Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination The Sami Language Act Linguistic Human Rights Ole Henrik Magga Overcoming Linguistic Discrimination Introduction In October 1990 the Norwegian Parliament took a series of legislative steps to strengthen the official use of the Simi language in Norway. Together these measures are widely referred to as the Simi Language Act, a label I shall use for ease of reference. In reality the regulations in question involved changes in three laws, primarily the law on the Sami Assembly (Parliament), and also laws on education and on courts of Edited by law. 1 Tove Skutnabb-Kangas During a political crisis in 1980, the Norwegian Government was obliged to establish two investigatory commissions to examine the Sami Robert Phillipson people's cultural and legal position in Norway and to make recommen­ dations on future policy. The events that led to this decision were vigorous in collaboration with protests against the Alta River hydro-electric dam project 2 and more Mart Rannut general protests against Norwegian policies towards the Sami population. The Simi Rights Commission, chaired by Carsten Smith, now presiding judge of the Norwegian Supreme Court, presented its first report and recommendations in 1984. This resulted in the establishment of the Simi Parliament and the passing of a constitutional amendment with the following wording: It is incumbent on the governmental authorities to take necessary steps to enable the Simi population to safeguard and develop their languge, their culture and their social life. A draft Sami Language Act was prepared by the Culture Commission (NOV 1985:14, chapter 8), which submitted three reports. The govern­ ment has closely cooperated with the Simi Parliament in drafting the provisions of the Language Act, for enforcement from March 1 1992. The enactment of these laws has radically changed the principles underlying Norwegian policy towards the Simi people. In addition, Norway has adopted a broad interpretation of international standards Mouton de Gruyter for the protection of minorities. Thus article 27 of the International Berlin New York 1994 220 OIl' /1(,l1rik Moggo The S(11111 Lal1KuaKe ACI 221 Covenant on Civil and Political Rights is understood as imposing an Teachers were paid a bonus for good results in this national task. Sami~ obligation to discriminate positively in favour of the Sami minority. ThiS were not allowed to buy land unless they started to use Norwegian in means that the authorities shall not merely legislate against the discrim­ their homes and learned to write the language. The Sami resistance wa~ ination of S,imi language and culture. The state shall take positive slicpS strong initially, but little by little almost all doubt was swept aside: the to make it possible for the S{lmi people to survive as a people. The Norwegian language and culture should prosper in Sami land and the Ministry of Justice declared this explicitly in 1987. Sami language should die. I shall present the content of the Sami Language Act and comment Then the War came to Norway in 1940, and Norwegians had their on its practical consequences. But before doing so, a few words about own experience of foreign rule, also in the cultural field. After World the historical background of the Sami people's situation in Norway may War II Norway declared that a new course would be followed in the be not quite out of place. policies towards the Sami population. The old discriminatory laws were repealed. Little by little a new consciousness had grown among Samis. Gradually the Sami organizations in Norway, Finland and Sweden man­ Earlier Norwegian stale policy towards the Sami aged to influence government policies so much that the Sami gained some official recognition. The breakthrough came in Finland, where an elected When a Canadian lawyer, Professor Douglas Sanders, was asked to S~lmi Assembly was established in 1973. In Norway things went more provide the Norwegian Supreme Court with an expert opinion on (he slowly. The 1960s and 1970s produced a stream of resolutions, but nothing relationship between the Sil 111 I nation and the Norwegian state, he de­ decisive happened, although the Sami language was taken into use in clared (Sanders 19S1): "The relationship between the Norwegian Sl<lte primary schools on an experimental basis in 1967. Then came the Alta and the S~lmi people is colonial in its origins". Exactly the same is true clash. Within a few years four major reports were submitted to the in the other Nordic states, and in Russia/the Soviet Union. Sami land Government outlining proposals for a principled basis for an official was absorbed and divided up by the Nordic states and Russia in a S~1I11i policy. The S~lmi Parliament was opened by the King in 1989. While historical process which began with trading, plunder and missionary the Sami Culture Commission has concluded its work, the Sami Rights expeditions. The