet oppstå igjen. Flomskadene kan bli betydelige og er avhengig av dammens plassering. For å forhindre fremtidige flomskader bør kommunen ikke tillate bygging i områder som har blitt oversvømt ved tidligere isdammer. Modellen viser at en isdam kan oversvØmme deler av Karasjok forholdsvis raskt. Hurtigheten og mengden av oversvømmelsen vil bestemmes av isdammens plassering, grad av blokkering samt vannføringen i Karasjohka. Modellen gir muligens noe mindre flommer enn det som forventes i virkeligheten, da isdammens høyde muligens legges for lavt. Det er også gjort et forsøk på å si noe om hvor raskt oppdemningen kan skje, men dette er høyst usikre tall p.g.a. feilaktige/usikre parametre i modelleringen. Tidsrammen som blir gitt her vil derfor være mye raskere enn en virkelig flom. 4 Innhold 1. OMRADEBESKRIVELSE 7 2. MODELLERING 8 2.1. Modelleringsverktøyet MIKE 11 8 3. INNGANGSDATA 8 3.1. Tverrprofiler 8 3.2. Hydrologiske data 8 3.2.1. Isgang mot vannføring 9 3.2.2. Flom og gjentaksintervall ved isgang 10 3.3. Isdammens dimensjoner 11 4. MODELLERING AV ISDAMMER I KARASJOHKA 12 4.1. Scenarier 12 4.2. Isdam 1, ved Ajunjarga 13 4.3. Isdam 2, ved Riidunjarga 14 4.4. Isdam 3, ved Niitunjarga 15 4.5. Registrerte vannstander under is ganger 16 5. KONKLUSJONER 17 5.1. Sammenligning, beregninger mot historiske data 17 5.2. Vurdering av ulik plassering 18 5.2.1. Momenter ved isdam l, Ajunjarga 19 5.2.2. Momenter ved isdam 2, Riidunjarga 19 5.2.3. Momenter ved isdam 3, Niitunjarga 19 5.3. Tiltak 20 5.3.1. Overordnede tiltak 20 5.3.2. Forebyggende tiltak 20 5.3.3. Akutte tiltak 21 5.4. Vurdering av isgang kontra flom 21 6. LITTERATURLISTE 22 5 Innledning Karasjohka er en del av Tanavassdraget (TanaelvalDeatnu). Tanavassdraget, som er det største vassdraget i Nord Norge, har både landets største middelflomvannføring og de mest omfattende isgangene. Dette har sammenheng med at vassdraget renner fra syd mot nord. Vassdraget utgjør grensen mot Finland over en lengre strekning, og berører i Norge kommunene Karasjok og Tana. De øverste tre store sideelvene i vassdraget er lesjohka, Karasjohka og Anarjohka. Iesjohka og Karasjohka har samløp oppstrøms Karasjok tettsted og vassdraget benevnes Karasjohka ned til samløpet med Anarjohka nedstrøms tettstedet. Fra samløpet med Anarjohka får elva navnet Deatnu. Området som skal kartlegges i flomsonekartprosjektet er den delen av Karasjohka som berører Karasjok tettsted, dvs nedstrøms samløpet med Iesjohka og opp strøms samløpet med Anarjohka. Karasjok tettsted har flere ganger vært oversvømmet, og de mest alvorlige oversvømmelsene har oppstått i forbindelse med isgang og oppbygging av isdammer nedstrøms tettstedet. Det er foretatt en god dokumentasjon og registrering av opptredende vannstander med de mest al vorlige oversvømmelser etter 1917. Karasjok kommune har vurdert disse hendelsene i forbindelse med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser, og dessuten ivaretatt eksisterende viten m.h.p. opptredende vannstander ved flom og isgang i arealforvaltningen for Karasjok tettsted. 