Rik Lauvskog I Finnmark - Undersøkelser Av Nye Lokaliteter Og Oppdatering Av Tidligere Vurderte Lokaliteter
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RAPPORT NR 1-2005 Rik lauvskog i Finnmark - undersøkelser av nye lokaliteter og oppdatering av tidligere vurderte lokaliteter Bernt Johansen og Stein Rune Karlsen RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN 0800-2118 RAPPORT nr. 1-2005 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov. Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark/NORUT IT Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens Hus 9815 Vadsø Forfatterne: Bernt Johansen NORUT Informasjonsteknologi Postboks 6434 9294 Tromsø Tlf. 776 29411, Fax. 776 29401 [email protected] Stein Rune Karlsen NORUT Informasjonsteknologi Tlf. 776 29441, Fax. 776 29401 [email protected] Forord NORUT IT fikk i mai 2003 oppdraget med å gjennomføre arbeidet med supplerende og ny kartlegging av til sammen 14 lauvskogslokaliteter i Finnmark. I tillegg ble arbeidet utvidet med en lokalitet (Harrelv) i år 2004. Fylkesmannen i Finnmark har stilt midler til disposisjon og har samtidig plukket ut lokalitetene og satt opp krav til hva som skulle vurderes i arbeidet. Til sammen hadde vi kr. 70 000 (inkl. mva) til disposisjon for hele arbeidet i 2003 og kr. 5000 i 2004. Tromsø, 26. november 2004 Bernt Johansen Stein Rune Karlsen 3 4 Innhold Forord..........................................................................................................................................3 1. Innledning...........................................................................................................................7 2. Finnmark – topografi, geologi og klima .............................................................................9 2.1 Innledning...................................................................................................................9 2.2 Geologi........................................................................................................................9 2.3 Klima ........................................................................................................................11 3. Finnmark – skogstyper, flora og plantegeografi...............................................................12 3.1 Plantesosiologisk inndeling av skog i Finnmark ......................................................12 3.2 Artsforekomster........................................................................................................17 3.3 Plantegeografiske element i skogsfloraen.................................................................23 3.3.1 Arter med et sørlig utbredelsesareal .............................................................23 3.3.2 Østlige arter...................................................................................................26 3.3.3 Nordboreale arter..........................................................................................26 3.3.4 Alpine arter i skog.........................................................................................27 3.3.5 Arter med vidt utbredelsesareal....................................................................27 3.4 Plantegeografiske inndeling – skogstyper ................................................................27 4. Nye registreringer på utvalgte lokaliteter .........................................................................30 4.1 Skogslokaliteter – Alta området ...............................................................................30 Lokalitet 1: Øren – Vegbakken, Alta kommune........................................................32 Lokalitet 2: Petäjäsaari, Alta kommune.....................................................................34 Lokalitet 3: Eibymunningen, Alta kommune ............................................................35 Lokalitet 4: Leirbotndalen, Alta kommune................................................................37 Lokalitet 5: Korsfjorden, Alta kommune...................................................................38 4.2 Skogslokaliteter – Indre Finnmark ...........................................................................39 Lokalitet 6: Maze, Kautokeino kommune .................................................................40 Lokalitet 7: Oahcesaisuolo, Karasjok kommune .......................................................40 Lokalitet 8: Badjevuohppenjarga-Jeambealsnjarga, Karasjok kommune..................42 Lokalitet 9: Raidesuolo, Karasjok kommune ............................................................43 