borders were drawn up in 1751 and 1826, after which Commission is still at work on the land and water questions. the states installed themselves as private owners of all land and water. The Norwegian state launched a systematic war against Sami culture and language for 100 years, while the other states denied the existence of the The Sami language in Norway Sami as a people. Prior to 1700, Norwegian state policy towards the S{lmi was unsyste­ The majority of speakers of the Sami language live in Norway. Norway matic. Between 1710 and 1720, the "S~lmi mission" was organized, and has therefore a special responsibility for the future of the Sami language. its first leader, Thomas von Westen, strongly advocated the use of the Here we find three of the main dialects of Sami, North, Lule, and South. 3 Sami language in education and the church. After his death, attitudes to The northern dialect is the most widespread geographically and has the the Sami language were more hostile. This changed again in the 1820s, most numerous speakers. I t is also the dialect that has been used most when a parson, N. V. Stockfleth, started work among the Sami. Many in books and newpapers. There are no precise figures for the Sami books were printed and teachers trained. But unfortunately new winds popUlation or for speakers of Sami, because of the absence of reliable soon swept over the fjords and mountains in Sami land. From 1850 data. Since 1890 the Sami population has been put at around 20,000. onwards there was a cold winter for the Sami language, lasting for a The latest census, in 1970, covered only the 3 northernmost counties of century. This was the time when the young Norwegian state was estab­ the country (Finnmark, Troms, Nordland). The report summing up the lishing itself and the true Norwegian nationalist spirit could not hear census concluded: "There are probably in Norway some 40,000 persons those "foreigners" (the S,1mis and Kvens, I. e. Immigrants from Finlillld) whose life is in one way or another affected by their Lappish (i. e. Sami) All means were taken into use for the purpose of "Norwegianlsatlon". ancestry" (Aubert 1978: 118). An informed guess at the number of Sami 222 Ole HenriA Maggo The Sami Language Act 223 speakers in Norway is roughly 25,000. Much depends on what is meant treated in a cavalier way in many domains. The most bizarre arguments by "a Sami speaker", as the language competence in Sami of such have been used in order to justify a refusal to provide services in Sami. bilingual speakers ranges from total mastery to only "kitchen Sami" with The need to leave this dark period behind was abundantly clear to anyone an elementary vocabulary. with the slightest interest in the state granting a degree of equality of Since 1967 Sami has been taught in primary schools. It is also currently treatment to its citizens. both used as a medium and taught as a subject in secondary schools and at 2 universities. Textbooks have been printed, and since the early 1970s 5 -10 literary books have been published each year. There are 2 news­ The content of the legislation papers. Regional radio services are in Sami for a little more than 1 hour daily. Several local authorities have declared that they wi]] use Sami more Purpose in their services. Several laws and information leaflets on health and social welfare have been translated. The Sami languge has thus been The purpose of the Sami Act, as stated in its preamble, is to make it gaining ground for several years. possible for the Sami people in Norway to safeguard and develop their Hitherto the only references in Norwegian law to the Sami language language, culture and way of life. An additional paragraph in the pre­ have been in the Primary and Lower Secondary Education Act and in amble states that Sami and Norwegian are equal languages with equal the Upper Secondary Education Act. Whenever Sami has been used for status, pursuant to the provisions of section 3 of the Act. This, together official purposes, this has been entirely at the discretion of the body in with the paragraphs in the laws on education and justice referred to question. Individual courts could, under a provision in the Courts Acts, earlier, guarantees to citizens certain rights to service in Sami, and imposes which states that any person who does not understand Norwegian IS corresponding obligations on public bodies to communicate in Sami both entitled to an intepreter, decide on the admissibility of Sami. orally and in writing and to provide information to the Sami population in Sami. The rationale for the legislation Area 0/ application The committee set up to investigate Sami questions as long ago as in Six local authorities in the counties of Finnmark and Troms, where the 1956 declared in its 1959 report that the maintenance and development Sami language has a strong position, are defined as the administrative of the Sami language was decisive for the future of the Sami people.