6 LOmrådebeskrivelse ; ... I Figur 1-1, Finnmark med Karasjok. Karasjohka er en del av Tanavassdraget, som er Norges nest største vassdrag. Vassdraget ligger i et subarktisk område hvor vinteren gir lange, stabile kuldeperioder. Dette fører til at når våren kommer, er islaget ofte tykt og lite lagdelt. Siden elva renner fra sør mot nord vil issmeltingen og dermed isgangen ofte starte øverst i vassdraget. Isgangen (oppbrytning og forflytning av ismassene) vil regelmessig føre til dannelsen av ispropper/isdammer når isen kommer til trange/grunne partier av elva. Bilde 1-1, Ismasser i bevegelse. Foto: Sagat. Bilde l-l, ovenfor, viser en typisk isgang i Karasjohka. Bildet er tatt ved Åssebakti. Samløpet Iesjohka og Karasjohka. 7 2. Modellering For å simulere en isdam er det nødvendig å benytte en hydraulisk modell som er dynamisk (kan endre betingelsene over tid). Moderne hydrauliske modeller kan simulere vannstander, hastigheter, turbulens etc. Inngangsdata og muligheter for kalibrering vil dessverre raskt begrense kvaliteten og påliteligheten av modellen. 2.1. Modelleringsverktøyet MIKE 11 MIKE Il er et dynamisk modelleringssystem for elver og kanaler fra Danish Hydraulic Institute (DHI). Modellen er endimensjonal (forenkler vannets bevegelser til ett plan), men har bl.a. muligheter for å legge inn vannføringsendringer over tid og blir dermed dynamisk. Ved å kjøre flere scenarier i MIKE kan man dermed tilnærme virkeligheten. For en modellering av isdammer vil dette gi en hensiktsmessig nøyaktighet og detaljering. 3. Inngangsdata Modellen består aven rekke inngangsdata, som kan deles opp i topografiske data (tverrprofiler) og hydrologiske data. Siden det er valgt en endimensjonal modell vil mengden inngangsdata være mye mindre enn for mer kompliserte (to eller tre-dimensjonale) modeller. 3.1. Tverrprofiler Tverrprofilene som ble benyttet ble samlet inn i 1999 av oppmålingsfirmaet Novatek. Målingene ble dels utført med GPS og dels ekkolodd. GPS-målingene har meget god nøyaktighet +/- 5 cm. Ekkolodd kan gi feilaktige dybder for en ujevn elvebunn, men vil ha bedre nøyaktighet for jevne flater. Elvebunnen i Karasjohka er såpass jevn at feilmarginene for tverrprofilene vil ligge på +/- 5 cm. 3.2. Hydrologiske data Det er benyttet en foreløpig flomberegning for Karasjohka, der flommer blir knyttet opp mot gj entaks intervall. Vannføringene er isredusert. De beregnede vannføringene for flomtoppene kan ikke benyttes direkte, da det typisk vil være isgang en stund før flomtoppen nåes. Dette er nærmere belyst i 3.2.1 nedenfor. For å kartlegge sammenhengen nærmere har flomdataene blitt sammenstilt med isdata (Hoseth m.fl. 2001). 8 3.2 .1 . Isgang mot vannføring Som Tabell 3-1 viser brytes isen vanligvis før flomtoppen inntreffer. Som nevnt ovenfor er vannføringsdataene meget usikre før isen har gått. Dette skyldes at det er vanskelig å kalibrere en vannføringskurve før etter isgang. Dette gjør at estimatene for vannføring ved isgang blir usikre. Isgang Flomto p Differanse Vannføring r--- -- Ar dato dato Dager v/isgang vljlomtopp forhold 1974 18.mai 22.mai 4 282 440 64% 1975 09.mai 13.mai 4 204 617 33 % 1976 13.mai 16.mai 3 370 500 74% 1977 2 l. mai 23.mai 2 250 425 59% 1978 22.mai 25.mai 3 465 817 57% 1979 12.mai 12.mai O 165 165 100% 1980 2 l. mai 29.mai ----8 160 540 30% 1981 22.mai 23.mai l 530 700 76% 1982 13.mai 14.mai l 430 440 98% 1983 r - 10.mai 12.mai 2 300 360 83% 1984 08.mai 18.mai 10 300 725 41 % 1985 126.mai 03.jun 8 140 340 41 % 1986 14.mai 16.mai -- 2 607 707 86% 1987 24.mai 2 l. mai -3 446 772 58% 1988 18.mai 23.mai 5 ----160 262 ---61 % 1989 04.mai 12.mai 8 235 419 56% 1990 30.apr 07.mai 7 195 --224 87% 1991 08.mai 24.mai 16 58 224 26% Snitt 14.mai 19.mai 4.6 294.3 482.1 63% TabeIlJ-l, Oversikt over forhold isgang og flomtopp (dato og vannføring). Av tabellen kan man allikevel se at tendensen er at isen går på 60% av vannføringen på flomtoppen, som inntreffer ca 4-5 dager senere. Vannføringen i Karasjohka for et "typisk" år er illustrert i Figur 3-l. 9 500 450 ,:.::::::::-.... 