Lokalitet 10: Gåssjohka, Karasjok kommune............................................................44 4.3 Skoglokaliteter – Øst-Finnmark................................................................................45 Lokalitet 11: Masjokdalen, Tana kommune ..............................................................45 Lokalitet 12: Harrelv, Tana kommune.......................................................................47 Lokalitet 13: Hanadalen, Tana kommune..................................................................51 Lokalitet 14: Austertana, Tana kommune..................................................................52 Lokalitet 15: Gulgofjorddalen, Berlevåg kommune..................................................53 6.0 Oppsummering og konklusjon......................................................................................55 7.0 Litteratur.......................................................................................................................57 5 6 1. Innledning Tanken om vern av naturforekomster er forholdsvis gammel her i landet. Allerede i 1910 fremmet Stortinget lovforslaget "Lov om naturfredning". Denne loven er senere erstattet med "Lov om naturvern" av 1954 som nå er erstattet med "Lov om naturvern" av juni 1970. For Nord-Norge tar en sikte på å utarbeide en samlet plan for skog som inkluderer både lauv- og barskog. I tillegg til egne planer for bestemte skogstyper omfatter "Landsplanen for nasjonalparker og andre større verneområder" (NOU 13, 1986), store skogsareal. NOU 13 ble erstattet av Stortingsmelding nr 62 (1991-92) "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge". Verneplan for barskog for Finnmark ble vedtatt i år 2000. I Sør-Norge er det vedtatt verneplaner for edellauvskog i alle fylker. I Finnmark finnes det ikke edellauvskog i ordets rette forstand. Til gjengjeld er det knyttet store verdier til de spesielle nordlige og østlige utformingene av rike bjørkeskoger, gråorskoger og andre typer flommarkskog vi finner i Finnmark. Et overordnet mål med botanisk vern er å bevare en størst mulig del av den botaniske variasjonen som er til stede i det aktuelle området. Dette målet forsøker man å oppnå ved å sikre lokaliteter som inneholder ulike verneobjekter. Verneobjekter er her i første rekke vegetasjonstyper og enkeltarter. I de fleste rapporter som omhandler botanisk vern (Marker 1974, Baadsvik 1974a, Kristiansen 1975, Elven & Johansen 1983, Fjelland et al. 1983), er det vanlig å dele inn verneverdige lokaliteter i typeområder og spesialområder. Et typeområde omfatter områder med en representativ vegetasjonssammensetning og flora for den aktuelle naturtypen i regionen. Et typeområde for skog kan derfor inneholde flere velutviklede skogssamfunn som til sammen er klart verneverdige eller en lokalitet med en spesielt velutviklet skogstype. Med s pesialområder fokuseres det på spesielt verneverdige objekter. Denne gruppen omfatter yttergrenselokaliteter, forekomst av plantegeografisk og floristisk viktige arter, lokaliteter med spesiell floristisk innhold og skogstyper med spesiell floristisk sammensetning. I arbeidet med botanisk vern av skog i Finnmark tenker en i første rekke å sikre lokaliteter som inneholder ulike typer verneobjekter. Verneverdige lokaliteter graderes gjerne i ulike vernekategorier fra svært verneverdige til ingen verneverdi. Kravet til at et område eller en lokalitet skal klassifiseres som svært verneverdig, er at det må inneholde flere av vernekriteriene som her er nevnt. I tillegg må området ha en viss geografisk utstrekning og være lite påvirket av menneskelig aktivitet og inngrep. Områder/lokaliteter som er ført til denne gruppen er verneverdige i nasjonal/internasjonal sammenheng. Lokaliteter/områder som er klassifisert som verneverdige oppfyller og flere av de nevnte vernekriterier, men kravet til geografisk utstrekning og uberørthet er ikke definert så strengt som for forrige vernekategori. Områdene/lokalitetene er verneverdige i landsdels-/nasjonal sammenheng. Ved vurdering av verneverdien på en bestemt lokalitet er det fire kriterier som anses som spesielt viktige for å ta hensyn til. Dette gjelder: 1) forekomst - arter, 2) forekomst - skogstyper, 3) miljøet som betinger opprettholdelsen av verneverdige arter og 4) miljøet som betinger dannelsen av verneverdige skogstyper. Ved å sikre ulike typeområder av skog, sikres et karakteristisk utvalg av arter og plantesamfunn. 7 Arbeidet med vern av skog i Finnmark har pågått over en årrekke. På 80-tallet ble det gjort et betydelig registreringsarbeid