Recommended publications
  • The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People's Rights
    Arctic Review on Law and Politics Vol. 6, No. 1, 2015, pp. 52Á73 One Valley, Three Hands: The Bilateral Negotiations of the Deatnu Agreement and Its Impact on Sami People’s Rights A´ ike Niillas Peder Selfors*, Student of Philosophy in Masters of Indigenous Studies, Center for Sami Studies (SESAM), UiT Á The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Abstract The salmon stocks of the Deatnu River, in the core area of Sa´pmi, the traditional lands of the Sami people, have been designated as critically endangered. In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the agreement that regulates salmon fishing in the Deatnu River. This article explores the safeguards under international human rights law that are available to the Sami people in the Deatnu Valley in connection with this renegotiation process. Since the Sami people are recognized as an indigenous people in both countries, the negotiations touch upon several core issues of indigenous peoples’ rights, amongst these: the principle of self-determination, the principle of non- discrimination, and indigenous issues related to international border regulations. The article shows that the ongoing negotiations’ structure and preparations, to all appearances, have violated the rights of the Sami people. Consequently, risking a dissemination of further violations of Sami people’s rights*both, in regards to the negotiation process, and in what may be the new Deatnu Agreement. Keywords: Deatnu; Finland; indigenous peoples; international border areas; interna- tional human rights; international negotiations; Norway; Sami; salmon Received: September 2014; Accepted: December 2014; Published: March 2015 1. Introduction1 1.1. Background, goals, and structure of paper In November 2011, Norway and Finland agreed to renegotiate the Deatnu Agreement2 on salmon fishing in the Deatnu River, one of the world’s most important rivers for Atlantic salmon.
    [Show full text]
  • Felt 4 Kárášjohka/Karasjok
    NIKU OPPDRAGSRAPPORT 10/2013 FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Trine Samuelsen NIKU Oppdragsrapport 10/2013 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no Tittel Rapporttype/nummer Publiseringsdato FELT 4 KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK NIKU Oppdragsrapport 10/2013 20T Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Prosjektnummer Oppdragstidspunkt 15620421 Skriv her Forsidebilde Utmarksområde i Karasjok. Foto: Stine Barlindhaug Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet Marit Myrvoll, Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. 188 Begrenset Dalsbø, Trine Samuelsen Avdeling Nordområde Prosjektleder Marit Myrvoll Prosjektmedarbeider(e) Jan Åge Riseth, Alma Thuestad, Bjørg Evjen, Elisabeth T. Dalsbø, Håvald Hansen, Trine Samuelsen, Ranveig Ballovara Varsi, Sverre Porsanger, Øyvind Ravna Kvalitetssikrer Elin Rose Myrvoll og Einar Eythórsson Oppdragsgiver(e) Finnmarkskommisjonen Sammendrag Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008 og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk av den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Formålet med utredningen er å gi en beskrivende framstilling av ulike gruppers bruk av grunn og naturressurser i felt 4 Kárášjohka/ Karasjok. Det fokuseres på både tidligere tiders bruk og på dagens bruk. Videre er rettsoppfatningene som har gjort og gjør seg gjeldende når det gjelder bruken, beskrevet og problematisert. I kapittel 3 er det utarbeidet en oversikt over bosettings-historie og husdyrhold fra 1865 til ca 1959, samt utfyllende kommentarer og henvisning til tidligere publikasjoner.