400 Flomtopp, 22/5 Isgang, 18/5 350 .. 300 ~..... l j'" 250 c ..c > 200 V 150 U ~ 100 \ A \ \ ~ ~ 50 lt\. ....... .J "'- o I 1.1. 31 .1. 1.3. 31 .3. 30.4. 30.5. 29.6. 29.7. 28.8. 27.9. 27.10. 26.11 . 26.12. dato Figur 3-1, Typisk vannføringsforløp i Karasjohka. Hentet fra 1974. 3.2.2. Flom og gjentaksintervall ved isgang Ved å benytte data for flomtoppene, og deretter redusere disse kan man komme frem til et anvendelig datasett for Karasjohkas vannføring ved isgang. Her har vi benyttet 60 og 80% av vannføringen ved flomtopp for å danne et bilde av hva som kan skje når isdammer dannes under større flommer. Selv om vi konkluderer med at vannføringen i snitt vil ligge på ca 60% av flomtopp ved isgang tar vi med 80% p.g.a. usikkerhetene m.h.p. isreduksjon. Gjentaksintervall Flomtop Vannføring ved isgang År (T) - ~3 /s 80% 60% 5 730 584 438 10 r 8 50 680 510 20 980 784 588 ,------ 50 1140 912 684 100 1260 1008 756 200 1380 1104 828 500 1540 1232 924 1000 1660 1328 996 TabeIlJ-2, Estimerte vannføringer ved isgang, alle vannføringer i m3/s.
Load more

Recommended publications
  • The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People's Rights
    Arctic Review on Law and Politics Vol. 6, No. 1, 2015, pp. 52Á73 One Valley, Three Hands: The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People’s Rights A´ ike Niillas Peder Selfors*, Student of Philosophy in Masters of Indigenous Studies, Center for Sami Studies (SESAM), UiT Á The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Abstract The salmon stocks of the Deatnu River, in the core area of Sa´pmi, the traditional lands of the Sami people, have been designated as critically endangered. In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the agreement that regulates salmon fishing in the Deatnu River. This article explores the safeguards under international human rights law that are available to the Sami people in the Deatnu Valley in connection with this renegotiation process. Since the Sami people are recognized as an indigenous people in both countries, the negotiations touch upon several core issues of indigenous peoples’ rights, amongst these: the principle of self-determination, the principle of non- discrimination, and indigenous issues related to international border regulations. The article shows that the ongoing negotiations’ structure and preparations, to all appearances, have violated the rights of the Sami people. Consequently, risking a dissemination of further violations of Sami people’s rights*both, in regards to the negotiation process, and in what may be the new Deatnu Agreement. Keywords: Deatnu; Finland; indigenous peoples; international border areas; interna- tional human rights; international negotiations; Norway; Sami; salmon Received: September 2014; Accepted: December 2014; Published: March 2015 1. Introduction1 1.1. Background, goals, and structure of paper In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the Deatnu Agreement2 on salmon fishing in the Deatnu River, one of the world’s most important rivers for Atlantic salmon.