    [Show full text]
  • Arvokas Vetemme
    Arvokas vetemme ALUEELLINEN VESIENHOITOSUUNNITELMA 2022 - 2027 SUOMALAIS-NORJALAINENVESIENHOITOALUE Suunnitelmaehdotus ja ympäristövaikutusten arvionti Sisältö Kallis vetemme (esipuhe) ........................................................................................................................... 5 Suunnitelman lyhennelmä (tiivistelmä) ..................................................................................................... 7 1 Tarvitsemme suunnitelman vesillemme (suunnitelman kuvaus) .................................................... 16 Miksi tarvitsemme suunnitelmaa? (tarkoitus) ................................................................. 16 Lakiperusteet ja kansalliset ohjeistukset ......................................................................... 17 Apu kansallisten ja kansainvälisten ympäristötavoitteiden saavuttamiseen .................. 19 Muutokset edellisen suunnitelman jälkeen ..................................................................... 20 Uusi toiminta ja uudet muutokset vesienhoitoalueella (12 §) edellisellä suunnittelukaudella ......................................................................................................................... 21 Meidän vesienhoitoalueemme ................................................................................................ 21 Seuranta ................................................................................................................................... 25 Kuka toteuttaa ja rahoittaa seurannan ...........................................................................
    [Show full text]
  • Vårt Verdifulle Vann
    Mal versjon: 26.11.2020 Dato: 06.01.2021 Vårt verdifulle vann REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 NORSK-FINSK VANNREGION Planforslag med konsekvensutredning 1 Innhold Vårt verdifulle vann (forord) ...................................................................................................................... 4 Kortversjon av planen (sammendrag)........................................................................................................ 5 1 Vi trenger en plan for vannet (planbeskrivelse) ................................................................................ 8 Hvorfor trenger vi en plan? (formål) .................................................................................. 8 Hjemmelsgrunnlag og nasjonale føringer .......................................................................... 9 Bidrag til å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål .............................................. 11 Endringer siden forrige plan ............................................................................................ 11 Ny aktivitet og nye inngrep i vannregionen (§ 12) i forrige planperiode ........................ 12 Vannregionen vår ..................................................................................................................... 12 Overvåking ............................................................................................................................... 15 Hvem gjennomfører og finansierer overvåkingen ........................................................... 16 Overvåkingsnettverk
    [Show full text]
  • BMJ Open Is Committed to Open Peer Review. As Part of This Commitment We Make the Peer Review History of Every Article We Publish Publicly Available
    BMJ Open: first published as 10.1136/bmjopen-2020-042973 on 5 October 2020. Downloaded from BMJ Open is committed to open peer review. As part of this commitment we make the peer review history of every article we publish publicly available. When an article is published we post the peer reviewers’ comments and the authors’ responses online. We also post the versions of the paper that were used during peer review. These are the versions that the peer review comments apply to. The versions of the paper that follow are the versions that were submitted during the peer review process. They are not the versions of record or the final published versions. They should not be cited or distributed as the published version of this manuscript. BMJ Open is an open access journal and the full, final, typeset and author-corrected version of record of the manuscript is available on our site with no access controls, subscription charges or pay-per-view fees (http://bmjopen.bmj.com). If you have any questions on BMJ Open’s open peer review process please email [email protected] http://bmjopen.bmj.com/ on October 1, 2021 by guest. Protected copyright. BMJ Open BMJ Open: first published as 10.1136/bmjopen-2020-042973 on 5 October 2020. Downloaded from Patient experience studies in the circumpolar region: a scoping review Journal: BMJ Open ManuscriptFor ID peerbmjopen-2020-042973 review only Article Type: Original research Date Submitted by the 21-Jul-2020 Author: Complete List of Authors: Ingemann, Christine; University of Southern Denmark Faculty of Health
    [Show full text]
  • Article.Pdf (9.251Mb)
    Čuđojoganjálbmi – en tidlig metalltidsboplass i Indre Finnmark - med spor etter opphold i eldre steinalder 2014 Kautokeino k. ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER Tromsø Museum – Universitetsmuseet Ingrid Sommerseth Lokalitet: Čuđojoganjálbmi, Kautokeino kommune Id.nr.: 60027 Kulturminnetype: steinalderlokalitet med aktivitetsområde og mulig tuft. Utgravd: 184m² Areal: 450 m² stort område avgrenset som lokalitet id. 60027, Tiltakshaver: privat tiltak som dekkes av staten. Kommune: Kautokeino kommune Fylke: Finnmark Gnr/bnr: 15/1 Koordinater: N 7674973 / Ø 392101 Feltleder: Ingrid Sommerseth Prosjektansvarlig: Anja Niemi Rapport: Ingrid Sommerseth og Bente Isaksen Prosjektnr.: A 49148 GISprosjekt: Fotobase: TSAD Gjenstandsbase: ts 13825: 1-3 trekull, 4-32 brent bein, 33-156 steinredskaper, emner og avslag. Sammendrag: Čuđojoganjálbmi ligger ved kommunegrensen til Kautokeino og Karasjok midt på Finnmarksvidda. Området ligger i en bred elvedal i den sørlige enden av vannet Vuottašjávri like ved riksvei 92, ca 320 m.o.h. Området er preget av tørre morenemoer bevokst med lyng, lav og fjellbjrøk, myr og våtområder ved vannet. Området er sentral for reindrifta og har tidligere vært brukt som ressursområde for jakt- fangst og tidlig tamreindrift. Den planlagte hytta vil ligge midt i et område hvor det er spor etter boplassaktivitet fra tidlig metalltid ca 2000 f. Kr. Lokaliteten ble først registrert i 1976 og omtalt som Vuoddasjavri I-VI. I dag omfatter de registrerte overflatelokalitetene i området et areal på 450m ². Tromsø Museum åpnet et 184 m² stort utgravningsfelt og det ble funnet en mulig tuft og boplassaktivitet i form av redskaper og avslag i chert, kvarts og kvartsitt samt en mengde med brente beinfragmenter. Forsidebilde: Utgravningsfeltet i Čuđojoganjálbmi sett mot nord.
    [Show full text]
  • Haman FIT Brochure 2019/2020
    Travel created by locals Brochure 2019/2020 SHORTCUTS NORWAY SWEDEN FINLAND DENMARK ICELAND ADVENTURES, DISCOVERY, RELAXATION… Welcome to the brand-new Haman FIT brochure! We proudly present you a year around bouquet of tours and inspiration for lovely Scandinavia. Arranged by country you will find breathtaking experiences. From vibrant autumn colors to green and magical Northern Lights and the never-ending Midnight sun, all shades of the year can be found. Let’s not forget the sparkle of Christmas and New Year’s Eve in our extended festive category. May it be with public transport, rental car or just a city break, Scandinavia can offer it all and will always captivate you with its stunning nature. Join us for a full year of adventures for your clients! THE TEAM Michelle Smith Séverine Lacroix Jana Bohn Department Leader Manager FIT Manager FIT Here in Copenhagen in October Here in Kirkenes in August Here in Oslo in March Marta Aizpurua Quentin Dessant Claudia Tanzhaus Sales & Operations Consultant Sales & Operations Consultant Sales & Operations Consultant Here in the Bergen in September Here in Åndalsnes in February Here in Flåm in January Victoria Peterson Strategic Promotions Manager Here on Iceland in March Haman Scandinavia AS. a part of Haman Group / www.haman.no / [email protected]. Tel / +47 22 94 13 79 3 NORWAY [Norge] TABLE OF CONTENT AUTUMN .............................................................................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Tiltakssonen for Finnmark Og Nord-Troms - Utviklingstrekk Og Gjennomgang Av Virkemidlene