    [Show full text]
  • Felt 4 Kárášjohka/Karasjok
    NIKU OPPDRAGSRAPPORT 10/2013 FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Trine Samuelsen NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no Tittel Rapporttype/nummer Publiseringsdato FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK NIKU Oppdragsrapport 10/2013 20T Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Prosjektnummer Oppdragstidspunkt 15620421 Skriv her Forsidebilde Utmarksområde i Karasjok. Foto: Stine Barlindhaug Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. 188 Begrenset Dalsbø, Trine Samuelsen Avdeling Nordområde Prosjektleder Marit Myrvoll Prosjektmedarbeider(e) Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Håvald Hansen, Trine Samuelsen, Ranveig Ballovara Varsi, Sverre Porsanger, Øyvind Ravna Kvalitetssikrer Elin Rose Myrvoll og Einar Eythórsson Oppdragsgiver(e) Finnmarkskommisjonen Sammendrag Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk av den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Formålet med utredningen er å gi en beskrivende framstilling av ulike gruppers bruk av grunn og naturressurser i felt 4 Kárášjohka/ Karasjok. Det fokuseres på både tidligere tiders bruk og på dagens bruk. Videre er rettsoppfatningene som har gjort og gjør seg gjeldende når det gjelder bruken, beskrevet og problematisert. I kapittel 3 er det utarbeidet en oversikt over bosettings-historie og husdyrhold fra 1865 til ca 1959, samt utfyllende kommentarer og henvisning til tidligere publikasjoner.
    [Show full text]
  • Endring Av Tillatelse Til Landing Med Helikopter I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Bongo / Hætta / Sokki siida v/ Mikkel Per Bongo Stornes 9520 KAUTOKEINO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/2326 10.06.2016 Ark 432.3 Saksbehandler/direkte telefon: Jan Erik Knutsen - 78 95 03 14 Endring av tillatelse til landing med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark Vi viser til brev datert 25. mai 2016, vårt saksnummer 2016/2326, hvor Bongo/Hætta/Sokki siida v/Mikkel Per Bongo ble innvilget tillatelse til to landinger med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Tillatelsen ble avgrenset til tidsrommet 23. mai – 10. juni 2016. Søker kontaktet Fylkesmannen på telefon den 8. juni, hvor han informerte om at de ikke fikk gjennomført flyvningene før 10. juni på grunn av at det ikke har vært mulig å få tak i helikopter. De tar imidlertid sikte på å få gjennomført det i løpet av uke 24. Fylkesmannen viser til vurderingene som fremgår av vedlagte vedtak av 25. mai 2016. Formålet og forutsetningene for tillatelsen er fortsatt de samme. I og med at tillatelsen ikke er benyttet vurderer Fylkesmannen at endring av dato kun utgjør en mindre endring av gjeldende tillatelse. Fylkesmannen vedtar på den bakgrunn å endre tillatelsen slik at den er gyldig til og med 30. juni 2016. Vedtaket gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 første ledd første alternativ. For øvrig gjelder de vilkår og forutsetninger som fremgår i brev av 25. mai 2016. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forvaltningsloven § 32.
    [Show full text]
  • Arvokas Vetemme
    Arvokas vetemme ALUEELLINEN VESIENHOITOSUUNNITELMA 2022 - 2027 SUOMALAIS-NORJALAINENVESIENHOITOALUE Suunnitelmaehdotus ja ympäristövaikutusten arvionti Sisältö Kallis vetemme (esipuhe) ........................................................................................................................... 5 Suunnitelman lyhennelmä (tiivistelmä) ..................................................................................................... 7 1 Tarvitsemme suunnitelman vesillemme (suunnitelman kuvaus) .................................................... 16 Miksi tarvitsemme suunnitelmaa? (tarkoitus) ................................................................. 16 Lakiperusteet ja kansalliset ohjeistukset ......................................................................... 17 Apu kansallisten ja kansainvälisten ympäristötavoitteiden saavuttamiseen .................. 19 Muutokset edellisen suunnitelman jälkeen ..................................................................... 20 Uusi toiminta ja uudet muutokset vesienhoitoalueella (12 §) edellisellä suunnittelukaudella ......................................................................................................................... 21 Meidän vesienhoitoalueemme ................................................................................................ 21 Seuranta ................................................................................................................................... 25 Kuka toteuttaa ja rahoittaa seurannan ...........................................................................
    [Show full text]
  • The Horseshoe of Fennoscandia, Norway, Rein Midteng
    The Horseshoe of Fennoscandia-A corridor for the long term survival of old-growth forest dependent species in Norway, Sweden and Finland. Rein Midteng, Asplan Viak. Norway. [email protected] 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? 2. What is its ecologial function? 3. Which subparts does it consist of? 4.Transboundary zones 5. How continuous and broad is the Horseshoe? 6. Key regions and areas in need of protection 7. Futher emphazis Un-protected old-growth forest in Pasvik 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? • Its a more or less continously corridor of old-growth forests from southern Finland/southeast Karealia to southern Norway/Sweden. • It consists of four subparts that are connected as a whole. These four subparts are although presented individually. In addition, it exists so called transboundary zones, which are “green” corridors with mostly continuously old-growth forests that stretch out from the Horseshoe. • Old-growth forests dominate the Horseshoe while in the rest of Fennoscandia culture forests dominate. • It consist of both protected and unprotected old-growth forests. • It includes a great variation of vegetationzones and foresttypes. • It is of major importance in the implementation of the Nagaya goals • It is of major importance for the preservation of old-growth forest species in Norway, Sweden, Finland and probably also in some parts of Russia. 2. What is its (ecologial) function? • It is a migrationzone east-west (since the last ice age), and the Fennoscandinavian countries share therefore to a large extent the same flora and fauna as Russia (low level of endemism). • It provides an exchange of species, individuals and genes to and forth in the Horseshoe.
    [Show full text]
  • Genetic Structure and Gene Flow in a Continuously Distributed Large Terrestrial Carnivore - the Brown Bear (Ursus Arctos) in Northern Europe
    Norwegian University of Life Sciences Faculty of Environmental Science and Technology Department of Ecology and Natural Resource Management Philosophiae Doctor (PhD) Thesis 2015:72 Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore - the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe Genetisk struktur og genflyt i et kontinuerlig distribuert stort rovdyr - den nordeuropeiske brunbjørn (Ursus arctos) Julia Schregel Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore - the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe Genetisk struktur og genflyt i et kontinuerlig distribuert stort rovdyr - den nordeuropeiske brunbjørn (Ursus arctos) Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Julia Schregel Department of Ecology and Natural Resource Management Faculty of Environmental Science and Technology Norwegian University of Life Sciences Ås 2015 Thesis number 2015:72 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1309-2 PhD supervisors Dr Snorre B. Hagen1 Dr Hans Geir Eiken1 Professor Jon E. Swenson2 1Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO), Section of Biotechnology and Molecular Genetics, Frederik A. Dahls vei 20, N-1430 Ås, Norway 2NMBU, Department of Ecology and Natural Resource Management P.O.Box 5003, N-1432 Ås, Norway PhD evaluation committee Professor Ettore Randi University of Bologna Instituto Superiore per la protezione e la Ricerca Ambientale (ISPRA) Via Cà Fornacetta 9 I-40064 Ozzano dell'Emilia (BO), Italy Dr Øystein Flagstad Norwegian Institute for Nature Research (NINA) P.O.Box 5685 Sluppen N-7485 Trondheim, Norway Committee coordinator Dr Katrine Eldegard NMBU, Department of Ecology and Natural Resource Management P.O.Box 5003N-1432 Ås, Norway ii Table of contents Summary ................................................................................................................................... v Sammendrag ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination
    The Sami Language Act Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination Introduction In October 1990 the Norwegian Parliament took a series of legislative steps to strengthen the official use of the Simi language in Norway. Together these measures are widely referred to as the Simi Language Act, a label I shall use for ease of reference. In reality the regulations in question involved changes in three laws, primarily the law on the Sami Assembly (Parliament), and also laws on education and on courts of Edited by law. 1 Tove Skutnabb-Kangas During a political crisis in 1980, the Norwegian Government was obliged to establish two investigatory commissions to examine the Sami Robert Phillipson people's cultural and legal position in Norway and to make recommen­ dations on future policy. The events that led to this decision were vigorous in collaboration with protests against the Alta River hydro-electric dam project 2 and more Mart Rannut general protests against Norwegian policies towards the Sami population. The Simi Rights Commission, chaired by Carsten Smith, now presiding judge of the Norwegian Supreme Court, presented its first report and recommendations in 1984. This resulted in the establishment of the Simi Parliament and the passing of a constitutional amendment with the following wording: It is incumbent on the governmental authorities to take necessary steps to enable the Simi population to safeguard and develop their languge, their culture and their social life. A draft Sami Language Act was prepared by the Culture Commission (NOV 1985:14, chapter 8), which submitted three reports. The govern­ ment has closely cooperated with the Simi Parliament in drafting the provisions of the Language Act, for enforcement from March 1 1992.