    I samarbeid med Rapport 2012:2 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A.Grünfeld (Menon), Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Tittel: Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene Forfatter : Elisabeth Angell (red), Sveinung Eikeland, Leo A. Grünfeld, Ivar Lie, Sindre Myhr, Vigdis Nygaard og Paul Pedersen Norut Alta - Áltá rapport : 2012:2 ISBN : ISBN: 978-82-7571-214-9 Oppdragsgiver : Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder : Elisabeth Angell Oppsummering : Utviklingstrekkene innen folketall har vært litt bedre i Tiltakssonen enn i andre periferiregioner, sysselsettingen har økt kraftig, særlig fra siste høykonjunktur fra 2005. Det har skjedd omstruktureringer i næringslivet med framveksten av petroleumsrelatert virksomhet, samtidig med en kraftig nedbygging av fiskeriene og fiskeindustrien. Fem næringsklynger er identifisert. Analyser av arbeidsgiveravgiften viser at en økt avgift påvirker sysselsettingen på kort sikt primært i tjenesteforetak, på lang sikt er virkningen uklar. De personrettede virkemidlene; skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker både rekrutterende og bostabiliserende for aldersgruppen 18-40 år, og særlig for de med høyere utdanning. Framover vil det også være behov for virkemidlene, særlig for å stimulere tilbudet av relevant arbeidskraft. Derfor foreslås det en kraftig styrking av de personrettede virkemidlene. Emneord : Regionalpolitikk,
    [Show full text]
  • Modellering Av Isdammer I Karasjohka
    Modellering av isdammer i Karasjohka Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Rapport nr 14 /2001 Modellering av is dammer i Karasjohka Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Øyvind Lier Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sagat ISSN: 1501-2832 ISBN 82-410-0447-8 Sammendrag: Det er foretatt en modellering av fremtidige isdammer nedstrøms Karasjok. Emneord: Isdam, isoppstuvning, flomsone, flom, flomanalyse, flomareal, vannlinjeberegning, Karasjohka, Karasjok kommune, Tana. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22959595 Telefaks: 22959000 Internett: www.nve.no 2 Forord I forbindelse med flomsonekartprosjektet ble det besluttet å lage en modell av isdammer for Karasjohka ved Karasjok tettsted. Historisk sett har det vært flere tilfeller hvor isdammer har gitt betydelige oversvømmelser i Karasjok. En slik ismodell vil gi en indikasjon på hvor lang tid det vil ta før effektene av oppdemningen når bebyggelsen, samt hvor høy vannstanden vil kunne bli ved en isdam nedstrøms Karasjok tettsted. Narvik, juni 200 l Are Mobæk avdelingsdirektør Øyvind Lier avdelingsingeniør 3 Sammendrag I forbindelse med flomsonekartprosjektet er det foretatt en modellering av isdammer i Karasjohka ved Karasjok tettsted. Isdammer har historisk voldt større skader enn ordinære flommer og denne analysen vil gi en innsikt i hva som kan skje dersom større isdemninger får etablere seg nedstrøms Karasjok. En isdam i dette området vil etter all sannsynlighet oppstå igjen. Flomskadene kan bli betydelige og er avhengig av dammens plassering. For å forhindre fremtidige flomskader bør kommunen ikke tillate bygging i områder som har blitt oversvømt ved tidligere isdammer. Modellen viser at en isdam kan oversvØmme deler av Karasjok forholdsvis raskt.
    [Show full text]
  • Indigenous Internal Selfdetermination in Australia and Norway
    i Indigenous internal self-determination in Australia and Norway by Pia Solberg A thesis in fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy School of Humanities & Languages Faculty of Arts & Social Sciences The University of New South Wales October 2016 iv Table of Contents Acknowledgments.........................................................................................................vii Language and terminology.............................................................................................ix Abstract..........................................................................................................................x Introduction.................................................................................................................11 Approaches to the problem.............................................................................13 Why compare with Norway and the Sami?.....................................................17 My approach..................................................................................................20 The structure of this thesis..............................................................................24 PART ONE: HISTORY MATTERS.............................................................................26 Chapter One. Early Colonisation...........................................................................27 Introduction........................................................................................................27 Sapmi:
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Til Finnmarkskommisjonen Kanklusjon for Felt 4 4 Felt for Karasjok Kanklusjon Finnmarkskommisjonen Til Høringsuttalelse
    Reinbeitedistrikt 13 - Sisskit Corgas ja Lagesduottar Postboks 168, 9735 Karasjok Karasjok, den 10. nov.2020 Til Finnmarkseiendommen Høringsuttalelse til Finnmarkskommisjonen kanklusjon for felt 4 Karasjok Reinbeitedistrikt 13 - Siskit Corgas ja Lagesduottar avgir herved høringsuttalelse til Finnmarkskommisjonens utredning og konklusjoner om felt 4 - Karasjok. Reinbeitedistriktet forkaster FeFo direktrens forslag om areise sak for Utmarksdomstolen for rettslig avklaring i Karasjoksaken. Reinbeitedistrikt 13 krever at for asikre reindriftas selvraderett i Karasjohka, med at Finnmarks-kommisjonens konklusjoner tas til etterretning om at landområder innenfor Karasjok kommunegrenser er eid av befolkningen i Karasjok kommune. F-kommisjonens konklusjon i Karasjok felt 4 vil sikre reindriftas selvraderett over beiteland i Karasjok kommune for all fremtid. F-kommisjonens konklusjoner vil også kunne sikre at reindrifta får sikret like rettigheter både i Kautokeino og Tana kommune, med at F-kommisjonen vil gietter vår vurdering de sammen rettigheter til befolkningen i Kautokeino og Tana. Om Fefo vil følge direktør Jan Ollis anbefaling, vil det nærmest garantert føre til at FEFO får fortsette a forvalte og styre over de aller viktigste samiske landområder i Finnmark inntil Kongen i statsråd opphever F-loven og tilbakefrer Finnmark tii Staten. Vi, reindriftssamer, i Krasjohka har ingen garanti for at Finnmarksloven vil besta i fremtiden, den kan endres til det verste for reindrifta i Finnmark, Finnmarksloven er blitt revidert flere ganger, som har ført til at lovens formål for samer er svekket. Og Finnmarksloven kan fjernes og landrettigheter for Finnmark vil da tilbakefores Staten. Jfr. F-lovens $ 20, Forholdet til fremtidig lovgivning. Finnmarkseiendommen har ikke vern mot at dens rettsstilling eller rettigheter endres, innskrenkes eller oppheves ved lov.
    [Show full text]
  • Sperregjerde for Tamrein Langs Riksgrensen Norge/Finland Mellom Angeli Og Polmak I Finnmark
    Sperregjerde mot Finland: Konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landbruk og reindrift NaturRestaurering AS, rapport nr. 2012-11-01 Sperregjerde for tamrein langs riksgrensen Norge/Finland mellom Angeli og Polmak i Finnmark -Konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landbruk og reindrift Oppdragsgiver: Reindriftsforvaltningen 1 Sperregjerde mot Finland: Konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landbruk og reindrift Sammmendrag De siste årene har det vært en stadig økning i antallet av norsk tamrein som krysser grenseelvene Anarjohka og Tana i Finnmark for å beite på finsk side av riksgrensen. Grunnet beiteskader og ekstraarbeid forbundet med sammenblanding av norsk og finsk rein har Landbruks- og matdepartementet i Norge mottatt betydelige erstatningskrav fra finske grunneiere og myndigheter. Grenseforholdet mellom Norge og Finland har siden 1922 vært regulert av en grensekonvensjon, og denne har siden blitt revidert en rekke ganger. Gjeldende konvensjon ble undertegnet i 1981. I medhold av konvensjonen har det blitt utnevnt en norsk/finsk grensegjerdekommisjon, og denne fremmet i 2007 forslag om at grensekonvensjonen revideres. Foreslått revisjon innebærer at det på norsk side oppføres sperregjerde mellom Angeli/Helligskogen og Riksrøys 343 ved Polmak. Denne ca. 200 km lange strekningen går gjennom kommunene Tana og Karasjok, og er den eneste som per i dag ikke har sperregjerde. Som et grunnlagsdokument i de pågående forhandlingene med finske myndigheter om en revisjon av den gjeldende konvensjonen, har Reindriftsforvaltningen blitt bedt om å skaffe til veie en kort konsekvensutredning som klarlegger i hvilken grad sperregjerdet vil påvirke naturmangfold, friluftsliv, landbruk, reindrift og kulturminner langs gjerdetraséen. Kulturminner har blitt behandlet i en egen rapport. Denne utredningen har tatt utgangspunkt i visse forutsetninger spesifisert av oppdragsgiver: Sperregjerdet skal gå på oversiden av veiene langs grensen.
    [Show full text]