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vårt Verdifulle Vann
    Mal versjon: 26.11.2020 Dato: 06.01.2021 Vårt verdifulle vann REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 NORSK-FINSK VANNREGION Planforslag med konsekvensutredning 1 Innhold Vårt verdifulle vann (forord) ...................................................................................................................... 4 Kortversjon av planen (sammendrag)........................................................................................................ 5 1 Vi trenger en plan for vannet (planbeskrivelse) ................................................................................ 8 Hvorfor trenger vi en plan? (formål) .................................................................................. 8 Hjemmelsgrunnlag og nasjonale føringer .......................................................................... 9 Bidrag til å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål .............................................. 11 Endringer siden forrige plan ............................................................................................ 11 Ny aktivitet og nye inngrep i vannregionen (§ 12) i forrige planperiode ........................ 12 Vannregionen vår ..................................................................................................................... 12 Overvåking ............................................................................................................................... 15 Hvem gjennomfører og finansierer overvåkingen ........................................................... 16 Overvåkingsnettverk
    [Show full text]
  • BMJ Open Is Committed to Open Peer Review. As Part of This Commitment We Make the Peer Review History of Every Article We Publish Publicly Available
    BMJ Open: first published as 10.1136/bmjopen-2020-042973 on 5 October 2020. Downloaded from BMJ Open is committed to open peer review. As part of this commitment we make the peer review history of every article we publish publicly available. When an article is published we post the peer reviewers’ comments and the authors’ responses online. We also post the versions of the paper that were used during peer review. These are the versions that the peer review comments apply to. The versions of the paper that follow are the versions that were submitted during the peer review process. They are not the versions of record or the final published versions. They should not be cited or distributed as the published version of this manuscript. BMJ Open is an open access journal and the full, final, typeset and author-corrected version of record of the manuscript is available on our site with no access controls, subscription charges or pay-per-view fees (http://bmjopen.bmj.com). If you have any questions on BMJ Open’s open peer review process please email [email protected] http://bmjopen.bmj.com/ on October 1, 2021 by guest. Protected copyright. BMJ Open BMJ Open: first published as 10.1136/bmjopen-2020-042973 on 5 October 2020. Downloaded from Patient experience studies in the circumpolar region: a scoping review Journal: BMJ Open ManuscriptFor ID peerbmjopen-2020-042973 review only Article Type: Original research Date Submitted by the 21-Jul-2020 Author: Complete List of Authors: Ingemann, Christine; University of Southern Denmark Faculty of Health
    [Show full text]
  • Article.Pdf (9.251Mb)
    Čuđojoganjálbmi – en tidlig metalltidsboplass i Indre Finnmark - med spor etter opphold i eldre steinalder 2014 Kautokeino k. ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER Tromsø Museum – Universitetsmuseet Ingrid Sommerseth Lokalitet: Čuđojoganjálbmi, Kautokeino kommune Id.nr.: 60027 Kulturminnetype: steinalderlokalitet med aktivitetsområde og mulig tuft. Utgravd: 184m² Areal: 450 m² stort område avgrenset som lokalitet id. 60027, Tiltakshaver: privat tiltak som dekkes av staten. Kommune: Kautokeino kommune Fylke: Finnmark Gnr/bnr: 15/1 Koordinater: N 7674973 / Ø 392101 Feltleder: Ingrid Sommerseth Prosjektansvarlig: Anja Niemi Rapport: Ingrid Sommerseth og Bente Isaksen Prosjektnr.: A 49148 GISprosjekt: Fotobase: TSAD Gjenstandsbase: ts 13825: 1-3 trekull, 4-32 brent bein, 33-156 steinredskaper, emner og avslag. Sammendrag: Čuđojoganjálbmi ligger ved kommunegrensen til Kautokeino og Karasjok midt på Finnmarksvidda. Området ligger i en bred elvedal i den sørlige enden av vannet Vuottašjávri like ved riksvei 92, ca 320 m.o.h. Området er preget av tørre morenemoer bevokst med lyng, lav og fjellbjrøk, myr og våtområder ved vannet. Området er sentral for reindrifta og har tidligere vært brukt som ressursområde for jakt- fangst og tidlig tamreindrift. Den planlagte hytta vil ligge midt i et område hvor det er spor etter boplassaktivitet fra tidlig metalltid ca 2000 f. Kr. Lokaliteten ble først registrert i 1976 og omtalt som Vuoddasjavri I-VI. I dag omfatter de registrerte overflatelokalitetene i området et areal på 450m ². Tromsø Museum åpnet et 184 m² stort utgravningsfelt og det ble funnet en mulig tuft og boplassaktivitet i form av redskaper og avslag i chert, kvarts og kvartsitt samt en mengde med brente beinfragmenter. Forsidebilde: Utgravningsfeltet i Čuđojoganjálbmi sett mot nord.
    [Show full text]
  • Tillatelse Til Felling Av Jerv I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/412-10 22. mars 2019 Tillatelse til felling av jerv i Øvre Anarjohka nasjonalpark - vinteren 2019 Klima- og miljødepartementet vedtar med hjemmel i verneforskriften for Øvre Anarjohka nasjonalpark at det kan felles inntil to jerv innenfor nasjonalparken. Beslutningen er begrunnet i skadesituasjonen for tamrein i området, bestandsstatusen til jerv og den effekten et uttak samlet sett vil ha på jervebestanden. Beslutningen gjelder i tidsrommet f.o.m. 21. mars t.o.m. 15. mai. Beslutningen gjelder kun innenfor nasjonalparkens grenser og erstatter ikke nødvendige tillatelser etter andre lover og forskrifter. Bakgrunn Miljødirektoratet ønsker å fatte beslutning om ekstraordinært uttak av inntil to jerv innenfor Øvre Anarjohka nasjonalpark i Finnmark fylke, med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, jf. første ledd b og § 77, jf. rovviltforskriften § 13, jf. §§ 1 og 3. Bakgrunnen er potensialet for tap av tamrein til jerv. Direktoratet opplyser at det så langt i 2019 ikke er funnet/registrert mange kadaver av rein innenfor nasjonalparken, men tidligere år viser et relativt høyt antall kadaverfunn, verifisert tapt til jerv. Vinteren 2017/2018 (november til og med mars) ble det funnet 49 kadaver verifisert tapt til jerv og 3 kadaverfunn med usikker vurdering. Kadaverleting er generelt vanskelig i disse vinterbeiteområdene hvor reinflokkene går tett og gjetere kjører rundt reinflokkene for å holde de adskilt fra hverandre. Gjetere unngår i størst mulig grad å kjøre inn i reinflokkene fordi de da lager spor som reinen kan følge og dette kan forårsake sammenblanding. Funn av reinkadaver er derfor helst i ytterkanten av flokken, da gjetere i liten grad følger jervesporene inn i reinflokkene.
    [Show full text]